Presidenten: Etter
ynske frå familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil
seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa,
og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Marianne Haukland (H) [13:03:50 ] (ordfører for saken): Endelig
behandler vi språkloven i plenum. Jeg ønsker å takke komiteen og
komitésekretæren for et godt samarbeid med loven, og så ønsker jeg
å takke alle som møtte oss på høring den 6. juni.
Loven erstatter
tidligere lov om målbruk i offentlig tjeneste. Loven og meldingen
ser bredt på språket og de norske språkene som staten har ansvar
for. Vi vedtar i § 4 at norsk er det nasjonale hovedspråket i Norge,
at bokmål og nynorsk er likeverdige språk som skal kunne brukes
i alle deler av samfunnet, og at i offentlige organ er bokmål og
nynorsk jamstilte skriftspråk. Samtidig vedtar vi viktige prinsipper
i formålsparagrafen, bl.a. at loven skal fremme likestilling mellom
bokmål og nynorsk og sikre vern for de språkene som staten har ansvar
for, at offentlige organ tar ansvar for å bruke, utvikle og styrke
norsk og bokmål, at offentlige organ tar ansvar for å bruke, utvikle
og styrke samiske språk, og at offentlige organ tar ansvar for å
verne og fremme kvensk, romani, romanes og norsk tegnspråk.
Det som er så
fint med å være saksordfører, er at man får en god forståelse av
helheten i loven, hvordan den er ment å fungere i praksis, og hvordan
hensynene og pliktene til staten skal balanseres.
Når det gjelder
språk, har alle sektorene i samfunnet et ansvar. Språk er kultur,
ord har makt, og ytringer regulerer deltakelse i det offentlige
ordskiftet. Det er derfor viktig at vi har en lov som skal forvalte
noe av det viktigste vi har, og det er språket vårt.
Språklovens meldingsdel
viser til utfordringer og viktige endringer som samfunnet vårt står
overfor, men som også påvirker språket og språkpolitikken. Teknologi
krever språkdata som man åpner opp for at kommersielle brukere skal
ha tilgang til. Det er et godt tiltak for å sikre norske forbrukere
og norsk språk i taleteknologi. Vi får et mindre domenetap til engelsk
som følge av dette og lignende tiltak. Vi opplever likevel domenetap
til engelsk i samfunnet. Derfor er norskopplæring for innvandrere
så viktig. Også i høyere utdanning ser vi mye engelsk, og dette
påvirker utviklingen av norsk fagspråk. Her foreslås tiltak som
må følges opp i annen relevant lovgivning, som universitets- og
høyskoleloven.
Jeg tenkte jeg
skulle trekke fram ett tiltak som tas opp i denne proposisjonen,
og det er at universitetene skal kunne kreve at kandidater som leverer
master på engelsk, skal kunne skrive sammendrag på norsk. Dette mener
jeg på en god måte tvinger kandidaten til å kunne formulere essensen
i sitt arbeid ved bruk av norske begreper og fagspråk, noe som er
en styrke for vårt fagspråk.
Digitale læremidler
utvikles og blir tilgjengelig på norsk og nynorsk samtidig. Meldingen
er relevant for undervisning, redaktørstyrte medier og minoritets-
og urfolksspråk og oppfordrer alle sektorer til å sette seg inn
i det som er relevant for deres områder.
Jeg ønsker alle
sammen lykke til med å ta i bruk den nye loven og sammen være med
og jobbe for de norske språkene i Norge.
Jeg tar opp de
forslagene Høyre er en del av.
Presidenten: Representanten
Marianne Haukland har teke opp dei forslaga ho viste til.
Anette Trettebergstuen (A) [13:07:23 ] : Vi har i dag gleden
av å behandle noe så historisk som en språklov, en etterlengtet
språklov. Men det som skulle vært en stor dag for det norske språket,
er en dag med blandede følelser, kan jeg mildt sagt si. Vi vedtar
i dag en lov som har som uttalt formål å skulle styrke det norske
språket i alle deler av samfunnet, og som også sier eksplisitt at det
offentlige har en særlig oppgave i å sørge for dette. Likevel er
det slik at den loven vi i dag skal vedta, ikke oppnår sitt eget
formål, når loven på flere områder faktisk bidrar til å svekke det
norske språket og på andre områder ikke går langt nok for faktisk
å sikre det norske språket mot uheldig innflytelse – paradoksalt
nok altså noe sånt som en lov som ikke oppnår sitt eget formulerte
formål.
Arbeiderpartiet
synes det er trist at regjeringen i dag svekker nynorskens stilling.
Regjeringen har svekket kravet til nynorskkompetanse i staten og
svekket organisasjoners mulighet til å klage på vegne av enkeltpersoner,
som f.eks. når Målungdommen klager på vegne av elever og studenter
som ikke får oppgaver på eget språk. Regjeringen vil ikke tallfeste
krav til veksling mellom bokmål og nynorsk i språknøytrale fylkeskommuner, slik
det er gjort for språknøytrale regionale statsorgan som Nav og Vegvesenet,
f.eks. Med det resultatet kan vi faktisk ende opp med at folk kan
se null nynorsk i den offentlige kommunikasjonen f.eks. i den nye
regionen Viken, til tross for at tusenvis av nynorskbrukere bor
i kommuner som Ål, Hemsedal og Gol. Det er ikke uten grunn en samlet
målbevegelse er kritisk til den nye loven. Arbeiderpartiet står
på deres side, og vi foreslår i dagens behandling en rekke punkter
for å styrke nynorskens stilling.
I tillegg er vi
kritiske til at loven ikke går langt nok i å ta vare på det norske
språket, sikre klarspråk, sikre det norske språket mot engelskinnflytelse
som brer om seg. Vi hadde ønsket et sterkere språkråd med økt innflytelse.
Vi hadde ønsket oss klarere tiltak mot en utvikling av stadig mer
bruk av engelsk fagspråk og terminologi også i det offentlige. Et
eksempel på en annen sak Arbeiderpartiet er opptatt av, og som vi
vil ha mindre av, er bruk av offentlige penger på nye, utydelige
og engelskklingende navn på kjente, kjære virksomheter. Her kan
vi nevne i fleng: Vy, Mesta osv. Vi har også forslag som ville sikret
oss bedre mot den slags framover.
Vi er glade i
det norske språket. Det er et lite språkområde, og språket vårt
er utsatt for press fra mange kanter. En aktiv språkpolitikk må
derfor verne om og ta vare på det norske språket, likeså nynorsken,
som er truet fra mange kanter. Jeg er skuffet og synes det er alvorlig at
vi i dag vedtar en språklov som svekker språkpolitikken og svekker
nynorskens stilling.
Jeg vil også ta
opp de forslag som Arbeiderpartiet er en del av.
Presidenten: Representanten
Anette Trettebergstuen har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Himanshu Gulati (FrP) [13:10:46 ] : Språk er på mange måter
vår inngangsport til verden rundt oss, til dem vi snakker med og
omgås. Språk er veldig mye for folk. Det er kultur, det er tradisjoner,
det er identitet, det er stolthet og følelser – for mange av oss
er det nesten vårt DNA.
Språk er også
noe som stadig er i utvikling. Språkloven inneholder veldig mange
ulike sider av hvordan vi benytter oss av språket, og det er mye
bra i loven.
Jeg vil fokusere
på de alternative forslagene som Fremskrittspartiet har, og der
vi har andre syn enn flertallet i denne salen. Det ene går på hvilken
målform det enkelte individ skal kunne bruke også når man f.eks. jobber
i det offentlige. Hvis vi mener alvor med at begge målformer er
likestilte, mener vi i Fremskrittspartiet at den enkelte, også når
man er ansatt i et offentlig organ, må kunne bruke den målformen
som man selv foretrekker, og som man bruker i sin hverdag. Vi fremmer derfor
forslag om at det skal være opp til den enkelte hvilken målform
man bruker også når man jobber i det offentlige og skriver på vegne
av det offentlige.
En annen sak som
vi har adressert, er statens økende utgifter til å dekke tolketjenester.
Disse utgiftene har økt fra ca. 450 mill. kr til over 840 mill. kr
over en periode på syv–åtte år. Det mener vi er alarmerende, og
vi mener at vi må se på hvordan disse utgiftene kan gå ned. Vi mener at
de som har vært i Norge i over fem år, eller har norsk statsborgerskap,
må kunne forventes å beherske norsk, og at de derfor ikke bør ha
krav på gratis tolketjenester fra skattebetalerne.
Et annet forslag
som vi har fremmet, og som Fremskrittspartiet alltid har vært opptatt
av, er valgfrihet i skolen og valgfritt sidemål i skolen. Vi mener
elevene selv må få lov til å velge om de ønsker å ha opplæring i sidemål,
eller om de ønsker å fokusere på andre fag som de mener er nyttige
for sin skolegang og sin videre karriere. Vi fremmer derfor forslag
om valgfritt sidemål. Jeg må innrømme at jeg er litt skuffet over
at ikke Høyre støtter oss i den saken, all den tid både Høyre og
Unge Høyre har stått sammen med oss i mange skoledebatter og lovet
dette til ungdom over hele landet.
