Presidenten: Etter
ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Tom-Christer Nilsen (H) [12:41:49 ] (ordfører for saken):
Jeg lover at jeg ikke skal bruke like mye av min saksordførertaletid
i denne saken.
Innledningsvis
vil jeg takke komiteen for samarbeidet i saken. Representantforslaget
dreier seg om å ta inn i § 4 i lov om offentlige anskaffelser en
henvisning til prinsippet om ivaretagelse av miljø-, sosial- og
arbeidsrettslige forhold, og at dette likestilles med gjeldende prinsipper
om konkurranse, likebehandling, forutberegnelighet, etterprøvbarhet
og forholdsmessighet i offentlige anskaffelser. Dette forslaget
løftes fram av et mindretall i komiteen.
På bakgrunn av
eksisterende regelverk i lov og forskrift og tilbakemelding fra
næringsministeren har komiteens flertall kommet til at dagens regelverk
er dekkende på området. Det er bl.a. gjennom forskrifter slått fast
at disse hensynene ligger til grunn og er avvisningsgrunn ved offentlige
anbud. Dommen det henvises til i forslaget, gjelder også det – hvorvidt
et brudd på arbeidsmiljøforpliktelser kan være avvisningsgrunn.
Det ble slått fast at det er det innenfor eksisterende rett, og siden
dette i hovedsak er et felles europeisk regelverk, vil dommen også
ha virkning for norske forhold. Men dette er, som tidligere sagt,
dekket i norsk regelverk allerede.
§ 4 ivaretar egentlig
plikter oppdragsgiver har overfor tilbydere, og sikrer at de behandles
rimelig, rettferdig og i tråd med god forretningsskikk – med andre
ord spillereglene for konkurransen for å beskytte tilbyder mot vilkårlighet.
Bestemmelsen som her foreslås, gjelder noe annet, nemlig hva tilbudene
skal inneholde, altså plikter eller hensyn leverandørene må overholde
for å ha et gyldig tilbud eller for ikke å risikere at tilbudet
blir avvist før det blir reelt vurdert. Med andre ord endrer forslaget denne
paragrafen fra å være en beskyttelse fra leverandørene til å være
et krav til leverandørene, og skaper dermed en innbyrdes spenning
i bestemmelsen. Slik sett kan vi komme til å se konflikter der en
ønsker å sette til side spillereglene for å oppnå hensynene eller
motsatt, så lenge disse blandes sammen her, eller det aktivt sies at
de skal likestilles.
Det er derfor
viktig for meg å si at spillereglene må ligge fast og være like
for alle uansett hvilke hensyn man vektlegger i anbudsspesifikasjonen.
Forslagsstillerne vil nok mene at disse er komplementære, men siden
de er så forskjellige og lett kan trekke i forskjellig retning,
er det hensiktsmessig å skille spilleregler og hensyn fra innhold
og krav til leverandør. Med andre ord kan det hende at § 4 ikke
er stedet dette hører hjemme, hvis det skulle høre hjemme noe sted,
men det kan en sikkert komme seg rundt. Mer utfordrende er det derimot
at en da vil være i en situasjon hvor dette regelverket ville være
delt mellom forskrift og lov, ikke bare på nivå, men også når det
gjelder alvorlighetsgrad og betydning. Mange ville f.eks. hevde
at alvorlig kriminalitet vil være et like alvorlig hinder for kontrakt,
eller at fraværet av det kan være en viktig forutsetning.
I dag er disse
bestemmelsene samlet på forskriftsnivå. Det gir en enklere oversikt,
større fleksibilitet og kortere responstid når det gjelder utvikling
av et treffende regelverk. Det kan også være et hensyn i dette.
Men det viktigste er at disse forholdene, hensynene og avvisningsgrunnene
allerede er ivaretatt, og det er ikke tvil om det i norsk innkjøpsrett,
og da er det heller ikke noe behov for å lage en ny lovbestemmelse.
