Presidenten: Etter
ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Sandra Borch (Sp) [17:07:59 ] (ordfører for saken): Først
må jeg få takke komiteen for godt samarbeid også i denne saken.
Jeg regner med at de andre partiene vil redegjøre for sine standpunkt.
Jeg skal starte
med et sitat: «Vi har alene stoppet det omsøkte prosjektet for godt».
Den som sier det, er Arbeiderpartiets nestleder, Bjørnar Skjæran,
i et intervju med FriFagbevegelse 12. mai i fjor. Med en så klar
uttalelse av Arbeiderpartiets nestleder er det underlig at vi i
dag nok en gang står i salen med en sak om å stoppe NorthConnect.
Men kanskje er det ikke så rart når vi leser svaret fra statsråden
til komiteen, hvor hun skriver at hun per dags dato ikke vil ta
en avgjørelse i saken om kabel skal bygges eller ikke.
Saken i dag handler
enkelt og greit om ja eller nei til NorthConnect. Den handler ikke
om alle andre mulige og umulige forhold rundt en konsesjonssøknad.
Regjeringen har allerede sagt at de ikke finner grunnlag for å gi
konsesjon nå, fordi man først skal høste erfaring fra de to kablene
som er under bygging. Imidlertid forhindrer ikke det at kabelen
bygges når sånne erfaringer foreligger, selv om NVE, regjeringens
faginstans, allerede har bekreftet at det å bygge kabelen vil føre
til høyere strømpriser i Norge.
Kraftmarkedet
har naturlig nok endret seg over tid, men til grunn har det alltid
ligget et klart politisk premiss om at hensynet til norsk industri
og norske familier skal ivaretas. Utenlandskabelen NorthConnect
bryter med alle disse premissene hvis den blir bygd.
For Senterpartiet
handler saken om at kraftpolitikken fortsatt skal tjene norske familier
og norsk industri, og at lave kraftpriser og fornybar energi fortsatt
skal være en av de fremste konkurransefordelene vår industri har.
Kabelen vil, uavhengig av hvem som bygger den ut, og hvem som eier
den, føre til økt eksport og dyrere strøm og sette mange tusen norske
arbeidsplasser i fare. En sånn situasjon vil ikke Senterpartiet
være med på – å sette norsk industri i en så stor fare.
Det er bra at
Fremskrittspartiet har sluppet ut av det såkalte fengselet og nå
støtter forslaget om å stoppe NorthConnect. Men det er også verdt
å ta med seg at Fremskrittspartiet er skyld i at det i dag er knyttet
stor usikkerhet til om kabelen vil bli bygd eller ikke.
Så vil jeg oppfordre
Arbeiderpartiet til å begynne å være ærlig i denne saken, for det
Arbeiderpartiets nestleder sier i media, stemmer ikke. Det beviser
Arbeiderpartiet i dag når de ikke er med på å sikre flertall for
å stoppe NorthConnect. Jeg kan ikke forstå at Arbeiderpartiet vil
seg selv så vondt at man nok en gang går sammen med regjeringspartiene
i denne saken.
Med det vil jeg
ta opp det forslaget Senterpartiet er en del av.
Presidenten: Representanten
Sandra Borch har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Lars Haltbrekken (SV) [17:11:30 ] : Norge og resten av verden
står foran en stor omstilling for å løse klimakrisen. Vi står i
Norge også overfor en stor utfordring i at vi må skape nye arbeidsplasser
til de mange tusen som i dag er sysselsatt i oljeselskapene.
Det å sikre tilgang
til ren og fornybar kraft til etablering av nye industriarbeidsplasser
i Norge er avgjørende, og det er en av hovedgrunnene til at SV i
dag er med på forslaget om å stanse utbyggingen av NorthConnect. Det
er allerede to kabler under bygging, og vi må få høstet erfaring
med disse før vi bør ta opp igjen diskusjonen om nye utenlandskabler.
Dette var også et stortingsflertall enig i for ikke veldig mange
år siden.
Samtidig er det
viktig å erkjenne at med det kraftsystemet vi har i Norge, som i
stor grad er basert på vannkraft og naturens svingninger i mengde
nedbør fra år til år, vil vi være avhengige av å ha kontakt også
med utlandet gjennom de kablene som vi har i dag. Hvis vi ikke hadde
hatt det, ville vi ha måttet bygge opp en mye større kraftproduksjon,
med dertilhørende mye større naturinngrep enn det vi har gjort,
for å sikre oss i år hvor det regner lite. Prisen på det ville sannsynligvis
også vært høy for forbrukeren, ikke bare for naturen.