Fremskrittspartiet
kommer derfor til å stemme imot en del av lovparagrafene slik de
står i innstillingen, for å ivareta de standpunktene som jeg nå
redegjorde for. Jeg ønsker også å ta opp Fremskrittspartiets forslag
i saken.
Presidenten: Representanten
Himanshu Gulati har teke opp dei forslaga han viste til.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [13:13:49 ] : Senterpartiet ønsker
denne loven velkommen. Norge får i dag en egen språklov, som stadfester
at norsk er hovedspråket i Norge, det samfunnsbærende språket og
forvaltningsspråket i alle sektorer.
Vi mener i tillegg
at en allmenn språklov er et viktig grep for å definere status og
rolle også for andre språk enn norsk innenfor en helhetlig språkpolitikk,
og det er bra at loven nå også skal bidra til å verne og fremme
samisk språk, minoritetsspråk – kvensk, romani, romanes – og norsk
tegnspråk. Jeg er glad for den positive mottakelsen som forslaget
om norsk tegnspråk som kulturuttrykk og som språkuttrykk har fått
som likeverdig med norsk.
Mitt aller første
politiske innlegg noen gang holdt jeg som elev på videregående for
å forsvare at barneskolen min, Rygi, på Notodden, fortsatt skulle
ha nynorsk som hovedmål. Jeg argumenterte både med hvor nyttig det
hadde vært for meg, hvor vakkert nynorsk er, og ikke minst hvor
viktig nynorsk er å opprettholde. Min kamp for nynorsken har ikke
avtatt med årene. Derfor mener jeg, i tråd med partiet mitt, at
lovforslaget dessverre ikke er godt nok med tanke på å styrke nynorsken.
For Senterpartiet
er det viktig å dyrke og videreutvikle begge skrifttradisjonene
våre. Rett nok er nynorsk og bokmål formelt likestilte språk i dag,
men i realiteten blir nynorskens status og posisjon stadig utfordret.
Det er derfor avgjørende med virkemidler som bidrar til å løfte
nynorsk skriftkultur og posisjonen den har.
Regjeringen foreslår
endringer i den nåværende målloven § 4, som gjelder krav til norskspråklig
skrivekompetanse. Forslaget fra regjeringen i ny § 16 innebærer
i realiteten en svekking av denne plikten. Senterpartiet foreslår
å videreføre dagens praksis, hvilket innebærer at ansatte i statsorganer
skal skrive bokmål og nynorsk etter de reglene som til enhver tid
gjelder for målbruk i tjenesten. Fylkeskommunene kan også kreve
det samme.
Det er ellers
positivt at Språkrådets oppgaver blir lovfestet, men skal vi sikre
at lovens intensjoner blir etterlevd, vil det være formålstjenlig
med sanksjonsmuligheter. Dette er noe som ble påpekt av høringsinstansene i
både regjeringens og komiteens høringer. Senterpartiet fremmer sammen
med Arbeiderpartiet og SV forslag hvor vi ber regjeringen se på
hvilke sanksjonsmuligheter som skal gjelde ved brudd på språkloven.
Vi støtter også forslagene som gir Språkrådet bedre tilsynsmyndighet.
Vi er ellers glade
for at fylkeskommunene nå får utvidede plikter som vil sikre at
nynorskbrukerne vil se mer av språket sitt. Men i spørsmålet om
det er klokt å innføre et kvantifiseringskrav i vekslingen mellom skriftspråkene
hos språknøytrale fylkeskommuner, mener vi at det er viktig å balansere
det opp mot fylkeskommunenes selvråderett, som jo Senterpartiet
alltid er opptatt av å styrke, og går derfor ikke inn for det.
Innstillingsdokumentet
i dag er beklageligvis litt sprikende og upresist med tanke på Senterpartiets
politikk. Det skyldes datatrøbbel under avgivelsesmøtet, da Stortinget
hadde fått nye sikkerhetstiltak og jeg på reise verken kom inn på
avgivelsesdokument eller på e-post med oversikt over hvilke forslag
og merknader vi skulle inn i. Derfor er det viktig for meg nå å
tydeliggjøre at Senterpartiet støtter forslagene nr. 6, 9, 10 og 11,
og vi kommer til å støtte forslag nr. 7 subsidiært – alle fra Arbeiderpartiet
og SV. Så tar jeg opp det forslaget Senterpartiet er alene om.
Presidenten: Representanten
Åslaug-Sem Jacobsen har teke opp det forslaget ho viste til.
Freddy André Øvstegård (SV) [13:17:23 ] : Språket vårt bærer
både kultur, identitet og historie. Derfor er det veldig gledelig
at vi i dag vedtar en språklov. Norge er som et lite språkområde
helt avhengig av en offensiv språkpolitikk for å bevare og utvikle
språket vårt. Uten en aktiv språkpolitikk er jeg redd for at bruken
av språket vårt, begge målformer og ikke minst dialektmangfoldet
blir skadelidende i møte med engelsken.
Vi ser at bruken
av språket vårt er presset, og SV og opposisjonen peker på dette
i innstillingen. Engelsken brer om seg, og jålete og meningsløse
navn som vanner ut språket vårt, ser vi stadig flere eksempler på
– Oslomet, Equinor, ja, det er mange eksempler på det. Derfor er
det skuffende at ikke regjeringen med denne språkloven tar de nødvendige
grepene for å gjøre noe med det. Derfor foreslår SV bl.a. å gi Språkrådet
en sterkere rolle.
Men enda viktigere
er språkmangfold og den rikdommen av dialekter vi har i landet vårt.
Det er noe av det vakreste vi har. Derfor er målpolitikken i språkloven så
viktig. Vi må legge til rette for og forsvare bruken av begge målformer.
Jeg har fått øynene opp for det personlig etter at jeg ble med i
Mållaget og lærte om østfolddialekten og nynorskens historie.
Nynorsk er et
språklig frigjøringsprosjekt. Det at vi har et skriftspråk som er
så nært som mulig den måten folk prater – eller «prekær», som vi
sier hos meg – er viktig. Norge har dessverre en lang historie med
å rakke ned på folks dialekter. Elitens talemåte har vært det godkjente,
resten skal man unngå. Derfor har jeg selv blitt en nynorskforsvarer,
selv om jeg er fra det sentrale Østlandet, for å si det sånn, fordi
det handler også om min dialekt.
Denne språkloven
vanner dessverre også ut noen av de viktigste virkemidlene her –
svekkelse av kravet om å måtte skrive på begge målformer, kravet
om veksling på nynorsk og bokmål og kravet om begge målformer, for
å nevne noe. Derfor foreslår SV, sammen med den rød-grønne opposisjonen,
flere konkrete forslag for å gjøre noe med dette.
Så er det en konkret
sak jeg vil nevne til slutt, og det er symbolspråk. En del blant
oss bruker symboler til å kommunisere, sånn som ASK. Jeg vil gi
en stor honnør til Løvemammaene særlig for å løfte dette inn i språklovens
debatt. SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet foreslår at Stortinget
skal be regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en sak
om symbolspråk der det foreslås hvordan retten til symbolspråk kan
innlemmes i loven. Fremskrittspartiet har fremmet et lignende forslag,
og jeg ber Fremskrittspartiet innstendig om å støtte vårt forslag
subsidiært, for det er mer forpliktende, sånn at stortingsflertallet
kommer til uttrykk her og gir brukerne av symbolspråk den anerkjennelsen
de fortjener.
Jon Gunnes (V) [13:20:43 ] : Stortinget skal vedta en ny språklov.
Det har gått tolv år siden siste språkmelding. Flere regjeringer
har kommet og gått uten at noe er lagt fram. Vi er nå stolte over
og glad for at Venstre i regjering fremmer en historisk viktig språklov.
Venstre er særlig fornøyd med at loven har som prinsipp å styrke
norsk språk og alle språk vi har ansvaret for. Det er spesielt viktig
at statlige og regionale organer får et særlig ansvar for å bruke,
utvikle og styrke norsk språk.
Språkloven slår
fast at Norge er flerspråklig. For Venstre er det svært viktig at
denne loven hegner om samisk språk og kultur. På samme måte vil
loven fremme og utvikle nasjonale minoritetsspråk og norsk tegnspråk.
Vi er stolte av å stå bak en lov som løfter fram tegnspråk, minoritetsspråkene
og alternativ og supplerende kommunikasjon, ASK. Særlig tegnspråk
har jeg et nært forhold til. Min kone er tegnspråktolk, og jeg har
en stor bekjentskapskrets i døvemiljøet. Jeg gleder meg til i kveld, når
jeg sikkert skal få et Teams-møte med flere av dem.
Det er all mulig
grunn til å feire at språkloven som blir lagt fram, ser ut til å
slekte på jamstillingsvedtaket fra 12. mai 1885, som likestilte
nynorsk med bokmål. For Venstre er det sentralt at språkloven skaper
et mye stødigere fundament for å sikre nynorsken enn det som hittil
har ligget i målloven. Det viktigste er at nynorsk blir en del av
det grunnleggende vernet om norsk språk. I tillegg gir språkloven
et særskilt vern for nynorsk. Formålsparagrafen i språkloven sier
noe om at nynorsk skal vernes spesielt. At regionene og fylkene
nå også blir omfattet av krav om bruk av nynorsk, er på tide og
nødvendig. Dette er en styrking av situasjonen for nynorsken.
