Nils Aage Jegstad (H) [16:54:23] (ordfører for saken): Vi lever i en tid da mange tjenester digitaliseres. Dette gjelder også i samferdselssektoren. I budsjettproposisjonen for 2019 påpekte regjeringen at det er behov for å modernisere trafikant- og kjøretøyområdet gjennom et godt og tilgjengelig tilbud for brukerne, samtidig som effektiviseringsmålene som er satt for etaten nås. Det overordnede målet er å etablere ny tjenesteleveransemodell og tjenestetilbud for framtidige behov. Tidshorisonten er innen utgangen av 2024.

Stadig flere tjenester kan tilbys mer effektivt og mer større grad av tilgjengelighet over digitale plattformer og internett, og uten krav til fysisk frammøte. Et eksempel er omregistrering av bil ved bruk av PC eller mobil. Det siste er etablering av elektronisk førerkort, som ble lansert i 2019.

Alle endringene har som formål å gjøre det enklere, rimeligere og raskere for brukeren å benytte seg av Statens vegvesens tjenester. Det blir dermed færre og færre som har behov for å møte på trafikkstasjonen. Dette blir ytterligere forsterket gjennom nye verktøy som tilbys de forskjellige bransjene.

Tjenesteleveransemodellen har gjennom flere år vært gjenstand for forandring. Det har i hovedsak skjedd gjennom at oppgavene er overlatt til private aktører, og at brukerne selv utfører oppgavene i Statens vegvesens selvbetjeningsløsning. Periodisk kjøretøykontroll, førerkortproduksjon og førstegangsregistrering av kjøretøy er eksempler på at private i dag utfører mange av de oppgavene Statens vegvesen gjorde tidligere. Ni av ti førstegangsregistreringer gjøres i dag av bilforhandlerne ved at Statens vegvesen tilbyr verktøy som setter dem i stand til det. Etaten vurderer dette som både raskere, sikrere og billigere for forhandlerne.

Til tross for at det er godt belegg for at antall tjenester som krever fysisk frammøte er sterkt redusert, og vil bli ytterligere redusert, er flertallet i komiteen opptatt av at endringene i strukturen for trafikkstasjonene må skje gradvis og i nært samarbeid med næringslivets behov. Her er også avstand et moment. Mange steder har virksomheter som driver med kjøretøyrelatert virksomhet, etablerert seg i nær tilknytning til trafikkstasjonene.

Et annet forhold er behovet for muligheten til å kjøre opp på motorsykkel uten å måtte kjøre uforholdsmessig langt. Flertallet peker på at dagens tilbud med kjøregårder ved de enkelte trafikkstasjoner er av avgjørende betydning, ikke bare for oppkjøring på motorsykkel, men også for selve opplæringen.

I forslaget understreker flertallet at en eventuell strukturendring ikke må gjøres før en har på plass gode løsninger som gjør at behovet for fysisk oppmøte er varig redusert og ikke får store negative konsekvenser for folk og næring.

Det første som slår en når en leser innstillingen, er de mange forslagene fra opposisjonen: 73 forslag i alt – alle likelydende. Merknadene deres avslører at dette er en opposisjon som velger å gå baklengs inn i framtiden.

Kirsti Leirtrø (A) [16:57:30]: De siste dagers innlegg i media fra regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har vært merkelige. Den 28. oktober 2018 ga samferdselsminister Dale følgende bestilling til Vegdirektoratet:

«(…) Ny tjenesteleveransemodell og -struktur innebærer en reduksjon i antall tjenestesteder, personell og omlokalisering av tilbud. Økonomiske konsekvenser skal inngå i vurderingen. Det tas sikte på at omstillingsplan skal være besluttet og nødvendige omstillingstiltak påbegynt senest innen 1. juni 2020. Som ledd i effektiviseringsarbeidet bes det om en særlig vurdering av hvilke oppgaver som helt eller delvis kan utføres av private aktører, eksempelvis oppgaver knyttet til avvikling av førerprøver og kurs knyttet til utvikling av førerkompetanse e.l.»

I tillegg har Statens vegvesen hele veien vært utsatt for kutt – kutt utover ostehøvelkuttene.

Denne bestillingen og påfølgende rapporter har medført at mange dyktige ansatte har sluttet. Hvem ville ikke gjøre det hvis arbeidsplassen din ble foreslått nedlagt gang etter gang?

Arbeiderpartiet har gjentatte ganger bedt regjeringen om at omorganiseringer og reduksjon av tilbud i distriktet bør være behandlet i Stortinget. Vi har hele tiden vært imot en nedlegging av viktige tilbud både til næringsliv og til innbyggere. Vi er ikke imot effektive og nye metoder som gjør tjenestene mer tilgjengelige for folk, men da må de kunne brukes til å gjøre tjenestene enda bedre, ikke dårligere, for oss i distriktet.

Det er nå mange steder lange ventetider for oppkjøring fordi det mangler sensorer – og dette lenge før pandemien, selv om den ikke har gjort det enklere. Det har vært sånn i flere år nå.

Når jeg snakker med næringsliv og ansatte, viser det seg at nedleggingen og svekkelsen av tilbudet allerede er godt i gang. Vi fremmer derfor, sammen med Senterpartiet og SV, 73 likelydende forslag om at hver enkelt trafikkstasjon opprettholdes med de funksjonene og tjenestene trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering.

Så er vi glade for at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i denne saken og med våre forslag benytter anledningen til å stoppe opp litt.

Dermed er disse forslagene tatt opp.

Bård Hoksrud (FrP) [17:00:42]: De siste dagene har vært en selsom opplevelse i merksnodigheter der man altså har registrert representanter som har vært misfornøyd fordi de kanskje ikke selv fikk skryt for saken, og var kjempemisfornøyd med vedtaket. Jeg synes man skulle være strålende fornøyd når man sørger for å sikre et godt tilbud til alle over hele landet. Det har vært utgangspunktet til Fremskrittspartiet.

Vi har ønsket å se på forenkling, hvordan man kan gjøre ting enklere. Det har vært utgangspunktet til Fremskrittspartiet. Vi har sørget for at man nå får førerkortet sitt direkte inn på mobilen. Det er bra. Vi har gjennom diskusjoner med regjeringspartiene også sørget for at man ikke lenger skal behøve å reise og fysisk vise hver eneste bobil som skal registreres, fordi det skal komme på plass en løsning slik at det kan gjøres digitalt. Det er på samme måte som man før måtte reise med hver eneste bil til Biltilsynet for å få utstedt dokumentene – nå får man gjort det elektronisk. Det er å være framoverlent. Dessverre sitter Arbeiderpartiet helt musestille og ser bakover og ønsker at alt var sånn som det var før. Det gjør ikke Fremskrittspartiet.

I tillegg er denne saken ganske spesiell, for Fremskrittspartiet hadde et forslag i Stortinget som presidentskapet, med visepresidentene til Arbeiderpartiet, sørget for å stoppe, som gikk på et videre forslag. Det Arbeiderpartiet foreslår, det vi behandler i dag, er egentlig én trafikkstasjon, for Fremskrittspartiets visepresident var mer romslig og sørget for at vi skulle få denne saken til behandling i Stortinget. Det er vi glad for.

Det er fra Fremskrittspartiets side et ønske at vi skal være framoverlent, vi skal se på nye muligheter, men vi skal sørge for å opprettholde tjenester som gjør at folk ikke skal reise langt, at man ikke skal risikere ikke å få utført flere av tjenestene. Derfor har også tjenestetilbudet for MC, både opplæring og førerprøven, vært viktig for Fremskrittspartiet å sikre, og det er vi glad for at vi nå har fått til, sammen med regjeringspartiene. Det er på samme måte når det gjelder oppkjøring for bil. Vi har vært opptatt av å sikre at det skal være gode løsninger for folk flest, og det er det man nå gjør, fram til man får på plass nye, bedre løsninger som gjør at behovet ikke er der.