Men vi har i
dag en stor utvekslingskapasitet med utlandet, og den blir om kort
tid også enda større. Det som er viktig nå, er, som jeg sa innledningsvis,
å prioritere at vi har nok kraft framover til å sikre skaping av
nye arbeidsplasser også i Norge.
Bjørnar Moxnes (R) [17:14:31 ] : I dag har Arbeiderpartiet
en siste sjanse før valget til å vise at de stenger døra for NorthConnect.
De kunne stått sammen med industrien, fagbevegelsen og venstresiden
for å skrinlegge denne kabelen en gang for alle, men går i stedet sammen
med Høyre og holder døra på gløtt. Dermed blir konsesjonssøknaden
fra NorthConnect liggende klar i skuffen i departementet, og så
kan den neste olje- og energiministeren ta søknaden opp av skuffen
og gi tommel opp til bygging av NorthConnect når han eller hun ønsker
det.
NVEs tall viser
at noen vinner, mens andre taper, på NorthConnect. Vinnerne er kraftselskapene.
De tjener jo på at strømprisen øker, mens innbyggerne og industrien,
alle vi som betaler for strømmen, taper. Det har vært kaldt i Norge
lenge nå. Mange får trøbbel med å betale strømregningen sin. Hvis
NorthConnect bygges, vil vi eksportere mer kraft og importere høyere
strømpriser, og det er verken innbyggerne eller industrien i landet
vårt tjent med.
Rødt vil at Norge
skal være en kraftforedlende industrinasjon som eksporterer industriprodukter
produsert på miljøvennlig vis i stedet for å sende stadig mer strøm
ut av landet som en råvare. Det er den lave energikostnaden fra
miljøvennlig, fornybar vannkraft som i over 100 år har vært et avgjørende
fortrinn for industrien vår, men denne industrien havner i faresonen
når markedet får påføre kalde Norge langt mot nord høyere energikostnader,
og det skjer i økende grad for hver eneste nye strømkabel som kobler
oss på EUs energimarked. Når strømprisen drives opp, som NorthConnect
vil bidra til, må også industriens kraftkontrakter om noen år naturligvis
baseres på et høyere prisnivå enn tidligere. Resultatet av å behandle
norsk vannkraft som en ren eksportvare og ikke som en innsatsfaktor
for egen verdiskaping kan derfor bli omfattende industridød. Det
er derfor Rødt, som Fellesforbundet og LO, er imot NorthConnect.
Vi vet at denne
industrien eksporterer for over 100 mrd. kr i året, skaper tusenvis
av klimavennlige arbeidsplasser, er det industrielle grunnlaget
for innovasjon og næringsutvikling i framtidsrettede bransjer og
sikrer sysselsetting og bosetting langs kysten vår. Skal Norge fortsatt
være en industrinasjon, eller skal vi selge ut kraften som en råvare
til andre land? Det er kjernen i denne saken, og her burde svaret
være særdeles enkelt, i alle fall hvis man er et arbeiderparti.
Da må man si et klart og tydelig – og endelig – nei til NorthConnect.
Stefan Heggelund (H) [17:17:51 ] : Det fine med å gå opp på
talerstolen rett etter representanten Bjørnar Moxnes er at man vet
at revolusjonen ennå ikke er i gang. Man vet jo aldri når han er
her oppe, om han kommer til å erklære at den blodige revolusjonen
har begynt.
Det skjer store
ting i norsk politikk i dag i andre partier, men det er ingenting
jeg kan tenke meg som er så stort som at energi- og miljøkomiteen
har en debatt vi har hatt utallige ganger tidligere. Det er ingen
nye argumenter på noen av sidene i denne debatten. Det er ingenting
ved saken som er nytt, det er ingenting ved saken som har forandret
seg. Men Bjørnar Moxnes avslørte i sitt innlegg hvorfor han ønsket
å ha denne saken. Det er et rent valgkamputspill. Vi er nå i denne
salen som en del av et rent valgkamputspill fra Rødt mot Arbeiderpartiet.
Det er den respekten det kommunistiske partiet har for institusjonen
Stortinget.
Det som er litt
annerledes denne gangen, er at når man leser merknadene, sitter
man igjen som et enormt spørsmålstegn på grunn av det som står der.
Senterpartiet erkjenner i merknadene at denne saken er behandlet
mange ganger tidligere, men så skriver de at den er tatt opp på
ulike måter. Det er helt feil. Det har vært lik måte hver gang,
det er de samme argumentene igjen og igjen og igjen. Det er ikke
noe nytt.
