Presidenten: Etter
ynske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil
sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa,
og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får også ei taletid på inntil 3 minutt.
Une Bastholm (MDG) [12:44:14 ] (ordfører for saken): Takk
til komiteen for samarbeidet om denne saken. Bakgrunnen er altså
rapporten fra klimaomstillingsutvalget fra september i fjor. De
så på hvordan vi kan redusere klimarisikoen i norsk økonomi nå som
vi står overfor en rask global energiomstilling bort fra fossil
energi, der også etterspørselen etter olje og gass vil falle.
Utvalget la til
grunn at verdens og Norges klimapolitikk blir i tråd med 1,5-gradersmålet,
dvs. en halvering av globale klimagassutslipp innen 2030. De anbefalte
å redusere statens klimarisiko ved å begrense nye letelisenser,
stramme inn oljeskatteregimet og innføre stresstesting av klimarisiko
for nye planer for utbygging og drift. Utvalget anbefalte også å
legge til rette for langt større verdiskaping og økte eksportinntekter
fra fornybar energi, bioøkonomi, karbonfangst og -lagring og hydrogen.
Olje- og gassnæringen
står for 28 pst. av klimagassutslippene i Norge i 2019. I tillegg
kommer utslippene fra når norsk olje og gass forbrennes i andre
land – anslått til om lag en halv milliard tonn CO2 -ekvivalenter. Det tilsvarer
ti ganger Norges årlige utslipp.
Flertallet i komiteen,
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne, foreslår
i dag å standardisere sertifiseringen for offshorearbeid på tvers
av sektorer som olje og vind for å gjøre det enklere for arbeidere å
bevege seg mellom industrier.
I tillegg fremmer
SV og Miljøpartiet De Grønne en rekke forslag som dessverre ikke
får flertall. Vi ber regjeringen stanse alle tildelinger av nye
oljelisenser, avskaffe leterefusjonsordningen og innføre et nøytralt
petroleumsskattesystem til erstatning for dagens system. Vi ber regjeringen
utrede å innføre en omstillingsavgift på produksjonen av petroleum
for å fremme klimaomstilling og lavutslippsteknologi og komme tilbake
til Stortinget med nødvendige forslag for å sikre det. Vi ber regjeringen
innføre stresstesting av klimarisiko for plan for utbygging og drift
av petroleumsforekomster. Vi ber regjeringen nedsette et offentlig
utvalg som skal vurdere hvordan kompetansen innen olje og gass kan
overføres til andre næringer. Og vi ber regjeringen sette i gang
arbeidet med programmet for kompetanseoverføring og jobbsikring
for petroleumssektoren.
Miljøpartiet De
Grønne kommer også til å stemme for forslag nr. 8, fra SV, om å
utrede samfunnsøkonomisk lønnsomhet og klimarisiko på de ulike feltene
på norsk sokkel.
Med dette tar
jeg opp de forslagene jeg refererte til. Jeg ønsker alle en god
debatt og flertallet bedre lykke til neste gang vi skal ta stilling
til hvordan vi kan få fortgang i en nødvendig grønn omstilling av
norsk økonomi og industri.
Presidenten: Representanten
Une Bastholm har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Aase Simonsen (H) [12:47:07 ] : Denne saken handler om klimaomstilling
og inviterer nok en gang til debatt om hva som skal til for å stoppe
utslippene av klimagasser.
Utslippene i Norge
er de laveste på 27 år, men klimakrisen er vår tids største utfordring,
og vi har en lang vei å gå for å nå de mål og forpliktelser vi har
satt oss. Nettopp derfor er det også bra at regjeringen har lagt fram
en offensiv og forpliktende klimaplan som viser hvordan vi kan kutte
utslipp og skape utvikling.
Vi må omstille
og utvikle, ikke avvikle. Norsk olje- og gassproduksjon har sikret
velferden vår i flere tiår, og kompetansen fra den vil sikre velferden
i tiårene som kommer. Regjeringens mål med petroleumspolitikken er
at den skal være lønnsom og bidra med midler til fellesskapet. Slik
prosessen er i dag, gjennomfører oljeselskapene allerede stresstester,
og myndighetene godkjenner ikke utbygging hvis det ikke anses å
bli samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Petroleumsnæringen
har gitt oss fortrinn. Kunnskapen fra oljeplattformer brukes til
havvind, og kunnskap om oljeboring brukes til lagring av karbon.
Dette er satsinger regjeringen støtter opp under gjennom store bevilgninger
til forskning og utvikling i samarbeid med de private.
Forutsigbare skatteregler
er en av forutsetningene for å redusere risikoen ved investeringer
og opprettholde arbeidsplasser. Petroleumsnæringen er underlagt både
CO2 -avgift og klimakvoter,
og klimaplanen mener at disse til sammen skal være 2 000 kr per
tonn CO2 i 2030. Dette gir
selskapene på norsk sokkel ytterligere incentiver til å investere
i lavutslippsteknologi.
Jeg vil minne
om den varslede stortingsmeldingen om langsiktig verdiskaping fra
våre energiressurser, der det også vil bli beskrevet hvordan nye
og bærekraftige næringer og arbeidsplasser har potensial til å vokse
fram ved å benytte seg av kompetanse, teknologi og erfaring fra
olje- og gassbransjen.
Jeg tror ikke
vi ennå vet hvor teknologimulighetene fra olje- og gassvirksomheten
stopper, men jeg tror at en politisk avvikling kan sette en stopper
for dem, og det er det forslagene i denne saken fra SV betyr.
Jon Georg Dale (FrP) [12:50:02 ] : Representantforslag om klimaomstilling
vert det hevda at den saka vi behandlar no, er. Det er i beste fall
å segle under falskt flagg. Dette er eit fordekt forsøk på å verte
kvitt norsk olje- og gassindustri – eit målretta, medvite og presist angrep
på den industrien vi har bygd opp gjennom fleire tiår, som har gjort
oss rike, som har gjeve grunnlaget for velferd, og som sysselset
ikkje berre titusenvis, men hundretusenvis av arbeidstakarar direkte
eller indirekte i heile dette landet.
