Stortinget - Møte torsdag den 11. februar 2021

Dato: 11.02.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 197 S (2020–2021), jf. Dokument 8:61 S (2020–2021))

Innhold

Sak nr. 6 [12:43:23]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Audun Lysbakken, Arne Nævra, Kari Elisabeth Kaski, Torgeir Knag Fylkesnes, Karin Andersen, Freddy André Øvstegård og Nicholas Wilkinson om klimaomstilling (Innst. 197 S (2020–2021), jf. Dokument 8:61 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får også ei taletid på inntil 3 minutt.

Une Bastholm (MDG) [] (ordfører for saken): Takk til komiteen for samarbeidet om denne saken. Bakgrunnen er altså rapporten fra klimaomstillingsutvalget fra september i fjor. De så på hvordan vi kan redusere klimarisikoen i norsk økonomi nå som vi står overfor en rask global energiomstilling bort fra fossil energi, der også etterspørselen etter olje og gass vil falle.

Utvalget la til grunn at verdens og Norges klimapolitikk blir i tråd med 1,5-gradersmålet, dvs. en halvering av globale klimagassutslipp innen 2030. De anbefalte å redusere statens klimarisiko ved å begrense nye letelisenser, stramme inn oljeskatteregimet og innføre stresstesting av klimarisiko for nye planer for utbygging og drift. Utvalget anbefalte også å legge til rette for langt større verdiskaping og økte eksportinntekter fra fornybar energi, bioøkonomi, karbonfangst og -lagring og hydrogen.

Olje- og gassnæringen står for 28 pst. av klimagassutslippene i Norge i 2019. I tillegg kommer utslippene fra når norsk olje og gass forbrennes i andre land – anslått til om lag en halv milliard tonn CO2-ekvivalenter. Det tilsvarer ti ganger Norges årlige utslipp.

Flertallet i komiteen, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne, foreslår i dag å standardisere sertifiseringen for offshorearbeid på tvers av sektorer som olje og vind for å gjøre det enklere for arbeidere å bevege seg mellom industrier.

I tillegg fremmer SV og Miljøpartiet De Grønne en rekke forslag som dessverre ikke får flertall. Vi ber regjeringen stanse alle tildelinger av nye oljelisenser, avskaffe leterefusjonsordningen og innføre et nøytralt petroleumsskattesystem til erstatning for dagens system. Vi ber regjeringen utrede å innføre en omstillingsavgift på produksjonen av petroleum for å fremme klimaomstilling og lavutslippsteknologi og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag for å sikre det. Vi ber regjeringen innføre stresstesting av klimarisiko for plan for utbygging og drift av petroleumsforekomster. Vi ber regjeringen nedsette et offentlig utvalg som skal vurdere hvordan kompetansen innen olje og gass kan overføres til andre næringer. Og vi ber regjeringen sette i gang arbeidet med programmet for kompetanseoverføring og jobbsikring for petroleumssektoren.

Miljøpartiet De Grønne kommer også til å stemme for forslag nr. 8, fra SV, om å utrede samfunnsøkonomisk lønnsomhet og klimarisiko på de ulike feltene på norsk sokkel.

Med dette tar jeg opp de forslagene jeg refererte til. Jeg ønsker alle en god debatt og flertallet bedre lykke til neste gang vi skal ta stilling til hvordan vi kan få fortgang i en nødvendig grønn omstilling av norsk økonomi og industri.

Presidenten: Representanten Une Bastholm har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Aase Simonsen (H) []: Denne saken handler om klimaomstilling og inviterer nok en gang til debatt om hva som skal til for å stoppe utslippene av klimagasser.

Utslippene i Norge er de laveste på 27 år, men klimakrisen er vår tids største utfordring, og vi har en lang vei å gå for å nå de mål og forpliktelser vi har satt oss. Nettopp derfor er det også bra at regjeringen har lagt fram en offensiv og forpliktende klimaplan som viser hvordan vi kan kutte utslipp og skape utvikling.

Vi må omstille og utvikle, ikke avvikle. Norsk olje- og gassproduksjon har sikret velferden vår i flere tiår, og kompetansen fra den vil sikre velferden i tiårene som kommer. Regjeringens mål med petroleumspolitikken er at den skal være lønnsom og bidra med midler til fellesskapet. Slik prosessen er i dag, gjennomfører oljeselskapene allerede stresstester, og myndighetene godkjenner ikke utbygging hvis det ikke anses å bli samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Petroleumsnæringen har gitt oss fortrinn. Kunnskapen fra oljeplattformer brukes til havvind, og kunnskap om oljeboring brukes til lagring av karbon. Dette er satsinger regjeringen støtter opp under gjennom store bevilgninger til forskning og utvikling i samarbeid med de private.

Forutsigbare skatteregler er en av forutsetningene for å redusere risikoen ved investeringer og opprettholde arbeidsplasser. Petroleumsnæringen er underlagt både CO2-avgift og klimakvoter, og klimaplanen mener at disse til sammen skal være 2 000 kr per tonn CO2 i 2030. Dette gir selskapene på norsk sokkel ytterligere incentiver til å investere i lavutslippsteknologi.

Jeg vil minne om den varslede stortingsmeldingen om langsiktig verdiskaping fra våre energiressurser, der det også vil bli beskrevet hvordan nye og bærekraftige næringer og arbeidsplasser har potensial til å vokse fram ved å benytte seg av kompetanse, teknologi og erfaring fra olje- og gassbransjen.

Jeg tror ikke vi ennå vet hvor teknologimulighetene fra olje- og gassvirksomheten stopper, men jeg tror at en politisk avvikling kan sette en stopper for dem, og det er det forslagene i denne saken fra SV betyr.