Så skriver Senterpartiet
at det er heftet usikkerhet ved konsesjonssøknaden. Det er også
helt feil. De klarer i samme setning å si at denne usikkerheten
som har heftet ved konsesjonssøknaden, har noe å gjøre med Stortingets
behandling av tredje energimarkedspakke, eller det som vi på folkemunne
kaller for ACER, noe som er fullstendig galt. De to tingene har
ingenting med hverandre å gjøre, og jeg må si at jeg er sjokkert
over at et gammelt, tradisjonsrikt, seriøst, anstendig parti holder på
på den måten og later som om to ting som overhodet ikke henger sammen,
henger sammen. De gjør det til og med i merknader. Ingen leser merknader,
men til og med der gjør de det. Det er helt utrolig.
Så er det bemerkelsesverdig
at representanten Lars Haltbrekken fra Sosialistisk Venstreparti
– ja, for la oss aldri glemme at fyren er hyggelig, men han er jo
sosialist – (munterhet i salen) har en lang merknad der han egentlig
skriver at det var feil å stemme mot ACER, EUs tredje energimarkedspakke.
Hvis vi ønsker
en fornybar omstilling, må vi også gi fornybarnæringen stabile rammevilkår.
Det er i hvert fall det vi mener at man skal gjøre.
Presidenten: Det
er åpenbart at i hvert fall representanten Heggelund har lest merknadene.
Ketil Kjenseth (V) [17:21:19 ] : Det er kanskje en litt rituell
debatt, dette, og ja, kanskje også med litt sosialistiske og kommunistiske
initiativer. Kanskje handler det også litt om spøkelser, som ikke
er så aktuelle i dag, for det er jo ingen som står klare med dykkerne
og gravemaskinene og er rede til å begynne å bygge. Men det er nå
så.
Jeg har lyst
til å etterlyse noe annet, til dem som er så opptatt av NorthConnect-motstanden:
Disse partiene som er så imot, er jo veldig for havvind, og den
mulige NorthConnect-kabelen, som egentlig kanskje er et lite spøkelse,
går jo tvers gjennom Utsira Nord, som er ett av de to områdene der
vi åpner for å starte med havvindutbygging, så det er jo virkelig
mulig her å se noen industrielle muligheter, når en både er for
havvind og for industrien. Så har Storbritannia gått ut av EU, og
det er egentlig et kinderegg i seg selv. Hvorfor ikke orientere seg
litt mot de mulighetene, i stedet for å skulle plages så veldig
med at dette blir vanskelig for norsk industri.
Hydro er allerede
en kjempestor eier i både vannkraft og vindkraft. De har femten
års kontrakter – de er ett av veldig få selskaper som har så lange
energikontrakter – og de satser på industriproduksjon i Norge. Det er
også sånn at den vinden som eventuelt kan komme fra Skottland gjennom
denne kabelen, kan blåse den andre veien, så det er ikke bare sånn
at det er Norge som skal eksportere fra et vannmagasin.
I tillegg er
dette også en sak med noen prinsipielle sider. Statnett skal, i
tilfelle, eie kabelen, det er vi alle enige om. Men det som også
er en realitet, er at vi har gitt mulighet for at andre aktører
kan ta initiativ og eventuelt bygge, hvis det er viktig for dem,
og hvis de ser en mulighet. Det mener jeg kanskje er den viktigste
delen av dette, og så får vi bare vente og se når noen faktisk er
klare til å gjennomføre dette, men akkurat i dag er det en veldig
lite aktuell sak. Men det er bra at noen holder liv i spøkelser!
Ruth Grung (A) [17:24:06 ] : Vi ble tydelig invitert til å
si hva vi mener, men jeg trodde vi var veldig tydelige på at vi
er veldig fornøyd med den avtalen, at vi sikret flertall og fikk
Statnett som eier, og at vi skulle høste erfaringer fra de to kablene.
Den ene er vel ferdigbygd, så vidt jeg vet, og den andre skal starte.
Så vet vi faktisk
ikke helt hvordan energimarkedet utvikler seg framover. Det er ganske
stor usikkerhet, både knyttet til det nordiske markedet og til hva
som skjer i Storbritannia og i Europa. Det å ha åpninger framover
har vært viktig også for Arbeiderpartiet, men ikke minst det at
vi sikret et så solid flertall for det som var viktig for oss, både
sikkerhet for energi og også at det er staten som skal eie det.
Når det gjelder de prisene som har vært nå, har jeg jo registrert
at noen av de laveste prisene har vært på Sørlandet, kanskje fordi
de har kabel og energi derfra, når det har vært så kaldt som det
er nå.