Det er eit representantforslag
for auka fattigdom, auka forskjellar og industridød for store delar
av landet. Difor vert heldigvis ikkje dette forslaget vedteke. Det
er eit paradoks at vi i det heile må ta stilling til denne type forslag
i ei tid der vi elles i dette huset prøver å få gjort det vi kan
for å tryggje norske arbeidsplassar i ei ekstremt krevjande tid.
Norsk olje- og
gassproduksjon betyr ikkje all verda for verdsmarknaden. Vi må erkjenne
det – 2–3 pst. av den totale oljeproduksjonen i verda. Den kan nok
erstattast av andre oljeproduserande land, slik dette forslaget
for alle praktiske føremål legg opp til. Men det vert ikkje mindre
utslepp av det. I den grad det påverkar dei globale klimagassutsleppa,
vil det truleg bidra til å auke dei, for i Noreg produserer vi olje
og gass på ein reinare måte enn dei fleste andre oljeproduserande
nasjonar. Det er det store paradokset.
Venstresida i
norsk politikk er i ferd med å gå seg fullstendig vill i denne debatten.
I sin iver etter det prisverdige initiativet, nemleg å bidra til
lågare CO2 -utslepp, spring
ein etter dei politiske symbola, etter innanlandske utsleppskutt
som ikkje nødvendigvis påverkar dei globale, og på vegen er ein
villig til å ofre titusenvis, om ikkje hundretusenvis, av lønsame
arbeidsplassar som dannar grunnlaget for velferd.
Det er framleis
éin ting dette forslaget bidreg med, og det er å halde oppe motivasjonen
for å sørgje for at venstresida ikkje vinn fleirtal ved valet i
år.
Ole André Myhrvold (Sp) [12:53:20 ] : Senterpartiet er opptatt
av klimaomstillingen. Men dette forslaget er et forslag for å avvikle
norsk olje- og gassnæring, og det kan ikke Senterpartiet være med
på.
Jeg tror alle
i denne salen er innforstått med at vi har «the golden years» for
olje- og gassnæringen bak oss, men jeg tror også de aller, aller
fleste i denne salen innser at vi også kommer til å ha behov for
en olje- og gassnæring i vår tid. Da vil det være uklokt å starte
avviklingen av en næring som bidrar med nettopp positiv verdiskaping,
kompetanse, teknologi og arbeidsplasser til det norske samfunnet,
og en næring som faktisk har ambisiøse klimamål. Senterpartiet er
opptatt av at det grønne skiftet i Norge kommer til å skje på skuldrene
av denne næringen.
Det blir ikke
industriell fangst og lagring av CO2 uten
olje- og gassnæringen. Det er disse som representerer reservoarene,
teknologien, kompetansen og risikokapitalen. Det blir ikke noe norsk
vindkrafteventyr med flytende vindmøller til havs uten olje- og
gassnæringen. Det er virksomheter som Aker og Equinor, eller underleverandører
som FMC på Kongsberg og Slåttland i Rakkestad, som har kompetansen
og teknologien som er vårt konkurransefortrinn. Det blir ingen norsk
satsing på havfarmer uten olje- og gassnæringen. Det er den næringen
som har erfaringen med å drifte store installasjoner langt til havs
under svært værutsatte forhold. Til sist: Det er vanskelig å se
for seg en norsk industrireising på land uten olje- og gassnæringen
fordi staten Norge er dypt avhengig av inntektene herfra for å bygge
en bru inn i en fornybar tidsalder.
Det er fristende
å si at vi som samfunn skal bygge en bru fra oljelandet til fornybarlandet.
Problemet er at vi ikke klarer å bygge den brua hvis vi ikke har
et brufeste på den siden vi står. Det er nettopp det disse forslagene innebærer:
at vi river brufestet før vi har begynt å bygge brua.
Olje- og gassnæringen
er i ferd med å kutte utslipp og omstille seg i tråd med politiske
føringer, vedtatte mål om det grønne skiftet samt det faktum at
olje- og gassnæringen ikke er løsrevet fra samfunnstrendene som
helt klart er på klimaets side.
Senterpartiet
er opptatt av å sikre forutsigbarhet for å kunne omstille, og det
vil etter vårt syn være umulig med de forslagene Stortinget i dag
er invitert til å behandle. Men det er ett unntak: Vi støtter forslaget
om en sertifiseringsordning for offshorearbeidet. Det vil nettopp
kunne bidra til å forenkle brubyggingen fra oljealderen til fornybaralderen
når offshorearbeideren og næringen kan bruke sin kompetanse på tvers
av sektorer – fra olje til vind og andre relevante områder.
Lars Haltbrekken (SV) [12:56:48 ] : Klimaomstillingsutvalgets
rapport for å redusere klimarisikoen i norsk økonomi har viktige
forslag for å håndtere risikoen knyttet til olje og gass og stimulere
til en omstilling. Klimaendringene og den nødvendige omstillingen
som verden må gjennom, vil få stor betydning for Norge og norsk
økonomi. Energiomstillingen globalt går fortere enn mange hadde
forutsett.
Klimaendringene
utgjør en stor risiko for norsk økonomi og legger press på næringslivet
for at det skal omstille seg, særlig petroleumsindustrien. Selv
om petroleumsnæringen har vært veldig viktig for norsk økonomi,
blir den mindre viktig i framtiden. Vi kan ikke fortsette å leve
av varer verden vil ha mindre og mindre av.
Stadig flere av
verdens største banker og investorer sier de ikke vil finansiere
oljeboring i Arktis, der store deler av Norges uoppdagede oljeressurser
befinner seg. I tillegg øker usikkerheten om verdien av framtidige
oljereserver i finansmarkedet. Alt dette fører til at nye investeringer
i olje og gass, som gjerne har en horisont på minst 30 år, utgjør
en betydelig og voksende risiko. Dagens rammebetingelser for petroleumsnæringen
utgjør en risiko for at det gjøres investeringer som ikke er samfunnsøkonomisk
lønnsomme på så lang sikt. Det gjør oss sårbare.
Rammebetingelsene
for norsk olje og gass må tilpasses denne virkeligheten og redusere
risikoen for investeringer som ikke vil være samfunnsøkonomisk lønnsomme
på lang sikt. Derfor er det nødvendig med en gradvis og planlagt
omstilling av norsk økonomi. Omstillingen er nødvendig av hensyn
til at Norge trenger flere bein å stå på, og den er viktig for å
sikre velferdsstaten i framtiden og for å sikre norske arbeidsplasser.
