Stortinget - Møte torsdag den 11. februar 2021

Dato: 11.02.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 206 S (2020–2021), jf. Dokument 8:54 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [11:29:57]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Åshild Bruun-Gundersen, Kari Kjønaas Kjos, Bård Hoksrud, Helge André Njåstad, Silje Hjemdal, Himanshu Gulati og Morten Ørsal Johansen om en næringsvennlig og fornuftig alkoholpolitikk (Innst. 206 S (2020–2021), jf. Dokument 8:54 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Erlend Larsen (H) [] (ordfører for saken): I denne saken skal vi behandle et representantforslag fra syv stortingsrepresentanter fra Fremskrittspartiet. I dokumentet fremmes 16 ulike forslag for en mer liberal alkoholpolitikk, bl.a. salg i dagligvare, momsfritak der det er smaksprøver, åpne for smaksprøver før kl. 13, tillate markedsføring av alkoholfritt øl med bryggeriets logo og eventuelle utmerkelser, i tillegg til andre tiltak for å gjøre det enklere å selge alkohol fra små produsenter samt andre liberaliserende tiltak for alkoholsalg.

Komiteen har mottatt fem skriftlige innspill. To av dem understreker at økt konsum fører til økte alkoholrelaterte skader og økt kreftbyrde i befolkningen. Tre av innspillene kommer fra industrien, som heller ikke støtter alle de 16 forslagene vi har til behandling. Også industrien peker på alkoholpolitiske og helsepolitiske argumenter når de takker nei til flere av forslagene, noe som viser at de tar ansvar.

Statsråden skriver i sine kommentarer til forslagene at alkoholforbruk er en av de viktigste risikofaktorene for tap av friske leveår i befolkningen. Han skriver også at regjeringen vil videreføre hovedlinjene i dagens alkoholpolitikk, slik det følger av Granavolden-plattformen.

Det er verdt å merke seg at alkohol er blant de viktigste risikofaktorene for ikke-smittsomme sykdommer, og at en reduksjon i alkoholforbruket er blant de anbefalte virkemidlene for å redusere antall mennesker som dør for tidlig. Verdens helseorganisasjon har satt et globalt mål om å redusere det skadelige forbruket av alkohol med 10 pst. innen 2025. Dette er et mål også vi i Norge har satt oss.

Statsråden skriver at blant representantforslagets 16 forslag er det ett som vil føre til momsfritak vi ikke har på andre varer, tre forslag som bryter med Granavolden-plattformen, fem forslag som bryter med en juridisk vurdering av den EØS-rettslige begrunnelsen for vårt vinmonopol, og seks forslag som vil øke tilgjengeligheten til eller totalforbruket av sterk alkoholholdig drikk. Ett av forslagene kan bli gjennomført, og er allerede til nærmere vurdering i departementet.

Blant de 16 forslagene har komiteen samlet seg om å støtte en justert utgave av ett av dem. Komiteen innstiller på at det gjøres endringer i innkjøpsforskriften med mål om å øke utvalget av lokalproduserte varer ved hvert enkelt utsalg. Komiteen mener at dette forslaget ikke innebærer en liberalisering av alkoholpolitikken og støtter intensjonen om å gjøre det enklere for lokale produkter å bli tilgjengelige gjennom Vinmonopolet. Det er i dag rundt 20 håndverksdestillerier i Norge, og mange av dem vinner internasjonal anerkjennelse for sine kvalitetsprodukter. Det har blitt populært med produksjon av lokalt øl. I dag er det rundt 120 småskalabryggerier i Norge.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Hege Haukeland Liadal (A) []: I dag behandler vi en sak som kunne ha truet ordningen med vinmonopol. Arbeiderpartiet står støtt bak denne ordningen og ser av den grunn ingen mulighet for å bli med på noen av de forslagene som i dag fremmes.

Jeg velger allikevel å gi en kommentar til det løse forslaget som SV legger inn i dag. Det handler om å følge opp de restaurantene som ikke følger arbeidsmiljøloven eller tariffestet lønn. Det er klart at Arbeiderpartiet er opptatt av gode arbeidsvilkår og fastsettelse av lønn, men virkemiddelapparatet for dette ligger i dag i kommunene, og de gir tilbakemeldinger om at f.eks. systemet med prikkbelastning fungerer godt. Dette er det altså opp til den enkelte kommune å følge med på, og vi får tilbakemelding om hvordan det fungerer. Hvis man eventuelt oppdager lønnsurett eller brudd på arbeidsmiljøloven, får restaurant- og bevillingsinnehaver anledning til å følge det opp innen gitte tidsfrister.