Noen snakket
i forrige debatt om at man var litt tungnem. Jeg trodde ikke mine
kollegaer var det på samme måte, for jeg synes Arbeiderpartiet har
vært veldig tydelig i denne saken. På Vestlandet har vi vært imot denne
kabelen, og det er ulike syn på det internt i Arbeiderpartiet, men
som sagt: Avtalen står ved lag, og den har vi tenkt å følge opp
videre, for det er bra for landet at vi har et så bredt flertall
for å sikre fornybar energi framover, og at vi får staten som eier.
Jeg håper det er siste gang vi får opp denne debatten, men jeg skjønner
at det blir viktig i valgkampen.
Statsråd Tina Bru [17:26:10 ] : Det er en litt tom sal her
i dag, men det går jo an å trøste seg med at mange kanskje følger
med på nett-tv. Samtidig tror jeg kanskje vi konkurrerer med en
pressekonferanse også, så jeg vet ikke. Men vi kan ha debatt, i
hvert fall, og det er bra.
Saken vi i dag
behandler, er godt opplyst, kan man si. Ikke mindre enn tre representantforslag
om samme tema ble grundig behandlet så sent som i fjor, og ingen av
forslagene fikk da flertall i Stortinget.
I slutten av
mars i fjor orienterte jeg eierne av den planlagte kabelen NorthConnect
om at det ikke foreligger tilstrekkelig grunnlag etter energiloven
for å fatte vedtak i konsesjonssaken. Grunnen til dette er at det norske
og nordiske kraftsystemet gjennomgår store endringer, og disse endringene
skjer raskt. Det bygges nå ut mye uregulerbar vindkraft i Norge,
Norden og Europa, mens regulerbar fossilkraftproduksjon og kjernekraft
fases ut. Før jul ble den nye kabelen til Tyskland, NordLink, satt
i drift, og senere i år skal kabelen til Storbritannia idriftsettes.
Disse endringene vil samlet sett gi store virkninger på det norske
kraftsystemet, samtidig som det også skjer andre endringer i det
norske kraftsystemet og i systemene som vi er knyttet til. I denne
situasjonen er det vanskelig å vurdere om fordelene ved enda en
kabel til utlandet, altså NorthConnect, vil oppveie ulempene. For
det er først når det er høstet erfaringer fra virkningene på kraftsystemet
av de nye forbindelsene til Tyskland og Storbritannia, at det vil
foreligge et grunnlag for å fatte et vedtak i den konsesjonssaken.
I Norge har vi
handlet kraft med nabolandene våre i mange tiår, og vi er en del
av et tett integrert nordisk kraftsystem. Dette har vært til stor
nytte for både norske produsenter og strømforbrukere. Kablene har
bidratt til økte inntekter til både kraftprodusenter, kommuner og stat,
og de har lagt til rette for import av kraft i perioder med lite
tilsig i det norske vannkraftsystemet. I den kalde perioden som
vi er inne i akkurat nå, erfarer vi at kraftprisene holdes lavere
enn de ellers ville vært, som følge av import av strøm fra kontinentet.
Jeg er opptatt
av fastlandsindustrien og dens vilkår. Vi må ta kraften i bruk i
større omfang samtidig som vi sikrer at grunnlaget for investeringer
i kraftforsyningen ikke blir svekket. Norsk kraftproduksjon er i
all hovedsak eid av norske kommuner, fylkeskommuner og staten. Med
andre ord: Krafthandel gir også penger i kassa til Kommune-Norge,
og særlig distriktene. En god balanse mellom ny kraftproduksjon
i Norge og nye overføringsforbindelser til utlandet gir oss et kraftsystem
som på en god måte legger til rette for verdiskaping og sysselsetting
i hele landet – og lavere strømpriser enn i de fleste andre land.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Sandra Borch (Sp) [17:29:21 ] : En konsekvens av EUs energiunion
vil trolig føre til flere utenlandskabler og et felles strømmarked
i Europa. Senterpartiet har allerede spurt statsråden i skriftlige
spørsmål om dette tidligere, men statsråden nekter å svare. I dag
vil jeg ha svar. Mener statsråden at et felles energimarked og en felles
pris på strøm i Europa er en god idé?
Statsråd Tina Bru [17:29:52 ] : Norge deltar i EUs arbeid for
å skape et mer velfungerende energimarked fordi det tjener oss.
Men alle konsesjoner til produksjonsanlegg, strømnett eller utenlandskabler
gis av norske energimyndigheter. ACER påvirker ikke det. Vi er suverene
der, og det mener jeg også vi har fått opplyst alle de utallige
gangene vi har hatt denne debatten.
Det er heller
ikke slik at målet er at Norge skal få høyere kraftpriser, men målet
med arbeidet som skjer i EU, er at alle skal få rimeligere kraftpriser.