Norske olje- og
gassarbeidere har kompetanse som vil spille en nøkkelrolle for andre
næringer vi skal leve av framover. Derfor trengs det målrettede
tiltak som kan ivareta denne kompetansen og sørge for å overføre
den til nye næringer. I dag finnes det ingen plan for denne omstillingen.
Derfor må vi sammen med næringslivsorganisasjonene og fagbevegelsen
sikre at Norges industrisatsinger framover koordineres med jobbsikrings-
og kompetanseoverføringsprogrammer for olje- og gassarbeidere. Målet
må være å sikre en sømløs omstilling til jobber innenfor fornybar
energi.
De som lever i
den tro at vi bare kan fortsette og fortsette å selge en vare verden
vil ha mindre og mindre av, tar et stort ansvar for framtidens velferdsstat.
Jeg tar med det opp det forslaget SV har fremmet alene.
Presidenten: Representanten
Lars Haltbrekken har teke opp det forslaget han refererte til.
Åsmund Aukrust (A) [13:00:04 ] : Klimaomstillingsutvalget har
gjort en interessant jobb, og en viktig jobb. Det er WWF og en del
andre sivilsamfunnsorganisasjoner som har stått bak det, og jeg
vil takke for den viktige jobben de har gjort. Det er sikkert mange
av de forslagene de har hatt med seg, som vi kommer til å bruke
mye tid i politikken på å diskutere, både internt i partiene og her
i denne salen.
De forslagene
vi diskuterer i dag, kommer fra Miljøpartiet De Grønne og SV, og
handler egentlig om raskt å avvikle norsk oljeproduksjon. Det er
Arbeiderpartiet ikke enig i. Jeg tror både de og alle vi andre vet
at det bare vil være de to partiene som står bak de forslagene.
I stor grad kan jeg slutte meg til de kommentarene som kom fra min
gode kollega Ole André Myhrvold fra Senterpartiet. Her står Arbeiderpartiet
og Senterpartiet sammen.
Norsk oljeproduksjon
er gjenstand for politisk debatt. Jeg synes ikke vi, som Fremskrittspartiet,
skal latterliggjøre at det diskuteres. Jeg synes tvert imot det
er viktig å diskutere det, for det er jo Norges største næring. At
vi selvsagt skal kunne diskutere den største næringen i Norge, er
å ta den på alvor, og det fortjener de, for det er en næring som
sysselsetter tusenvis av mennesker, som skaffer store inntekter
til fellesskapet, og som driver fram teknologi i verdensklasse.
Selvsagt tåler en slik næring å ha politisk diskusjon.
Samtidig er det
en næring som bidrar med fossile ressurser, og all bruk av fossile
ressurser gir klimautslipp. Derfor er det i norsk oljepolitikk mange
dilemmaer som må diskuteres: hvordan vi best ruster næringen for
framtiden, hva slags klimakrav vi skal stille, og hvordan vi kan ta
i bruk kunnskapen vi har hatt i 50 år på havet.
Derfor må vi aldri
lure oss selv til å tro at de riktige svarene i fortiden vil være
det i all framtid, og derfor er dette debatter vi er nødt til å
ta hele tiden.
Arbeiderpartiet
stemmer, som jeg sa, ikke for noen av forslagene, med ett unntak,
og det er det forslaget som representanten Ole André Myhrvold redegjorde for,
og som altså Arbeiderpartiet står bak.
La meg bare til
slutt dvele ved det som er innledningen til teksten i merknadene.
Der står alle partiene og sier at klimatrusselen er en av de største
truslene menneskene står bak, med ett unntak: For Fremskrittspartiet
er ikke dette mulig å si. Jeg mener at det viser at her er Fremskrittspartiet
nok en gang på en annen planet enn alle oss andre.
Vi hørte at representanten
Jon Georg Dale var opptatt av arbeidsplasser. Vel, den største trusselen
mot norske arbeidsplasser er å ikke ta klimakampen på alvor. Klimatrusselen
er en større utfordring for norske arbeidsplasser enn at vi i det
hele tatt har denne diskusjonen her i denne salen. Jeg mener at
det som burde vært helt åpenbart for alle verdens politikere, er
åpenbart ikke åpenbart for Fremskrittspartiet. Her beviser de igjen
at de er et annet sted enn oss andre. Det gjør det til et stort
paradoks at denne regjeringen har valgt Fremskrittspartiet til sin
samarbeidspartner i klimaspørsmål. Når vi skal diskutere klimameldingen,
har altså regjeringen valgt å gå til det eneste partiet som sier
at de ikke mener at klimasaken er den største utfordringen menneskene
står overfor. Det får være deres valg, men det bekrefter jo igjen
hvor viktig det er å få et nytt flertall i denne salen.
Ingjerd Schou hadde
her overtatt presidentplassen.
Statsråd Tina Bru [13:03:19 ] : I fare for å gjenta det flere
representanter i komiteen har sagt før meg – noe annet blir kanskje
litt vanskelig – har jeg lyst til å starte med å si at hele tittelen
på dette representantforslaget mener jeg er misvisende. Dette handler
ikke om klimaomstilling, det handler om å avvikle norsk petroleumsnæring,
som er et forslag og en debatt vi har hatt utallige ganger tidligere
i denne salen.
Men når det er
sagt, er både jeg og regjeringen enig i det også det store flertallet
i komiteen sier, at klimakrisen er vår tids største utfordring,
og at arbeidet med å redusere verdens utslipp og nå målene i Parisavtalen
er av største viktighet. Det er nettopp derfor regjeringen fører en
ambisiøs klimapolitikk som også omfatter olje- og gassvirksomheten,
gjennom bl.a. kvoteplikt, en stadig økende CO2 -avgift og det faktum at
vi nettopp la frem en svært omfattende og ambisiøs klimamelding
som setter oss på rett spor for å nå målene.
Det er vel heller
ingen overraskelse da at jeg er grunnleggende uenig med forslagsstillerne
i denne saken. Jeg mener en politisk avvikling av vår største og
viktigste næring er et feilspor, men jeg vil legge til rette for lønnsom
og effektiv produksjon av olje og gass med stadig lavere utslipp.