Jeg trodde faktisk at man var opptatt av å være framoverlent, men også av å ha et tjenestetilbud som var til det beste for brukerne og kundene – at man ikke fysisk skal måtte reise og vise bobilen, men kan gjøre det elektronisk, slik man gjør med bilen. Det burde være en kjempeforbedring for veldig mange i næringslivet, som bruker mye tid på den typen ting. Det er det det handler om, men vi må ha løsningene på plass først, før vi kan gjøre det. Nå er ikke løsningene på plass, og da er Fremskrittspartiet opptatt av å ha gode løsninger som sikrer at folk i hele landet skal kunne bruke disse tjenestene, for her er det monopoltjenester.

Siv Mossleth (Sp) [17:04:07]: Takk til komiteen for godt samarbeid i denne saken.

De siste årene har regjeringspartiene med Høyre og støttepartiet Fremskrittspartiet i spissen jobbet jevnt og trutt med forslag om å legge ned Statens vegvesens trafikkstasjoner. Like lenge har lokalsamfunn i hele landet protestert mot forslagene om nedleggelse. For Høyre og regjeringa har det gått sport i å høre på konsulenter i stedet for å lytte til folk. Gjentatte utredninger fra regjeringas konsulenter skulle ende opp med å effektivisere og modernisere bort tilbudet på trafikkstasjonene.

I fjor sommer konkluderte Høyre og regjeringa med at tilbudet på en rekke trafikkstasjoner rundt omkring i hele landet måtte legges ned. Regjeringas forslag ville ført til at folk måtte reise lenger for å kjøre opp til motorsykkel, kjøre opp til lastebil, fornye førerkort eller utføre andre tjenester på sin lokale trafikkstasjon. Mange steder i landet har virksomheter som driver med kjøretøy og annen kjøretøyrelatert næringsvirksomhet, etablert seg i umiddelbar nærhet til trafikkstasjoner, bl.a. for å sikre kort vei for kjøretøy som må enkeltgodkjennes ved fysisk oppmøte. Eksempelvis må bl.a. bobiler, de fleste traktorer, tilhengere og andre tunge landbruksmaskiner vises fysisk, i tillegg til ombygde varebiler og karosseri for lastebiler.

Senterpartiet har hele tida advart mot regjeringas forslag om nedleggelse av trafikkstasjoner. Vi har sagt at offentlige tjenester som trafikkstasjoner bør være nær folk i hele landet, sånn at det er kortest mulig reisevei uansett hvor man bor. Senest i oktober i fjor tok vi opp saken, da vi la fram et forslag i Stortinget for å stanse reduksjonen i tjenestetilbudet på Statens vegvesens trafikkstasjoner. Dessverre stemte regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ned dette forslaget fra Senterpartiet.

Ved avgivelsen ble det kjent at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ser ut til å ha snudd 180 grader. De vil likevel ikke legge ned trafikkstasjonene – i hvert fall ikke ennå. Nå vil de i stedet «avvente planlagte nedleggelser eller reduksjoner av tjenestetilbud ved trafikkstasjonene». Hva som skjer med trafikkstasjonene, er nå helt i det blå, men vi vet at usikkerheten rundt stasjonene er stor. Regjeringa og støttepartiet Fremskrittspartiet har tidligere vist en iver etter å sentralisere stadig flere tjenestetilbud, bl.a. politi og tingretter. Det er derfor ganske tydelig at hvis Høyre og regjeringa får fortsette i samme spor, vil også trafikkstasjonene bli sentralisert.

Arne Nævra (SV) [17:07:26]: Som det har vært sagt noen ganger fra meg her på talerstolen: Departementets underliggende etater svever ikke i noe politisk vakuum – og i hvert fall ikke i denne saken. De styres etter en politisk linje, etter statsrådens og regjeringas mål. Dette målet har vært utallige omorganiseringer, som i stor grad har ført til nedleggelser og sentraliseringer. Det er uomtvistelig. Jeg kan få lov til å nevne politireformen, kommunesammenslåingene, nedlegging av tingretter og passkontorer, krymping av Posten, frislepp av drosjenæringen osv., osv. Så kommer altså dette forslaget om nedleggelse av utallige trafikkstasjoner. Alt sammen virker som det skal: utarming av bygdene og sentralisering, boligpress og andre problemer i byene.

Dette har i tillegg til sentralisering ført til usikkerhet og frustrasjon for mange tusen ansatte. Vi har møtt mange av dem og fått innspill fra dem, ikke minst fra transportsektoren.

Og så tenk på vegsektoren. Tenk bare på nedleggingen av sams vegadministrasjon, overføringen av fylkesveger til fylkeskommunen, reformer i Statens vegvesen, distriktsavdelinger til divisjonsavdelinger, etablering av Nye Veier osv.

Så er det ganske utrolig: Regjeringa legger opp til endret organisasjonsform og skaper grunnlaget for etatens forslag om utallige nedleggelser av vegstasjoner. Så registrerer de altså en lokal motstand og den kompakte motstanden fra rød-grønn opposisjon, og ser selvfølgelig at Fremskrittspartiet ser at dette er spennende, det er opposisjon i folket. Da henger Fremskrittspartiet seg på. Så ser man at det blir et annet flertall i salen, som er gryende, og snur altså da i ellevte time – dvs. det kom noen signaler litt før, på sommeren i fjor, for en del av trafikkstasjonene. Maken! Dette er en underlig affære.

Jeg må nok smile lite grann av representanten Hoksrud, som mener at han nærmest har reddet trafikkstasjonene – nærmest reddet trafikkstasjonene! Så vidt jeg har registrert, har de hatt et par statsråder før sittende statsråd, og så vidt jeg har erfart, har det kommet, som også representanten Siv Mossleth sa, et oppdrag om å utrede dette, og det har kommet rapporter – alt på Fremskrittsparti-statsrådenes vakt.

Hvilke grep kan vi da ta for å hindre sentralisering, sånn at folk ikke trekker til byen, og gi folk et tilbud der de bor? Jo, da kan vi nettopp si nei til sånn galskap som det er å legge ned trafikkstasjoner. Det er sånne ting som skaper denne sentraliseringen. Det er nok en spiker i kista til norsk bygdedød. En spiker her og en spiker der blir en hel spikerpakke, nok til en hel kiste.

Jon Gunnes (V) [17:10:48]: Representanten Arne Nævra er i hvert fall morsom å høre på, det skal være sikkert, selv om det kanskje er noen uparlamentariske begrep.

Jeg mener at den setningen i forslaget til flertallet fra komiteen, som består av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre – og jeg siterer: «Eventuelle strukturendringer skal ikke gjennomføres før man har på plass gode løsninger som gjør at behovet for fysisk oppmøte er varig redusert (…)» – den sier egentlig alt om hva vi har lært siden denne saken ble lagt fram i 2018. Jeg innrømmer at vi var mye mer optimistiske på akkurat det med «varig redusert» den gangen den ble lagt fram. Det skal jeg ærlig innrømme. Det har vi ikke klart på beste måte, verken når det gjelder forventninger eller kanskje også når det gjelder hvordan vi trodde teknologien kunne hjelpe oss med dette.

Det har vært noen skjær i sjøen når det gjelder lovverk og slikt også, og det kan hende at man må komme tilbake til å gjøre dette mer effektivt. For eksempel har man i dag en EU-kontroll for privatbiler som fungerer utmerket. Kanskje går det an å tenke nye ting når det gjelder dette med næringstransportbilene, som gjerne er ombygget og må kontrolleres. Det er kanskje der vi har merket mest frustrasjon ute hos brukerne, at de nå skulle måtte kjøre flere mil og lange avstander for å kunne kontrollere sine kjøretøy.