Det er et gode for strømforbrukerne i EU, og jeg forstår at de har
det målet. Men det er ikke slik at vi har den linjen i norsk politikk
at vi skal søke å få de samme strømprisene som andre land i Europa
har, som jevnt over er høyere enn hos oss. Tvert om kommer det aldri
til å være samfunnsøkonomisk lønnsomt å bygge kabler som vil gi
en slik effekt. Så det frykter jeg ikke.
Sandra Borch (Sp) [17:30:50 ] : ACER slår jo fast på sin egen
hjemmeside at organisasjonens oppdrag er å fremme et fullt integrert
energimarked i Europa. Jeg vil igjen spørre: Mener statsråden at
det er et godt mål?
Statsråd Tina Bru [17:31:10 ] : Det er et godt mål at EU forsøker
å få et velfungerende kraftmarked, som egentlig ligner på det vi
har i Norden. Det er det som er dette arbeidet i EU. De forsøker
å få det systemet som vi har i Norden, som vi har hatt i mange år.
Det er et godt system som har tjent Norge godt, og de andre nordiske landene.
At de har det som mål, synes jeg ikke er noe overraskende, men det
er ikke noe likhetstegn mellom det og at det skal føre til høyere
strømpriser i Norge. Det er der jeg mener denne debatten sporer
av. Det lages en kobling som jeg mener det ikke er grunnlag for
å hevde at eksisterer – ref. også det jeg svarte i stad, at det vil
aldri være samfunnsøkonomisk lønnsomt for Norge å bygge kabler som
vil føre til at vi får en likere strømpris med Europa, hvis den
er høyere enn den vi har i Norge.
Bjørnar Moxnes (R) [17:32:18 ] : Det har vært et stort poeng
for Arbeiderpartiet at de sier de har stanset NorthConnect endelig
og det derfor ikke trengs flere vedtak i Stortinget, for det er
lagt inn betingelser som vil sikre at man aldri vil få NorthConnect.
Jeg lurer på om statsråden kan bekrefte – for så vidt kort og konsist, hvis
mulig – om det er slik at NorthConnect vil bli vurdert etter en
ny energilov, med endringene som Arbeiderpartiet har fått inn, eller
etter gjeldende, gamle energilov, gitt at søknaden er innlevert
lenge før ny energilov trer i kraft. Vil NorthConnect, som nå legges
i en skuff, kunne tas opp av skuffen og få vurdering etter gammel,
gjeldende lov, eller vil en ny energilov bestemme vurderingen av
NorthConnect-søknaden?
Statsråd Tina Bru [17:33:14 ] : Jeg kan for det første ikke
gå god for den beskrivelsen som representanten Moxnes her gir av
hva som er Arbeiderpartiets syn, men jeg antar at det kan Arbeiderpartiet
svare helt fint på selv, og det mener jeg også Arbeiderpartiet har
gjort mange ganger i denne salen i mange runder tidligere når vi
har hatt denne debatten. Jeg har også sagt mange ganger tidligere
– og dette mistenker jeg at representanten Moxnes vet – at den søknaden
er stilt i bero. Det er ikke vanlig at lovendringer får tilbakevirkende
kraft. Jeg har derfor sagt at det er naturlig dersom-når-om-at-hvis
man tar opp den konsesjonsbehandlingen igjen, at den får behandling
etter den gamle energiloven. Men dersom NorthConnect skal få konsesjon
med dagens eiere, kan det gis for en begrenset tid. Det er uansett
noe som må avgjøres i konsesjonsbehandlingen, og det er ingen planer
om å gjenoppta den nå. Slik sett synes jeg kanskje at den betegnelsen
som ble brukt fra en annen representant her tidligere i dag, om
at dette er litt å se spøkelser på høylys dag, er ganske treffende.
Bjørnar Moxnes (R) [17:34:17 ] : Jeg takker for den avklaringen.
Den var for så vidt klar og tydelig. Man vil behandle NorthConnect
etter gammel, gjeldende lov, og ikke etter ny lov, dvs. at det Arbeiderpartiet
framhever som viktige gjennomslag for å hindre såkalt privateide
kabler i framtiden, ikke vil være gjeldende for NorthConnect.
La oss si at
Statnett skulle tre inn på eiersiden og overta denne kabelen hvis
andre, gjeldende eiere ønsker å selge seg ut. Er det noe som tilsier
at en statlig eid NorthConnect-kabel til Storbritannia vil ha noen
mindre effekt på strømprisen enn en privateid kabel?
Statsråd Tina Bru [17:35:05 ] : Nå mener jeg at vi er ganske
langt inne i hypotetiske problemstillinger som jeg synes det er
noe vanskelig å ta stilling til, gitt at denne konsesjonssøknaden
er stilt i bero. Men jeg er jo enig i at det som eventuelt påvirker
strømprisene eller kraftsystemet i Norge, er kablene, ikke hvem
som eier dem.
