Stortinget - Møte tirsdag den 19. januar 2021

Dato: 19.01.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 176 S (2020–2021), jf. Dokument 1 (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [15:55:37]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2019 (Innst. 176 S (2020–2021), jf. Dokument 1 (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa. Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Dag Terje Andersen (A) [] (komiteens leder): Det dokumentet vi nå skal diskutere, Dokument 1, altså Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjonen for 2019, er et omfattende dokument. Riksrevisjonen har gjort en grundig jobb, som de gjør hvert år, for å gå gjennom regnskaper, for å gå gjennom administrative regelverk og oppfølgingen av dem, og også for å vurdere etterlevelse av Stortingets vedtak. Jeg synes Riksrevisjonen selv sier det ganske godt i sitt innledende kapittel når det gjelder statens regnskaper. De sier «at det i all hovedsak står bra til med regnskapene i staten.»

Riksrevisjonen har gått gjennom 230 regnskaper og altså funnet vesentlige feil bare i regnskap knyttet til Forsvarsdepartementet. Jeg tror jeg tør si på vegne av hele komiteen at det, når det skulle finnes feil i ett regnskap, ikke er noen overraskelse for komiteens medlemmer at det er nettopp i Forsvarsdepartementet, for det har vært gjentakende over mange år, knyttet både til regnskap og til andre saker som kontrollkomiteen har hatt til behandling basert på Riksrevisjonens rapporter. Det er riktig nok sånn, og det hører med til historien, at det skjer noen forbedringer, men man er altså fremdeles ikke i mål med å avlegge regnskap på en god måte, uten vesentlige feil. Det må forsvarsministeren ta tak i.

Så til det som heter «administrativt regelverk»: Der er det funnet ni brudd. En rekke av dem er også knyttet til Forsvarsdepartementet og til forskjellige avdelinger i Forsvaret, men også i Direktoratet for e-helse, Mattilsynet og hos Regjeringsadvokaten finnes det feil med hensyn til oppfølging av administrativt regelverk.

Jeg skal bruke resten av min tilmålte tid til å si mer om det som gjelder etterlevelse. Det som kanskje fikk størst oppmerksomhet ved framleggelsen av rapporten, var at staten har krevd inn 627 mill. kr for mye i gebyr. Det er gebyr på 268 mill. kr for registrering i Løsøreregisteret i Brønnøysund, 200 mill. kr til begjæring og utlegg hos domstolene og politiet, og 89 mill. kr til tinglysing i Statens kartverk. Og så har altså staten krevd inn 54,5 mill. kr for mye av de ungdommene som synes det allerede er dyrt å skulle gå opp til førerprøven, gjennom for mye innkreving av gebyr knyttet til teoriprøven.

Vi forutsetter at det som Riksrevisjonen påpeker som kritikkverdig, blir fulgt opp etter rapportens framleggelse og Stortingets drøfting.

Det er også alvorlig, det er sterkt kritikkverdig, at Nav ikke har kontroll på tilskudd til arbeidsmarkedstiltak. Det er alvorlig fordi vi snakker om varig tilrettelagt arbeid, som er en ordning for dem som kanskje har det aller vanskeligst på arbeidsmarkedet, og som det har stor betydning for, men også når det gjelder arbeidsforberedende tiltak. Jeg forutsetter at statsråden tar tak i situasjonen med at Nav må ha kontrollsystemer som gjør at pengene går til å hjelpe folk, og ikke forsvinner i diverse konserntransaksjoner, og at en har mulighet til å etterprøve effekten av de pengene som betales ut. Vi er enig i at det er sterkt kritikkverdig.

Det er også alvorlig, for å ta et annet eksempel, at Statens vegvesen har mangelfull oppfølging og inspeksjon av installasjoner og utstyr på riksveinettet. Det er etter Riksrevisjonens oppfatning utilstrekkelig, og det har vært stor oppmerksomhet om det. Riksrevisjonen karakteriserer det som kritikkverdig, og vi som komité er enig i at hvis Statens vegvesen ikke følger opp at de installasjoner som er på veiene, er trafikksikre og vil fungere positivt – og kanskje heller snur til å bli en trussel mot trafikksikkerheten – så er det sterkt kritikkverdig, og noe Statens vegvesen og statsråden umiddelbart må ta tak i.

Bente Stein Mathisen (H) []: I denne revisjonen er det budsjettåret 2019 som er under lupen. Det er godt å se at med ett unntak er årsregnskapene til departementene og deres underliggende virksomheter uten vesentlige feil og mangler. Regnskapene er i det vesentlige korrekt avlagt og presentert, og det er bra. Riksrevisjonen har revidert statsregnskapet og totalt 230 årsregnskaper avlagt av departementer, underliggende virksomheter og fond. I tillegg rapporterer Riksrevisjonen om kritikkverdige saker fra ti gjennomførte undersøkelser.

I de fleste revisjonsrapporter avdekkes det ting og forhold som kan forbedres. I dette dokumentet rapporterer Riksrevisjonen som sagt om ti kritikkverdige saker som de har undersøkt nærmere. Jeg vil trekke frem det som gjelder Arbeids- og velferdsetaten, Nav, og et funn knyttet til pasientskadeområdet. Riksrevisjonen mener det er sterkt kritikkverdig at Arbeids- og velferdsetatens, altså Navs, kontroll av tilskudd til arbeidsmarkedstiltak arrangert av forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter, ikke er bra nok, og det er kritikkverdig at saksbehandlingstiden på pasientskadeområdet fortsatt er for lang.

Riksrevisjonen mener at Nav ikke har gode nok kontroller og rutiner som sikrer at økonomiske verdier som har vært gitt gjennom tilskudd til arbeidsmarkedstiltakene varig tilrettelagt arbeid, det vi kaller VTA-tilskudd, og arbeidsforberedende trening, AFT, i tilstrekkelig grad kommer attføringsarbeidet og tiltaksdeltakerne til gode. Det er store tilskudd vi snakker om. I 2019 utbetalte etaten 2,84 mrd. kr i tilskudd til 292 tiltaksarrangører. Cirka 16 200 personer deltok hver måned i AFT- eller VTA-tiltak.

Riksrevisjonen viser til at Arbeids- og sosialdepartementet har stilt krav til tiltaksbedriftene gjennom tiltaksforskriften, og det står bl.a. at overskudd skal komme attføringsbedriften og deltakerne til gode. Riksrevisjonen påpeker at betydelige økonomiske verdier som er opptjent gjennom tilskudd til attføring og varig tilrettelagt arbeid, i mange tilfeller ikke følger tiltaksbedriftene ved omorganisering til konsern, og man har sett at det har vært gjort en del de siste årene. Verdiene kommer dermed ikke attføringstiltakene og deltakerne til gode.