Åsunn Lyngedal (A) [12:44:58 ] : Lovreguleringen av et marked
på 600 mrd. kr, og det bare i Norge, er viktig. Derfor ber forslagsstillerne
her – og jeg er en av dem – om at regjeringen skal vurdere å endre
§ 4 i lov om offentlige anskaffelser slik at miljø-, sosial- og
arbeidsrettslige hensyn likestilles med grunnleggende prinsipper
i loven om konkurranse, likebehandling og forutberegnelighet, fordi
det er viktig å være tydelig overfor alle offentlige anbydere om
at det å ta hensyn til vårt felles miljø og legge til rette for
at bedrifter som ivaretar arbeidsfolks rettigheter og forholdene
de jobber under, er viktig for at bedriftene skal få sjanse til
å konkurrere om kontrakter for det offentlige.
Jeg hører at det
ikke er noen grunn til å lovfeste at anbydere skal ta hensyn til
dette når de skal legge ut sine anbud. Da tror jeg det er grunn
til å minne om det mangfoldet av offentlige innkjøpere som er i
Norge. Én ting er staten og alle statens selskaper. En annen ting
er fylkeskommunene. Så har vi alle landets kommuner og de kommunale
foretakene, havner og eiendomsselskaper, som alle skal vite at de
skal tilrettelegge for at vi ivaretar det felles miljøet og arbeidsrettslige
problemstillinger når de legger ut sine anbud.
Jeg vil også hevde
at lovfesting av et slikt krav vil kunne styrke konkurransekraften
til norske bedrifter der de konkurrerer med utenlandske bedrifter,
fordi norske bedrifter er gode på miljøhensyn og gode til å ivareta
sine ansatte. Det gjelder om det er et sykehus som skal kjøpe inn
noe, eller om det er konkurransekraften til norske verft, norsk
bygge- og anleggsnæring og norsk industri. Jeg tenker at norske
bedrifter, særlig kanskje i en situasjon der vi har 200 000 arbeidsledige,
har rett til å forvente at det offentlige i sine anskaffelser gjør det
de kan for å styrke norske bedrifters konkurransekraft.
Så til det samfunnsøkonomiske.
Hvis lovfesting av kravene vil kunne tilrettelegge bedre for at
norske bedrifter vinner konkurransen, er det sånn at hvis man bruker
en offentlig milliard på en norsk bedrift, blir veldig mye mer av
de pengene igjen i Norge etterpå, enn hvis man gir den samme milliarden
til en utenlandsk bedrift for å levere til det offentlige. Da tenker
jeg det er viktig at vi som storting gjør det vi kan, og bruker
det handlingsrommet som er, til å lovfeste noe som styrker konkurransekraften
til norske bedrifter.
Jeg tar opp det
forslaget som Arbeiderpartiet er en del av.
Presidenten: Da
har representanten Åsunn Lyngedal tatt opp det forslaget hun refererte
til.
Geir Pollestad (Sp) [12:48:27 ] (leiar i komiteen): For Senterpartiet
er det eit mål at når ein bruker 600 mrd. kr til offentlege innkjøp,
ønskjer ein å bruka det til å styra samfunnet, ein ønskjer å bruka
det politisk for å nå nokre mål.
Det er jo sånn
at når ein kjøper noko, vert det veldig fort fokus på pris. Ein
har knappe budsjett å halda seg til, og då er pris viktig. Det ein
gjer i dette forslaget, er at ein ønskjer tyngre å lovfesta omsynet
til miljø-, sosial- og arbeidsrettslege forhold og få ei lovmessig
forenkling av det. Det som forundrar meg litt i kritikken av forslaget, er
at ein på den eine sida seier at dette vil ha negative konsekvensar,
og på den andre sida at dette er det ikkje nokon vits i, for det
gjeld allereie – så det er litt sånn kva bein ein skal stå på i
kritikken.
Det har òg kome
ein dom frå EU-domstolen som går på desse tinga. Me er opptekne
av at det vert vurdert om den gjev norske myndigheiter auka handlingsrom
til å leggja vekt på eit breiare spekter av omsyn ved offentlege
anskaffingar. Sånn sett er eg fornøgd med at Arbeidarpartiet, Senterpartiet
og SV står saman om eit klart og tydeleg forslag. Eg ser at det
ikkje får fleirtal i dag, men det er definitivt ting ein vil jobba
vidare med.
