Carl-Erik Grimstad (V) [11:43:09 ] : Det har vært interessant
å følge debatten om mangfold i norsk skole. Aller først skulle jeg
ha lyst til å høre i hvilken grad statsråden ser en kobling, en
slags bro, mellom det spørsmålet og det neste temaet, det vi nå
skal behandle.
I flere oppslag
i NRK har vi fått et trist innblikk i lukkede nettverk i sosiale
medier, der fortvilet ungdom deler sine tunge tanker om selvskading
og om å ta sitt eget liv. For mange er slike nettsamfunn et sted
der man søker trøst og støtte til å takle vonde og vanskelige følelser. Både
selvmord, selvmordsforsøk og selvskading er et rop om hjelp fra
fortvilte unge som trenger hjelp til å håndtere vanskelige følelser.
Det er fortvilende for oss alle å være vitne til at barn og unge
ikke ser noen annen utvei enn å gjøre slutt på livet. Det kan vi
ikke sitte stille og la skje, vi må handle. Selvmordstallene må
og skal ned.
Jeg er blitt gjort
kjent med en dypt tragisk sak som har beveget meg. I 2015 tok tolv
år gamle Mia livet sitt. Foreldrene har vært prisverdig åpne og
har latt oss få et innblikk i hennes historie. Statsråden har, så
vidt jeg vet, også hatt et møte med dem.
Det kan være mange
grunner til at barn sliter. For Mia var det mobbing på skolen, en
følelse av ikke å høre til, for andre kan det være helt andre årsaker
til at de vil ta sitt liv. Det som er felles, er at de trenger hjelp,
og de trenger et miljø som ser dem og kan følge opp. De må sikres
et godt psykososialt miljø i skolen, de har krav på det.
De siste årene
har alle fylker fått sitt eget mobbeombud. I årsrapporten fra mobbeombudet
i Akershus for skoleåret 2018–2019 står det at det er mange og alvorlige
brudd på opplæringsloven kapittel 9 A, og det etterspørres nødvendig
grep. Mobbeombudet skriver om store variasjoner i skolens håndtering
av mobbesaker, og at det er et stort behov for å styrke skolenes
arbeid med det psykososiale miljøet.
Barn og unge oppholder
seg mye av tiden sin på skolen. Det gjør skolen til en av de viktigste
arenaene for å oppdage barn og unge som sliter, og det er i skolen
vi må arbeide systematisk for å bygge robuste barn. Å våge å se og
å våge å handle er viktig. Poenget er at skolen burde ha handlet
tidligere og iverksatt tiltak for Mia. Hvordan unngå at vi får flere
slike historier som Mias?
Foreldrene til
Mia satte mobbing på dagsordenen i 2015, og dokumentaren til Innafor-redaksjonen
til NRK om selvmordsnettverk på sosiale medier, vist nylig, understreker
bare hvor viktig det er å jobbe med det psykososiale miljøet på
skolen. Det innebærer en kamp mot mobbing og utenforskap hver eneste
dag.
Det er derfor
jeg i dag – med støtte i Granavolden-erklæringen og for så vidt
også med adresse til helseministeren – vil stille spørsmål om hvordan
vi kan hente det beste ut for våre barn og unge gjennom å få til
et godt selvmordsforebyggende arbeid i skolen. Jeg tror det vil være
viktig for å redusere antall selvmord og selvmordsforsøk. Det finnes
flere slike programmer med dokumentert effekt, men utviklerne av
programmene opplever at de faller mellom to stoler, nærmere bestemt
mellom to sektorer – helse og utdanning – og sliter med å få disse
effektive programmene ut i skolen.
Det er min mening
at vi ikke kan få gjort nok for å skape et godt og utviklende læringsmiljø
der alle har en plass og føler tilhørighet.
Hvordan vil statsråden
arbeide for at kunnskapsbaserte og effektive selvmordsforebyggende
programmer som f.eks. YAM – Youth Aware of Mental Health – kan brukes
mer aktivt i skolen? Dette programmet er i regi av den utmerkede
organisasjonen Mental Helse.
Statsråd Jan Tore Sanner [11:47:30 ] : La meg aller først få
takke representanten Carl-Erik Grimstad for å ta opp et svært viktig
og også svært bekymringsfullt tema. Det at spørsmålet og interpellasjonen
rettes til kunnskapsministeren, understreker noe av det sentrale
i denne saken, nemlig at her må vi jobbe på tvers og ikke inne i
hver vår sektor. Vi må bygge laget rundt barn og ungdom.
