Stortinget - Møte torsdag den 18. februar 2021

Dato: 18.02.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 217 S (2020–2021), jf. Dokument 8:7 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [14:27:19]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe, Geir Adelsten Iversen, Marit Knutsdatter Strand, Åslaug Sem-Jacobsen, Per Olaf Lundteigen og Sandra Borch om tiltak for å sikre trygge fødsels- og barseltenester og jordmorberedskap i heile landet (Innst. 217 S (2020–2021), jf. Dokument 8:7 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten på følgende måte: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Nicholas Wilkinson (SV) [] (ordfører for saken): Vi hadde en høring med fem organisasjoner: Fagforbundet, Sex og samfunn, Jordmorforbundet, Den norske jordmorforening og Bunadsgeriljaen – takk for god informasjon som har bedret saken.

Stortinget vedtok at fødeavdelingen i Kristiansund skulle bestå. Helseministeren har ansvaret for alle sykehusene i landet. Det er regjeringens ansvar å følge opp vedtak. De har ikke gjort jobben sin. De har ikke prioritert fødetilbud, og spesielt fødetilbudet i Kristiansund.

SV, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet fremmer to forslag til vedtak: for det første at regjeringen skal følge opp vedtak nr. 574 for 2019–2020, om å sikre drift av fødeavdelingen i Kristiansund, og for det andre at regjeringen snarest skal tilføre de nødvendige faglige og økonomiske ressursene til å sikre forsvarlig drift av fødeavdelingen i Kristiansund. For SV er det viktig at det ikke skal ramme fødetilbudet i Molde.

Riksrevisjonens rapport peker på at de regionale helseforetakene ikke gjør nok for å sikre rekruttering og for å beholde sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre. Jeg og SV fremmer, sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, forslag om økt bemanning for å sikre trygghet, kvalitet og én-til-én-omsorg for kvinner i aktiv fødsel, opptrapping i kommunene, praksisplasser for jordmødre og langsiktige planer for å rekruttere, beholde og utdanne flere jordmødre.

Vanligvis er det to voksne når det er et barn som kommer til verden. Det er viktig for barna og mødrene at partneren kan være med. Vi foreslår – sammen med Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Senterpartiet; vi har jobbet sammen med et godt forslag – at det skal legges til rette for at partneren kan være med.

Vi mener at innsatsstyrt finansiering ikke må bli brukt for fødetilbudet. God bemanning som kan hindre komplikasjoner, taper kampen om ressursene når vi har en ISF-ordning, siden komplikasjoner gir økt utbetaling. Vi mener at vi trenger en ny finansieringsordning, som vi foreslår.

Jeg fremmer alle forslag i innstillingen som SV er med på.

Presidenten: Representanten Nicholas Wilkinson har tatt opp de forslagene han refererte til.

Tuva Moflag (A) []: Det er ikke første gang vi diskuterer fødetilbudet i denne salen, og det kommer definitivt ikke til å bli den siste heller. Fødetilbudet er en helt sentral del av helsetilbudet til norske kvinner og familier. Vårt mål er at norske kvinner skal ha et fødetilbud i verdensklasse, og at det skal være trygt og godt å komme til verden i Norge. Vi må forsvare fødetilbudet hver dag. Til syvende og sist handler et fødetilbud i verdensklasse om kvalitet, men det er mange dimensjoner som spiller inn, når det gjelder både kvalitet målt etter objektive kriterier og opplevd kvalitet. Den faktiske kvaliteten handler om summen av dette.

Det fremmes mange gode og viktige forslag i denne saken, og jeg anbefaler de forslagene Arbeiderpartiet er en del av. Jeg går ikke inn i hvert enkelt av dem, men vil trekke fram to temaer jeg mener er særlig relevant i dagens debatt. Punkt én: Kvalitet handler om mer enn avstand til fødetilbudet. Punkt to: Kvalitet handler om mer enn de ansatte som jobber der.

Jeg starter med avstand. En fødeavdeling må være både nær nok og god nok. Det handler om at vi må få tak i nok kvalifisert personell ved alle institusjonene, noe som har vært en utfordring over flere år. En fødeavdeling skal ha både jordmor, gynekolog og anestesilege, i tillegg selvfølgelig til barnepleiere og annet personell. Vi må fylle på med nye folk når dagens personell går av med pensjon. Å fylle disse rollene med personell i pensjonsalder er verken en varig eller bærekraftig løsning.

Jeg vil understreke at Arbeiderpartiet aldri vil kompromisse på kvaliteten ved landets fødeavdelinger. Det skal være kvalitet og ikke økonomi som avgjør hvordan vi innretter tilbudet. Kvinner på Nordmøre skal få et nytt fødetilbud på Hjelset når det nye fellessykehuset står klart. Inntil da har Stortinget lovet dem at fødeavdelingen i både Kristiansund og Molde skal være i drift. Her har ikke regjeringen levert, og det er ikke godt nok. Kvalitet handler også om forutsigbarhet, for både de ansatte og de fødende kvinnene.

Så til debatten som har rast de siste ukene. For mange kvinner vil opplevelsen av trygghet, forutsigbarhet og derved kvalitet henge sammen med muligheten for å ha med seg partner eller en annen ledsager under fødselen. Derfor handler kvalitet om mer enn de dyktige ansatte som jobber på avdelingene. Under pandemien har mange kvinner følt på usikkerhet og utrygghet fordi de ikke kjenner til hvilke rammer som vil være rundt fødselen. Nå har over 40 000 skrevet under på et krav om at partner må få være med på fødsel og barsel. I Danmark har de løst dette med et hurtigtestregime av den fødende og hennes ledsager. Dette må vi kunne få på plass raskt i Norge også. Jeg vil komme tilbake til det løse forslaget når vi vet hvordan det blir seende ut til slutt.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Mari Holm Lønseth (H) []: Alle kvinner og barn skal få en god fødselsomsorg helt uavhengig av hvor de bor i landet vårt. Heldigvis har vi det i Norge. Norge er blant verdens tryggeste land å føde i. De fødende er mer fornøyd enn tidligere, og færre blir skadet under fødsel.

At vi er blant verdens tryggeste land å føde i, skal vi ta vare på. Da må vi fortsette arbeidet med å styrke fødetilbudet, noe denne regjeringen allerede er godt i gang med. La meg nevne noen få eksempler:

Kravet til jordmorkompetanse i kommunene er gjeninnført. Det er viktig for å sikre at alle kvinner får god oppfølging tidlig i svangerskapet. Tidlig oppfølging hjelper til med å avdekke risikosvangerskap, men gir også god støtte. Dette kravet har ført til at antallet jordmorårsverk i kommunene har økt med om lag 60 pst. siden 2015.

Det har også vært viktig for regjeringen å bedre fødselsomsorgen i sykehusene. I 2019 nedsatte helse- og omsorgsministeren et hurtigarbeidende utvalg, sammen med bl.a. Jordmorforeningen, for å se på endringer i fødselsomsorgen og konsekvenser for bemannings- og finansieringssystemer. De anbefalingene som utvalget har kommet med, er helseforetakene godt i gang med å følge opp i sine utviklingsplaner.

Helsedirektoratet er også godt i gang med å gå igjennom og revidere veilederen «Et trygt fødetilbud».

