Presidenten: Det
blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten
viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.
Endringene
var som følger:
Spørsmål 7, fra
representanten Jan Bøhler til utenriksministeren, er trukket tilbake.
Spørsmål 8, fra
representanten Åsmund Aukrust til utenriksministeren, vil bli tatt
opp av representanten Mani Hussaini.
Spørsmål 10, fra
representanten Sigbjørn Gjelsvik til arbeids- og sosialministeren,
er overført til næringsministeren som rette vedkommende.
Spørsmål 12, fra
representanten Åsunn Lyngedal til samferdselsministeren, vil bli
tatt opp av representanten Kirsti Leirtrø.
Spørsmål 13, fra
representanten Nina Sandberg til forsknings- og høyere utdanningsministeren,
må utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.
Spørsmål
1
Martin Henriksen (A) [11:17:34 ] : «Regjeringen vil redusere
tilskuddet til bemanningsnorm. Barnehagene har brukt midler med
forventning om at dette skulle dekkes, og private barnehager som
har brukt egne midler til økt voksentetthet, kan få utfordringer.
Regjeringens finansiering av normen skiller seg fra premissene for
innføring av lærernorm, Øie-utvalget og stortingsmeldingen Framtidens
barnehage.
Er statsråden
bekymret for økonomien i private barnehager som følge av kuttet,
eller at bemanningstettheten kan gå ned grunnet manglende finansiering?»
Statsråd Jan Tore Sanner [11:18:10 ] : Vi har mange gode barnehager,
men vi vet at kvaliteten og bemanningen varierer for mye. Tidligere
var det ikke et nasjonalt minstekrav til antall ansatte i barnehagene,
det har regjeringen gjort noe med. Bemanningsnormen ble innført
1. august 2018, og barnehagene hadde frist frem til 1. august 2019
for å oppfylle normen. Statistikk for 2018 viser at normen virker,
og at det er flere voksne per barn.
Bemanningsnormen
var i gjennomsnitt allerede oppfylt og finansiert i de kommunale
barnehagene på nasjonalt nivå ved innføringen av normen. Private
barnehager mottar i gjennomsnitt samme bevilgning som kommunale
barnehager.
Regjeringens forslag
til bemanningsnorm følger de samme prinsipper og forholdstall som
barnehagelovutvalget foreslo i 2012, og som Stoltenberg-regjeringen foreslo
i 2013. Kostnadsberegningen og innretningen har vært den samme siden
2012 og er i tråd med veilederen om statlig styring av kommuner
og fylkeskommuner. Regjeringen mener derfor at bemanningsnormen er
fullfinansiert.
Private barnehagers
driftstilskudd er beregnet på bakgrunn av utgifter i kommunale barnehager
i samme kommune to år før tilskuddet. De fleste private barnehager
kunne derfor oppnå samme bemanning som de kommunale barnehagene
uten økt tilskudd.
Ved innføring
av normen i 2018 var det likevel mange kommuner som ikke oppfylte
bemanningskravet i kommunale barnehager. De private barnehagene
i disse kommunene fikk driftstilskudd tilpasset en for lav bemanning
for å innfri normen. Regjeringen innførte derfor et øremerket tilskudd
for perioden 2018–2020.
Fra 2017 til 2018
har det vært en stor reduksjon i antall kommuner som ikke oppfyller
bemanningsnormen, fra 106 i 2017 til 31 i 2018. I 2020 baseres driftstilskuddet
til private barnehager på kommunenes regnskapstall fra 2018. Det
betyr at nesten alle de private barnehagene i 2020 vil få kommunale
tilskudd som reflekterer normen.
Kunnskapsdepartementet
har anslått at samlet økning i driftstilskudd til private barnehager
vil kunne være på om lag 630 mill. kr i 2020 som følge av økt bemanning
i de kommunale barnehagene. 2020 er også det siste året for driftstilskuddet.
Sett i sammenheng med den store økningen i kommunal støtte mener
jeg det er naturlig å trappe ned det midlertidige tilskuddet til
bemanning i 2020.