Bjørnar Moxnes (R) [17:35:27 ] : NVE anslår at strømprisen
vil øke med 1–3 øre per kWh med NorthConnect, dvs. at strømkostnaden
kan gå opp med omkring 4,2 mrd. kr hvert år i 40 år hvis dette prosjektet skulle
få gjennomslag – som da altså vil bli vurdert ut fra og etter gjeldende
energilov, hvor det er rom for såkalt privateide eksportkabler for
strøm. Er det slik å forstå at statsråden ser noen andre vurderinger
av priseffekten av NorthConnect på de norske strømprisene enn dem
som allerede er lagt fram av NVE i deres analyse av de samfunnsøkonomiske
konsekvensene av kabelen?
Statsråd Tina Bru [17:36:18 ] : Det er riktig som representanten
viser til, at NVE anslo at strømprisen ville gå noe opp dersom man
skulle bygge NorthConnect, men den ville fortsatt vært på et lavere
nivå fordi fremskrivningen viser at strømprisene skal være lavere
over tid. De ville ikke vært like lave som de ellers ville vært, men
de ville fortsatt vært lavere.
Resten av representantens
spørsmål synes jeg det er noe vanskelig å svare på, også fordi dette
er et veldig innfløkt og komplisert system. Kraftflyten mellom de
nordiske landene og til kontinentet vil variere over tid, og det
er ganske vanskelig å kunne komme med noen konkrete anslag om akkurat
hvordan noe vil se ut. Derfor mener jeg at det ville være umulig
å kunne gi nå. Man måtte gjort nye analyser når man eventuelt skulle
bygge ut NorthConnect, for å kunne vite hvordan det vil påvirke,
gitt hvordan kraftsystemet da ser ut. Dette er jo i hyppig endring.
Men jeg synes det er interessant at i den tiden nå hvor det har
vært veldig høye strømpriser, har den største delen av vår eksport
gått til Sverige, mens vi har importert fra Tyskland.
Presidenten: Replikkordskiftet
er dermed omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Ole André Myhrvold (Sp) [17:37:39 ] : Statsråd Bru beskyldte
meg nylig i et debattinnlegg i Nationen for å rygge inn i framtiden,
som svar på min skepsis til EUs fjerde energimarkedspakke. Jeg kan
berolige statsråden med at jeg står opp hver dag med blikket stivt
festet på framtiden. Men den som ikke tar lærdom av historien, er
også dårlig til å planlegge for framtiden.
Noen snakker
her om at Senterpartiet ser spøkelser på høylys dag – ja, men vi
som har vært med i EU-kampen siden tidlig på 1990-tallet og tolket
Maastricht-avtalen som forvarselet om en EU-union, vi som leste
EØS-avtalen og prøvde å fortelle denne salen om hvordan EØS kom
til å gripe inn i det norske samfunnssystemet på nær sagt alle plan,
og ble latterliggjort for det, vi har lært litt av det. Vi leser
også hva ACER framstiller seg selv som, nemlig som en organisasjon
som skal bidra til et marked for energiutveksling i Europa.
Senterpartiet
er klare på at NorthConnect ikke bør bygges, av hensyn til norsk
industri og norske forbrukere. Da Senterpartiet var i regjering,
gjorde vi det ulovlig å bygge private eksportkabler for norsk strøm,
men da Fremskrittspartiet og Høyre overtok ansvaret, gjorde Fremskrittspartiets
olje- og energiminister Tord Lien det til et poeng at norske strømpriser
burde bli høyere. Et middel for å få til det var nettopp å endre
loven og åpne for de private kablene. Dermed ble det også mulig å
søke om konsesjon for å bygge NorthConnect .
Det er imidlertid
ikke bare Fremskrittspartiet og Høyre som ønsker denne kabelen.
EU har bevilget 10 mill. euro til dette prosjektet. Samtidig står
denne kabelen øverst blant EUs prioriterte prosjekter. Da Senterpartiet
satt i regjering, krevde vi at kabelen skulle fjernes fra listen,
mens nåværende regjering, med Høyre og Fremskrittspartiet, har godtatt
at kabelen står på EUs ønskeliste.
En ny kabel gir
ikke mer strøm å eksportere, men vil bare bidra ytterligere til
eksport av norsk strøm, som igjen gir norske forbrukere, norske
familier og norsk industri høyere nettleie. NorthConnect er ikke
nødvendig for å sikre norsk forsyningssikkerhet. Vi har i dag og
i overskuelig framtid mer enn nok utvekslingskapasitet.