For å oppsummere må jeg bare si at flere av de forslagene som Senterpartiet fremmer i dag, sammen med andre fra opposisjonen, allerede er godt ivaretatt i det arbeidet som regjeringen har jobbet systematisk med i sju år, bl.a. langsiktige planer for å rekruttere i helseforetakene og en opptrapping av jordmorkompetanse i kommunene.

Etter at dette representantforslaget ble fremmet, har det kommet spørsmål knyttet til fødetilbudet i Kristiansund. Til det vil jeg kommentere at Helse Midt-Norge har et selvstendig ansvar for å vurdere om fødetilbudet er forsvarlig. Jeg registrerer at det har vært utfordringer i helseforetaket med å rekruttere fagpersonell, særlig gynekologer. Helseforetaket mener det ikke ville ha vært forsvarlig å ha fødeavdelingen åpen. Det må fortsatt jobbes med å få på plass nok personell til å drifte den.

Jeg vil avslutningsvis si at det skal være trygt å føde også under en pandemi. I mai i fjor kom det veiledere fra Helsedirektoratet om muligheten til å være sammen med partneren under fødsel også under pandemien.

Jeg vil også si at mye av intensjonen i Fremskrittspartiets løse forslag om hurtigtesting er noe man kunne ha sett nærmere på. Jeg forstår at det også vil være aktuelt å komme med en endring i det løse forslaget som er fremmet, noe regjeringspartiene også vil være innstilt på å støtte.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Gravide kvinner trenger trygghet i svangerskapet – trygghet for at det finnes et godt fødetilbud til dem, trygghet for at svangerskapet blir fulgt godt opp, og veiledning gjennom prosessen.

Jeg vil si i dag at jeg er skuffet over at helseministeren har tillatt nedleggelse av fødeavdelingen i Kristiansund. Det er egentlig ikke til å tro. I fjor var jeg på besøk i Molde og Kristiansund for å se på sykehuset og helsetilbudet der. Bygging av nytt sykehus for Nordmøre og Romsdal har vært en lang prosess, og mange så fram til å få et nytt sykehus. Jeg registrerer at kontrakten er terminert, og at 600 mill. kr som er brukt til planlegging, ikke ser ut til å lede befolkningen nærmere et nytt sykehus. Det er en svært spesiell sak i seg selv og fortjener mer oppmerksomhet i tiden framover.

Men jeg har aldri forstått den voldsomme iveren regjeringen og Arbeiderpartiet har for å legge ned fødeavdelingen i Kristiansund. Det er besluttet at etter at SNR, Sjukehuset Nordmøre og Romsdal, står ferdig, skal det fortsatt være en klinikk i Kristiansund. Det er både grunnlag og behov for en fortsatt fødeavdeling i Kristiansund, selv etter at SNR står ferdig, når enn det blir.

Fremskrittspartiet, Senterpartiet og SV har hele tiden vært enige om at fødeavdelingen i Kristiansund skal bevares – punktum! Det er viktig for å sikre trygghet for de fødende, ikke bare i Kristiansund, men i omkringliggende kommuner som har lang reisevei. I debatten i fjor nektet Arbeiderpartiet å være med på å sikre tryggheten for disse tjenestene, og det ble et kompromissvedtak om at fødeavdelingen i Kristiansund skal bevares fram til SNR står ferdig. SNR er på ingen måte ferdig. Det er en flatsprengt tomt, men det finnes ikke engang en kontrakt for utbygging som pågår.

Så velger Helse Møre og Romsdal å legge ned fødeavdelingen i Kristiansund – helt stikk i strid med Stortingets vedtak, og helseministeren godtar det. Det holder ikke. Nå skylder helseministeren på at det ikke er faglig forsvarlig å opprettholde fødeavdelingen, og det kan godt hende, men da må man gå tilbake og se på hva som er gjort for å sikre et faglig forsvarlig tilbud, og gjøre noe med det.

Jeg skjønner godt at det er vanskelig å rekruttere helsepersonell til et sykehus som er kronisk nedleggingstruet. Her må også Arbeiderpartiet ta litt ansvar. Når Arbeiderpartiet stemmer imot Fremskrittspartiets forslag om å videreføre fødeavdelingen i Kristiansund, også etter at SNR står ferdig, når Arbeiderpartiet sikrer flertall med regjeringen for å love å legge ned fødeavdelingen om få år, har de bidratt til den usikkerheten.

Fremskrittspartiet fremmer derfor på nytt forslag om å sikre at en fullverdig fødeavdeling i Kristiansund blir en del av den framtidige sykehusstrukturen i Møre og Romsdal. Arbeiderpartiet får på nytt mulighet til å støtte dette forslaget. Jeg ser for øvrig fram til å få en grundig forklaring fra helseministeren for hvorfor fødeavdelingen i Kristiansund nå er lagt ned, og hva han har gjort for å unngå det, hvordan han har tenkt å følge opp flertallsvedtaket fra Stortinget i fjor, og hvordan han har tenkt å følge opp flertallsvedtaket i dag.

Fremskrittspartiet har også sett med stor bekymring på gravide kvinner som ikke får lov til å ha med seg partneren på svangerskapsoppfølging og fødsel. Vi har sammen med Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti fremmet et løst forslag i saken og vil komme tilbake til det i et nytt innlegg.

Presidenten: Representanten Åshild Bruun-Gundersen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Kjersti Toppe (Sp) []: Helsedirektoratet publiserte i mars 2020 ein rapport om fødetilbodet, om finansiering og bemanning. Rapporten viste alvorlege funn både for sjukehus, kommunar og følgjeteneste. Kompetanse- og ressursbehova i fødsels- og barselomsorga er no dokumenterte. Rapporten hadde ei rekkje anbefalingar, og no handlar det altså om å følgja opp. Det har vore ein lang kamp for å få helseministeren til å leggja fram ein slik rapport. Utan at tydelege fagorganisasjonar i ei årrekkje har ropt varsku om knapp bemanning, korte liggjetider og manglande følgjeteneste, og utan fødande kvinner og familiar som har stått fram, hadde vi nok ikkje fått ein slik gjennomgang.

Dessverre erfarer vi at det i dag er manglande politisk vilje frå regjeringspartia til å ta på alvor situasjonen i fødsels- og barselomsorga i Noreg. I sju år har vi høyrt skryting om at norsk fødselsomsorg er best i verda, og at det er trygt å føda i Noreg. Sjølvsagt er det det. Men kampen handlar om å sikra at det skal verta slik i framtida òg.

Tilsette har strekt seg langt. Fødande har akseptert mykje. Barseltilbodet er særleg skadelidande. Regjeringa og helseministeren hadde gjort lurt i å høyra på opposisjonen og forslaga våre om bemanningssituasjon, utdanning, følgjeteneste og liggjetid på fødeavdelingar. Men regjeringa har ikkje lytta. Føretaka har fått køyra effektiviseringsløpet sitt, men no må det vera nok.

Da kvalitetskrava til fødselsomsorga kom i 2010, vart det sett ein fagleg anbefaling om at kvinner skulle ha jordmor hos seg i aktiv fase av fødselen. Kvifor har ikkje regjeringa sikra og bemanna opp fødeavdelingane, slik at dette faktisk kunne skje? Jordmorforeiningas undersøking har vist at 200 jordmødrer ved dei største kvinneklinikkane no vurderer å slutta på grunn av høgt arbeidspress.

Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV er i denne innstillinga einige om ni forslag, som ikkje får fleirtal. Men forslaga er viktige, for dei signaliserer ei anna retning – ei fødsel- og barselomsorg som tar behova til fødande kvinner på alvor: auka bemanning som ei akutteneste, sikra ein-til-ein-omsorg i aktiv fødsel, opptrapping av jordmorkompetansen i kommunane, heile og faste stillingar, auke i utdanningskapasitet og praksisplassar, langsiktige rekrutteringsplanar i alle helseføretaka, lovfesta plikta helseføretaka har til å tilby følgjeteneste, gå bort frå innsatsstyrt finansiering og over til ein ny finansieringsmodell som premierer kvalitet, og gi alle barselkvinner rett til å verte på barselavdeling den tida det normalt tar å etablera amming. Tidleg utskriving skal vera kvinna sitt eige val. Vi vil ha eit nært og desentralisert fødetilbod.

Med det tar eg opp Senterpartiets forslag og forslaget vi har saman med Arbeidarpartiet og SV, og eg teiknar meg til eit nytt innlegg angåande Kristiansund og fødeavdelinga der.

Presidenten: Da har representanten Kjersti Toppe tatt opp de forslag hun selv refererte til.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [] (komiteens leder): I Norge har vi god fødselsomsorg, men vi skal alltid jobbe for å forbedre den, og nettopp for å forbedre den har det vært nedsatt et hurtigarbeidende utvalg som sammen med Jordmorforbundet og Den norske jordmorforening ser på endringer i fødselsomsorgen og konsekvenser for bemanning, seleksjonskriterier og finansieringssystemet.

I Norge har vi gode retningslinjer og rammeverk for tjenesten som skal tilbys befolkningen, men disse skal vi også alltid jobbe for å forbedre.

Å bli foreldre er det største i livet og det mest omveltende man opplever. Å føle seg trygg i dette er helt nødvendig for en god opplevelse, og en viktig bidragsyter for å føle seg trygg er kompetente fagfolk. Det må vi ha for å være sikre på at nybakte foreldre og nyfødte barn ivaretas på en god måte ved starten av livet.

Men kompetente fagfolk er som kjent ikke noe som bare dukker opp ut av det blå. Det må tilrettelegges for utdanning, praksisplassene må være tilgjengelige, og arbeidsplassene må være attraktive overalt. Både i Oslo og i Kristiansund er det viktig at trygge tjenester er i fokus, og at tjenestene sikrer nok personell til at pasientsikkerheten er ivaretatt. Jeg er glad for at det pågår et arbeid med å se på en minstenorm for bemanning og krav til kompetanse, slik at disse viktige tilbudene er trygge for dem som skal bruke dem. Med den modellen vi har i dag, er det helseforetakene som gjør disse vurderingene.

Gjennom å utdanne flere jordmødre, gjennomgå og følge opp fagmiljøenes anbefalinger og skape attraktive arbeidsplasser i hele landet skal vi sikre et trygt og forsvarlig fødetilbud til hele Norges befolkning, helt uavhengig av hvor de bor.

Bjørnar Moxnes (R) []: Regjeringen bør ha tre viktige lytteposter når det gjelder fødsels- og barselomsorg. Det er de ansatte på sykehusene, Bunadsgeriljaen og barselopprøret.

Gravide kvinner har fått stadig lengre vei til fødetilbud fordi helseforetakene, med skiftende regjeringers velsignelse, har lagt ned fødeavdelinger og fødestuer på lokalsykehus. Det er ikke så rart at planene for nedleggelse av fødeavdelinger skaper store protester. Det er nemlig dobbelt så høy risiko for livstruende komplikasjoner når det er over én times reisevei til føden. En nedleggelse av fødeavdelingen i Kristiansund vil gi kvinner i Aure, Halsa og Smøla en reisevei på opptil tre timer. Dette er å planlegge for økt risiko. Det vi trenger, er et desentralisert fødetilbud med både nok kapasitet og bemanning i hele landet vårt. Rødt er krystallklare: Vi støtter og ønsker å opprettholde og sikre en fullverdig fødeavdeling i Kristiansund. Det minste regjeringen nå kan gjøre, er å følge Stortingets vedtak og sørge for at fødeavdelingen ikke holder stengt nå. Her må stortingsflertallet og regjeringen lytte til Bunadsgeriljaen.

Det er sånn, som i andre kvinnedominerte yrker, at de ansatte på fødeavdelingene opplever et stort arbeidspress, for dårlig grunnbemanning og mye ufrivillig deltid. Kun hver fjerde jordmor får tilbud om full stilling etter endt utdanning, selv om 67 pst. av dem ønsker å jobbe heltid. Markedsstyringen av sykehusdriften undergraver fagmiljøene og arbeidsvilkårene og reduserer pasientsikkerheten. Her må Stortinget lytte til de ansatte.

Når flere kvinner får lengre reisevei til fødetilbudet, er følgetjenesten et minimum av tilbudet som må være på plass. Dagens krav til følgetjeneste må følges opp. Rødt er for en forbedring slik at grensen for følgetjeneste blir én time.

Barselomsorgen var nedprioritert før pandemien, og det har vært enda mer krevende nå for kvinner som føder. I stedet for at alle som trenger det, får den hjelp og støtte de har krav på, har flere vært nødt til å betale privat for å dekke opp for manglende tilbud. Ikke alle har den muligheten. Det offentlige må sikre kontinuitet i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg.

Rødt står sammen med Bunadsgeriljaen, de ansatte, fagbevegelsen og barselopprøret. Vi går inn for en styrking av fødetilbud og barselomsorg og ikke den svekkelsen som vi nå ser.

Statsråd Bent Høie []: Vi har en god fødselsomsorg, og den skal vi ta vare på og forbedre. I representantforslaget er det fremmet en rekke forslag for å sikre trygge fødsels- og barseltjenester og jordmorberedskap i hele landet. Jeg mener at de fleste av disse tiltakene er godt ivaretatt gjennom Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023, gjennom veiledere og nasjonale faglige retningslinjer, oppdrag til helseregionene og Helsedirektoratet og øremerking av tilskudd til jordmorårsverk i kommunene.

Jeg er opptatt av at vi har arbeidsforhold på fødeinstitusjonene som legger et godt grunnlag for å rekruttere og beholde leger, jordmødre og andre personellgrupper. I fjor mottok jeg Helsedirektoratets rapport om fødselsomsorgen. Den understreker at Norge er et av verdens tryggeste land å føde i, men at det er en økt andel risikopasienter blant de fødende. Det stiller nye krav til kompetanse og ressurser ved fødeinstitusjonene, og jeg har fulgt dette opp med oppdrag til helseregionene og Helsedirektoratet. At vi har fulgt opp midt i koronapandemien, viser også at dette er noe vi tydelig prioriterer.

Det er trygt å føde i Norge. Likevel er jeg enig i at det ikke minst er behov for flere jordmødre i kommunene. Gjennom tilskuddet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten har antall jordmødre i kommunene økt betraktelig. For 2021 har vi øremerket 60 mill. kr i tilskudd til dette. Fra 2018 gjeninnførte regjeringen lovkravet om jordmorkompetanse i kommunene, som den rød-grønne regjeringen hadde fjernet.