I tillegg, til Bård Hoksrud: Ja, vi fikk førerkortet vårt på mobiltelefonen, men det ble ikke noe mindre trafikk på trafikkstasjonen av det. Det var akkurat mindre behov for å møte opp på trafikkstasjonen vi trodde dette skulle medføre. Så kan det hende at vi har vært litt utålmodige med Statens vegvesen når det gjelder at dette ikke var saker som skulle løses med en gang. Man la opp til et langt tidsperspektiv for det. Jeg tror dagens vedtak er helt på sin plass nå. Vi må være enda sikrere på at det blir varig reduserte behov for hver enkelt trafikkstasjon og den tjenesten, gjennom digitaliseringen og andre måter å gjøre det på. Først da kan vi gjennomføre en slik reform.

Statsråd Knut Arild Hareide [17:13:55]: Betre organisering og ny teknologi gir oss moglegheiter til å jobbe smartare og tilby betre og raskare tenester til folk og næringsliv. Som ein del av dette er Statens vegvesen inne i ei stor omstilling for å fornye og forbetre etaten. Målet er betre tenester til innbyggjarane og meir veg for pengane, samtidig som etaten er pålagd innsparingskrav.

Statens vegvesen har dei seinare åra fokusert sterkt på utvikling av digitale tenester og sjølvbeteningsløysingar, og dei har levert godt. I dag kan mange av tenestene Statens vegvesen leverer, gjennomførast på mobil eller pc heime frå eiga stove. Dette gir betre tilbod òg for brukarane, som i dei fleste tilfella vil føretrekkje ikkje å møte opp på ein trafikkstasjon for f.eks. å få omregistrert bilen sin. Regjeringa har derfor tidlegare vedtatt ei reform av trafikant- og køyretøyområdet. Hensikta har vore at reforma skal vere gjennomført innan utgangen av 2024. Reforma skal leggje til rette for framtidsretta, brukarorienterte og effektive tenester gjennom digitale løysingar og ny tenestemodell. Denne delen av reforma fortset.

Trafikant- og køyretøyområdet tilbyr tenester knytte til førarkort og køyretøy som er etterspurde i heile landet. Det er framleis slik at nokre av dei tenestene krev at ein møter opp fysisk. Førarprøva er eit godt eksempel på ei slik teneste. Det er derfor òg avgjerande at folk får tilgang til dei tenestene dei treng, og at dei i størst mogleg grad skal vere nær folk. Folk skal kunne bu og jobbe i heile landet. For i større grad å vareta lokale omsyn blei det derfor gjort justeringar samanlikna med forslaget frå Statens vegvesen, noko som innebar at dei fleste stadene som var føreslått lagde heilt ned, likevel blir oppretthaldne, og at tenester som f.eks. førarprøva for MC, skulle vidareførast fleire stader enn det forslaget frå Vegvesenet la opp til.

Denne saka har vekt stort engasjement mange stader i landet. Trafikant- og køyretøytenestene er svært viktige for mange, og det er ikkje vanskeleg å forstå dette engasjementet i mange lokalmiljø.

Innstillinga frå komiteen viser eit stort engasjement for denne tematikken òg på Stortinget. Eg oppfattar at det er einigheit om å be regjeringa avvente vidare endringar i tenestestruktur. Delar av reforma som omhandlar ny tenestestruktur for trafikkstasjonane, skal dermed no avventast. Eg vil no ha vidare dialog med Statens vegvesen for å sjå korleis me best mogleg kan ta arbeidet med reform av trafikk og køyretøy vidare sjølv utan endringar i strukturen.

Ole André Myhrvold (Sp) [17:30:25]: De ulike variantene av regjeringen Solberg har de siste årene gjort det til sin paradegrein å sentralisere en rekke tjenester under dekke av effektivisering og digitalisering. Effektivisering for dem som har fått tjenestene lenger vekk, har det vært lite snakk om.

I dag snakker vi om trafikkstasjoner. Gjennom flere år har regjeringen kommet med en rekke forslag som innebærer nedleggelse av trafikkstasjoner og reduksjon av tilbudene hos disse. Ved hjelp av innleide konsulenter har regjeringen brukt masse penger og ressurser på å utrede uten at løsningene har kommet på plass, noe vi også har fått bekreftet i dag.

Like ofte som regjeringspartiene har lagt fram sine alternative forslag om sentralisering av trafikkstasjonene, har Senterpartiet protestert, nettopp fordi regjeringens forslag om sentralisering av trafikkstasjoner føyer seg inn i rekken av forslag som fører til dårligere tjenester for folk rundt om i landet. Jeg er neppe alene om å ha fått mange henvendelser fra folk og næringsliv som ble bekymret da forslaget om nedleggelse av trafikkstasjonene ble lagt fram.

Som representant fra Østfold har det gjort inntrykk å se det lokale engasjementet, også fra regjeringspartienes representanter, som har blitt vist for trafikkstasjonen på Mysen. Innbyggere og næringsliv har protestert, gått i fakkeltog, hatt underskriftsaksjoner og tverrpolitiske aksjoner. Et tydeligere signal om at denne regjeringen ikke er på linje med innbyggerne og næringslivet, får vi ikke. Det står også i motstrid til lovnadene fra Høyre om at store kommuner skulle få lov til å beholde statlige tjenester. Det slo iallfall ikke til i Indre Østfold, om vi skal ta utgangspunkt i regjeringens opprinnelige forslag.

Når regjeringspartiene nå legger fram forslag om å avvente planlagte nedleggelser eller reduksjon av tjenestetilbudet ved trafikkstasjonene, er det grunn til midlertidig lettelse. Men vi må ikke glemme at denne kampen må fortsette. Regjeringens utsettelse av sine planer om nedleggelse minner oss om behovet for en ny regjering som velger å se hele landet, se folk og se næringslivets behov. Det betyr en ny regjering med Senterpartiet fra og med høsten, som kan stå som en garantist for at viktige tjenester som trafikkstasjonene ikke legges ned, men utvikles til beste for folk og næringsliv i hele landet.

Stein Erik Lauvås (A) [17:33:09]: Joda, det var stor ståhei og full jubel fra Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet i Indre Østfold i lokalaviser og på sosiale medier for noen dager siden. Faktisk ganske mange dager før komiteen avga sin innstilling, sto det å lese at nå reddet de trafikkstasjonen på Mysen. Da tenkte jeg og mange med meg at det var bra. Jeg var til og med i ferd med å trykke «liker» på innlegget fra Høyre-representantene i Indre Østfold og tenkte at nå har det ordnet seg, og det skal de ha skryt for.

Men det var jo ikke sånn. Trafikkstasjonen på Mysen var ikke reddet. Høyreregjeringen og Fremskrittspartiets dødsdom over trafikkstasjonen – og trafikkstasjonene – består. Avlivingen skal bare avventes litt, slik det står i innstillingen. Man skal «avvente», står det. Trafikkstasjonene og tilbudet til næringsliv og innbyggere er fremdeles plassert i stolen. Høyre og Fremskrittspartiet skal bare «avvente» med å slå på strømmen – antagelig ikke fordi strømmen er dyr for tiden, for det er den jo, men fordi det er et valg snart.

Fremskrittspartiet og Høyre har altså skjønt at de har en dårlig sak, og nå skal de prøve å redde seg selv fra seg selv, for dette er et eget forslag, som det har vært nevnt her tidligere i dag, som de har kommet med, og så har de forstått at det slo så dårlig an at nå må de prøve å redde sitt eget skinn ved å si at de ikke skal legge ned disse trafikkstasjonene nå, de skal bare avvente det litt. Men legges ned skal de. Det er et premiss i det forslaget som regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i dag kommer til å stemme for.

Dette er bare nok en spiker i kista til distriktspolitikken. Høyreregjeringen og Fremskrittspartiet forstår ikke distriktene. De sentraliserer, og de legger ned. Tingretter og skattekontor er nevnt her. Ja, de la til og med ned hele Østfold og flyttet det inn i en konstruksjon som de kalte Viken, og som ingen egentlig skjønner vitsen og poenget med å ha.

Derfor mener jeg helt og fullt at Arbeiderpartiets forslag, der det bare slås fast at tilbudet på både Mysen trafikkstasjon og andre trafikkstasjoner skal bestå – punktum, ingen usikkerhet og ingen tvil – er det aller beste forslaget for disse trafikkstasjonene og tilbudene der. Men det blir det med Fremskrittspartiets stemmer dessverre ikke flertall for i denne sal.