Komiteen er enig med Riksrevisjonen i at dette må kontrolleres bedre. Komiteen merker seg at statsråden sier at han vil følge opp dette, og det er komiteen tilfreds med.

Selv om det er blitt økte bevilgninger til Norsk pasientskadeerstatning og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten, er ikke saksbehandlingstiden redusert, slik Stortinget forutsatte da de økte bevilgningene. Pasienter som har opplevd feilbehandling som utløser erstatningsplikt, får ikke sakene sine behandlet innen rimelig tid, og det kan gå veldig lang tid, gjerne opptil to–tre år. Komiteen stiller seg bak Riksrevisjonens kritikk og anbefalinger på dette området. Her må det bli bedre.

Det er godt å se at Riksrevisjonens årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2019 med de funn som er avdekket, blir tatt på alvor av statsrådene og departementene. Slike årlige kontroller er viktige dokument og et godt grunnlag for forbedringsarbeid som hele tiden må ha høy prioritet og være i fokus.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Eg vil takka komiteen for eit godt arbeid i denne saka. Me handsamar eit interessant dokument. Dokument 1 frå Riksrevisjonen fortel oss kvart år korleis det går med drifta av staten etter at den politiske debatten om ei sak er omme. Medan ein i salen her diskuterer andre ting, skal forvaltninga utføra det me er vortne einige om, og Dokument 1 fortel oss korleis det gjekk. Her finn me ulike døme på at politikken ikkje vert gjennomført slik som var føresett. Eit døme er forskingsinstituttet NIBIO. Forskinga til instituttet gjev oss mykje av den kunnskapen me treng for å driva og utvikla landbruk og skogbruk her i landet. Då NIBIO vart oppretta i 2015, vart tre mindre forskingsinstitutt slegne saman til eitt. Det var ei tydeleg målsetjing at fagmiljøet skulle verta betre, kvaliteten skulle verta betre, og ein skulle spara administrative ressursar. No fortel Riksrevisjonen at departementet ikkje har sørgt for å sjekka om desse måla vert nådde, og det vil ta lang tid å spara ressursar.

NIBIO er berre eitt av mange døme på at Stortinget har vedteke omorganisering til større einingar for at fagmiljøa skal verta betre og meir robuste. Dette har me sett i universiteta og høgskulane, i politiet, ikkje minst i kommunane og no sist i domstolane. Problemet er at det ikkje verkar som regjeringa følgjer opp med planar for gjennomføring som syter for at måla vert nådde. Då vert omorganisering eit mål i seg sjølv, ikkje at tenestene skal verta betre eller ressursane skal sparast inn med meir effektiv drift.

Eit anna døme frå Dokument 1 er at sakshandsamingstida for pasientskade ikkje har gått ned sjølv om Stortinget har auka løyvinga til dette. Årsaka er at verksemdene som driv sakshandsaming, har fått auka kostnader til Norsk Helsenett. Norsk Helsenett er ei sentral eining for administrative tenester i helseforvaltninga som vart oppretta i 2016 for å effektivisera drifta til verksemdene i helseforvaltninga. I starten fekk me anslag på innsparing på 365 mill. kr på 10 år. Dette vart seinare sett ned til 195 mill. kr. I fjor fekk me vita i Dokument 1 at desse effektiviseringsgevinstane ikkje har vorte realiserte. No veit me at omorganiseringa stel midlar frå andre føremål.

Dokument 1 syner oss òg at store midlar løyvde til skjerma arbeidsmarknadstiltak ikkje går til å driva tiltaka. Det skjer fordi enkelte bedrifter som får tilskot, vert omorganiserte til store konsern. Konserna tek ut tilskotet som overskot, og Nav følgjer ikkje opp med kontroll. Slik kan midlar løyvde til dei svakaste på arbeidsmarknaden, gå som overskot til private.

Eg oppfattar det slik at staten ynskjer å løysa dette med å setja tiltak ut på anbod. Anbod på dette feltet kan fort gje oss fleire store konsern, som gjer det vanskelegare for Nav å følgja med på at overskota kjem attføringsbedriftene og deltakarane til gode. I tillegg har vel all erfaring vist at det er vanskeleg med skreddarsaum for brukarar som har det spesielt vanskeleg, når slike ting skal ut på anbod.

Me må setja strenge krav til at det me vedtek i salen, skal følgjast opp av regjeringa. Eg set stor pris på at ein samla komité i innstillinga set krav om at omorganiseringar som i NIBIO må ha klare mål og ein plan som sikrar at måla vert nådde. På same vis må det vera kontroll med at løyvde midlar går til dei føremåla som er vedtekne. Når korkje måla vert nådde eller pengane brukte som dei skal, må me spørja oss om denne måten å gjera det på, er rett veg å gå.

Når regjeringa inviterer Stortinget til ei administrativ og fagleg sentralisering av staten utan å vita kvifor og utan å gjennomføra måla som er vedtekne, må me finna andre politiske løysingar.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg vil starte med å takke Riksrevisjonen for nok en gang et stort og veldig viktig arbeid med den årlige revisjonen. For regnskapsåret 2019 har Riksrevisjonen i denne rapporten redegjort særlig for nærmere undersøkelse av ti kritikkverdige saker. Det er mye en kunne tatt opp fra de sakene, men jeg har bare tid til å kommentere noen av de mest oppsiktsvekkende funnene.

Først: Den manglende kontrollen av tiltaksbedriftene er urovekkende. Det utbetales svært store summer av fellesskapets midler til arbeidsmarkedstiltak for å hjelpe folk inn i arbeidslivet. Pengene går til tiltaksbedrifter for varig tilrettelagt arbeid og for arbeidstrening. Dette er en av de aller viktigste oppgavene i en velferdsstat, det å hjelpe folk inn i jobb. Men Riksrevisjonen finner igjen at departementet ikke har god nok kontroll over hvorvidt de store verdiene som er bevilget til disse tiltakene, faktisk kommer tiltaksdeltakerne til gode.

Vi ser at tiltaksbedrifter omorganiserer seg til konserner, og at pengene forsvinner inn i en større og mer komplisert selskapsstruktur som departementet ikke har kontroll over. Det er oppsiktsvekkende fordi det handler om store summer av fellesskapets midler, som skal brukes til noe av det viktigste vi gjør, og sånt noe rammer selvfølgelig tilliten folk har til velferdsstaten. Ingen selskaper skal kunne skumme fløten og stikke av med penger som skulle gått til å få folk i jobb. Reglene er tydelige på at overskudd skal gå tilbake til gode for deltakerne i tiltakene.