Jon Georg Dale (FrP) []: Representantforslag om klimaomstilling vert det hevda at den saka vi behandlar no, er. Det er i beste fall å segle under falskt flagg. Dette er eit fordekt forsøk på å verte kvitt norsk olje- og gassindustri – eit målretta, medvite og presist angrep på den industrien vi har bygd opp gjennom fleire tiår, som har gjort oss rike, som har gjeve grunnlaget for velferd, og som sysselset ikkje berre titusenvis, men hundretusenvis av arbeidstakarar direkte eller indirekte i heile dette landet.

Det er eit representantforslag for auka fattigdom, auka forskjellar og industridød for store delar av landet. Difor vert heldigvis ikkje dette forslaget vedteke. Det er eit paradoks at vi i det heile må ta stilling til denne type forslag i ei tid der vi elles i dette huset prøver å få gjort det vi kan for å tryggje norske arbeidsplassar i ei ekstremt krevjande tid.

Norsk olje- og gassproduksjon betyr ikkje all verda for verdsmarknaden. Vi må erkjenne det – 2–3 pst. av den totale oljeproduksjonen i verda. Den kan nok erstattast av andre oljeproduserande land, slik dette forslaget for alle praktiske føremål legg opp til. Men det vert ikkje mindre utslepp av det. I den grad det påverkar dei globale klimagassutsleppa, vil det truleg bidra til å auke dei, for i Noreg produserer vi olje og gass på ein reinare måte enn dei fleste andre oljeproduserande nasjonar. Det er det store paradokset.

Venstresida i norsk politikk er i ferd med å gå seg fullstendig vill i denne debatten. I sin iver etter det prisverdige initiativet, nemleg å bidra til lågare CO2-utslepp, spring ein etter dei politiske symbola, etter innanlandske utsleppskutt som ikkje nødvendigvis påverkar dei globale, og på vegen er ein villig til å ofre titusenvis, om ikkje hundretusenvis, av lønsame arbeidsplassar som dannar grunnlaget for velferd.

Det er framleis éin ting dette forslaget bidreg med, og det er å halde oppe motivasjonen for å sørgje for at venstresida ikkje vinn fleirtal ved valet i år.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Senterpartiet er opptatt av klimaomstillingen. Men dette forslaget er et forslag for å avvikle norsk olje- og gassnæring, og det kan ikke Senterpartiet være med på.

Jeg tror alle i denne salen er innforstått med at vi har «the golden years» for olje- og gassnæringen bak oss, men jeg tror også de aller, aller fleste i denne salen innser at vi også kommer til å ha behov for en olje- og gassnæring i vår tid. Da vil det være uklokt å starte avviklingen av en næring som bidrar med nettopp positiv verdiskaping, kompetanse, teknologi og arbeidsplasser til det norske samfunnet, og en næring som faktisk har ambisiøse klimamål. Senterpartiet er opptatt av at det grønne skiftet i Norge kommer til å skje på skuldrene av denne næringen.

Det blir ikke industriell fangst og lagring av CO2 uten olje- og gassnæringen. Det er disse som representerer reservoarene, teknologien, kompetansen og risikokapitalen. Det blir ikke noe norsk vindkrafteventyr med flytende vindmøller til havs uten olje- og gassnæringen. Det er virksomheter som Aker og Equinor, eller underleverandører som FMC på Kongsberg og Slåttland i Rakkestad, som har kompetansen og teknologien som er vårt konkurransefortrinn. Det blir ingen norsk satsing på havfarmer uten olje- og gassnæringen. Det er den næringen som har erfaringen med å drifte store installasjoner langt til havs under svært værutsatte forhold. Til sist: Det er vanskelig å se for seg en norsk industrireising på land uten olje- og gassnæringen fordi staten Norge er dypt avhengig av inntektene herfra for å bygge en bru inn i en fornybar tidsalder.

Det er fristende å si at vi som samfunn skal bygge en bru fra oljelandet til fornybarlandet. Problemet er at vi ikke klarer å bygge den brua hvis vi ikke har et brufeste på den siden vi står. Det er nettopp det disse forslagene innebærer: at vi river brufestet før vi har begynt å bygge brua.

Olje- og gassnæringen er i ferd med å kutte utslipp og omstille seg i tråd med politiske føringer, vedtatte mål om det grønne skiftet samt det faktum at olje- og gassnæringen ikke er løsrevet fra samfunnstrendene som helt klart er på klimaets side.

Senterpartiet er opptatt av å sikre forutsigbarhet for å kunne omstille, og det vil etter vårt syn være umulig med de forslagene Stortinget i dag er invitert til å behandle. Men det er ett unntak: Vi støtter forslaget om en sertifiseringsordning for offshorearbeidet. Det vil nettopp kunne bidra til å forenkle brubyggingen fra oljealderen til fornybaralderen når offshorearbeideren og næringen kan bruke sin kompetanse på tvers av sektorer – fra olje til vind og andre relevante områder.

Lars Haltbrekken (SV) []: Klimaomstillingsutvalgets rapport for å redusere klimarisikoen i norsk økonomi har viktige forslag for å håndtere risikoen knyttet til olje og gass og stimulere til en omstilling. Klimaendringene og den nødvendige omstillingen som verden må gjennom, vil få stor betydning for Norge og norsk økonomi. Energiomstillingen globalt går fortere enn mange hadde forutsett.

Klimaendringene utgjør en stor risiko for norsk økonomi og legger press på næringslivet for at det skal omstille seg, særlig petroleumsindustrien. Selv om petroleumsnæringen har vært veldig viktig for norsk økonomi, blir den mindre viktig i framtiden. Vi kan ikke fortsette å leve av varer verden vil ha mindre og mindre av.

Stadig flere av verdens største banker og investorer sier de ikke vil finansiere oljeboring i Arktis, der store deler av Norges uoppdagede oljeressurser befinner seg. I tillegg øker usikkerheten om verdien av framtidige oljereserver i finansmarkedet. Alt dette fører til at nye investeringer i olje og gass, som gjerne har en horisont på minst 30 år, utgjør en betydelig og voksende risiko. Dagens rammebetingelser for petroleumsnæringen utgjør en risiko for at det gjøres investeringer som ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomme på så lang sikt. Det gjør oss sårbare.