Statsråd Iselin Nybø [12:50:24 ] : Det er ingen tvil om at
det er viktig at offentlige anskaffelser gjennomføres på en bærekraftig
måte. Det grønne skiftet er vår tids største utfordring, og regjeringen
vil bruke offentlige anskaffelser aktivt for å stimulere til utslippsreduksjon og
grønne løsninger. Anskaffelsesregelverket legger godt til rette
for at det kan tas viktige samfunnshensyn som klima- og miljøhensyn,
sosiale hensyn og bekjempelse av arbeidslivskriminalitet når det
offentlige kjøper inn varer og tjenester.
Regelverket ble
endret for relativt kort tid siden. I stortingsmeldingen Smartere
innkjøp – effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser viste
regjeringen til at det på flere områder er stilt krav til samfunnshensyn
i regelverket. La meg bruke klima- og miljøkrav i offentlige innkjøp
som et eksempel. Regjeringen vil at offentlige anskaffelser skal
være et effektivt miljøpolitisk virkemiddel. Rammeverket for klima-
og miljøvennlige offentlige anskaffelser er på plass. Vi har både
lov- og forskriftsbestemmelser i regelverket som stiller krav til
at det skal tas klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser.
OECD har gjennomført
en evaluering av arbeidet med bærekraftige offentlige anskaffelser
i Norge, og deres evaluering viser at Norge har et sterkt grunnlag
for bærekraftige anskaffelser, særlig med tanke på det juridiske
rammeverket.
Med det regelverket
vi har i dag, mener regjeringen derfor at offentlige oppdragsgivere
har et godt utgangspunkt for å gjøre gode anskaffelser som bidrar
til reduserte klimautslipp, og som fremmer klimavennlige løsninger.
Så er det opp til oppdragsgiverne å bruke det handlingsrommet som
regelverket gir. Dette krever at alle offentlige oppdragsgivere,
over 3 000 i tallet, har den nødvendige kompetansen og kapasiteten
til å gjennomføre gode og bærekraftige anskaffelser. Her er det
mer å gå på, som også stortingsmeldingen fra 2019 viser.
Det pågår et kontinuerlig
arbeid, bl.a. i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring,
for å legge til rette for at innkjøpere har tilgang til nødvendig
kompetanse.
Ivaretakelse av
miljøhensyn, sosiale hensyn og arbeidsmarkedshensyn er godt ivaretatt
i anskaffelsesregelverket. Jeg mener derfor at de forhold som tas
opp i forslaget, er godt dekket i dagens regelverk.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Åsunn Lyngedal (A) [12:53:19 ] : Den aktuelle saken i EU-domstolen
som er bakgrunnen for forslaget, viser et handlingsrom innenfor
lov om offentlige anskaffelser til å kunne kreve at offentlige anskaffere
skal ivareta miljø-, sosial- og arbeidsrettslige forhold på samme måte
som andre grunnleggende prinsipper om likebehandling.
På Innlandet produserer
Totenprodukter rullatorer, men i veldig mange år valgte Nav å kjøpe
inn rullatorer fra Kina istedenfor fra TOPRO, som de også kalles,
fordi de rullatorene var litt billigere.
Mener statsråden
at det er sannsynlig at norske bedrifter vil være mer eller mindre
konkurransedyktige i forhold til andre lands bedrifter, hvis oppdragsgivere pålegges
å vektlegge miljøavtrykk, arbeidsforhold og sosiale forhold i sine
anskaffelser?
Statsråd Iselin Nybø [12:54:13 ] : Jeg mener det er helt grunnleggende
at vi er en del av det indre markedet i EU, og at vi konkurrerer
på lik linje med bedrifter i resten av det markedet. Det betyr at
vi må strekke oss for å være gode både på pris, på miljø og på sosiale
forhold. Det er totalen her som oppdragsgiverne kan velge å stille
krav om i sine oppdrag.
Jeg er opptatt
av at norske produsenter må konkurrere med europeiske bedrifter,
og for så vidt også bedrifter i resten av verden. Det jeg mener
at vi har et potensial på, er kompetansen til oppdragsgiver. Her
mener vi det er mye å gå på. Jeg er helt enig i at for ofte blir
pris satt opp som det viktigste kriteriet, og det mener jeg bestemt ikke
skyldes regelverket, men at man ikke har kompetanse til å utnytte
det handlingsrommet som er innenfor regelverket.