Nå må regjeringen få kontroll, slik at regelverket følges opp. SV vil følge denne saken videre i fagkomité for å rydde opp framover, fordi dette systemet har store problemer. Jeg kan også si at å sette dette ut på anbud ikke nødvendigvis er det riktige svaret.

En annen sak som Riksrevisjonen finner at regjeringen har manglende kontroll med, er hvorvidt privatskoler tar ut statstilskudd og skolepenger fra elevenes tilbud. I Dokument 1 for 2019–2020 fant Riksrevisjonen at nesten 80 pst. av skolene med høy risiko for lovbrudd ikke hadde blitt fulgt opp av Utdanningsdirektoratet gjennom tilsyn eller på en annen måte – igjen et spørsmål om hvorvidt fellesskapets penger blir brukt på det de skal, eller om de blir tatt ut til noe annet. Igjen rammer det tilliten til spleiselaget, for alle som deltar i dette fellesskapet, som betaler inn skatt og får velferdstjenester tilbake, skal vite at midlene brukes på det de er ment til, og ikke noe annet. Dette er et politisk stridstema. Vår holdning som parti er klar på det, men samme hva man mener om profitt i velferden, skal de lover og regler som Stortinget har vedtatt, følges. Det må regjeringen ha kontroll over. Men i årets sak kommer det fram at Kunnskapsdepartementet ikke har ryddet opp i dette, og det mener komiteen er kritikkverdig.

Så har Riksrevisjonen gjort viktige funn om saksbehandlingstiden for pasientskadeerstatning, som også andre representanter har nevnt. På tross av at Stortinget i flere år har uttrykt bekymring for de lange ventetidene, på tross av økte bevilgninger og på tross av nytt IKT-system tar saksbehandlingen fortsatt for lang tid, urimelig lang tid. De som er blitt utsatt for feilbehandling, må vente altfor lenge. Rapporteringen i Dokument 1 viser at merutgifter til felles produksjon av administrative tjenester er en medvirkende årsak til at økte bevilgninger til saksbehandling på pasientskadeområdet ikke bidrar til redusert saksbehandlingstid – den markedsløsningen som regjeringen har valgt gjennom å opprette Norsk Helsenett, hvor virksomhetene i helseforvaltningen nå kjøper tjenester fra dem i stedet for å bruke eget personell. Det er noe SV vil følge opp videre i fagkomité, hvordan markedsmodeller ikke fungerer i helsevesenet, og hva slags alternativer som finnes.

Så til slutt noe som snart har utviklet seg til å bli en slags tradisjon i de årlige revisjonene, nemlig feil og mangler fra Forsvarsdepartementet. På tross av løfter og forsikringer om at kritikkverdige forhold i Forsvaret er tatt tak i, finner Riksrevisjonen for fjerde år på rad vesentlige feil og mangler ved regnskapsavleggelsen. Regnskapet på over 62,3 mrd. kr er ikke godkjent. Komiteen ser seg nødt til å understreke statsrådens ansvar for dette, og det er alt som trengs å bli sagt om den saken.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg vil starte med å berømme Riksrevisjonen for å ha gjennomført et grundig og viktig arbeid. Overpriste gebyrer er, som Riksrevisjonen peker på, en form for skjult skattlegging. Det bør vi unngå. Jeg tar tilbakemeldingene fra Riksrevisjonen på største alvor. Departementet har allerede gjort tiltak som retter opp noen av de svakhetene Riksrevisjonen trekker frem.

Riksrevisjonen peker bl.a. på at Finansdepartementet bør informere Stortinget i statsbudsjettet om omfanget av overpriste gebyrer. I proposisjonen om skatter og avgifter for 2021-budsjettet er overpriste gebyrer omtalt i et eget kapittel, med detaljert oversikt over hvilke gebyrer det er snakk om, og hvor stor overprisingen er. Dette vil vi fortsette med i fremtidige budsjettdokumenter.

Riksrevisjonen fant at de statlige gebyrordningene er overpriset med 627 mill. kr. Dette er et høyt tall. Samtidig er vi godt i gang og på vei med å redusere overprisingen. Gebyrene har blitt gradvis redusert, bl.a. etter forslag fra denne regjeringen. I budsjettet for 2021 har man etter forslag fra regjeringen vedtatt å redusere overprisingen med 326 mill. kr. Siden 2006 er overpriste gebyrer samlet redusert med over 2,4 mrd. 2021-kroner. 900 mill. kr av denne reduksjonen har skjedd i perioden 2014–2021. Totalbildet er at statlige gebyrer nå er fastsatt langt mer kostnadsriktig enn tidligere, men på noen områder er det fortsatt en del overprising. Finansdepartementet vil derfor fortsette arbeidet med å redusere overprisede gebyrer.

Riksrevisjonen peker på at en fjerdedel av gebyrinntektene blir feilaktig presentert som skatter og avgifter i stedet for driftsinntekter ved innrapporteringen av artskontoinformasjon i statsregnskapet. Det bidrar ifølge Riksrevisjonen til at styringsinformasjon ikke blir ensartet. Jeg vil understreke at jeg er fornøyd med at revisjonsrapporten viser at samtlige gebyrinntekter blir regnskapsført og rapportert til statsregnskapet på samme kapittel og post som inntektsbevilgningen blir gitt, og som er det styringsnivået som presenteres for Stortinget.

Kritikken retter seg altså mot hvilken artskonto gebyrene bokføres på i virksomhetenes regnskaper. Dette er informasjon som også inngår i rapporteringen til statsregnskapet, og som eksterne brukere kan finne frem gjennom portalen statsregnskapet.no. Finansdepartementet har gitt Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, DFØ, i oppdrag å følge opp artskontobruken som Riksrevisjonen tar opp, med sikte på at dette ivaretas på en ensartet måte innen 2021-regnskapet avlegges.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Dag Terje Andersen (A) []: Det er bra at statsråden redegjør for at den regnskapsmessige føringen av for mye innkrevd gebyr skal ryddes opp i. Det er noe av det Riksrevisjonen har pekt på, og det er selvfølgelig viktig, men det grunnleggende her er at Stortingets oppfatning er at gebyret bare skal dekke det det faktisk koster å produsere tjenesten. Derfor er mitt spørsmål til statsråden: Når kan vi forvente at det skjer?