I forbindelse
med at tilskuddet trappes ned i 2020, åpner regjeringen samtidig
for at Fylkesmannen etter søknad fra kommunen i særlige tilfeller
kan tildele skjønnsmidler til private eller ideelle barnehager dersom
de får økonomiske problemer som følge av bemanningsnormen i 2020.
Jeg mener det er lagt godt til rette for at private barnehager har
gode forutsetninger for å oppfylle bemanningsnormen.
Martin Henriksen (A) [11:21:05 ] : Regjeringa Stoltenberg II
beskrev i Meld. St. 24 for 2012–2013 kompensasjon for bemanningsnorm.
Man skrev bl.a. at bevilgningsforslag ville bli fremmet i de årlige
statsbudsjettene. Det er derfor beviselig feil at Solberg-regjeringa
benytter samme prinsipper for finansiering som Stoltenberg-regjeringa
i sin tid la til grunn.
Høyre har hele
tida har vært imot at man skal ha tilskudd til innføringen av bemanningsnormen.
Nå kuttes tilskuddet til bemanningsnorm, og det er flere utfordringer
med det. Det ene er at regjeringa sannsynligvis har regnet feil,
de har i hvert fall brukt en veldig kreativ regnemåte, for det de
gjør, er å legge et øyeblikksbilde fra slutten av året til grunn
for kuttet selv om tilskuddene som private barnehager får, bygger
på kommunenes kostnader gjennom hele året. Det er sannsynligvis
over dobbelt så mange barnehager som ligger i en kommune som ikke
er på norm, som det regjeringa påstår.
Nå tar regjeringa
selvkritikk og vil gå igjennom faktagrunnlaget for f.eks. det såkalte
brillekuttet. Vil statsråden gjøre det samme dersom det viser seg
at de har bommet på regnemåte og tar feil også når det gjelder å kutte
i bemanningsnormen?
Statsråd Jan Tore Sanner [11:22:13 ] : Nei, det er det ingen
grunn til. Vi har hele tiden understreket at vårt regnestykke er
et anslag, og det har vært understreket i svarene som har vært gitt
til Stortinget. Selv om man skulle anta at hele årsverksøkningen
i kommunale barnehager skjedde midtveis i 2018, anslås økninger
i driftstilskudd til private fortsatt å være større enn regjeringens
forslag til reduksjon i tilskuddet til bemanningsnorm. Det er poenget;
dette tilskuddet skulle vare i tre år, 2018, 2019 og 2020. Det betyr
at 2020 er det siste året, og da er det naturlig at det nå trappes
ned sett i lys av at de aller fleste kommunale barnehagene innfrir
bemanningsnormen – det håper jeg Arbeiderpartiet også gleder seg
over. Det gjør at tilskuddet til de private barnehagene i mye større
grad må reflekteres i driftstilskuddet.
La meg også understreke
at tilskuddet til neste år, som er overgangsordningen, vil gå til
små private barnehager.
Martin Henriksen (A) [11:23:21 ] : Det hjelper ikke en privat
barnehage som ligger i en kommune som ikke oppfylte bemanningsnormen,
og som dermed ikke får dekket sine kostnader for innføring, at regjeringa
mener at normen er oppfylt i gjennomsnitt. Det har veldig lite å
si for den daglige lederen eller de ansatte i barnehagen som kanskje
har brukt av oppsparte midler og egenkapital for å få på plass økt
voksentetthet, flere ansatte, og som nå opplever at tilskuddet kuttes.
Utfordringen med det regjeringa gjør, er at man beregner tilskuddet
– eller anslaget, som statsråden nå sier – ut fra at kommunenes
bemanning økte fra 1. januar 2018, mens normen skulle begynne å
virke fra 1. august 2018. Dermed er det store utfordringer for de
barnehagene som har forventet dette. De får redusert forutsigbarhet, og
vi vet heller ikke nok om konsekvensene av dette kuttet.
Jeg lurer på –
i denne jobben som statsråden og regjeringa har gjort – om statsråden
har oversikt over hva slags kutt vi kan forvente at særlig private
barnehager må foreta for å komme i mål med bemanningsnormen uten
det tilskuddet?