Helge Orten (H) [17:36:26] (komiteens leder): Jeg må innrømme at det er litt fascinerende å høre måten forslaget vårt blir tolket på. Det vi er opptatt av når det gjelder trafikkstasjonene, er å fortsette det gode arbeidet Statens vegvesen allerede har vært i gang med i flere år, med å utvikle dette tilbudet til beste for innbyggerne rundt omkring i det ganske land.

Når det snakkes om sentralisering: For en tid tilbake solgte jeg en bil. Da satt jeg i min egen stue sammen med kjøper av den bilen og omregistrerte og solgte den i løpet av 5 minutter. Det var en oppgave man måtte reise inn til en trafikkstasjon for å løse tidligere. Det er nettopp en sånn type utviklingsgrep det er viktig at vi fortsetter med, fortsetter å flytte tilbudet over til hver enkelt, så man kan løse det fra sin egen stue, istedenfor at man må møte opp en spesiell plass for å få løse den oppgaven. Noe stort nærmere enn det går det vel ikke an å komme. Å kalle det sentralisering syns jeg er en spesiell beskrivelse. Det er nettopp en sånn type ting vi må fortsette å ha et trykk på. Jeg opplever at Statens vegvesen i dette tilfellet har gjort en god jobb over mange år nettopp med å utvikle det tilbudet på trafikkstasjonene. Det ønsker vi å fortsette med. Ergo kan vi heller ikke, etter min oppfatning, låse oss inn i en evigvarende struktur.

Jeg har lyst til å utfordre opposisjonen, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, lite grann på de 73 forslagene de foreslår i denne saken – ett forslag for hver enkelt trafikkstasjon, som skal videreføres med de funksjoner og tjenester trafikkstasjonen hadde før pågående omorganisering. Betyr det at vi skal avlyse enhver tilbudsforbedring som gjør at det endrer noe på den funksjons- og oppgavesammensetningen som er på den trafikkstasjonen? Er det slik at verden skal stå bom stille med disse 73 forslagene helt til Stortinget skal ha en ny sak der man eventuelt skal vedta en eller annen ny funksjon? Jeg mener det blir nesten å hermetisere og, som representanten Jegstad sa, kanskje gå litt baklengs inn i framtida, rett og slett fordi vi ser at vi er nødt til å være i en konstant utviklingsmodus. Folk må få lov til å kunne få et bedre tjenestetilbud når det ligger til rette for det.

Men vi sier også i vårt forslag at vi mener det er for tidlig nå å gjøre noen vesentlige strukturgrep fordi vi ikke har kommet langt nok i den tilbudsforbedringen. Det er det som står i vårt forslag. Det mener jeg er en reell måte å håndtere det på, en måte som også gjør at vi fortsatt kan være i en konstruktiv utviklingsmodus når det gjelder disse trafikkstasjonene, men at vi nå ikke gjør noen endringer i tilbudsstrukturen og strukturen for øvrig, rett og slett fordi vi må komme oss et hakk lenger i å forbedre tjenestetilbudet til folk. Da kan vi heller ta en ny vurdering av det.

Kirsti Leirtrø (A) [17:39:44]: Først til representanten Orten: Det folk ute reagerer på, er at de må kjøre milevis for å få tatt førerkort eller milevis for å få tatt den nødvendige halvårlige kontrollen. Forslaget til mindretallet dreier seg om det, at vi skal være garantert et likeverdig tilbud også i distriktet, og ikke kaste kostnadene over på den som skal kjøre opp, eller på næringslivet. Det er like viktig for næringslivet å slippe å kjøre disse antall milene.

Fremskrittspartiet sier at deres forslag ble avvist av presidentskapet. Det er ikke så rart. De har hatt fire anledninger tidligere til å stemme for enten Arbeiderpartiets eller Senterpartiets forslag. Senest ved behandlingen av trontalen stemte Fremskrittspartiet imot de forslagene vi nå har fremmet, med noen endringer.

I forslag nr. 8 har vi et tilleggsforslag vedrørende situasjonen i Sauda. Der var de veldig glade 1. juli fordi det ble varslet at den ambulerende oppkjøringen for førerkortklassene C, CE og D skulle bestå. Senere har de fått beskjed om at deres tilbud blir nedlagt.

Jeg har vært to ganger i Sauda og sett på den viktige jobben skolen gjør for transportbransjen. Vi mangler 30 000 sjåfører i Norge, og vi mangler spesielt bussjåfører. I Sauda lærer de opp elevene til det som møter sjåførene når de kjører i Distrikts-Norge: smale og svingete veier. De leverer godt, og denne linjen betyr veldig mye for skolen, for Rogaland og for fylkeskommunen.

Nå har heldigvis statsråden trukket tilbake varslet om nedlegging, og for oss er det viktig at både fylkeskommunen, skolen, de ansatte og Sauda nå kan få trygghet for at tilbudet skal bestå og utvikles. Som sagt: Transportbransjen mangler 30 000 sjåfører, så vi kan ikke legge ned det som fungerer bra.

Sverre Myrli (A) [17:42:30]: Jeg reagerte på samme måte som Lauvås fortalte at han reagerte, da jeg så medieopplegget fra regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor de nå påsto at de hadde reddet en rekke trafikkstasjoner. Det var veldig bra, tenkte jeg, men stor var skuffelsen da vi så forslaget i komitéinnstillingen fra de samme partiene. Nei – de har ikke reddet trafikkstasjonene, det står ikke noe om å sikre noen trafikkstasjoner eller å ikke legge ned, det står «avvente planlagte nedleggelser». Hvis en har fått dødsdommen og venter på henrettelsen, og så blir dommen utsatt noen måneder, er en jo ikke reddet. Kanskje det er en hjelp og bra i noen måneder, men en er ikke reddet. Og sånn er det her også. Det er ingen trafikkstasjoner som er reddet.

Så er alle enige om at det er bra med ny teknologi. Helge Orten pratet om at han hadde sittet i stua da han omregistrerte en bil. Det er veldig bra. Alle er for det. Det er ikke det det er snakk om, men mye av tjenestene må en gjøre fysisk på trafikkstasjonen. Jeg tror det tar lang tid før en kan kjøre opp digitalt. En må møte opp på en trafikkstasjon. Det er det det er snakk om.

Og det var altså Fremskrittspartiet som satte i gang dette. Svart på hvitt fikk Statens vegvesen i oppdrag fra samferdselsminister Dale å omstrukturere ved bl.a. å legge ned trafikkstasjoner. Det går det ikke an å prate seg bort fra, uansett hvor høyt en hever stemmen.

Dette skapte stort engasjement, og jeg må si at tilbakemeldingene var unisone: Folk var motstandere av dette lokalt, i tillegg til kommuner, regionråd og andre. Næringslivet var imot det. Transportbedrifter, trafikkskoler og kjøreskoler var veldig imot det. Ungdom som skulle ta førerkort, var kraftig imot nedleggelse av trafikkstasjonene. Og de ansatte i Statens vegvesen var bekymret for kompetanseflukt, som vi også hørte Kirsti Leirtrø så fint beskrive. Dette var rett og slett dårlige forslag fra Fremskrittspartiet og regjeringen.

Derfor hadde det vært på sin plass om vi i dag kunne fått vedtatt at nedleggelsene skal stoppes. Det gjør vi ikke. Det blir ikke flertall for de forslagene Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet har lagt fram. I stedet selger regjeringspartiene og Fremskrittspartiet dette som at de har reddet trafikkstasjonene, men de har altså bare avventet nedleggelsene noe.

