Stortinget - Møte onsdag den 16. oktober 2019

Dato: 16.10.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:00:16]

Muntlig spørretime

Talere

Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsråd Sylvi Listhaug, utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide og statsråd Jøran Kallmyr vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Anniken Huitfeldt.

Anniken Huitfeldt (A) []: Mitt spørsmål går til utenriksministeren.

Det er ingen som har gjort mer for å bekjempe ISILs terrorvelde enn kurderne i Irak og Syria. Kurderne har vært ofre for ISIL, og kurderne har ofret seg i kampen mot ISIL. FN har omtalt ISILs angrep på jesidiene som folkemord. 11 000 kurdiske soldater har falt i kampen mot ISIL.

Da kurderne sto opp mot ISIL, ba de ikke Vesten om støtteerklæringer og varme tepper, de ba om våpentrening og militær støtte. Det fikk de, bl.a. av den norske telemarksbataljonen. Men etter at kurderne har ofret seg og selv vært ofre, er det nå de som blir ofret og sviktet av omverdenen.

Utenriksministeren var veldig tidlig ute med å stanse norsk eksport av forsvarsmateriell til Tyrkia. Det var bra.

For en uke siden, 9. oktober, fordømte Tysklands utenriksminister Tyrkias offensiv i Nordøst-Syria på det sterkeste. Nederland gjorde det samme. Dagen etter, 10. oktober, fordømte Sveriges utenriksminister den tyrkiske offensiven. Samme dag kalte den danske utenriksministeren Tyrkias ambassadør inn på teppet. Også han var klar: Han fordømte.

Den norske ordbruken har vært langt mer forsiktig. Først sent mandag kveld, 14. oktober, etter at alle EUs 28 medlemsland hadde blitt enige om å fordømme, kom det endelig en fordømmelse fra det norske utenriksdepartementet.

«Man bör kalla saker och ting vid deras rätta namn», sa Olof Palme. Hvorfor måtte utenriksministeren vente så lenge med å fordømme Tyrkias militæroffensiv i Nordøst-Syria?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide []: La meg først si meg enig i mye av analysen til representanten Huitfeldt når det gjelder kurdernes situasjon. Dette er et angrep vi både har fordømt og møtt med veldig konkret og klar handling, særlig når det gjelder muligheten for eksport av militært materiell til Tyrkia.

Vår klare hovedprioritet fra den dagen angrepet fant sted, 9. oktober, var for det første å gå klart ut og kreve at Tyrkia måtte stanse operasjonene umiddelbart. Det var også helt i tråd med det jeg så at andre etter hvert gjorde. Det andre vi gjorde, var å kalle inn Tyrkias ambassadør til UD 10. oktober, hvor vi gjorde det synet helt klart. Vi brukte også formiddagen den 10. oktober til å sette en stopper for behandling av nye lisenssøknader for eksport av både forsvarsmateriell og flerbruksmateriell til militær bruk. Det var vi blant de første landene – om ikke det første – som gjorde, i alle fall det første NATO-landet, og vi har vært tydelige og klare overfor tyrkerne på nøyaktig hva vi mener om dette.

Så ser vi en eskalering, der den humanitære situasjonen blir dramatisk verre. Vi ser også at angrepene ikke stopper, snarere tvert imot.

Samtidig med at EU kom med sin fordømmelse, gjorde vi det. I det ligger det at vi hele veien har vært klare og tydelige på hva vi mener om dette, og vi prioriterte den konkrete handlingen som gjaldt å få stoppet lisensiering av eksport av militært materiell. Vi opplever at det har betydelig klangbunn også i andre europeiske land, og at Europa er helt på linje her.

Det var i går et uformelt møte i NATOs råd, og det skal akkurat nå være et formelt møte i NATOs råd, der vi har tilkjennegitt akkurat den samme fordømmelsen og de bekymringene vi har, både for kampen mot ISIL, for den humanitære situasjonen og for sivilbefolkningen.

Anniken Huitfeldt (A) []: Jeg bare konstaterer at alle EUs 28 medlemsland måtte fordømme før Norge brukte de samme ordene.

I interneringsleirene sitter det mange kvinner og menn som på ulike måter har kjempet for ISIL. Vi hører at vaktholdet ved en del av disse leirene svikter, og at mange soldater nå drar for å kjempe mot de tyrkiske styrkene. Og det er en potensiell fare for at ISIL-fanger slippes løs.

Mitt spørsmål er om det er en reell mulighet for rettsoppgjør i regionen, eller om det er større sjanse for at disse menneskene faktisk blir straffet dersom de blir hentet hjem til land som f.eks. Tyskland, Nederland eller Norge.

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide []: Diskusjonen om en eventuell straffeforfølgelse i regionen pågår jo mellom mange europeiske land. Foreløpig er det ikke funnet løsninger på en del av de store utfordringene man ser, f.eks. garantier mot bruk av dødsstraff. Prinsipielt mener Norge at en straffeforfølging bør skje der hvor forbrytelsen er begått. Det er et anerkjent internasjonalt rettslig prinsipp, og det følger også vi. Samtidig har Norge lover og regler for å kunne håndtere det at de som er mistenkt for terrorhandlinger eller for tilslutning til en terrororganisasjon, kan straffedømmes også i Norge. Det varierer litt fra land til land i Europa, men vi har denne muligheten.

Så er det riktig som representanten Huitfeldt sier, at det er en bekymring for vaktholdet ved leirene, også fordi dette er noe SDF selv har uttalt kan bli en utfordring hvis de regrupperer kreftene sine til å bekjempe tyrkerne. Foreløpig er det vanskelig å si hvilke konsekvenser det vil få, men det er allerede rykter om at opp mot 800 skal ha rømt fra Ain Issa, som ligger ca. 25 mil fra Al-Hol.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Anniken Huitfeldt.

Anniken Huitfeldt (A) []: Det er svært få europeiske land som har hentet hjem ISIL-fanger, kanskje bare Kosovo, med deres helt spesielle historie. Fremskrittspartiet sier at det er uaktuelt å hente hjem en eneste ISIL-fange.

Mitt spørsmål er: Har Fremskrittspartiet vetorett i regjeringa, eller vil utenriksministeren se på hver enkelt sak individuelt og ikke utelukke å hente hjem enkelte dersom de kan straffeforfølges her hjemme?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide []: Det er riktig at det er svært få europeiske land som i noen grad har hentet antatte fremmekrigere tilbake, og det er det mange årsaker til. Når det gjelder spørsmålet om eventuell straffeforfølging, er det et område som hører inn under justisministeren, og da ber jeg om at han i så fall får det spørsmålet og svarer på det.

Vi har over tid uttrykt vår sterke bekymring for særlig barn. Det er også derfor vi har hentet hjem fem foreldreløse barn fra Al-Hol. Det gjorde vi i juni, og det var viktig av humanitære årsaker. Vi ser også at når vi vurderer hvordan andre europeiske land gjør det, er det riktig at det er få, om noen, som har hentet antatte fremmedkrigere og for så vidt også barn.

Presidenten: Anniken Huitfeldt – til oppfølgingsspørsmål.

Anniken Huitfeldt (A) []: Jeg vil stille et oppfølgingsspørsmål til statsråd Kallmyr. Det er om det er slik at Fremskrittspartiet motsetter seg at det hentes hjem en eneste ISIL-fange dersom de kan straffeforfølges her hjemme, og at det gjelder for hele regjeringas politikk.

Statsråd Jøran Kallmyr []: Fremskrittspartiet har hatt som holdning at man ikke skal ta hjem IS-mødre gjennom det konsulære sporet, men har akseptert at barn kan komme tilbake til Norge.

Spørsmål om straffeforfølgelse er det ikke justisministeren som skal ta stilling til, men påtalemyndighetene. Påtalemyndighetene er uavhengige i Norge. Hvis f.eks. disse personene kommer hjem for egen maskin, eller kommer hjem i det hele tatt, er det påtalemyndighetene som vurderer om det skal igangsettes straffeforfølgelse av dem. Det er også påtalemyndighetene som må vurdere om det er grunnlag for å begjære utlevering av disse nå. Det kan skje hvis påtalemyndighetene f.eks. har en sak der de føler det er viktig å få personen tilbake til Norge for straffeforfølgelse. Da kan ting som unndragelsesfare der de er, altså fare for at man ikke får en rettergang i saken, være et av momentene som spiller inn i påtalemyndighetenes vurdering.

Presidenten: Mani Hussaini – til oppfølgingsspørsmål.

Mani Hussaini (A) []: For Arbeiderpartiet var det viktig å være tidlig ute og fordømme det som tyrkerne nå driver med i Nord-Syria. For Arbeiderpartiet har det vært viktig å vise støtte til kurderne og gjøre det tidlig. «Fordømmelse» er i utenrikspolitikken det sterkeste ordet man kan bruke. Dessverre synes jeg ikke vi fikk et godt svar fra utenriksministeren på hvorfor det tok så lang tid. Kanskje er det fordi regjeringen, som i veldig mange andre utenrikspolitiske saker, har vært etterdiltere og ikke turt å ta et standpunkt tidlig. Her skal jeg gi utenriksministeren mulighet til å ta et tidlig standpunkt, et sterkt standpunkt: Vil utenriksministeren slutte seg til de amerikanske sanksjonene og straffetiltakene mot tyrkiske statsråder?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide []: For det første er jeg helt uenig i situasjonsbeskrivelsen til representanten Hussaini. Jeg skulle gjerne hatt gode eksempler på når representanten mener at Norge er etterdiltere. Vi tar våre politiske beslutninger ut fra hvordan en situasjon er. Det er derfor vi har fordømt det tyrkiske angrepet, og det er derfor vi har tatt klare og konkrete skritt for å bidra til at man f.eks. ikke eksporterer våpen og ammunisjon til Tyrkia. Det vil jeg også tro at representanten Mani Hussaini er enig i – og at det, som det aller viktigste, var viktig å få gjort det tidlig og betydelig tidligere enn alle andre. Jeg registrerte heller ingen fordømmelse i de første kommentarene fra Arbeiderpartiet, men det er sikkert noe som beror på en misforståelse.

Til spørsmålet om sanksjoner: Det er noe som må vurderes i en bredere krets, som det alltid gjøres. Vi har ikke for vane å ha ensidige sanksjoner fra norsk side, men jeg antar at dette er et spørsmål som kommer til å komme opp også i en bredere europeisk krets. Da har Norge en klar tradisjon for å vurdere å slutte seg til det.

Presidenten: Mani Hussaini – til oppfølgingsspørsmål.

Mani Hussaini (A) []: Det som skjer i Nord-Syria, i de kurdiske områdene, er forferdelig på veldig mange måter, men kanskje er en av de tingene som er forferdelig synd, at det er et tilbakeslag for den demokratiske bevegelsen som har funnet sted der. Barneekteskap, shariadomstoler og tvangsekteskap er blitt forbudt, kvinner har fått medbestemmelse, og demokratiet har begynt å blomstre. Dessverre ser vi at denne krigen også bidrar til at kanskje ett av få demokratiske håp i en region full av undertrykkelse nå blir slått tilbake. Ett av de forslagene som jeg håper utenriksministeren vurderer – og jeg håper hun kan gi meg svar på det – er om man kan ta initiativ til fredsbevarende styrker i områdene som er i krig. Dette er blitt en krig mellom land, ikke bare ett land og en kurdisk milits. Vil Norge vurdere å ta initiativ til fredsbevarende FN-styrker i de områdene?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide []: Jeg er enig i beskrivelsen av det som så ut til å kunne være en bevegelse i retning av en mer demokratisk holdning i regionen. Det synes jeg var positivt, og det er også en av årsakene til at vi veldig klart har støttet opp om kampen mot ISIL. Det har vi gjort både politisk, økonomisk og militært, og det gjør vi fortsatt. Vi har samtidig vært veldig tydelige på at den kampen ikke er over, og jeg tror vi nå ser konsekvensene av at noen dager med angrep og endringer i regionen kan føre til at ISIL igjen begynner å få fotfeste – som de har fått enkelte steder. Det er en dramatisk situasjon som vi har en felles interesse av å slå tilbake. Det opplever jeg er det samme budskapet som flere andre europeiske land også gir.

Så til spørsmålet om fredsbevarende styrker: Det er noe som i så fall må vedtas av FNs sikkerhetsråd, og det må være basert på mer enn at vi nå har sett én uke med kamper. Disse spørsmålene diskuteres nå i Sikkerhetsrådet, sannsynligvis også mer i løpet av denne uka. Det var en diskusjon for et par dager siden, og jeg regner med at dette også blir en viktig del av vurderingene framover.

Presidenten: Liv Signe Navarsete – til oppfølgingsspørsmål.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: NATOs parlamentarikarforsamling var samla i London sist helg, og etter talen til generalsekretær Jens Stoltenberg var det til dels heftige utsegner frå mange land – med støtte til kurdarane og med frykt for destabilisering i regionen, at ISIL-fangar skulle rømme, og at Russland skulle få eit sterkare tak.

Noreg har ei fri stemme. Me er ikkje bundne korkje av EU eller andre konstellasjonar. Me kan ta initiativ. Me har vist i mange omgangar at Noreg kan bidra til å få fart på prosessar som kan føre til fred. Så spørsmålet mitt er: Kva initiativ vil utanriksministeren og regjeringa ta for å få i gang ein prosess som kan leie fram mot ei tyrkisk tilbaketrekking frå Nord-Syria og ei fredeleg utvikling?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide []: Hvis vi går til det som var situasjonsbeskrivelsen først, dette med destabilisering og mulighet for rømming av fanger, osv., så er det helt reelt. Det har jo også vært en viktig del av vår kritikk mot operasjonen at den setter tilbake framskritt som er gjort i regionen, kampen mot ISIL, og ikke minst at den har en destabiliserende effekt, som også har store humanitære konsekvenser. Det er et relativt lite geografisk område med allerede flere hundre tusen internt fordrevne, og det kommer stadig flere til, dag for dag, etter som operasjonen pågår.

Når det gjelder ulike initiativ, foregår det nå mange konsultasjoner både mellom EU-land og mellom EU-land og Norge. Selv om vi har en klar og uavhengig stemme, har vi også stor interesse og nytte av å samarbeide med andre likesinnede land i denne type spørsmål. Jeg skal på et tysk-nordisk utenriksministermøte i morgen, og denne saken vil også bli diskutert der. Og selv om vi nå ikke ser konkrete ønsker om fredssamtaler eller våpenhviler, mener jeg at dette er initiativ og diskusjoner som også Norge både kan og skal være med på framover.

Presidenten: Audun Lysbakken – til oppfølgingsspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) []: Kurderne har vært spydspissen i kampen mot ISIL og gjort store oppofrelser for å bekjempe ISILs terrorhær. Det vi nå har sett, er at de samme kurderne har blitt forrådt av USA og av president Trump. Det er en ekstremt alvorlig situasjon.

Jeg vil berømme regjeringen for at man var tidlig ute med å stoppe våpeneksport til Tyrkia. Jeg etterlyste på vegne av SV lenge en klar fordømmelse – jeg er glad for at den kom til slutt. Nå mener jeg det er på sin plass at Norge ikke venter på andre land, men går foran i spørsmålet om sanksjoner. Det er helt avgjørende at den tyrkiske regjeringen nå opplever at handlinger får konsekvenser. Vil Norge ta initiativ til sanksjoner, gå foran og diskutere dette med andre europeiske land?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide []: Til kurdernes situasjon først, som representanten innledet med: Det er helt riktig at kurderne har vært spydspissen i kampen mot ISIL. Vi har samarbeidet nært med dem, USA har samarbeidet nært med dem, og det har hele anti-ISIL-koalisjonen.

Det er selvfølgelig et paradoks å høre representanten Lysbakken snakke varmt om det nå, all den tid SV jo har vært imot at Norge skal delta militært og støtte opp om kurderne og SDS, hele veien. Det kan hende at det også er et standpunkt som er i bevegelse, men jeg syns allikevel det er interessant å legge merke til den rørende omsorgen som nå er for å støtte opp om det – som jeg mener vi burde gjøre hele tida, og det har vi også gjort i vår regjeringstid.

Så er spørsmålet om sanksjoner for så vidt komplekst, og vi har ingen tradisjon for – det vet representanten Lysbakken godt fra sin egen tid i regjering også – å gjøre dette alene. Men de diskusjonene som nå pågår bl.a. fordi amerikanerne nå ser ut til, understreker jeg, å innføre sanksjoner – vi vet ikke helt ennå – er diskusjoner vi også deltar i.

Presidenten: Audun Lysbakken – til oppfølgingsspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) []: Det er helt riktig at SV er imot å sende norske soldater i krig i amerikanske krigsoppdrag, og jeg mener at det som har skjedd nå, viser veldig godt hvorfor det er klokt, når vår største allierte rett og slett ikke er til å stole på, sånn som det er demonstrert for all verden i denne saken. Det bør være et større problem for dem som er forkjempere for vanetenkning i norsk utenrikspolitikk, enn for oss som er for større uavhengighet fra USA.

Men spørsmålet står, for det er ikke godt nok å si at Norge vil vurdere sanksjoner hvis andre land går foran. Spørsmålet er hvorfor ikke Norge kan gå foran, og om Norge vil ta initiativ overfor andre europeiske land til å få til sanksjoner mot Tyrkia fra både NATO-allierte i Europa og andre land som står oss nær i denne saken.

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide []: Dette er som sagt et spørsmål som nå diskuteres. Vi er én uke inne i operasjonen, og flere ting diskuteres, bl.a. våpenhvile og utsiktene til det, det å få stoppet operasjonen umiddelbart og ikke minst også hvordan man skal håndtere Tyrkia i denne situasjonen, men også det mer langsiktige spørsmålet rundt f.eks. kampen mot ISIL og hvordan det skal kunne håndteres.

Så er det lett å være enig i kritikken av at USA i denne saken ikke har opptrådt verken spesielt tydelig eller enhetlig. Den kritikken tror jeg de aller fleste deler. Men jeg vil allikevel understreke at det å kunne føre kampen mot ISIL hadde ikke vært mulig for kurderne uten den militære støtten som Norge og andre har gitt bl.a. til kapasitetsbygging. Man må gjerne i ettertid være kritisk til USA som alliert, og det har jo SV en god tradisjon for, men det hadde altså ikke vært mulig å være der vi er i kampen mot ISIL i dag, uten den militære støtten som bl.a. Norge har gitt.

Presidenten: Audun Lysbakken – til oppfølgingsspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) []: Militær bekjempelse av ISIL har vi vært sterkt for hele veien. Et annet spørsmål er når Norge skal stille soldater til rådighet i amerikanske operasjoner. Vi har gang på gang fått tydelig se hvorfor vi bør være forsiktige med det.

Jeg har lyst å stille utenriksministeren et annet spørsmål. Justisministeren var på Dagsrevyen i går og fortalte om regjeringens forberedelser til en ny flyktningkrise i forbindelse med denne situasjonen. En av grunnene til at mange europeiske land nå er tilbakeholdne, er at Erdogan i praksis holder Europa som gissel ved å true med å åpne portene til Europa for flere flyktninger. Da sa justisministeren til NRK om forholdene regjeringen legger opp til:

«Det skal være kjempeenkelt. Vi skal ha kontroll på dem og sjekke om de har smittsomme sykdommer.»

Jeg kunne ikke se noe i den saken om at mange faktisk kan komme til å ha behov for beskyttelse.

Hva gjør utenriksministeren for å jobbe for at flyktninger som nå kan få behov for beskyttelse i regionen, får det?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide []: Jeg skal komme til det, men bare én siste visitt til spørsmålet om militær deltakelse i kampen mot ISIL: Det er nesten enda mer oppsiktsvekkende at Audun Lysbakken nå sier at man er for militær bekjempelse av ISIL – til og med «sterkt for» – men det er altså alle andre enn Norge og våre allierte som skal gjøre jobben. Det er et interessant standpunkt, men det er for så vidt i god SV-tradisjon.

Så til spørsmålet om situasjonen i regionen når det gjelder flyktninger: Det er ingen tvil om at Tyrkia har gjort en stor jobb med å huse og ta imot flyktninger. Det er ca. 4 millioner flyktninger som har kommet til Tyrkia. Det er også inngått en avtale mellom EU og Tyrkia om håndtering av flyktningene. Jeg mener at vi foreløpig må legge til grunn at den avtalen ligger der, men vi er også forberedt på at det kan skje endringer. Det betyr f.eks. at vi gjennom statsbudsjettet nå har økt vår innsats til stabilisering av sårbare stater, og da er Irak ett av landene. Da er også Syria, og en tidlig innsats der, et annet av landene vi jobber med, for å bidra til å dempe effektene av flere flyktninger i regionen.

Presidenten: Bjørnar Moxnes – til oppfølgingsspørsmål.

Bjørnar Moxnes (R) []: NATO-landet Tyrkias ulovlige invasjon av Syria har drevet hundretusener på flukt. Islamistmilitsene som Tyrkia har sendt inn i striden, henretter nå kurdiske politikere, og Erdogan-regimets planer innebærer – som vi vet – at det nordøstlige Syria skal renses for den kurdiske befolkningen.

Vi må nok slå fast at tiltakene Norge og andre har gjort til nå, ikke akkurat har hatt stor effekt, for drapstallene stiger, i takt med at tallet på fordrevne også øker. Hvis vi mener alvor med fordømmelsen av Tyrkia, må det innføres nye tiltak, etter vårt syn.

Vil regjeringen ta initiativ til at FNs generalforsamling henstiller til medlemmene om å innføre sanksjoner mot Tyrkia for å stanse både invasjonen og den etniske rensingen av kurdere i området?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide []: Jeg deler representanten Moxnes’ bekymring for det å drive flere hundre tusen mennesker på flukt – mange av dem er allerede internt fordrevet i området, og flere kommer det etter alt å dømme til å bli. Det er et område som i utgangspunktet huser 1,7 millioner mennesker, og de siste tallene vi har, er at det er ca. 160 000 nye internt fordrevne. Det er tall som dessverre oppdateres hver eneste dag, og nye kommer til.

Vi er også veldig bekymret for den humanitære situasjonen. Vi har allerede lovet – og vi gjennomfører det løftet – 10 mrd. kr i humanitær støtte til Syria og nabolandene. Men hvis vi får en ny situasjon, med mange internt fordrevne, må vi også vurdere nye tiltak og se på om både midler og samarbeidspartnere kan fortsette som i dag. Det er i så fall FNs sikkerhetsråd som fatter sanksjonsvedtak, og det skal være nye diskusjoner der, sannsynligvis i løpet av denne uka.

Presidenten: Bjørnar Moxnes – til oppfølgingsspørsmål.

Bjørnar Moxnes (R) []: Kurderne har vært våre fremste allierte i kampen mot IS. Nå er det et NATO-land, som er fôret med våpen fra NATO, deriblant Norge, som er i ferd med å knuse kurderne og drive hundretusener på flukt, som ministeren tok opp.

Vi har flere pressmidler hvis vi virkelig vil legge press på Tyrkia. For eksempel ble landet utvist fra kampflyprogrammet som straff for å ha kjøpt russisk luftvern. Norge og vestlige land har også brukt utvisning av utenlandske diplomater som reaksjon mot land som beskyldes for forbrytelser.

Vil regjeringen på den bakgrunn be om at NATO krever umiddelbar tyrkisk tilbaketrekning? Vil regjeringen også vurdere å utvise tyrkiske diplomater for å legge press på landet, slik vi har gjort i andre tilfeller tidligere?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide []: Som jeg var litt inne på i et av mine tidligere svar, var det en uformell diskusjon i NATOs råd i går. Det var en klar tilbakemelding fra de europeiske allierte som tok ordet, og fra USA, som krevde umiddelbar stans i operasjonen, og som også krevde både tilbaketrekning og at det inngås en våpenhvile. Det var også vårt klare budskap i NATO. Det kommer til å være et formelt møte i dag, som vel pågår akkurat nå, hvor vi kommer til å gjenta våre budskap, og hvor det etter alt å dømme er en enda tydeligere linje, fordi alle landene da sannsynligvis kommer til å ta ordet, i motsetning til hvordan det er under et uformelt møte.

Det er flere saker som er utfordrende i forholdet til Tyrkia nå. Det ene er, som representanten Moxnes var inne på, kjøp av det russiske luftvernsystemet S-400. Det har ført til eksklusjon fra F-35-programmet. Men vi har også andre spørsmål som diskuteres med Tyrkia i NATO.

Vi har ikke vurdert at det skulle være aktuelt å utvise den tyrkiske ambassadøren. Det er fordi vi ønsker å fortsette å ha en dialog om disse spørsmålene og påvirke Tyrkia i riktig retning.

Presidenten: Bjørnar Moxnes – til oppfølgingsspørsmål.

Bjørnar Moxnes (R) []: Jeg takker for svaret.

Også ved tidligere anledninger, når det har vært snakk om kanskje mindre alvorlige hendelser enn det som nå skjer i Nordøst-Syria, har Norge kommet med tydelige diplomatiske reaksjoner mot andre land. Nå har vi altså et NATO-alliert land som er ansvarlig for en situasjon som er farlig for stabiliteten i området, noe som går ut over sivile, og som fører til en massiv flyktningstrøm – foreløpig internt i Nordøst-Syria – og til drap på sivile, deriblant folkevalgte. I en slik situasjon trengs det etter vårt syn tydeligere press og minst like tydelige diplomatiske reaksjoner som Norge tidligere har innført mot nasjoner som har vært ansvarlige for kanskje mindre forbrytelser enn det vi nå ser.

Derfor er spørsmålet mitt, som jeg gjerne vil ha et svar på, om vi ikke av den grunn bør vurdere lignende tiltak nå – fordi det har vært tydelige reaksjoner tidligere, noe som kanskje nå trengs overfor landet Tyrkia.

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide []: Jeg svarte på det spørsmålet i forrige runde. Men jeg må nok også si at slik som situasjonen er nå, hvor det er en unison fordømmelse fra europeiske land og fra USA av det som nå skjer, er det også et behov for å ha en dialog med Tyrkia for å få stanset operasjonen. Det kan kombineres med andre virkemidler, men håpet om å få til en våpenhvile er foreløpig ikke så stort, selv om vi fortsetter å kreve det og jobbe for det. Men hva som i den nåværende situasjonen skulle bli bedre av å kutte diplomatiske forbindelser, som er et av de absolutt sterkeste virkemidlene vi har, er for meg veldig uklart. Vi er avhengige av at vi kan forsøke å påvirke Tyrkia, sammen med våre europeiske og andre allierte, og sammen med EU, til å få operasjonen til å opphøre umiddelbart. Det er vår målsetting.

Presidenten: Bjørnar Moxnes – til oppfølgingsspørsmål.

Bjørnar Moxnes (R) []: Jeg vil da minne om hva ambassadøren sa til Klassekampen i går. Han sa:

«Vi kommer ikke til å stanse, det er ikke mulig. Vi vil stabilisere regionen, vi vil gjøre syrerne lykkeligere der og vi vil lette noe av byrden som Tyrkia nå bærer, som vertsland for fire millioner flyktninger. Dette er en antiterroroperasjon, ikke en invasjon.»

Og videre:

«Vi vil sette en stopper for denne trusselen selv om hele verden er imot oss.»

Dette er uttalelser som kan tyde på at Tyrkia akter å fortsette invasjonen sin og militæroperasjonen i Nordøst-Syria, og at det presset som har vært så langt, kanskje ikke har hatt ønsket effekt.

Derfor er mitt spørsmål, som jeg ønsker å følge opp litt videre: Tyder ikke dette på at det trengs litt hardere lut, også fra NATO-allierte, enn det vi har sett fram til nå, ettersom Tyrkia tydeligvis står på sitt og ikke akter å gjøre noe som helst for å stanse operasjonen, gitt de foreløpige reaksjonene fra allierte?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide []: For det første er det ikke unaturlig at en ambassadør snakker på vegne av den tyrkiske regjeringa – det gjør også våre ambassadører på vegne av den norske regjeringa. Så det er ikke nødvendigvis ambassadørens eget standpunkt og egne tanker, han har selvfølgelig en instruks om hva han skal si.

Vi er en uke inn i en dramatisk militæroperasjon som både vi og andre har fordømt. Vi har fortsatt et håp om at det skal være mulig å få stanset operasjonen og få til en våpenhvile. Det er nå betydelig bevegelse og dynamikk blant nære allierte, blant europeere og USA, og det er viktig at det presset som nå helt tydelig ligger på Tyrkia, og som oppleves sterkere og sterkere for hver dag, også får virke – med den hensikt at militæroperasjonen avsluttes umiddelbart, og at vi får en tyrkisk tilbaketrekning.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: En av regjeringens store prestisjereformer i forrige stortingsperiode var den såkalte nærpolitireformen, en gedigen sentralisering av politiet. I 2018 hadde Erna Solberg en pressekonferanse. Hun var veldig stolt, og hun uttalte med kraft: «Men har dere merket noe? Kritikken mot reformen har stilnet.» Noen måneder etterpå kunne vi lese i media at tillitsvalgte i elleve av tolv politidistrikt mente det var kriselignende tilstander i politiet. Det har kommet flere forskningsrapporter etter den tid, og i vår, i april, kom det en forskningsrapport fra Arbeidsforskningsinstituttet, der to tredjedeler av de som hadde svart i politiet, sa at de gikk hjem med en dårlig følelse etter jobb fordi situasjonen var slik at de ikke hadde nok ressurser, ikke hadde nok tid, til å følge opp krevende saker.

I fjor var det altså elleve av tolv politidistrikter som sa at det var kriselignende tilstander. Etter å ha hørt alle festtalene til regjeringen skulle en jo tro at ting kunne gå litt i riktig retning, men så gjennomførte Politiets Fellesforbund en ny undersøkelse, som ble offentliggjort i august, der de spurte hovedtillitsvalgte i de tolv distriktene om politiet hadde kommet nærmere folk, eller om de hadde blitt fjernere. Da svarte tolv av tolv at det var blitt dårligere – de hadde blitt fjernere, og situasjonen var mer kritisk.

Så kom jo statsbudsjettet nå, og hva er det lederen for Politiets Fellesforbund uttaler helt konkret? Han sier at med det budsjettet kommer det til å bli kutt rundt omkring i politidistriktene i Norge, at folk må sies opp. Det er svaret fra regjeringen.

Mitt spørsmål til statsråd Kallmyr er: Er statsråd Kallmyr enig i det Erna Solberg sa i fjor, at kritikken mot reformen har stilnet, eller er han enig med alle de tusenvis av politifolk som har sagt så tydelig fra?

Statsråd Jøran Kallmyr []: Nærpolitireformen er en svær reform. Det er 17 000 ansatte i politiet. Så at det vil bli kritikk under gjennomføringen av reformen, er ikke overraskende. Dette er også en kritikk som vi er nødt til å ta på alvor. Vi er nødt til å gjennomføre tiltak underveis for å kunne justere reformen. Derfor har jeg også annonsert overfor Stortinget at jeg kommer til å legge fram en melding som kommer medio november, der vi nettopp skal gjøre de nødvendige justeringene og ta de nødvendige grepene.

Jeg la også merke til at Politiets Fellesforbund noen minutter etter at budsjettet ble lagt fram, med et klart forbehold om at de hadde regnet riktig, mente at det var for lite i budsjettet. Da hadde de gjort følgende regneøvelse: De hadde sett på totalsummen som var foreslått for politiet for 2020, sammenlignet det med 2019-budsjettet og kommet til at det er 600 mill. kr i økning, og at 500 mill. kr av det beløpet skal dekke pris- og lønnsvekst. Dermed mente de at det ikke var rom for den økningen på 350 mill. kr som regjeringen hadde vært ute og sagt skulle komme for å styrke politiet. Men det er rett og slett en liten regnefeil. Hvis man sammenligner årets budsjett med fjorårets, må man huske at i fjorårets budsjett lå en rekke engangsutgifter. Jeg regner med at også representanten Slagsvold Vedum er enig med meg når jeg sier at de helikoptrene vi kjøpte for 300 mill. kr i fjor, har vi ikke lyst til å betale en gang til for, for de er betalt i år, og de kom i år. Det forklarer dermed 300 mill. kr av de 600 mill. kr. Regjeringen har altså lagt fram et budsjett som reelt sett styrker politiet med over 350 mill. kr.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Igjen opplever vi en regjering som sier at det er de som har uniformen på, som gjør feil. Av de i politiet som ble spurt om situasjonen har blitt bedre eller dårligere etter reformen, svarte 80 pst. at beredskapen enten har blitt dårligere eller i hvert fall ikke bedre. 90 pst. svarte at det forebyggende arbeidet enten hadde blitt dårligere eller i hvert fall ikke bedre. Det var 4 500 politifolk som svarte.

Politiets Fellesforbund har gang etter gang det siste året sagt fra om kriseliknende tilstander, men statsministeren sier at alt er bra, og at kritikken har stilnet. Jeg snakket senest i går med lederen i Politiets Fellesforbund etter at de hadde hatt møte med bl.a. Politidirektoratet, om hva han mener om budsjettet nå når de har fått jobbet tettere med det. Politiets Fellesforbunds klare melding er at med det budsjettforslaget som foreligger, kommer akkurat det de har sagt, til å skje – det blir mer krevende, det blir tøffere, og det kommer til å bli oppsigelser i en del politidistrikt fordi ressursknappheten er stor.

Er det slik at de tillitsvalgte i politiet gang etter gang tar feil, og at det er regjeringen som alltid har rett – som er langt fra hverdagen til folk?

Statsråd Jøran Kallmyr []: Det er ikke slik at det er enten svart eller hvitt. Det er ikke slik at vi har sagt at vi ikke tror på det de tillitsvalgte i politiet sier. Jeg har reist rundt i hele landet, besøkt alle politidistrikt, brukt mye tid på de tillitsvalgte og fått meget gode og konstruktive tilbakemeldinger. Det er tilbakemeldinger som vi har tatt med oss i arbeidet med meldingen, og som kommer til å bli vektlagt i meldingen.

Et av resultatene vi har sett fra alle samtalene vi har hatt med de tillitsvalgte rundt omkring i Norge, er 83 mill. kr til styrking av etterforskingsbiten fordi tilbakemeldingen fra nær sagt alle politidistrikt var at der er det noen store utfordringer. Det er mye takket være at vi faktisk har hørt på de tillitsvalgte. Vi har aldri sagt at vi ikke skal kunne gjøre justeringer i politireformen, at vi ikke skal kunne ta vurderinger underveis. Men vi må ikke glemme det store bildet – at nå får vi også tatt kriminalitet som vi ikke hadde mulighet til før vi satte i gang reformen, bl.a. den alvorlige trenden med overgrep mot barn.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Emilie Enger Mehl.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: I en rapport om beredskapen i Øst politidistrikt fra i sommer går det klart fram, det står faktisk svart på hvitt, at innbyggerne i Nesodden kommune sjelden eller aldri kan forvente å få hjelp fra politiet innenfor kravet til responstid fordi kommunen har for få innbyggere til at politiet vil prioritere å sende politifolk dit framfor å beholde dem i tettbygde strøk.

Da justisministeren kommenterte det i VG den 5. september, viste han nettopp til at regjeringen ville øke antallet politifolk i statsbudsjettet for 2020. Men som vi har hørt, sier Politiets Fellesforbund nå det stikk motsatte. De sier at med det budsjettet som er lagt fram, vil situasjonen bli enda verre. Senest i går sa lederen i PF at det vil bli oppsigelser av politifolk.

Mener justisministeren at årets budsjett vil gjøre situasjonen bedre, eller vil han lytte til politifolk som sier at det vil bli enda verre?

Statsråd Jøran Kallmyr []: Vi har lagt opp et statsbudsjett hvor vi øker budsjettet til politiet med over 600 mill. kr – det er inkludert de pengene som går til pris- og lønnsvekst. Den reelle veksten er på 600 mill. kr. En del skal gå til IKT-sikring, IKT-fornyelse, som gjør at driften blir mer effektiv og sikrere, men det er altså 350 mill. kr som reelt sett skal styrke Politi-Norge, og det aller meste av det kommer til å gå til politidistriktene. Det er satt av penger til å ansette nyutdannede som går ut av Politihøgskolen i 2020. Det er satt av 100 mill. kr til det, og det er mindre enn en halvårseffekt, for de blir ferdigutdannet i mai, og så blir de ansatt i sommervikarstillinger som strekker seg til litt ut på høsten. Hvordan man da, etter så kort tid, kan fastslå at dette vil føre til oppsigelser i Politi-Norge, har jeg veldig vanskelig for å forstå.

Presidenten: Emilie Enger Mehl – til oppfølgingsspørsmål.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Statsbudsjettet har alle de siste årene ført til oppsigelser som følge av politibudsjettet, så det er ikke noe nytt. Det hjelper ikke med bortforklaringer om tall, for folk føler at beredskapen blir dårligere – det gjør både innbyggere og politifolk.

I sommer ble Olga på 83 år slått ned av en raner utenfor minibanken på Dombås. Da var det ikke politi i nærheten. Det var en 70 år gammel mann, som tilfeldigvis var der, som måtte ta hånd om raneren og få Olga trygt ut av situasjonen. Politiet kom ikke før to og en halv time senere. Det mener jeg er en katastrofe for beredskapen. Dette skjedde i Innlandet politidistrikt, som har den laveste andelen av tilfeller der politiet er først på stedet. Bare i 8,8 pst. av alle utrykninger er politiet først på stedet – ellers er det ambulanse, brannvesen eller frivillige borgere som må ta ansvar i situasjoner som dette.

Spørsmålet er: Synes ministeren det er greit at Olga og andre innbyggere i Norge ikke kan få hjelp av politiet når de havner i en nødsituasjon?

Statsråd Jøran Kallmyr []: Dette er en generalisering som man ikke kan trekke ut fra en enkelthistorie. Det er ikke slik at hvis man ringer politiet, er det brannvesenet som kommer først. Men det er statistikk som viser at politiet kommer først i bare 15 pst. av tilfellene hvis man ringer brannvesenet først. Det er kanskje en god grunn til å ringe brannvesenet først. Det hjelper lite med en politibetjent hvis det brenner i garasjen.

Jeg har lyst til å utfordre representanten lite grann på det hun sier om at det har blitt færre politifolk rundt omkring i Norge. Kan du peke på ett eneste distrikt i Norge som har fått færre politifolk siden 2013? Og hvis du har tenkt å svare ja på det, har jeg lyst til å opplyse om at det er nesten 1 500 flere politifolk ansatt rundt omkring i distriktene, og alle distrikt har fått en kraftig økning.

Presidenten: Presidenten vil bare minne statsråden på at talen skal rettes gjennom presidenten, og at man bytter ut ordet «du».

Per Olaf Lundteigen – til oppfølgingsspørsmål.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Første bud i god ledelse er å få med seg arbeidsfolka, få med seg fagfolka, de som skal gjøre jobben. Det som er kjennetegnet ved dagens politi, er at det er lang vei til lederne, fagfolka blir mindre sett, og det er store fagmiljøer som er langt unna. Store tjenestesteder, altså i de store byene, er blitt vingeklippet. Sjefen har mistet daglig leder-ansvar, eksempelvis for etterforskerne. Vi har fått en avstandsledelse i politiet, i praksis tungvint for å løse sakene. I Sør-Øst politidistrikt er det full forbannelse blant fagfolkene – full forbannelse – og dette er overlevert til statsråden i en femti siders rapport i sommer. Der heter det bl.a. at det telles, det som kan telles, men ikke det som teller. Det er presist sagt. Vil statsråden nå ta systemkritikken på alvor og gjeninnføre full stedlig ledelse på politistasjonene?

Statsråd Jøran Kallmyr []: Den kritikken som er kommet fra de ansatte i Sør-Øst politidistrikt, er blitt tatt på stort alvor. Det er skrevet en rapport som jeg har fått, om de ansattes egne opplevelser av situasjonen. Det er en rapport som vi har vektlagt i våre vurderinger og i vår styringsdialog med Politidirektoratet.

Det er også slik at selv om man har spesielle utfordringer i ett politidistrikt, kan man ikke si at slik er det over hele landet. Det blir en forenkling, og man skal passe seg for å vurdere nærpolitireformen ut fra resultater i ett enkelt distrikt.

Vi jobber nå konkret med hvordan vi skal forbedre situasjonen i Sør-Øst politidistrikt. En av de tingene Politidirektoratet har opplyst til meg at de vil se nærmere på, er inndelingen av de geografiske distriktsenhetene, GDE-ene, i Sør-Øst politidistrikt og se om den er hensiktsmessig. Jeg støtter Politidirektoratet i at de gjør en slik vurdering.

Presidenten: Per Olaf Lundteigen – til oppfølgingsspørsmål.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Statsråden avviser systemkritikken.

Et annet tema: I Drammen var politi, helse og brann samlokalisert i én operasjonssentral. Det ga glitrende resultater og var et forbilde for hele Norge. Regjeringa la ned samlokaliseringen i Drammen. Dagens operasjonssentral for Telemark, Vestfold og Buskerud – som skal gjøre jobben for et stort distrikt og for utrolig mange mennesker – er for svakt bemannet, og den er bemannet med fagfolk som har mindre erfaring enn tidligere. Resultatene er skremmende: 24 pst. av anropene til 02800 er ikke besvart. 105 nødanrop er ikke besvart. Aksesstidskravet på 97 pst. overholdes ikke. Hva gjør så den politiske ledelsen? De setter ned kravet til aksesstid. Hvordan i all verden kan dette skje? Vil statsråden ta affære og gjenopprette den samlokaliserte operasjonssentralen i Drammen, sånn at vi kan få trygghet for tjenestene i vårt område?

Statsråd Jøran Kallmyr []: Nå er vi nok en gang tilbake til politidistriktet Sør-Øst. Nå er det et konkret spørsmål om jeg er villig til å gå inn og overstyre politimesterens vurdering av hvor operasjonssentralen skal ligge. Jeg tror det ville være uheldig om vi i regjeringen skulle begynne å overstyre hvordan man skal plassere viktige tjenestetilbud. Vi er fullstendig klar over at det er utfordringer knyttet til operasjonssentralen, men vi er også klar over at Sør-Øst politidistrikt var det som sist kom i gang med strukturendringene som lå i nærpolitireformen. Vi har også opplevd andre plasser at det tar noe tid før man er fullt ut operativ. Men vi kommer til å følge nøye med i Sør-Øst politidistrikt. Det er ikke slik at vi ikke tar systemkritikken på alvor. Vi sier at vi har lyttet til de ansatte, og Politidirektoratet sier nå at de vil gå igjennom og se på om GDE-ene er hensiktsmessig innrettet i Sør-Øst politidistrikt.

Presidenten: Per Olaf Lundteigen – til oppfølgingsspørsmål.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det som statsråden kaller utfordringer, er det som folk med skoa på ser på som store problemer hver dag. Her er vi altså i den situasjonen at operasjonssentralen ikke greier å svare på alle henvendelser, ikke greier å svare tidsnok på alle henvendelser, og nå får som svar fra overordnet myndighet at fra 2020 skal kravene til når man svarer, lempes på. Det går altså i feil retning i forhold til det som har vært kravene tidligere.

Når statsråden sier at det var politiet og politidirektøren som la ned operasjonssentralen, er det de facto feil. Det har jeg fått bekreftet i møte med ekspedisjonssjefen i Justisdepartementet, at den reelle, politiske beslutningen ble tatt av politisk ledelse. Så jeg gjentar mitt spørsmål: For å bedre situasjonen – vil statsråden ta initiativ til å gjenopprette den samlokaliserte operasjonssentralen for politi, helse og brann i Drammen, sånn at vi får en tjeneste som er bedre enn det som er i dag, på linje med det som var tidligere?

Statsråd Jøran Kallmyr []: Et av prinsippene i politireformen er at man skal ha én operasjonssentral per distrikt. Det tror jeg er et prinsipp som kommer til å stå seg godt i årene som kommer. Jeg er litt usikker på om det representanten Lundteigen tar til orde for, er om man skal flytte sentralen fra Tønsberg til Drammen, eller om man skal opprette to operasjonssentraler innenfor samme distrikt. Hvis man skal opprette to operasjonssentraler innenfor samme distrikt, ser jeg for meg at det kan gi ganske store utfordringer. Da vil man også måtte ha en samordning mellom de to operasjonssentralene, for hele prinsippet er at vi skal ha mer robuste distrikt som er i stand til å ta tak i alvorlige etterforskningssaker ganske raskt gjennom Felles straffesaksinntak, FSI, og at man skal kunne ha en bedre flyt mellom patruljene på tvers av kommunegrenser og for så vidt også fylkesgrenser. Så jeg tror at svaret verken er å skulle ha to operasjonssentraler i Sør-Øst, eller at det er hensiktsmessig å starte flytting nå, for det tror jeg også ville skape mye kaos.

Presidenten: Trygve Slagsvold Vedum – til oppfølgingsspørsmål.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Statsråden prøver å si at dette bare er enkelttilfeller, og nå er det Sør-Øst som er enkelttilfellet. Men representanten Enger Mehl løftet jo først opp situasjonen i Øst politidistrikt, der politiet sa helt tydelig – og også har gitt en rapport til justisministeren – at man ikke kan forvente at de har kapasitet til å komme tidsnok hvis det skjer noe på Nesodden. Så var det et eksempel fra Innlandet politidistrikt, som er det politidistriktet der politiet sjeldnest er først på skadestedet, og der vi ser at statistikken har gått feil vei, at det er sjeldnere og sjeldnere at politiet kommer først. Vi har i en tidligere spørretime hatt en runde på Finnmark. Der var det en alvorlig hendelse i Mehamn der politiet ikke kom, med veldig fatalt utfall.

Det er dessverre den type hendelser rundt omkring i hele landet. Den siste rapporten som kom, en doktoravhandling, viser at nærpolitireformen har gitt 64 000 færre oppdrag på to år, og det er ikke fordi det har blitt mindre kriminalitet, men fordi det har blitt mindre kapasitet når ressursene har gått til mye av det interne arbeidet.

Jeg vil avslutte med spørsmålet: Er statsråd Kallmyr enig i Erna Solbergs oppsummering om at kritikken mot nærpolitireformen har stilnet?

Statsråd Jøran Kallmyr []: Når det gjelder spørsmålet om hvorfor det blir færre oppdrag for politiet: I det tidsrommet da den rapporten ble utarbeidet, har kriminaliteten sunket med 11,8 pst., og antallet oppdrag har sunket med 8,8 pst. Men hvis man ser på hvilken type kriminalitet som har sunket med 11,8 pst., er det altså den klassiske kriminaliteten, der hvor man rykker ut: Det er innbrudd, det er eiendomstyveri, mens den kriminaliteten som har økt, er den kriminaliteten man må sitte på kontoret og etterforske før man rykker ut. Og så er det færre utrykninger, for i kvantitet er det færre saker.

Et eksempel på den kriminaliteten som har økt, er overgrep mot barn. Det sitter pedofile og laster ned overgrepsmateriale, og de bestiller direkteoverførte overgrep av barn i utlandet. Det blir altså begått fysiske overgrep mot barna. Dette er jo ikke noe vi kan ha en politiutrykning på, men det er alvorlig kriminalitet, som også skjer i distriktene. Det er viktig å ha med seg også det perspektivet når man tar en vurdering av denne politireformen.

Presidenten: Trygve Slagsvold Vedum – til oppfølgingsspørsmål.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Alltid når regjeringen kommer på defensiven i diskusjonen om nærpolitireformen og lokal beredskap, og om at folk i hele landet skal føle seg trygge på at politiet kommer når ulykken skjer, så trekker man opp pedofili og overgrepsutsatte barn og skyver det foran seg. Det er jo ingen i Stortinget som har vært uenig i at man skal satse mer når det gjelder offeromsorg, når det gjelder det som skjer med datakriminalitet, det å ta tak i familievold, det å ta tak i pedofili. Selvfølgelig er det 100 pst. enighet om det. Men det kan ikke være sånn at man i store deler av landet ikke kan regne med at politiet kommer når ulykken skjer – om det er et innbrudd, om det er en voldshendelse, som Olga på 83 fra Gudbrandsdalen, som ble løftet fram, som måtte vente i to og en halv time på at politiet kom, fordi politiet var sentralisert.

Jeg vil bare be statsråden klargjøre om han mener det er akseptabelt at det stadig oftere er slik at folk velger å ikke ringe til politiet fordi de erfaringsmessig vet at de ikke kommer, og at beredskapen ikke er god nok i mange deler av landet. Eller mener statsråden at beredskapen er god nok?

Statsråd Jøran Kallmyr []: Det som er et faktum, er at politiet har fått 1 500 flere politistillinger i distriktene. Det er også et faktum at vi nå har flere ute i patruljetjeneste enn det vi hadde før.

Så er det slik at responstiden kan si noe om folk faktisk får hjelp når de ringer politiet. Det er en erkjennelse at responstiden har økt med ett minutt over det som var nivået i 2016. Men samtidig er responstiden den samme som den var i 2015, da man begynte å måle den for første gang. Hvordan responstiden var før det, vet vi egentlig veldig lite om, det var veldig lite fokus på det.

Det handler ikke om at man skyver barn som er utsatt for overgrep, foran seg. Hele nærpolitireformen handlet jo om at man skulle være i stand til å kunne ta også den nye kriminaliteten. Når Senterpartiet er imot de nødvendige strukturendringene som er en forutsetning for det – ja, så er det ikke slik at alle er opptatt av akkurat det.

Presidenten: Lene Vågslid – til oppfølgingsspørsmål.

Lene Vågslid (A) []: Det er ei utfordring at me har ein statsråd som svarar som ein byråkrat på politiske spørsmål. Sjølv om det ikkje er nokon tvil om at det er utfordringar i Sør-Øst, er det mange politidistrikt som no har store problem med å gjennomføre nærpolitireforma og dei vedtaka me fatta i Stortinget. Sjølv om det utvilsamt handlar om mangel på pengar, handlar det òg om mangel på politisk leiarskap.

Stortinget har vedteke at nærpolitiet skal styrkjast. Stortinget har vedteke eit etterforskingsløft, som ikkje er gjennomført. I 2020 skal reforma vere ferdig. I går var justiskomiteen i Tønsberg og hadde møte med Sør-Øst politidistrikt. Der seier politimeisteren, i tillegg til Politiets Fellesforbund, at slik budsjettet ligg no, må ein nedbemanne med mellom 40 og 50 stillingar til neste år.

Korleis er det å rydde opp i ein ganske alarmerande situasjon, slik statsråden gjev inntrykk av at han gjer?

Statsråd Jøran Kallmyr []: Jeg har hørt det mange ganger nå fra Arbeiderpartiet – at de må ha en forklaring på hvorfor de har trukket seg fra denne reformstøtten. Det er fordi vi ikke har levert det som har vært avtalt, og fordi reformen nå skulle ha vært ferdig. Men faktum er at da man skrev denne avtalen – disse partiene sammen – satte man ned et punkt om at man skulle gjennomføre en evaluering fire år etter at tjenestestrukturen var gjort gjeldende, altså i 2022. Det var da de partiene som ble enige om politireformen, hadde en forventning om at vi skulle ha de gode sluttresultatene. Derfor blir det litt søkt at Arbeiderpartiet, midt inne i reformperioden, mener at alt skulle ha vært ferdig: Tilfeldigvis rett før lokalvalget i 2019 skulle alt ha vært ferdig, alle resultatene skulle ha vært gode – for det har nok faktisk ingen av partene tenkt på da de skrev den avtalen.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Sheida Sangtarash (SV) []: Eldre- og folkehelseministeren har gjentatte ganger stått fram i media og hevdet at kommunene ikke tar sitt ansvar for BPA-ordningen. Blant annet sa hun til NRK den 4. september 2019 at det var «urettferdig at bostedsadressa di skal bestemme om du får assistent eller ikke».

Nå setter statsråden ned et utvalg for å gjennomgå BPA-ordningen, og det kan ta flere år før vi får en utredning. Jeg har ikke noe imot utredninger, og jeg har i hvert fall ingenting imot mer kunnskap, men for meg ser det ut som om statsråden vil kjøpe seg tid. For det er ikke slik at vi er helt ukjent med problemene og løsningene knyttet til BPA. Tvert imot vet vi at regjeringen kan prioritere kommuneøkonomi istedenfor skattelette til de rikeste, tvert imot vet vi at statsråden kan styrke rettssikkerheten for denne gruppen, ved både øremerking og ved å gi fylkesmenn større myndighet når folk med behov for BPA holder på i det uendelige med å klage på urimelige vedtak fra kommunene.

Jeg lurer på om statsråden kunne sett for seg noen av disse tiltakene, og om hun har tenkt å bruke noen av dem i nær framtid.

Statsråd Sylvi Listhaug []: Regjeringen er allerede i gang med å gjøre endringer i BPA-ordningen. Det er nå ute et forslag om også å gi muligheten for dem som allerede har BPA, til å fortsette med det etter fylte 67 år. Det kommer som et resultat av at en enkeltperson i Sande gjorde oss oppmerksom på hvilke utfordringer de som har hatt BPA, møter når de fyller 67 år, ved at de kanskje blir fratatt muligheten til å fortsette med denne ordningen, selv om de ikke er blitt noe friskere eller raskere av å ha hatt bursdag nok en gang.

Så er det slik at vi setter ned dette utvalget. Det handler om at regjeringen i Granavolden-plattformen er helt tydelig på at vi ønsker at BPA-ordningen skal være et likestillingsverktøy. Jeg må si at denne regjeringen har mye å være stolt av når det gjelder BPA. Det er denne regjeringen som har lovfestet retten til å få denne tjenesten. Det er denne regjeringen som har sørget for 500 mill. kr til kommunene for å tilrettelegge for det.

Så ser vi at mange kommuner ikke følger opp på en god nok måte. Derfor blir 40 pst. av de klagesakene som går til Fylkesmannen på dette området, sendt tilbake til kommunene for ny behandling. Da tenker jeg at alle politikere som er valgt inn i norske kommuner nå, har et ansvar for å sørge for at kommunen de er valgt inn i, har et godt BPA-tilbud, og at de brukerne som søker om å få denne tjenesten, blir behandlet på en god måte. Alle partier i denne salen er representert i veldig mange kommuner og har mulighet til å ta tak i det. Derfor kommer jeg til å sende ut brev til alle landets nyvalgte medlemmer med en påminnelse om hvor viktig det er at man faktisk gjør jobben bl.a. når det gjelder BPA.

Sheida Sangtarash (SV) []: Spørsmålet mitt gikk på nødvendigheten av det utvalget statsråden har satt ned, og hvorfor vi ikke skal bruke det kunnskapsgrunnlaget vi allerede har.

Det finnes ingen unnskyldning for å vente med tiltak. Jeg hører at statsråden skylder på kommunene og ønsker at de skal ta ansvar for det som kan skyldes flere faktorer. Vi ser også at funksjonshemmedes organisasjoner har bedt om strakstiltak.

Fremskrittspartiet har både finansministeren og ansvarlig statsråd for feltet, og jeg mener at hvis det er politisk vilje, kan dette løses via både økonomisk styring og lovhåndhevelse.

Når Fremskrittspartiet snakker om urettferdighet, er det virkelig verdt å lytte. Spørsmålet som melder seg når jeg hører Fremskrittspartiet snakke om urettferdighet, er om statsråden – i kraft av sin posisjon – har tenkt å gjøre noe med denne urettferdigheten.

Statsråd Sylvi Listhaug []: Det er vi nå i gang med gjennom lovendringer, som også gir dem som har hatt BPA, muligheten til å fortsette med det etter fylte 67 år. Så ønsker vi at det skal være et likestillingsverktøy, men da trenger man å gjøre et lovarbeid for å få det til. Derfor settes det ned et utvalg der brukerne er bredt representert.

Vi har gjort mye i denne regjeringen. SV er nå innvalgt i mange av landets kommuner. Jeg mener at alle medlemmer i SV der ute, i Fremskrittspartiet, i Høyre og i alle partier, har et ansvar for å se på sin kommune og hvilket BPA-tilbud man har. Det er kommuner i Norge som gjør dette på en glitrende måte og følger opp sine brukere godt, og så er det andre kommuner som ikke gjør det. Da har man et felles ansvar der ute for å ta tak i den situasjonen. Men det er så lett hele tiden bare å sende ballen hit, når enkeltvedtakene fattes der ute, blant dem som er ansvarlige.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Sheida Sangtarash.

Sheida Sangtarash (SV) []: Ballen er hos statsråden; det er hun som har hovedansvaret for kommunale velferdstjenester. Det er ikke slik at jeg kaster ballen til statsråden. Men der SV er valgt inn, gjør vi alt vi kan for BPA-ordningen.

For å gå litt videre: I statsbudsjettet for 2020 ser vi at det er foreslått kutt på 23 mill. kr i kompetanse- og innovasjonstilskuddet for å bruke pengene på Leve hele livet. Her ser jeg at statsråden setter to viktige brukergrupper opp mot hverandre. Jeg lurer på: Er dette ansvarlig finansiering av Leve hele livet – når disse pengene kunne gått til kompetanseheving, bl.a. av kommunens ansatte, i BPA-ordningen?

Statsråd Sylvi Listhaug []: Denne regjeringen satser formidabelt på kompetanseoppbygging i tjenestene. Vi bruker, hvis jeg ikke husker feil, 1,5 mrd. kr på det.

Jeg mener at vi også skal prioritere Leve hele livet, komme i gang, sørge for at de eldre ute i kommunene, som har bygd dette landet, skal få bedre tjenester. Det er det Leve hele livet handler om: å få tilbake kjøkken på sykehjem, å sørge for at de eldre får lov til å bestemme mer selv, å sørge for at kvaliteten blir bedre over det ganske land.

Da er det viktig å ha midler tilgjengelig som gjør at vi allerede nå kan sette i gang. Og det er jo litt forunderlig nå å få kritikk for å prioritere Leve hele livet. Den vanlige melodien fra opposisjonen har vært kritikk fordi det ikke har fulgt penger med, selv om man fra regjeringens side har vært veldig tydelig på at pengene skal komme fra 2021. Vi tyvstarter, nettopp fordi vi ønsker utvikling raskere.

Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.

Lene Vågslid (A) []: I Nationen i går kunne me lese eit innlegg med tittelen «Et brudd på samfunnskontrakten». Der står det:

«Vi er sterkt uenige i konklusjonen til Domstolkommisjonen. Det synes som utvalget har hatt nærsyntbrillene på og viser mangel på forståelse for betydningen av at rettssystemet har lokal tilstedeværelse.»

Det er eit godt innlegg. Eg kunne ha skrive det sjølv, men det er skrive av ni stortingsrepresentantar frå Høgre.

Arbeidarpartiet var først veldig tydeleg på, jf. landsmøtevedtaket vårt, at me ikkje ønskjer ei storstilt sentralisering og massenedlegging av tingrettar. Senterpartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre er like klare. Det finst tydeligvis ikkje eit fleirtal i Stortinget for så storstilte nedleggingar som Domstolkommisjonen legg opp til. Så mitt spørsmål til justisministeren er om det ikkje finst motstand i Framstegspartiet til forslaget om massenedleggingar. Eller er justisministeren einig med dei andre partia, inkludert mitt eige, i at strukturforslaget slik det ligg føre, bør skrotast?

Statsråd Jøran Kallmyr []: Nå er det nok sikkert noen i Fremskrittspartiet også som har vært ute og ytret seg om akkurat dette forslaget som kommer fra Domstolkommisjonen, og det er negativt, i likhet med i Høyre og mange andre partier. Det som er den store forskjellen på Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, er kanskje at Arbeiderpartiet, før man fikk se hva Domstolkommisjonen hadde vurdert, sa nei fordi man er veldig ivrig på nå å vise at man er imot reformer.

Jeg synes det er grunn til å ta mye av det Domstolkommisjonen skriver, på alvor. Det er en realitet vi må ta inn over oss med de utfordringene som kommisjonen har pekt på. Som jeg også sa da jeg fikk kommisjonens arbeid overlevert, syntes jeg det var drastiske tiltak, men jeg kan altså ikke drive med forhåndsvurderinger og komme med bombastiske påstander om at dette blir uaktuelt, og dette blir aktuelt. Det er ikke slik regjeringen jobber. Vi kommer til å ta en grundig vurdering av det som er foreslått av Domstolkommisjonen. Så må vi se på de faglige vurderingene av hvorfor de foreslår det. Hvis vi bestemmer oss for en annen struktur – og det er det mye som taler for at vi gjør, jf. også det statsministeren har sagt – må vi også se på avbøtende tiltak for å kompensere for at vi ikke har fulgt Domstolkommisjonens anbefalinger.

Men det jeg synes er veldig bra med dette, er at vi har fått en grundig rapport som har provosert fram en debatt. Den debatten tror jeg Norge trenger. Vi har tingrettsdommere som nå skriver rundt omkring hva som er bra for deres rettskrets. Fra på en måte å være et norsk institutt som er kjempeviktig for oss alle, har dette også blitt et institutt som nå blir diskutert rundt omkring i hele Norge, og det er bra.

Lene Vågslid (A) []: Direktøren i Domstoladministrasjonen seier til fleire medium no at domstolsbudsjettet for 2020 utarmar den dømmande statsmakta, og varslar nye kutt i stillingar – 20–25 stillingar – og det kjem på toppen av alt dei måtte kutte i fjor. Kvifor prioriterer ikkje justisministeren og regjeringa domstolane? Kan det tenkjast at det er økonomiske grunnar, det å kunne spare pengar i statsbudsjettet, som ligg bak dei våte draumane enkelte representantar i Høgre og Framstegspartiet tydeleg har uttalt om at dei vil leggje ned ei rekkje domstolar i landet?

Statsråd Jøran Kallmyr []: Vi har hatt en undersøkelse utført av konsulentbyrået Metier, som har gått igjennom og sett på hvordan disse ABE-kuttene, for det er jo dem det ofte blir referert til, faktisk har påvirket norske domstoler. Det de har funnet ut, er at de norske domstolene har vært ganske flinke til å redusere bemanningskostnadene uten at det har gått ut over selve kjernevirksomheten. Og kjernevirksomheten er dommere og utredere. Når vi har bevilget 346 mill. kr til IKT-satsing i norske domstoler, betyr det at vi trenger færre mennesker til å bære og kopiere papir. Å bruke pengene på dommere og utredere isteden, er noe vi synes er ganske bra.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Lene Vågslid.

Lene Vågslid (A) []: Eg beklagar at eg blir flirfull, men det er klart at det er mange som har vore flinke til å nedbemanne. Dei har jo måtta gjort det. Det er ikkje slik at dei sorenskrivarane me har møtt i justiskomiteen, snakkar usant til oss om å måtte kutte i dømmande årsverk. Det er kapasitetsproblem i domstolane. Offer for kriminalitet er dei som betaler rekninga for det.

Folk rundt om i landet er opptekne av tingrettane sine, av domstolane sine. Arbeidarpartiet meiner det har ein verdi at dei er desentraliserte og ligg rundt i heile landet. Regjeringa sette ned ein kommisjon utan representantar frå dei små tingrettane. Kvifor valde regjeringa å setje ned ein kommisjon som skulle sjå på struktur og innhald i domstolane i heile landet, utan at dei minste domstolane var representerte?

Statsråd Jøran Kallmyr []: Når man greier å konsentrere ressursene sine om kjernevirksomheten, er det iallfall i min verden ganske bra. Det viktigste er at de beholder de dømmende årsverkene, og der har det vært en vekst. Det har også vært en vekst i antall utredere. I norske domstoler er det nå flere som jobber med kjerneoppgavene, enn det var før. Vi bruker mindre penger på administrasjon.

Det kan godt hende at representanten Vågslid synes det er skuffende, men la oss gå til resultatene. I første halvår 2019 ser vi at man ligger under Stortingets målsetting om saksbehandlingstid i hele landet, både i tvistesaker og i straffesaker. Det er jo en positiv ting. Men i enkelte tingretter ligger man over denne målsettingen, og da er vi er nødt til å jobbe for at de tingrettene som ligger over, kommer under. Det er ikke slik at det er noen krise i norske domstoler.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Tuva Moflag (A) []: Om lag 80 000 mennesker lever med demens i dag, og vi kan forvente at det tallet vil doble seg i løpet av 20 år. Da er det vår fremste oppgave som politikere å gi disse menneskene og deres pårørende en god hverdag.

Et av de viktigste tiltakene og verktøyene vi som politikere har hatt for å gi pasienter og pårørende en trygg og god hverdag hvor de kan mestre sin egen situasjon, er dagaktivitetstilbud. Den rød-grønne regjeringen opprettet tilskuddsordningen som gjorde at det var et spleiselag mellom kommunene og staten for å opprette disse plassene.

I Demensplan 2020 anslås det at det er behov for 9 200 plasser. Om lag halvparten av disse plassene er etablert i dag. Fra nyttår avvikles tilskuddsordningen, samtidig som lovkravet om dagaktivitetsplasser trer i kraft. Mitt spørsmål er: Hvorfor gjør eldreministeren og regjeringen det vanskeligere å sikre mennesker med demens og deres pårørende en trygg hverdag?

Statsråd Sylvi Listhaug []: Er det noe denne regjeringen har gjort, er det å sørge for at vi har fått til en bedre demensomsorg i Norge. Vi har tatt initiativ til at det er startet opp brukerskoler og pårørendeskoler veldig mange steder i Norge, noe som er viktig for dem som blir syke, for det er en traumatisk situasjon å oppleve at man får demens. Det er også vanskelig for pårørende. Å lære seg å leve med sykdommen er viktig.

Denne regjeringen har også lagt opp til at vi skal bygge ut et dagaktivitetstilbud rundt om i det ganske land, og det er helt riktig som representanten Moflag sier, at fra 1. januar skal alle kommuner ha det. Så langt har man hatt øremerkede midler, men fra nyttår av blir disse pengene lagt inn i kommunerammen – de forsvinner altså ikke – slik at kommunene kan få dem den veien. Det er et viktig tilbud – for dem det gjelder, slik at de kommer seg ut, men det er også veldig viktig for de pårørende.

Det vi vet, er at mange blir slitne, at det er et stort ansvar å bo sammen med en som er dement, og at man rett og slett er avhengig av å få avlastning hvis man skal greie det over tid. Derfor jobber vi nå også med en pårørendestrategi. Det mener jeg er noe av nøkkelen framover, at vi er nødt til å ta enda bedre vare på dem som er pårørende. Det er titusenvis av mennesker i Norge i dag som er det. Det er barn, det er ungdom, det er voksne, det er eldre – det er personer i alle kategorier som opplever at en av dem de er glad i, er syk og trenger hjelp.

Så regjeringen gjør mye på dette området. Vi jobber nå også med en ny demensplan, og jeg gleder meg til etter hvert nå å legge fram den for å komme enda et skritt videre i arbeidet med å gi demente en bedre hverdag.

Tuva Moflag (A) []: Problemet er at de kommunene som har etablert et dagtilbud og vært tidlig ute med det, blir straffet av denne regjeringen, for beløpet som overføres til kommunerammen, tilsvarer bare halvparten av plassene det er behov for, og dette beløpet smøres utover kommunene uavhengig av hvor mange dagplasser de har etablert. Dette premierer ikke kommuner som har vært tidlig ute og etablert slike plasser før lovkravet kom. Det er ikke nok penger til å dekke hele behovet – 9 200 plasser trenger vi altså. Finanseringen som legges på kommunerammen, tilsvarer under halvparten.

Mitt spørsmål er: Hvorfor senker eldreministeren ambisjonene på vegne av mennesker med demens og deres pårørende, og er eldreministeren fornøyd med at vi bare er halvveis til mål?

Statsråd Sylvi Listhaug []: Denne regjeringen er ikke fornøyd med det, og det er derfor vi nå setter et lovkrav om at man må ha denne typen tilbud i alle landets kommuner. Det er ikke riktig at vi senker ambisjonene. Tvert imot skrur vi nå opp ambisjonene gjennom å kreve at de kommunene som ennå ikke har fått på plass et slikt tilbud, må ha det neste år. Og det finnes utrolig mange flotte tiltak. Man har de tradisjonelle, som er inne på sykehjem, dagsentertilbud der, man har gårdsbruk som blir tatt i bruk som en arena for at eldre som kanskje har vokst opp på en gård og har mange gode følelser knyttet til det, kan komme ut og delta i gårdsarbeidet og få mange gode opplevelser der, og man har andre tilbud til dem som er yngre, som har helt andre behov, som er friske og raske som lopper og ønsker å gå på fjellturer og være mer aktive. Det betyr at tilbudet må være mangslungent. Det treffer ulike grupper, og det er det vi ønsker å få til. Ambisjonene er økt og ikke senket.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Tuva Moflag.

Tuva Moflag (A) []: Vi er enige om at det er mange utrolig gode tilbud der ute, og det de pårørende og de som selv er rammet av demens, frykter, er jo at disse tilbudene skal bli borte nå som pengene ikke er garantert. Så da vil jeg avslutte med følgende spørsmål til eldreministeren: Kan ministeren garantere at mennesker som i dag har et dagtilbud finansiert av tilskuddsordningen, ikke mister det?

Statsråd Sylvi Listhaug []: Det er jo kommunene som til syvende og sist bestemmer hvilke tiltak de ønsker å ha i sin kommune. Jeg håper – og jeg vil sende en oppfordring til Kommune-Norge om – at de dagaktivitetssentrene som er vellykkede, som er godt likt, og som betyr mye for dem som er der i hverdagen, blir opprettholdt også videre. Pengene er altså ikke forsvunnet, de er lagt inn i kommunerammen. Dette er en oppgave som kommunene uansett nå må følge opp, og det har jeg forhåpninger om og tiltro til at de faktisk vil gjøre.

Presidenten: Den muntlige spørretimen er nå omme.