De nye kablene
til Tyskland, som nylig var ferdige, og de til England til neste
år, har alene kapasitet til å eksportere 50–60 pst. av norsk energiproduksjon.
Normalt har Norge heldigvis et overskudd i strømmarkedet på rundt
10–15 pst. av total produksjon per år. Det er om lag 12–20 TWh.
Det stemmer at vi enkelte år har hatt kraftunderskudd, f.eks. i
2010, da vi hadde et underskudd på ca. 11 TWh, men med den kabelkapasiteten
vi nå har, betyr det at det kan flyte langt mer strøm gjennom kablene
enn det som trengs for å dekke landets behov og trygge leveringssikkerheten.
NorthConnect
vil kun bidra til et ytterligere integrert elmarked. I et marked
er det som kjent markedskreftene som rår, og kraften vil flyte dit
behovet er størst og prisene høyest.
Stefan Heggelund (H) [17:41:03 ] : Representanten Myhrvold
har akkurat satt seg ned på stolen sin, og jeg håper han nå kan
trykke på knappen og tegne seg til et nytt innlegg, for jeg synes
det er litt bemerkelsesverdig at ingen fra Senterpartiet er villige
til å svare på utfordringer de får. Det er ikke sånn at fordi man
sitter i opposisjon, skal man bare stå og ha monologer i stortingssalen,
slik Senterpartiet har fått for vane å gjøre. Dette er en debatt,
og hvis man blir utfordret på noe, må man svare på det.
Da er spørsmålet:
Hva er den direkte sammenhengen mellom NorthConnect og ACER, slik
Senterpartiet prøver å skape en sammenheng i merknadene og i den retorikken
man har om dette i samfunnsdebatten? Kan de forklare det? Eller
vet de innerst inne at dette ikke henger sammen, at det er to forskjellige
saker man diskuterer? Det er f.eks. ikke sånn at ACER gjør at man
må bygge NorthConnect, slik det kan virke som når Senterpartiet
snakker. Kan de forklare hvorfor man later som om det er så stor
sammenheng mellom det?
Så lurer jeg
på: Dersom det ikke er slik at man er mot kraftutveksling – og la
oss aldri glemme at Ola Borten Moe da han var olje- og energiminister,
var veldig positiv til kraftutveksling og tok initiativ til å bygge
flere kabler – men kun har de bekymringene man hører om, at akkurat
slik bildet ser ut nå, er man redd for at dette vil ha negative
konsekvenser for norske forbrukere, hvorfor skal man da gå inn og
stanse en konsesjonssøknad helt? Hvorfor skal man ikke ta de vurderingene?
Det man sier på talerstolen, må henge på greip med det man stemmer for.
Siste spørsmål:
Vil Senterpartiet at vi skal ut av det nordiske kraftsamarbeidet,
altså at vi skal ut av Nord Pool, at vi skal slutte med kraftutveksling?
For der er det jo markedet som rår, og vi hørte jo nå hvordan det er
når markedet rår, så det må bety at Senterpartiet er imot det. Hvis
de ikke er imot det, er de for det Ole André Myhrvold nå står her
og sier at han er imot. Ting må henge sammen når man snakker.
Ketil Kjenseth (V) [17:43:54 ] : En bør fortelle hele historien.
For det var Senterpartiets energiminister Eivind Reiten som liberaliserte
det norske kraftmarkedet. Og Senterpartiet har hatt energiministeren
ganske mange ganger i løpet av de årene etter at Eivind Reiten gjorde
det. Da må vi stille spørsmålet: Hvor mange strømkabler har Norge?
Med de to som ferdigstilles nå, har vi 19 strømkabler. Med NorthConnect
– et spøkelse som det er litt vanskelig å få øye på for tida – kan
det bli 20. Jeg har aldri hørt at Senterpartiet har vært imot noen
av de 19, så hva er utfordringen med denne? Vi må i hvert fall fortelle
hele historien. Hva er forskjellen på dem? Det er et betimelig spørsmål
representanten Heggelund her stiller. Vil Senterpartiet etablere
et elektrisk strømgjerde rundt Norge? Det er bra, det, men vi er
allerede ganske godt forsynt med fornybar energi. Da må vi i hvert
fall få fart på den grønne omstillingen og bruke den fornybare energien
til noe, og eksportere den. Det er bra.
Men det er også
slik at de kraftkablene har gitt en inntekt, et overskudd, til Norge
på ganske mange titalls milliarder de siste årene. En sier jo nei
takk til en betydelig inntektskilde av den fornybare kraften som
en ellers ikke får brukt.