Med tettere oppfølging av gravide kan vi fange opp flere svangerskap med komplikasjoner og svangerskap der det er risiko for at fødselen vil skje fort og uventet. Det er også en av grunnene til at vi satser målrettet for å øke antall jordmødre i kommunene. Slik sikrer vi også kvinner med lang vei til fødestedet bedre, med følge av jordmor.

Jeg merker meg at komiteen har et forslag, som et flertall står bak, om fødetilbudet i Nordmøre og Romsdal. Helseforetaket Helse Møre og Romsdal har nylig besluttet at de av hensyn til forsvarlighet ser behov for midlertidig å samle fødetilbudet i Nordmøre og Romsdal til sykehuset i Molde. Stortingets tidligere vedtak om fødeavdelingen ved sykehuset i Kristiansund er fulgt opp i foretaksmøte med Helse Midt-Norge 10. juni i fjor. Samtidig må, som jeg også har understreket flere ganger til Stortinget, kravet til forsvarlighet i tjenestetilbudet ivaretas. Dette er et lovpålagt krav, og ansvaret tilligger ledelsen i sykehuset. Jeg har merket meg det som sannsynligvis blir Stortingets vedtak, og vil selvfølgelig følge det opp.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tuva Moflag (A) []: Det har vært et stort engasjement de siste dagene og ukene knyttet til gravide under pandemien og behovet for trygghet og forutsigbarhet for at man kan ha med seg en partner eller annen ledsager under fødselen. Nå var jo helseministeren på TV 2 i går og ga positive signaler, så jeg lurte på om helseministeren kunne si noe om disse to løse forslagene som nå ligger på bordet, og muligheten for faktisk å kunne ta i bruk hurtigtester for å sikre at partner eller annen ledsager får være med på fødsel og barsel, eller om det er andre løsninger som også kan være mulige. Det viktigste for oss – vi står jo bak et løst forslag – er at man får ha med seg den tryggheten man trenger, og at smittevernet ivaretas, enten det er med hurtigtest eller en annen metode.

Statsråd Bent Høie []: Først vil jeg understreke at jeg ikke svarte dette på TV 2 først, men i Stortinget, i spørretimen, på et spørsmål fra Fremskrittspartiet. Der sa jeg også at vi har gitt et oppdrag til Helsedirektoratet som innebærer både å kunne gi vurdering til sykehusene om bruk av hurtigtest – for å sikre det som jeg er helt enig i, nemlig at det er en stor fordel om partneren kan være til stede mest mulig, både i forbindelse med fødselen og under svangerskapskontrollene – og i tillegg se på bruk av vaksine hos dem som jobber på fødeavdelinger. For noen steder ser vi jo at det har vært veldig strenge besøksregler, selv om det ikke nødvendigvis har vært høy smitte i det lokalsamfunnet, men da er det ofte begrunnet i at den fødeavdelingen, f.eks., er veldig sårbar fordi det er lang reisevei til neste fødeavdeling hvis det kommer smitte inn. Og i en sånn situasjon mener jeg at f.eks. det å prioritere vaksine for de ansatte ved den fødeavdelingen vil kunne være en måte å løse utfordringen på.

Tuva Moflag (A) []: Da har vi fått klarhet i at det er mer enn hurtigtester som kan være del av et slikt regime, som sikrer den tryggheten ved fødeavdelingene.

Jeg har lyst til å ta tak i noe helt annet knyttet til saken som vi diskuterer i dag, og det handler om bemanning ved fødeavdelingene. Selv bor jeg i Akershus, og fødeavdelingen ved Ahus er jo en av de fødeavdelingene som har rapportert om størst press, og over halvparten av jordmødrene har sagt at de vurderer å slutte på grunn av det høye arbeidspresset. Samtidig peker også Jordmorforbundet på at de ikke opplever noen endring i praksis knyttet til reell bemanning på fødeavdelingene, til tross for at det har vært gitt et oppdrag knyttet til det.

Kan statsråden gi en oppdatert status på hvor vi står? Når kan jordmødrene – og ikke minst de fødende – forvente at arbeidspresset blir lavere, at bemanningen blir høyere?

Statsråd Bent Høie []: Jeg forventer at sykehusene følger opp det oppdraget de har fått av meg på dette området, som er et resultat av den arbeidsgruppen som vi har hatt.

Det er kanskje spesielt ved noen av de større fødeavdelingene dette har vært – og er – et problem. For noe av det som har skjedd, er at selv om antall fødsler i Norge dessverre ikke har økt betydelig – og dermed skulle en kanskje tro at forholdene var uendret på fødeavdelingene – ser vi at en større del av de fødende er i risikogrupper og krever tettere oppfølging, både i forkant og under og etter fødsel. Dette har økt presset på ikke minst de store fødeavdelingene, som også denne typen fødende blir selektert til, og derfor er det viktig at det skjer en forbedring i bemanningssituasjonen der.

Dette er gitt nå som et oppdrag, og jeg forventer at helseregionene rapporterer dette i tilbakemeldinger, og jeg vil følge det opp videre.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Våren 2020 diskuterte vi fødeavdelingsstruktur i Møre og Romsdal, og Stortinget slo fast at vi ønsket å videreføre fødeavdelingen i Kristiansund etter at Sykehuset Nordmøre og Romsdal, SNR, sto ferdig. I den anledning valgte helseministeren, og også direktøren ved helseforetaket, å presisere at det vedtaket ikke trumfet faglig forsvarlighet, noe som på mange måter indikerte at både helseministeren og direktøren selv hadde en idé om at det kunne komme et tidspunkt da fødeavdelingen måtte legges ned av hensyn til faglig forsvarlighet. Jeg registrerer at avdelingen er lagt ned og planlagt gjenåpnet senere. Hvilke tiltak er det helseministeren og direktøren gjør nå for å sikre faglig forsvarlighet ved gjenoppretting, som man ikke kunne hatt på plass allerede i mai 2020?

Statsråd Bent Høie []: Dette ble det begynt å jobbe med – eller man hadde for så vidt begynt å jobbe med det før – etter det oppdraget som jeg ga etter Stortingets vedtak, og Helse Møre og Romsdal har jobbet iherdig med å rekruttere fagfolk. Det har de lykkes med, og det er jeg veldig glad for, men utfordringen er at selv om de har klart å få fagfolk, har det også vært en del fagfolk som har sluttet og f.eks. gått av med pensjon i samme periode. De har også strukket seg langt for å oppfylle Stortingets vedtak ved bl.a. å la fødeavdelingene skifte mellom Molde og Kristiansund, men til slutt kom man i en situasjon der man lokalt vurderte at dette var ikke lenger forsvarlig. Det var etter et nært samarbeid med de ansatte og de tillitsvalgte. Det er en avgjørelse og et ansvar som ligger hos den lokale ledelsen. Jeg opplever at de ennå jobber iherdig med å følge opp det som er oppdraget fra meg, nemlig å ha et fødetilbud i Kristiansund fram til det nye sykehuset står ferdig.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: I 2015 var det en sak i kontrollkomiteen her på Stortinget angående brudd på helseforetaksloven i samband med bygging av nytt sykehus på Nordmøre. Jeg var saksordfører og lærte hvordan systemet fungerer i praksis, gjennom en presis dokumentasjon. Det var et skille mellom den formelle beslutningen i helseforetaket og den reelle beslutningen i departementet. Når statsråden ikke fikk det som han ville, ba statsråden den gang styreleder Styve Holte i Helse Midt-Norge om å avsette administrerende direktør i Helse Midt-Norge. Det var et brudd på loven, og det ble bevist fordi Styve Holte sa fra offentlig. Det er enestående. Hun ble raskt erstattet med en annen.