Gjennom bl.a.
NRK-dokumentaren Trigger Warning har vi fått innblikk i vanskelige
livssituasjoner og selvmord, som har rammet altfor mange unge mennesker.
Undersøkelser har vist at mange unge sliter psykisk, og at flere
enn tidligere oppgir at de har psykiske plager av ulikt slag. I
NRK-dokumentaren fremkommer det også at mange av personene som omtales,
hadde hatt kontakt med psykiatrien. Når vi snakker om psykiske helseutfordringer
og lidelser som denne dokumentaren tar opp, er dette utfordringer
som må møtes av helsevesenet.
Representanten
Grimstad viser til at selvmordsforebyggende arbeid i skolen kan
være et viktig tiltak for å redusere antall selvmord og selvmordsforsøk.
Jeg er enig i at skolen kan bidra til å forebygge psykiske helseutfordringer.
Samtidig må vi også være varsomme med å legge alt ansvaret over
på skolen. Jeg mener det er viktig at vi jobber på tvers av sektorer.
Alle som jobber med barn og unge, må ta et ansvar i denne viktige
saken, og så er det vi som tilhører det offentlige, som må sørge
for at vi bygger det laget rundt barn og unge som sliter.
Vi vet at mennesker
med selvmordsønsker eller som begår selvmord, ofte har vært plaget
av psykiske vansker. Barn og unge trenger kunnskap om hvordan de kan
håndtere krav og forventninger som møter dem, både i skolen og ellers
i livet. Her kan skolen bidra. I skolens formålsparagraf er det
nedfelt at elevene skal utvikle kunnskap og ferdigheter og holdninger
for å kunne mestre livet sitt og for å kunne delta i arbeid og fellesskap
i samfunnet. Gjennom de nye læreplanene innfører vi nå folkehelse
og livsmestring som et tverrfaglig tema i skolen. Både folkehelse
og livsmestring har et individuelt perspektiv og et samfunnsperspektiv
og et sosialt perspektiv. Sosialt fellesskap og støtte er viktig
for den enkeltes trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd.
Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi
elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som
gir mulighet til å ta ansvarlige livsvalg.
I barne- og ungdomsårene
er utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet særlig
avgjørende. De tverrfaglige temaene er nedfelt i læreplanene der
de er relevante. For folkehelse og livsmestring kan jeg f.eks. vise
til samfunnsfag. I omtalen av det tverrfaglige temaet folkehelse
og livsmestring står det bl.a.:
«Innsikt i korleis relasjonar og
tilhøyrsle blir påverka av samhandling med andre, òg digitalt, er
ein del av kompetansen i faget. Faget skal bidra til at elevane
kan gjere gode livsval og handtere utfordringar knytte til seksualitet,
personleg økonomi, rus, utanforskap og digital samhandling.»
Samfunnsfag behandler
også bruk av digitale medier og har et særlig ansvar for at elevene
utvikler digitalt medborgerskap eller digital dømmekraft.
Det er selvsagt
ikke bare samfunnsfag som har ansvar for dette tverrfaglige temaet.
Jeg kan også nevne fagene kroppsøving, KRLE og naturfag. Det er
imidlertid opp til hver enkelt lærer hvordan opplæringen utformes,
og hvordan tematikken legges inn.
Representanten
Grimstad spør om hvordan jeg vil arbeide for at kunnskapsbaserte
og effektive selvmordsforebyggende programmer som f.eks. YAM, Youth
Aware of Mental Health, kan brukes mer aktivt i skolen. Det finnes
mange ulike programmer som kan brukes til helsefremmende og forebyggende
arbeid i skolen og på andre arenaer der unge samles. Jeg er glad
for at det finnes slike, og mange skoler bruker allerede i dag ulike
programmer for å arbeide med læringsmiljø og elevens selvbilde.
Jeg kan imidlertid ikke gå ut og pålegge skolene å ta i bruk programmer.
Fra nasjonalt hold legger vi føringene gjennom læreplanene, og så
er det opp til den enkelte skole hvordan de vil arbeide for at elevene
skal nå mål i læreplanverket, og legge til rette for gode og trygge
læringsmiljø ved skolen. Dette har vi også gjort gjennom å styrke
skolehelsetjenesten. Det er viktig at ulik kompetanse er rundt barn
og unge, og at det er en lav terskel, slik at elevene kan få den
hjelpen de har behov for. Vi er ikke i mål på dette området, men
vi bygger opp dette viktige støtteapparatet for elevene.