Åsunn Lyngedal (A) [12:55:18 ] : Jeg takker for svaret, men
jeg vil understreke at ministeren i sitt innlegg på talerstolen
sier at innkjøpere kan velge å stille krav til miljø- og arbeidsrettslige
forhold. Er det virkelig ønskelig å være i en situasjon der vi er
avhengig av at alle de hundrevis av innkjøperne velger det? Jeg
er klar over at norske bedrifter må være konkurransedyktige, men jeg
gjentar spørsmålet, for jeg synes ikke jeg fikk svar på det: Er
statsråden av den oppfatning at norske bedrifter vil være mer eller
mindre konkurransedyktige i forhold til andre lands bedrifter hvis
oppdragsgivere pålegges å vektlegge miljøavtrykk, arbeidsforhold
og sosiale forhold?
Statsråd Iselin Nybø [12:56:01 ] : Jeg mener fortsatt at norske
bedrifter er best tjent med å være konkurransedyktige i et europeisk
marked. De må hevde seg sammen med konkurrenter i resten av verden.
Men jeg har også tillit til at våre kommunestyrerepresentanter, enten
de er fra Venstre eller fra Arbeiderpartiet, er opptatt av klima,
miljø og sosiale forhold. Som stat er vi også opptatt av det, vi
stiller krav i anbud. Her er mulighetene store, handlingsrommet
er stort. Derfor mener jeg den jobben som bl.a. DFØ gjør nå med
å sette oppdragsgivere i stand til å utnytte det handlingsrommet som
er der, er så viktig. Jeg er helt enig i at det er viktig å stille
krav om f.eks. klima og miljø i anskaffelser, for det er med på
å dra oss framover. Når norske og utenlandske bedrifter må konkurrere
om oppdrag som også stiller krav om klima og miljø, er det ikke
bare bra for den norske bedriften, det er bra for verden og Europa
at vi blir bedre på klima og miljø.
Åsunn Lyngedal (A) [12:57:06 ] : Jeg merker meg at ministeren
ikke er villig til å bruke sitt handlingsrom, nemlig å bruke lovverket
til å pålegge å vektlegge miljø, arbeidsrettslige forhold og sosiale
forhold. Det har i flere år vært adgang til å legge vekt på vårt
felles miljø i henhold til lov om offentlige anskaffelser, men det
gjøres ikke bestandig. Mange kommuner og fylkeskommuner har valgt
å legge vekt på skikkelige arbeidsforhold ved anskaffelser, noen
ganger kalt Telemarksmodellen, men ikke alle innkjøpere gjør det
samme.
Da er mitt spørsmål
til statsråden: Antar statsråden at en lovfesting av krav ville
ført til at alle landets kommuner, fylkeskommuner, havneforetak
og andre anskaffere kanskje i større grad ville lagt vekt på miljøhensyn
og hensyn til hvordan de som utfører anskaffelsen, blir ivaretatt,
når de skal legge ut sine anbud?
Statsråd Iselin Nybø [12:58:02 ] : Jeg har nok et litt annet
utgangspunkt enn representanten har på dette, for det framgår tydelig
av vårt regelverk at dette er hensyn som er mulig å ta inn i et
oppdrag når oppdragets natur tilsier at det er naturlig. Så er jeg
opptatt av å bruke det handlingsrommet vi har, der jeg mener det
vil få størst effekt. Jeg mener at det viktigste vi gjør nå, er
å øke kompetansen til dem som faktisk skal bestille.
Jeg er selv jurist.
Jeg har selv jobbet med dette regelverket. Jeg vet hvor komplisert
det er, og der ute har vi tusenvis av offentlige oppdragsgivere.
Det er klart at noen har mer erfaring, og noen har en større kompetansebase
å trekke på når det gjelder å lage gode anbud innenfor lov om offentlige
anskaffelser. Jeg mener at der vi kan få mest effekt ut av de ressursene
vi har, er ved å sette flere i stand til å se hva handlingsrommet
er, både når det gjelder innovasjon, når det gjelder klima, og når det
gjelder sosiale forhold.