Til slutt vil jeg minne statsråden om at Stortinget har vedtatt innholdsmerking og krav om helseinformasjon på alkoholholdig drikke, og jeg håper det er arbeid som fremdeles prioriteres og settes fart på, gitt vedtak av 2018.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Norske drikkevareprodusenter leverer kvalitetsprodukter i verdensklassen. Det er dessverre en godt bevart hemmelighet, for produsentene får ikke lov å fortelle om det. Etter at staten avviklet sitt monopol på spritproduksjon i 2005, har flere norske gründere etablert destillerier i Norge. Det er i dag rundt 20 håndverksdestillerier som hver og en produserer unike norske produkter vi i Fremskrittspartiet mener vi skal være stolte av.

Det Norske Brenneri i Grimstad får ikke lov til å selge sider ved sitt produksjonslokale fordi eplene er høstet fra lokale hageeiere og ikke bønder. Det gir ingen mening. Det er tradisjon tilbake til 1936 at lokale hageeiere i Grimstad leverer epler hit, og en tradisjon som Det Norske Brenneri ikke har lyst til å gi slipp på. Fremskrittspartiet foreslår derfor å rydde opp i regelverket slik at de også får lov til å selge sider fra sitt produksjonslokale.

En næringsvennlig og fornuftig alkoholpolitikk bør legge til rette for at flere norske gründere får lov til å selge produktene sine i Norge, og får lov til å gi produktinformasjon til sine kunder om utmerkelser og kvalitetsstempel. Det gjelder f.eks. Vidda fra Oslo Håndverksdestilleri, som har fått utmerkelse som verdens beste gin, men ikke får lov til å merke det – eller Aurora Spirit i Lyngen, verdens nordligste destilleri, som har begrenset mulighet til å ta imot turister på grunn av et rigid regelverk som definerer hvilke tidspunkt på dagen de får lov til å tilby smaksopplevelser for sine produkter. De får heller ikke lov til å selge miniatyrflasker som suvenir til sine besøkende.

Fremskrittspartiet har i denne saken fremmet 26 forslag, som alle er svært gode. Jeg må innse at vi ikke klarer å flytte fjell i alkoholsaken denne gangen, men jeg tipper at de andre partiene vil se det logiske og fornuftige i dette etter hvert. Vi får ta de seirene vi får. I dag vil forhåpentligvis alle partiene støtte forslaget om at Vinmonopolet i Norge må ta inn lokalproduserte drikkevarer. Norsk gin, whisky, akevitt og sterkøl produsert på lokale råvarer med lokal arbeidskraft, som skaper arbeidsplasser i distriktene og har vunnet masse internasjonal anerkjennelse, får nå endelig sikret seg hylleplass og et marked å selge produktene sine i, også her i Norge.

Utgangspunktet for en sånn modell kan man se ved Systembolaget i Sverige, som har definert at et systembolag har en plikt til å ta inn lokale produkter innenfor en gitt geografisk radius. Dette må tilpasses norske forhold. Kriteriene må selvfølgelig være objektive. Det vil bety at Oslo Håndverksdestilleri, som i dag har fått sin gin definert som lokalprodusert produkt i Sverige, også kan få definisjonen som lokalprodukt her i Oslo.

Med det vil jeg ta opp alle de gode forslagene Fremskrittspartiet har framsatt i saken.

Presidenten: Representanten Åshild Bruun-Gundersen har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Kjersti Toppe (Sp) []: Alkohol er ei lovleg vare, men ikkje ei vanleg vare. Alkohol fører til tap av friske levrar og er ein risikofaktor for mange sjukdomar.

Det er godt dokumentert at auka tilgjengelegheit til alkohol gir eit auka forbruk blant både dei som drikk ofte, og dei som drikk sjeldan. Når totalkonsumet av alkohol aukar, vil omfanget av helseskadar knytte til alkoholbruk òg auka.

Omsetninga av alkoholhaldig drikk i Noreg er regulert gjennom lov. Reguleringa av innførsel og omsetning av alkoholhaldig drikk i alkohollova har som mål i størst mogleg utstrekning å avgrensa dei samfunnsmessige og individuelle skadane som alkoholbruk kan innebera. Som eit ledd i dette siktar lova mot å avgrensa forbruket av alkoholhaldige drikkevarer.