Jeg vil også benytte
anledningen til å si at regjeringen har startet arbeidet med en
ny handlingsplan mot selvmord. Kunnskapsdepartementet deltar i dette
arbeidet. Departementet har også gitt Utdanningsdirektoratet i oppgave
å utvikle en nettressurs for hvordan skolene kan arbeide forebyggende
mot selvskading og selvmord. I nettressursen ligger eksempler på
kostnadsfrie ressurser skolene kan velge å ta i bruk. Nettressursen er
utarbeidet i samarbeid med Helsedirektoratet. Det er understreket
at dersom skolene har behov for å arbeide med slike tema, anbefales
det at skolene jobber tverrfaglig sammen med andre fagfelt og sektorer
om disse temaene. Skolens mandat er å bidra til at elevene gis kompetanse
til å kunne forstå og påvirke faktorer som har betydning for den
enkeltes liv. Dette handler om å kunne håndtere følelser og relasjoner,
medgang og motgang. Dersom lærere ser at elever sliter, er det selvsagt deres
oppgave å ta tak i det og hjelpe eller bidra til at elevene får
hjelp på annet vis.
Jeg er glad for
at vi nå har presentert et læreplanverk som har tatt disse spørsmålene
inn som en viktig del av opplæringen. Jeg håper at det kan bidra
til økt oppmerksomhet og kunnskap om psykiske helseutfordringer
og hvordan skolen kan bidra til at elevene får kompetanse som setter
dem i stand til å ta valg som fremmer god helse, og til at det er
mulig å få hjelp og komme seg videre selv når livet kjennes som
mørkest. Vi skal ta vare på barn og ungdom, og skolen skal ta sin
del av ansvaret. Jeg vil derfor igjen takke for at dette viktige
temaet reises i Stortinget.
Carl-Erik Grimstad (V) [11:55:27 ] : Først vil jeg takke statsråden
for en fyldig og god redegjørelse om dette vanskelige og alvorlige
temaet. Jeg tror kanskje han ikke fikk med seg spørsmålet jeg stilte
innledningsvis i mitt forrige innlegg. Det hadde vært interessant
å høre statsrådens tanker om hvordan mangfold i skolen kan bygge
bro over til nettopp arbeidet for å bedre den psykiske helsen blant
barn og unge. Jeg er for så vidt ikke enig i at det ikke finnes
noe mål for det psykiske arbeidet, målet må nettopp være å få ned
antallet selvmord blant de unge, som skyter i været. Det kan vi
ikke leve med.
Så må jeg si at
i dag, 19. november, markerer vi den internasjonale mannsdagen her
på Stortinget, bl.a. med et seminar i regi av Venstre og Mannsforum
– så gratulerer med dagen, president.
Som statsråden
husker godt, leverte Stoltenberg-utvalget sin rapport om kjønnsulikheter
i den norske skolen i april i år. Den tegner på mange måter et sørgelig
bilde av situasjonen for guttene i møte med skoleverket. Jenter
har gjennomgående bedre språkforståelse enn gutter allerede i fire–seksårsalderen.
Kjønnsforskjellene i lesing og regning er små i starten av grunnskolen,
men utvikler seg til det bedre for jentene i tenårene. Nær 70 pst.
av dem som trenger spesialundervisning i grunnskolen, er gutter.
Jentenes karakterer er bedre enn guttenes. Frafallet i videregående
skole er klart størst blant gutter. Langt flere jenter enn gutter
tar høyere utdanning. Forskjellene øker, noe som er særlig alvorlig
i morgendagens kompetansesamfunn, der kunnskap etterspørres i større
grad enn i dag, samtidig som sysselsettingen i det som i dag er
mannsdominerte næringer, avtar. Menn har lavere forventet levealder
enn kvinner, menn er gjennomgående mer barnløse enn kvinner, særlig menn
med lav utdanning. Dette kan åpenbart kobles mot selvmord og selvmordstanker.
I alderen 15–24 år er det to ganger så mange gutter som jenter som
begår selvmord. Totalt er det to tredeler flere menn som tar sitt
eget liv, og medianalderen for selvmord i Norge er 47 år.
Venstre har i
lang tid arbeidet for en opptrappingsplan for barn og unges psykiske
helse. For mange av våre velgere, og for meg, var det derfor en
skuffelse at det ikke var mulig å få til en betydelig økonomisk
satsing i kombinasjon med den opptrappingsplanen som endelig kom.
