Presidenten: Etter
ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil sju
replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og
dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Ketil Kjenseth (V) [18:25:23 ] (komiteens leder og ordfører
for saken): Ja, saken om selskapsmessig og funksjonelt skille har
pågått i Stortinget sikkert over lang tid, men det ble i hvert fall
gjort vedtak tilbake i mai i 2016. Vi har i tiden siden det hatt
en overgangsordning.
I 2018 var det
så en diskusjon om størrelser og hvem som skulle bli omfattet av
et funksjonelt skille. Regjeringen fikk da i mandat å utrede et
antall på 30 000 og flere. Regjeringen kommer nå tilbake – eller
kom tilbake rett før jul – og foreslår 10 000. Det er det regjeringspartiene går
for. Det er ulike syn i denne saken. Noen ønsker at det fortsatt
skal være 100 000, og noen ønsker at det skal være 0.
Det er uansett
viktig i en bransje som er i stor endring, og overfor kundene, at
det er likest mulig vilkår. Når man driver en monopolvirksomhet,
som nettforetakene er, er det viktig at man har likest mulig vilkår.
På kraftselskaper har vi en struktur som begynner å bli opp mot
100 år gammel, og i likhet med kommunestrukturen er det av og til
behov for endringer. Vi har også ny teknologi som gjør at det er
mulig å drifte på en annen måte. Vi ser at vi i Norge har fått nettselskaper
og kraftselskaper som har rundt en million abonnenter, så teknologi
skaper også nye muligheter.
Noen hevder at
det er kostnadsdrivende å skulle forholde seg til byråkratiet som
det skulle medføre å ha et funksjonelt skille, men med dagens teknologi
og muligheter er det vanskelig å se begrunnelsen for det. Da er nøytralitet
viktig, at det ikke er gjennomgående representasjon, og at en ikke
kan kryssubsidiere.
Regjeringens
forslag er altså at vi reduserer risikoen for uforholdsmessige byrder
ved at fritaket gis for bare dem som har færre enn 10 000 abonnenter.
Presidenten: Skal
representanten ta opp forslag?
Ketil Kjenseth (V) [18:27:52 ] : Beklager, president, det begynner
å bli langt på dag. Representanten skal ta opp det forslaget vi
står inne i.
Presidenten: Da
har representanten Ketil Kjenseth teke opp det forslaget han refererte
til.
Ruth Grung (A) [18:28:11 ] : Arbeiderpartiet ser ingen grunn
til at Norge skal ha strengere regler enn Europa. EU har satt grensen
ved 100 000 nettkunder fordi det for små selskaper vil være unødig
byråkratisk og fordyrende for kundene. Det er argumentene til EU,
og dem støtter vi.
Norge har allerede
strenge krav til juridisk og økonomisk separasjon for å fremme konkurranse
og sikre nøytralitet for nettselskapene. Et funksjonelt skille vil hindre
samdrift og ressursutnyttelse mellom nettvirksomheten og den øvrige
virksomheten.
Regjeringen har
ikke vurdert eiernes styringsrett. Lovforslaget griper direkte inn
i eiernes styringsrett. Bransjen er dominert av lokale offentlige
eiere, og Arbeiderpartiet ser ingen grunn til å begrense eiernes
mulighet og rett til å styre selskapene i tråd med lokale mål.
Mange lokale
energiselskaper er innovative og har vært tidlig ute med å investere
i infrastruktur med automatiske måle- og styringssystemer og bredbånd.
Økt byråkrati og økte kostnader vil svekke denne muligheten framover.
De lokale energiselskapene bidrar også til god forsyningssikkerhet.
Lokal tilstedeværelse av mennesker og materiell gir rask retting
av eventuelle strømbrudd. De representerer også viktige lokale,
attraktive kompetansearbeidsplasser.
Norge har i dag
trolig et av verdens best fungerende nettsystemer og høy leveringssikkerhet.
Energiselskapene har et klart fokus på å redusere kostnader og forbedre kvaliteten,
og mange mindre selskaper ligger høyt på NVEs effektivitetsmålinger. Det
er bl.a. et resultat av et velfungerende marked, sterk konkurranse
med mange aktører og svært lave marginer på kraftsalg til sluttbrukere.