Det må være et mål vi kan være enige om. Vi skal kutte utslippene
raskest mulig, og vi skal utvikle teknologiske løsninger som gjør
det mulig å nå våre klimamål. Det er det bred støtte for i Stortinget,
og det er jeg glad for.
Videre redegjorde
jeg i mitt svarbrev til komiteen for mitt syn på de ulike forslagene,
men overordnet vil jeg si – uten å ha tid til å gå inn på dem alle
– at disse forslagene ikke vil bidra til å løse klimautfordringen
i verden. Derimot er jeg sikker på at det vil bety en drastisk nedbygging
av Norges største næring og true titusenvis av lønnsomme jobber.
At forslaget også kommer midt oppi en pandemi som allerede har rammet
tusenvis av bedrifter og arbeidsplasser, understreker alvoret i
dette.
I innstillingen
ber også komiteen regjeringen fremme forslag om å standardisere
sertifiseringen for offshorearbeid for å sikre mobilitet på tvers
av sektorer som olje og havvind, for å gjøre det enklere for arbeidere
å bevege seg mellom industrier. Jeg er helt enig i at vi skal legge
til rette for å utnytte kompetansen på tvers av sektorer, men som
nevnt i svarbrevet mitt har vi i dag ikke noe grunnlag for å slå
fast at det er et behov for å fremme et forslag om ytterligere å
standardisere sertifiseringene for offshorearbeid som et tiltak
for å få dette til. Jeg har heller ikke registrert at det er et
ønske fra industrien selv, og jeg synes ofte det er klokt å lytte
til dem før man innfører nye og kanskje til dels også byråkratiske
ordninger.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Jon Georg Dale (FrP) [13:06:16 ] : Eg vil først seie at eg
deler syn på mykje av bodskapen i statsrådens innlegg. Men det er
ein logisk brest, slik eg oppfattar det, når statsråden sjølv skryter
av forslaget om CO2 -avgift for
olje- og gassindustrien på 2 000 kr per tonn. Då er mitt enkle spørsmål:
Kva er den dokumenterte effekten i reduserte globale klimagassutslepp
ved ein CO2 -pris for norsk
olje- og gassindustri på 2 000 kr per tonn i 2030?
Statsråd Tina Bru [13:06:57 ] : Rett før sommeren vedtok vi
en ganske omfattende skattepakke for oljeindustrien i lys av den
veldig krevende situasjonen de står i. Et av de forslagene som Stortinget
la inn i det vedtaket, var at norsk petroleumssektor skal kutte
ikke 40 pst., men 50 pst. av sine utslipp innen 2030. Det stemte
Fremskrittspartiet for. Det viktigste virkemidlet vi har for å utløse
den omstillingen, er bl.a. CO2 -avgiften.
Så er det heller ikke slik at CO2 -avgiften
alene skal utgjøre 2 000 kr per tonn i 2030, men det er det samlede avgiftsnivået,
altså kvotepris pluss CO2 -avgift.
Jeg tror alle
industrier i Europa kommer til å møte høyere avgifter fremover.
Jeg tror på en omlegging av vår industri for å kutte utslipp for
å utløse de investeringene, og at det også vil bidra til å sikre
konkurransedyktigheten for denne næringen i fremtiden. Jeg har fortsatt
ikke registrert noen alternative forslag for å nå det målet også Fremskrittspartiet
har stemt for at vi skal pålegge industrien å nå.
Jon Georg Dale (FrP) [13:07:58 ] : Til oppklaring: Dersom regjeringspartia
kjem til Framstegspartiet og seier at vi vil gå ned til 40 pst.
som ambisjon, som næringa sjølv føreslo, er det berre å kome. Det
skal vi vere villige til å diskutere.
Det er behov for
å gjenta spørsmålet, sidan eg ikkje fekk svar på det eg spurde om,
nemleg: Kva er den dokumenterte effekten i globale klimagassutslepp
som følgje av ein CO2 -pris
på 2 000 kr per tonn i 2030?
Statsråd Tina Bru [13:08:31 ] : Når vi kutter utslipp på norsk
sokkel, går også utslippene ned. Det er helt logisk at de gjør det.
Samtidig er denne sektoren en del av kvotesystemet i EU, som også
vil strammes til, hvor kvoter blir slettet. De kvotene som ikke
benyttes på norsk sokkel fordi man f.eks. har elektrifisert produksjonen
isteden, vil bidra til færre kvoter, og ergo også da senke utslippene.
Så er jo næringen
her offensiv selv. De ønsker mer enn noe annet forutsigbarhet for
de rammene som skal ta oss inn i fremtiden. Det er derfor de, i
hvert fall så vidt jeg har registrert, ikke har vært veldig, veldig
kritiske til dette. Ja, det blir krevende for dem, men vi skal også
stille opp som myndigheter, og det gjør vi på mange forskjellige
måter. Det gjør vi bl.a. ved å bruke milliarder på å utvikle karbonfangst
og -lagring, som kommer til å være kjempeviktig for denne industrien.
De også ønsker å være en del av det grønne skiftet, og de ønsker
å kunne levere olje og gass fra norsk sokkel også i en fremtid hvor vi
har nådd klimamålene våre.
Jon Georg Dale (FrP) [13:09:35 ] : No begynner eg å mistenkje
at regjeringa ikkje veit konsekvensane av politikken dei føreslår.
I staden for å lage fleire grunnlag for å snakke seg bort frå spørsmålet
gjentek eg det no for tredje gong: Kva er den konkrete, dokumenterbare effekten
i reduserte klimagassutslepp globalt av ein CO2 -pris på 2 000 kr per tonn
for norsk petroleumsnæring i 2030?
Statsråd Tina Bru [13:10:01 ] : Dette har jeg jo svart på.
Nå har jeg og representanten Dale hatt ganske mange av disse utvekslingene
i flere saker i løpet av den siste tiden. Jeg har sagt det samme
da som jeg sier nå: Det vil selvfølgelig kutte utslipp globalt hvis
man også kutter utslipp på norsk sokkel. Vi har en felles atmosfære.
Blir det noe mindre som slippes ut, blir det mindre totalt.