Dette er selvsagt et ønske som Venstre kommer til å ta med seg inn
i framtidens budsjettforhandlinger. Vi kan ikke slippe dette, bl.a.
fordi tiltak knyttet til tidlig innsats for psykisk helse åpenbart
henger sammen med den triste statistikken vi opplever når det gjelder
selvskading og selvmord i den yngre generasjonen. Jeg håper jeg
har statsrådens støtte i dette arbeidet.
Nils T. Bjørke hadde
her igjen teke over presidentplassen.
Statsråd Jan Tore Sanner [11:58:31 ] : Selvsagt har representanten
statsrådens støtte i dette viktige arbeidet – ikke bare denne statsrådens,
men hele regjeringens. Jeg oppfatter at det er et felles prosjekt
at vi skal sørge for at barn og ungdom trives på skolen, og at de har
trygge skoledager. Det er en forutsetning for læring.
Jeg mener at representanten
tar opp et viktig spørsmål når han stiller spørsmål om mangfold
i skolen kan bidra til å bygge bro over til at flere elever føler
trygghet når det gjelder egen identitet, og at man er god nok. Jeg tror
at representanten er inne på noe svært viktig. Mange elever, mange
barn og ungdom, opplever høye krav og forventninger, ikke bare til
hva de skal lære og hva de skal kunne, men også til hvordan de skal
være. Da er jeg enig i at respekt for mangfold – og mangfoldet i
seg selv – kan være med på å gi elevene trygghet for egen identitet
og seg selv.
Så er spørsmålet
også mannsperspektivet, eller gutteperspektivet. Jeg mener at vi
nå tar to viktige grep i stortingsmeldingen Tett på – om tidlig
innsats. Det handler om å flytte kompetansen dit barna er. Mange barn
i barnehagen og gutter i skolen opplever å møte assistenter der
de skulle ha møtt voksne med relevant kompetanse. En god spesialpedagogisk
undervisning, støtte og hjelp fra voksne med riktig kompetanse,
er avgjørende for å løfte de guttene – og alle barn. Vi foreslår nå
også å innføre en oppfølgingsplikt for skolene. Ofte opplever barn
og ungdom at små problemer får lov til å vokse seg store. Det som
kan ha startet som en liten utfordring som ikke blir tatt tak i,
vokser seg stort, og i ungdomsårene kan det få svært negative konsekvenser.
Nå skal vi nedfelle en oppfølgingsplikt for skolen. Det betyr at
hvis en elev f.eks. er mye borte fra skolen, skal skolen ta tak
i dette. Det kan være utfordringer på skolen, det kan være utfordringer
utenfor skoletiden. Det at skolen får denne oppfølgingsplikten,
gjør at vi også kan bidra til at problemene ikke får vokse seg store.
Vi må sørge for at kompetansen er tett på. Det er den beste hjelp
og støtte vi kan gi til både gutter og jenter, det er den beste
hjelpen vi kan gi til alle barn.
Sveinung Stensland (H) [12:01:23 ] : Takk til representanten
Grimstad, som tar opp en problemstilling som virkelig er aktuell,
dessverre, og som angår altfor mange. Det kan være umulig for oss
andre å sette oss inn i den smerten som kan drive et menneske til
å ta sitt eget liv. Det kan også være helt umulig for oss andre
å skjønne hvor smertelig det er for foreldre og pårørende som opplever
noen som sliter slik. Dette er virkelig en utfordring for dem det
angår, og det er også en utfordring for hele samfunnet. Derfor mener
jeg det absolutt er på sin plass å løfte denne debatten inn i stortingssalen.
Jeg er enig med
statsråden: Alt ansvar kan ikke ligge på skolen i denne sammenhengen.
Men det er samtidig slik at skolen er en utmerket arena for å ta
opp denne tematikken, og i de nye læreplanene som akkurat har kommet,
er – som statsråden sa – folkehelse og livsmestring en viktig del.
Hva hører til folkehelse og livsmestring om ikke selvmord? Og når
vi ser på psykisk uhelse som den utfordringen den har blitt, spesielt
blant unge, må det virkelig være noe som har med folkehelse og livsmestring
å gjøre.
Det har vært en
stor debatt og mye snakk om fysisk aktivitet og frukt i skolen.