Rammebetingelsene for norsk olje og gass må tilpasses denne virkeligheten og redusere risikoen for investeringer som ikke vil være samfunnsøkonomisk lønnsomme på lang sikt. Derfor er det nødvendig med en gradvis og planlagt omstilling av norsk økonomi. Omstillingen er nødvendig av hensyn til at Norge trenger flere bein å stå på, og den er viktig for å sikre velferdsstaten i framtiden og for å sikre norske arbeidsplasser.

Norske olje- og gassarbeidere har kompetanse som vil spille en nøkkelrolle for andre næringer vi skal leve av framover. Derfor trengs det målrettede tiltak som kan ivareta denne kompetansen og sørge for å overføre den til nye næringer. I dag finnes det ingen plan for denne omstillingen. Derfor må vi sammen med næringslivsorganisasjonene og fagbevegelsen sikre at Norges industrisatsinger framover koordineres med jobbsikrings- og kompetanseoverføringsprogrammer for olje- og gassarbeidere. Målet må være å sikre en sømløs omstilling til jobber innenfor fornybar energi.

De som lever i den tro at vi bare kan fortsette og fortsette å selge en vare verden vil ha mindre og mindre av, tar et stort ansvar for framtidens velferdsstat. Jeg tar med det opp det forslaget SV har fremmet alene.

Presidenten: Representanten Lars Haltbrekken har teke opp det forslaget han refererte til.

Åsmund Aukrust (A) []: Klimaomstillingsutvalget har gjort en interessant jobb, og en viktig jobb. Det er WWF og en del andre sivilsamfunnsorganisasjoner som har stått bak det, og jeg vil takke for den viktige jobben de har gjort. Det er sikkert mange av de forslagene de har hatt med seg, som vi kommer til å bruke mye tid i politikken på å diskutere, både internt i partiene og her i denne salen.

De forslagene vi diskuterer i dag, kommer fra Miljøpartiet De Grønne og SV, og handler egentlig om raskt å avvikle norsk oljeproduksjon. Det er Arbeiderpartiet ikke enig i. Jeg tror både de og alle vi andre vet at det bare vil være de to partiene som står bak de forslagene. I stor grad kan jeg slutte meg til de kommentarene som kom fra min gode kollega Ole André Myhrvold fra Senterpartiet. Her står Arbeiderpartiet og Senterpartiet sammen.

Norsk oljeproduksjon er gjenstand for politisk debatt. Jeg synes ikke vi, som Fremskrittspartiet, skal latterliggjøre at det diskuteres. Jeg synes tvert imot det er viktig å diskutere det, for det er jo Norges største næring. At vi selvsagt skal kunne diskutere den største næringen i Norge, er å ta den på alvor, og det fortjener de, for det er en næring som sysselsetter tusenvis av mennesker, som skaffer store inntekter til fellesskapet, og som driver fram teknologi i verdensklasse. Selvsagt tåler en slik næring å ha politisk diskusjon.

Samtidig er det en næring som bidrar med fossile ressurser, og all bruk av fossile ressurser gir klimautslipp. Derfor er det i norsk oljepolitikk mange dilemmaer som må diskuteres: hvordan vi best ruster næringen for framtiden, hva slags klimakrav vi skal stille, og hvordan vi kan ta i bruk kunnskapen vi har hatt i 50 år på havet.

Derfor må vi aldri lure oss selv til å tro at de riktige svarene i fortiden vil være det i all framtid, og derfor er dette debatter vi er nødt til å ta hele tiden.

Arbeiderpartiet stemmer, som jeg sa, ikke for noen av forslagene, med ett unntak, og det er det forslaget som representanten Ole André Myhrvold redegjorde for, og som altså Arbeiderpartiet står bak.

La meg bare til slutt dvele ved det som er innledningen til teksten i merknadene. Der står alle partiene og sier at klimatrusselen er en av de største truslene menneskene står bak, med ett unntak: For Fremskrittspartiet er ikke dette mulig å si. Jeg mener at det viser at her er Fremskrittspartiet nok en gang på en annen planet enn alle oss andre.

Vi hørte at representanten Jon Georg Dale var opptatt av arbeidsplasser. Vel, den største trusselen mot norske arbeidsplasser er å ikke ta klimakampen på alvor. Klimatrusselen er en større utfordring for norske arbeidsplasser enn at vi i det hele tatt har denne diskusjonen her i denne salen. Jeg mener at det som burde vært helt åpenbart for alle verdens politikere, er åpenbart ikke åpenbart for Fremskrittspartiet. Her beviser de igjen at de er et annet sted enn oss andre. Det gjør det til et stort paradoks at denne regjeringen har valgt Fremskrittspartiet til sin samarbeidspartner i klimaspørsmål. Når vi skal diskutere klimameldingen, har altså regjeringen valgt å gå til det eneste partiet som sier at de ikke mener at klimasaken er den største utfordringen menneskene står overfor. Det får være deres valg, men det bekrefter jo igjen hvor viktig det er å få et nytt flertall i denne salen.

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Tina Bru []: I fare for å gjenta det flere representanter i komiteen har sagt før meg – noe annet blir kanskje litt vanskelig – har jeg lyst til å starte med å si at hele tittelen på dette representantforslaget mener jeg er misvisende. Dette handler ikke om klimaomstilling, det handler om å avvikle norsk petroleumsnæring, som er et forslag og en debatt vi har hatt utallige ganger tidligere i denne salen.

Men når det er sagt, er både jeg og regjeringen enig i det også det store flertallet i komiteen sier, at klimakrisen er vår tids største utfordring, og at arbeidet med å redusere verdens utslipp og nå målene i Parisavtalen er av største viktighet. Det er nettopp derfor regjeringen fører en ambisiøs klimapolitikk som også omfatter olje- og gassvirksomheten, gjennom bl.a. kvoteplikt, en stadig økende CO2-avgift og det faktum at vi nettopp la frem en svært omfattende og ambisiøs klimamelding som setter oss på rett spor for å nå målene.