Nå gjelder det nedleggelsen av fødetilbudet i Kristiansund. Formelt er det administrerende direktør i foretaket som har tatt beslutningen. Reelt er den tatt av statsråden, slik det praktiseres etter helseforetaksloven i dag. Jeg ber om statsrådens kommentar.

Statsråd Bent Høie []: Jeg finner nesten ingenting av det representanten sa, riktig, så det er min kommentar.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Vi vet at vi får flertall for at regjeringen skal følge opp vedtaket om å ha fødeavdeling i Kristiansund, og at de skal få nødvendige faglige og økonomiske ressurser. Det er viktig for SV også å se på Molde sykehus. Jeg vil gjerne ha en bekreftelse fra regjeringen – og jeg håper at regjeringen følger opp vedtaket – om at det ikke vil ramme Molde sykehus og fødeavdelingen i Molde.

Statsråd Bent Høie []: Det er et utrolig viktig perspektiv representanten tar opp. Jeg vil ta det med meg i det foretaksmøtet som jeg selvfølgelig må ha med Helse Midt-Norge hvis Stortinget gjør dette vedtaket i dag, og presisere at det er viktig å sørge for at man ikke risikerer at det ikke er et faglig forsvarlig tilbud i Nordmøre- og Romsdal-regionen. Det er noe av det som hadde vært min bekymring hvis oppfølgingen av Stortingets vedtak hadde ført til at man la et så stort press på å gjenåpne i Kristiansund, at man hadde risikert at det kunne rakne faglig i både Molde og Kristiansund, at hele Nordmøre og Romsdal hadde blitt stående uten et godt fødetilbud. Det er et veldig viktig perspektiv representanten tar opp, som jeg kommer til å følge opp i det foretaksmøtet som jeg kommer til ha, hvis Stortinget vedtar dette.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Jon Georg Dale (FrP) []: For veldig mange av innbyggjarane på Nordmøre står tilliten til Stortinget på spel i desse sakene, for Stortinget er ikkje ei rådgjevande, men ei lovgjevande og løyvande myndigheit. Vi har gjennom nasjonal helse- og sjukehusplan og gjennom føringar frå Stortinget lagt rammene for kva slags helsetilbod innbyggjarane våre skal ha rundt om i heile landet. Det er ikkje rådgjevande, det er tydelege føringar, og med dei føringane følgjer også budsjett og finansiering slik at sjukehusa kan gje eit tenleg helsetilbod uansett kvar ein bur.

Når helseføretaket då i strid med stortingsvedtaket legg ned fødetilbodet i Kristiansund, aukar det både bekymringa og usikkerheita for mange fødande og deira familiar på Nordmøre, men det bidreg også til at det vert sett store spørsmålsteikn ved legitimiteten til avgjerder tekne på dette huset. Det er ein situasjon vi ikkje kan ha, det er ein situasjon som ikkje tener nokon, og det er ein situasjon vi må rydde opp i. Det er ikkje rart at det er krevjande å rekruttere personell til eit sjukehus som fleirtalet i denne salen ikkje vil seie skal ha eit fornuftig helsetilbod til dei fødande i Kristiansund, også etter at ein har bygd nytt felles sjukehus. Den situasjonen innbyggjarane i Møre og Romsdal no er i, er at ein for n-te gong – for n-te gong – utset planane om bygging av nytt sjukehus, og i mellomtida stengjer ein eit fungerande fødetilbod for innbyggjarane på Nordmøre.

Dette er ikkje til å tole, og det må takast grep for å rydde opp. Det er i ytste konsekvens regjeringa sitt ansvar å sørgje for dette, og eg synest for så vidt det er positivt at helseministeren seier han vil følgje opp det i etterkant av dei vedtaka som kjem i dag. Men Arbeidarpartiet bidreg gjennom sine disposisjonar i dag til å halde grunnlaget for den usikkerheita oppe, akkurat som dei gjorde det sist denne saka var til behandling. Då sa vi herifrå at vi kom til å ende i denne situasjonen fordi ein ikkje sikra eit langsiktig tilbod til innbyggjarane i Kristiansund. Nok ein gong sviktar Arbeidarpartiet når innbyggjarane på Nordmøre hadde trengt dei som mest. Men det betyr ikkje at vi andre kan gje opp kampen for eit godt og fungerande fødetilbod i Kristiansund, og eg håpar difor at våre forslag får tilslutning i dag.

Ingvild Kjerkol (A) []: For fødende kvinner på Nordmøre trodde man at fødeavdelingen var sikret gjennom et vedtak i Stortinget i fjor. I dag, to uker etter at fødeavdelingen ble stengt, vet vi at man ikke har lyktes i å skaffe nok fagfolk til å opprettholde tilbudet. For Arbeiderpartiet er det viktig å gjenta Stortingets vilje: Det er regjeringens ansvar å sikre et tilbud der Stortinget har vedtatt at det skal være et tilbud, og vi holder helseministeren ansvarlig for at fødeavdelingen er blitt stengt.

Også vi i Arbeiderpartiet vet at en fødeavdeling må ha fagfolk, og vi vil ikke overprøve det faglige ansvaret som dedikerte fagfolk tar på seg lokalt. Det siste året har ansatte ved føden, både i Kristiansund og i Molde, strukket seg langt for å gi et faglig forsvarlig tilbud til fødende kvinner på Nordmøre og i Romsdal. Ansatte har arbeidet komprimert, med høyt uketimetall, under perioden med alternerende drift, og dette har selvfølgelig ført til stor belastning for ansatte. Jeg vil rose de ansatte, både i Kristiansund og i Molde, for å ha stått i denne krevende situasjonen over lang, lang tid. Innsatsen må nå settes inn på å beholde de fagfolkene man har i regionen, og så må man rekruttere for det man har behov for i et samlet føde-/gyn-tilbud på Nordmøre og i Romsdal.

Det er mangel på gynekologer, men det er også mangel på jordmødre. Ifølge Sykepleierforbundet er det 250 ledige jordmorstillinger i Norge i dag. Riksrevisjonen feller en tydelig dom over regjeringens innsats for å utdanne flere spesialsykepleiere. Kandidatmålene regjeringen selv har satt seg, er ikke nådd, selv ikke i de årene representanten Dale, som hadde ordet før meg, satt i regjering. Nå må det sikres fagfolk. Det nye sykehuset trenger fagfolk, og vi trenger et godt, samlet fagtilbud for den aktiviteten som skal være både på nytt sykehus og i Kristiansund, også i framtiden. Det skal være gynekologer i Kristiansund også i framtiden, det skal være et dagtilbud der, og det handler om å få dette på plass.