Fra Arbeiderpartiets side la vi inn penger til å redusere for mye innkrevd gebyr i statsbudsjettet, og jeg lurer på når statsråden kan love oss at Stortingets forventning om at gebyret bare skal dekke faktisk kostnad, blir en realitet.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Vi er åpenbart enige om det prinsipielle og hvordan det skal være, men la meg bare vise til at da den rød-grønne regjeringen overtok i 2006, utgjorde de overpriste gebyrene 2,4 mrd. 2021-kroner. Så ble dette gradvis redusert. Vi har fortsatt å redusere de overpriste gebyrene i løpet av vår regjeringstid, samlet sett i vår periode med 900 mill. kr, og det gjenstår nå 627 mill. kr.

I løpet av disse årene, fra 2006, har vi altså redusert fra 2,4 mrd. kr til 627 mill. kr, så det går i hvert fall i riktig retning. Som jeg understrekte i mitt innlegg, kommer Finansdepartementet og regjeringen til å fortsette arbeidet til vi er i mål, nemlig at de overpriste gebyrene er priset riktig.

Dag Terje Andersen (A) []: Jeg takker for svaret, men jeg spurte for så vidt ikke om historiebeskrivelsen, for den er jeg kjent med. Når vi f.eks. vet at ungdom som synes det er dyrt å ta sertifikat, betaler 54 mill. kr for mye for å ta teoriprøven i forhold til det det faktisk koster å gjennomføre den, vil jeg jo si at det er et åpenbart sted hvor det ikke er ment at staten skal kreve inn ekstra penger. Det er ikke først og fremst dem som bør være gjenstand for en ekstra kostnad.

Forutsetningen til Stortinget er at gebyrer skal dekke det det koster å produsere tjenesten, og spørsmålet mitt var: Når kan vi regne med at vi er der – at folk betaler for den tjenesten de får, og ikke mer enn det?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Representanten Andersen er utmerket godt klar over at dette er spørsmål som behandles i de enkelte budsjettene. Jeg mener at historiebeskrivelsen er riktig. Når det understrekes så sterkt at gebyrene skal prises riktig, er det også en grunn til å påpeke at det har vært en gradvis reduksjon i overprisingen, og nå begynner vi å nærme oss der vi skal være. Vi har lagt frem og fått vedtatt budsjettet for 2021. Det gjenstår noen hundre millioner kroner, og vår ambisjon er å sørge for at gebyrene blir riktig priset.

Dag Terje Andersen (A) []: Jeg er klar over at ting kommer i det enkelte budsjett, men når det er åpenbart, og påpekt av Riksrevisjonen, at folk betaler for mye i forhold til den tjenesten de får, bør ikke det være noe en bruker lang tid på å trappe ned, da bør det være noe en slutter med. Men jeg skjønner at jeg ikke får noe svar fra statsråden om når regjeringa har tenkt å slutte med det. Vi kommer til å følge det opp også i framtidige budsjettbehandlinger.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det er jo fortjenstfullt. Nå viste jeg bare til at den rød-grønne regjeringen ikke klarte å komme i mål i løpet av sine åtte år, men bidro til en gradvis reduksjon i de overprisede gebyrene. Vi har fortsatt det arbeidet, og det gjenstår noen hundre millioner kroner. Jeg tror vi i fellesskap godt kan anerkjenne at her har vekslende regjeringer og stortingsflertall sørget for at de overpriste gebyrene har kommet ned, og at vi begynner å nærme oss der vi skal være, nemlig at gebyrene er priset slik de skal være.

Dag Terje Andersen (A) []: Jeg må bare få lov til å kommentere at det begynner å bli noen år siden den rød-grønne regjeringa gikk av, men vi følte ikke at vi var i mål på alle punkter. Det var derfor vi søkte gjenvalg. Det fikk vi dessverre ikke, men det skal vi gjøre noe med til høsten. Så skal vi også få ryddet opp i dette.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det er til syvende og sist opp til velgerne å avgjøre hva slags regjering vi får fra høsten 2021.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Me har nok litt ulikt syn på dette med samanslåing, effektivisering og moglegheiter. No viser jo Dokument 1 for 2020–2021, når det gjeld både NIBIO og Helsenett, at samanslåing har skjedd, men innsparing har ikkje kome. Er det ikkje eit paradoks at ein er ivrig på samanslåing og endringar, men ikkje passar på å syta for at ein får ein effekt ut av det når ein fyrst har gjort det?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jo, det er en riktig observasjon at verken staten eller kommunene er gode nok til å hente ut gevinster ved ulike strukturreformer. Nå kan gevinster arte seg på forskjellige måter; det er ikke alltid slik at gevinstrealisering innebærer reduserte utgifter. Det kan være én måte å realisere gevinster på, men det kan også være i form av høyere kvalitet på de tjenestene man skal tilby.

Dette er en problemstilling som kommer til å bli grundig drøftet i perspektivmeldingen som regjeringen legger frem i midten av februar, for det er ingen tvil om at vi får strammere budsjetter i årene som kommer. Det økonomiske handlingsrommet blir mindre, og det betyr at vi må være flinkere til å hente ut gevinster ved ulike strukturreformer og digitaliseringsprosjekter.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Men som Riksrevisjonen påpeikar, har ein ikkje klart å sjekka ut effekten av desse tinga som er gjorde. Så lenge ein ikkje har målemetodar som gjer at ein kan sjekka korleis det går, når departementet ikkje fylgjer opp eller klarar å sjekka utviklinga og korleis det går, korleis skal ein då klara å forbetra det utan at ein har skikkelege målemetodar?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det er et av de spørsmålene vi jobber med for å få på plass, fordi vi mener at det er riktig. Det er veldig ofte slik at både regjering, storting og også andre forvaltningsnivåer blir presentert store gevinster ved ulike prosjekter, særlig digitaliseringsprosjekter, og så kommer ikke den gevinsten man var forespeilet.

Det er ingen tvil om at vi i årene som kommer, må være langt flinkere til å hente ut gevinstene både ved strukturendringer og ved digitaliseringsprosjekter. Skal vi sikre mer penger til kommuner, barnehager, skoler, sykehus og veier, må vi også effektivisere offentlig sektor og sørge for at vi får mer igjen for hver enkelt krone, og at vi henter ut gevinster når vi gjennomfører den typen prosjekter.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Riksrevisjonen har i revisjonen for 2019 gjort et dypdykk i forvaltningen av arbeidsmarkedstiltakene arrangert av de forhåndsgodkjente tiltaksarrangørene. Det er verdt å merke seg det for å ha det klart i debatten – dette er altså ikke alle tiltaksarrangørene, dette er de forhåndsgodkjente tiltaksarrangørene. De leverer primært det som kalles VTA og AFT. De aller, aller fleste av disse selskapene er eid av kommuner eller offentlige fylkeskommuner. Noen få er eid av ideelle, f.eks. Fretex, så det er altså ikke kommersielle selskaper som sådanne.