Siv Mossleth (Sp) [17:45:55]: Senterpartiet vil ha trafikkstasjoner nær folk i hele landet. Vi vil opprettholde trafikkstasjonene på Mysen, i Ørsta, i Sauda, på Stord, i Arendal, på Tynset, på Leknes, i Narvik, på Fauske, i Bodø, i Brønnøysund, i Sandnessjøen, i Mosjøen, i Rana, på Finnsnes, i Lakselv, i Kirkenes, i Steinkjer osv. Det er i alt 73 trafikkstasjoner jeg kunne ha nevnt.

Jeg tok ordet for å presisere at selv om dette venteforslaget fra regjeringa og Fremskrittspartiet kanskje er spesialdesignet for å slippe å legge ned mange trafikkstasjoner i valgåret, er det litt bedre enn ingenting. Det er et veldig svakt og usikkert forslag, og det er faktisk vanskelig å si at det er et ørlite skritt i riktig retning, i og med at det bare er et venteforslag. Usikkerheten tror jeg er veldig stor, og det er utrolig negativt. Det er grunnen til at Senterpartiet avstår fra å stemme subsidiært for Fremskrittspartiet og regjeringas forslag. Vi mener at vårt forslag, som vi har fremmet sammen med Arbeiderpartiet og SV, er et så mye sterkere forslag at det er det som må stå igjen som det eneste alternativet for oss.

Men til høsten er det valg, og da blir det opp til velgerne om de fortsatt vil ha sentralisering med høyreregjeringa, eller om de vil ha lokale tjenester med Senterpartiet. Vi er garantisten for tjenester nær folk.

Terje Halleland (FrP) [17:48:09]: Dette har vært en merkelig sak å sitte i salen og følge. Jeg trodde dette var en gladsak. Jeg har oppfattet det sånn at vi ikke skal legge ned trafikkstasjoner i Norge. Jeg trodde det var intensjonen til både opposisjonen og nå Fremskrittspartiet og regjeringen. Maken til sutring! Jeg trodde vi skulle være glade. Det er nesten så jeg blir litt bekymret for hva som hadde skjedd hvis en ikke hadde fått flertall. Da måtte det blitt sutring, da! Arbeiderpartiet opptrer akkurat som om de har eierskap til å opprettholde eller legge ned trafikkstasjoner i dette landet.

Vi må ta inn over oss at vi er i en verden som endrer seg. For Fremskrittspartiets del har vi vært bekymret spesielt for det behovet næringslivet har for en desentralisert struktur på trafikkstasjonene våre. Vi må se på konsekvensene, og vi må ta inn over oss at det kan ha stor betydning for mange at vi opprettholder trafikkstasjonene.

Når verden endrer seg for oss andre, trenger selvfølgelig ikke SV bekymre seg for det, for de har jo mer eller mindre en målsetting om å stoppe all utvikling. Men samfunnet må og skal være effektivt. Når vi legger opp til endringer, er det veldig viktig at vi kjenner til konsekvensene for næringslivet og for personene.

I Rogaland berørte denne prosessen både Dalane og Sauda. Det er ingen tvil om at dette fikk store konsekvenser. Jeg er veldig glad i dag for at vi kan sikre at disse stasjonene fortsatt blir opprettholdt, før vi kjenner til alle konsekvensene, og at en får kompensert for eventuelle konsekvenser ved bortfall av stasjonene. For Sauda med sin yrkessjåføropplæring ville en sånn flytting få store konsekvenser. Det ser for Sauda betydelig bedre ut i dag. Det er jeg veldig glad for, og så synes jeg det er veldig kjedelig at jeg er en av få som synes det er veldig bra.

Tor André Johnsen (FrP) [17:51:08]: Jeg må si jeg reagerte veldig sterkt på innlegget til representanten Lauvås. Snakk om å se spøkelser ved høylys dag, og snakk om å drive med skremselspropaganda! Det var en voldsom retorikk. Jeg kan berolige representanten fra Østfold med at trafikkstasjonene kommer til å bestå, og Mysen trafikkstasjon kommer til å bestå så lenge folk flest har bruk for den og behov for den. Men det er overraskende at Lauvås tydeligvis fortsatt ønsker å opprettholde trafikkstasjoner som ingen bruker og ingen har bruk for – det er i hvert fall sånn man kan tolke innlegget og retorikken til Lauvås.

Det som er hele poenget her, er at det kan bli teknologisk endring, en teknologisk utvikling som virkelig gjør at man kan få tjenester hjem der man bor, for å bruke Senterpartiets retorikk, og ikke bare hjem der man bor, men hjem i stua si, hjem i sofaen sin, hvor man sitter ved pc-en og får løst alle oppgaver man trenger. Man kan typegodkjenne bobiler, som Fremskrittspartiet har fått gjennomslag for, så man slipper å reise fra Mysen til Sarpsborg, eller hvor man må reise hen, for å få godkjent en bobil. Når det blir en forenkling som virkelig gjør hverdagen enklere for folk flest, er det kanskje ikke behov for alle de trafikkstasjonene. Da er det kanskje tillatt å tenke litt nytt og annerledes, og da bør det også være tillatt å se på strukturen, slik som regjeringen har gjort.

Men i påvente av at disse endringene er gjennomført, og i påvente av at man kan få et bedre tilbud til brukeren, for det er det som er poenget, å få et bedre tilbud til folk flest – og vi har sett at vi ikke er der ennå – har Fremskrittspartiet vært tydelig på at trafikkstasjonene skal bestå. Og vi har aldri sagt, slik som Lauvås prøver å framstille det, at vi skal legge ned de og de trafikkstasjonene. Det er et faglig forslag basert på krav om innsparinger og effektivisering av Vegvesenet og etaten. Det er ganske uansvarlig hvis vi som politikere ikke krever at store offentlige etater med tusenvis av ansatte skal omstille seg og effektivisere, at de skal fortsette å drive sånn de alltid har drevet, uten noe krav til å tenke nytt og annerledes og effektivisere – se litt framover. Det er rett og slett uansvarlig. Men jeg forstår at Arbeiderpartiet ønsker å drive sånn, og da forstår jeg også hvorfor Arbeiderpartiet trenger å øke skatter og avgifter for både folk flest og de såkalt rike, som de er så flinke til å gjenta gang på gang i media. For hvis man skal finansiere alle de ulønnsomme prosjektene og alle tiltak som folk flest ikke har bruk for, må skattene økes vesentlig.

Men vi er veldig glad for at trafikkstasjonene nå består. Vi er veldig glad for at folk flest kan fortsette å få et tilbud på de trafikkstasjonene som er der. Og det skal vi i Fremskrittspartiet sørge for fortsetter også i framtiden, så lenge det er behov for det, så lenge folk flest bruker dem, og så lenge det er et marked der ute, for å si det på den måten.

Nils Aage Jegstad (H) [17:54:17]: For å forklare noe av årsaken til forslaget, innstillingen vi fremmer: Hvis man leser rapporten fra Statens vegvesen – og det er jo litt viktig – som ligger til grunn for den saken som er til behandling, kan man lese at Statens vegvesen selv trekker opp en lang rekke alternative løsninger for hvordan dette kan gjøres. Blant annet trekker de fram dette med at i stedet for at man skal kjøre inn til trafikkstasjonen for å ta førerkort for tunge kjøretøy, kan man gjøre det på videregående skole, der man får utdanningen sin. Hvis man må kjøre mange mil, kan man møte på et bestemt sted mye nærmere der man bor, og så kan man gjøre det der. Noe av utfordringen Vegvesenet reagerer på, er at mange steder er ikke trafikkforholdene slik i dag – det har de aldri vært og kommer aldri til å bli – at de holder en nødvendig kvalitet for å slippe disse ut i trafikken i andre deler av landet, hvor det er mye større trafikk. Det er noen kvalitetskrav som er i ferd med å innhente oss.