Jeg vil advare mot å bruke pisk på det fagmiljøet som nå sitter igjen i Molde. Det vil være en kortsiktig strategi. Jeg ser at flere partier tar til orde for å beordre ansatte fra Molde til Kristiansund. Det er jeg bekymret for kan føre til en kollaps av hele fagmiljøet. Og hvor er vi da? Nye runder i Stortinget og kjeft på helseministeren vil ikke hjelpe de fødende på Nordmøre.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Den formelle beslutningen om nedleggelse av fødeavdelingen i Kristiansund er tatt av administrerende direktør Bakke i Helse Møre og Romsdal helseforetak. Den reelle beslutningen er sjølsagt tatt av statsråd Høie. Slik vet vi at helseforetaksloven praktiseres i konfliktfylte saker. Hvorfor er det sånn? Sjukehusene er eid og styrt av statsråden på vegne av staten. Styret i det regionale helseforetaket utnevnes av statsråden, og det regionale helseforetaket utnevner styremedlemmer i helseforetaket. Helsestatsråden får sine fullmakter fra et flertall på Stortinget.

Flertallet på Stortinget har gjort vedtak om at fødeavdelingen i Kristiansund består inntil fødeavdelingen i det nye sjukehuset på Hjelset er i drift. Hvordan kunne det da skje at administrerende direktør går ut mot Stortingets vedtak og legger ned fødeavdelingen fra 8. februar? Kjente ikke administrerende direktør til Stortingets vedtak? Sjølsagt gjorde han det. Visste ikke styret at han hadde gjort det? Sjølsagt gjorde de det. Likevel skjedde det. Det er bare ett svar: Overordnet myndighet måtte derfor gå god for, gi tillatelse til, at Stortingets vedtak ble brutt. Statsråden aksepterte nedleggelsen. Påskuddet var at det ikke var forsvarlig å opprettholde fødetilbudet, og statsråden trodde antakelig at Stortinget ville gi ham ryggdekning for et annet vedtak enn det Stortinget har gjort. Bunadsgeriljaens arbeid, som sammen med andre gode krefter har vært så sterkt, har ført til at statsråden nå ikke har flertall på Stortinget, slik han heller ikke hadde sist gang.

Jeg har vært borti dette tidligere. Fødeavdelingen på Kongsberg ble akutt nedstengt etter en hendelse. Foretaket Vestre Viken hadde ikke gjort jobben sin. Etter politisk press kom den opp igjen, sjølsagt fordi Vestre Viken måtte tilføre foretakets avdeling på Kongsberg nødvendige ressurser. Det ble et trygt tilbud, og det lever i beste velgående. Det er et trygt, godt, anerkjent tilbud i dag.

Jeg er veldig glad for dagens flertallsinnstilling om fødeavdeling i Kristiansund. Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og SV instruerer Helse Midt om å sikre drift av fødeavdelingen i Kristiansund, altså ikke stenge ned midlertidig. Når det er gjort, må den raskest mulig opp. Videre må Helse Møre og Romsdal HF tilføres nødvendige faglige og økonomiske ressurser for å sikre forsvarlig drift av fødeavdelingen i Kristiansund og informere Stortinget på egnet måte. Til det vil jeg legge til én ting: Dette må ikke gå ut over fødetilbudet i Molde. Det skal ikke gå ut over fødetilbudet i Molde. Foretaket har hatt god tid på seg til å følge opp Stortingets vedtak. De har ikke gjort det, og nå må statsråden påse at det skjer. En må bruke de samlede ressursene som Helse-Norge har for å realisere Stortingets vedtak.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Det er en pandemi, og vi vet at det er krevende, men jeg blir altså oppriktig trist av å se tusenvis av kvinner nå bli frarøvet muligheten til å ha med sin partner på disse viktige og store opplevelsene man har når man er gravid. Jeg tror aldri jeg hadde godtatt en beskjed fra sykehuset om at min mann ikke fikk lov til å være med på fødselen før helt på slutten, men måtte sitte på en parkeringsplass og vente til fødselen var såpass langt i gang at han kunne få lov til å være med. Jeg hadde aldri akseptert det.

Far er en like viktig person i barnets liv som det mor er. Det å bringe et barn til verden er en stor opplevelse. Det at smitteverntiltak tolkes så strengt at personer blir frarøvet muligheten til å være med på alt fra tidlig ultralyd til å høre barnets hjerte banke for første gang, være sammen med sin kjære under fødselen og knytte bånd til barnet sitt helt fra begynnelsen av, kan ikke rettes opp i framtiden. Å miste den muligheten vil være et tap for livet.

Fremskrittspartiet mener at de gravide og deres partner må få lov til å oppleve dette sammen. Jeg blir opprørt over at smittevernfaglige vurderinger gjør hverdagen, fødselen og svangerskapet så vanskelig for mange gravide og deres partnere nå. Fremskrittspartiet aksepterer ikke det, og derfor har vi hatt dialog med regjeringspartiene de siste ukene for å se om vi kan endre på det. Vi ser bevegelse, og det er jeg glad for.

En av løsningene som har kommet opp i dagen, er dette med hurtigtest. Med mulighet til å teste både mor og far med en hurtigtest for korona, vet man også om de er smittet eller ikke, og det vil øke muligheten for far til å få være med i svangerskapsomsorgen. Dersom en av partene har en positiv koronatest, gir det også mulighet til å sette inn andre tiltak, f.eks. prioritere vaksinerte jordmødre eller andre.

Det viktigste for oss er ikke formuleringen av et vedtak, men at dette blir ryddet opp i og sett på, sånn at gravide kvinner der ute kan være trygge på at de også får lov til å ha med sin partner i den viktigste delen av deres samliv, og at begge to får mulighet til å knytte bånd til sine barn.

Vi har hatt en dialog med regjeringspartiene knyttet til vårt løse forslag, forslag nr. 13, og jeg laget en omformulering av det som er sendt inn på egnet måte, så det skal ligge klart på. Men jeg leser det opp:

«Stortinget ber regjeringen sikre at hurtigtester kan brukes på sykehusene slik at det legges bedre til rette for at partneren får være med på svangerskapsoppfølgingen og i fødsels- og barseltiden.»

Dette er ikke et ekskluderende tiltak, andre tiltak må selvsagt også avgjøres, men vi mener at hurtigtester bør gjøre det enklere for partner å være med på fødsel, og det betyr mye for tusenvis av gravide kvinner og deres kjæreste.

Presidenten: Da har representanten redegjort for endringen i Fremskrittspartiets forslag.

Kjersti Toppe (Sp) []: Den 8. februar stengde dørene til fødeavdelinga i Kristiansund, trass i at Stortinget i Nasjonal helse- og sjukehusplan i fjor gjorde vedtak om at fødeavdelinga i Kristiansund skulle bestå inntil det nye fellessjukehuset var i drift. Dei fødande på Smøla får no tre timars reiseveg. Senterpartiet meiner at fødeavdelinga i Kristiansund skal vera ein del av det framtidige tilbodet, og vi ønskjer ikkje å vera med på eit forslag om å leggja ned fødeavdelinga på sikt, slik fleirtalet vil. Det alvorlege er at stenginga av fødeavdelinga i Kristiansund i februar vart gjort utan at det eingong var styrebehandla, det var eit administrativt vedtak. At ein administrerande direktør kan ignorera eit vedtak gjort av folkevalde i nasjonalforsamlinga i Noreg, viser helseføretaksmodellen sitt sanne ansikt.