Dette er en oppfølging av foregående års revisjon, hvor Riksrevisjonen så på anskaffelser av tiltak mer generelt. Arbeids- og velferdsdirektoratet har de senere årene arbeidet systematisk med å forbedre forvaltningen av tilskuddene til de forhåndsgodkjente tiltaksarrangørene. Det er et langsiktig arbeid, og jeg har i tildelingsbrevet for 2021 gitt føringer til etaten om ytterligere å forsterke dette arbeidet.

Grunnlaget for revisjonen vi behandler i dag, bygger på regnskap fra tiltaksbedriftene fra årene 2017 og 2018. Det er derfor naturlig at anbefalinger fra foregående revisjon, som ble lagt frem høsten 2019, ikke er gjenspeilt i analysene som Riksrevisjonen har lagt frem i denne revisjonen.

Riksrevisjonen har funnet at Nav ikke har kontrollert godt nok kravene i tiltaksforskriften til de forhåndsgodkjente tiltaksarrangørene. Kravene er stilt for å sikre at de statlige tilskuddene kommer deltakerne til gode. Navs kontroll har vært mangelfull, og derfor kan det ikke utelukkes at de statlige tilskuddene ikke kommer tiltaksdeltakerne til gode. Det er bekymringsfullt.

Riksrevisjonen har som et ledd i revisjonen utarbeidet et forslag til mal for hvordan et tiltaksspesifikt regnskap kan settes opp. Dette vil bedre grunnlaget for Navs kontroll. Arbeids- og velferdsdirektoratet har opplyst at de planlegger å be tiltaksarrangørene om å levere regnskap etter malen Riksrevisjonen har utarbeidet. Jeg følger opp dette gjennom styringsdialogen.

Riksrevisjonen har analysert årsregnskapene for 25 av de 58 virksomhetene som er organisert i konsern. Riksrevisjonens vurdering er at verdier opptjent gjennom tilskudd til attføring og varig tilrettelagt arbeid i mange tilfeller ikke følger tiltaksbedriftene ved omorganisering til konsern. Å vurdere fordelingen av egenkapital ved omdanning til konsernmodeller krever at etaten gjennomfører relevante økonomiske analyser av regnskapene til tiltaksbedriftene. Erfaringen til etaten har vært at dette er krevende. Jeg har bedt om at Arbeids- og velferdsetaten ved fremtidige omdanninger til konsern etablerer kontroller som kan sikre at de økonomiske verdiene opparbeidet gjennom tiltakene, fortsatt kommer deltakerne til gode.

Riksrevisjonens gjennomgang viser imidlertid at dette ikke bare dreier seg om Arbeids- og velferdsetatens kontroll av tiltaksarrangørene. Spørsmålet er også om tiltaksregelverket er tilfredsstillende utformet. Kravene til de forhåndsgodkjente tiltaksarrangørene i dagens forskrift bygger på tidligere regelverk tilbake til 1993. Gjennomgangen som velferdstjenesteutvalget gjorde i NOU 2020: 13, viser at ingen av de andre velferdssektorene har tilsvarende modeller. De organisatoriske kravene i forskriften er i liten grad tilpasset hvordan offentlig forvaltning i dag samarbeider og samhandler med eksterne tjenesteytere. Nytilgangen av tjenesteleverandører er lav. Så vidt jeg kjenner til, er få, om noen, helt nye leverandører kommet til i løpet av de siste 25 årene.

Riksrevisjonens analyser viser også at selv om regelverket sier at bedriftenes overskudd skal forbli i virksomheten og komme attføringsarbeidet og deltakerne til gode, har bedriftene samlet sett hatt betydelig økning i egenkapitalen, og den var i 2018 på flere milliarder kroner.

Jeg har ingen grunn til å tro at tiltaksarrangørene ønsker eller forsøker å benytte midlene på andre måter enn regelverket tilsier. Dette er en bransje med et sterkt engasjement for personer som trenger hjelp for å komme tilbake i arbeid eller skape en god skjermet arbeidsplass.

De fleste arrangørene er eid av kommuner eller fylkeskommuner. Det bør likevel kunne stilles spørsmål om måten tiltaket organiseres og finansieres på, er til det beste for deltakerne. Riksrevisjonen har anbefalt at departementet vurderer hensiktsmessigheten i dagens regelverk. Jeg ønsker derfor å vurdere andre måter å organisere de to tiltakene som arrangeres av forhåndsgodkjente tiltaksarrangører på. Jeg vil først se på tiltaket arbeidsforberedende trening – AFT. Jeg planlegger derfor å legge frem et høringsnotat om ulike alternative organiseringer av tiltaket.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Lise Christoffersen (A) []: Det er mulig at statsråden fikk litt dårlig tid i innlegget sitt, for jeg hadde egentlig ventet at han hadde vært litt mer konkret når han snakket om at han ville se på andre måter å organisere den typen tiltak, AFT og VTA, på. Så mitt spørsmål til statsråden er: Har statsråden i den høringen han nevnte, tenkt også å reise spørsmålet om å legge den typen tiltak ut på anbud?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg fikk egentlig ikke dårlig tid, jeg hadde ikke tenkt å si noe om det. Det er fordi denne høringen nå er under utarbeidelse i departementet. Hensikten med det kommer til å være å belyse forskjellige måter man kan organisere AFT på – og de virksomhetene – som er bedre i tråd med det som er den normale praksisen i innkjøpsreglementet til staten. Før den høringen er ute, og før vi er ferdig med den i departementet, har jeg ikke tenkt å gå inn i noen detaljer der. Men jeg kan konstatere at vi kommer til å belyse flere forskjellige alternativer.