Før eg kommenterer forslaga frå Framstegspartiet, er det viktig å minna om at Stortinget den 20. november 2018 fatta fleire viktige alkoholpolitiske vedtak:

  • om ein nasjonal alkoholstrategi som beskriv korleis dei alkoholpolitiske måla om reduksjon i alkoholbruk skal oppnåast og leggjast fram for Stortinget

  • om at det skal setjast ned eit offentleg utval for å vurdera dei store samfunnsmessige kostnadene ved alkohol for samfunn, arbeidsliv, enkeltpersonar og deira familiar

  • om å be regjeringa fremja forslag for Stortinget om å innføra krav om innhaldsmerking av alkoholhaldig drikk

  • om ei merkeordning for alkoholhaldig drikk med helseåtvaringar knytte opp mot graviditet og i samband med køyring

Eg vil nytta anledninga til å spørja statsråden, og for den del òg Kristeleg Folkeparti, som var med i opposisjon og fekk gjennom desse viktige forslaga: Kvar står oppfølginga? Når kjem alkoholstrategien? Kvifor er det ikkje sett ned eit offentleg utval, og kvifor ser vi ingenting av merkeordningane? Kva skjer? Det er flott at regjeringspartia ikkje støttar Framstegspartiet sine forslag i denne saka, men det er grunn til å spørja om kva dei sjølve har gjort for å følgja opp Stortinget sine alkoholpolitiske vedtak frå 2018.

Framstegspartiet fremjar fleire forslag som dei omtaler som ein næringsvenleg og fornuftig alkoholpolitikk. Eg synest at forslaga verken er venlege eller fornuftige. Det er eitt unntak, og det gjeld forslaget om at Vinmonopolet må tilby fleire lokalproduserte varer. Dei andre forslaga frå Framstegspartiet vil anten kunna truga vinmonopolordninga, auka tilgjengelegheita, senka prisane eller liberalisera reklamereglane for alkohol, så dei stemmer Senterpartiet imot.

Til SV sitt lause forslag om å be regjeringa i forskrift fastsetja at serveringsstader som bryt arbeidsmiljølova eller tilbyr løn under allmenngjort tariff, skal få inndratt skjenkebevilling: Dette er eit veldig viktig forslag. Vi er litt usikre på om det er rett å knyta dette mot alkohollova og vil gjerne be statsråden om å greia ut om korleis praksisen er på dette ute i kommunane i dag.

Nicholas Wilkinson (SV) []: SV mener at alkoholpolitikken må være ansvarlig, kunnskapsbasert og restriktiv. Pris og avgift er de viktigste tiltakene for å redusere alkoholskadene. SV er imot avtalen med Fremskrittspartiet og regjeringspartiene om å prioritere pengene til billig alkohol når vi kunne ha brukt disse til f.eks. psykisk helsekrisepakke, som SV har foreslått flere ganger.

Det er mange i utelivsbransjen som verken får de rettighetene eller den lønna de har krav på. Vi mener det er uakseptabelt at noen bedrifter betaler luselønn og slipper unna med det. Derfor fremmer SV forslag om at de som bryter arbeidsmiljøloven eller tilbyr lønn under allmenngjort tariff, kan få inndratt skjenkebevillingen. SV har fått flertall i flere kommunestyrer, som i Lillestrøm og Moss, for å inndra skjenkebevilling, og nå bør Stortinget også følge etter.

SV mener at alkoholavgiften bør differensieres mellom butikkutsalg og skjenkesteder for å flytte alkoholkonsumet inn i kontrollerte omgivelser. Vi har dyktige fagfolk som kan kontrollere skjenkingen, og det vil styrke utelivsbransjen om vi flytter noe av konsumet fra hjemmet til puber, restauranter eller barer – når pandemien er over. Det er en næringsvennlig alkoholpolitikk: dyrere å drikke hjemme, billigere ute.

Jeg er glad for at regjeringspartiene, sammen med SV og andre, er for å få helseinformasjon på alkoholholdig drikke og at regjeringen snarest legger til rette for dette.

SV fremmer forslag sammen med Fremskrittspartiet om at de som lager alkoholholdig drikke, kan selge egenproduserte varer i egne produksjonslokaler i samarbeid med Vinmonopolet. Priser og utmerkelser bør stå på emballasjen for at vi som kjøper alkohol, kan få litt mer informasjon. Det er trist at de andre partiene er imot det.

Jeg tar opp forslagene fra SV.

