Stortinget - Møte tirsdag den 16. februar 2021

Dato: 16.02.2021
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 209 S (2020–2021), jf. Dokument 8:134 S (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [15:48:45]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maria Aasen-Svensrud, Arild Grande og Lene Vågslid om vask og renhold i kriminalomsorgen (Innst. 209 S (2020–2021), jf. Dokument 8:134 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten på følgende måte: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Petter Eide (SV) [] (ordfører for saken): På vegne av justiskomiteen legger vi fram en sak, etter et forslag fra Arbeiderpartiet, som i kjernen handler om at de ansatte i fengslene ikke skal benyttes til å vaske fengselsceller. Forslaget lyder sånn:

«Stortinget ber regjeringen etablere vask og renhold som egen avdeling tilknyttet enhetene i kriminalomsorgen.»

Jeg regner med at Arbeiderpartiet kommer opp hit etterpå og redegjør nærmere for argumentasjonen.

Kjernen i dette er at forslagsstillerne mener at vask og renhold av fengselsceller er fagarbeid. Spesielt i den situasjonen vi er i nå, med betydelig smittevernhensyn, må dette uføres av eget fagpersonale. Dette er for så vidt en premiss som hele komiteen stiller seg bak, at også utfordringene knyttet til smittevernhensyn krever en type ekspertise når det gjelder renhold av fengslene.

Så mener forslagsstillerne også at dette er gal benyttelse av fengselsbetjentenes arbeidskapasitet. De har en lang utdannelse knyttet til hvordan de skal rehabilitere innsatte til et liv i frihet, og de skal da ikke bruke tiden sin på å vaske celler i fengslene.

Dette er kjernen i forslaget, og det støttes av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV. Det får da ikke flertall.

Så kan jeg si, som en kommentar fra SV, ikke som saksordfører, at jeg oppfatter at dette henger noe sammen med de diskusjonene vi har ført om kriminalomsorgen, både i dag og tidligere – at det ligger en fortvilelse bak dette og over den ressurssituasjonen som vi har sett i norske fengsler de siste årene, hvor det stadig blir færre ansatte, hardere klima inne i fengslene, mindre tid til rehabilitering osv. Normalt skulle det ikke være nødvendig for Stortinget å gå inn og regulere hvem som gjør hvilke oppgaver internt i fengslene, men jeg oppfatter det slik at Arbeiderpartiet i dette tilfellet, og representanten Aasen-Svensrud, som er spesielt opptatt av det, i det perspektivet mener at vi er kommet til et punkt hvor Stortinget må gå inn og detaljregulere noe av det som foregår internt i fengslene.

Til slutt vil jeg få lov til å takke for samarbeidet i komiteen. Det har gått knirkefritt, vil jeg si. Tusen takk!

Maria Aasen-Svensrud (A) []: I dag er det slik at fengselsbetjenter og verksbetjenter vasker alt fra avføring til blod på jobb i fengslene. Slik har det også vært under hele pandemien. Det er på høy tid at kriminalomsorgen styrkes med fast ansatte profesjonelle renholdere. At dette vil styrke smittevernet for ansatte og innsatte, er det liten tvil om.

Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund reiste for snart ett år siden spørsmålet vedrørende smittevask i kriminalomsorgen. Det har derfor lenge vært kjent at det er store ulikheter fra fengsel til fengsel når det gjelder hvem som utfører smittevask, og hvilke rutiner det er for dette.

Det er, slik representanten forstår, kommet på plass rutinebeskrivelser for opplæring og kompetansekrav nå den siste tiden, men det er fremdeles ikke avklart hvem som faktisk skal utføre vasken. I dag er det kun tolv renholdere ansatt i hele kriminalomsorgen, og noen steder er det innleide renholdere. Det er på høy tid med fast ansatt renholdspersonell.

Vi har verdens best utdannede fengselsbetjenter i Norge, og vi vet at de strekker seg langt for å gjennomføre arbeidet de er satt til å gjøre. Men betjentene i kriminalomsorgen har ingen utdannelse i å håndtere profesjonelt utført vask og renhold. Renhold er et fag og en profesjon som bør utføres av utdannede fagarbeidere.