Lise Christoffersen (A) []: Jeg takker for svaret, og jeg kan for så vidt respektere at statsråden ikke har lyst til å flagge allerede nå hva som kommer til å stå i et høringsnotat som ikke er ferdig utarbeidet. Men da har jeg heller et spørsmål om prosess når den høringsrunden er ferdig. Statsråden var selv inne på at dette er de viktigste tiltakene for en veldig sårbar gruppe med hensyn til arbeidsmarkedet. Så når den høringsrunden er ferdig, har statsråden da tenkt å løfte den problemstillingen inn i Stortinget, eller har statsråden tenkt å ta den typen beslutninger på egen kjøl?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det kommer helt an på, for å være helt ærlig. Det er for øvrig helt naturlig at en så stor sak selvfølgelig vil bli omtalt i f.eks. budsjettdokumenter, som en tilbakemelding om hva regjeringen holder på med. Men det kommer helt an på hva man eventuelt ønsker å gjøre. I utgangpunktet er dette forskrifter. Forskrifter tilligger det regjeringen å gjøre noe med, og man har jo også endret på måten disse tiltakene kjøpes inn på tidligere, både under denne regjeringen og under rød-grønne regjeringer. Det kan også være noen av alternativene som innebærer større saker, men det er det rett og slett for tidlig å si noe om. Dette er som sagt en oppfølging bl.a. av det Riksrevisjonen har påpekt, og før høringsdokumentet kommer, synes jeg ikke det er riktig å gå inn på alle eventualiteter og spekulasjoner. Så står Stortinget selvfølgelig fritt til å ta opp de sakene de ønsker selv.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Statsråden definerte forhåndsgodkjente tiltaksarrangører på en god måte. De er eid av det offentlige eller av det ideelle. Det er altså ikke noe formål om å tjene penger på virksomheten. Her blir arbeidet tildelt; det skjer ikke ved at en legger inn anbud. Det at tiltaksbedriftene har egenkapital, er positivt, og jeg håper de bruker den egenkapitalen til beste for virksomheten.

Mitt spørsmål er: Har departementet innhentet betenkning som har konkludert med at VTA, altså varig tilrettelagt arbeid, og AFT, altså arbeidsforberedende trening, blir innkjøpt i strid med lov om offentlige anskaffelser?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Departementet har i dette arbeidet også innhentet betenkninger fra advokatfirmaet Kluge. Det har i og for seg skjedd i flere omganger. Det er også tidligere regjeringer som har brukt samme advokatfirma, tror jeg, til samme type betenkninger. Det som er spørsmålet da, er å forsøke å finne ut om dette er en anskaffelse på vanlig måte.

Noe av det Riksrevisjonen også problematiserer, er at dette i utgangspunktet er organisert som et tilskudd, men hvis det i realiteten er en anskaffelse, kan det bidra til et uklart regelverk som det er vanskelig å håndheve og praktisere. Så er det, som jeg sa, mange måter å komme ut av det på hvis man ønsker det, og det er jo det et høringsnotat vil belyse.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Da er det naturlige oppfølgingsspørsmålet hva advokatfirmaet Kluge har kommet fram til i betenkningen til departementet. Har advokatfirmaet kommet fram til at dagens tildeling, altså ikke anbud, til disse forhåndsgodkjente tiltaksarrangørene, som er ideelle eller offentlige, og nonprofit, er i strid med lov om offentlige anskaffelser?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Nå vil jeg bare først si at dette er litt utenom det saken i dag dreier seg om, for den har utgangspunkt i Riksrevisjonens kritikk. Når jeg sier at det kommer en høring, er det for å følge opp det Riksrevisjonen har påpekt, og som komiteen, så vidt jeg har forstått, stiller seg bak at man skal følge opp. Grunnen til at jeg sier det, er rett og slett at det er viktig å svare korrekt og riktig når man får spørsmål. Så jeg tror jeg i denne sammenhengen skal nøye meg med å si at når høringen kommer, vil alt dette bli godt belyst – også eksterne betenkninger og juridiske innspill som regjeringen har fått.

Men det er jo sånn at Riksrevisjonen i sitt arbeid også reiser de samme spørsmålene, og det er i hvert fall noe av grunnen til at Riksrevisjonen ber departementet vurdere hensiktsmessigheten i dagens regelverk.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det er statsråden som har åpnet dette ballet. Det Riksrevisjonen har påpekt, er at det må være kontroll, det må være samsvar mellom de pengene som blir bevilget, og bruken av pengene. Verken Riksrevisjonen eller komiteen har åpnet opp for det statsråden åpnet opp for i sitt innlegg.

Statsråden sa at en måtte vurdere alternativer, altså alternativer til tildeling, som da var bedre i tråd med normal praksis. Det kan ikke forstås som noe annet enn anbud. Mener statsråden at arbeidsmarkedstiltak, oppfølging og avklaring med godt resultat kan kjøpes inn ved anbud?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Nå var det en del premisser i det spørsmålet som jeg ikke er enig i. For det første er det helt riktig at den viktigste delen av Riksrevisjonens arbeid dreier seg om kontroll på om disse midlene kommer brukeren til gode. Det er jo derfor det ikke er udelt uproblematisk at virksomheter, altså konserner eller virksomheter, har store overskudd. Litt av problemet er nettopp at når man omorganiserer til et konsern som har denne delen som leverer AFT eller eventuelt VTA, som ikke tar ut utbytte, så kan man ha andre deler – man kan f.eks. drive en arbeidsmarkedsrettet kafé eller andre virksomheter, som mange sikkert har besøkt – som kan være mer kommersielle.

Det finnes mange måter å gjøre dette på, men når det gjelder spørsmålet om tiltak kan legges ut på anbud, er svaret på det åpenbart ja. I dag legges de fleste av tiltakene våre ut på anbud. Det er ikke sikkert alle typer tiltak egner seg for det, men det kom endringer i dette også under den rød-grønne regjeringen, hvor representanten Lundteigens parti satt.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Det er klart det er mange interessante diskusjoner som Stortinget kommer til å ta i forlengelsen av denne riksrevisjonsrapporten, men det egner seg nok best for fagkomiteer, så jeg tenkte å stille noen spørsmål om selve rapporten.

Når undersøkelsen avdekker at Nav fremdeles ikke har god nok kontroll på hvordan midlene blir brukt, og Riksrevisjonen finner det sterkt kritikkverdig at Nav ikke har etablert gode nok kontroller, ønsker jeg å stille spørsmål til statsråden om hva slags oversikt departementet har historisk over problemet. Har man oversikt over hva pengene er blitt brukt til tilbake i tid? Har man oversikt over, som statsråden tok opp som eksempel, hvilke aktører eller konserner som har andre deler av virksomheten som er mer kommersielt rettet?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det finnes ikke – meg bekjent, i hvert fall – en detaljert historisk oversikt over dette tilbake i tid. Det er jo noe av det viktigste Riksrevisjonen med rette kritiserer, nemlig at det ikke har vært et klart krav om at regnskapene skal fremstå på den måten at man klart kan se at pengene som går til disse to tiltakene, går til brukerne i de tiltakene og ikke til andre ting.

Det er også verdt bare å merke seg at disse konsernene som det snakkes om her, er konserner som stort sett er eid av kommunen eller fylkeskommunen. Fretex er en stor bidragsyter her. Når vi snakker om kommersiell virksomhet her, vil det ofte være en type virksomhet, som en kafé, som også er arbeidstrening, men som må regnes som en kommersiell entitet likevel.

Men kontrollen må bli bedre enn i dag, og det har jeg også redegjort for. Derfor er det viktig at Riksrevisjonen har gjort det den skal gjøre.