Arbeiderpartiet
mener en utvikling mot svært få selskaper vil være uheldig for kundene
og for konkurransen. Erfaringene fra f.eks. Storbritannia viser
at kundene ikke er fornøyd med få og store leverandører.
Vi kan ikke se
at det er dokumentert at større selskaper driver energiforsyning
bedre enn små og mellomstore selskaper. Store selskaper har lav
nettleie fordi de har stor kundekonsentrasjon og lite nett per kunde,
ikke nødvendigvis fordi de driver spesielt godt. Det vi vet sikkert,
er at et funksjonelt skille vil føre til mer ineffektiv drift og
betydelige kostnadsøkninger, som kundene til slutt må dekke. Konsolidering
bør skje ut fra selskapenes egne vurderinger om hva som tjener kundene
best, ikke med regler som påfører unødvendige ekstrakostnader.
Arbeiderpartiet
ser ingen grunn til at norske virksomheter skal ha strammere og
mer kostnadsdrivende regler enn EU, og mener at grensen bør være
på 100 000 nettkunder, akkurat som ellers i EU. Da vil 31 flere
nettforetak enn i regjeringens forslag slippe å innføre et funksjonelt
skille.
Aase Simonsen (H) [18:31:22 ] : Proposisjonen som er til behandling
i dag, har sitt opphav i det arbeidet som ble utført av Reiten-utvalget
tilbake i 2014, der anbefalingen var å innskjerpe reglene for å
sikre nettselskapenes nøytralitet og for å hindre at den store graden
av integrasjon mellom monopolvirksomhet og konkurranseutsatt virksomhet,
som var dagens bilde på den tiden, ikke måtte stå i veien for en
mer hensiktsmessig nettstruktur.
Selv om det er
bare seks år siden, var altså ingen nettselskaper eiermessig skilt
fra produksjon eller kraftsalg på den tiden, og selskapene drev
med mye i tillegg til nett. Det var lett å se at en slik organisering
for framtiden ville kunne by på utfordringer. Det kunne hindre spesialisering,
og det ville kunne skape problemer knyttet til nøytralitet og kryssubsidiering.
Med den framtiden man så for seg med stadig mer elektrifisering, og
med de behov og nødvendige forsterkninger som måtte til i nettet
med det, meldte bekymringene seg om hvorvidt små selskaper ville
klare å tiltrekke seg nok og viktig kompetanse. Dette dreier seg
om samfunnssikkerhet og vår evne til å møte en stadig mer elektrifisert hverdag
for framtiden.
I dag har alle
nettselskaper krav om selskapsmessig skille, og debatten om funksjonelt
skille har vært en levende diskusjon i lengre tid. Det er viktig
at vi nå endelig får fastslått hvor mange abonnenter som skal til
for at et funksjonelt skille skal etableres. Vi ser at de store
aktørene i bransjen for lengst har sett at dette er veien å gå,
og de har tilpasset seg dette i organisasjon og form. De mindre
selskapene har hatt denne uforutsigbarheten hengende over seg, og
jeg tror at en slik uforutsigbarhet nok er langt mer krevende å
forholde seg til enn en beslutning som gir dem grunnlag for hvordan
selskapet skal organiseres i årene framover.
Vi i Høyre håper
nå at det blir ro omkring denne diskusjonen, som har bølget fram
og tilbake, og med det starten på det som ligger framfor oss, ikke
minst at de beslutningene som blir tatt her i dag, står seg over
tid, og at ikke selskapene opplever seg som kasteballer i et politisk
spill der reversering og omkamper får prege bildet. Det er ingen
tjent med, aller minst selskapene selv, som nå trenger å bruke kreftene
på å utvikle selskapene og ikke bruke tiden på evige omorganiseringer.
Terje Halleland (FrP) [18:34:10 ] : Samfunnet vårt står foran
en stor omstilling, og kraftsektoren er ikke noe unntak, snarere
tvert imot. Skal vi lykkes framover, er det mange bransjer og sektorer
som må både samarbeide og yte optimalt. Vi skal elektrifisere mye
framover, og det skal flyttes mye kraft rundt omkring. Til det trenger
vi solide selskaper med kunnskap, kompetanse og ikke minst kapital.