Statsråd Jan Tore Sanner [11:24:27 ] : I 2017 var det 106 kommuner
som ikke hadde innfridd bemanningsnormen, i 2018 var det 31 kommuner.
Det betyr at de aller fleste kommunene i 2018 innfridde bemanningsnormen,
og det betyr at tilskuddet til de private barnehagene i 2020 vil
reflektere at bemanningsnormen er innført.
Men så opprettholder
vi et tilskudd på drøyt 100 mill. kr, som vil målrettes til de små
private barnehagene. I tillegg vil det være slik at hvis det er
bemanningsnormen som er årsak til eventuelle økonomiske utfordringer,
kan kommunen søke Fylkesmannen om tilskudd.
La meg understreke
at hvis Arbeiderpartiet har så stor omsorg for de private barnehagene,
kan jo de også stille opp i kommunene, ikke foreslå å støtte forslag
om rekommunalisering av private barnehager. Det er også fullt mulig
for Arbeiderpartiet i kommunene å legge bedre til rette for de private
barnehagene.
Spørsmål
2
Tellef Inge Mørland (A) [11:25:46 ] : «Regjeringen skriver
i Granavolden-plattformen at den vil «videreutvikle tannhelsetjenesten,
og gradvis utvide skjermingsordningene». Stønadene til tannbehandling
ble redusert med 160 mill. kroner fra 2017 til 2018. Hardest gikk dette
ut over varig syke med sterkt nedsatt evne til egenomsorg for tannhelsen
sin. Regjeringen varsler nå 130 mill. kroner i nye kutt i støtten
til tannregulering for barn og unge i gruppen «klart behov».
Hvorfor bryter
regjeringens statsbudsjett for 2020 løftene i Granavolden-plattformen?»
Statsråd Bent Høie [11:26:27 ] : Regjeringen bryter ikke løftene
i Granavolden-plattformen. Vi har gjennom de seks årene vi nå har
styrt Norge, kontinuerlig utvidet stønadsordningene innenfor tannhelse,
og det er et arbeid som kommer til å fortsette.
Ordningen med
stønad på grunnlag av sterkt nedsatt evne til egenomsorg hos personer
med varig sykdom eller varig nedsatt funksjonsevne er en overslagsbevilgning.
Som representanten Mørland påpeker, har utgiftene til denne gruppen
gått ned med om lag 160 mill. kr fra 2017 til 2018.
Ordningen har
eksistert i mange år, med begrensede vilkår for stønad. Før 2008
var dette en del av bidragsordningen i folketrygden. Fra 2008 ble
ordningen gjort om til stønad til tannbehandling fra folketrygden,
og det ble slutt på kompliserte prosedyrer og innhenting av forhåndssamtykke
før behandling. Varige tilstander som omfattes av ordningen, ble
også eksemplifisert, f.eks. lammelse, revmatisme, hjerneskade og
alvorlig psykisk lidelse.
I 2008 ble det
utbetalt 8 mill. kr i stønad gjennom denne ordningen. Fire år senere
var utgiftene økt til 19 mill. kr. Jeg vil si at det er et langt
steg fra 19 mill. kr i 2012 til over 200 mill. kr i 2017.
I 2013 innførte
den rød-grønne regjeringen honorartakst for alle pasienter med varig
nedsatt egenomsorgsevne. Stønadsnivået per pasient ble mye høyere enn
før. Samtidig lempet departementet på kravet om erklæring fra spesialist.
Intensjonen var god, men effekten var overveldende. Fra 2012 til
2017 ble utbetalingene mer enn tidoblet, til 210 mill. kr. Antall
refusjonsmottakere økte fra om lag 7 000 i 2014 til om lag 14 000 i
2017.
Min reaksjon på
dette var å presisere at pasienter med tannlegeskrekk ikke var en
del av ordningen. Pasienter med alvorlig frykt for tannbehandling
har ikke vært en del av ordningen tidligere, og de er det heller ikke
nå. For det første inngår ikke tannlegeskrekk som tilstrekkelig
diagnose eller tilstand for noen av ordningene i dagens folketrygdstønad.
