Stortinget - Møte torsdag den 25. mars 2021

Dato: 25.03.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [12:45:17]

Interpellasjon fra representanten Hanne Dyveke Søttar til forsknings- og høyere utdanningsministeren: «Universitetet i Oslo hadde fra 1811 og frem til 2010 en privatistordning for jusstudenter. Denne ordningen gjorde det tidligere mulig å ta alle årene av mastergraden i rettsvitenskap som privatist. Å ta 1. avdeling som privatist på Friundervisningen for så å ta resten av studiet på vanlig måte var en mulighet mange benyttet. Denne privatistordningen er nå avskaffet. Når vi i tillegg ser at bachelorgraden i juss, som enkelte aktører tilbyr, ikke gir rett til å fullføre graden master i rettsvitenskap, skaper dette problemer for mange, da inntakskravet for master i rettsvitenskap er veldig høyt. Det utdannes for få jurister i Norge etter behovsberegningene til Statistisk sentralbyrå, noe som kan skape mange problemer på sikt. Per i dag er det bare Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø som tilbyr masterstudiet i rettsvitenskap. Vil statsråden ta initiativ til å tillate øvrige universiteter å tilby master i rettsvitenskap, og til å gjeninnføre privatistordningen for jusstudenter»?

Talere

Hanne Dyveke Søttar (FrP) []: Som sagt har Statistisk sentralbyrå, etter sine behovsberegninger, konkludert med at det i dag utdannes for få jurister i Norge. Dette fører bl.a. til at både poengkrav og karakterkrav skyter i været. At man må ha gode karakterer for å bli jurist, ser jeg ikke som noen ulempe, men når dette er et resultat av for få studieplasser, tror jeg ikke kravet er realistisk i forhold til studiet.

Man kan f.eks. lese på nettsiden Rett24 at flere av dagens jurister og advokater tviler på at de hadde kommet inn på jusstudiet med dagens krav, og at mange nå tar til orde for å reflektere litt rundt rekrutteringen av jurister.

Juss er et lesestudium. Det er vel den masterutdanningen som har flest antall sider lesestoff, og man kan nærmest fråtse i tilleggspensum. Listen over relevant lesestoff er tilnærmet utømmelig. Og det å lese krever ikke, i første omgang, et klasserom. Mye av studiet kan man gjennomgå på egen hånd.

Justisdepartementet uttalte, i sin høringsuttalelse om omleggingen av master i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo i 2009, følgende:

Avviklingen av privatistordningen vil kunne føre til en stor reduksjon av antallet jurister noe som først og fremst vil ramme det offentlige.

Videre:

Dersom det blir utdannet for få jurister, kan en konsekvens være at man i større og større grad vil se seg nødt til å ansette kandidater uten juridisk utdannelse i stillinger hvor det kreves juridisk kompetanse. En slik ordning vil på sikt kunne innebære en svekkelse av borgernes rettssikkerhet.

De samfunnsmessige konsekvensene gjør privatistordningen til et politisk spørsmål som universitetene ikke kan avgjøre alene, og derfor det er viktig å få løftet fram studiet.

Jeg er selv et levende eksempel på at det er mulig og fornuftig å kunne ta deler av jusstudiet som privatist. Selv tok jeg min master i perioden 2005–2010 som godt voksen. Egentlig hadde jeg tenkt å bruke litt lengre tid, men da det var lagt opp til en del selvstudium, hadde jeg muligheten til å ta studiet på normert tid.

De to første avdelingene tok jeg via Folkeuniversitetet. Jeg studerte i Trondheim, og Folkeuniversitetet hadde da et godt samarbeid med Det juridiske fakultet i Tromsø. Etter endt 2. avdeling fikk jeg studierett ved Universitetet i Tromsø, noe som gjorde det mulig for meg å ta 4. og 5. avdeling ved Universitetet i Oslo, som da var mitt ønske. Det var rett og slett fordi studiet i Oslo både hadde andre fag og flere valgfag enn i Tromsø. Men denne muligheten og privatistordningen er nå avskaffet.