Så viser jeg til
ETS, som strammes inn, som blir strengere, og det blir dyrere å
slippe ut også der. Selvfølgelig vil det ha en effekt. Det er det
som er hele kjernen i EUs klimapolitikk. Det er derfor vi er tett
knyttet til EU, fordi det er den beste måten å oppnå målene på.
Senest i dag har jeg godkjent tre elektrifiseringsprosjekt på sokkelen,
som vi har fått til takket være det Fremskrittspartiet gjorde da
de satt i Olje- og energidepartementet.
Presidenten: Jon
Georg Dale – til replikk nr. fire, og det blir den siste.
Jon Georg Dale (FrP) [13:10:50 ] : President, eg skal nøye
meg med det.
Vi gjorde mykje
godt då vi sat i Olje- og energidepartementet. Det erkjenner vi,
og vi er stolte av det. Ein av dei tinga vi var veldig opptekne
av då vi sat der, var å vite kva konsekvensane var av det vi føreslo.
Eg registrerer at det finst ikkje eit tal på globale utsleppskutt,
som vil kome av forslaget om det veldig konkrete talet, 2 000 kr i
CO2 -avgift per tonn. Dette
illustrerer jo heile poenget, nemleg at felles gjennomføring med
EU, som også Framstegspartiet støttar heilhjarta fordi det er bra
for norske interesser, fungerer fordi marknadene fungerer når Noreg
er ein del av dei. Den kvotemarknaden som statsråden skryter av,
gjev også moglegheit for at norske reduserte utslepp kan motsvarast
av at det vert fleire tilgjengelege kvotar for andre. Då er vi tilbake
igjen. Når ein ikkje kan vere konkret på talet: Finst det nokon
form for dokumentasjon på at det avgiftsforslaget faktisk reduserer
dei globale klimagassutsleppa?
Statsråd Tina Bru [13:11:58 ] : Hva slags effekt en samlet
CO2 -avgift, altså kvote
pluss avgiften på 2 000 kr i 2030, vil bety, kommer også helt an
på hva slags tiltak det utløser. Så nei, det er ikke mulig for meg
å stå her og gi det eksakte tallet nå for hvor mye utslipp det kommer
til å kutte. Men logikken bak det hele om at når man reduserer utslippene
på norsk sokkel, går utslippene ned globalt – den er jo umulig å
misforstå.
Så er det heller
ikke riktig som representanten sier, at disse kvotene bare blir
tilgjengeliggjort for andre. Nei, fordi det systemet skjerpes inn,
som jeg også har svart flere ganger. Man sletter kvoter i systemet,
så de blir ikke bare flyttet et annet sted. Det er den endringen
som har skjedd i dette systemet i EU, noe som er kjempeviktig. Ellers
ville jeg vært enig med representanten i at det hadde vært rimelig
meningsløst å kutte utslipp innenfor kvotepliktig sektor hvis ikke
den mekanismen var på plass. Men det er den nå. Når man ser den
offensive politikken i Europa, ser man hvilken vei det går. Jeg
mener vi skal være med på den framtiden, ikke på bakbeina.
Lars Haltbrekken (SV) [13:13:13 ] : Jeg må bare starte med
å berømme statsråden for at hun gang på gang arresterer Fremskrittspartiets
representant i diskusjonen om elektrifisering av sokkelen, og samtidig
beklage at fakta dessverre ikke ser ut til å ha nevneverdig betydning
for representanten Dale.
Men så over til
spørsmålet: I høst ble det avdekket at oppdaterte lønnsomhetsanslag
for petroleumsvirksomheten ikke ble videreformidlet til Stortinget
i forbindelse med åpningen av Barentshavet sørøst. I de anslagene
som ble laget i 2013, anslo man at det trengtes en oljepris på minst
84 dollar per fat for at oljevirksomhet i området skulle bli lønnsomt.
Spørsmålet er: Har Oljedirektoratet eller Olje- og energidepartementet gjort
noen nye lønnsomhetsvurderinger av virksomheten i Barentshavet siden
2013?
Statsråd Tina Bru [13:14:15 ] : Først til det representanten
spør om: Når man skal åpne et havområde for petroleumsvirksomhet,
er det veldig usikkert hva som er verdigrunnlaget i det man potensielt
kan finne der, og potensielt utvikle til et drivverdig funn, så
det vil alltid være usikkerhet rundt slike tall på et sånt tidspunkt. Hva
som er den faktiske verdien, hva som faktisk er lønnsomt, får man
først vite etter at man har undersøkt, boret, funnet noe – modnet
det frem til en beslutning. Det er det tidspunktet man må ta beslutningen
på. Etter hvert som man kartlegger mer, vil man selvfølgelig også kunne
få mer nøyaktige vurderinger av dette, men man vet altså ikke den
eksakte lønnsomheten før man har funnet noe. Så har man ikke funnet
de store ressursene i Barentshavet sørøst – det er helt riktig.
Lars Haltbrekken (SV) [13:15:08 ] : Jeg takker for svaret,
men jeg lurer fortsatt på om det er gjort noen oppdaterte anslag
knyttet til lønnsomheten i disse områdene siden lønnsomhetsvurderingen
fra 2013 ble gjort.
Statsråd Tina Bru [13:15:27 ] : Jeg klarer ikke på stående
fot å svare på akkurat hva slags analyser som har blitt gjort på
dette, men det overordnede poenget mitt står seg i den forbindelse,
at det er vanskelig å vite eksakt, så jeg tror uansett det er farlig
å legge det til grunn for om noe er lønnsomt eller ikke. Det vil
man egentlig ikke ha nok kunnskap til å kunne mene noe om før man
eventuelt har funnet noe. Det vil alltid være usikkerhet knyttet
til slike tall, så jeg vil advare både mot å legge for mye vekt
på dem og ikke å legge vekt på dem i det hele tatt.
Une Bastholm (MDG) [13:16:16 ] : Jeg merker meg at fra både
statsråden og store deler av Stortinget er et viktig argument mot
i det hele tatt å se på noen som helst endringer i oljeskatteregimet
og rammevilkårene for oljenæringen at det vil skade omstillingen
for Norge over i en grønnere industri for den samme sektoren. Det
synes jeg er litt oppsiktsvekkende, også fordi det skulle jo betydd
at regjeringen hadde fullt trøkk på nettopp å få på plass de alternativene
som gjorde at arbeidsfolket kunne gå over til de næringene, f.eks.
ved å støtte forslaget om omstilling og kompetanseprogrammer, som
også ligger på bordet i dag.