Rundt oss har
vi organisert oss så effektivt som mulig, og derfor har vi også
monopolsituasjoner på mange områder. Kraftlinjer er et av dem. Som
samfunnet i liten grad er tjent med to parallelle veibaner, vannforsyning eller
renovasjon, er vi i like liten grad tjent med å ha flere konkurrerende
nett. Det er samfunnsøkonomisk lurt, men det følger også med et
stort ansvar når vi legger opp til sånne ordninger. En monopolsituasjon
kan fort bli en situasjon hvor en ikke lenger ser innovasjon, effektivisering,
kunnskapsinnhenting eller forståelse for at en trenger utvikling
og vekst.
Så er det nå
engang sånn at noen klarer alltid å levere, skille seg positivt
ut og levere gode resultater. For disse er det alltid beklagelig
å få et unødvendig pålegg, men dessverre – det finnes flere andre
selskaper som ikke gjør det.
Et skille mellom
selskaper som produserer kraft, og dem som leverer nett, er helt
naturlig. Skal vi få en effekt ut av det, mener Fremskrittspartiet
at det også er helt naturlig at en skiller på personer som skal
utføre arbeidet. Vi har sett lignende situasjoner i renovasjonsbransjen,
da offentlig eide selskaper plutselig skulle begynne å ta inn næringsavfall,
hvor de selv bedyret at de klarte å skille monopoldelen fra konkurransedelen.
Mange selskaper gjorde nok også det, men det skapte situasjoner som
ikke var bra, og sånn vil vi ikke ha det.
Vi ser heldigvis
mange fusjoner i dag. Jeg tror det er både viktig og rett. Vi ser
store selskaper slå seg sammen, vi ser mindre selskaper slå seg
sammen med større selskaper, og vi ser også at det er mange som
har valgt å samarbeide. Jeg er overbevist om at dette vil være en
god utvikling, og ser få grunner til at vi skal skille regelverket ut
fra størrelsene på selskapene.
Fremskrittspartiet
fremmer derfor forslag om at et funksjonelt skille skal gjelde alle
selskapene, men vi oppnår antakelig ikke flertall for dette. Vi
kommer subsidiært til å støtte en grense på kravene til funksjonelt skille
– at de skal gjelde for nettforetak som har flere enn 10 000 nettkunder.
Dermed tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.
Presidenten: Representanten
Terje Halleland har teke opp det forslaget han refererte til.
Ole André Myhrvold (Sp) [18:37:29 ] : Det norske nettet består
av både små og store aktører. For tre år siden vedtok Stortinget
å sette grensen for funksjonelt skille ved 30 000 abonnenter. Den
gangen sto Senterpartiet sammen med bl.a. Kristelig Folkeparti.
Den gang sa Kristelig Folkepartis Tore Storehaug det ganske godt
fra denne talerstolen:
«Det er nokre som seier at i tilnærminga
vår til EU-direktiv blir vi meir katolske enn paven.»
Videre sa Storehaug
at han mente at «dei må basere seg på gode, forretningsmessige løysingar,
og ikkje på unødvendig byråkrati.» Etter det har Kristelig Folkeparti dessverre
gått i regjering, og vi har fått regjeringens omkamp i dag, hvor
man ønsker å redusere denne grensen fra 30 000 til 10 000 abonnenter.
Det er smått meningsløst.
Det vil skape
ytterligere byråkrati og fordyrende ledd som igjen vil belastes
kundene. Det er heller ingen grunn til at Norge skal ha strengere
regler enn Europa for øvrig. Det er allerede i dag strenge krav
til juridisk og økonomisk separasjon for å fremme konkurranse og sikre
nøytralitet for nettselskap. Det finnes ingen kjente brudd på disse
grunnleggende prinsippene. Regjeringens forslag er i praksis en
teoretisk løsning på et ikke-eksisterende problem. Et funksjonelt
skille vil hindre samdrift og ressursutnyttelse mellom nettvirksomhetene
og den øvrige virksomheten. I praksis vil dette særlig ramme små
og mellomstore selskap, som vil måtte utvide styre og administrasjon.
Som representanten Halleland fra Fremskrittspartiet sa, fikser selskapene
det godt selv hvis de har behov for fusjon eller samarbeid. Hvorfor
Fremskrittspartiet skal byråkratisere dette med lovpålegg overfor
selskapene, er smått uforståelig.