Det må være minst like naturlig å forebygge psykisk uhelse og forebygge
selvmord i skolen. Når så mange unge sliter at dette oppfattes som et
fenomen, når vi ser selvmordsgrupper på sosiale medier, er vi nødt
til å styrke forebyggingen og ikke bare behandlingen. Der har regjeringen
gjort en del allerede. Vi har fått betydelig flere helsesykepleiere
og kommunepsykologer. Fra neste år skal alle kommuner ha tilgang på
kommunepsykolog. Det er viktige tiltak.
Men jeg er enig
med interpellanten, som ønsker å få mer oppmerksomhet om noen av
disse programmene, som er godt dokumentert. Interpellanten trakk
selv frem YAM. Jeg vil berømme Mental Helse for arbeidet med det
programmet. Det er et program jeg mener absolutt har en plass i
dette arbeidet. Så får vi jobbe videre med dette. De trenger ressurser
for å få det på plass.
Jeg håper at en
i regjeringens arbeid med forebygging av selvmord også tar med skolens
rolle, og gjerne gjennom denne typen programmer. Det er helt legitimt å
snakke om fysisk aktivitet og frukt i skolen, og det bør være minst
like legitimt å snakke om forebygging av selvmord i skolen.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:04:11 ] : Vi har alle både
en synlig og en usynlig helse, en fysisk og en psykisk helse. Det
gjør oss til hele mennesker. Utfordringen med det som ikke synes,
er at det er vanskelig å ta tak i. Det er vanskeligere å ruste seg
mot. Men vi har ingen å miste.
Det siste tiåret
har stadig flere unge rapportert om psykiske helseplager i undersøkelser.
Skolen er en stor del av de unges liv. Det som skjer i skolen, betyr
enormt mye for hvordan barn og unge med ulik bakgrunn, ulike forutsetninger
og framtidsutsikter skal få best mulig verktøy i verktøykassa for
å bygge sin framtid. Livsmestring får nå en langt større plass i
læreplanene.
Parallelt det
siste tiåret har internett, sosiale medier og smarttelefoner toget
inn i samfunnet. Digitale ferdigheter må bli terpet på både i hjemmet
og på skolen. Jeg merker meg at digitaliseringsministeren mener
at barn ikke bør få smarttelefoner før de er i ungdomsskolealder,
samtidig har ni av ti tiåringer smarttelefoner.
I forskningen
framstår skolesituasjonen som en av hovedårsakene til stressrelaterte
helseplager. Motivasjon er enormt viktig for at elever skal ha det
bra og være mottakelige for læring. Manglende motivasjon og psykiske
vansker er hovedårsaken til at ungdom ikke fullfører videregående
opplæring.
I en undersøkelse
fra Universitetet i Sørøst-Norge, USN, rapporterer sju av ti spurte
at de opplever skolearbeid som stressende. Tre av ti engster seg
i så stor grad at det påvirker søvnkvaliteten. Mange føler maktesløshet når
antallet prøver og innleveringer hoper seg opp. Også lærere melder
om tidspress og for mange krav å oppfylle på for liten tid. Tiltak
må på plass. Slik jeg har forstått det, ble USN engasjert for å
tilpasse YAM-programmet til norske forhold. Kongsberg kommune, med
en dyktig Senterparti-ordfører i spissen, skal nå være med på en pilot
for å teste ut YAM-programmet sammen med Mental Helse. Det er jeg
glad for.
Utfordringen til
dette kjempegode YAM-initiativet er at når de henvender seg til
Helsedepartementet, blir de sendt til Kunnskapsdepartementet. De
faller mellom stoler, mellom departement og mellom statsråder. Dette
er
til
tross for at YAM er tuftet på en forskningsstudie og bred dokumentasjon
til
tross for at vi vet at forebyggende, brede og universelle tiltak
er det som gir best helsegevinst
til
tross for at den forrige folkehelsemeldingen, strategien for psykisk
helse og den nye folkehelsemeldingen peker på skolen for å forebygge
til
tross for at regjeringen jobber med en handlingsplan
til
tross for at Elevorganisasjonen mener at skolen er en av samfunnets
viktigste arenaer når det gjelder å forebygge og oppdage utfordringer
med ungdoms helse, og det gjelder i stor grad forebygging av lidelser
blant unge
Tiltak for å bedre
folks hverdag må skje på mange plan, særlig i kommunene. En stor
del av kommunene rapporterte psykisk helse som en av de viktigste
folkehelseutfordringene de står overfor.