For det andre
strider det mot det jeg leser at forskerne skriver. Vi har et veldig
sterkt miljø for havvind på SINTEF og NTNU i Trondheim, og de kom
med en rapport allerede i 2019 som sa veldig tydelig at de advarer mot
å fortsette med en så sterk satsing på olje, siden det i seg selv
utkonkurrerer en satsing på havvind, fordi kapital og kompetanse
ble sementert i oljen. Så jeg vil bare be om en kommentar til hva
forskerne her kommenterer.
Statsråd Tina Bru [13:17:23 ] : Det var ganske mange spørsmål
i ett spørsmål her – det er mye jeg skulle ønske jeg hadde mer tid
til å diskutere.
Først til dette
med skatt: Det overordnede i vårt petroleumsskattesystem – nå har
vi en skattepakke som er litt annerledes enn det som er det vanlige
systemet, vi skal tilbake til det – er at det er nøytralt. Det som
er lønnsomt for selskapene, er også lønnsomt for staten. Det er hele
grunnprinsippet i måten vi har utformet det systemet på, og det
har tjent oss svært godt. Vi er opptatt av at det foretas samfunnsøkonomisk
lønnsomme investeringer på sokkelen. Vi vil ikke ha ulønnsom produksjon,
vi vil ikke at vi skal inn i et system hvor staten taper på det
vi gjør. Det har vi heller ikke gjort til nå, tvert om har vi tjent
svært godt på det.
Så var representanten
innom dette med å utnytte kompetanse inn i andre næringer. Det skjer
jo kjempemye spennende og bra på dette i Norge allerede i dag. Det
er mange bedrifter i Norge som allerede leverer tungt inn mot f.eks.
offshore havvind, og ikke minst er det også mange olje- og gasselskaper
som ser den muligheten.
Presidenten: Da
er replikkordskiftet over.
De talerne som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Terje Halleland (FrP) [13:18:44 ] : Det kom en veldig hyggelig
melding i dag om at Johan Sverdrup-feltet er nedbetalt. Det tok
akkurat 16 måneder.
Selv om vi har
hatt urolige tider og en svært variabel oljepris, har Johan Sverdrup-feltet
vist seg å være et særdeles solid prosjekt. Nå vil inntektene fra
dette feltet være med på å finansiere skolene våre, ivareta våre
syke og pleie våre eldre. 1 400 mrd. kr vil dette bringe oss i inntekter,
900 mrd. kr til staten og fellesskapet. Dette er inntekter som forslagsstillerne
ikke vil ha – eller inntektene vil de ha, men arbeidsplassene og
aktiviteten er de imot.
Verden trenger
mer energi, den trenger mye energi. Over 80 pst. av den energien
vi har tilgjengelig i dag, kommer fra fossile kilder. Ja, det er
en stor vekst i dag på fornybare energikilder, men de er på ingen
måte i nærheten av å kunne erstatte dagens fossile kilder.
Norsk olje- og
gassproduksjon er blant dem med lavest klimaavtrykk. Hvert fat olje
eller kubikkmeter gass som erstattes av produksjon et annet sted
i verden, vil føre til økte globale klimagassutslipp. Derfor burde egentlig
forslagsstillerne i et klimaperspektiv heie på norsk petroleumsnæring
– ikke bare for at vi tjener store penger til velferdssamfunnet
og gjennomfører tiltak for å redusere utslipp, men også for den
teknologiutviklingen som norsk sokkel er med på å redusere utslippene med,
og som hele verden tjener på. Vi leverer gass til Europa som realiserer
utslippskutt seks ganger de totale norske utslippene, i Europa.
Får vi nå etablert Baltic Pipe til Polen, kan Polen alene redusere
sine utslipp med 80 millioner tonn.
Hadde dette forslaget
handlet om å redusere bruken av kull eller økt etablering av mer
fornybar energi, som forslagsstillerne for så vidt også er imot,
hadde jeg forstått ønsket om det. Men forslaget er ikke ute etter løsninger,
det er kun for å legge ned norsk petroleumsnæring. Dette forslaget
undergraver dagens samfunnsmodell, det undergraver internasjonalt
samarbeid, det undergraver velferdsstaten, og det undergraver en
løsning for reduserte klimagassutslipp.
Stefan Heggelund (H) [13:21:34 ] : Det er sagt mye klokt i
denne debatten fra borgerlig side.
For en tid siden
leste jeg en litt rar sak i avisen om et college eller universitet
i USA, hvor studentene som en del av undervisningen i et av fagene
måtte knele foran noen planter og be om tilgivelse for det menneskeheten gjorde
med planeten. Så tenkte jeg: Jeg lurer på, hvis representantene
fra Arbeiderpartiets energi- og miljøfraksjon hadde vært på offisielt
stortingsbesøk i USA og besøkt dette colleget, universitetet eller
hva det var, ville de ha satt seg ned på kne og bedt om tilgivelse
foran de plantene? Jeg tror kanskje de hadde gjort det. Det ville understreket
så brutalt den skvisen, den spagaten, Arbeiderpartiet prøver å balansere
i spørsmålet om klimapolitikk og norsk petroleumsbransje.
Legg merke til
innlegget fra representanten Åsmund Aukrust. Han kan ikke støtte
disse forslagene i dag – nei – men det er viktig at vi diskuterer
disse spørsmålene, og så er det ingenting om kvaliteten på forslagene
og hvorfor man ikke kan støtte disse forslagene i dag. Jeg ber fagbevegelsen
og petroleumsbransjen i Norge legge merke til det. Jeg ber dem også
minnes de tidligere utspillene fra representanten Barth Eide som
handlet om ganske drastisk å endre på rammevilkårene for norsk petroleumsnæring.
Det som er interessant
med dette forslaget, er at dersom – og det vet vi at skjer på sokkelen
nå – petroleumsbransjen investerer store beløp i nye teknologier, karbonfangst,
karbonlagring, havvind osv., har ikke det noe å si for Miljøpartiet
De Grønne og Sosialistisk Venstreparti. Noen andre må gjøre det,
det er ikke bra nok hvis det er selskapene på sokkelen som gjør
det.