Ole André Myhrvold (Sp) [17:45:38 ] : Det er alltid spennende
å få utfordringer av Stefan Heggelund. Denne gangen så han i hvert
fall at jeg satt der borte og ikke hadde gjemt meg bak stolpen –
og det er jo et framskritt.
Når det gjelder
ACER, var det faktisk regjeringspartiene og Arbeiderpartiet som
dro ACER og NorthConnect sammen i en avtale og blandet sakene sammen.
Og som jeg sa innledningsvis: ACERs mål er altså et mer integrert
kraftmarked i Europa. For å få et mer integrert kraftmarked i Europa
er man avhengig av kabler som henger sammen, og som sørger for at
kraften flyter fritt. Sånn sett er også bygging av utenlandskabler
en del av den totale diskusjonen om et integrert kraftmarked.
Så prøver Stefan
Heggelund å dra opp historier rundt Nord Pool. Senterpartiet er
for det. Senterpartiet har aldri vært prinsipielt imot kraftutveksling.
Vi har sett behovet for det, og det har fungert godt sånn som det
har vært til nå. Men problemet er, som jeg illustrerte på talerstolen
i stad, at kapasiteten på disse kablene, de som nå akkurat er ferdig
bygd, og de som er under bygging, vil representere nær 60 pst. av
norsk kraftbehov.
Vi skal også
diskutere en klimamelding, hvor mange av løsningene handler om elektrifisering.
Vi vet at vi kommer til å ha bruk for mange flere titalls terrawattimer
i året her i landet i framtiden. Og det å da legge opp til ytterligere
eksport ut av landet gjennom en kabel som bare har til hensikt å
importere europeiske strømpriser med 3 øre per kWh, er etter Senterpartiets
syn ikke god politikk og vil føre til industrilekkasje. For hva skjer
da med Saugbrugs i Halden, som vil få høyere kraftpriser? Hva skjer
med aluminiumsverkene, som vil få høyere kraftpriser? Jo, de vil
flytte ut. Og hvor vil de flytte? Jo, de vil flytte til markeder
hvor kraften er mye mer møkkete enn den er i Norge – f.eks. til
Kina, hvor store deler av energien kommer fra kullkraft.
La meg se her
– jeg må bare få svart Heggelund på alt. Det var ACER, Nord Pool,
og jeg har vært innom kraftutveksling. Da regner jeg med at vi har
gått over i en dialogfase framfor monologfasen.
Presidenten: Stefan
Heggelund har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en
kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Stefan Heggelund (H) [17:48:20 ] : Jeg takker for svaret, men
det henger fortsatt ikke på greip. Når man sier at man er imot at
markedskreftene, som det kalles, skal rå – ja, da må man jo være
imot at vi har et kraftsamarbeid i Norden som er markedsstyrt. Det
må henge sammen – ellers er man for at markedskreftene skal rå noen
steder, men ikke andre steder. Det gir jo ingen mening overhodet,
det betyr ingenting når ordene kommer ut av munnen.
Så er det mange
ting som påvirker kraftprisene i Norge. En ting som vil påvirke
kraftprisene i Norge, er f.eks. hvis vi får mer industri. Jeg er
for mer industri i Norge. Det kan gjøre at kraftprisen for den industrien
som allerede er her, blir høyere, men jeg er fortsatt for det. Men
så er jeg også for at vi skal bygge mer fornybar kraft. Og det er
det som er poenget: Regjeringspartienes politikk henger sammen.
Vi kan stå i en debatt og ha sammenhengende resonnementer om disse
tingene. Det kan dessverre ikke Senterpartiet.
Presidenten: Presidenten
er litt usikker på om bruken av landbruksredskaper i beskrivelsen
av andre partiers politikk er helt bra, men lar det gå.
Representanten
Ole André Myhrvold har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Ole André Myhrvold (Sp) [17:49:48 ] : Jeg skal ikke bruke mye
tid på det, men Senterpartiets politikk henger sammen, og jeg lurer
på hvorfor Høyre er så interessert i å importere europeiske kraftpriser
til det norske markedet. Det er fortsatt et spørsmål.
Så er det noe
med at selv om man er en del av det nordiske elmarkedet, er det
ikke dermed sagt at man skal utvide det markedet. Vi som forbrukere
er jo ikke til stede på alle markedsplasser til enhver tid. En må
også kunne gjøre noen prioriteringer om hvilke markeder en ønsker
å være en del av, og Senterpartiet mener at Norge ikke vil være
tjent med å være en fullt integrert del av det felles europeiske
energimarkedet. Det vil føre til høyere kraftpriser i Norge på bekostning
av norsk industri, norske arbeidsplasser og norske forbrukere.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.
Votering, se tirsdag 23. februar