I tillegg vet vi at det nå er en bachelorgrad i juss, og det er enkelte aktører som tilbyr det, men denne bacheloren gir ikke rett til å fullføre graden master i rettsvitenskap. Dette skaper problemer for mange, for inntakskravet for master i rettsvitenskap er veldig høyt, og denne bachelorgraden har i teorien ingen betydning. En får ikke automatisk påbygging til master.

På bakgrunn av dette har jeg i første omgang følgende spørsmål til statsråden: Vil statsråden ta initiativ til å tillate flere enn dagens tre universiteter å tilby master i rettsvitenskap, og vil han ta initiativ til å gjeninnføre privatistordningen for jusstudenter?

Statsråd Henrik Asheim []: Jeg er helt enig med representanten Hanne Dyveke Søttar i at det er et dokumentert behov for å utdanne flere jurister i Norge. Derfor har regjeringen nylig foreslått å åpne for at flere institusjoner kan tilby masterutdanning i rettsvitenskap. I stortingsmeldingen om styring av statlige universiteter og høyskoler, som skal behandles i Stortinget 18. mai, foreslår regjeringen at universiteter og høyskoler som får akkreditert studietilbud for den særskilte profesjonsgraden i rettsvitenskap fremover, vil bli gitt rett til å tildele denne graden. En slik akkrediteringsprosess innebærer en omfattende ekstern kvalitetsvurdering av sakkyndig komité, inkludert krav til studietilbudet og fagmiljøet, og en vurdering av om studiene er i tråd med gjeldende regelverk, slik som studiekvalitetsforskriften og Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

Videre vil regjeringen vurdere behovet for felles sluttkompetanse for jurister i dialog med Justis- og beredskapsdepartementet og berørte universiteter og høyskoler dersom Stortinget gir sin tilslutning til regjeringens forslag om å løsne opp i gradsforskriften.

Når det gjelder spørsmålet om privatistordningen, er det riktig at kandidater tidligere ikke trengte å få opptak til master i rettsvitenskap, men kunne avlegge eksamen uten opptak og deretter få vitnemål og oppnå graden etter beståtte eksamener. Formelt sett er det fremdeles slik at studenter kan avlegge eksamen ved en institusjon som privatist uten å ha fått opptak til studiet. Men etter en lovendring i 2005, i forbindelse med kvalitetsreformen, kan oppmelding til eksamen nektes dersom kandidaten ikke har fulgt obligatorisk undervisning eller gjennomført obligatorisk praksis. Det er styrene ved hver enkelt institusjon som bestemmer dette.

Grunnen til at privatister ikke kan avlegge eksamen og oppnå mastergrad i rettsvitenskap, er altså ikke at privatistordningen formelt er avskaffet, men at universitetene og høyskolene selv med innføringen av kvalitetsreformen fikk adgang til å fastsette obligatoriske arbeidskrav som en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen. Viktige formål med den lovhjemlede muligheten til å fastsette arbeidskrav var å sørge for bedre faglig oppfølging av studentene og gi mulighet for andre vurderingsformer enn bare tradisjonell skoleeksamen.

Jeg mener at regjeringens varslede åpning for at flere universiteter og høyskoler kan tilby master i rettsvitenskap er det viktigste vi kan gjøre for å utdanne flere jurister, samtidig som vi sikrer høy kvalitet på studietilbudene. Samtidig ser jeg at det kan være gode grunner til å ha større fleksibilitet enn i dag uten at det går på bekostning av kvaliteten og oppfølgingen av studenter på ordinært tilbud. Jeg er derfor positiv til å se på mulighetene for litt større fleksibilitet på dette området fremover.