Det er vel heller ingen overraskelse da at jeg er grunnleggende uenig med forslagsstillerne i denne saken. Jeg mener en politisk avvikling av vår største og viktigste næring er et feilspor, men jeg vil legge til rette for lønnsom og effektiv produksjon av olje og gass med stadig lavere utslipp. Det må være et mål vi kan være enige om. Vi skal kutte utslippene raskest mulig, og vi skal utvikle teknologiske løsninger som gjør det mulig å nå våre klimamål. Det er det bred støtte for i Stortinget, og det er jeg glad for.

Videre redegjorde jeg i mitt svarbrev til komiteen for mitt syn på de ulike forslagene, men overordnet vil jeg si – uten å ha tid til å gå inn på dem alle – at disse forslagene ikke vil bidra til å løse klimautfordringen i verden. Derimot er jeg sikker på at det vil bety en drastisk nedbygging av Norges største næring og true titusenvis av lønnsomme jobber. At forslaget også kommer midt oppi en pandemi som allerede har rammet tusenvis av bedrifter og arbeidsplasser, understreker alvoret i dette.

I innstillingen ber også komiteen regjeringen fremme forslag om å standardisere sertifiseringen for offshorearbeid for å sikre mobilitet på tvers av sektorer som olje og havvind, for å gjøre det enklere for arbeidere å bevege seg mellom industrier. Jeg er helt enig i at vi skal legge til rette for å utnytte kompetansen på tvers av sektorer, men som nevnt i svarbrevet mitt har vi i dag ikke noe grunnlag for å slå fast at det er et behov for å fremme et forslag om ytterligere å standardisere sertifiseringene for offshorearbeid som et tiltak for å få dette til. Jeg har heller ikke registrert at det er et ønske fra industrien selv, og jeg synes ofte det er klokt å lytte til dem før man innfører nye og kanskje til dels også byråkratiske ordninger.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jon Georg Dale (FrP) []: Eg vil først seie at eg deler syn på mykje av bodskapen i statsrådens innlegg. Men det er ein logisk brest, slik eg oppfattar det, når statsråden sjølv skryter av forslaget om CO2-avgift for olje- og gassindustrien på 2 000 kr per tonn. Då er mitt enkle spørsmål: Kva er den dokumenterte effekten i reduserte globale klimagassutslepp ved ein CO2-pris for norsk olje- og gassindustri på 2 000 kr per tonn i 2030?

Statsråd Tina Bru []: Rett før sommeren vedtok vi en ganske omfattende skattepakke for oljeindustrien i lys av den veldig krevende situasjonen de står i. Et av de forslagene som Stortinget la inn i det vedtaket, var at norsk petroleumssektor skal kutte ikke 40 pst., men 50 pst. av sine utslipp innen 2030. Det stemte Fremskrittspartiet for. Det viktigste virkemidlet vi har for å utløse den omstillingen, er bl.a. CO2-avgiften. Så er det heller ikke slik at CO2-avgiften alene skal utgjøre 2 000 kr per tonn i 2030, men det er det samlede avgiftsnivået, altså kvotepris pluss CO2-avgift.

Jeg tror alle industrier i Europa kommer til å møte høyere avgifter fremover. Jeg tror på en omlegging av vår industri for å kutte utslipp for å utløse de investeringene, og at det også vil bidra til å sikre konkurransedyktigheten for denne næringen i fremtiden. Jeg har fortsatt ikke registrert noen alternative forslag for å nå det målet også Fremskrittspartiet har stemt for at vi skal pålegge industrien å nå.

Jon Georg Dale (FrP) []: Til oppklaring: Dersom regjeringspartia kjem til Framstegspartiet og seier at vi vil gå ned til 40 pst. som ambisjon, som næringa sjølv føreslo, er det berre å kome. Det skal vi vere villige til å diskutere.

Det er behov for å gjenta spørsmålet, sidan eg ikkje fekk svar på det eg spurde om, nemleg: Kva er den dokumenterte effekten i globale klimagassutslepp som følgje av ein CO2-pris på 2 000 kr per tonn i 2030?

Statsråd Tina Bru []: Når vi kutter utslipp på norsk sokkel, går også utslippene ned. Det er helt logisk at de gjør det. Samtidig er denne sektoren en del av kvotesystemet i EU, som også vil strammes til, hvor kvoter blir slettet. De kvotene som ikke benyttes på norsk sokkel fordi man f.eks. har elektrifisert produksjonen isteden, vil bidra til færre kvoter, og ergo også da senke utslippene.

Så er jo næringen her offensiv selv. De ønsker mer enn noe annet forutsigbarhet for de rammene som skal ta oss inn i fremtiden. Det er derfor de, i hvert fall så vidt jeg har registrert, ikke har vært veldig, veldig kritiske til dette. Ja, det blir krevende for dem, men vi skal også stille opp som myndigheter, og det gjør vi på mange forskjellige måter. Det gjør vi bl.a. ved å bruke milliarder på å utvikle karbonfangst og -lagring, som kommer til å være kjempeviktig for denne industrien. De også ønsker å være en del av det grønne skiftet, og de ønsker å kunne levere olje og gass fra norsk sokkel også i en fremtid hvor vi har nådd klimamålene våre.

Jon Georg Dale (FrP) []: No begynner eg å mistenkje at regjeringa ikkje veit konsekvensane av politikken dei føreslår. I staden for å lage fleire grunnlag for å snakke seg bort frå spørsmålet gjentek eg det no for tredje gong: Kva er den konkrete, dokumenterbare effekten i reduserte klimagassutslepp globalt av ein CO2-pris på 2 000 kr per tonn for norsk petroleumsnæring i 2030?

Statsråd Tina Bru []: Dette har jeg jo svart på. Nå har jeg og representanten Dale hatt ganske mange av disse utvekslingene i flere saker i løpet av den siste tiden. Jeg har sagt det samme da som jeg sier nå: Det vil selvfølgelig kutte utslipp globalt hvis man også kutter utslipp på norsk sokkel. Vi har en felles atmosfære. Blir det noe mindre som slippes ut, blir det mindre totalt.