Argumentasjonen bak nedstenginga no var rekrutteringssvikt, men dette var helseføretaket varsla om. Helseføretaket sin ROS-analyse for interimfasen for bygging av nytt felles sjukehus slo fast at ein viktig premiss for å bevara fagmiljø og kompetanse i det nye sjukehuset var å styrkja samarbeidet mellom Kristiansund og Molde med det for auge å byggja opp funksjonar som skal vidareførast i det nye sjukehuset – ikkje leggja ned avdelingar som likevel skal bemannast opp i nytt sjukehus. I ROS-analysen vart det åtvara mot risikoen for alvorleg rekrutteringssvikt dersom ein ikkje aktivt gjorde grep.

Og det er det som har skjedd. Helseføretaket gjorde det stikk motsette av det som var anbefalt i ROS-analysen. Helseføretaket har i år jobba mot målet om å leggja ned fødeavdelinga i Kristiansund, det er sanninga, og i god tid før det nye sjukehuset skulle stå ferdig.

Føretaket gjorde eit vedtak i styremøtet i mars 2019 om å leggja ned fødeavdelinga. Dette vart omgjort i eit styremøte ein månad etterpå, men avgjerda om å ikkje leggja ned skulle vara på ubestemt tid. Dette er ein god resept på rekrutteringssvikt. Ønskjer ein rekrutteringssvikt, så vedta klart og tydeleg at denne avdelinga skal leggjast ned så fort som mogleg. Ein rekrutterer som ein fortener.

Helseføretaka har skapt ei stor usikkerheit, som sjølvsagt har vore øydeleggjande for rekrutteringa. Det verste er den skiftande argumentasjonen som er brukt frå føretaket si side. Først brukte ein økonomi som argument. Ein skulle spara pengar. Så vart kvalitet brukt som argument. Det førte til mistillit mot fagdirektøren frå fagmiljøet i Kristiansund fordi det var feil. No er argumentet rekruttering. Administrerande direktør har i media innrømt at det historisk sett ikkje er gjort nok for å sikra rekruttering. Den same innrømminga burde helseministeren ha gjort i dag. No er det hans jobb å sørgja for at Stortingets vedtak vert implementert. Dette må vi faktisk få til. Noko anna kan vi ikkje akseptera.

Tuva Moflag (A) []: Det vi er vitne til her i dag, er et Fremskrittsparti som forsøker å ri to hester samtidig. Det er faktisk ikke denne regjeringen som har bestemt at det nye fellessykehuset skal ligge på Hjelset. Det ble bestemt av Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen den gangen det var en ren Høyre–Fremskrittsparti-regjering. At representantene fra Fremskrittspartiet forsøker å leke Flasketuten peker på med Arbeiderpartiet her i dag, fritar dem ikke fra ansvaret for de beslutningene de tok da de selv satt i regjering.

Når det gjelder forslaget om at far, partner eller annen ledsager skal få være med på fødselen, slik mange har uttrykt er viktig i denne sal i dag, vil jeg først og fremst fra min side takke representanten Kjersti Toppe for å ha tatt initiativ til å samle opposisjonen rundt et felles forslag.

Nå er det slik at Fremskrittspartiet heller har valgt å fremme et annet forslag og nå har justert det i samråd med regjeringspartiene. Arbeiderpartiet vil støtte det forslaget subsidiært, men primært stemme for det løse forslaget som vi selv står bak.

Jeg tror at norske kvinner nå forventer at vi finner løsninger i fellesskap, at vi sammen bidrar til den forutsigbarheten og tryggheten de trenger. Det er mange som har hatt lyst til å være forslagets både mor, far og fødselshjelper her i dag, men dette handler ikke om oss, dette handler om de gravide kvinnene, og når vi har fått fattet det vedtaket som får et flertall bak seg, gir det en tryggere, bedre og mer forutsigbar graviditet og fødsel for disse kvinnene og familiene.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg vil bare si takk for samarbeidet i komiteen. Det er litt rart, for jeg har ikke barn, men jeg har snakket og jobbet med flere, og det er flere i komiteen som har barn. Det er så viktig at alle har trygghet for å få god barselhjelp i Norge, og at også partneren kan være med, noe vi får flertall for.

Vi snakker veldig mye om hvilke steder fødeavdelingen skal være på. Da er det veldig viktig for SV å si veldig tydelig: Det er ikke bare stedet som er viktig; det er folkene som lager et godt fødetilbud. Vi trenger flere jordmødre. Vi trenger flere sykepleiere. Og mange av dem har bare deltidsstillinger eller vikarstillinger. Vi trenger hele og faste stillinger for å få et enda bedre fødetilbud i Norge.

SV vil selvfølgelig stemme for forslaget vi har fremmet sammen med Senterpartiet og Arbeiderpartiet, om at partneren kan være med, og vi vil stemme sekundært for Fremskrittsparti-forslaget. Det var et litt rart forslag om bare hurtigtest, men det var et godt svar fra helseministeren på Arbeiderpartiets spørsmål i replikkordskiftet. Da kan vi stemme for det fordi helseministeren har sagt at det vil være flere andre tiltak for å få det på plass, at det skal være bra og følge smittevernrådene.

Det er litt trist, for Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har prøvd å samarbeide med Fremskrittspartiet, sendt melding og e-post, men de prøver å bare ikke svare. Det er litt barnslig på Stortinget. Jeg håper at vi alle sammen, alle partiene, kan jobbe sammen for å få gode forslag for personer som trenger hjelp, når vi skal fatte vedtak på Stortinget.

Presidenten: Presidenten vil bemerke at «barnslig» ikke er å regne som et godt parlamentarisk uttrykk og ber representanten ta det ad notam.

Mari Holm Lønseth (H) []: Jeg vil berømme mange av dem som har jobbet på sykehus og i helsetjenesten det siste året, og som har strukket seg veldig langt for å sørge for at man kan være sammen i kritiske faser av livet, enten det gjelder fødsel eller annet. Det er viktig å huske på at man har gjort en god jobb. Jeg synes også man egentlig har vært ganske tydelig gjennom pandemien fra helseministerens og Helsedirektoratets side og kommet med veiledere som skal sikre at man er sammen nettopp under fødsel.

Jeg synes forslaget representanten Åshild Bruun-Gundersen refererte, om å finne gode løsninger for f.eks. å ta i bruk hurtigtester, er et godt forslag, så jeg vil bare understreke at vi støtter det fra regjeringspartienes side.

Presidenten: Kjersti Toppe har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det er ingen grunn i verda til at ein skal oppleva for stor rekrutteringssvikt til å kunna oppretthalda fødeavdelinga i Kristiansund. Dette er ei skapt rekrutteringskrise. Det positive er at det no er utlyst utdanningsstipend for jordmødrer. Det kan vi lesa om i media. Sist gong det skjedde for Kristiansund, var i 2012. Ein kan tenkja over kva dette eigentleg seier. Det er ikkje rart at vi står der med rekrutteringssvikt for jordmødrer når det ikkje er gjort meir for å rekruttera. Det har ikkje vore utlyst utdanningsstipend for jordmødrer i Kristiansund sidan 2012.