I tillegg vil dette forslaget, som saksordføreren var inne på, frigjøre tid for betjentene til å gjøre jobben de faktisk er utdannet til, nettopp å jobbe med det viktige rehabiliterende arbeidet med de straffedømte. At mange innsatte har vask og renhold som en del av arbeidstreningen når de er i fengsel, er veldig bra. Dette forslaget vil gi arbeidstreningen mer faglig innhold og god mulighet for fagkompetanse og fagbrev gjennom veiledning av utdannede fagarbeidere i yrket.

For Arbeiderpartiet er det også et selvstendig poeng å styrke det offentlige tjenestetilbudet med faste og hele stillinger. At forslaget også vil være lønnsomt over tid og sikre et anstendig arbeidsliv, har vi erfaring med. Erfaringene fra Forsvaret når det gjaldt privatisering av renholdere, og kostnadene som fulgte med dette, ble tydeliggjort i Fafo-rapporten «Når jobben settes ut på anbud».

Fast ansettelse av renholdere i fengsel er å ta spesialkompetansen til renholderne på alvor og at vi som samfunn erkjenner at profesjonelt utført renhold er viktig. Med dette forslaget gjør vi mer enn å klappe for folkene i førstelinjen, vi tar kompetansen på alvor.

Jeg anbefaler innstillingen.

Frida Melvær (H) []: Eg har besøkt ganske mange fengsel dei seinare åra, òg under pandemien, og då etter invitasjon frå representantar frå organisasjonar i kriminalomsorga, sjølvsagt under strengt smittevern. Eg skal vere såpass ærleg å seie at eg ikkje kan hugse at den problemstillinga som representantane frå Arbeidarpartiet reiser i dette forslaget, har vore løfta som tema, verken frå tilsette, frå leiing eller frå innsette under mine besøk og samtaler med etaten. Tvert imot har gjerne vask og reinhald i kriminalomsorga vorte omtalt som eit viktig tiltak for aktivitet og læring for dei innsette, ein aktivitet som bidreg til kunnskap om hygiene, til ansvarskjensle og meistring.

Fleire gonger har eg fått anledning til å møte og snakke med innsette mens dei utfører reinhaldsoppgåver i fellesareala, og eg opplever at dette er noko dei fleste legg sjela i, og som dei utfører på imponerande vis. Eg har til dags dato aldri reagert på mangelfull hygiene under mine besøk i fengsel, tvert imot. Det eg òg legg merke til i sånne situasjonar, er den gode tonen som er mellom den innsette og den tilsette. Kanskje er det sånn at å utføre praktisk arbeid eller andre aktivitetar skapar ein lågare terskel for å snakke i lag og gje den innsette personen merksemd og ros for godt utført arbeid. Eg trur den normale samtala som gjerne oppstår under daglegdagse gjeremål, ofte kan vere undervurdert i rehabiliteringsarbeidet. Eg anerkjenner sjølvsagt at dette ikkje er nok, og at det òg må meir profesjonelt baserte samtaler til.

Uansett meiner eg at dette er oppgåver som bør takast vare på, og som underbyggjer normalitetsprinsippet som ligg til grunn i kriminalomsorga. Eg forstår òg at vi er ikkje ueinige med Arbeidarpartiet i det.

Eg kan forstå at det under pandemien har oppstått spørsmål om tilstrekkeleg hygiene, med særleg fokus på smittevask. Som det går fram av svarbrevet frå statsråden, har reinhald i fengsel hatt ekstra merksemd under pandemien. Det er eg glad for, og eg vil understreke at dette er viktig. Ut frå at det har vorte registrert få og svært avgrensa utbrot av smitte, tyder vel mykje på at det reinhaldet som er etablert, i stor grad er tilstrekkeleg. Men eg registrerte at KDI i Nyheitsmorgon på NRK for ei god veke sidan – som svar til Asle Aase i NFF, som tok opp dette temaet – melde at dei ville setje i gang opplæring av tilsette som skal utføre eller leie andre i smitte- og reinhaldsarbeid, og som ikkje alt har fagbrev i dette. Tilsvarande vil det gjelde for innsette, sånn at dei òg får den nødvendige opplæringa og kompetansen.