Så viser jeg til ETS, som strammes inn, som blir strengere, og det blir dyrere å slippe ut også der. Selvfølgelig vil det ha en effekt. Det er det som er hele kjernen i EUs klimapolitikk. Det er derfor vi er tett knyttet til EU, fordi det er den beste måten å oppnå målene på. Senest i dag har jeg godkjent tre elektrifiseringsprosjekt på sokkelen, som vi har fått til takket være det Fremskrittspartiet gjorde da de satt i Olje- og energidepartementet.

Presidenten: Jon Georg Dale – til replikk nr. fire, og det blir den siste.

Jon Georg Dale (FrP) []: President, eg skal nøye meg med det.

Vi gjorde mykje godt då vi sat i Olje- og energidepartementet. Det erkjenner vi, og vi er stolte av det. Ein av dei tinga vi var veldig opptekne av då vi sat der, var å vite kva konsekvensane var av det vi føreslo. Eg registrerer at det finst ikkje eit tal på globale utsleppskutt, som vil kome av forslaget om det veldig konkrete talet, 2 000 kr i CO2-avgift per tonn. Dette illustrerer jo heile poenget, nemleg at felles gjennomføring med EU, som også Framstegspartiet støttar heilhjarta fordi det er bra for norske interesser, fungerer fordi marknadene fungerer når Noreg er ein del av dei. Den kvotemarknaden som statsråden skryter av, gjev også moglegheit for at norske reduserte utslepp kan motsvarast av at det vert fleire tilgjengelege kvotar for andre. Då er vi tilbake igjen. Når ein ikkje kan vere konkret på talet: Finst det nokon form for dokumentasjon på at det avgiftsforslaget faktisk reduserer dei globale klimagassutsleppa?

Statsråd Tina Bru []: Hva slags effekt en samlet CO2-avgift, altså kvote pluss avgiften på 2 000 kr i 2030, vil bety, kommer også helt an på hva slags tiltak det utløser. Så nei, det er ikke mulig for meg å stå her og gi det eksakte tallet nå for hvor mye utslipp det kommer til å kutte. Men logikken bak det hele om at når man reduserer utslippene på norsk sokkel, går utslippene ned globalt – den er jo umulig å misforstå.

Så er det heller ikke riktig som representanten sier, at disse kvotene bare blir tilgjengeliggjort for andre. Nei, fordi det systemet skjerpes inn, som jeg også har svart flere ganger. Man sletter kvoter i systemet, så de blir ikke bare flyttet et annet sted. Det er den endringen som har skjedd i dette systemet i EU, noe som er kjempeviktig. Ellers ville jeg vært enig med representanten i at det hadde vært rimelig meningsløst å kutte utslipp innenfor kvotepliktig sektor hvis ikke den mekanismen var på plass. Men det er den nå. Når man ser den offensive politikken i Europa, ser man hvilken vei det går. Jeg mener vi skal være med på den framtiden, ikke på bakbeina.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg må bare starte med å berømme statsråden for at hun gang på gang arresterer Fremskrittspartiets representant i diskusjonen om elektrifisering av sokkelen, og samtidig beklage at fakta dessverre ikke ser ut til å ha nevneverdig betydning for representanten Dale.

Men så over til spørsmålet: I høst ble det avdekket at oppdaterte lønnsomhetsanslag for petroleumsvirksomheten ikke ble videreformidlet til Stortinget i forbindelse med åpningen av Barentshavet sørøst. I de anslagene som ble laget i 2013, anslo man at det trengtes en oljepris på minst 84 dollar per fat for at oljevirksomhet i området skulle bli lønnsomt. Spørsmålet er: Har Oljedirektoratet eller Olje- og energidepartementet gjort noen nye lønnsomhetsvurderinger av virksomheten i Barentshavet siden 2013?

Statsråd Tina Bru []: Først til det representanten spør om: Når man skal åpne et havområde for petroleumsvirksomhet, er det veldig usikkert hva som er verdigrunnlaget i det man potensielt kan finne der, og potensielt utvikle til et drivverdig funn, så det vil alltid være usikkerhet rundt slike tall på et sånt tidspunkt. Hva som er den faktiske verdien, hva som faktisk er lønnsomt, får man først vite etter at man har undersøkt, boret, funnet noe – modnet det frem til en beslutning. Det er det tidspunktet man må ta beslutningen på. Etter hvert som man kartlegger mer, vil man selvfølgelig også kunne få mer nøyaktige vurderinger av dette, men man vet altså ikke den eksakte lønnsomheten før man har funnet noe. Så har man ikke funnet de store ressursene i Barentshavet sørøst – det er helt riktig.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg takker for svaret, men jeg lurer fortsatt på om det er gjort noen oppdaterte anslag knyttet til lønnsomheten i disse områdene siden lønnsomhetsvurderingen fra 2013 ble gjort.

Statsråd Tina Bru []: Jeg klarer ikke på stående fot å svare på akkurat hva slags analyser som har blitt gjort på dette, men det overordnede poenget mitt står seg i den forbindelse, at det er vanskelig å vite eksakt, så jeg tror uansett det er farlig å legge det til grunn for om noe er lønnsomt eller ikke. Det vil man egentlig ikke ha nok kunnskap til å kunne mene noe om før man eventuelt har funnet noe. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til slike tall, så jeg vil advare både mot å legge for mye vekt på dem og ikke å legge vekt på dem i det hele tatt.

Une Bastholm (MDG) []: Jeg merker meg at fra både statsråden og store deler av Stortinget er et viktig argument mot i det hele tatt å se på noen som helst endringer i oljeskatteregimet og rammevilkårene for oljenæringen at det vil skade omstillingen for Norge over i en grønnere industri for den samme sektoren. Det synes jeg er litt oppsiktsvekkende, også fordi det skulle jo betydd at regjeringen hadde fullt trøkk på nettopp å få på plass de alternativene som gjorde at arbeidsfolket kunne gå over til de næringene, f.eks. ved å støtte forslaget om omstilling og kompetanseprogrammer, som også ligger på bordet i dag.