Presidenten: Då har representanten Nicholas Wilkinson sett fram dei forslaga han refererte til.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [] (komiteens leder): Det er slik at når vi behandler ulike politiske saker, er det ting som må vektes opp mot hverandre. Så også i denne saken. I alkoholpolitikken er folkehelse et viktig perspektiv, som forslaget – og forslagene – må vektes opp imot. For Kristelig Folkeparti er det viktig med en alkoholpolitikk som setter folkehelse og ikke minst sårbare grupper i sentrum, for vi vet at alkoholbruk er en av de viktigste risikofaktorene for tap av friske leveår, sykdommer og tidlig død. Økt tilgjengelighet fører selvsagt også til økt forbruk, og når totalkonsumet av alkohol øker, vil omfanget av helseproblemer og andre problemer knyttet til alkoholbruk nødvendigvis også øke.

Jeg er glad for at regjeringen i Granavolden-plattformen har forpliktet seg til at hovedlinjene i dagens alkoholpolitikk skal ligge fast, og at det skal videreføres, og jeg er også veldig glad for at det er bred enighet om dette i denne salen.

Vinmonopolet er en sterk og viktig aktør for en fornuftig norsk alkoholpolitikk. Det er en naturlig regulator, samtidig som det besitter kunnskap og kompetanse befolkningen både etterspør og er fornøyd med.

Så vet vi at det finnes, etter hvert, mange lokale produsenter i Norge som bidrar med både arbeidsplasser og aktiviteter, og flere forbrukere ønsker lokale varer og støtter også lokalt næringsliv. Derfor er Kristelig Folkeparti med på det forslaget som åpner for dette. Om det er den samme modellen som man har i Sverige, knyttet til Systembolaget der, eller andre ordninger som må på plass for å få det til, støtter vi i hvert fall at også lokale aktører skal kunne få hylleplass på Vinmonopolet, og jeg ser fram til at det lar seg gjøre.

Jeg er glad for at det ikke gjennomføres en liberalisering av alkoholpolitikken i Norge, og at et bredt flertall er enig om det.

Så til Senterpartiet, som hadde en liten hilsen til Kristelig Folkeparti når det gjaldt både alkoholstrategi og merkeordning: Kristelig Folkeparti har ikke snudd eller mener noe annet nå enn vi har ment tidligere, og vi venter også i spenning på når regjeringens alkoholstrategi skal være ferdig. Det er regjeringens alkoholstrategi, så når den kommer til Stortinget, vet ikke jeg. Merkeordningen håper jeg også kan komme på plass raskt.

Statsråd Bent Høie []: Alkohol er ingen ordinær vare, og alkoholbruk er en av de viktigste risikofaktorene for tap av friske leveår i befolkningen. Det medfører kostnader for andre enn brukeren selv, både på individ- og samfunnsnivå. Det er godt dokumentert at økt tilgjengelighet til alkohol gir økt forbruk, både blant dem som drikker ofte, og blant dem som drikker mer sjelden. Når totalkonsumet av alkohol øker, vil omfanget av helseproblemer og andre problemer knyttet til alkoholbruk også øke. Det følger av Granavolden-plattformen at regjeringen vil videreføre hovedlinjene i dagens alkoholpolitikk. Dette innebærer bl.a. å opprettholde viktige virkemidler som Vinmonopolet, bevillingssystemet, regulerte salgs- og skjenketider, alkoholavgifter og reklameforbudet.

En rekke av forslagene framsatt i representantforslaget vil øke tilgjengeligheten til alkohol og svekke de virkemidlene som vi vet fungerer, og som er med på å redusere forekomsten av alkoholrelaterte skader og problemer. Det kan jeg ikke støtte. Flere av forslagene er også problematiske EØS-rettslig og utfordrer bl.a. vinmonopolordningen.

Norge har en restriktiv alkoholpolitikk begrunnet i hensynet til å beskytte folkehelsen. De ulike virkemidlene inngår hver for seg som deler av en helhetlig og konsistent alkoholpolitikk. Dersom enkelte av virkemidlene svekkes, vil helheten svekkes, og det vil kunne gjøre det vanskelig å opprettholde de øvrige virkemidlene, bl.a. ut fra en EØS-rettslig sammenheng. Jeg vil på denne bakgrunn ikke anbefale Stortinget å vedta forslagene.