Sånn vi ser det,
har regjeringen heller ikke vurdert eiers styringsrett. Et funksjonelt
skille av selskap vil medføre at eier ikke lenger vil kunne disponere
sine ressurser på en optimal måte. Lovforslaget griper dermed urimelig
inn i eiernes styringsrett. Vi snakker her om en bransje som domineres
av lokale eiere, samvirkeforetak og kommunale foretak, hvor det
er stort samsvar mellom kundenes og eiernes interesser og derfor
ikke grunn til å begrense eiernes mulighet og rett til å styre selskapene
i tråd med lokale mål. Det er greit å minne om at de samme selskapene
i dag skal ha et funksjonelt skille, mens man tidligere i dag i
dagligvaredebatten ikke ville ha et regnskapsmessig og administrativt
skille mellom kjede og grossistledd, en bransje som er mye mer maktkonsentrert
enn det denne bransjen er. Dette er reint ideologisk. Det er en
kamp for å samle det norske nettet i flest mulig store selskaper.
Tore Storehaug (KrF) [18:40:37 ] : Dette er ei sak som går
langt tilbake, som fleire av representantane før meg har vore inne
på, og der Stortinget har fatta lovvedtak som gjer at gjeldande
lov i dag har ei grense på 0. Det har vore tydeleg gjennom heile
denne stortingsperioden at det har vore eit fleirtal som har ønskt
å setje den grensa noko høgare enn det, noko Kristeleg Folkeparti
òg meinte då lova blei vedteken tilbake i 2015.
No har vi forhandla
på Granavolden, og vi har kome fram til eit kompromiss der den grensa
no blir sett til 10 000. Det meiner eg er ei god løysing, og det
er ei god løysing fordi ein då klarar å halde dei to tankane ein
skal ha, i hovudet på same tid. På den eine sida har vi sørgt for
eit regelverk som gjer at reguleringane og reglane som nettselskapa
skal følgje, i større grad er like, og som gjer at det er ein større
grad av likebehandling. På den andre sida tek vi inn over oss den
situasjonen som er særnorsk, nemleg at det er mange små selskap,
og at i selskap som har få kundar og låg omsetning, blir det eit krav
om funksjonelt skilje. Det vil vere ei uforholdsmessig stor ulempe.
Då har vi kome fram til eit kompromiss, og eg synest det er eit
godt kompromiss, som også gjer at den lova som gjeld i dag, blir
endra, dersom vi får fleirtal for det. No er det varsla sekundær
støtte til det. Det meiner eg er bra, og det vil gjere at vi endar
opp med eit regelverk som også tek inn over seg den situasjonen
som fleire små selskap står i. Det er ei god løysing, og eg er glad
for at dei forslaga no ligg an til å få fleirtal.
Statsråd Tina Bru [18:42:30 ] : Dette er forhåpentligvis siste
kapittel i en lang historie – der regjeringens mål hele tiden har
vært å gjøre endringer til beste for norske strømkunder. Fordi nettselskapene
er monopoler og kundene ikke har mulighet til selv å velge leverandør, er
det ekstra viktig å sørge for at nettselskapene drives med mest
mulig effektivitet.
De siste årene
har vi sett at flere mindre nettselskap har slått seg sammen i større
enheter. Dette skaper ofte stordriftsfordeler, som igjen gir lavere
nettkostnader til fordel for kundene. Det mener jeg er positivt.
Større nettselskap vil også være bedre rustet til å ta i bruk nye teknologiske
og markedsbaserte løsninger som kan bidra til bedre og billigere
tjenester for kundene. Samtidig er det viktig å understreke at regjeringen
ikke har fremmet et forslag om krav til at nettselskaper skal fusjonere. Dette
bestemmes fortsatt av nettselskapene og deres eiere.
Regjeringen har
heller ikke lagt skjul på at det funksjonelle skillet vil kunne
gi økte kostnader for de enkelte energiselskapene på kort sikt.
Imidlertid vil stordriftsfordeler og økt effektivitet gi besparelser
over tid. Forslaget om funksjonelt skille har skapt mye debatt.