Presidenten: Replikkordskiftet er då omme.

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Som både Riksrevisjonen og komiteen påpeker, har Forsvaret fått modifisert beretning for fjerde år på rad. Det er et forhold jeg tar på største alvor. Regelverket skal etterleves i forsvarssektoren. Det gjelder bevilgningsreglement, økonomireglement, lov om merverdiavgift og andre lover og regler.

I 2016 innførte Forsvaret nytt regnskapssystem og gikk over til det som heter periodisert regnskap. I tillegg innførte de ny kontoplan, et nytt forvaltningssystem, og Forsvarsmateriell-organisasjonen ble opprettet. Det er bakgrunnen for at man hadde en modifisert beretning i 2016, 2017 og 2018. Det var en stor og omfattende omstilling, så vi fikk merknader knyttet til virksomhetsregnskapet. Disse forholdene har det vært tatt tak i, og de er nå rettet opp og brakt i orden. Det er jeg veldig glad for.

For 2019 snakker vi om en merknad som omhandler det som heter horisontal samhandel. Ordningen med horisontal samhandel ble innført bl.a. for å øke kostnadsbevisstheten i Forsvarets organisasjon, Forsvarets logistikkorganisasjon, FLO, som foretar innkjøpene på vegne av Forsvaret. Bruken av FLO som en sentral og profesjonell innkjøper har ført til betydelig effektivisering og kvalitetsheving av innkjøpene til Forsvaret, samtidig som det har ført til store besparelser for forsvarssektoren.

Riksrevisjonen har nå påpekt at Forsvarets praktisering av horisontal samhandel medfører brudd på bevilgningsreglementet. Her står altså målet om langsiktig rasjonelt innkjøp og lagerbygging mot bevilgningsreglementets kontant- og ettårsprinsipp. Praktiseringen av horisontal samhandel er ikke ny, men for 2019-regnskapet har Riksrevisjonen funnet at det er et vesentlig avvik mellom hva som er anskaffet, og hva som er forbrukt i regnskapsåret. Vi er fortsatt i dialog med Forsvaret når det gjelder regnskapet for 2020.

Det er viktig for meg å være tydelig på at dette ikke dreier seg om manglende kontroll, manglende styring eller manglende regnskapsføring av innkjøpene. Utfordringen har vært å finne en løsning for den regnskapsmessige sammenhengen i statsregnskapet mellom det som kjøpes inn av FLO, og Stortingets bevilgning til de enkelte budsjettkapitlene i de forskjellige driftsenhetene i Forsvaret.

Innføring av et felles budsjettkapittel for de fleste av Forsvarets driftsenheter, som Stortinget vedtok i 2021-budsjettet, vil bidra til å løse utfordringene Riksrevisjonen påpeker. I lys av den nye kapittelstrukturen ser vi nå hvordan horisontal samhandel kan håndteres innenfor regelverket for de avdelingene som ligger utenfor det nye fellesskapskapitlet. Dette gjelder f.eks. Etterretningstjenesten og redningshelikoptertjenesten.

Fire av fem merknader for brudd på administrativt regelverk gjelder forståelsen av lov om merverdiavgift. Etter merknader for brudd på denne loven i 2018 endret Forsvarsdepartementet praksisen i sektoren i henhold til dette. Risikoen for feil ved å omarbeide regnskapene for Forsvaret, Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg høsten 2019 ble likevel vurdert å være for stor. Av dette følger at forsvarssektoren har fått merknader for brudd på administrativt regelverk også for 2019. Merverdiavgift følger omsetning av varer og tjenester mellom alle virksomhetene i forsvarssektoren og er fullt ut innarbeidet i virksomhetens regnskap for 2020.

Den siste merknaden for brudd på administrativt regelverk gjelder mangelfulle rutiner og kontroll knyttet til budsjettdisponeringsmyndighet og bestilling ved Forsvarets forskningsinstitutt. De forholdene som Riksrevisjonen påpeker, har vi fulgt opp i Forsvarsdepartementets styringsdialog med FFI. Både oppfølging av fullmakter og interne kontrollrutiner har blitt korrigert i tråd med Riksrevisjonens merknader, og nye rutiner er gjort gjeldende for regnskapsåret 2020.

Jeg er opptatt av etterlevelse av regelverket i forsvarssektoren, og både departementet og etatene opplever dialogen med Riksrevisjonen som konstruktiv. Innføring av nytt virksomhetsregnskap er komplisert, Forsvaret har nå brakt virksomhetsregnskapet i orden, og det arbeides med løsninger knyttet til horisontal samhandel. Vi vil fortsette med å strekke oss slik at feil og mangler rettes opp, og slik at vi unngår en situasjon med gjentatte merknader.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Det er godt å høre tydelige lovnader fra forsvarsministeren, fra statsråden, om bot og bedring, men for 2019 var altså den samlede bevilgningen til Forsvaret på over 62 mrd. kr, og nå står vi her på det fjerde året da årsregnskapet for Forsvaret har vesentlige feil. På tross av løfter og forsikringer om at kritikkverdige forhold skal tas tak i, så står vi her igjen, og komiteen ser seg nødt til å understreke statsrådens ansvar for å sikre at Stortingets vedtak blir fulgt.

Mitt spørsmål er egentlig enkelt: Hva er forskjellen mellom lovnadene nå kontra i fjor?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: I fjor ga jeg ingen lovnader, for i fjor var de tingene vi hadde fått påpekning på i 2016, 2017 og 2018, brakt på plass. Det var en komplisert omlegging, men vi har vært åpne på at det tok lengre tid enn et år å få det i orden.

For 2019 er det en annen merknad, et annet tilfelle. Vi tar det på største alvor, og den omleggingen av kapittelstruktur som vi foreslo i statsbudsjettet for 2021, er en del av det grepet vi tar for å komme i takt med det Riksrevisjonen mener det skal være. Jeg må få påpeke at representantens parti stemte imot den omleggingen, men vi fikk heldigvis flertall for den, og det vil gi oss et godt verktøy for å få dette på plass.

Dag Terje Andersen (A) []: Jeg har et kort og konkret spørsmål. Nå har vi i flere år opplevd det samme fra Forsvarsdepartementet, som forsvarsministeren sjøl var inne på. Hvert år blir det sagt at man tar Riksrevisjonens bemerkninger på største alvor, og det skal man alltid gjøre. Nå er det den siste behandlingen av denne typen saker i denne perioden. Neste år kan det hende at det sitter andre folk i ledelsen av kontrollkomiteen og muligens også i departementet.