For det andre strider det mot det jeg leser at forskerne skriver. Vi har et veldig sterkt miljø for havvind på SINTEF og NTNU i Trondheim, og de kom med en rapport allerede i 2019 som sa veldig tydelig at de advarer mot å fortsette med en så sterk satsing på olje, siden det i seg selv utkonkurrerer en satsing på havvind, fordi kapital og kompetanse ble sementert i oljen. Så jeg vil bare be om en kommentar til hva forskerne her kommenterer.

Statsråd Tina Bru []: Det var ganske mange spørsmål i ett spørsmål her – det er mye jeg skulle ønske jeg hadde mer tid til å diskutere.

Først til dette med skatt: Det overordnede i vårt petroleumsskattesystem – nå har vi en skattepakke som er litt annerledes enn det som er det vanlige systemet, vi skal tilbake til det – er at det er nøytralt. Det som er lønnsomt for selskapene, er også lønnsomt for staten. Det er hele grunnprinsippet i måten vi har utformet det systemet på, og det har tjent oss svært godt. Vi er opptatt av at det foretas samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer på sokkelen. Vi vil ikke ha ulønnsom produksjon, vi vil ikke at vi skal inn i et system hvor staten taper på det vi gjør. Det har vi heller ikke gjort til nå, tvert om har vi tjent svært godt på det.

Så var representanten innom dette med å utnytte kompetanse inn i andre næringer. Det skjer jo kjempemye spennende og bra på dette i Norge allerede i dag. Det er mange bedrifter i Norge som allerede leverer tungt inn mot f.eks. offshore havvind, og ikke minst er det også mange olje- og gasselskaper som ser den muligheten.

Presidenten: Da er replikkordskiftet over.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Terje Halleland (FrP) []: Det kom en veldig hyggelig melding i dag om at Johan Sverdrup-feltet er nedbetalt. Det tok akkurat 16 måneder.

Selv om vi har hatt urolige tider og en svært variabel oljepris, har Johan Sverdrup-feltet vist seg å være et særdeles solid prosjekt. Nå vil inntektene fra dette feltet være med på å finansiere skolene våre, ivareta våre syke og pleie våre eldre. 1 400 mrd. kr vil dette bringe oss i inntekter, 900 mrd. kr til staten og fellesskapet. Dette er inntekter som forslagsstillerne ikke vil ha – eller inntektene vil de ha, men arbeidsplassene og aktiviteten er de imot.

Verden trenger mer energi, den trenger mye energi. Over 80 pst. av den energien vi har tilgjengelig i dag, kommer fra fossile kilder. Ja, det er en stor vekst i dag på fornybare energikilder, men de er på ingen måte i nærheten av å kunne erstatte dagens fossile kilder.

Norsk olje- og gassproduksjon er blant dem med lavest klimaavtrykk. Hvert fat olje eller kubikkmeter gass som erstattes av produksjon et annet sted i verden, vil føre til økte globale klimagassutslipp. Derfor burde egentlig forslagsstillerne i et klimaperspektiv heie på norsk petroleumsnæring – ikke bare for at vi tjener store penger til velferdssamfunnet og gjennomfører tiltak for å redusere utslipp, men også for den teknologiutviklingen som norsk sokkel er med på å redusere utslippene med, og som hele verden tjener på. Vi leverer gass til Europa som realiserer utslippskutt seks ganger de totale norske utslippene, i Europa. Får vi nå etablert Baltic Pipe til Polen, kan Polen alene redusere sine utslipp med 80 millioner tonn.

Hadde dette forslaget handlet om å redusere bruken av kull eller økt etablering av mer fornybar energi, som forslagsstillerne for så vidt også er imot, hadde jeg forstått ønsket om det. Men forslaget er ikke ute etter løsninger, det er kun for å legge ned norsk petroleumsnæring. Dette forslaget undergraver dagens samfunnsmodell, det undergraver internasjonalt samarbeid, det undergraver velferdsstaten, og det undergraver en løsning for reduserte klimagassutslipp.

Stefan Heggelund (H) []: Det er sagt mye klokt i denne debatten fra borgerlig side.

For en tid siden leste jeg en litt rar sak i avisen om et college eller universitet i USA, hvor studentene som en del av undervisningen i et av fagene måtte knele foran noen planter og be om tilgivelse for det menneskeheten gjorde med planeten. Så tenkte jeg: Jeg lurer på, hvis representantene fra Arbeiderpartiets energi- og miljøfraksjon hadde vært på offisielt stortingsbesøk i USA og besøkt dette colleget, universitetet eller hva det var, ville de ha satt seg ned på kne og bedt om tilgivelse foran de plantene? Jeg tror kanskje de hadde gjort det. Det ville understreket så brutalt den skvisen, den spagaten, Arbeiderpartiet prøver å balansere i spørsmålet om klimapolitikk og norsk petroleumsbransje.

Legg merke til innlegget fra representanten Åsmund Aukrust. Han kan ikke støtte disse forslagene i dag – nei – men det er viktig at vi diskuterer disse spørsmålene, og så er det ingenting om kvaliteten på forslagene og hvorfor man ikke kan støtte disse forslagene i dag. Jeg ber fagbevegelsen og petroleumsbransjen i Norge legge merke til det. Jeg ber dem også minnes de tidligere utspillene fra representanten Barth Eide som handlet om ganske drastisk å endre på rammevilkårene for norsk petroleumsnæring.

Det som er interessant med dette forslaget, er at dersom – og det vet vi at skjer på sokkelen nå – petroleumsbransjen investerer store beløp i nye teknologier, karbonfangst, karbonlagring, havvind osv., har ikke det noe å si for Miljøpartiet De Grønne og Sosialistisk Venstreparti. Noen andre må gjøre det, det er ikke bra nok hvis det er selskapene på sokkelen som gjør det.