Åsunn Lyngedal (A) [12:59:10 ] : Jeg takker for svaret, som
jeg vel opplever at jeg egentlig ikke får. I likhet med statsråden
er jeg jurist. Jeg har vært kommuneadvokat i Narvik kommune i mange
år og jobbet ut fra dette lovverket, og jeg synes det er trist å
se, når også partene i arbeidslivet, Virke og LO, gav skriftlig
innspill til dette og sa at det er viktig at vi får en lovfesting
fordi det er så vanskelig å få lagt vekt på miljøet i tilstrekkelig grad
– arbeidsrettslige forhold. Da lurer jeg på om ministeren faktisk
mener at en lovfesting av disse grunnleggende viktige hensynene
kan skade.
Ingjerd Schou hadde
her overtatt presidentplassen.
Statsråd Iselin Nybø [12:59:45 ] : Jeg mener at det som gjør
det vanskelig for dem å legge vekt på det, er ikke om dette er nevnt
i § 4 eller § 5 i loven, for regelverket vårt åpner opp for å ta
disse hensynene, og regelverket vårt legger til rette for at oppdragsgivere
kan ta disse hensynene. Så når de ikke gjør det, er det ikke fordi
regelverket ikke legger til rette for det, det er fordi en velger
ikke å gjøre det – og det er kanskje det representanten ønsker å
komme til livs. Det kan også være fordi det ikke passer inn i det
aktuelle oppdraget som de skal ha ut – det vil selvfølgelig skje
fra tid til annen – eller fordi de ikke vet hvordan de kan gjøre
det innenfor regelverket uten å risikere å komme skjevt ut. Jeg
tror vi har mange oppdragsgivere der ute som kan nyte godt av økt
kompetanse og mer veiledning, og det er det også DFØ bruker tiden
sin på, for å sette dem bedre i stand til å utnytte det handlingsrommet
som regelverket faktisk legger til rette for.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Arild Grande (A) [13:01:05 ] : Denne saken avslører en politisk
latskap på høyresiden – politisk latskap. For hadde det vært sånn
som høyresiden påstår at det er, at dette er ivaretatt i loven,
at alt er i sin skjønneste orden, hadde det jo ikke vært sånn at
mange nå ber oss om å stramme inn loven.
Statsråden tar
feil når hun sier at dette er godt ivaretatt, for altfor ofte ser
vi at pris blir det som avgjør når det offentlige bestiller. Det
forteller lokale entreprenører oss, det forteller håndverkerbedriftene
oss, og det forteller fagbevegelsen oss.
Mye av problemet
er at spørsmålet om miljø og arbeidsliv ikke er sidestilt med vanlige
konkurranseregler. § 4 beskriver de grunnleggende prinsippene for
loven, og der er det understreket konkurransevilkår, men vi mener
at sosiale vilkår skal sidestilles med disse. Det er de seriøse
bedriftene, arbeidstakerne i disse bedriftene, som ber om at Stortinget
og politikerne tar affære.
Det er mange folkevalgte
rundt omkring som ønsker å ta ansvar, og mange plasser er det vedtatt
seriøsitetskrav som bidrar godt, men det er for mye sprik, og en del
går ikke langt nok. Derfor vil Arbeiderpartiet, om vi kommer i regjering,
jobbe fram en nasjonal seriøsitetsmodell – ikke sveklingen Difi-modellen,
men en sterk modell der vi tar det beste fra det beste i de ulike
modellene rundt omkring.
Jeg tror likevel
at det mange steder ikke eksisterer seriøsitetskrav under terskelverdiene.
Der er det mye useriøsitet. Oppdrag som kunne og burde gått til
de lokale håndverkerbedriftene, går i dag i altfor stor grad til useriøse.
Arbeiderpartiet har derfor tatt til orde for at det også må være
seriøsitetskrav under terskelverdiene, og at man kan konkurrere
på kvalitet framfor pris.
Både LO og Virke
støtter forslaget som i dag diskuteres. Høyresiden gjør det ikke.
Vi mener det kunne ha bidratt til en ytterligere opprydning. Det
får vi ikke gjennomslag for, men nå har vi skrevet forslaget. Det
ligger klart og venter på den dagen en rød-grønn arbeidsminister
kommer på kontoret og kan iverksette ny politikk fra dag én. Da
skal det bli arbeidsfolks tur.