Venstre er trygg
på at Språkrådets klare mandat og hjemmel til å følge opp og drive
tilsyn etter loven vil kunne gi språkbruken i norsk offentlighet
et løft. Det er bra at loven er klar på dette. Venstre er også fornøyd
med merknadene som har kommet inn gjennom komitéarbeidet, som presiserer
en åpning for framtidige sanksjoner ved brudd på loven, og rapportering
til Stortinget.
Venstre støtter
språkloven og meldingen og er trygg på at den gir et godt fundament
for den videre språklige utviklingen i Norge.
Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) [13:24:00 ] : Språk er grunnlaget
for tenkning og for samhandling, det er en viktig del av kulturarven,
og det er en forutsetning for deltakelse i demokratiet.
Vi i Kristelig
Folkeparti er glade for at språkloven skaper et mye stødigere fundament
for å sikre nynorsk enn det som hittil har vært mulig i målloven.
Det viktigste er at nynorsk blir en del av den helt prinsipielle
innføringen av vernet for norsk språk. For første gang blir det
også lovfestet at norsk språk er hovedspråket i Norge, og at det
skal sikres som samfunnsbærende. Et lignende vern har bare samisk
hatt her i landet til nå.
I tillegg tilfører
språkloven et eksklusivt mindretallshensyn til nynorsk som ikke
har vært formulert før. Alle sektorer får nå et særlig ansvar for
å fremme nynorsk når de driver med politikkutvikling, og språkloven
vil altså være en rettesnor for hvordan andre lovverk retter sine
virkemidler inn på språkområdet.
Forslaget til
språklov omhandler alle språkene Norge har ansvar for, og Kristelig
Folkeparti vil særlig trekke fram at norsk tegnspråk nå blir lovfestet
og anerkjent som fullverdig språk. Det er et stort og etterlengtet
lyspunkt for alle tegnspråkbrukere.
Det er også bra
at samiske språk får status som urfolksspråk i Norge, og at kvensk,
romani og romanes får status som nasjonale minoritetsspråk.
Den største trusselen
mot norsk språk i dag er engelsk, og derfor er jeg glad for at formålet
med loven er å styrke norsk språk og sikre at offentlige organer
tar ansvar for å bruke, utvikle og styrke norsk språk. De skal også
bruke, utvikle og styrke samiske språk, slik det går fram av sameloven.
I tillegg skal offentlige organer verne og fremme nasjonale minoritetsspråk
og norsk tegnspråk.
Svært positivt
er det også at det nå blir kvotefestet at regionale statsorganer
skal bruke minst 25 pst. nynorsk.
Det har vært stor
interesse for at alternativ og supplerende kommunikasjon, ASK, blir
tatt med som eget språk i språkloven. Vi mener det er mer formålstjenlig
å peke på at kapittelet om språk og teknologi viser til mange områder
og prosjekter som er svært sentrale for denne brukergruppen. Vi
mener det er naturlig at staten her stiller sine språkressurser,
som Språkbanken, til rådighet, slik at det utvikles nye språktjenester
og produkter rettet mot denne brukergruppen. Det er viktig at punktene
om ASK i opplæringsloven blir videreført i nytt forslag til lov
om opplæring. Kristelig Folkeparti ønsker derfor at det i forbindelse
med ny lov om opplæring vurderes å gi en rett til tilleggstimer
for opplæring i ASK.
Denne loven har
mange viktige momenter som kunne ha vært trukket fram, men bunnlinjen
er at Kristelig Folkeparti er veldig glad for at Stortinget nå vedtar en
språklov som løfter nynorsken, og som anerkjenner tegnspråk som
et fullverdig språk.
Statsråd Abid Q. Raja [13:27:27 ] : I dag er det en merkedag
i norsk historie. Vi vedtar i dag en allmenn språklov, en lov som
omfatter alle språkene Norge har et ansvar for. Det har vi aldri
hatt før. Loven skal verne om norsk språk som vårt viktigste uttrykk
for kultur, historie og identitet og bidra til å sikre samiske språk, nasjonale
minoritetsspråk og norsk tegnspråk gode levevilkår.
Språkloven kommer
med flere prinsipielle nyvinninger i norsk språkpolitikk. Det viktigste
nye er at loven gir beskyttelse for norsk språk. For første gang
blir det formulert i lov at norsk språk trenger vern, og at det
skal sikres i bruk i alle sektorer. Språkloven gir et sterkere apparat
enn noensinne til å sikre språkpolitisk samordning og retning til
beste for norsk språk.
Norsk skal sikres
som nasjonalt hovedspråk. Men norsk språk skal ikke styrkes på en
slik måte at det fortrenger samiske språk, kvensk, romani, romanes
eller norsk tegnspråk. Språkloven er en formalisering av at staten
er flerspråklig, og at staten har ansvar for flere språk. De nevnte
språkene skal vernes og fremmes.
Vernet av norsk
gjelder både bokmål og nynorsk. Samtidig sier loven klart fra om
at nynorsk skal sikres spesielt, ettersom det er under et særlig
press. Derfor pålegger loven det offentlige å fremme nynorsk når
man utvikler politikk som er relevant for norsk språk. Nynorsk kultursentrum
ser dette taktskiftet. De påpekte nylig at barne- og ungdomskulturmeldingen
tematiserer hvordan barn som bruker nynorsk, ikke har samme vilkår
for å møte språket sitt, heller ikke i kulturpolitiske ordninger.
Språkloven inneholder på dette området et virkemiddelapparat som
målloven ikke har hatt.
Språkloven innfører
en plikt for alle fylkeskommuner til å bruke nynorsk til nynorskkommuner
og til enkeltadressater som bruker nynorsk. Både statsorganer og
fylkeskommuner vil ha plikt til å bygge opp og vedlikeholde den
nynorskkompetansen som må til for å etterleve regelverket. Dette
er nytt, og det er en utvidelse av regelverket i målloven.
Ingen lov fungerer
uten at den blir fulgt opp. Vi lovfester derfor et tydelig mandat
for Språkrådet som forvaltningsorgan i språkspørsmål. De får et
vidt oppdrag om både å føre tilsyn, veilede i regelverket, gi råd
om navn på statsorgan og normere bokmål og nynorsk på vegne av oss
alle. Organene selv har ansvar for å følge loven og sette seg inn
i den.
Jeg ønsker også
å gratulere norske tegnspråkbrukere med dagen. Selv om språkvitenskapen
har visst en stund at norsk tegnspråk er et eget språk, ikke et
spesialpedagogisk verktøy, blir det i dag formalisert. Språkloven
slår fast at norsk tegnspråk er likeverdig med norsk, både som uttrykk
for kultur og som språksystem.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Anette Trettebergstuen (A) [13:30:40 ] : Jeg siterer:
«Heilt sidan jamstellingsvedtaket
i 1885 har Venstre stått på nynorsken si side. Me har måtta tole
angrep frå både venstre- og høgresida, men har stadig kjempa for
språkleg mangfald og fridom. Til hausten går vi igjen til val på
å styrke nynorsken sin posisjon i (…) samfunnet. (…) ei stemme til
Venstre [er] ei (…) stemme for nynorsken. Høgre vil (…) fjerne retten
til å kommunisere med staten på eigen målform.» Venstre vil verne
om dette.
Dette skrev Venstres
parlamentariske leder i et leserbrev i valgkampen i 2013.
Hva har så skjedd?
Jo, Venstres kulturminister har lagt fram en språklov som svekker,
ikke styrker, nynorskens stilling. En samlet målbevegelse slakter
loven. Høyre fikk visst gjennomslag, for Venstre svekker i dag folks
rett til å kommunisere med staten på egen målform.
Hvordan synes
egentlig statsråden det går med Venstres plan om å styrke nynorsken
i samfunnet – gjennom sin regjeringsdeltakelse?
Statsråd Abid Q. Raja [13:31:36 ] : Vi er veldig godt fornøyd
med språkloven. Jeg kjenner meg ikke igjen i den beskrivelsen representanten
gir. Nynorsk kultursentrum har vært positive til det som har vært
lagt fram. Jeg registrerer at også Peder Lofnes Hauge, leder i Noregs
Mållag, på Facebook i går skrev at loven skal gi nynorsken et særlig
vern. «Det lovar bra for språkpolitikken i åra som kjem», skriver
han.
Vi slår helt klart
fast i § 4 i språkloven at bokmål og nynorsk er likeverdige språk,
som skal brukes i alle deler av samfunnet. Dette er helt i tråd
med det Venstre ønsker, har sagt og ser for seg.