Når bobilene kommer bort, blir det altså en ny oppgave som eventuelt overføres til andre. Jeg ser ikke at det er sentralisering hvis man legger ned trafikkstasjonen i Drøbak, jeg kan gjøre de samme oppgavene fra mitt kontor – eller fra stua, jeg er pensjonist. Det er ikke sentralisering, det er jo mye mer lettvint for meg. Jeg er nede på trafikkstasjonen hvert femte år for å levere helseattesten, for jeg har førerkort i tung klasse, og hvert femte år går jeg til legen, får legeattest, reiser ned til Drøbak, står i kø, leverer attesten så de kan se at den er riktig utfylt. Så må jeg ta et bilde – og så får jeg førerkortet tilsendt. Dette er en av de tingene som Statens vegvesen påpeker som mulig å gjøre mer rasjonelt.

Og så ser vi at bare ni av ti nyregistrerte biler møter på trafikkstasjonen. Det gjøres digitalt av bilforhandleren.

Vi har en skole i Vestby som alle ordførere i Vestby siden 1964 har prøvd å legge ned, en grendeskole som til slutt hadde 32 elever, den var fådelt. Det var ikke mulig å legge den ned – bortsett fra nå, nå kom man til det punktet hvor foreldrene tok elevene hjem, ut av skolen og til den skolen som var mye mer moderne og ga mye bedre tilbud. Da var det ikke behov for den. Jeg tror det er sånn med offentlige tjenester også, vi skal være til stede der folk bor, men vi må også kunne tenke at vi kan gjøre det på en annen måte enn vi har gjort i alle år.

Jon Gunnes (V) [17:57:29]: Denne debatten begynner å bli litt som jeg husker fra for 50 år siden, jeg er så gammel at jeg husker sånne debatter. Det var vekselen eller telefonsentralen, det var mange som ønsket å ha det, for man hadde det rundt omkring i landet. Vi har vel forbigått den ganske mange ganger, alle sitter med mobiltelefonen og har direktekontakt, også om en sitter i stortingssalen.

Jeg må si at jeg hadde faktisk trodd og forventet av det ble subsidiær stemmegivning i dag – eller på torsdag. Jeg hører man er veldig kritisk til ordet «avvente», men det er akkurat det at verden går framover. Hvis man leser vårt forslag, står det:

«eksempelvis som følge av digitalisering, og som ikke får store negative konsekvenser for folk og næringsliv.»

Det er jo akkurat det som er hele poenget; vi hadde kommet noe for kort i forhold til de forventningene vi hadde. Det er det vi må løse sammen med Statens vegvesen. Det er en klar melding at statsråden skal tilbake til Statens vegvesen og si at vi forventer noe mer.

Når det gjelder den saken som vi egentlig diskuterer, Mysen trafikkstasjon, er det ingen som har foreslått å legge ned Mysen trafikkstasjon. Det var å ta bort noe av tilbudet som var der, fordi det forhåpentligvis ikke var behov for å ha det der lenger. Det var hele meningen med å se på om trafikkstasjonene og tjenestene kunne innrettes på en annen måte. Men vi visste også da helt klart at Mysen trafikkstasjon også hadde tjenester som ikke kom til å legges ned på noen år.

Men kanskje om 50 år – refererer til vekselen og telefonsentralen – er det ikke sikkert behovet er der. Men det vet jeg ikke om jeg får oppleve.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [18:00:21]: Mysen trafikkstasjon er ikke bare viktig for folk i Østfold; den er viktig for Stortinget også. Representanten Gunnes har rett i at debatten startet der, men det har blitt noe som det er veldig vesentlig at vi diskuterer på en skikkelig måte. Her har det vært mye uklarhet og vingling fra høyrepartienes og Fremskrittspartiets side.

Staten skal være folks venn og bidra til at folk får lettere og bedre liv. Overordnet sett har vi de siste årene sett altfor mye av at det tvert imot har blitt sånn at det er byråkratisering, sentralisering og privatisering av det som skal være helt vanlige og opplagte tjenester som hver enkelt innbygger i Norge skal ha tilgang til, uansett hvor man bor i landet. Jeg har litt spøkefullt, men også med litt alvor, sagt at det kan ikke være sånn at ungdommen vår skal måtte ha tilgang på privatfly for å få førerkort. Det illustrerer at det er store avstander, og at skjevheter oppstår som kostnader av høyreregjeringens sentralisering.

I Danmark går heldigvis sosialdemokratiet motsatt vei. Der har de fått en ny innenriksminister, som sier at desentralisering er kjernesosialdemokratisk fordi det er fordeling av makt og muligheter. Det bidrar også til at staten er på lag og er grasrotorientert, i stedet for at man sitter fjernt unna med millionlønninger.

Denne saken illustrerer ikke bare et viktig prinsipp når det gjelder trafikkstasjonene. Vi ser at denne feile politikken også går igjen f.eks. i forbindelse med jernbanereformen, hvor tilbudet til folk svekkes, og familier må betale mer for togbillettene for å reise, mens direktørene sitter igjen med de pengene som går over budsjettet til ekstra millionlønninger.

Derfor må vi sette ned foten og si: Nok er nok! Nå er det vanlige folks tur. Det er på tide at tjenestene er tilgjengelige der ungdom og eldre er. Og de eldre er jo de som er aller mest glad for at Arbeiderpartiet, sammen med de andre rød-grønne partiene, virkelig står opp for hver enkelt av de 73 stasjonene, for de sitter ikke nødvendigvis på telefonen, sånn som representanten Gunnes sier. Det er faktisk ganske mange i befolkningen vår som verken har tilgang til eller bruker internett og mobiltelefoni på samme måte som vi i denne salen gjør. Det er dem vi skal hjelpe. Det er derfor vi er veldig engasjerte i denne saken, for vi vet at det betyr mye for folk. Derfor kommer stortingsvalget til å handle om at det må være vanlige folks tur – på felt etter felt.

Stein Erik Lauvås (A) [18:03:36]: Jeg ble beskyldt for å både sutre og drive med skremselspropaganda. Jeg tror det var et par andre karakteristikker også som kom, som jeg ikke fikk med meg helt i farta. Men det er helt tydelig at det er taktikken. Når vi pirker på Fremskrittspartiet og høyreregjeringen når de faktisk gjør noe de angrer på, og som de forsto ikke ble bra, forsøker de å redde sitt eget skinn. Og når vi pirker på dem og forteller at det er slik det henger sammen, er de best i klassen til å drive med egen sutring og direkte feilinformasjon. For det var nettopp å legge ned Mysen trafikkstasjon og en rekke andre Fremskrittspartiet og høyreregjeringen i utgangspunktet ønsket å gjøre. Men så fikk de kalde føtter, eller hva de nå fikk, for de skjønte at dette ble folk forbanna på. De skjønte at folk ble forbanna når de ble fratatt tilbudet i sitt nærmiljø, i sitt lokalsamfunn, og skjønte at Fremskrittspartiet og høyreregjeringen sendte regningen til vanlige folk, for de måtte bruke timer, ta halve og hele dager fri fra jobben for å reise og få utført ting som man måtte møte opp for å få gjort.

Da de skjønte det, forsøkte de å slippe unna. Dødsdommen, for å kalle det det, over trafikkstasjonen på Mysen, med det vedtaket flertallet, altså Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, her har kommet fram til, står fast. De skal bare vente litt med å skru ut den siste sikringen i skapet før de flytter hele greia til Ski, eller hvor det nå var de skulle flytte det. Det er det som er realitetene med det vedtaket som ligger her i dag. Man skal bare avvente den planlagte nedleggingen av f.eks. Mysen trafikkstasjon.

Fremskrittspartiet og Høyre driver en ren demontering av tilbudene til næringslivet og lokalbefolkningen ute i distriktene. Vi har nevnt andre eksempler før her i kveld, som tingretter og skattekontor. Nå diskuterer vi trafikkstasjoner. Da sentraliserer man, og så sender man altså regningen av gårde til vanlige folk. Det er det man faktisk gjør, og det er dessverre det Fremskrittspartiet i dag sørger for at det er et flertall for å fortsette å gjøre.