Lise Christoffersen (A) [13:04:24 ] : I denne saken er jeg
skuffet, men dessverre ikke overrasket, verken over Høyres, Fremskrittspartiets,
Venstres eller Kristelig Folkepartis avvisning av Arbeiderpartiets
forslag om at miljø-, sosial- og arbeidsrettslige forhold skal likestilles med
de øvrige grunnleggende prinsippene gjennom en endring i anskaffelsesloven
§ 4. Høyrepartiene fornekter seg ikke.
Ifølge statsråden
er tingenes tilstand såre vel – alt er bra med regelverket for offentlige
anskaffelser. Det er mulig, det, men som forslagsstillere mener
vi at regelverket i så fall bør gjøres enda tydeligere og brukes
bedre. For hvis alt er i orden, hvorfor kan vi da på Anbud 365 lese
følgende uttalelse fra NITO, datert 1. februar 2021:
«Det må gjøres en uavhengig juridisk
gjennomgang med sikte på mulighet for å plassere offentlige oppdrag
ved norske verft, altså en gjennomgang av handlingsrommet i offentlige
anskaffelser. Dette er ett av kravene fra NITO for å komme den maritime næringen
til unnsetning i en kritisk pandemi-tid.»
Eller hvorfor
finner regiondirektør for NHO Viken Oslo samme sted grunn til å
uttale at «[p]ris trumfer kvalitet når det offentlige skal gjøre
anskaffelser»?
Eller hvorfor
framhever Økokrim på sine hjemmesider rapporten fra Nasjonalt tverretatlig
analyse- og etterretningssenter om arbeidslivskriminalitet fra 2020, der
underbetaling av utenlandske arbeidstakere i offentlige prosjekter
og offentlige anskaffelser er to av fire områder det er sett nærmere
på? Vi kan bl.a. lese at underbetaling av utenlandske arbeidstakere
er avdekket i flere offentlige anleggsprosjekter de siste årene.
Førstelinjeforsvaret
mot a-krim er et organisert arbeidsliv, understøttet av et godt
kontrollapparat og etterforskning av de ulovlige forholdene som
avdekkes. Dessverre er regjeringa lunken til begge deler. Antall
ansatte i Arbeidstilsynet ligger under nivået for 2016. Anmeldelser
henlegges altfor ofte. Andrelinja bør være en bevisst holdning hos
offentlige innkjøpere, der det bør legges mye større vekt på arbeidsmarkedslovgivningen enn
i dag.
Det offentlige
kjøper for 600 mrd. kr i året, og en stor del av dette skjer i fylker
og kommuner. Min egen kommune, Drammen, handler f.eks. alene for
3–3,5 mrd. kr i året. I rapporten om a-krim fra 2020 finner vi at
820 virksomheter som har hatt leveranser til kommunene på over 30 mrd. kr
over fire år, kan knyttes til lovbrudd. Hva så med det som ikke
er avdekket?
Tilbake til NITO:
Det trengs en uavhengig vurdering av muligheten for å plassere offentlige
oppdrag hos norske seriøse bedrifter. En endring i anskaffelsesloven
§ 4 kunne være et godt sted å begynne.
Tom-Christer Nilsen (H) [13:07:36 ] : Jeg stusser litt over
deler av debatten. Jeg opplevde at det ble framstilt som at det
bare er mulig å stille slike krav som her er skissert, i anbud,
og at det ikke er pålagt. Men det er faktisk pålagt, bl.a. gjennom
§ 5 i samme lov, altså paragrafen rett under den vi diskuterer nå,
der alle statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter, offentligrettslige
organer osv. er pålagt å ta hensyn til klima og fremme klimavennlige
løsninger. I henhold til § 6 i samme lov er det anledning til å
gi forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter,
bl.a. i bygge- og anleggskontrakter. Dette er gjort, den forskriften
er der, og man er pålagt et visst nivå og en standard knyttet til dette.
De eksemplene
som er tatt fram her, er i mange tilfeller eksempler på brudd på
det eksisterende regelverket. Det har formodningen mot seg at de
som er villige til å bryte dagens regelverk, ikke skulle være like
villige til å bryte framtidens regelverk. Det er tross alt det det innebærer
å bryte regelverket.