Legg merke til
forslag nr. 6:
«Stortinget ber regjeringen nedsette
et offentlig utvalg som skal vurdere hvordan kompetansen innen olje
og gass kan overføres til andre næringer, og komme med forslag til
tiltak for å legge til rette for dette.»
At SV har et sånt
forslag – ja, SV er et sosialistisk parti, de drømmer seg tilbake
til statlige femårsplaner og alt mulig sånt. Men at Miljøpartiet
De Grønne, som sier at de er et blokkuavhengig parti, ikke ser at
det er renspikket sosialisme og planøkonomi, er helt ubegripelig.
La oss heller føre en politikk som støtter opp om den utviklingen
som skjer på sokkelen, som gir et nytt industrieventyr for Norge,
og som vil føre til at klimagassutslippene går ned.
Espen Barth Eide (A) [13:25:14 ] : Jeg ba egentlig om ordet
fordi jeg skulle uttrykke støtte til mye av det statsråd Bru sa,
men nå må jeg jo først forholde meg til hennes kollega Heggelund
i stedet.
Det er bare å
understreke at Arbeiderpartiet er svært omforent og svært komfortable
med den politikken vi fører på området for olje, gass, klima og
omstilling. Som representanten Aukrust meget tydelig sa, er vi uenig
i forslagene om en styrt avvikling. Vi mener tvert imot at det er
fornuftig å fortsette å selge olje og gass så lenge noen har tenkt
å kjøpe det, ikke minst våre nære venner i Europa.
Men det er også
svært fornuftig at vi tar inn over oss at det markedet er i rask
endring, og at konsekvensene av Europas grønne giv og en massiv
internasjonal satsing i Asia, Amerika og Europa på avkarbonisering
med nødvendighet kommer til å endre de rammevilkårene. Derfor er
det viktig å komme i gang nå med det vi skal leve av i framtiden,
når den etterspørselen etter hvert går ned.
Det smarteste
tidspunktet er akkurat nå – nettopp mens vi fortsatt har gode inntekter
fra olje og gassektoren, og nettopp mens vi har fersk kompetanse
fra det feltet, som er svært relevant i de markedene som nå vokser fram.
For meldingen til Norge fra vårt nære utland, ikke minst Europa,
er at etterspørselen etter mye av det vi kan bli veldig gode på,
er på full fart oppover, mens etterspørselen etter mye av det vi
har vært store på, går langsomt, men bestemt nedover. Det må vi
som land forholde oss til, og det opplever jeg at det begynner å
bli ganske bred enighet om. Jeg kan i hvert fall betrygge representanten
Heggelund om at det er det svært stor enighet om i arbeiderbevegelsen
– hvori opptatt både LO, AUF og Arbeiderpartiet – hvis han lurte
på det.
Men så til min
ros til statsråden, som egentlig mest går ut på å si at det statsråden
svarer Jon Georg Dale, er det viktig at Jon Georg Dale faktisk lytter
til. Av og til opplever jeg i denne debatten at Jon Georg Dale har
funnet noen av de gamle talepunktene fra en tidlig utgave av Stoltenberg-regjeringen.
Jeg husker å ha brukt dem selv. De var gode. Det er bare det at
de passet i en annen tid, der vi var på et helt annet tidspunkt
i utviklingen av internasjonale klimakvoter og klimapolitikk, og
som statsråd Bru sier: Den politikken der ute har endret seg fundamentalt.
Nå trekker man inn overflødige kvoter. Man supplerer kvotesystemet
med mange andre tiltak, standarder og krav på toppen av det, så
de resonnementene som var riktige, er i dag ikke bare uriktige,
men for å bruke et parlamentarisk uttrykk: De er rett og slett feil. Det
var ganske snilt, så det går det vel an å si. De er rett og slett
feil, og derfor kan man altså ikke bruke talepunktene fra en annen
tid og synes man er veldig flink, fordi de stemte den gangen de
ble brukt.
Verden der ute
forandrer seg – det må vi ta inn over oss. Jeg kan egentlig invitere
Jon Georg Dale til et eget seminar om hvordan det internasjonale
kvotesystemet er grunnleggende forskjellig i en sen fase, der det
er på vei mot at det ikke er så mange kvoter igjen, i forhold til
i en tidlig fase, da det var ganske romslig med kvoter der ute. Jeg
minner om at vi altså er med i det europeiske kvotesystemet, ikke
alle mulige andre underlige påfunn av såkalte kvotesystemer.
Lars Haltbrekken (SV) [13:28:39 ] : Jeg har lyst til å fortsette
litt der jeg startet i min replikk til statsråd Bru. Vi står i dag
i en ganske alvorlig situasjon i både Norge og verden med tanke
på covid-19-pandemien. Når jeg hører debatten i dag, skulle jeg
ønske at vi som folk var like resistente mot koronaviruset som det
Fremskrittspartiets representanter er mot fakta. Gang på gang hører
vi fra Fremskrittspartiets representanter at norsk olje og gass
og norsk olje- og gassproduksjon er den reneste i verden. Vel, statistikken
og fakta viser noe annet.
Statistikken fra
The International Association of Oil & Gas Producers – en statistikk
som man skulle tro at selv Fremskrittspartiet kunne feste en viss
lit til – viser at det gjennomsnittlige utslippet fra produksjonen
i Midtøsten er lavere enn tilsvarende tall for Norge. Hvis Fremskrittspartiet
skulle forfulgt sin argumentasjon helt ut, burde de jo ha støttet
våre forslag og gått inn for å øke olje- og gassproduksjonen i Midtøsten
i stedet.
Fremskrittspartiets
representant Halleland sier at dersom dette hadde dreid seg om kull,
skulle de ha vært med. Men for dem som husker et par år tilbake,
hadde vi jo en diskusjon om kullutvinning på Svalbard også. Den gangen
var det ledende argumentet at norsk kull var renere enn andre lands
kull, og at vi derfor burde produsere mer kull. Heldigvis fikk ikke
det synet flertall til slutt. Vi nådde gjennom.