Regjeringen foreslår nå endringer i reglene for det funksjonelle skillet,
slik at kravet kun gjelder selskap med flere enn 10 000 unike kunder.
Dette vil skåne de aller minste nettselskapene, som slipper kostnadene
ved å gjennomføre et slikt skille.
Endring møter
som regel motstand, og det har vi sett også i denne saken. Jeg er
likevel ikke i tvil om at det er riktig å gjennomføre disse endringene,
og at en nedre grense på 10 000 kunder også er et fornuftig politisk kompromiss.
Jeg er derfor svært overrasket over at Arbeiderpartiet velger å
lytte mer til nettselskapene enn til strømkundene når de foreslår
en grense på 100 000 kunder. Inspirasjonen til dette forslaget har
Arbeiderpartiet funnet i et EU-direktiv, men realiteten er at den
norske selskapsstrukturen er helt annerledes enn den europeiske,
og at en slik grense i praksis nuller ut hele formålet med lovendringen.
Jeg håper derfor
at flertallet i Stortinget vil slutte seg til en grense på 10 000 kunder
– en grense som både ivaretar strømkundene og sikrer unntak for
de aller minste nettselskapene.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Ruth Grung (A) [18:45:05 ] : Det viser seg at Norges nettselskapsstruktur
ikke er så unik i europeisk sammenheng, for både Tyskland, Østerrike,
Frankrike, Finland og Sverige har omtrent tilsvarende sammensetning
som det vi har i Norge, med mange små selskaper og selvfølgelig
en del store. Det har sikkert vært litt av begrunnelsen for at EU
har ment at grensen bør settes til 100 000 nettkunder og ikke til
10 000.
Spørsmålet er:
Finnes det noen dokumentasjon på at dagens selskaper har drevet
med kryssubsidiering, misligholdt eller misbrukt regelverket, eller
noe annet negativt knyttet til det de reelt sett har gjort, utover
det at en del har litt mindre størrelse enn de syv aller største?
Statsråd Tina Bru [18:45:56 ] : Hovedårsaken til at Arbeiderpartiet
foreslo denne grensen på 100 000, er at de i utgangspunktet ikke
ønsket det funksjonelle skillet, i motsetning til Høyre og regjeringspartiene,
som har ønsket dette helt tilbake til 2016, da vi behandlet dette for
første gang. Da gikk Arbeiderpartiet imot alt. Nå lener de seg heller
på EU og 100 000, men kjernen er at de ikke ønsker dette.
Vi ønsker det
fordi vi mener det er bra for strømkundene, og at det på sikt også
vil bidra til at flere får billigere nettleie og et mer effektivt
strømnett. Sånn sett er ikke det så overraskende. Men setter man
grensen på 100 000, vil dette kravet kun omfatte seks selskap. Med andre
ord: Da er det det samme som nesten ikke å ha det, og jeg er ikke
enig i det.
Hvis vi tenker
tilbake på historikken, når man etterspør dokumentasjon, finnes
det rapporter, bl.a. fra NVE, som viser at de selskapene som har
organisert seg på denne måten, også tilbyr en bedre pris til sine
kunder og drives mer lønnsomt.
Ruth Grung (A) [18:46:56 ] : Det er helt rett at vi har store
selskaper. I min region har vi bl.a. BKK, som er stort. Men vi har
også lyttet til de mindre selskapene, som vi ser driver veldig bra
ut fra sine lokale forhold – så vi har et mangfold.
Arbeiderpartiet
er opptatt av positiv konkurranse og innovasjon, for er det for
få selskaper, bidrar det til mindre konkurranse og mindre innovasjon.
Dette er en balansegang. Men Arbeiderpartiet mener at det ikke er dette
tiltaket som er det viktigste. Vi er positive til konsolidering,
men ikke under tvang.
Nå har vi registrert
at Fremskrittspartiet subsidiært vil støtte og sannsynligvis gi
flertall for forslaget om en grense på 10 000. Hvor lang tid vil
de berørte selskapene få til å tilpasse seg endringene, og hvilket
tidspunkt vil endringene gjelde fra?