I den forrige
folkehelsemeldingen tok Mental Helse til orde for at vi trenger
mer åpenhet og normalisering rundt psykiske lidelser. Temaet hadde
da sitt eget kapittel. I den nyest framlagte stortingsmeldingen
om folkehelse har ikke psykisk helse og læringsmiljøet i skolen det
samme fokuset.
Vi må fortsatt
jobbe for å mestre psykiske utfordringer som samfunn. Det er ellers
mange lovord om å ta tak i helseutfordringene og å jobbe i skolen.
Spørsmålet er da hva vi ser igjen av praktiske tiltak.
Carl-Erik Grimstad (V) [12:08:37 ] : Jeg takker for gode og
nyttige innlegg fra alle kanter i denne saken. Det er viktig å fokusere
på dette, for det omfatter så mange mer enn akkurat de nærmeste.
Det er beregnet at det er mellom 5 000 og 6 000 pårørende, nærstående og
etterlatte som i Norge i dag har problemer etter et selvmord. Det
er det viktig å ta med seg.
Så takker jeg
representanten Knutsdatter Strand for å ha utdypet innholdet i YAM-programmet.
Det ble jeg først klar over under budsjetthøringen i år. Det gjorde
et dypt inntrykk på meg hvordan det ble lagt fram. Det dreier seg
ikke bare om terapeutisk eller profylaktisk behandling i ungdomsskolen
– det dreier seg også om å skape et kunnskapsgrunnlag, som jeg forstår
at statsråden etterlyser. Mental Helse trenger 10 000 barn, i anførselstegn,
for å gjennomføre dette programmet. Det vil etter organisasjonens
mening bety mye for å danne et grunnlag for hvordan man kan jobbe
videre med disse sakene.
Jeg legger merke
til at folkehelse og mental livsmestring er en vesentlig del av
den nye læreplanen. Det ønsker jeg velkommen. Jeg ser fram til å
sette meg bedre inn i det. Det melder seg da følgende spørsmål:
Hvordan skal vi utdanne lærere til dette? Hvilket kunnskapsgrunnlag
skal vi basere oss på? Det kunne det være interessant å høre statsrådens
mening om.
Statsråd Jan Tore Sanner [12:10:19 ] : Jeg mener at vi har
et godt kunnskapsgrunnlag. Det som ofte er utfordringen, er at kunnskapen
og kompetansen er for langt unna barna. Noe av det vår regjering
har vært opptatt av, er at vi må bringe mer kompetanse tettere på
barna, f.eks. ved å sørge for en sterkere skolehelsetjeneste, eventuelt
i samarbeid med ulike typer kompetanse. Det har vært for mye sektortenkning
også innenfor dette området. Et barn eller en ungdom med utfordringer
har som regel ikke bare én, men flere utfordringer. Da er det viktig
at det jobbes på tvers av sektorer, og det er vi som representerer
det offentlige, som har ansvaret for å koordinere de ulike tjenestene.
Det er nok en utfordring som mange, både ungdom og foreldre, har
opplevd – at de plutselig må koordinere de ulike tjenestene. Der
har vi en vei å gå, og det er et spørsmål som står høyt på regjeringens
dagsorden – hvordan vi kan bygge laget rundt barn og ungdom.
Så er det ulike
sider av dette. Det ene er det grunnleggende arbeidet vårt for å
bekjempe mobbing og å skape et bedre og tryggere læringsmiljø, som
må ligge i bunn. Det andre er det mer systematiske arbeidet som må
gjøres for å hjelpe og støtte barn og ungdom som sliter.
Kunnskapsdepartementet
ba også om å få en kunnskapsoversikt over konkrete råd om hva skoler
kan gjøre for å motvirke stress, som også er et element av dette.
Da fikk vi tilbake fire konkrete råd. Det ene er engasjerende undervisning.
Det andre er godt læringsmiljø. Det tredje er jevn arbeidsbelastning.
Det fjerde er å unngå utvikling av stresskultur på skolen. Dette
er fire konkrete råd som skolen kan jobbe med som det grunnleggende
for å bidra til et godt læringsmiljø. Så må vi jobbe systematisk for
å både hjelpe og støtte de elevene som sliter. Ikke minst må vi
se dem tidlig. Der mener jeg vi har bidratt med både bemanningsnorm
og pedagognorm i barnehager – flere trygge voksne i barnehagen,
og også lærernormen, som Kristelig Folkeparti fikk gjennomslag for,
og som regjeringen har fulgt opp, som også bidrar til at det er
flere voksne rundt de minste barna.
Presidenten: Då
er debatten i sak nr. 3 avslutta.