Eg har òg full forståing for at det er ubehageleg å måtte vaske viss nokon har grisa til cella si med kroppsvæsker eller anna griseri, men med KDI sin plan om å setje i gang opplæringstiltak, relevant og forsvarleg verneutstyr og moglegheiter til å leige inn profesjonelle tenester viss situasjonen tilseier det, meiner eg at den innretninga vi har i dag, er tilstrekkeleg. Som statsråden òg gav uttrykk for i svarbrevet til komiteen, er fengsla i landet veldig ulike i areal og talet på innsette. Eg trur den minste eininga er på rundt 16 innsette, og dei største er på over 200. Eg meiner at kvar eining må ha den nødvendige fleksibiliteten til å organisere reinhaldstenestene på den måten som er mest hensiktsmessig ut frå lokale forhold. Det er òg verdt å minne om at dei fengsla som tilbyr fagbrev i vask og reinhald, ofte har sine eigne reinhaldsavdelingar der opplæring vert gjeven av verksbetjentar eller andre tilsette med fagbrev eller relevant kompetanse.

Eg har òg undra meg litt på om representantane frå Arbeidarpartiet meiner at organiseringa av reinhaldstenester i fengsla har endra seg sidan dei sjølve sat med regjeringsansvaret. Så langt eg kjenner til, har ho ikkje det, og eg har prøvt å spørje meg føre. Er det i så fall sånn å forstå at Arbeidarpartiet meiner at organiseringa av reinhaldet i fengsla var tilfredsstillande så lenge dei sjølve sat med makta, men at den same organiseringa er heilt uakseptabel under sitjande regjering?

Statsråd Monica Mæland []: Godt renhold i fengslene er viktig. Det har blitt ekstra tydelig under koronaepidemien, hvor rutiner og renhold i fengslene har blitt forsterket. I 2020 anskaffet kriminalomsorgen ekstra smittevernutstyr som skal benyttes til renhold. Bruk av eksterne, profesjonelle vasketjenester har også blitt benyttet ved behov. I nysalderingen til statsbudsjettet for 2020 ble kriminalomsorgen kompensert for utgifter til smittevernutstyr i fengsel.

Ekstra innsats med renhold er et av flere tiltak kriminalomsorgen har gjennomført som har begrenset smitteutbredelsen i norske fengsler, og som har medført at vi etter snart ett år med pandemi har hatt lite smitte i norske fengsler.

Som hovedregel er det innsatte selv som utfører renhold i fengslene. Kriminalomsorgsdirektoratet viser til at renhold av egen celle er et viktig botreningstiltak som forbereder de innsatte fram mot løslatelse.

Som også forslagsstillerne viser til, er vask og renhold et viktig aktivitetstilbud i fengslene. Arbeidsdriften er den største daglige aktiviteten for innsatte i fengsel. En av aktivitetene er renhold og arbeid i tøylager og vaskeri, herunder vask av fellesarealer, sengetøy, håndklær og innsattes klær. Flere fengsler har egne vaskerier hvor innsatte får opplæring i vask og stell av tekstiler, enkel reparasjon av tøy og HMS. Som i andre avdelinger og verksteder tilbys det også her videregående opplæring og muligheter for å ta fagbrev. Oppgaven med å lede opplæring, sysselsetting og oppfølging av innsatte vil i slike tilfeller generelt være forbeholdt verksbetjenter, gjerne med fagbrev som renholder, og ikke fengselsbetjenter.

Ved fengsler der det er funnet hensiktsmessig og der vask og renhold er et viktig aktivitetstilbud gjennom arbeidsdriften, er gjerne vask og renhold allerede underlagt en egen avdeling.

Kriminalomsorgens fengsler er veldig ulike, både i utforming og i størrelse. De ulike enhetene vil ha ulike behov for renholdsoppgaver. Jeg mener derfor at det bør være opp til kriminalomsorgen og den enkelte enhet selv å vurdere å løse behovet på den måten de finner mest hensiktsmessig for den enkelte enhet, innenfor de rammene de har.