Undertegnede har
bakgrunn som innkjøper, og jeg må si at jeg har store problemer
med å kjenne meg igjen i deler av beskrivelsen som gis av offentlige
innkjøp og offentlige innkjøpere her i salen. Offentlige innkjøpere er
i all hovedsak mennesker, akkurat som oss, og legger like stor vekt
på andres arbeidsvilkår, klima og miljø som vi gjør. De er også
flinke til å legge disse kravene inn i kravspesifikasjonene til
anbudene.
Der det av og
til blir litt vanskelig i debatten, synes jeg, er når man tar feil
av at et anbud bare skal vurderes etter vekting av kriteriene etter
at alle kravspesifikasjonene er oppfylt. Vi så det f.eks. i forbindelse
med debatten om anbud på tog her i denne salen. Den viktigste delen
av det å sikre at en buss går på miljøvennlig eller nullutslippsdrivstoff,
er å kreve at bussen som skal leveres, går på null- eller lavutslippsdrivstoff.
Hvis man bestiller en dieselbuss, vil vektingen etterpå uansett
gi en dieselbuss. Derfor er det viktig å se på helheten i dette, og
min opplevelse av dette er at det ikke er regelverket det står på
her.
Det var også det
som ble sagt av organisasjonene i forbindelse med arbeidet med selve
stortingsmeldingen: Det er i selve kontrollen av gjennomføringen
av kontraktene og om de betingelsene som ligger i kravspesifikasjonene,
faktisk blir oppfylt, det har sviktet i de fleste tilfellene, også
i de eksemplene som har blitt nevnt her fra talerstolen.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:10:42 ] : Det er heilt riktig
at det er i kravspesifikasjonane veldig mykje blir avgjort. Står
det ikkje miljø eller arbeidsliv i kravspesifikasjonane, er det
ikkje noko å vekte det på, det er heilt riktig. Men ein kan heller
ikkje sjå heilt bort frå vektinga. I tilfelle der ein står i valet
mellom miljø, arbeidsliv, seriøsitet og den typen ting, og det står
klart korleis det skal vektast, og det er nedfelt i kravspesifikasjonane,
vil det få stor betyding. Så ein må på ein måte inn på begge sidene,
både i vektinga etterpå og i beskrivinga før.
På sitt beste
er offentlege anskaffingar ein maskin for innovasjon, for miljø
og dei store forpliktingane vi står overfor, og for å skape eit
betre og meir seriøst arbeidsliv, mot sosial dumping, osv. På sitt
verste undergrev det akkurat desse tinga.
Eg vil seie at
vi i dag har ei blanding. Det er vel ingen her som med handa på
hjartet kan seie at vi har eit system som er ein motor for positiv
endring, ei så pass stor endring som vi faktisk ønskjer. Det trur
eg ingen kan seie. Eg trur alle er einige om at vi har eit system
som i stor grad legg opp til meir eller mindre status quo.
Hyllevaremetaforen
er eitt eksempel. Offentlege innkjøparar vegrar seg veldig for å
gå til innkjøp av veldig innovative ting, noko som ikkje er hyllevare,
som ikkje er ei etablert løysing eller produkt frå før. Viss ein, som
f.eks. eit busselskap her i Oslo gjorde, går til innkjøp av ei svært
innovativ løysing for billettar, og så viser det seg å gå i vasken,
sit ein i gapestokken. Og ein har ikkje noko system for å kompensere
for å satse på innovative løysingar. Det er berre mørkt på den sida.
Dermed endar ein veldig ofte opp med hyllevare, og dei hyllevarene finst
i liten grad i Noreg.
Det som NHO og
aktørane i arbeidslivet generelt er heilt einige om, er at jo meir
ein infiltrerer systemet med vekting av miljø, seriøsitet og samfunnsomsyn,
jo meir av oppdraga vil kome til norske aktørar. Men det vil koste
mykje meir. Så da må ein lage ulike former for mekanismar som gjer
at ein tar ein større kostnad i det offentlege. Antakeleg vil ein
få ei bølgje av veldig mykje høgare utgifter i byrjinga, før ein
omsider får eit meir og meir konkurransedyktig norsk næringsliv.