Jeg vil ikke kommentere de enkelte forslagene i detalj, men ønsker å kommentere forslaget om å utrede endringer i innkjøpsforskriften for Vinmonopolet med sikte på å øke utvalget av lokalproduserte varer ved hvert enkelt utsalg. Jeg har forståelse for intensjonen om at Vinmonopolets kunder skal få større tilgang til lokalproduserte drikkevarer. Samtidig vil jeg også understreke følgende: En viktig forutsetning for å kunne ha en monopolordning for salg av alkohol er at norske og utenlandske produsenter likebehandles. Dagens innkjøpssystem ivaretar dette, og det må også en eventuell justering gjøre. Kravet til likebehandling setter grenser for hva man kan gjøre for å tilrettelegge for økt tilbud av norske produkter. Jeg forutsetter derfor at eventuelle endringer i innkjøpsordningen må være i henhold til EØS-rettens krav til likebehandling av norske og utenlandske produsenter.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Hege Haukeland Liadal (A) []: Det kler Norge å gå foran med en restriktiv og folkehelsevennlig alkoholpolitikk. Verdens helseorganisasjon har gang på gang vært tydelig på at om lag 200 sykdommer er relatert til alkoholbruk, og at det for en del sykdommer, f.eks. diabetes, kan medføre komplikasjoner om ikke innholdet i den alkoholholdige drikken er kjent. Derfor har det vært viktig i de tidligere debattene som har vært ført her i Stortinget, å få på plass en innholdsmerkingsordning. Det er også kjent at EU holder på med det samme. Jeg håper ikke regjeringen venter på EU, men at Norge går i front og gjerne med tydeligere krav til innholdsmerking.

Mitt spørsmål til statsråden er: Når kommer ordningen på plass?

Statsråd Bent Høie []: Regjeringen vil i den omtalte nasjonale alkoholstrategien ta stilling til regulering av advarselsmerking og krav til innholdsmerking av alkoholholdig drikk, som Stortinget har anmodet regjeringen om. Arbeidet med alkoholstrategien er snart ferdig, og den vil ganske snart legges fram.

Jeg er også kjent med at EU-kommisjonen nylig har uttalt at de vil vurdere å regulere dette, og vi følger dette arbeidet i EU veldig tett. EU la, hvis jeg ikke husker helt feil, i forrige uke fram en ny kreftstrategi som en del av sin satsing på helse, der bl.a. dette med innholdsmerking nå i større grad løftes fram. Uavhengig av om Norge velger å gjøre dette før eller sammen med EU, er det i hvert fall en styrke at EU også i større grad nå løfter dette opp på dagsordenen.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Jeg merker meg at helseministeren i sitt innlegg legger stor vekt på at forslagene fra Fremskrittspartiet enten vil true monopolet eller øke tilgangen, men det er med respekt å melde feil. Mange av disse forslagene er rent fornuftige og praktiske for å tilrettelegge for norske gründere. Når det gjelder f.eks. produktinformasjon, får norske drikkevareprodusenter som oppnår internasjonal anerkjennelse, ikke lov til å informere om det. Det gjelder Aurora Spirit i Lyngen, Myken Destilleri på Helgelandskysten, Oslo Håndverksdestilleri og andre. Dette er jo ren produktinformasjon, og jeg ønsker et svar fra Bent Høie om hvorfor han nekter å informere om det. Når en kunde først kommer inn på Vinmonopolet og har bestemt seg for å kjøpe en gin, hvorfor skal vedkommende da ikke få informasjon om hvilke norske produsenter som har levert kvalitetsvarer i verdensklasse på det? Jeg merket meg at Bent Høie i fjor mente at det var greit å opplyse om nyheter, noe som førte til en justering i fjor, så hvorfor ikke tillate informasjon om produktene også i Norge?

Statsråd Bent Høie []: Det er alltid sånn at en kan se på hvordan reklameforbudet praktiseres og håndheves, men det er utrolig viktig at en ikke utfordrer reklameforbudet, og det er egentlig det dette handler om. Utfordringen er at det alltid kan være gode argumenter for enkeltelementer som en begrunner med utgangspunkt i informasjon til kundene, men i utgangspunktet må en være ærlig og si at veldig mye av dette handler om markedsføring. Det er også derfor de som produserer varene, er veldig opptatt av å få dem fram – de ønsker mer salg av sine produkter. Det er en helt fair sak, men summen av mange av denne typen justeringer som hver for seg kan virke fornuftig, kan også være dråpen som gjør at det norske reklameforbudet ikke står seg, og konsekvensen av det er svært alvorlig for folkehelsen.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Statsråden svarer jo ikke på hvorfor regjeringspartiene stemmer imot å tillate norske drikkevareprodusenter å sette et merke på flaskene sine til kundene som likevel er inne på Vinmonopolet. De har jo ingen andre steder å utstille disse flaskene. Det forstår jeg rett og slett ikke.