Vi forventar no at statsråden tar på alvor dei vedtaka som Stortinget gjer, og ikkje gjer som førre gong og lar det gå nesten eitt år før han etterspør korleis vedtaket har vorte følgt opp.

Når det gjeld det lause forslaget om partnar til stades, kjem vi òg til å stemma subsidiært for Framstegspartiet sitt forslag.

Presidenten: Representanten Åshild Bruun-Gundersen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Ja, Fremskrittspartiet er for bygging av SNR. I sum vil det gi bedre tjenester av det tilbudet som kan samordnes, og det har også vært et sterkt lokalt ønske. Fødeavdeling er ikke en av de tjenestene som bør samordnes i SNR, men videreføres de to stedene det allerede er, i Molde og Kristiansund. Arbeiderpartiet er overbevist om at fødeavdelingene må samordnes i SNR. Det er den politiske forskjellen her. De rir to hester.

Når det gjelder det løse forslaget, skal jeg være enig i at hvis vi hadde fått anledning til å ta en grundig komitébehandling av denne problemstillingen, hadde dette vært enklere. Vi i Fremskrittspartiet sendte inn et spørsmål til spørretimen i forrige uke. Debatten og replikkordskiftet med helseminister Bent Høie i går avgjorde vårt utfall av det spørsmålet. Det er ingen politisk uenighet her. Heldigvis ser det ut til at alle er enige om at kvinner skal få muligheten til å ha med sin partner når de er i fødsel og i svangerskapsomsorgen. I motsetning til SV synes jeg ikke det er trist, men det er veldig oppløftende at vi er enige om det. Det er ikke formuleringen i vedtak her som vil avgjøre, men helseministerens oppfatning av hva man i debatten har ønsket seg.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Det er veldig mange kommende foreldre som har vært i en vanskelig situasjon det siste året – mødre som har vært veldig redde og usikre fordi de skal føde og ikke vet hvor mye støtte de kan få fra partneren sin, og fedre som ikke har fått oppleve det største i livet, å bli far og få være der for den fødende.

Egentlig vil jeg starte med å si tusen takk til alle dem som har engasjert seg i denne saken. Det har vært mange stemmer som har presset hardt på for å få til den endring som vi ser nå. Den politiske situasjonen i denne saken er ganske annerledes i dag enn den var for en uke siden. Det er takket være de som har stått fram i mediene, de som har sørget for at det er blitt debatt om dette, jeg opplever at regjeringspartiene nå endelig kommer etter og sier at ja, det er viktig at vi sørger for å få far eller medmor inn på fødeavdelingen, og at man skal strekke seg lenger for å stille nødvendige virkemidler til rådighet, f.eks. hurtigtester, som har blitt nevnt. Jeg forventer at man gjør alt man kan, enten det dreier seg om å vaksinere personalet på fødeavdelingen eller tilby hurtigtester, slik at ingen skal måtte føde alene, være på barsel unødvendig alene eller gå igjennom annen type oppfølging i svangerskapet alene.

Jeg og Senterpartiet har vært redde for at den utfordrende situasjonen som disse familiene har stått i, ville føre til andre problemer for samfunnet og for individet. Her om dagen fikk vi en bekreftelse på det, da vi fikk tall som viste en markant økning i psykiske helseplager hos unge kvinner og hos fødende under pandemien. Vi kan ikke ha smitteverntiltak som både er uforståelige for folk og tilsynelatende bidrar lite til å begrense koronasmitten, og som samtidig fører til at vi får økte psykiske helseplager i denne sårbare gruppen. Det er vi nødt til å ta på alvor.

For Senterpartiet spiller det ingen rolle hvilket forslag som får flertall, så lenge det er et forslag som gjør en forskjell, og vi kommer derfor til å stille oss bak det forslaget som Fremskrittspartiet nå fremmer, subsidiært, i tillegg til selvfølgelig å stemme for vårt eget.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg måtte bare forklare, for Åshild Bruun-Gundersen trodde jeg var trist for at vi får til et flertall. Jeg er veldig glad for at vi får til et flertall, men for meg er det litt trist at folk ikke svarer på meldinger og e-poster. Det er litt vanskelig å jobbe på Stortinget. Så det er bare et råd om at man kanskje også kan samarbeide med andre partier for å få en bedre politikk for folk i Norge.

Jeg er veldig stolt over at jeg er saksordfører for denne saken. Vi vet at nå får vi flertall for at partneren kan være med når kvinnen skal føde. Det kan være en mann, men også medmor, som er viktig.

Det er flertall for at vi skal verne Kristiansund og ha fødeavdeling der. Jeg er veldig glad for at helseministeren svarte godt på spørsmålet mitt om at Molde og fødeavdelingen i Molde ikke skal bli rammet av dette forslaget.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Sjukehusstriden på Nordmøre er en alvorlig sak, men i enhver alvorlig sak er det også mye positivt. Hva er det som er positivt i denne saken? Jo, det er at når saken blir så tydelig, når systemet og hvordan det virker, blir så tydelig, vil det føre til at flere mennesker engasjerer seg, at flere mennesker setter seg inn i hva i all verden det er som skjer. Dermed er det en veldig sterk folkeopplysning i det som skjer her. Det blir en veldig allmenn kunnskap om hvordan helseforetaksloven fungerer. Det blir nærmest folkeeie i området rundt Kristiansund og på Nordmøre. Folk flest forstår at det som blir sagt, og det som blir gjort, er to forskjellige ting, en forstår at det er noe galt. Dermed blir det en diskusjon omkring to ting, nemlig om hvordan en skal organisere makt i sjukehusene, og om hvordan en skal finansiere investeringer i sjukehusene.

I dag er det sånn at makta i sjukehusene sjølsagt er knyttet til styrene, og styrene er ikke valgt av folk, styrene er utnevnt av statsråden, og de representerer statsråden. Hvis man ikke representerer statsråden, har man ikke noe i styret å gjøre, og dermed blir man skiftet ut. Folkeviljen, som skulle vært representert i styrene, kommer ikke til, og dermed blir det demonstrasjoner.

Derfor stiger støtten til Senterpartiets forslag om at styrene i helseforetakene må velges av og blant folkevalgte, som må stå til ansvar for sine handlinger ved valg. Tilsvarende ved finansiering: I dag har vi et system hvor store investeringer tas av driftsbudsjettet til sjukehusene. Sånn har vi det ikke på andre områder. Det fører til at ved enhver stor investering øker kostnadene for sjukehusene, og dermed må det andre tilbudet reduseres.

Vi er nødt til å få en nasjonal helse- og sjukehusplan hvor en avklarer den store funksjonsfordelingen og de store investeringene, og der investeringene tas som en separat post, og ikke på bekostning av driftsbudsjettet.

Det er en glede at enhver sånn strid har noe positivt ved seg. Man får en folkeopplysning, og det vil bli en diskusjon om helseforetakslovens framtid. Senterpartiet er i spissen der, sammen med andre allierte, og det er jeg veldig glad for.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se tirsdag 23. februar
Forrige kapittel
Neste kapittel