Det er det vi i SV føreslår at vi skal gjere, at vi bruker offentlege
innkjøp som ein motor til å omstille norsk økonomi, vel vitande om
at det faktisk vil koste meir. For sjølv om ein til stadigheit vel
pris, at det er bra for offentlege finansar, er det berre på kort
sikt. På lengre sikt vil alle vere tente med, òg næringslivet, at
fornying av offentleg sektor gjennom offentlege innkjøp blir generert
meir målretta, og da må ein vere villig til å betale prisen for
det.
Eg tek opp forslaget
frå SV.
Presidenten: Representanten
Torgeir Knag Fylkesnes har tatt opp det forslaget han refererte
til.
Åsunn Lyngedal (A) [13:14:07 ] : Jeg må si meg enig med representanten
Knag Fylkesnes når han sier at dette handler om å styre samfunnet
i den retningen vi ønsker. Det handler om å bruke offentlige anskaffelser som
en motor for å skape det framtidssamfunnet vi skal ha. Jeg tror
at jeg og representanten Nilsen leser § 5 i lov om offentlige anskaffelser
forskjellig, for det står vitterlig i andre ledd der at man kan
stille miljøkrav. I maritim melding fra regjeringen, som vi har
til behandling i komiteen nå, står det at regjeringen vil vurdere
å stille klimakrav fra 2023. Det er jo en skam at det ikke er blitt gjort
i statlige anskaffelser for lenge siden – selv om det gjøres i noen.
Det kan tas miljøhensyn.
Vi mener at vårt felles miljø er så viktig at det skal gjøres. Derfor
ønsker vi å lovfeste det. Vi mener også at arbeidsfolks kår, de
som faktisk skal produsere denne anskaffelsen, er så viktig at man skal
pålegges å legge vekt på det. Jeg tror ministeren undervurderer
dem som gjør offentlige innkjøp, når hun sier at med bare litt mer
opplæring vil de skjønne sitt handlingsrom. Veldig mange offentlige
organer står i en situasjon med dårlig økonomi, men hvis vi sier
at de faktisk skal legge vekt på disse hensynene, er det klart at
de er i stand til å gjøre det.
Denne saken viser
en stor forskjell mellom dagens regjeringspartier og opposisjonen
i viljen til å bruke politikk til å styre samfunnet. Jeg beklager
at man ikke er villig til å lovfeste disse viktige hensynene, også
fordi det vil styrke norske bedrifters konkurransekraft. For vi
er gode på miljø, vi er gode på arbeidsrettslige forhold, og det
er bedre samfunnsøkonomi at vi bruker pengene på å kjøpe noe fra
norske bedrifter enn fra utenlandske bedrifter.
Det må være merkelig
å være en næringsminister som mener at det at norske bedrifter skal
være konkurransedyktige, ikke er et hensyn man kan prøve å legge
til rette for innenfor et lovverk. Høyrepolitikk er på sitt aller
dårligste når den ikke engang vil ta inn over seg samfunnsøkonomiske
betraktninger. Jeg tror norske små og mellomstore bedrifter bør
legge merke til denne saken og den manglende viljen hos regjeringspartiene
til å bruke politikk når de skal gjøre sitt valg til høsten.
Tom-Christer Nilsen (H) [13:16:47 ] : Nå ble jeg oppriktig
talt litt skuffet – det minner om en reklame en gang i tiden. Men
altså: Vi har vedtatt denne loven i denne salen, og det er vi som
faktisk både har bestilt grunnlaget for den og gjort det vedtaket
som ligger der. Det går ikke an å ta ut andre ledd i en lov og si
at det derfor ikke står det som står i loven. Det går ikke an. Det er
vi som har vedtatt denne loven, og da regner jeg med at vi mener
at vi ikke kan etterlate et inntrykk av til dem der ute at vi ikke
mener det vi har lovfestet. Det første som står i denne lovparagrafen
som det ble henvist til, er:
«Statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter
og offentligrettslige organer skal innrette sin anskaffelsespraksis
slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning, og fremme
klimavennlige løsninger.»
Det står altså
«skal». I tillegg er det åpnet for å ha forskrifter til dette, og
der står det også «skal». Jeg synes, ærlig talt, at når vi framstiller
lovverk som vi selv har vedtatt, bør vi i det minste forsøke å framstille
det på den måten vi har vedtatt det.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
Votering, se voteringskapittel