Representantforslag om vask og renhold i kriminalomsorgen

Dette dokument

  • Representantforslag 134 S (2019–2020)
  • Fra: Maria Aasen-Svensrud, Arild Grande og Lene Vågslid
  • Sidetall: 2
Søk

Innhold

Innhold

Til Stortinget

Bakgrunn

Vask og renhold i kriminalomsorgen utføres pr. i dag i stor grad av ansatte og innsatte ved kriminalomsorgens institusjoner og innleide tjenester.

På bakgrunn av kunnskap fra kriminalomsorgen bør det stilles krav om særskilt kompetanse ved vask og renhold i landets fengsler, da en del av dette arbeidet omhandler behandling av kroppsvæsker som blod, urin og avføring ved for eksempel renhold av celler. Situasjonen rundt covid-19-utbruddet har også brakt med seg oppmerksomhet tilknyttet smittevask.

Fengselsbetjenter i norske fengsler er blant verdens beste utdannede innen kriminalomsorg, deres arbeid skal blant annet omhandle rehabilitering og tilsyn med innsatte. Ansatte i kriminalomsorgen har derimot ikke utdannelse i å håndtere profesjonelt utført vask og renhold. Det er en fagprofesjon som bør utføres av renholdere med fagbrev.

Ansatte ved norske fengsler har over tid og særlig i forbindelse med covid-19-utbruddet påpekt at smittevask, samt annet spesialisert renhold, vekker bekymring knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS). Den offentlige debatten knyttet til dette har blant annet omtalt ansatte i kriminalomsorgens behov for smuss- og risikotillegg dersom de i fremtiden skal utføre denne typen spesialisert renhold. Forslagsstillerne mener det er av stor betydning at folk skal få lønn etter jobben de gjør og skal ha kompetanse, tilpasset eget arbeid, og mener derfor at en ordning der fagspesifikke grupper utfører arbeid knyttet til deres kompetanse vil forhindre unødvendige tilleggsordninger knyttet til risiko.

For mange innsatte i kriminalomsorgen er vask og renhold et viktig arbeidstreningstiltak, noe vi mener det også bør være i fremtiden. Dersom ansatte med fagkompetanse innen renhold kommer på plass som en integrert del av kriminalomsorgen, vil dette arbeidstreningstiltaket for de innsatte styrkes ved at muligheten for å oppnå fagbrev gjennom veiledning av utdannede fagarbeidere i yrket lettere kan gjennomføres. Således vil dette forslaget også styrke innholdsarbeidet i fengslene.

I tillegg vil tid betjenter i kriminalomsorgen i dag bruker på vask og renhold kunne frigjøres slik at de ansatte i større grad får mulighet til å jobbe rehabiliterende overfor de innsatte, slik de er utdannet til gjennom sin treårige utdanning ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS).

Forslagsstillerne mener renholdere bør ansettes fast i kriminalomsorgen og mener det over tid vil være det samfunnsmessige mest lønnsomme. Erfaringen fra Forsvaret med deres privatisering av renhold og de kostnadene som fulgte med dette samt FAFO-rapporten «Når jobben settes på anbud», tilsier dette. For forslagsstillerne er imidlertid det viktigste at

  1. fast ansettelse av renholdere i fengslene er å ta spesialkompetansen renholdere har på alvor, og at vi som samfunn erkjenner at profesjonelt utført renhold er viktig,

  2. kompetansen som gjennomført utdanning på KRUS gir, skal brukes aktivt for å rehabilitere innsatte i fengslene, og at vi erkjenner at kompetente fengselsbetjenter gjør samfunnet tryggere, og

  3. de innsatte får større mulighet til å skaffe seg fagbrev gjennom opplæring fra kompetente renholdere, til et viktig yrke som er etterspurt og som kan gi dem jobb etter endt soning.

Forslagsstillerne mener at forslaget i sum vil gi samfunnet flere, trygge arbeidsplasser, frigi ressurser til arbeidet med innhold i soningen og tryggere overgang til livet i frihet og dermed større samfunnstrygghet.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber regjeringen etablere vask og renhold som egen avdeling tilknyttet enhetene i kriminalomsorgen.

17. juni 2020

Maria Aasen-Svensrud

Arild Grande

Lene Vågslid