Anette Trettebergstuen (A) [13:32:18 ] : Det er hyggelig med
fine mål, men hvis man følger opp med å svekke konkrete lovparagrafer
som i ren praktisk utførelse gjør at nynorsken får en dårligere
stilling, hjelper ikke det. Man svekker vitterlig nynorskens stilling
i denne loven ved at man ikke lenger må ha skrivekompetanse i staten,
og ved at fylkeskommuner ikke må kunne respondere på folks valgte
språk. Det betyr at folk i nynorskkommuner, f.eks. i regionen Viken,
vil kunne se mindre av eget språk fra det offentlige. Det er en
svekkelse av nynorsken.
Målbevegelsen
er skuffet og peker på dette. Er det altså sånn at målbevegelsen
tar feil og har misforstått? Hva er det statsråden konkret mener
styrker nynorskens stilling rent praktisk i denne loven?
Statsråd Abid Q. Raja [13:33:07 ] : Jeg er litt overrasket
over at representanten sier at det er fint med fine mål. Vi lager
jo lover fordi man faktisk ønsker å oppnå noe, og da tror jeg man
må gå til formålsparagrafen. Jeg har studert juss og er jurist,
så da vil jeg henlede representantens oppmerksomhet til § 1, som
slår fast at formålet med loven er å styrke norsk språk slik at
det blir sikret som et samfunnsbærende språk. Og: Loven skal fremme
likestilling mellom bokmål og nynorsk og sikre vern og status for
de språkene staten har ansvaret for.
Når det gjelder
det representanten sier om krav til skrivekompetanse, ligger det
fast. Statsorgan skal kunne kreve at ansatte skal skrive både bokmål
og nynorsk, og statsorgan skal sørge for at de har den nødvendige
skrivekompetansen. Vi utvider også denne retten, for den plikten
hadde ikke fylkeskommunene. Nå har også fylkeskommunene denne plikten,
så det er klart at dette er en styrking av nynorsken.
Silje Hjemdal (FrP) [13:34:24 ] : Det skal ikke stå på engasjementet.
Mitt engasjement i denne saken gjelder 7 500 barn som i dag snakker
ved hjelp av symboler. Det betyr jo selvfølgelig, hvis en tar med
alle over 18 år, at det er svært mange flere mennesker – det gjelder
alle de pårørende, familie, venner, skolekamerater osv. Disse bruker
i dag gjerne ASK, eller symbolspråk, som vi også har omtalt det
som.
Fremskrittspartiet
finner det vanskelig å forstå at symbolspråk ikke blir omtalt i
større grad av Kulturdepartementet enn det som gjøres. Så mitt spørsmål
er, siden jeg har fått en innstendig oppfordring fra SV om å støtte
deres forslag subsidiært: Hva er statsrådens planer for å forbedre
disse barnas rett til språk?
Statsråd Abid Q. Raja [13:35:25 ] : Det er ikke noen tvil om
at ASK er en viktig kommunikasjonsform til støtte eller erstatning
for talen, og personer som har behov for ASK, bør sikres muligheten
til å kommunisere og delta språklig med familie, venner og storsamfunnet.
Språkloven omfatter
bare konvensjonelle språk, og ASK er ikke et språk i lingvistisk
forstand og omfattes ikke av språkloven. Så er det viktig å si at
i en NOU om ny opplæringslov, som for tiden følges opp av Kunnskapsdepartementet,
står følgende å lese:
«Opplæring av personer med behov
for ASK er et komplekst og forholdsvis nytt fagfelt, der behovet
for bevisstgjøring og informasjon kan være stort.»
Utdanningsdirektoratet
har utviklet en egen veileder om ASK i skolen, der bl.a. pedagogikk
og fysisk tilrettelegging for elever med behov for ASK er omtalt.
Statlig spesialpedagogisk tjeneste, Statped, har ASK som særlig ansvarsområde
og bidrar på ulike måter til å kartlegge og utvikle tiltak for elever
som trenger ASK. Så retten til spesialundervisning er regulert i
opplæringsloven og vil også følges opp av Kunnskapsdepartementet.
Silje Hjemdal (FrP) [13:36:33 ] : Takk for det. Jeg er fremdeles
ikke helt beroliget når det faktisk er sånn at det kan oppleves
som sterkt diskriminerende av tusenvis av mennesker i Norge. Sammen
med Senterpartiet oppfordrer vi i dag Kulturdepartementet til å
ha et særskilt fokus på dette, og det håper jeg at jeg kan stole
på at statsråden skal ha. Det er likevel slik at når man ikke kan
snakke med munn eller hender, trenger man en styrking av nettopp
dette symbolspråket, og det føler jeg at statsråden ikke svarer
ordentlig på.
Jeg er selvfølgelig
skuffet over at flere av partiene i dag ikke støtter Fremskrittspartiets
forslag, da jeg synes at det er det beste når det rett og slett
handler om hvordan man skal inkludere flere bedre i samfunnet.
Men hvis statsråden
vil ha en sjanse til til å overbevise Fremskrittspartiet om at det
ikke er rett å støtte det andre forslaget subsidiært, skal han få
ett forsøk til.
Statsråd Abid Q. Raja [13:37:36 ] : Jeg deler representantens
engasjement. Det gjør også regjeringen. Selvfølgelig er vi opptatt
også av dette. Så må dette følges opp av de sektordepartementene
som har ansvar for dette.
Grunnen til at
ASK ikke har de kjennetegnene som naturlig språk har, er at det
ikke overføres mellom generasjoner, og at det ikke har dialektforskjeller,
et spesialisert ordforråd og en regelstyrt grammatikk. I lingvistisk forstand
er altså ikke ASK et språk, og derfor omfattes det ikke av språkloven.
Men det vil jo
ikke si at regjeringen ikke følger opp dette, og ikke har til hensikt
å følge opp dette. Det skal gjøres bl.a. også i Kunnskapsdepartementet,
for jeg er helt enig med representanten i at vi må sørge for at
alle barn og unge i Norge, og for så vidt også voksne, har de verktøyene
som trengs for å kommunisere med hverandre.
Presidenten: Dei
to siste replikantane får éin replikk kvar.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [13:38:41 ] : Ministeren responderer
på kritikk fra Arbeiderpartiet om at denne loven ikke er god nok
når det gjelder nynorsk, med at Nynorsk kultursentrum og Mållaget
er fornøyd med den. Ja, de er fornøyd med deler av den, men jeg
har hatt mye kontakt med dem i det siste, og de har også skriftlig
påpekt at den her kunne vært mye, mye bedre.
Tradisjonelt sett
har Venstre, som statsråden representerer, og Senterpartiet stått
sammen i kampen for nynorsk. Derfor er det veldig interessant for
meg å få vite om ministeren vår fra Venstre mener at det lovforslaget vi
i dag legger fram, er det aller beste som vi kan gjøre for å styrke
nynorskens posisjon i samfunnet.
Statsråd Abid Q. Raja [13:39:23 ] : Loven som forhåpentligvis
kommer til å bli vedtatt i dag – jeg håper at Stortinget vedtar
den historiske språkloven – mener jeg styrker nynorskens posisjon.
Her sier vi eksplisitt klart at bokmål og nynorsk er likeverdige
språk. Vi sier at både statsorganene og fylkeskommunene skal sørge
for at vi har den nødvendige skrivekompetansen, og vi slår også
i formålsparagrafen fast at vi skal fremme likestilling mellom bokmål
og nynorsk. Ikke bare skal vi sikre vern og status for dette, vi
skal også bruke, utvikle og styrke bokmål og nynorsk på en likestilt
måte. Det er lovens formål, det er lovens paragrafer, og jeg mener dette
er en god retning for det språkmangfoldet vi skal ha i Norge i fortsettelsen.
Så må jeg løfte
fram at det ikke bare er nynorsk/bokmål-problematikk som adresseres
her. Samisk språk slås fast til å være urfolksspråket, og vi omtaler
også nasjonale minoritetsspråk, herunder også norsk tegnspråk.
Freddy André Øvstegård (SV) [13:40:34 ] : Når vi hører på replikkordskiftet
her, tenker jeg på om vi burde inkludere også nytale som en del
av denne språkloven, for her er det mye merkelig å høre fra statsråden.
I eksisterende lovverk står det at statsorgan «skal kreve» at ansatte
skal skrive på begge målformer. I lovforslaget fra regjeringen i
dag står det at statsorgan «skal kunne kreve» at de ansatte skal
skrive på begge målformer. Derfor må jeg spørre statsråden, som
er tidligere jurist, siden han nevnte det selv: Hvis ikke det er
en svekkelse av et konkret virkemiddel i denne loven, hva er det
da?
Statsråd Abid Raja [13:41:32 ] : I prinsippet tror jeg at en
ansatt etter statsansatteloven skal kunne ha fått trekk i lønn for
brudd på målloven. Så vidt meg bekjent – jeg vil ikke si noe feil
i Stortinget – har det aldri blitt praktisert. Jeg er usikker på
om det i det hele tatt noen gang har skjedd. Statsansatte har etter
språkloven nå et tydelig krav på seg til å bruke både bokmål og
nynorsk. Det skal statsansatte gjøre, det skal statsorgan gjøre,
og det skal også fylkeskommunen gjøre.