Statsråd Tina Bru [18:47:44 ] : Stortinget vedtok jo kravet
om selskapsmessig og funksjonelt skille allerede i 2016. Det har
vært en overgangsordning, og man varslet at det skulle tre i kraft
1. januar 2021, så selskapene har hatt svært god tid å tilpasse
seg den endringen som kommer. Så hadde man det som skjedde i 2018,
med unntaket på 30 000. Granavolden-plattformen i 2019 har også
gitt en klar forventning om at dette kom til å komme. Høringsnotatet
vi sendte ut sommeren 2020, ga heller ingen grunn til å forvente
at det kom til å settes noe høyere punkt enn 10 000. Det er det
som har ligget til grunn, og mange har også tilpasset seg det. Så
jeg er ikke bekymret for at selskapene ikke har hatt god nok tid.
Dette tror jeg kommer til å løse seg helt fint.
Ruth Grung (A) [18:48:29 ] : Men regjeringspartiene er i alle
fall vanligvis opptatt av forutsigbarhet, og ulike flertall som
har beveget seg fram og tilbake, er ikke ensbetydende med forutsigbarhet.
Betyr det at så fort vi vedtar dette på torsdag, skal det iverksettes?
Hva blir datoen?
Statsråd Tina Bru [18:48:50 ] : De som i dag har færre enn
10 000 kunder, har kunnet søke om dispensasjon i påvente av hva
som skulle skje, men når dette nå blir vedtatt, er det det som vil
gjelde.
Terje Halleland (FrP) [18:49:19 ] : Jeg tror statsråden og
jeg er mer enige i sak enn hva som egentlig framkommer i forslaget
til vedtak. Jeg tror vi er enige om at vi vil skille selskapene
som produserer kraft, og de som disponerer nett, fra hverandre,
og at et skille også skal gjelde personer. Men selv om det er formålstjenlig
med et slikt skille, ser vi at det er en del negative konsekvenser
som blir dratt fram ved de mindre selskapene – for det første at
de har mangel på kompetanse og kunnskap og ikke minst kapital. Men
om flertallet nå får det som de vil, vil jo gjerne de mindre selskapene
få pålagt større kostnader. Er det da slik at statsråden er bekymret
for at innstillingen differensierer på konkurransekraften til næringslivet,
avhengig av hvor de er etablert?
Statsråd Tina Bru [18:50:27 ] : Jeg satt og hadde det hyggelig
med referatet fra forrige gang vi hadde denne debatten i salen,
tilbake i 2015, da Tord Lien var statsråd. Da husker jeg at statsråd
Tord Lien var veldig tydelig på at man var fullstendig klar over
at dette kunne føre til økte kostnader for de minste. Det er selvfølgelig ikke
noe man ønsker, men man tror likevel at dette vil gi bedre løsninger
på sikt. Tord Lien la den gang ikke la skjul på – han sa det helt
åpent og tydelig – at han ikke så det som en ulempe dersom dette
førte til at flere slo seg sammen, og at det ga bedre tilbud til
kundene. Det skal heller ikke jeg motsette meg, men det er altså
ikke det vi stiller krav om her, og det er ikke det som er hensikten.
Hensikten er det som representanten Halleland veldig godt gjorde
rede for i sitt eget innlegg i saken i stad.
Ole André Myhrvold (Sp) [18:51:16 ] : Statsråden sa at dette
ville gi besparelse og effektivitet på sikt. Meg bekjent driver
også en del av de mindre nettselskapene veldig effektivt og er blant
de mest effektive i landet i sine kategorier. Vi ser vel også at
når det gjelder beredskap og brudd, er det ofte slik at det er færre
brudd i de små selskapene enn det er i de store.
Så spørsmålet
er: Hvor skal denne besparelsen og effektiviteten skje? Skal det
skje på beredskapssiden? Er det slik at man i framtiden skal belage
seg på å få flere brudd og lengre brudd, eller er det slik at man
skal spare inn på lønningssekretærene og de administrative kostnadene
i selskapene?
Det ble også
sagt her at de små selskapene ikke har mulighet til å være innovative
og ta i bruk ny teknologi. Meg bekjent var de små selskapene like
tidlig ute med AMS-teknologi som de store.
Så hvor skal
denne besparelsen og effektiviteten tas?
Statsråd Tina Bru [18:52:36 ] : Først vil jeg bare si at jeg
er fullstendig klar over og også enig i at det er mange små selskaper
som er gode på dette. Det er ikke slik at alle er helt like, eller
at alle gjør akkurat det samme. Det finnes både gode og mindre gode
eksempler på hvordan man driver.