Jeg vil gå videre til det vi faktisk får gjennomført her i dag, et forslag om at Vinmonopolet må ta inn lokalproduserte varer. I Sverige, som er medlem av EU, har de hatt en ordning der Systembolaget er nødt til å ta inn lokalproduserte varer innenfor en gitt geografisk radius. Hvordan ser helseministeren på oppfølgingen av dette vedtaket? Hvilken framdrift kan vi forvente? Når kan norske drikkevareprodusenter være sikre på at de får produktene sine på lokale vinmonopol rundt om i dette landet, og når kan norske forbrukere få tilgang til disse produktene?

Statsråd Bent Høie []: Til det første: Mitt svar var nettopp et nøyaktig svar på det spørsmålet representanten stilte. Det er det som er grunnen. Min faglige bakgrunn er nettopp fra denne bransjen. Jeg vet at når en har fått en kunde inn i restauranten, er ikke salget gitt. En er opptatt av mersalg, og det betyr at om et produkt selges på Vinmonopolet, er det ikke slik at mengden som selges, er gitt uavhengig av markedsføringen, som også foregår inne på salgsstedene. Det tror jeg også representanten, som jeg oppfatter er en tilhenger av et fritt marked og dermed også har tro på markedsføring, rent faglig vil måtte være enig i.

Så er det slik at det forslaget som får flertall, vil vi selvfølgelig jobbe med å utrede. Og jeg er enig i intensjonen: Det er en stor fordel om kundene i Norge får tilgang til flere lokalproduserte produkter. Det ønsker vi å følge opp, men innenfor rammene av det EØS-avtalen gir muligheter for.

Kjersti Toppe (Sp) []: Den 20. november 2018 fatta Stortinget fleire vedtak om alkoholpolitikk. Eg etterlyste i innlegget mitt oppfølginga av desse frå regjeringa. Det gjaldt bl.a. å setja ned eit offentleg utval for å vurdera kostnadene ved alkoholbruk for samfunn, arbeidsliv, enkeltpersonar og familiar, å få ein strategi, som er nemnt, få ei merkeordning, innhaldsmerking og òg åtvaringsmerking i samband med graviditet.

Eg merkar meg at statsråden seier at regjeringa skal ta stilling til bl.a. innhaldsmerking i strategien, men stortingsvedtaket var jo ikkje at vi bad regjeringa om å ta stilling til dette eller vurdera det, stortingsvedtaket var heilt tydeleg på, etter mange års diskusjon, å be regjeringa fremja forslag for Stortinget om å innføra krav til innhaldsmerking av alkoholhaldig drikk og innføra merkeordning med helseåtvaringar. Så kva er grunngivinga for at statsråden og regjeringa ikkje har følgt opp Stortingets vedtak?

Statsråd Bent Høie []: Det ikke sånn at regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak, og jeg har nå svart at det vil vi komme tilbake til i regjeringens alkoholstrategi. Der vil også den videre oppfølgingen være omtalt.

Nicholas Wilkinson (SV) []: SV mener at vi bør differensiere alkoholavgiften mellom butikkutsalg og skjenkesteder for å flytte alkoholkonsumet litt inn i kontrollerte omgivelser. Det er litt vanskelig i koronapandemien å drikke ute, men politikken skal vare etter det også, håper jeg. Da vil jeg stille et spørsmål, for det er ingen andre partier som har svart på forslaget og merknaden som har vært i denne saken i mange uker: Hva mener statsråden om dette forslaget?