Så vil jeg si
at den individuelle tjenesteplikten er utdatert og ikke har hatt
noen praktisk betydning. Det er i praksis i dag også organet som
bærer ansvaret. Veldig mange som f.eks. har jobbet i et statsorgan,
vet jo hvordan det i praksis har fungert fram til i dag, og slik
det også kommer til å fortsette å praktiseres framover. Det viktige
er at både statsorganene og fylkeskommunene skal sørge for at de
har den kompetansen, og at de fortsatt skal kunne kreve at de ansatte
skal skrive både bokmål og nynorsk.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Tage Pettersen (H) [13:42:55 ] : Et av de viktigste hovedmålene
med språkpolitikken er, som flere har vært inne på, å sikre norsk
som hovedspråk i Norge. Proposisjonen tar for seg felt som er strategisk
viktige for at norsk også i framtiden skal være et fullverdig og
samfunnsbærende språk. Dette omfatter bl.a. det offentliges ansvar
for å sikre et norskspråklig kultur- og medietilbud, verdien av
god norskopplæring og utvikling av norsk fagspråk.
Et godt eksempel
på at alt henger sammen med alt, er Meld. St. 17 for 2018–2019,
Mangfald og armlengds avstand – Mediepolitikk for ei ny tid. Der
slo vi fast at nyhetsmediene har en samfunnsverdi utover den kommersielle
verdien, og samfunnsverdien knyttes til demokratisk meningsdanning,
kontroll av maktutøvelse og betydning for språk, kultur og identitet.
Jeg er glad for
at regjeringen har en god og tydelig beskrivelse av den språklige
dimensjonen i mediepolitikken også i denne proposisjonen. Denne
siden av mediepolitikken har tradisjonelt fått lite oppmerksomhet, men
de siste årene har vi sett en endring der medienes rolle for språket
og begge målformer har fått en mer bevisst plass. Det er presset
fra større og flere utenlandske aktører som har bidratt til å øke
denne bevisstheten for mange av oss. I den konteksten vil jeg også
slå et slag for de redaktørstyrte medienes viktige plass, både for
språket og for demokratiet. En god språkpolitikk må derfor også
ta innover seg hvordan vi nettopp skal sikre framtidig finansiering
av disse mediene, og hvordan vi skal regulere de store internasjonale,
globale aktørene.
Felles språk bidrar
til å bygge sterke og inkluderende fellesskap. I den pandemisituasjonen
vi er inne i nå, har flere blitt ekstra oppmerksomme på hvor viktig
et godt og klart norsk språk er for tillit og informasjonsflyt.
En god språkpolitikk må treffe oss alle. Jeg vil spesielt få trekke
fram betydningen av den oppvoksende generasjonen, som skal ta språket
vårt videre. Da blir spill og film svært viktige arenaer. Dataspillstrategi
2020–2022 viser at dataspillfeltet er et område der norsk språk
er spesielt utfordret. Derfor er det riktig at regjeringen legger
opp til at tilskudd til utvikling av dataspill skal bidra til at
vi får økt tilgang til spill nettopp på norsk.
Jeg har forsøkt
å trekke inn noen andre dimensjoner i debatten om språkloven for
å vise at under – kall det gjerne – polariseringen mellom bokmål
og nynorsk, finner vi mye både god, riktig og viktig politikk i
denne loven.
Anders Riise (H) [13:45:54 ] : Dette er ein historisk dag for
denne salen. Det er ein historisk dag på mange måtar. Det er ein
historisk dag fordi vi no vedtek ei heilskapleg språklov for første
gong i denne salen – ei språklov som for første gong seier at mitt
språk, nynorsk, faktisk treng meir enn berre likestilling. Ikkje fordi
nynorsken er eit språk som ikkje klarar seg sjølv, eller er eit
språk som ligg med broten rygg, for det gjer det ikkje.
Med om lag ein
halv million brukarar er ikkje nynorsken eit trua språk. Det er
på ingen måte i kategorien med mindre språk som kan forsvinne. Nei,
med dette vedtaket følgjer Noreg etter alle andre land med politikken
for mindre brukte språk og anerkjenner faktisk at dei mindre brukte
språka treng å verte fremja og verna aktivt fordi vekta av fleirtalet
er så mykje tyngre.
Når føremålsparagrafen
klart og tydeleg seier at offentlege organ har eit særskilt ansvar
for å fremje nynorsk som det minst brukte språket, legg det opp
til ein mykje meir offensiv nynorskpolitikk enn det vi har i dag.
Det betyr at det reint faktisk skal vere like lett å vere nynorskbrukar
som bokmålsbrukar i det offentlege, og at offentlege organ også
skal sørgje for at nynorskbrukarane ser nynorsk rundt seg både i
offentlege skriv og på offentlege nettstader.
Digitalisering
og teknolog er ein av fleire store utfordringar, men også moglegheiter
for norsk språk. Eg er difor glad for at det både i omtalen og elles
er lagt inn forventningar og krav om at offentleg politikk skal
vere slik at både bokmål og nynorsk skal ha lik handsaming i det offentlege
– også på dette området.
Eg ser vidare
også at handsaming av opplæringslova kjem seinare, og eg har store
forventningar til at den framoverlente haldninga som vi har i denne
nye språklova, også vil vise igjen i den handsaminga.
Det er også verd
å merkje seg at samisk, kvensk, teiknspråk og fleire er sikra eit
særskilt vern i den nye språklova. Språk handlar også om identitet.
Her viser Stortinget at dei tek dette ansvaret på alvor, også for
dei mindre språka våre i Noreg.
Eg meinte vi burde
gå lenger i nokre av dei krava vi stiller i denne språklova. Det
har eg ikkje fått heilt gjennomslag for, men eg er likevel glad
for at fleirtalet vil evaluere lova i 2030 og sjå om det er behov
for innføring av sanksjonsmoglegheiter for brot på føremålsparagrafen.
Eg håper ikkje det vert nødvendig, men det kan vere.
Gratulerer med
ny språklov!
Himanshu Gulati (FrP) [13:49:19 ] : Jeg vil bare varsle at
Fremskrittspartiet kommer til å støtte subsidiært enkelte av lovparagrafene
som vi egentlig er imot, for å hindre at mer ytterliggående forslag
blir vedtatt. Jeg vil levere det inn skriftlig slik at presidenten
er kjent med hvilke forslag det gjelder.
Statsråd Abid Q. Raja [13:50:20 ] : Formålet med loven er viktig,
for jeg tror man må se loven i sammenheng med formålet. Det er det
vi lærer på jussen, når vi starter på første året. Da begynner man
å studere rettskildelære. På rettskildelære i førsteåret på jussen lærer
man at man må gå til formålet. Hva er lovens formål? Det er lovens
formål som definerer resten av loven, og man må forstå loven i tråd
med hva som er formålet.
Når vi lager en
lov, skal man ikke kimse og si at det er fint å lage lover, som
arbeiderpartirepresentanten sa. Vi lager lover fordi lovene faktisk
betyr noe. I Norge er det slik at når man lager lover, blir lovene
fulgt. De blir etterlevd, og de blir også fulgt opp med et virkemiddelapparat.
Vi har sagt at vi skal rapportere til Stortinget om språket, så
man også vil få gode debatter her i salen. Det er klart at man ikke
skal kimse av en lov, men iallfall ikke la være å lese loven i samsvar
med formålet med loven.
Formålet med loven
er helt overordnet. Det er å styrke norsk språk og sikre at offentlige
organ tar ansvar for både å bruke, utvikle og styrke norsk språk
– bruke, utvikle og styrke – også samiske språk, slik det framgår av
sameloven. I tillegg skal offentlige organ både verne og fremme
nasjonale minoritetsspråk og norsk tegnspråk. Ansvaret for å bruke
norsk språk omfatter et særskilt ansvar for å fremme nynorsk. Nynorsk
er omfattet av et særskilt mindretallsvern.
Regjeringen har
foreslått gjennom loven å innlemme fylkeskommunene i de pliktreglene
som målloven i dag bare har for statsorganene. Det er en utvidelse.
Det er bra. Så er det andre ting i loven. Nå har vi diskutert nynorsk,
men jeg tror vi må bruke noen sekunder på å løfte fram at samiske
språk, med vedtaket som Stortinget skal gjøre i dag, får status
som urfolksspråk i Norge. Det er første gang. Kvensk, romani og
romanes får status som nasjonale minoritetsspråk. Så er det ikke
minst en veldig god dag for norsk tegnspråk, men jeg tror jeg også
vil bruke noen sekunder på å si at vi lovfester retten til å bruke
svensk og dansk i skriv til norske styresmakter. Vi forbeholder
oss selvfølgelig retten til å kunne svare på norsk, men de vil kunne
skrive til oss, til myndighetene, på sitt svenske eller sitt danske
språk.