Jeg vil også minne om at samtidig med styringsmeldingen, som også åpner for at flere institusjoner kan tilby dette studiet, jobber vi med en strategi for ikke bare desentraliserte, men også mer fleksible utdanninger. Det gir også en mulighet for at flere institusjoner kan tilby denne graden gitt at kvaliteten er ivaretatt, men også at man kan gjøre det på ulike måter. Så én ting er diskusjonen om akkurat privatistordningen, men det kan også åpnes nå for at flere institusjoner kan tilby disse gradene med mer fleksibilitet enn det som er i dag.

Hanne Dyveke Søttar (FrP) []: Jo, jeg gleder meg til behandlingen vi skal ha nå i løpet av våren, men jeg tror man må lage et lite skille mellom det som er selve privatistordningen, og det som går på f.eks. det Fremskrittspartiet nå har fremmet et forslag om, å endre gradsforskriften sånn at flere studiesteder kan tilby utdanning. Men her er det også snakk om å gå litt tilbake til den ordningen vi hadde før, som jeg refererte til i forrige innlegg, med mer fleksibilitet i løsningen, at man f.eks. kan bruke Folkeuniversitetet, som man gjorde i Trondheim.

Det har bestandig vært sånn at selv om vi var privatister, hadde vi både obligatoriske prøver og arbeidskrav, og vi måtte bl.a. delta på Advokatforeningens etikkurs, som det heter så fint. Så selv om man er privatist, slipper man ikke unna det som er obligatorisk.

Jeg gleder meg til vi skal behandle styringsmeldingen, men jeg håper også statsråden tar seg tid til å sette seg inn i det forslaget Fremskrittspartiet har fremmet. Det går på at man må få mer oppmykning i selve gradsforskriften, og at man også ser på den muligheten å få utdanningene mer desentralisert, sånn at man ikke er nødt til å knytte seg opp mot et universitet i en by, men at man f.eks. – som vi nå har lært i disse koronatider – kan gjøre veldig mye over nett. Jeg ser fram til de behandlingene vi skal ha, og jeg ser fram til at vi kan få en ordning som gjør at juristbehovet i Norge kan mettes.

Statsråd Henrik Asheim []: La meg begynne med å si at hvis jeg skal klare å telle til 85, trenger vel egentlig bare Fremskrittspartiet å støtte det forslaget som vi har lagt frem. Så da er det vel, slik jeg forstår representanten, flertall for det forslaget. Og det er positivt, mener jeg, nettopp fordi det vil åpne for at flere institusjoner kan tenke nytt. Etter å ha arbeidet med dette, må jeg si at én ting er å øke kapasiteten, men hvis bare kapasiteten var det viktigste, ville vi jo bare ha tildelt langt flere studieplasser til de ni institusjonene som allerede har det. Det handler også om å tenke nytt og identifisere andre behov i samfunnet som kan oppfylles. Enkelte institusjoner har f.eks. identifisert at de masterne i rettsvitenskap som gis i dag, ikke er nok koblet på næringslivsdelen av jussen, og derfor er det institusjoner som i dag ikke har gradsrett, som har sagt at de ønsker å utvikle et slikt tilbud. Det handler vel så mye om å utvikle kvalitet og sørge for at vi får et mer mangfoldig tilbud i utdanningene.

Så skal jeg love å se grundig på det forslaget som Fremskrittspartiet har fremmet i komiteen, og ikke bare det: Vi skal vel antagelig både behandle og diskutere det på et tidspunkt, og det gjør jeg veldig gjerne. Men jeg mener at det er veldig viktig å se hva vi nå gjør i styringsmeldingen, i sammenheng med hva vi gjør på desentraliserte og fleksible utdanninger, som innebærer at man også får en større åpning. Vi skal også ha en gjennomgang av hele finansieringssystemet for å se om systemet har insentiver som gjør at man i dag ikke godt nok prioriterer fleksibilitet eller etter- og videreutdanning.

Det er veldig mange slike diskusjoner som vi skal ha, og jeg setter stor pris på at Fremskrittspartiet bidrar til å løfte de debattene, og jeg lover å følge nøye opp også det forslaget som Fremskrittspartiet har fremmet nå.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Jeg skal bare si noen korte ord her, men jeg synes det var en interessant debatt å følge.

Senterpartiet er også opptatt av privatistordningen og tilbud av studier og reell mulighet for livslang læring. Det er klart at statsrådens varslede strategi for bl.a. desentralisert høyere utdanning og fleksibel utdanning blir interessant, men vi håper jo også at den inneholder en del konkrete tiltak. Nettopp rammevilkårene for å kunne tilby disse utdanningene i praksis og for å kunne ta opp studenter er det som kan være bøygen, når – som statsråden sier så tydelig – lovverket ikke er til hinder i dag.

Så har utdanningskomiteen bl.a. besøkt Universitetet i Tromsø, som peker på at det er tøft å drifte mindre studiesteder, slik at vi må også ta tak i rammevilkårene her. Statsråden peker på muligheten som institusjonene har til å tenke nytt, men jeg opplever at institusjonene egentlig ønsker å ta opp flere studenter – gitt at det rett og slett er mulig rent økonomisk å forsvare det, for de må kunne ha høyt kvalifiserte folk til å sørge for at undervisning og alt er som det skal være. Jeg tenker at både UiT og f.eks. Fleksibel utdanning Norge gjerne skulle ha ønsket seg enda bedre stimulering, f.eks. økonomisk, men også rent praktisk, i rammevilkårene fra regjeringen.

Så ser vi fram til behandling av styringsmelding med mer, også fra Senterpartiets side.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Hanne Dyveke Søttar (FrP) []: Det siste innlegget fra Senterpartiet er jeg veldig enig i. Mange mindre byer og tettsteder i Norge opplever at studenter må flytte for å kunne fullføre en grad, og vi vet fra andre felt at studenter som flytter bort i lang tid, har mindre sannsynlighet for å flytte hjem.

Representanten fra Senterpartiet pratet også om hva de forskjellige universitetene ønsker, og jeg vet bl.a. at Nord universitetet i Bodø er et av dem som nå ønsker å få rettsvitenskap. Styringsmeldingen er én ting, vi har jo også den nye universitets- og høyskoleloven. Vi prøver nå fortvilet å bla igjennom NOU 2020: 3, som er på ganske mange hundre sider, og der står det at prinsippet om rett til å gå opp til eksamen som privatist er blitt ansett som så viktig at det er foreslått opprettholdt. Det må derfor sikres at privatistretten ivaretas av universitetene som tilbyr master i rettsvitenskap.

Statsråd Henrik Asheim []: Det er helt riktig, som representanten Knutsdatter Strand også sa, at det er et ønske mange steder om å tilby enda flere studieplasser på dette, og det er et ønske fra flere institusjoner å tilby dem for første gang. Men det er viktig å minne om hvordan vi finansierer dette i dag. Det er fullt mulig for en institusjon som i dag har gradsrett, å omprioritere studieplasser til det man ønsker å tilby mer av.

Det som er viktig, tror jeg, fremover, er den diskusjonen som for så vidt nå flere partier har og bidrar i, og som vi også skal behandle i denne styringsmeldingen, nemlig hvordan vi kan sørge for både å ha en styring som gir autonomi og frihet til institusjonene, men også at de skal løse noen av de utfordringene som samfunnet står overfor. Når vi ser en stor mangel innenfor en yrkesgruppe og utdanningskapasiteten ikke øker, kan det tyde på at det er riktig å flytte disse studiene ut av gradsforskriften og si at de behandles på samme måte som andre vanskelige og viktige studier å tilby.

Derfor er jeg glad for at interpellanten har løftet denne diskusjonen, og jeg ser frem til den videre diskusjonen med utdanningskomiteen, for dette er diskusjoner som kommer til å komme i samfunnet vårt i årene som kommer, uansett, for utdanning kommer til å være noe stadig flere kommer til å benytte seg av gjennom hele livet, litt som representanten selv er et godt eksempel på.

Presidenten: Dermed er debatten i sak nr. 3 avslutta.