Statsråd Bent Høie []: Det er egentlig et forslag som ligger under finansministerens ansvarsområde. Hvilke konsekvenser en sånn differensiering ville hatt, kan jeg ikke svare på på stående fot, utover den åpenbare konsekvensen som representanten er ute etter, som vil kunne innebære en dreining av forbruket. Da må nok forskjellen i avgift være ganske stor, og jeg regner med at representanten ikke ønsker lavere alkoholavgifter. Det betyr f.eks. at produktene på polet må bli vesentlig dyrere. Det kan også være andre sider ved dette som jeg ikke kan svare på nå.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Himanshu Gulati (FrP) []: Det å bekjempe alkoholisme og utfordringer ved uønsket alkoholatferd er noe vi står sammen om, og noe vi trenger en målrettet innsats mot. Men alkohol er også en lovlig vare som de fleste har et greit og uproblematisk forhold til, og alkohol og servering er også en stor og viktig næring. Vi har tusenvis av dyktige og flotte folk og ansatte i Norge som jobber med å skape kvalitetsprodukter i verdensklassen, som skaper arbeidsplasser og verdier for både lokalsamfunnet og fellesskapet, og som skaper hyggelige opplevelser i tilknytning til bevertning, høytider, feiringer og kulturopplevelser. Ja, vi skal bekjempe alkoholisme, men vi må slutte å behandle bransjen som jobber med alkoholprodukter, som en pariaindustri.

Fremskrittspartiet legger fram 16 forslag etter innspill fra næringen selv. Forslagene våre har som mål å fjerne unødvendige hindringer som vi mener har liten effekt, bortsett fra å være effektive hindringer for næringen. Vi fokuserer på næringsvennlighet, bl.a. muligheten til å informere om produkter og utmerkelser man har jobbet hardt for, og som også Norge burde være stolt over at våre gründere og vårt næringsliv klarer å oppnå.

Vi mener at flere av reglene i dag kan gi inntrykk av å være mer preget av moralisme enn effektiv bekjempelse av det vi jo alle er for, nemlig begrensning av alkoholisme og av utfordringer tilknyttet alkohol. Noen av hindringene vi mener er unødvendige, har representanten Åshild Bruun-Gundersen nevnt tidligere i dag. Det gjelder bl.a. at man på egen emballasje ikke kan orientere om utmerkelser man har fått, og det gjelder også begrensninger på muligheten til å reklamere for alkoholfritt øl og andre ting som jeg tror mange vil være enig i at virker som ufornuftige og lite effektive tiltak, bortsett fra når det gjelder å hindre næringen i å utvikle seg og skape enda flere verdier for fellesskapet.

Jeg skulle ønske at flere av tiltakene hadde fått Stortingets støtte. Jeg er likevel glad for at det nå åpnes for at Vinmonopolet må ta inn mer av lokale produkter, men vi kunne tatt vesentlig flere steg for å hindre unødvendige hindringer for næringen, slik at vi kunne fått en alkoholbransje som kunne utmerket seg enda mer i verdensklasse.

Bård Hoksrud (FrP) []: Dette er 16 knallgode forslag som ville betydd en forskjell for mange som driver næringsvirksomhet i Norge, og som ikke handler om å true og gå ut over det alle er enige om at man jobber for – å få ned alkoholforbruket.

Det var litt artig da statsråden sa at han hadde erfaring. Ja, jeg har også erfaring fra dette med å selge, i dagligvare. Jeg synes ikke alltid det handler bare om mersalg, men om å selge de beste produktene, og det er jo noe av det dette handler om, nemlig at det kan stå på flasken at man har noen av verdens beste produkter. Det er det mye av denne saken handler om, og jeg kan ikke forstå og begripe flertallet, som mener at det ikke skal være lov til å ha det på flasken, når man som kunde faktisk har oppsøkt det og gått inn. Da skal man tydeligvis velge dårlige produkter istedenfor å velge gode, norske produkter.

I mitt fylke, Telemark, har vi en av verdens beste ølprodusenter – Lindheim Ølkompani. De vinner pris på pris, men de skal altså ikke få lov å fortelle verden at de gjør det, i hvert fall ikke til de kundene som kanskje kunne tenkt seg å velge det ølet istedenfor å velge et annet øl. Det er litt av det dette handler om.

Som tidligere landbruks- og matminister – nå skjønner jeg kanskje at ikke landbruks- og matministeren er her i dag – var det fantastisk å reise rundt i landet og være på messer rundt omkring hvor våre produsenter var og var stolte av produktene de solgte, noe de gjorde i småskala. De konkurrerte selvfølgelig ikke på pris, men de konkurrerte på helt andre ting, nemlig på å ha gode produkter som folk vil ha. Men det kan de ikke få lov til å fortelle folk – hilsen flertallet i denne salen.

Når jeg hører på debatten, er det litt som å se strutsen, med hodet litt i sanden – det går bra, alkoholkonsumet går ned, og salget går ned. Men nå har vi altså fått en fullskalatest av hva det vil si, av hvordan salget er etter at man har stengt grensen, og salget fyker i været. Det viktige er vel å jobbe for å redusere forbruket, ikke nødvendigvis hvor det selges. Jeg synes det er bedre at man kan selge gode, norske produkter istedenfor å selge dyre, utenlandske produkter. Jeg mener at dette vil ikke utfordre det i det hele tatt.