Vi kan bare slå fast at Fremskrittspartiet som stødig støttehjul for regjeringen står fast. Fremskrittspartiet kunne sørget for et ryddig opplegg for Mysen trafikkstasjon og andre trafikkstasjoner her i kveld. Det velger de altså ikke å gjøre, og det er synd for tilbudet i distriktet, det er synd for innbyggerne som trenger disse tjenestene nær der de bor.

Bård Hoksrud (FrP) [18:06:53]: Representanten Myrli snakket om høy utestemme fra talerstolen, og han er vel ikke helt borte han heller. Vi kan vel i grunnen ta hverandre i hånden begge to, og kanskje siste taler også. Vi kan ta hverandre i hånden alle tre, når det gjelder denne saken og å prate høyt.

Men jeg må si noe til historiefortellingen til Arbeiderpartiet om hva som skjedde rundt dette representantforslaget. Det er greit å ha med seg at det var én trafikkstasjon Arbeiderpartiet ville redde da de la fram forslaget sitt i denne salen. Det Fremskrittspartiet har vært opptatt av, er å sørge for at vi får gode tjenester til innbyggerne. Men jeg skjønner at man liksom ønsker å sitte helt musestille og håpe at alt skal være sånn som det har vært. Jeg tror ingen vil tilbake til den tida da man måtte reise på trafikkstasjonen hvis man hadde en ny bil, og vise bilen. Man måtte reise på posten og betale, og så måtte man reise bort og vise kvitteringen før man fikk vognkortet. Nå får man faktisk gjort det på nettet. Det er fantastisk bra for de aller, aller fleste, og jeg tror de føler at det er enda nærere å kunne sitte hjemme i stua si og fikse dette uten at man behøver å reise til en trafikkstasjon eller et annet sted. Jeg skjønner at Arbeiderpartiet vil ikke, vil ikke og vil ikke. De sa nei til å være med på å sørge for at man skulle kunne få registrert bobilen sin uten at den måtte vises fysisk på en trafikkstasjon.

Det er også morsomt – for man er liksom så opptatt av alle disse sentraliseringsreformene – at det er Arbeiderpartiet og Senterpartiet i Telemark som legger ned den videregående skolen i Seljord i Telemark. Det er midt i fylket, og jeg tror de aller fleste vil definere det som et distrikt i Telemark, men det er et fantastisk bra sted. Men de partiene legger altså ned den videregående skolen. Det må vel være en sentralisering, for det betyr at elevene ikke skal kunne fortsette å gå på videregående skole der.

Til Senterpartiet, som prater om at vi skal være opptatt av vanlige folk, penger og lavere skatter og avgifter: Ja, i Telemark så bøtter de på med eiendomsskatt, som påfører vanlige folk med helt vanlige hus ekstra utgifter. Sånn er det. Men det er klart at når man skal opprettholde alt og alt skal være sånn som det har vært, til evig tid, så kan det hende at det blir sånn.

Men over til det vi gjorde, og det Fremskrittspartiet har vært opptatt av: Vi var på Mysen og pratet med dem som drev der, og om vi ikke hadde fått regjeringen med på å ta de grepene som en nå gjør når det gjelder bobiler, så måtte man reise i én time hvis det ble nedlagt på Mysen. Det var en grusomt dårlig idé. Derfor tar vi de grepene vi nå gjør – fordi vi er opptatt av kundene og brukerne og best mulig tjenester til dem, og vi skal sikre at de skal kunne få de tjenestene over hele landet. Vi er derfor også opptatt av å sikre de eldre, som ikke kan bruke de digitale tjenestene, og da må vi faktisk fortsette å opprettholde noen av de tjenestene videre, også oppkjøring osv. Derfor tar vi det grepet vi tar nå, og sørger for at det blir som det er i dag.

Tor André Johnsen (FrP) [18:10:19]: Jeg må si at jeg forstår rett og slett ikke helt innleggene eller retorikken til Arbeiderpartiets representanter. Det minner meg litt om tom retorikk i litt Donald Trump-aktige floskler.

Jeg er litt usikker på om representanten Lauvås egentlig hørte etter hva jeg sa i stad. Han har i hvert fall framført budskapet sitt to ganger, i to innlegg: at vi redder vårt eget skinn, at vi har fått kritikk for at vi snur, og at vi vingler etter hva vi har fått kritikk for.

Hvis noen skal kritisere noen, burde Arbeiderpartiet kritisere sine egne ordførere, for det eneste vi har gjort, er det samme som mange Arbeiderparti- og også Senterparti-ordførere faktisk gjør rundt i hele landet. I budsjettforhandlinger kommer de gjerne med generelle føringer til administrasjonen: De skal ha kutt, de skal ha innsparinger, men så kommer administrasjonen med f.eks. innsparinger og kutt på helse og eldre, og da sier politikerne nei, der skal vi ikke kutte.

Det er det samme som har skjedd i denne saken. Vi har bedt om kutt og innsparinger, så har det kommet kutt, og vi har fått klare tilbakemeldinger fra folk. Den fantastiske bobilforhandleren på Mysen, som har forretningen sin vegg i vegg med trafikkstasjonen, og som jeg regner med at representanten Lauvås har vært og besøkt, var veldig tydelig på at hvis de mister trafikkstasjonen der, må han bruke nesten et dagsverk på hver eneste bobil han skal registrere. Det har vi kommunisert tydelig til samferdselsministeren, og vi har fått positiv tilbakemelding på det. Vi har også tatt opp og fått vedtatt på Stortinget at visingen av hver enkelt bobil skal opphøre. Jeg håper at samferdselsministeren kan få framskyndet det ganske raskt, for det er nettopp å gi bedre tilbud, bedre service og bedre tjenester til folk.

Representanten Sandtrøen har nå forlatt salen, men han snakker om sentralisering og privatisering. Det er den tomme retorikken som gjentas gang på gang fra venstresiden. Det er litt artig da å nevne at i Tynset ville faktisk trafikkstasjonen blitt styrket hvis denne reformen hadde blitt gjennomført slik den var foreslått. Det blir den ikke. Så har vi etablert helsearkivet. Dagens regjering, med Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, har, da Fremskrittspartiet var med, etablert Norsk helsearkiv på Tynset med 50–60 arbeidsplasser. Og vi har etablert Nye Veier på Hamar. Så at vi driver med sentralisering – det var en retorikk som representanten Sandtrøen brukte – stemmer i hvert fall ikke for Hedmarks del. Vi har heller flyttet ut statlige arbeidsplasser til Hedmark i stedet for å flytte dem inn til Oslo.

Når det gjelder direktørlønner – det var også en påstand fra Arbeiderpartiet og Sandtrøen – har jeg lyst til å minne om at den direktøren som tjente mest av alle i statlige selskap da vi kom i regjering i 2013, var NSB-sjefen. Der var lønnsnivået, med pensjoner og alle godtgjørelser, ca. tre ganger så høyt som det vi la oss på da vi ansatte Nye Veier-direktøren.

Jeg ser fram til at regjeringen sørger for bobileffektivisering med registreringer, så vi slipper å vise bobiler, og da er det også flere som får tjenester nær der de bor, hos bobilforhandlerne.

Arne Nævra (SV) [18:13:34]: Jeg var egentlig på vei ut av salen. Jeg synes kanskje det hadde vært like greit. Men så var det de to siste talene, fra representanten Johnsen og representanten Hoksrud, som gjør det skvær umulig å sitte stille i salen.

Jeg har ganske mange ganger her fra talerstolen etterlyst en viss politisk redelighet i denne historiefortellingen, og jeg må si at det er fullstendig fraværende her. Hvis politisk redelighet hadde vært en art, hadde den vært rødlistet. Så jeg må si at dette er trist å se.

Det er greit å selge ting som gode saker, at man har stemt for det, at man fremmet det. Men når det gjelder historiefortellingen – når man har ombestemt seg, man har stått for noe annet før, eller ikke fått til noe før, men så snur man, og så stemmer man da for et forslag som er populært – kunne man kanskje presentere det som at man altså har snudd i saken. Det hadde vært flott. Det hadde gitt kredibilitet, og det hadde kanskje også gitt noen flere stemmer, hadde jeg håpet. Men sånn er altså ikke politikkens vesen, og det beklager jeg veldig.