For det andre har regjeringen, i tråd med sin egen politikk og Stortingets
vedtak, bygget opp et psykolog- og tannbehandlingstilbud i den fylkeskommunale
tannhelsetjenesten. Dette tilbudet er for personer med alvorlig
angst for tannbehandling og personer som har vært utsatt for tortur
eller overgrep.
Regjeringen har
tatt de nødvendige grep for å sikre at statlige midler brukes riktig.
Denne ordningen ble av enkelte tannleger brukt langt utover det
som var intensjonen med ordningen.
Representanten
Mørland mener at regjeringen bryter med Granavolden-plattformen.
Det er, som sagt, feil. Verken omleggingen av denne ordningen eller
avviklingen av stønad til kosmetisk tannregulering er brudd med
regjeringsplattformen. Etter mitt syn er det viktig at en sørger
for at rettighetsbaserte ordninger i folketrygden brukes korrekt.
Samtidig foreslår vi i budsjettet for 2020 å bygge ut tilbudet ytterligere
til pasienter med alvorlig tannlegeskrekk som har vært utsatt for
bl.a. overgrep og tortur.
Tellef Inge Mørland (A) [11:29:33 ] : Jeg takker for svaret.
Jeg merker meg at i regjeringens eget statsbudsjett har utbetalingene
fra folketrygden gått ned på dette feltet. Når det gjelder gruppen
med nedsatt evne til egenomsorg for sin egen tannhelse, skulle regjeringen spare
30 mill. kr. De sparte 161 mill. kr, og det sier vel det meste.
Når det gjelder
det nye budsjettet, som nylig ble lagt fram, er det kuttet til tannregulering
som har opprørt flest mest. Nå står 10 000 barn og unge i fare for
å miste støtten til tannregulering. Det kommer til å gå ut over
familier med dårlig råd. Denne gruppen barn og unge hører til i
gruppe C, definert til å ha et «klart behov». Hadde regjeringen
økt støtten til de to gruppene med enda større behov, hadde det
vært en interessant diskusjon. Nå later regjeringen isteden som
om de kutter støtten til noe som er jåleri. Regjeringen sendte ut
en pressemelding med overskriften: «Fjerner støtten til kosmetisk tannregulering».
Mitt spørsmål
til statsråden er da: Hvor kommer uttrykket «kosmetisk tannregulering»
fra for gruppe C, som er definert til å ha et «klart behov»? Har
den definisjonen endret seg, eller er dette bare et begrep som statsråden
selv har funnet på?
Statsråd Bent Høie [11:30:39 ] : Nei, begrepet «kosmetisk tannregulering»
kommer fra rapporten fra det fremste faglige organet vårt på dette
området, nemlig Helsedirektoratet. Det er ikke et uttrykk som jeg
har funnet på, det er hentet fra anbefalingene og rapporten fra
Helsedirektoratet.
Når det gjelder
familier med dårlig råd, er det nettopp de som blir rammet av Arbeiderpartiets
politikk på dette området. De vil, hvis Arbeiderpartiet står på
at gruppe C fortsatt skal få stønad som i dag, oppleve et fortsatt
press om å gjennomføre tannreguleringer som er kosmetisk begrunnet,
der foreldrene tar over 60 pst. av regningen selv. Dette har selvfølgelig
foreldre med god økonomi mulighet til å dekke, men for familier
med dårlig økonomi betyr dette et kraftig innhogg i deres økonomi.
Jeg er forundret over at Arbeiderpartiet, som ellers, på andre områder,
er opptatt av kroppspress, på dette området ikke i det hele tatt
er villig til å lytte til det fremste fagmiljøet, som påpeker at
dette er kosmetisk begrunnet.
Magne Rommetveit hadde
her teke over presidentplassen.