På denne bakgrunn mener jeg det ikke er hensiktsmessig å etablere vask og renhold som en egen avdeling tilknyttet enhetene i kriminalomsorgen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Nå ser det dessverre ut som dette gode forslaget ikke får flertall her i dag. Men likevel – ansatte har nå over en tid pekt på utfordringer knyttet til gjennomføringen av smittevasken i fengslene. Jeg er fullt klar over at det har blitt gjort noen grep fra direktoratet, og det er bra. Men tar statsråden virkelig denne problemstillingen på alvor, særlig nå under pandemien, og vil statsråden sørge for at profesjonelt utført renhold innføres i kriminalomsorgen?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg tror jeg har svart ganske grundig på det spørsmålet. Jeg har tillit til at kriminalomsorgen organiserer seg på den måten de finner mest hensiktsmessig. Dette er også en viktig del av innsattes hverdag. Jeg mener at på samme måte som du og jeg antakelig – i hvert fall jeg – vasker vårt eget hus, er det viktig at innsatte gjør det, at man lever så normalt som man kan innenfor rammen av det å være innsatt.

Så er det tatt grep både fra Kriminalomsorgsdirektoratet og fra regjeringen ved å tilføre ekstra midler i denne situasjonen. Men det er jo en vanskelig situasjon for alle i alle bransjer nå når vi har en pandemi hvor vi alle må rydde og vaske veldig mye mer. Det gjør vi i departementene. Det gjør ansatte på fly. Det gjør ansatte i butikker, i barnehager, i skoler, i sykehjemmene våre. Det er en spesiell situasjon som krever mye av mange, og jeg må bare si at jeg berømmer både ansatte og innsatte for den innsatsen de har gjort i denne vanskelige situasjonen.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Det er klart at vi vasker ganske mye i denne pandemien, men det er nok en stor forskjell mellom å vaske ned en celle, tilgriset av blod og avføring, og å vaske i departementet – håper jeg på – og i mitt eget hjem.

Mener statsråden at denne type spesialisert smittevask, som jeg tror vi må kunne si trengs i en institusjon som et fengsel, nå under en pandemi skal utføres av ufaglært personell?

Statsråd Monica Mæland []: Generelt i politikken mener jeg at vi skal reparere det som er ødelagt. I likhet med representanten Melvær har jeg vært rundt i kriminalomsorgen i dette året med pandemi, og har ikke fått noen henvendelser om at dette er et problem. Så her må jeg si at jeg undrer meg veldig på hvilke problemer det er man skal løse. Mitt inntrykk er at dette løses godt på de enkelte enhetene. Det løses ulikt, men det løses på en god måte som ivaretar både innsatte og ansatte, og sånn synes jeg det skal fortsette.

Jeg hører Arbeiderpartiet hadde en tillitsreform her tidligere, og jeg er litt usikker på hva den består i, for i den grad man kan styre politiet, kriminalomsorgen og domstolen, så gjør man det – ned til minste detalj.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Representanten Melvær kunne nok antakeligvis hatt glede av å lytte litt bedre både til det jeg sier fra denne talerstolen, og til hva som blir fortalt under besøk i kriminalomsorgen. Jeg kan også anbefale representanten og gjerne statsråden å lese FriFagbevegelse på daglig basis, for da ville både representanten og statsråden sett at forslaget som her er fremmet, slett ikke er laget i et vakuum, men i et godt faglig-politisk samarbeid med de tillitsvalgte fra kriminalomsorgen. Det er kriminalomsorgen og de ansatte selv som har bedt om at problemstillingen vedrørende smittevask og vedrørende vask og renhold i kriminalomsorgen blir tatt opp. Dette vet også statsråden godt, når man kan referere til at NFF har tatt det opp med direktoratet tidligere, i begynnelsen av pandemien.

Så til representanten Melvær, som antyder at jeg mener alt var perfekt under vår forrige regjering. Ja, det var mye som var bedre, men alt var nok ikke perfekt da heller. På den tiden jobbet jeg selv ved Bastøy fengsel, og jeg kan understreke at det var vel ikke alt som var perfekt med renholdet der heller, selv om mye var bra. Men det at det ikke var perfekt under oss, betyr jo ikke at det ikke kan bli bedre i dag. Så får vi se om vi kanskje kan få ryddet opp i dette fra høsten av.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se torsdag 18. februar