Legg merke til forslag nr. 6:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et offentlig utvalg som skal vurdere hvordan kompetansen innen olje og gass kan overføres til andre næringer, og komme med forslag til tiltak for å legge til rette for dette.»

At SV har et sånt forslag – ja, SV er et sosialistisk parti, de drømmer seg tilbake til statlige femårsplaner og alt mulig sånt. Men at Miljøpartiet De Grønne, som sier at de er et blokkuavhengig parti, ikke ser at det er renspikket sosialisme og planøkonomi, er helt ubegripelig. La oss heller føre en politikk som støtter opp om den utviklingen som skjer på sokkelen, som gir et nytt industrieventyr for Norge, og som vil føre til at klimagassutslippene går ned.

Espen Barth Eide (A) []: Jeg ba egentlig om ordet fordi jeg skulle uttrykke støtte til mye av det statsråd Bru sa, men nå må jeg jo først forholde meg til hennes kollega Heggelund i stedet.

Det er bare å understreke at Arbeiderpartiet er svært omforent og svært komfortable med den politikken vi fører på området for olje, gass, klima og omstilling. Som representanten Aukrust meget tydelig sa, er vi uenig i forslagene om en styrt avvikling. Vi mener tvert imot at det er fornuftig å fortsette å selge olje og gass så lenge noen har tenkt å kjøpe det, ikke minst våre nære venner i Europa.

Men det er også svært fornuftig at vi tar inn over oss at det markedet er i rask endring, og at konsekvensene av Europas grønne giv og en massiv internasjonal satsing i Asia, Amerika og Europa på avkarbonisering med nødvendighet kommer til å endre de rammevilkårene. Derfor er det viktig å komme i gang nå med det vi skal leve av i framtiden, når den etterspørselen etter hvert går ned.

Det smarteste tidspunktet er akkurat nå – nettopp mens vi fortsatt har gode inntekter fra olje og gassektoren, og nettopp mens vi har fersk kompetanse fra det feltet, som er svært relevant i de markedene som nå vokser fram. For meldingen til Norge fra vårt nære utland, ikke minst Europa, er at etterspørselen etter mye av det vi kan bli veldig gode på, er på full fart oppover, mens etterspørselen etter mye av det vi har vært store på, går langsomt, men bestemt nedover. Det må vi som land forholde oss til, og det opplever jeg at det begynner å bli ganske bred enighet om. Jeg kan i hvert fall betrygge representanten Heggelund om at det er det svært stor enighet om i arbeiderbevegelsen – hvori opptatt både LO, AUF og Arbeiderpartiet – hvis han lurte på det.

Men så til min ros til statsråden, som egentlig mest går ut på å si at det statsråden svarer Jon Georg Dale, er det viktig at Jon Georg Dale faktisk lytter til. Av og til opplever jeg i denne debatten at Jon Georg Dale har funnet noen av de gamle talepunktene fra en tidlig utgave av Stoltenberg-regjeringen. Jeg husker å ha brukt dem selv. De var gode. Det er bare det at de passet i en annen tid, der vi var på et helt annet tidspunkt i utviklingen av internasjonale klimakvoter og klimapolitikk, og som statsråd Bru sier: Den politikken der ute har endret seg fundamentalt. Nå trekker man inn overflødige kvoter. Man supplerer kvotesystemet med mange andre tiltak, standarder og krav på toppen av det, så de resonnementene som var riktige, er i dag ikke bare uriktige, men for å bruke et parlamentarisk uttrykk: De er rett og slett feil. Det var ganske snilt, så det går det vel an å si. De er rett og slett feil, og derfor kan man altså ikke bruke talepunktene fra en annen tid og synes man er veldig flink, fordi de stemte den gangen de ble brukt.

Verden der ute forandrer seg – det må vi ta inn over oss. Jeg kan egentlig invitere Jon Georg Dale til et eget seminar om hvordan det internasjonale kvotesystemet er grunnleggende forskjellig i en sen fase, der det er på vei mot at det ikke er så mange kvoter igjen, i forhold til i en tidlig fase, da det var ganske romslig med kvoter der ute. Jeg minner om at vi altså er med i det europeiske kvotesystemet, ikke alle mulige andre underlige påfunn av såkalte kvotesystemer.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg har lyst til å fortsette litt der jeg startet i min replikk til statsråd Bru. Vi står i dag i en ganske alvorlig situasjon i både Norge og verden med tanke på covid-19-pandemien. Når jeg hører debatten i dag, skulle jeg ønske at vi som folk var like resistente mot koronaviruset som det Fremskrittspartiets representanter er mot fakta. Gang på gang hører vi fra Fremskrittspartiets representanter at norsk olje og gass og norsk olje- og gassproduksjon er den reneste i verden. Vel, statistikken og fakta viser noe annet.

Statistikken fra The International Association of Oil & Gas Producers – en statistikk som man skulle tro at selv Fremskrittspartiet kunne feste en viss lit til – viser at det gjennomsnittlige utslippet fra produksjonen i Midtøsten er lavere enn tilsvarende tall for Norge. Hvis Fremskrittspartiet skulle forfulgt sin argumentasjon helt ut, burde de jo ha støttet våre forslag og gått inn for å øke olje- og gassproduksjonen i Midtøsten i stedet.

Fremskrittspartiets representant Halleland sier at dersom dette hadde dreid seg om kull, skulle de ha vært med. Men for dem som husker et par år tilbake, hadde vi jo en diskusjon om kullutvinning på Svalbard også. Den gangen var det ledende argumentet at norsk kull var renere enn andre lands kull, og at vi derfor burde produsere mer kull. Heldigvis fikk ikke det synet flertall til slutt. Vi nådde gjennom.