Så må jeg bare
beklage at flere av de partiene som var representert med personer
i klimaomstillingsutvalget, både Høyre, Arbeiderpartiet, Venstre
og Senterpartiet, ikke vil støtte de forslagene som deres representanter
i dette utvalget støttet i utvalgets rapport. Dette handler i bunn
og grunn om å ta den norske velferdsstaten på alvor også i framtiden.
Åsmund Aukrust (A) [13:31:54 ] : Jeg tok ordet for å prøve
svare ut det jeg egentlig synes var et ganske merkelig innlegg fra
Stefan Heggelund. Det var litt vanskelig å få tak i essensen, bortsett
fra at det handlet om kneling foran noen planter i California. Det
har ikke jeg gjort, det høres mer ut som noe som Stefan Heggelund kunne
funnet på å gjøre! (Munterhet i salen)
Det ble nå i alle
fall kastet ut en rekke påstander om Arbeiderpartiets politikk.
Jeg synes han skal lese innlegget mitt en gang til – om ikke han
er enig i hvert ord jeg sa, så tror jeg faktisk Tina Bru var det.
Jeg skrøt av norsk oljenæring, og så sa jeg at det er en del dilemmaer.
Det ikke å diskutere de dilemmaene, er den største trusselen oljenæringen
står overfor. Derfor diskuterer jeg dem i alle møter jeg har med
oljenæringen. I alle møter jeg er i med Fellesforbundet og Industri
Energi, er det klima som står på dagsordenen: Hvordan kan de være
en del av klimaløsningen, ikke en del av klimaproblemet? Jeg mener
at det Stefan Heggelund hadde som oppskrift, å latterliggjøre det
og si at det er forferdelig i det hele tatt å snakke om klima og
olje i samme sak, er den største trusselen den næringen står overfor.
Så hørte jeg også
at Stefan Heggelund var mest opptatt av å rose de borgerlige partiene.
Vel, da lurer jeg på hva han tenker om det replikkordskiftet vi
hadde, hvor den største motstanden mot Tina Bru nettopp kom fra Fremskrittspartiet.
Fremskrittspartiet kan ikke engang stå inne for innledningen i denne
saken, en så «kontroversiell» setning som at komiteens flertall
«viser til at menneskeskapte klimaendringer og global oppvarming er
den mest alvorlige trusselen mot livsgrunnlaget på jorda». Alle
partier er enig i den virkelighetsbeskrivelsen, bortsett fra Fremskrittspartiet.
Allikevel var det mot Arbeiderpartiet Stefan Heggelund valgte å
rette sitt skyts.
Hvis han synes
det er så uhørt i det hele tatt å ha denne debatten, lurer jeg på
hva han tenker om dette klimaomstillingsutvalget som er satt i gang
av bl.a. WWF og Civita, under ledelse av Vidar Helgesen. Ikke nok med
det: I denne salen er det ett medlem av det utvalget, og det er
Stefan Heggelund. Derfor faller hans eget innlegg helt på sin egen
urimelighet. Jeg anbefaler ham å gå hjem og både lese referatet
av hva jeg faktisk sa i mitt innlegg, og hva han selv har vært med
på i klimaomstillingsutvalget.
Stefan Heggelund (H) [13:34:17 ] : Jeg har lyst til å takke
representanten Aukrust for et godt og underholdende svar! Jeg kunne
sikkert gått ned fra talerstolen nå, men jeg har jo lyst til å svare
på noe av det som ble sagt.
Det er et faktum
at Arbeiderpartiet har framstått veldig uklare om hva de mener om
norsk petroleumsnæring. Det har vært en rekke utspill, som gjorde
at representanten Barth Eide nærmest var rundt på en slags tilgivelsesturné
på Vestlandet, der han snakket med fagbevegelsen der, for å rydde
opp, for at man skulle bli gode venner igjen, nettopp fordi utspillene
som kom fra klima- og energipolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, gjorde
at fagbevegelsen ble bekymret.
Det er heller
ingen hemmelighet at det hele tiden pågår debatter i Arbeiderpartiet.
Det er bare å se i avisene hele tiden om hva som skal være framtiden
for norsk petroleumsnæring. Det er ikke rart hvis folk opplever
at Arbeiderpartiet – ja, det er blitt en klisjé å bruke det ordet
om Arbeiderpartiet, men – kanskje vingler litt når man snakker om
norsk petroleumsnæring.
Det er helt feil,
som representanten Aukrust sier, at jeg synes det er galt å diskutere
klimadilemmaer når vi diskuterer petroleumsnæringen i Norge. Jeg
gjør det hele tiden. Det var også en av grunnene til at jeg ønsket å
være en del av det utvalget. Det er en rekke gode forslag fra det
utvalget som man sikkert kunne hatt en grundig diskusjon om, annet
enn at tre–fire representanter fra Sosialistisk Venstreparti går
på et kontor, bruker et kvarter på å skrive et Dokument 8-forslag
og så skal late som om alle andre partier er imot klimaomstilling.
For det første
er det mye av det som er essensen i det klimaomstillingsutvalget
skrev i sin rapport, som overhodet ikke er med her. For det andre
handler dette bare om petroleumsbransjen. Klimaomstillingsutvalget handlet
om en rekke temaer og sektorer. For det tredje var det heller ikke
full enighet om alle forslagene som klimaomstillingsutvalget kom
med i petroleumskapitlet.
Jeg er helt for
at man skal diskutere klima og petroleum – absolutt! Det gjør også
jeg med norsk petroleumsbransje og med fagbevegelsen, også når jeg
har vært så heldig å få gjeste f.eks. LOs olje- og gasskonferanse. Men
i alle møter vi har om petroleum, er dette selvfølgelig et tema.
Det må være lov
til å adressere at Arbeiderpartiet ikke har vært helt klare i denne
fireårsperioden på hva som skal være politikken når det gjelder
framtiden til norsk petroleumsindustri, og at flere representanter
fra Arbeiderpartiet har snakket om petroleumsbransjen som et hinder
for klimaomstilling, snarere enn at man er en deltaker i den klimaomstillingen
som faktisk nå skjer på norsk sokkel. Hvis Arbeiderpartiet skal
være helt klare på det fra og med nå og fram til valget, er det ingen
ting som er bedre enn det.
Presidenten: Flere
har ikke bedt ordet til sak nr. 6.
Votering, se tirsdag 16. februar