Statsråden sa at han nå jobbet med regnskapet for 2020. Da blir spørsmålet: Kan vi regne med at vi til neste år for første gang kan unngå at Forsvarsdepartementet er det departementet som skiller seg ut med feil regnskapsavlegging?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Jeg må skyte inn at jeg har det perspektivet på statsrådsjobben at jeg henger med til statsministeren sier at jeg må finne på noe annet. Så det kan godt hende at jeg står her til neste år også og kommenterer.

Når påpekninger kommer, må man ta grep. Når det gjelder momsen, er det slik at vi ikke rakk å gjøre det i 2019. Vi måtte over til 2020 for å få det i orden, men det er altså i orden nå. Med horisontal samhandling ser vi på hva vi rekker å gjøre for 2020, men det viktige grepet vi tar, er at vi endret kapittelstrukturen for budsjettet for 2021. Da kommer vi innenfor de rammene og de retningslinjene der Riksrevisjonen mener vi skal være. Jeg tør ikke love noe for 2020, rett og slett fordi rapporten fra Riksrevisjonen med merknader kom såpass sent at vi ikke rakk å gjøre noe med 2020. Men vi er inne og ser på hva vi kan gjøre med 2021.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Lise Christoffersen (A) []: Jeg har lyst til å trekke linjene fra den lille replikkvekslingen vi hadde tidligere i saken, og bare fastslå at det er ingenting i Riksrevisjonens rapport eller i komiteens behandling som peker på konkurranseutsetting som rett oppfølging av det som Riksrevisjonen har påpekt når det gjelder manglende kontroll med tilskudd til arbeidsforberedende tiltak og varig tilrettelagt arbeid.

Konkurranseutsetting er imidlertid ikke noe nytt tema. Det har vi diskutert mange ganger før, og foreløpig har vi valgt – under skiftende regjeringer – ikke å bruke anbud for den typen arbeidsmarkedstiltak. AFT er f.eks. det største tiltaket i Nav for personer med særlig usikre yrkesmessige forutsetninger og leveres, som flere har påpekt, av forhåndsgodkjente tiltaksarrangører med rammeavtale med Nav. Kravet har vært utbytteforbud og at bedriftene skulle være i offentlig eie eller eid av ideelle. Det har ført til at de bedriftene i dag er selve ryggraden i den sektoren som gjelder arbeids- og inkluderingsbedrifter med tilbud til de gruppene vi her snakker om. Det er ikke av hensyn til bedriftene, men for å sikre et best mulig tilbud til brukerne, med individuell tilpasning, nær brukerne og i tett samarbeid med lokalt næringsliv.

Anbud på andre typer arbeidsmarkedstiltak har vi sett har ført til standardisering, til sentralisering og til at de med størst behov i større grad skyves ut av tilbudene. Det ville vært katastrofe for de brukerne vi snakker om her, så anbud vil kunne få store konsekvenser for dem som er målgruppa for AFT-tiltaket. Det er en gruppe som Stortinget ved gjentatte anledninger har sagt skal være prioritert. Formelt sett er det riktig, som statsråden sier, at dette kan besluttes gjennom forskrift, men jeg vil så innstendig jeg kan anmode statsråden om at han før en tar beslutninger som kan få dramatiske konsekvenser for tilbudet til disse brukerne, tar en tur via Stortinget, sånn at vi kan få en bred diskusjon av framtidas tilbud til sårbare grupper på arbeidsmarkedet.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Riksrevisjonen avdekket mangelfull kontroll av forhåndsgodkjente leverandører av arbeidsmarkedstiltak for 2018. Det må bringes i orden. Det er Senterpartiets standpunkt, sjølsagt. Spørsmålet er: Hvordan?

ESA, EFTAs overvåkingsorgan, kontrollerer om Norge gjennomfører og følger reglene i EØS-avtalen. ESA kom med en rapport i 2016, og for å opptre i henhold til statsstøtteregelverket skulle tiltaksbedriftene skille såkalt kommersiell virksomhet fra arbeid for tiltaksdeltakerne. Eksempelvis ble språkopplæring kalt for kommersiell virksomhet.

Forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter er kommunale eller ideelle, som statsråden sa, og det er virksomheter som ikke har som formål å drive med fortjeneste.

Myndighetene oppfordret til konsernorganisering, altså krav om omorganisering og etablering av nye selskap. Konsekvensene ble at i noen tilfeller havnet eiendom utenfor primærvirksomheten til selskapet, og så langt jeg har oversikt over, skjedde omorganiseringen etter råd fra Nav. Jeg forventer at berørte Nav-kontorer har løpende og god kontakt med «sine», for å si det sånn, forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter, og at pengene ikke er borte.

Det er en samlet komité som sier at det er

«sterkt kritikkverdig at Nav ikke har etablert gode nok kontroller for å sikre at tiltaksforskriften etterleves, og at de betydelige tilskuddene som utbetales, går til formålet.»

Senterpartiet er sjølsagt enig i det. «Sterkt kritikkverdig» er ved forhold som har mindre alvorlige konsekvenser, men som gjelder saker av prinsipiell eller stor betydning. Det er viktige påpekninger, og det er viktig det som komiteen sier, men vi må altså ikke glemme at tiltaksbedriftene i dette tilfellet i realiteten er ideelle bedrifter som ikke skal ta ut utbytte.

Kravene fra forhåndsgodkjente tiltaksarrangører i tiltaksforskriften er i stor grad bygd på kravene fra forskrift som trådte i kraft i 1993. Den tildeles altså – det er ikke anbud.

I innstillinga sies det:

«Komiteen imøteser statsrådens oppfølgning av Riksrevisjonens anbefaling om å vurdere hensiktsmessigheten i dagens tilskuddsordning.»

Det er ikke det statsråden sa, han sa nemlig: få en endring «som er bedre i tråd med det som er den normale praksisen». Jeg vil anbefale statsråden å gjøre det samme som representanten Lise Christoffersen sa, gå til Stortinget før en her gjør endringer.

Komiteen har altså ikke sagt ett ord om å endre systemet over fra tildelinger til anbud. Vi snakker her om både arbeidsforberedende trening, AFT, og varig tilrettelagt arbeid, VTA. Det er meget krevende, og det er viktig at det skjer på en langsiktig måte – ja, i et uendelighetsperspektiv i de enkelte kommuner, for dette er viktige tiltak som skal være «forever». Det er Senterpartiets standpunkt at vi er klart mot at vi skal få anbud på disse områdene. Det er krevende oppgaver, og derfor må de tildeles disse nonprofit-selskapene, kommunale, offentlige eller ideelle.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se torsdag 21. januar
Forrige kapittel
Neste kapittel