Så må jeg bare beklage at flere av de partiene som var representert med personer i klimaomstillingsutvalget, både Høyre, Arbeiderpartiet, Venstre og Senterpartiet, ikke vil støtte de forslagene som deres representanter i dette utvalget støttet i utvalgets rapport. Dette handler i bunn og grunn om å ta den norske velferdsstaten på alvor også i framtiden.

Åsmund Aukrust (A) []: Jeg tok ordet for å prøve svare ut det jeg egentlig synes var et ganske merkelig innlegg fra Stefan Heggelund. Det var litt vanskelig å få tak i essensen, bortsett fra at det handlet om kneling foran noen planter i California. Det har ikke jeg gjort, det høres mer ut som noe som Stefan Heggelund kunne funnet på å gjøre! (Munterhet i salen)

Det ble nå i alle fall kastet ut en rekke påstander om Arbeiderpartiets politikk. Jeg synes han skal lese innlegget mitt en gang til – om ikke han er enig i hvert ord jeg sa, så tror jeg faktisk Tina Bru var det. Jeg skrøt av norsk oljenæring, og så sa jeg at det er en del dilemmaer. Det ikke å diskutere de dilemmaene, er den største trusselen oljenæringen står overfor. Derfor diskuterer jeg dem i alle møter jeg har med oljenæringen. I alle møter jeg er i med Fellesforbundet og Industri Energi, er det klima som står på dagsordenen: Hvordan kan de være en del av klimaløsningen, ikke en del av klimaproblemet? Jeg mener at det Stefan Heggelund hadde som oppskrift, å latterliggjøre det og si at det er forferdelig i det hele tatt å snakke om klima og olje i samme sak, er den største trusselen den næringen står overfor.

Så hørte jeg også at Stefan Heggelund var mest opptatt av å rose de borgerlige partiene. Vel, da lurer jeg på hva han tenker om det replikkordskiftet vi hadde, hvor den største motstanden mot Tina Bru nettopp kom fra Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet kan ikke engang stå inne for innledningen i denne saken, en så «kontroversiell» setning som at komiteens flertall «viser til at menneskeskapte klimaendringer og global oppvarming er den mest alvorlige trusselen mot livsgrunnlaget på jorda». Alle partier er enig i den virkelighetsbeskrivelsen, bortsett fra Fremskrittspartiet. Allikevel var det mot Arbeiderpartiet Stefan Heggelund valgte å rette sitt skyts.

Hvis han synes det er så uhørt i det hele tatt å ha denne debatten, lurer jeg på hva han tenker om dette klimaomstillingsutvalget som er satt i gang av bl.a. WWF og Civita, under ledelse av Vidar Helgesen. Ikke nok med det: I denne salen er det ett medlem av det utvalget, og det er Stefan Heggelund. Derfor faller hans eget innlegg helt på sin egen urimelighet. Jeg anbefaler ham å gå hjem og både lese referatet av hva jeg faktisk sa i mitt innlegg, og hva han selv har vært med på i klimaomstillingsutvalget.

Stefan Heggelund (H) []: Jeg har lyst til å takke representanten Aukrust for et godt og underholdende svar! Jeg kunne sikkert gått ned fra talerstolen nå, men jeg har jo lyst til å svare på noe av det som ble sagt.

Det er et faktum at Arbeiderpartiet har framstått veldig uklare om hva de mener om norsk petroleumsnæring. Det har vært en rekke utspill, som gjorde at representanten Barth Eide nærmest var rundt på en slags tilgivelsesturné på Vestlandet, der han snakket med fagbevegelsen der, for å rydde opp, for at man skulle bli gode venner igjen, nettopp fordi utspillene som kom fra klima- og energipolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, gjorde at fagbevegelsen ble bekymret.

Det er heller ingen hemmelighet at det hele tiden pågår debatter i Arbeiderpartiet. Det er bare å se i avisene hele tiden om hva som skal være framtiden for norsk petroleumsnæring. Det er ikke rart hvis folk opplever at Arbeiderpartiet – ja, det er blitt en klisjé å bruke det ordet om Arbeiderpartiet, men – kanskje vingler litt når man snakker om norsk petroleumsnæring.

Det er helt feil, som representanten Aukrust sier, at jeg synes det er galt å diskutere klimadilemmaer når vi diskuterer petroleumsnæringen i Norge. Jeg gjør det hele tiden. Det var også en av grunnene til at jeg ønsket å være en del av det utvalget. Det er en rekke gode forslag fra det utvalget som man sikkert kunne hatt en grundig diskusjon om, annet enn at tre–fire representanter fra Sosialistisk Venstreparti går på et kontor, bruker et kvarter på å skrive et Dokument 8-forslag og så skal late som om alle andre partier er imot klimaomstilling.

For det første er det mye av det som er essensen i det klimaomstillingsutvalget skrev i sin rapport, som overhodet ikke er med her. For det andre handler dette bare om petroleumsbransjen. Klimaomstillingsutvalget handlet om en rekke temaer og sektorer. For det tredje var det heller ikke full enighet om alle forslagene som klimaomstillingsutvalget kom med i petroleumskapitlet.

Jeg er helt for at man skal diskutere klima og petroleum – absolutt! Det gjør også jeg med norsk petroleumsbransje og med fagbevegelsen, også når jeg har vært så heldig å få gjeste f.eks. LOs olje- og gasskonferanse. Men i alle møter vi har om petroleum, er dette selvfølgelig et tema.

Det må være lov til å adressere at Arbeiderpartiet ikke har vært helt klare i denne fireårsperioden på hva som skal være politikken når det gjelder framtiden til norsk petroleumsindustri, og at flere representanter fra Arbeiderpartiet har snakket om petroleumsbransjen som et hinder for klimaomstilling, snarere enn at man er en deltaker i den klimaomstillingen som faktisk nå skjer på norsk sokkel. Hvis Arbeiderpartiet skal være helt klare på det fra og med nå og fram til valget, er det ingen ting som er bedre enn det.

Presidenten: Flere har ikke bedt ordet til sak nr. 6.

Votering, se tirsdag 16. februar
Forrige kapittel
Neste kapittel