Jeg har lagt merke til det flere ganger. SV har også hatt forslag her tidligere, i samferdselssaker, der vi har hatt statsråder fra Fremskrittspartiet, det har i hvert fall vært to av dem som jeg kunne telle, som har stemt imot og gått imot. Blant annet skjedde det da vi diskuterte kabotasje: Ja da, vi trengte digitalt transportregister. Det er jo deilig at Fremskrittspartiet har blitt frigjort og er utenfor regjering. Det er også flott at de stemmer for SVs forslag nå, jeg er veldig glad for det, men det presenteres hver gang som en seier for Fremskrittspartiet når de da snur i saker – en merkelig historiefortelling.

Så jeg etterlyser dette gang etter gang – vi får håpe at man er litt obs på det kanskje. Og så håper jeg inderlig at noen også sier det til meg hvis jeg gjør det samme, så jeg blir gjort oppmerksom på det. Da skal jeg prøve å ta det til etterretning, hvis jeg har en slik historiefortelling som Fremskrittspartiet driver med. Det er trist å se.

Sverre Myrli (A) [18:15:53]: Til regjeringspartienes talere som er så bekymret, skal jeg komme med en erkjennelse: Hvis vi kommer dit at ingen trenger å møte opp på en trafikkstasjon for å få utført noen tjenester, at ingen møter opp på trafikkstasjonene og de ansatte der sitter dag etter dag, uke etter uke, uten en eneste besøkende, da vil det være riktig å legge ned trafikkstasjonene. Men vi er ikke der. Det er stort behov for trafikkstasjonene, noe jeg redegjorde for i det første innlegget mitt.

Så må jeg si til Jon Gunnes: Jo, Mysen trafikkstasjon var foreslått nedlagt, fullstendig. Hvis han tar seg bryet med å lese forslaget fra Statens vegvesen til Samferdselsdepartementet i rapporten fra mai 2019, vil han se at det står: Mysen trafikkstasjon anbefales lagt ned fra 2023.

Det var svaret fra Statens vegvesen på den bestillingen Fremskrittsparti-statsråden ga om å kutte antall trafikkstasjoner.

Så skjønner jeg litt mer etter dagens debatt. Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet sender ut pressemelding, og går ut i avisene, om at de ikke skal legge ned trafikkstasjoner, men talere her i dag har jo argumentert varmt for nedleggelse. Vi andre er nærmest blitt latterliggjort fordi vi ikke vil legge ned trafikkstasjoner. «Avvente planlagte nedleggelser» – ja, da vil de jo legge dem ned. De skal bare vente litt. Johnsen brukte til og med begrepet «i påvente». Ja, da skjer det jo. Er det ikke da mer ærlig å si at ja, vi skal legge ned trafikkstasjoner, men vi skal bare vente lite grann.

Det regjeringspartiene burde bekymre seg mer over enn forslagene og innleggene fra opposisjonen, er hvordan denne regjeringen behandler, og har behandlet, Statens vegvesen – en viktig etat for vegutbygging, for kollektivtrafikk, for å ta i bruk ny teknologi og for arbeidet med trafikksikkerhet og med å få ned antall trafikkulykker, en etat som opplever kraftige kutt under denne regjeringen, og som mister svært mange ansatte. Dette burde regjeringen og regjeringspartiene virkelig være opptatt av og gjøre noe med.

Jeg gjentar det jeg sa i mitt første innlegg: Forslaget fra regjeringen om å legge ned et stort antall trafikkstasjoner møtte unison motstand, enten det var i Drøbak, i Sauda, i Lakselv eller andre steder der jeg har vært på besøk.

Så vil jeg helt til slutt si: Hvis det er så vanskelig å registrerer bobiler som Fremskrittspartiets talere har gitt uttrykk for her i dag, begriper jeg ikke hvorfor Fremskrittspartiet ikke gjorde noe med det da de hadde samferdselsministeren og finansministeren i nesten sju år.

Nils Aage Jegstad (H) [18:19:19]: Jeg tenkte jeg skulle takke for en god debatt. Jeg vil også gjerne påpeke at når representanten Nævra trekker vår redelighet i tvil, synes jeg han går langt utover grensene for parlamentarisk ordbruk. Jeg innbiller meg at alle som sitter her, har den samme hensikten, nemlig å gjøre det best mulig for landet vi representerer, her og nå. Nævra har nå gått ut av salen, men han får lese referatet.

Det som ligger i forslaget, er det som jeg var inne på. Jeg synes at Statens vegvesen i denne saken har gjort en veldig god jobb. Statens vegvesen digitaliserer og sier at målet er å digitalisere så langt det lar seg gjøre. Så har de noen forslag til hva man kan gjøre der man ikke kan digitalisere nok. De peker bl.a. på at det er enkelte grupper som ikke kan forventes å følge med i det digitale systemet. Da sier de at de må finne andre løsninger, hvor man kan samarbeide på tvers, med kommuner og fylker, for å gi disse nødvendig hjelp til å ha trygghet når det gjelder å forholde seg til det digitale systemet. Det gjelder ikke bare i denne saken, men også i mange andre saker.

Det vi har satt fingeren på da, er at mange av de gode tiltakene som Statens vegvesen setter i gang, er tiltak som ligger framover i tid, og da er det for tidlig å ha en stor reduksjon av antallet trafikkstasjoner. Men utviklingen går i retning av at mye mer blir digitalisert. Det tror jeg egentlig at alle er glade for. Jeg begynte å tenke på den vanlige bruker av trafikkstasjoner, og hvis det er meg, er jeg der hvert femte år, for jeg må ha legeattest. Hvis det er kona mi, er hun der annet hvert år, for hun har hjerteproblemer. Neste uke skal vi oppheve helsekravet for gamlinger, så da behøver jeg ikke å dra til trafikkstasjonen i det hele tatt.

Den vanlige mann i gata bruker ikke dette hver dag eller ofte. Men det som er viktig, er at når man skal ta førerkort, da bruker man det. Da må det være et tilbud i nærheten. Noe av problemet med bobiler, er at de er skreddersydde. De er ikke firkantede. Mye av påbyggingen av bobiler skjer i Norge etter at man har fått bilen til landet. Det gjør det kanskje ekstra vanskelig med bobiler, men vi vil klare å løse det også.

Vi skal ha et tilbud til folk av det de trenger nå, men hva vi kaller det, og hvordan vi skal gjennomføre det, kan vi snakke om i framtiden.

Statsråd Knut Arild Hareide [18:22:31]: Eg vil også takke for ein god debatt, men eg har lyst til å understreke at regjeringa aldri har føreslått å leggje ned Mysen trafikkstasjon. Ja, me reduserte tilbodet. No legg me det på is. Det blir ingen strukturendringar, og me ser på innhaldet. Det går me i gang med med ein gong, saman med Statens vegvesen.

Men Sverre Myrli synest nesten synd på Statens vegvesen – når me har meir enn dobla vegløyvingane på sju år. Me har fått Nye Vegar også. Eg vil seie at det har vore ein innovasjon og ei fornying også for Statens vegvesen. Det er litt som då TV 2 kom. Då blei NRK betydeleg betre, og det er eigentleg akkurat det same me har sett for vegutbygging.

I dag har Statens vegvesen større, fleire og meir spennande prosjekt enn nokon gong. Også på denne delen jobbar dei utruleg godt med digitalisering og innovasjon, og dei har levert på effektiviseringskravet som me allereie har sett.

Så er det jo slik at ein del av dei som jobba der, har gått til fylka, men det var fordi fylka fekk 45 000 km med fylkesvegar i 2010 og har ansvar for det. Det er også naturleg at dei har tilsette som følgjer det opp. Eg opplever at det er eit veldig godt samarbeid mellom fylka og Statens vegvesen etter den overgangen. Eg opplever ein offensiv etat som det er ingen grunn til å synast synd på.