Men kjernen i
denne saken handler jo ikke om kostnader og pris, det handler om
strømkundene, og det er der vi skiller lag med Senterpartiet. Vi
står her på siden med strømforbrukeren. Jeg vet ikke hvor mange
ganger jeg har stått i denne salen og vi har hatt debatter om bekymringer
for strømpris, som akkurat nå, f.eks., da strømprisen er veldig
høy, men det er vanligvis ikke det som er bekymringen. Stort sett
er bekymringen prisen på nettleien, at den er høy, og hvordan vi
skal få ned den. Dette er et grep for å bidra til det, bidra til
lavere nettleie rundt omkring i hele landet. Når man spør om hvor man
skal hente inn kostnadene, er jo dette et mer effektivt virkemiddel
enn f.eks. å ha omfattende tilsyn og kontroll for å sikre den nøytraliteten
som selskapene er nødt til å ha for at alle kunder i hele landet
skal ha et likt tilbud og ha samme vilkår.
Ole André Myhrvold (Sp) [18:53:37 ] : Det er nettopp strømkunden
som også er vårt anliggende her. Det er sånn at disse selskapene
stort sett er samvirkeforetak eller eid av kommunale virksomheter.
Det betyr at det er en lokal forankring. Så vidt jeg vet, er det
veldig mange av disse, enten samvirkeforetakene eller kommunene,
som har tatt beslutninger om å beholde mindre selskap nettopp fordi
man anser at den lokale beredskapen er bedre, kjennskapen til linjenettet
er bedre. Det er også i strømkundens tjeneste at man unngår brudd.
Så nok en gang:
Hvor skal den effektiviteten tas? Er det sånn at statsråden synes
det er greit at vi får hyppigere brudd og lengre brudd, eller er
det på andre områder vi skal finne effektivitet ved større selskaper?
Statsråd Tina Bru [18:54:27 ] : Reiten-utvalget er egentlig
noe av det som er grunnen til at dette kom i utgangspunktet tilbake
i 2015. De pekte på dette som en utfordring. Produktivitetskommisjonen
har gjort det samme, og det finnes også utallige NVE-rapporter som viser
det samme – at det er bedre drift i de selskapene som er større
og har gjennomført et slikt skille. Det er det dette handler om.
Så nevnte jeg
i stad bl.a. at dette handler om at i stedet for å føre omfattende
tilsyn er man sikret det gjennom å ha et funksjonelt skille. Vi
skal investere enorme beløp i nettet vårt i framtiden. Jeg har også
i denne salen, eller for å være helt korrekt kanskje i svar på skriftlige spørsmål,
svart på bekymringer om at regionale nettselskap ikke investerer
nok i å vedlikeholde nettet, f.eks. Vi er opptatt av å passe på
at vi ikke havner i en situasjon der man skyver kostnadene for andre
deler av virksomheten over på det som skal være å finansiere nettet
og ha det som hovedformål. Det er det som er grunnen til denne lovendringen.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Dei talarane
som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Ketil Kjenseth (V) [18:55:47 ] : Jeg vil oppsummere denne debatten
og først av alt takke Fremskrittspartiet for en oppklarende opplysning
om at de vil stemme subsidiært for 10 000.
Så til litt av
historien bak debatten vi har her i dag. Dette handler også om at
det har vært stilt spørsmål ved om det er kryssubsidiering, om det
er ukultur, i en bransje som opp gjennom tiden kanskje har vært
litt lite gjennomsiktig. Det er nok å nevne investeringer i teater- og
kulturselskaper utenfor Norges grenser.
Vi kan også gå
til diskusjonene vi har om hvem som skal råde over alternativene
til strømnettet, rør som også kan distribuere vann til oppvarming,
bioenergi. Der interesser kommer i konflikt, er det gunstig å ha
et funksjonelt skille for å skille person, sak og interesse så langt
som mulig og hensiktsmessig. Det ligger også bak diskusjonene vi
har her i dag. I sin svarreplikk nå nevnte statsråden kontroll og
tilsyn, som også drar ressurser – NVE har også vært en stor del
av debatten om dette.