Trond Giske (A) [13:53:53 ] : Det er litt rart å høre en statsråd
belære Stortinget om hva en lov er – til denne salen. Disse 169
representantene som vedtar lovene i Norge, har gjort det i ganske
mange år og har ganske utstrakt kompetanse på det. Selvfølgelig
uttrykker en formålsparagraf den overordnede målsettingen med en lov,
som f.eks. likestillingsloven, som sier at lovens formål er å «fremme
likestilling og hindre diskriminering på grunn av kjønn, graviditet,
permisjon ved fødsel eller adopsjon», osv. Men det er jo de spesifikke
paragrafene som sikrer at det formålet settes ut i livet, og det
er der den politiske debatten går – om hvor langt loven skal regulere,
sikre, innføre sanksjoner og systemer som sørger for at formålet
blir nådd. Det går ikke an å gjemme seg bak en ideell fordring i
en formålsparagraf hvis det er reell uenighet om hvilke virkemidler
som skal brukes.
Det er et langt
løp som nå er kommet i mål. Det er godt at det er en språklov. Det
var Stoltenberg-regjeringen som i 2008 – i St.meld. nr. 35 for 2007–2008,
Mål og meining, Ein heilskapleg norsk språkpolitikk – fremmet forslag
om at det skulle lages en lov. Det har tatt tre stortingsperioder
å få denne på plass. Det er godt at den er her.
Mye er det enighet
om, men det er noen uenigheter, som også Trettebergstuen var inne
på fra vår side, der vi mener at loven er for svak, bl.a. i å sikre
nynorskens stilling i Norge. Det er helt riktig som det ble sagt
her, at verken bokmål eller nynorsk er truede språk – internasjonalt
er det ganske store målformer – men likevel ser vi at man kan risikere
domenetap hvor man rett og slett har hele områder, særlig innenfor
forskning og utdanning, der man ikke har fullverdig norsk språk.
Det er et viktig mål.
Men et annet viktig
mål som vi har tatt opp, er å være stolt av det norske språk også
når navn på ulike selskap eller virksomheter defineres. Spesielt
viktig burde dette være på det offentlige området. Vi kan ikke detaljstyre
private bedrifter, men vi kan unngå utenlandske navn på statlige
virksomheter. Vy, Equinor og OsloMet – kanskje det verste eksemplet
– er områder hvor vi kan gå inn og ha en mening. Vi foreslår i våre
merknader at Språkrådet skal ha en mye sterkere stilling ved å bli
konsultert ved stadfesting av slike navn. Jeg skulle ønske meg at
statsråden kunne si her i Stortinget at dette er en sak han vil
følge opp og er enig i at vi sikrer – akkurat som f.eks. Island
gjør – stolte norske navn på de virksomhetene vi har i Norge.
Anette Trettebergstuen (A) [13:57:02 ] : Jeg hadde vel ikke
trodd jeg skulle si dette fra talerstolen, men jeg er glad for at
Raja er kulturminister, for han bør definitivt ikke forelese i juss.
Men det er flere av oss som har lest juss, og det kulturministeren
står og sier fra denne talerstolen, vil i så fall være vranglære.
Det er fint å ha en blind tro på en formålsparagraf, men det er
som også representanten Giske sa: Det er de praktiske paragrafene
i lovteksten som omhandler det som får praktisk konsekvens for hvorvidt
nynorsken styrker sin stilling eller ikke.
Det er vitterlig
slik at man i de konkrete lovparagrafene svekker kravet til skrivekompetanse
i staten, fra «skal» til «bør». Det er en svekkelse. Man svekker
klageadgangen i loven, og man påbyr ikke fylkene å skulle veksle
mellom bokmål og nynorsk – man sier at de bør kunne. Det er også
en svekkelse for mange av dem som i dag bor i nynorskkommuner.
I tillegg har
man her klart å legge fram en lov som er uten sanksjonsmuligheter.
Det betyr jo at her kan alle egentlig gjøre som de vil, for det
vil ikke ha noen konsekvenser å bryte loven. Det har da også Arbeiderpartiet foreslått
at man skulle se på: et sanksjonsregime for hele loven. Men hvis
man skal tro kulturministeren, tar hele målbevegelsen og alle som
er opptatt av nynorskens stilling, feil når de sier at dette er
en svekkelse. Men ikke bare det: Statsråden sier jo at man kanskje
ikke skal ta disse paragrafene på alvor, for selv om man svekker
nynorskens stilling i fire konkrete lovparagrafer, skal man bare
se bort fra det, fordi målparagrafen sier at nynorskens stilling
skal styrkes. Dette blir for meg meget forvirrende. God juss er
det definitivt ikke, og det er jo bare tull.
Sannheten er at
Venstre har forlatt sin plass som et parti som kjemper for nynorsken.
Her har man lagt fram en språklov som i de konkrete paragrafene
svekker folks mulighet til å få se språket sitt, nynorsk, i kommunikasjonen
med det offentlige. Man svekker adgangen til å klage dersom man
ikke får det, og man gjør også at innbyggere i mange kommuner kommer
til å se mindre av språket sitt. Det er en realitet, og da synes
jeg det hadde vært flott om statsråden bare kunne si at her har
han fått gjennomslag for noe, men ikke for alt. Men det å stå og påstå
at på grunn av formålsparagrafen er denne loven en styrking av nynorsken,
er med respekt å melde bare tull.
Så vil jeg si
at Senterpartiet varslet at de skulle stemme subsidiært for forslag
nr. 7, fra Arbeiderpartiet og SV. Det får ikke flertall. Vi velger
da å stemme subsidiært for forslag nr. 5, fra Høyre, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, og forslag nr. 12, fra Høyre og Kristelig
Folkeparti, rett og slett bare for å være med på å sikre at loven
får paragrafer som omhandler de områdene.
Torill Eidsheim (H) [14:00:27 ] : Den felles kulturarven vår
og kunnskapen om han er ein vesentleg del av identiteten vår, og
han skapar òg tilhøyrsle til samfunnet vårt. Det er ekstra viktig
å lære å kjenne dei verdiar og tradisjonar som bidrar til å foreine
oss i landet vårt. I ei verd med aukande grad av impulsar og påverknad utanfrå
er det ekstra viktig med kunnskap om eigen kultur. Språket vårt
er ein føresetnad for deltaking.
Endeleg kjem det
ein språklov. Han er viktig for at vi skal styrkje norsk språk.
Norsk språk er eit fundament òg for det norske demokratiet. Det
er det felles språket som bidrar til å byggje sterke og inkluderande
fellesskap. For å styrkje norsk språk er det heilt nødvendig òg
å sikre nynorsk. Den nye språkloven vil òg styrkje rolla og posisjonen
til nynorsken i samfunnet. Språkorganisasjonane har trekt fram at
det er fleire gode element i denne nye loven, og særleg har dei
peikt på at det å styrkje føremålet i loven er veldig positivt.
I tillegg er det vist særleg til at loven slår fast at det offentlege
har eit særskilt ansvar for å fremje det minst brukte språket, altså nynorsk.
Det er eit steg på riktig veg for ein språkpolitikk som anerkjenner
at det er eit skeivt styrkeforhold mellom nynorsk og bokmål.
Det er òg gledeleg
å sjå at proposisjonen er særleg sterk på dei delane som omhandlar
språkteknologi og språkvitskaplege disiplinar. Ein digital offentleg
sektor må fungere like godt på bokmål, nynorsk og samisk.
Språkrådet er
dei som vil få lovfesta oppgåva med å rettleie det offentlege i
korleis dei ulike språka kan fremjast, og korleis regelverket skal
bli forstått.
Vi bør, eller
for å seie det på ein annan måte: Vi skal ha høge forventingar til
at denne språkloven skal bidra til ei styrking av både rolla og
ikkje minst posisjonen til nynorsken.
Statsråd Abid Q. Raja [14:03:29 ] : Representanten Giske sier
at jeg belærer Stortinget. For det første: Det gjør jeg overhodet
ikke. Men jeg tror kanskje han burde ta en samtale med sin partikollega,
for det er jo Trettebergstuen som i replikkordskiftet med meg begynte
å snakke om hvor fint det var med fine mål, og da må noen faktisk
ta seg litt tid til å forklare hva lovformål faktisk betyr. Det
var det jeg tok meg friheten til å gjøre.
Så er det veldig
mange feil i Trettebergstuens innlegg, som hun nettopp holdt, så
egentlig anbefaler jeg representanten å sette seg litt bedre inn
i loven. Men i og med at det kanskje kan være litt komplisert, anbefaler jeg
å sende et skriftlig spørsmål til statsråden om hva som er nytt
i denne loven i forhold til før, så skal jeg gi en grundig innføring
i det, for det kan hende at det er vanskelig å lese språkloven.
Jeg mener jo at det ikke er det, men det kan hende at det er det.
Jeg kan kjapt
ta et par ting: Se f.eks. på § 1, den er jo ny. Det er en tydeliggjøring
av at staten skal holde språket i hevd. Språksikring som politisk
prinsipp er ikke tidligere lovfestet. Det nye er f.eks. virkeområdet
for loven, at fylkeskommunene nå omfattes av dette. Det nye er både
det med samiske språk, nasjonale språk, norsk tegnspråk, skandinaviske
språk og klarspråk. Det nye er delvis også offisiell rettskriving.