En av produsentene sier til meg: Det er jo trist at kundene kommer hit, får se produktene og har lyst til å kjøpe med seg en flaske hjem, men de må reise på polet, og de får i hvert fall ikke kjøpe en liten miniatyrflaske i stedet. Jeg mener det er dårlig.

Jeg mener det er 16 enormt gode forslag fra Fremskrittspartiet som ikke vil utfordre det flertallet er redd for, men som vil hjelpe vanlige, lokale gründere. At Senterpartiet kan være mot dette, er overraskende. Svært mange innen landbruket driver med dette, enten som hovedgeskjeft fordi man har gått over til det, eller som bigeskjeft for å drive landbruksnæring, og dette er helt avgjørende for at de skal lykkes og fortsatt skal kunne holde på der de bor i landet.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Jeg merker meg at det er veldig få partier som har lyst til å diskutere næringspolitikk knyttet til alkoholprodusenter. De få som har valgt å ta ordet i dag, har slått seg på brystet, stolt over at de nå tror vi skal få en ærespris i å være det landet i verden som har mest restriktive regler for næringslivet. Men en slik pris finnes ikke. Hadde den funnes, hadde representantene hatt lov til å fortelle om det, i motsetning til næringslivet vårt i Norge.

Disse forslagene truer ikke Vinmonopolet, de øker ikke tilgangen. Det er meningen å rette opp i unødvendige begrensninger som finnes der ute, bl.a. har vi et forslag om at skjenkebevilling som vurderes kommunalt, ikke skal legge vekt på hva man mener om underholdningskonseptet som utøves av aktøren. Det støttet Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre lokalt i de kommunene det gjelder. Jeg forstår ikke hvorfor regjeringspartiene ikke støtter dette. Å vurdere et kommunalt skjenkeløyve handler om helt andre kriterier enn hva man synes om underholdningskonseptet.

Hvis man har bestilt en vare fra Vinmonopolet i posten, får man i dag ikke lov til å hente ut den varen utenfor Vinmonopolets åpningstider. Det skaper mange utfordringer for kunder som skal på posten. Kanskje må de stå der i en kø og vente, kommer et par minutter for sent og får altså ikke lov til å hente ut en vare de har bestilt. Det mener jeg vi burde rydde opp i, slik at folk som har bestilt varer på Vinmonopolet, kan få lov til å hente dem ut i hele åpningstiden der de henter ut varene sine.

Når det gjelder markedsføring av alkoholmerker og alkohol inne på skjenkesteder, mener jeg bestemt at det er noe regjeringen burde se videre på. I min hjemkommune er det et utested som har fått anmerkning fra skjenkekontrollen, fordi de hadde hengt opp noen nostalgiske skilt som skjenkekontrolløren mente var gamle alkoholmerker og kunne oppfattes som reklame. Man har også sett whiskytønner som ikke får lov til å stå der hvis de en gang har inneholdt whisky, mens hvis de aldri har gjort det og er helt like, er det greit. Barmatter som står vendt mot bartenderen, er greit, men barmatter som er vendt mot kunden, er ikke greit. Jeg mener bestemt at kunder som kommer inn på skjenkesteder, er klar over at det selges alkohol der. Det er en hel barhylle bak bardisken «linet» opp med flasker med alkoholmerker. Regelverket for hva skjenkekontrollørene skal legge seg opp i, bør være mindre rigid, slik at innehaverne av disse skjenkestedene skal ta tak i alvorlig alkoholkonsum og ikke små detaljer som et skilt eller en kunstinstallasjon som skjenkekontrollørene mener er provoserende.

Jeg er veldig lei meg for at Det Norske Brenneri i Grimstad dessverre ikke får lov til å selge sider, med bakgrunn i at eplene kommer fra hageeiere og ikke bønder. Det gir ingen mening.

Disse forslagene er veldig gode. Jeg er helt sikker på at de på et tidspunkt blir vedtatt politikk, partiene på Stortinget må bare bruke lengre tid på å vurdere dem. Vi kommer tilbake til dette ved en senere anledning. Jeg beklager at partiene på Stortinget ikke tør å sette seg mer inn i en mer fornuftig og næringsvennlig alkoholpolitikk som vi nå har foreslått.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel