Stortinget - Møte torsdag den 4. februar 2021

Dato: 04.02.2021
President: Magne Rommetveit

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Stortinget går først til votering over de resterende sakene fra dagsorden nr. 44 fra tirsdag den 2. februar, som er sakene nr. 5–8.

Votering i sak nr. 5, debattert 2. februar 2021

Innstilling fra næringskomiteen om Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane (Innst. 185 S (2020–2021), jf. Meld. St. 27 (2019–2020))

Debatt i sak nr. 5, tirsdag 2. februar

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt 21 forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Terje Aasland på vegne av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 2–9, fra Terje Aasland på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 10, fra Terje Aasland på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet

  • forslag nr. 11, fra Kårstein Eidem Løvaas på vegne av Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 12, fra Terje Aasland på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 13–16, fra Geir Pollestad på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 17, fra Morten Ørsal Johansen på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 18, fra Geir Pollestad på vegne av Senterpartiet

  • forslagene nr. 19–21, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Forslag nr. 11 ble under debatten trukket.

Det voteres over forslagene nr. 19 og 20, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak som sørger for å splitte opp grossist-, distribusjons- og detaljistleddet i norsk dagligvarehandel for å sikre konkurranse innenfor hvert ledd, og hvis nødvendig komme tilbake til Stortinget.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette et digitalt salgsdataregister for salgsdata for varer som omsettes i dagligvaremarkedet, og sikre tilgang for alle produsenter og leverandører.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 81 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.00.54)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 21, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem for Stortinget en sak om endring av arbeidsmiljøloven som tydeliggjør arbeidsgiveransvaret i franchise, konsern og liknende organiseringer. Forslaget skal sikre at den som har bestemmende innflytelse, og gjennom dette reelt sett er arbeidsgiver, også får retter og plikter som arbeidsgiver i henhold til arbeidsmiljøloven.»

Senterpartiet og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 72 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.01.15)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 18, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede modeller for å begrense forskjellene i innkjøpspriser i dagligvarebransjen.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 76 mot 11 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.01.35)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 17, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen oppheve alkoholforskriften § 3-4, som forbyr kiosker og bensinstasjoner å søke om salgsbevilling på lik linje med dagligvarebransjen.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 72 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.01.51)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 14, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede et forbud mot egne merkevarer (EMV) i dagligvarebransjen og komme tilbake på egnet måte i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 72 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.02.10)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 13, 15 og 16, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen greie ut ulike modeller for å gjøre distribusjon og kjedene mindre integrerte i dagligvarebransjen.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge og foreslå tiltak som begrenser kryssubsidiering mellom uavhengige merkevarer og egne merkevarer (EMV) i dagligvarebransjen.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede et forbud mot å forskjellsbehandle egne og uavhengige merkevarer på en måte som stiller uavhengige merkevarer mer ugunstig i konkurransen i dagligvarebransjen, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 71 mot 16 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.02.30)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 12, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre overfor Konkurransetilsynet at dagligvarekjedenes samlede innkjøpsbetingelser skal være like, med mindre leverandørene kan dokumentere kostnadsforskjeller i produksjon eller distribusjon opp mot den enkelte kjede.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 54 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.02.49)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 10, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

«Stortinget ber regjeringen nedfelle i forskrift at Dagligvaretilsynet gis hjemmel til å føre tilsyn med logistikkområdet og bruken av egne merkevarer (EMV) i dagligvaremarkedet.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 50 mot 37 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.03.09)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2–9, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en egen stortingsmelding om næringsmiddelindustrien.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for å sikre konkurranse og mer åpenhet innenfor grossist- og distributørleddet i dagligvarehandelen, herunder tilsyn med priskalkylene for distribusjonstjenester.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for å begrense utbredelsen av egne merkevarer (EMV).»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en meldeplikt til Konkurransetilsynet ved kjøp eller leie av produksjonskapasitet på leverandørleddet i dagligvarebransjen.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge mangelen på håndheving av immaterielle rettigheter og komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak som mer effektivt beskytter produsentenes eierskap til egne merkevarer, produktutvikling og innovasjonsaktiviteter overfor dagligvaregrupperingenes egne merkevarer.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen se til at Dagligvaretilsynet samarbeider med næringen om et felles merkesystem som skiller kjedenes egne merkevarer bedre fra de uavhengige merkevarene.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med den varslede kartleggingen av omfanget av eksklusivitetsavtaler mellom dagligvaregrupperinger og produsentene, også kartlegge bruken og prissetting av egne merkevarer (EMV) sammenlignet med tilsvarende priser for merkevarer fra industrien. Det innføres krav til begrunnelse fra dagligvarehandelen dersom det avdekkes store forskjeller i marginpåslag.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for å kunne ta hensyn til konkurransen i dagligvarebransjen ved leieforhold knyttet til både eksisterende lokaler og nybygg.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.03.29)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti.

«Stortinget ber regjeringen klargjøre overfor Konkurransetilsynet at tilsynet i sitt arbeid må legge til grunn at leverandører med en dominerende stilling har et særlig ansvar for å vise at forskjeller i innkjøpsbetingelser er saklig begrunnet og ikke skader konkurransen. Det må legges til grunn at forskjeller i innkjøpspris fra dominerende leverandører, som ikke har en saklig begrunnelse gjennom forskjeller mellom kjedene i produksjons- eller distribusjonskostnader, eller ulik verdi på konkrete motytelser, skader konkurransen mellom kjedene. Det bør formidles til de ulike aktørene i bransjen, både på leverandør- og kjedeleddet, at selv om bevisbyrden ligger på leverandørene, er kjedene i like stor grad ansvarlige for å etterleve regelverket.»

Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Marit Arnstad (Sp) (fra salen): Senterpartiet skal også støtte forslaget.

Presidenten: Senterpartiet skal også støtte forslaget, og da er vi vel enstemmig.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti ble bifalt med 86 mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 14.04.32)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå tiltak for å sikre mer åpenhet i verdikjeden for mat.

II

Stortinget ber regjeringen stille krav om et regnskapsmessig og funksjonsmessig skille mellom leddene i verdikjeden i dagligvarebransjen.

III

Stortinget ber regjeringen klargjøre ovenfor Konkurransetilsynet at veiledende virksomhet må styrkes i dagligvaresatsingen.

IV

Stortinget ber regjeringen sikre at Konkurransetilsynet har tettere tilsyn med vertikal integrasjon og vertikale bindinger som kan skade konkurransen i dagligvarebransjen.

V

Stortinget ber regjeringen klargjøre overfor Konkurransetilsynet at de må være spesielt oppmerksomme på vertikal integrasjon og konsentrasjon av kjedemakt. Egne merkevarer må ikke få en så dominerende stilling at de presser ut andre aktører og hindrer innovasjon.

VI

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med egen sak med forslag om hvordan man i dagligvarebransjen kan tilrettelegge for at rabatter som oppnås i forhandlingene mellom leverandører og kjeder, i større grad følger varen.

VII

Stortinget ber regjeringen utarbeide grensehandelsbarometer som permanent ordning innen 1. juli 2021.

VIII

Stortinget ber regjeringen snarest mulig legge frem for Stortinget en egen sak om grensehandel hvor det drøftes og foreslås tiltak for å redusere grensehandelen og sikre konkurransekraften til norsk næringsliv.

IX

Meld. St. 27 (2020–2021) – Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane – vedlegges protokollen.

Presidenten: Det voteres først over II og VI.

Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 57 mot 30 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.04.56)

Presidenten: Det voteres så over I, III, IV, V, VII og VIII.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres så over IX.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: I sak nr. 6 foreligger det ikke noe voteringstema.

Votering i sak nr. 7, debattert 2. februar 2021

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Stein Erik Lauvås, Sverre Myrli og Kirsti Leirtrø om at Statens vegvesens trafikkstasjon på Mysen i Indre Østfold opprettholdes (Innst. 189 S (2020–2021), jf. Dokument 8:41 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 7, tirsdag 2. februar

Presidenten: Under debatten har Kirsti Leirtrø satt frem i alt 73 forslag på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon på Mysen opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon i Ørsta opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon på Elverum opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon på Kongsberg opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon på Rjukan opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon i Setesdal/Evje opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon i Egersund opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon i Sauda opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering, herunder ambulerende oppkjøring for førerkortklassene C, CE og D i Sauda.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon på Stord opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon på Oppdal opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon på Røros opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon i Arendal opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon i Flekkefjord opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon i Kristiansand opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon i Mandal opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon på Hamar opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon på Otta opprettholdes med de funksjoner og trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon på Fagernes opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon på Kongsvinger opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon på Tynset opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon på Gjøvik opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon på Lillehammer opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon i Molde opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 24 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon i Kristiansund opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 25 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon i Ålesund opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 26 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon på Sunndalsøra opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 27 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon i Bodø opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 28 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon på Leknes opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 29 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon i Narvik opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 30 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon i Svolvær opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 31 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon i Brønnøysund opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 32 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon i Mo i Rana opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 33 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon i Sandnessjøen opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 34 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon på Fauske opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 35 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon i Mosjøen opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 36 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon på Sortland opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 37 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon på Risløkka i Oslo opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 38 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon i Stavanger opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 39 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon i Haugesund opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 40 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon i Alta opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 41 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon i Hammerfest opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 42 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon på Storslett opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 43 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon i Vadsø opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 44 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon på Finnsnes opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 45 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon i Harstad opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 46 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon i Lakselv opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 47 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon i Kirkenes opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 48 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon i Tromsø opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 49 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon på Brekstad opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 50 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon i Steinkjer opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 51 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon i Levanger opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 52 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon i Orkdal opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 53 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon på Stjørdal opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 54 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon i Namsos opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 55 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon i Trondheim opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 56 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon i Larvik opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 57 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon på Notodden opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 58 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon i Skien opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 59 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon i Tønsberg opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 60 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon på Nordfjordeid opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 61 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon i Odda opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 62 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon på Voss opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 63 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon i Førde opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 64 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon i Sogndal opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 65 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon på Billingstad opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 66 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon på Gol opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 67 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon på Jessheim opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 68 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon i Drammen opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 69 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon på Hafslund opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 70 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon i Drøbak opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 71 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon på Hønefoss opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 72 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon i Lillestrøm opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Forslag nr. 73 lyder:

«Statens vegvesens trafikkstasjon i Bergen opprettholdes med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.»

Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling og forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen avvente planlagte nedleggelser eller reduksjoner av tjenestetilbud ved trafikkstasjonene. Eventuelle strukturendringer skal ikke gjennomføres før man har på plass gode løsninger som gjør at behovet for fysisk oppmøte er varig redusert, eksempelvis som følge av digitalisering, og som ikke får store negative konsekvenser for folk og næringsliv.

II

Dokument 8:41 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Stein Erik Lauvås, Sverre Myrli og Kirsti Leirtrø om at Statens vegvesens trafikkstasjon på Mysen i Indre Østfold opprettholdes – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble innstillingen bifalt med 45 mot 42 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.06.12)

Votering i sak nr. 8, debattert 2. februar 2021

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i energiloven m.m. (endringer om funksjonelt skille for nettforetak) (Innst. 183 L (2020–2021), jf. Prop. 25 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 8, tirsdag 2. februar

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Ketil Kjenseth på vegne av Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 2, fra Terje Halleland på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

Ǥ 4-7 skal lyde:

§ 4-7. (Krav om funksjonelt skille)

Personer i ledelsen i nettforetak kan ikke delta i ledelsen i foretak som driver annen virksomhet innenfor det integrerte foretaket.

Morselskap eller kontrollerende eier i det integrerte foretaket skal ikke gi instrukser til nettforetak om den daglige driften eller om avgjørelser vedrørende utbygging eller oppgradering av nettet. Dette er ikke til hinder for overordnet styring med nettforetakets økonomiske rammer.

Departementet kan gi dispensasjon fra hele eller deler av kravet til funksjonelt skille.

Departementet kan gi forskrift om funksjonelt skille».

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 72 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.06.45)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i energiloven m.m. (endringer om funksjonelt skille for nettforetak)

I

I lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. oppheves § 4-1 annet ledd nr. 10.

II

I lov 27. mai 2016 nr. 18 om endringer i energiloven gjøres følgende endringer:

§ 4-7 skal lyde:

§ 4-7. (Krav om funksjonelt skille)

Personer i ledelsen i nettforetak kan ikke delta i ledelsen i foretak som driver annen virksomhet innenfor det integrerte foretaket.

Morselskap eller kontrollerende eier i det integrerte foretaket skal ikke gi instrukser til nettforetak om den daglige driften eller om avgjørelser vedrørende utbygging eller oppgradering av nettet. Dette er ikke til hinder for overordnet styring med nettforetakets økonomiske rammer.

Kravene i første og annet ledd gjelder ikke for nettforetak med 100 000 eller færre nettkunder.

Departementet kan gi dispensasjon fra hele eller deler av kravet til funksjonelt skille.

Departementet kan gi forskrift om funksjonelt skille.

III

Del I gjelder fra den tiden Kongen bestemmer.

Del II trer i kraft straks.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom II og forslag nr.1, fra Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«I

I lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. oppheves § 4-1 annet ledd nr. 10.

II

I lov 27. mai 2016 nr. 18 om endringer i energiloven gjøres følgende endringer:

§ 4-7 skal lyde:

§ 4-7. (Krav om funksjonelt skille)

Personer i ledelsen i nettforetak kan ikke delta i ledelsen i foretak som driver annen virksomhet innenfor det integrerte foretaket.

Morselskap eller kontrollerende eier i det integrerte foretaket skal ikke gi instrukser til nettforetak om den daglige driften eller om avgjørelser vedrørende utbygging eller oppgradering av nettet. Dette er ikke til hinder for overordnet styring med nettforetakets økonomiske rammer.

Kravene i første og annet ledd gjelder ikke for nettforetak med 10 000 eller færre nettkunder.

Departementet kan gi dispensasjon fra hele eller deler av kravet til funksjonelt skille.

Departementet kan gi forskrift om funksjonelt skille.

III

Del I gjelder fra den tiden Kongen bestemmer.

Del II trer i kraft straks».

Fremskrittspartiet har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne ble forslaget bifalt med 46 mot 41 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.07.23)

Presidenten: Som følge av forrige votering bortfaller votering over I og III.

Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Stortinget går da til votering over sakene 1–3 på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 4. februar 2021

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Midlertidige endringer i smittevernloven (oppholdssted under innreisekarantene mv.) (Innst. 184 L (2020–2021), jf. Prop. 62 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det satt frem ett forslag, fra Kjersti Toppe på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme covid-19-forskriftens bestemmelser om karantenehotell som lovforslag, slik at Stortinget kan ta stilling til disse bestemmelsene i tråd med kravet i smittevernloven og beredskapsloven.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 70 mot 17 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.08.21)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om midlertidige endringer i smittevernloven (oppholdssted under innreisekarantene mv.)

I

I lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer skal § 4-3 nytt andre og tredje ledd lyde:

Kongen kan for å forebygge eller motvirke overføring av covid-19 gi forskrift om hvor og hvordan personer som reiser inn til Norge, skal gjennomføre karantene. Kongen kan også gi forskrift om egenandel for personer i karantene eller deres arbeids- eller oppdragsgiver til dekning av kostnader ved karanteneopphold.

Kongen kan gi forskrift om saksbehandlingsregler for vedtak gitt i medhold av forskrift etter andre ledd. Det kan her gjøres unntak fra forvaltningsloven kapittel IV, V og VI.

II

  • 1. Loven trer i kraft straks.

  • 2. Smittevernloven § 4-3 andre og tredje ledd oppheves 1. juli 2021.

Presidenten: Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 70 mot 16 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.08.47)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 70 mot 16 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.09.10)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

I sak nr. 2 foreligger det ikke noe voteringstema.

Votering i sak nr. 3, debattert 4. februar 2021

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om En innovativ offentlig sektor – Kultur, ledelse og kompetanse (Innst. 191 S (2020–2021), jf. Meld. St. 30 (2019–2020))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt seks forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Masud Gharahkhani på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet

  • forslagene nr. 2 og 3, fra Masud Gharahkhani på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 4, fra Wilfred Nordlund på vegne av Senterpartiet

  • forslagene nr. 5 og 6, fra Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslagene nr. 5 og 6, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette av ressurser til statlige etater og kommunesektoren som øremerkes innovasjon.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i den årlige budsjetteringen både i statlig sektor og i kommuneøkonomien finansiere innovasjonsarbeidet og synliggjøre hvordan dette er beregnet.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 80 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.10.01)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for å gjøre nødvendige endringer i ledningsforskriften for å redusere kostnader til utbygging av fibernett.»

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 71 mot 16 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.10.21)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en nasjonal skyløsning for offentlige virksomheter.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avslutte den såkalte ABE-reformen.»

Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.10.42)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å utrede løsninger med et mindre omfang av lovpålagte oppgaver, bemanningsnormer, forskrifts- og rettighetsfesting, statlige mål og innsigelser for å legge til rette for et større kommunalt selvstyre med større grad av innovasjon.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 51 mot 36 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.11.01)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen legge frem en strategi for offentlig sektor som tar brukerorganisasjonene, de tillitsvalgte og ledelsen i alle store offentlige virksomheter med på en forpliktende prosess om hvordan tillitsreformen skal utformes på det enkelte område med følgende formål:

  1. Redusere bruken av markedsmekanismer i alle deler av velferdsstaten, slik som bestiller–utfører-modeller, outsourcing, internfakturering, konkurranseutsetting, privatisering og markedsbasert finansiering av velferdstilbudet.

  2. Sørge for at storting, regjering og departementene i samarbeid med partene i arbeidslivet styrer offentlig sektor basert på færre og bedre kvalitetsmål.

  3. Styrke trepartssamarbeidet og rettighetene ansatte har til å bli involvert i alle viktige prosesser, både i staten og i kommunene. Partssamarbeid skal bli en viktig del av jobben til offentlige ledere på alle nivåer i offentlig sektor.

  4. Bruke digital teknologi som verktøy for tillitsstyring og sørge for at store IKT-prosjekter i offentlig sektor styres på en ny og bedre måte basert på tett involvering av brukere og ansatte, og ved å bygge opp kompetanse i egen organisasjon fremfor å kjøpe konsulenttjenester.

  5. Bidra til å få på plass lederutdanninger i offentlig sektor basert på den norske arbeidslivsmodellen.

  6. Det offentlige må ha egen ‘inhouse’ digital kompetanse.

II

Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om oppstartsmidler til flere forsøk for å få fram nye og mer brukervennlige arbeidsformer og metoder i ulike velferdstjenester etter modell av Stangehjelpa.

III

Stortinget ber regjeringen styrke forskningen i og for kommunesektoren.

IV

Stortinget ber regjeringen sikre god bredbånd/5G-dekning over hele landet, slik at det ikke er teknologiske hinder for næringsetablering og -drift, og at innovasjoner som eksempelvis digitale helsetjenester gjøres tilgjengelige også i distriktsområder.

V

Stortinget ber regjeringen utrede om og hvordan en eventuell plikt for nettselskaper til å undersøke muligheten for å legge fiber i samspill med andre aktører når kraftlinjer skal byttes, kan innføres, og legge dette fram for Stortinget på egnet måte.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 45 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.11.22)

Videre var innstilt:

VI

Meld. St. 30 (2019–2020) – En innovativ offentlig sektor – Kultur, ledelse og kompetanse – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.