Jeg synes Arbeiderpartiet
og Senterpartiet går høyt på banen når det gjelder å forsvare de
aller minste aktørene. En nevner ikke at mange av de minste aktørene også
er dem som forholdsmessig sett har størst kraftinntekter, og som
sånn sett har ressurser til å vedlikeholde. Det er bra. Det er ikke
den diskusjonen vi har i så stor grad i dag, men når en viser til
100 000 i EU, er det ikke helt sammenlignbart. Norge har uforholdsmessig
mange og små selskaper.
Det andre forholdet
er at Hafslund og Eidsiva har slått seg sammen til Elvia og nå har
én million nettabonnenter. Det er i et område hvor Senterpartiet
og Arbeiderpartiet har politisk flertall og ikke har brydd seg filla med
det. Hvis en hadde vært så bekymret for de store, ville det vært
naturlig at en hadde brydd seg litt mer med det og ikke latt det
skje uten noen som helst politisk oppmerksomhet om det – hvis smått
alltid er best.
Det sier meg
noe om at Hafslund og Eidsiva – Elvia – ser noen muligheter, og
jeg synes også vi skal være med dem på å se etter de mulighetene
blant flere. Som representanten Halleland var inne på: Vi skal ha
mye grønn kraft ut til mye ny, grønn industrialisering, men også fram
til forbrukere som har stadig større behov for grønn energi i hverdagen.
Aud Hove (Sp) [18:59:04 ] : Det er då rart at regjeringa i
det meste av andre saker støttar seg på eller skuldar på EU for
å innføre endringar, men når det gjeld denne saka, nei, då skal
vi få eit mykje strengare og meir byråkratisk regime enn EU har,
og som næringa ikkje ynskjer.
Kvifor det? Jau,
departementet grunngjev det med at nettføretaket skal opptre nøytralt,
det skal vere føresetnad for like konkurransevilkår som vil bidra
til ein velfungerande kraftmarknad og effektiv konkurranse. Men
blir det verkeleg meir effektiv konkurranse om det som ein konsekvens
av dette blir langt færre nettselskap?
Eg må kommentere
at det med dokumentasjon av misleghald trur eg ikkje statsråden
svara på, spørsmålet blei stilt her rett no. Det er i dag strenge
krav til juridisk og økonomisk separasjon for å fremje konkurranse
og sikre nøytralitet. Vi har allereie eit eige regelverk for å sikre
nøytralitet for nettselskap, i tillegg til det generelle som gjeld
for all næringsverksemd. Når det ikkje er, så vidt eg veit, kjende
brot på desse grunnleggjande prinsippa for bransjen og avgjerdene
om funksjonelt skilje, er dette i praksis ei teoretisk løysing på
eit ikkje-eksisterande problem.
Vi i Senterpartiet
ynskjer både kraft- og nettselskap som skal sikre innbyggjarane
våre og næringslivet straum i stikkontaktar, og det gjer dei i dag.
Noreg har i dag eit av verdas best fungerande nettsystem og høg
leveringssikkerheit. I min oppvekst lengst nord i Gudbrandsdalen
blinka ljoset då naboen starta mjølkemaskina, og primusen stod støtt
lett tilgjengeleg i tilfelle straumen skulle gå. Slik er det på
ingen måte i dag.
Trua regjeringa
har på at store selskap og stordrift støtt er best og billigast,
kjem også til syne i denne saka. Dette funksjonelle skiljet vil
bli både byråkratisk og fordyrande, noko eg trudde dagens regjering
ville unngå i det meste. Nei, dette er eit vikarierande argument
for å få ei samanslåing av selskap i bransjen, og vil ein ikkje,
så skal ein.
Eg må nesten
kommentere at representanten Kjenseth seier at Arbeidarpartiet og
Senterpartiet er ukritiske eller berre lar det som skjer i Eidsiva,
skje. Då vil eg minne representanten om at Senterpartiet stemde
imot samanslåinga av Eidsiva og Hafslund E-CO. Noko av grunnen var
nettopp dette.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til debatten i sak nr. 8.
Dermed er kartet
for i dag ferdig handsama. Ber nokon om ordet før møtet vert heva?
– Møtet er heva.
Votering, se torsdag 4. februar