Det nye er også f.eks. at nøytrale fylkeskommuner skal veksle mellom
bokmål og nynorsk «i rimeleg samhøve». Fylkeskommunene har ikke
hatt slike plikter fram til nå. Det er også nytt for fylkeskommunen
at man styrker privatpersoners og kommuners rettigheter, så man
viderefører det for statsorganet. Og, som jeg var inne på: Krav
til skrivekompetanse er nytt for fylkeskommunen, det har ikke vært gjeldende
tidligere. Så er det også en i hovedsak ny paragraf når det gjelder
klagerett. Målloven inneholder i dag mer en påpekningsrett enn en
egentlig forvaltningsrettslig klagerett. Klagere kan nå be om å
få pass, førerkort mv. på riktig språk.
For Språkrådets
del er det også noe nytt. Språkrådet får oppgaver lovfestet for
første gang. Språkrådet får lovfestet tilsynsansvar for språkloven
overfor statsorgan. Språkrådet har ansvaret for å rettlede alle
offentlige organ, og det er også nytt at Språkrådet skal få informasjon fra
statsorgan, som er nødvendig nettopp for å føre tilsyn med reglene.
I det hele tatt:
Det er nyheter etter nyheter i denne loven, og jeg tror Arbeiderpartiet
har brukt litt lite tid på å sette seg inn i den. Jeg anbefaler
at man kanskje kan sende et skriftlig spørsmål til statsråden. Så
skal jeg gjøre alt jeg kan for å redegjøre for alt som er nytt i
loven, og jeg tror Arbeiderpartiet deretter vil se denne loven i
et nytt lys.
Marianne Haukland (H) [14:06:33 ] : Først må jeg bare beklage
til mine kollegaer at en planlagt avtale om hurtigtesting kom midt
under debatten av språkloven, men jeg kan love at jeg har fulgt
med og har fått med meg debatten. Det vi nå egentlig ender opp med,
er hva denne loven får av praktisk betydning, om en formålsparagraf
har noe å si i det norske rettssystemet, og jeg synes det blir problematisk
at vi her fra Stortinget begynner å hevde at en formålsparagraf
ikke har noe hevd. Da sier vi egentlig at de lovene som vi står
her og argumenter for skal vedtas, ikke skal bety noe når andre der
ute skal lese loven og forstå hva slags innhold i denne loven det
er meningen at de skal følge.
Jeg ønsker bare
å advare mot at det ikke er argumenter vi burde ta fram på denne
talerstolen, all den tid jeg regner med at representanter både fra
Arbeiderpartiet, Venstre og Høyre er enige om at de lovene som vedtas fra
denne talerstolen, skal følges, selv om det er en formålsparagraf.
Formålsparagrafen i denne loven er veldig tydelig. Det er mange
der ute som nå feirer at vi får en formålsparagraf som går så bredt
ut og tar et så stort statlig ansvar for de språkene vi har i Norge,
og da er det negativt hvis vi i denne salen snakker ned betydningen
av det. Det vil jeg bare advare mot. Det er ikke et synspunkt jeg
støtter, og jeg tror egentlig ikke det er mange representanter her
som støtter det.
Så vil jeg si
litt om de forskjellige synspunktene som har kommet her i salen,
og om begrunnelsen for at Høyre og regjeringspartiene står for det
standpunktet vi har. Vi mener at selvråderetten til fylkeskommunene
står høyt, og at fylkeskommunale organer selv kan få lov til å vekte
hvor mye nynorsk og bokmål de skal skrive, ut fra den blandingen
av språkkompetanse og innbyggere de har, og som de føler er rett
for deres kommune. Men det er viktig at også fylkeskommunene er
med og frambringer det som er viktig med denne loven, og det er
at både bokmål og nynorsk skal bli benyttet i samfunnet, og der er
det spesielt språknøytrale fylkeskommuner som blir tatt inn.
Så var heldigvis
statsråden før meg på talerstolen, og han fikk påpekt veldig mye
av de andre tingene som er nytt i loven. Én ting som jeg har lyst
til å trekke fram, som også Anette Trettebergstuen har nevnt, gjelder
«skal» eller «bør» om skrivekompetanse som kreves for å jobbe i statlige
organ. Der mener jeg det er en fordel at loven nå flytter det ansvaret
over på arbeidsgiver, og at det er arbeidsgivers plikt å sørge for
at forvaltningsorganet, det statlige organet, har den språkkompetansen
som skal til for å følge den språkpolitikken de er ment å følge,
og at det ikke skal ligge på den enkelte tjenestemann, som da står
i fare for å begå et tjenestebrudd dersom han ikke følger språkloven.
Det forplikter også enkelte arbeidsgivere til å tilby relevant kompetanse
til de ansatte dersom man skal løse oppgaver i henhold til språkloven.
Alt i alt vil
jeg si takk for en god debatt, og når det gjelder alle forslagene
som er fremmet, har jeg nå tydeliggjort vårt syn.
Presidenten: Representanten
Anette Trettebergstuen har hatt ordet to gonger tidlegare og får
ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Anette Trettebergstuen (A) [14:09:44 ] : Mer arrogant «mansplaining»
tror jeg aldri jeg har hørt fra denne talerstolen, enn det kulturministeren
nettopp kom med. Han bør selv lese loven bedre. Ikke minst bør han se
og lese alle høringssvarene til lovutkastet, som er sendt til Stortinget,
der det fra en samlet målbevegelse og andre interesserte pekes på
nettopp det Arbeiderpartiet og SV tar opp i sine alternative forslag,
at nynorskens stilling svekkes praktisk fordi en del paragrafer svekker
de kravene man i dag stiller. Det er et faktum.
Alle er fornøyd
med at vi nå har fått en språklov, det har vi ikke hatt før, og
alle er derfor fornøyd med at vi har en god målparagraf, men det
hjelper ikke med en god målparagraf når de andre praktisk rettede
paragrafene som skal sørge for at folk få se språket sitt i skriftlig korrespondanse
med staten og at nynorskens stilling holdes i hevd, svekkes. Og
de svekkes vitterlig med denne loven.
Freddy André Øvstegård (SV) [14:11:01 ] : Hvis ikke det siste
innlegget fra statsråden er en belæring av Stortinget, da vet ikke
jeg. Det eneste vi manglet, var vel et kateter og en tavle. Jeg
reagerer veldig skarpt på at vi har en statsråd som møter Stortinget
med en sånn arroganse. For å være ærlig hadde jeg nesten forventet
at det ble påtalt av presidenten.
En formålsparagraf
er viktig for enhver lov, men i f.eks. likestillings- og diskrimineringsloven,
hvor det står det mye bra om at det ikke skal være diskriminering
i Norge, er det likevel en rekke konkrete paragrafer under formålsparagrafen
som sørger for at det skal skje.
Når det gjelder
kravene til skrivekompetanse, mener jeg det representanter fra Høyre
sier fra denne talerstolen, er ganske avslørende og høres litt annerledes
ut enn det representantene fra Venstre sier. For eksempel sa saksordføreren
selv i sitt innlegg nå nettopp at dette flytter ansvaret over til
arbeidsgiver. Så i stedet for å ha en tydelig lovparagraf som sier
at alle statlige organer skal kreve skrivekompetanse, blir dette
ansvaret flyttet over til arbeidsgiver, det enkelte statsorganet.
Høyres representant Tage Pettersen har sagt det slik: «Men det er ikke
nødvendig at alle som skal jobbe i offentlig forvaltning, må beherske
begge målformer». Ja, renere ord for pengene enn det får man ikke.
Det er helt åpenbart at regjeringen selv mener at nynorsken svekkes
i denne loven. Det er i hvert fall det Høyre sier, og de er ærlige
på det.
Statsråd Abid Q. Raja [14:13:10 ] : Jeg vil starte med å si
at det er noe litt nytt at det å rette opp åpenbare feil blir tolket
av enkelte representanter som arroganse. Det er også nytt at det
å forklare hvordan loven er å forstå, for enkelte skal framstå som
arrogant. Og at rett og slett det å fortelle hva nyhetene i loven
er, av enkelte tolkes som arrogant, det forstår jeg egentlig ikke
helt.
Jeg er jo jurist,
og jeg forstår veldig godt hvordan lover tolkes når de brukes i
det praktiske liv der ute. Jeg har også vært her i denne sal som
stortingsrepresentant før jeg ble statsråd. Jeg forstår Stortinget
godt, jeg forstår lover godt. Jeg er født i Norge, jeg har gått
på norsk skole, jeg har juridikum, og jeg kan bare vise til det
saksordfører Marianne Haukland sa. Hun talte utrolig klokt om lovens
formålsparagrafer og deres betydning, og at stortingsrepresentanter,
slik hun sa, burde være forsiktig med å komme i skade for å snakke
ned lovens formål og hva lovformålene har av betydning for lovens
forståelse i det praktiske liv. Hun er jo helt inne på kjernen.
Som jeg sa: Det er grunnleggende rettskildelære på jussens grunnfag
på førsteåret at man leser lovene sammen med lovens formål. Hvis
man leser paragrafene isolert sett, kan man komme i skade for å
gjøre feil lovtolkning. Man må lese loven i samsvar med lovens formål.
Man ser også på forarbeidene, og i noen tilfeller går man inn og
ser på stortingsdebattene. Det utgjør rettskildegrunnlaget når man
kommer ut i det praktiske liv.
Jeg vil si at
jeg elsker det norske språket. Jeg synes det er helt magisk at jeg
kan beherske dette språket. Det høres kanskje veldig rart ut, men
jeg elsker det norske språket. Jeg synes dette er en god dag, dette
er en bra dag. Nå får vi diskutert innholdet i språkloven. Vi kan
være uenige – det er fint, det er en del av demokratiet – men jeg mener
at dette er en historisk dag. Og jeg vil, selv om det for én enkelt
representant og kanskje også en annen høres arrogant ut, likevel
oppfordre alle til å sette seg inn i loven. For når det kommer helt
åpenbare feil fra stortingsrepresentanter, ting som ikke stemmer,
om det som står i loven, eller om hvordan virkeligheten tidligere
var, da er det faktisk min oppgave å påpeke enkelte av de tingene.
Jeg rakk ikke gjennom mye, for det var ganske mange feil.
Det er viktig
for meg å si at det er viktig at man setter seg inn i lovens formål,
for lovens formål definerer også resten av loven. Så jeg viser til
det saksordfører Marianne Haukland sa, for hun talte veldig klokt
om lovens formål.
Marianne Haukland (H) [14:16:24 ] : Jeg benytter min rett som
saksordfører til å tegne meg en gang til.
Den som hopper
inn i debatten og ser hva vi snakker om nå, tror jeg skjønner lite
av at det er en språklov vi debatterer i Stortinget i dag. Det har
litt å gjøre med Arbeiderpartiets påstand om at denne loven er en
svekkelse av nynorsken. Da argumenterer de med at de paragrafene
hvor vi har skrevet at vi skal styrke nynorsken, ikke betyr noe
i praksis. Det er det som egentlig er grunnargumentasjonen til Arbeiderpartiet
i denne saken. Derfor er vi nødt til å ta fram argumenter som sier
at det som står i språkloven, er en plikt som offentlige forvaltningsinstitusjoner
skal følge for å oppfylle den. Det er vi nødt til å si i denne saken,
på grunn av den argumentasjonen som fremmes av Arbeiderpartiet.
Jeg satte ikke
pris på at man benevnte statsråden som arrogant fordi han trakk
fram de argumentene han gjorde. Jeg følte at i saken var det veldig
nødvendig å vise til de argumentene. Så er det en skummel tendens
i debattene at man i stedet for å snakke om hva noen faktisk sier,
danner et bilde av den som sier det, og av hva de egentlig mener
med det.
Det ble også dratt
fram paralleller til likestilling. Jeg vil si at vi bor i et av
verdens mest likestilte land, så når det står i formålsparagrafen
til likestillingsloven at vi skal være et likestilt land, kan man
si at det oppfylles.
Så til representanten
Øvstegård, som nevnte at det som gjelder skrivekompetansen, flyttes
over til arbeidsgiver. Det var tatt litt ut av sammenheng, men i
lovproposisjonen står det bl.a. at man kan stille krav. Så flytter man
det over til å gjelde at den ansatte ikke skal kunne dømmes etter
tjenestemannsloven for å bryte bl.a. språkloven, slik det tidligere
kunne blitt gjort dersom man skulle følge det som gjaldt i den gamle
språkloven, som går ut i dag. Det mener jeg er et viktig prinsipp
i arbeidslivet. Når du er ansatt et sted og skal gjøre en jobb for
den arbeidsplassen du har, skal du også sikres den kompetansen du
trenger for å kunne gjøre det.
Det er også variert
kvalitet på sidemålsopplæringen mange steder i landet, og det skal
ikke være hemmende for å kunne få en jobb innenfor statlig forvaltning
at man ikke behersker nynorsk, og den stillingen man har, ikke krever
at man skal kunne oppfylle språkloven i sitt daglige virke. Det
skillet mener jeg er viktig å ta med i denne saken.
Trond Giske (A) [14:19:33 ] : Jeg tror statsråden skal ta med
seg at når han får såpass sterke reaksjoner fra flere partier, er
det fordi han skriver seg inn i en linje som vi tok oppgjør med
for rundt 100 år siden. Det var en gang slik at det var embetsmenn,
høyt utdannede jurister, prester og leger som styrte det meste av
norsk politikk. Så fikk man en lekmannsrevolusjon. De fleste som
har vært representanter som vedtar lover i dette stortinget, er
ikke jurister – men de er fullt ut kompetente til å forstå, lese,
skrive, endre og vedta lover, formålsparagrafer og spesifikke paragrafer.
Vi lever ikke lenger i et samfunn hvor jurister styrer lovene, leger
styrer helsepolitikken eller prester styrer utdanningspolitikken,
slik det var for 100 år siden.
Det er den argumentasjonen
statsråden er farlig nær når han i stedet for å svare på konkrete
utfordringer fra Trettebergstuen og andre – som at loven i forhold
til tidligere lovgivning svekker plikten til å svare folk i staten på
den målformen de henvender seg på, eller at man ikke følger Språkrådets
råd om å styrke deres kompetanse for å sikre norsk språk på alle
ulike områder – henviser til formålsparagrafen. Vel, i komiteen
klarer partiene Høyre og Kristelig Folkeparti på side 10 i innstillingen
å svare på de utfordringene ved å si at vel, det har de ikke gjort,
men at det er andre ting som er positive, bl.a. at fylkeskommunen
får et utvidet ansvar – og ja, det er fint at fylkeskommunen får
et utvidet ansvar. De svarer ikke der at formålet i loven er så
fantastisk at det ikke egentlig spiller noen rolle hvilke spesifikke
paragrafer som står nedover i loven.
En tendens i samfunnet
er at det vi kan kalle den liberale eliten, mener at de vet bedre
enn vanlige folk – vanlige folk som sender sine representanter til
Stortinget. Det er i sin kjerne et snev av antidemokratisk tankegang
i en sånn tilnærming. Vi har hatt ganske framtredende politikere
i Norge, både Gerhardsen, Bratteli og andre, som trodde de kunne
styre et land uten å ha juridikum, og de gjorde en rimelig god jobb.
Så jeg tror statsråden ville ha stått seg på å gå inn i de fornuftige
innvendingene som både høringsinstanser og opposisjonen har, lytte
og være imøtekommende – og gjerne være uenig, men diskutere sak
og ikke slå i bordet med en embetseksamen.
Statsråd Abid Q. Raja [14:22:45 ] : Nå er vi ved kjernen av
problemet: Når det som igjen sies, ikke er riktig, må jeg gå opp
her for å korrigere det. Representanten Giske sier at privatpersoner
nå ikke vil kunne fortsette å få svar på sitt eget språk osv. Det
står jo i § 15:
«I dokument som er retta mot eit
privat rettssubjekt, skal statsorgan og fylkeskommunar bruke det
norske skriftspråket som det private rettssubjektet har bruka i
kommunikasjonen med organet, …».
Dette er en videreføring
for statsorgan – det er ikke noe nytt, men det er nytt at fylkeskommunen
også får denne plikten. Så jeg forstår ikke helt – er det feil av
en statsråd å påpeke at det representanten sier ikke er riktig?
Det står jo i loven! Ikke bare viderefører vi retten – vi endrer
altså ingen ting for statsorganene – vi tar i tillegg inn fylkeskommunene
i loven. Hvordan man kan si at det er en svekkelse, kan jeg ikke
forstå.
Det andre representanten
Giske tok opp, var Språkrådet. Altså: § 19 – nå forholder jeg meg
ikke til lovformålet, nå er vi konkret inne i paragrafene, som representanten
ba om – er ny. Det er nytt, det jeg går inn på nå. Språkrådets oppgaver
lovfestes for første gang – det har aldri blitt gjort før. Det står
i loven:
«Språkrådet er statens forvaltningsorgan
…», og
«Språkrådet skal gje statsorgan
råd om skrivemåte og namneskikk …», og
«Språkrådet fører tilsyn ...», og
«Språkrådet skal rettleie offentlege
organ om reglane i denne lova.»
– Det er nytt.
Språkrådet skal
i tillegg, i § 20, som også er ny, få informasjon fra statsorgan
som er nødvendig for å føre tilsyn med reglene. Så det er ikke bare
formålsparagrafen, men det er konkrete paragrafer som er nyheter
i denne loven.
Når vi diskuterer
lovformålet, er det å se loven under ett – hva formålet med loven
er. Og det er helt åpenbart for dem som er brukere av loven i praksis,
at man må lese loven i tråd med sitt formål. Jeg viser igjen til
det flotte innlegget som saksordføreren holdt: Loven har et formål,
og loven skal leses i samsvar med sitt formål. Og jeg tror stortingsrepresentanter
gjør klokt i, slik saksordføreren anmodet om, at man snakker opp
lovformålets betydning og holder det i hevd også i fortsettelsen.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.
Votering, se voteringskapittel