Tellef Inge Mørland (A) [11:31:42 ] : Så det betyr at hvis
en spør Helsedirektoratet, vil de gå god for at det har vært villedende
å bruke begrepet «klart behov» på dem som nå mister støtten til
tannregulering, og at det riktige hadde vært at den gruppen hadde
blitt kategorisert under «kosmetiske behov»? Det overrasker meg veldig,
for når jeg har sett bilder fra f.eks. Tannhelseforeningen, som
har illustrert hvem dette er, er mitt inntrykk at det er noe helt
annet enn kosmetikk.
Statsråd Høie
later som om ingen av dem i gruppe C som nå mister støtten, kommer
til å begynne med tannregulering. Er det riktig forstått at den
tilbakemeldingen han har fått, er at ingen av de 10 000 barn og
unge lenger vil ha behov for tannregulering, eller kommer veldig mange
av dem allikevel til å gjennomføre tannregulering, fordi de føler
et behov for det, men at de heretter isteden må betale 100 pst.
og ikke lenger får støtten på 40 pst., slik ordningen har vært hittil?
Hvorfor styrker ikke statsråden heller ordningene i gruppe A og
gruppe B hvis han mener at det er viktig å gi alle muligheten til en
ordentlig tannregulering når de har store behov for det?
Statsråd Bent Høie [11:32:49 ] : Jeg er helt overbevist om
at det er svært få av disse barna som kommer til å gjennomføre tannregulering
etter dette. Det er så enkelt at man bare kan se til våre naboland,
der en betydelig mindre andel av ungdomskullene gjennomfører den
typen tannregulering. Jeg tror heller ikke at skoletannlegene vil
anbefale foreldrene å gjennomføre en tannregulering som er kosmetisk
begrunnet, og som de ikke får noen offentlig refusjon for.
Skoletannlegene
føler i dag – med rette – selvfølgelig en plikt til å opplyse foreldrene
om at barnet har en situasjon som gjør at det vil kunne få støtte
av det offentlige til tannregulering. Foreldre vil da kunne oppfatte
at dette er helsemessig begrunnet, noe som rapporten fra Helsedirektoratet
påviser at det ikke er. Det er i den rapporten begrepet «kosmetisk
begrunnet» kommer fra – både «kosmetisk» og «estetisk». Det bør
Arbeiderpartiet legge seg på minne.
Spørsmål
3
Sandra Borch (Sp) [11:34:03 ] : «Statsministeren har i Stortinget
uttalt at beredskapen i luftambulansetjenesten er bedre nå enn tidligere,
og at luftambulansetjenesten er styrket. Dette er en provokasjon
mot folk og fagfolk i nord, som må leve i situasjonen med en luftambulansetjeneste
som selv tre måneder etter operatørbyttet er ustabil, og der fly
nærmest daglig er utmeldt av ulike grunner.
Hvor lenge vil
statsråden akseptere at tilgjengeligheten til luftambulansetjenesten
ikke er i tråd med avtalen?»
Statsråd Bent Høie [11:34:39 ] : Representanten Borch har i
likhet med enkelte andre valgt å kun ta med bruddstykker av det
statsministeren faktisk svarte i Stortinget. Erna Solberg sa bl.a.:
«Det er altså bedre beredskap i
luftambulansetjenesten nå enn det var tidligere, fordi vi har styrket
luftambulansen.»
Statsministeren
har helt rett i det hun sa. Hun pekte på styrkingen av luftambulansetjenesten
som har skjedd med den nye kontrakten. Dagens kontrakt koster 100 mill.
kr mer i året enn den tidligere kontrakten. Alle ambulanseflyene
er skiftet ut med nye og mer moderne ambulansefly. Et av propellflyene
er erstattet av et jetfly som har vesentlig bedre kapasitet når
det gjelder hastighet, rekkevidde og lasteevne. Det frigjør også
kapasitet i de gjenværende propellflyene, bl.a. til kortbanenettet.
Det er dessuten
etablert en bakkevaktordning med piloter som kan settes inn ved
plutselig sykdom, med ett crew i Alta om natten og ett på Gardermoen
på dagtid. Dette har en heller ikke hatt tidligere. Statsministeren slo
videre fast i sitt innlegg at det er klart at leverandøren er ansvarlig
for å levere etter de kontraktene de har, og at vi forventer at
det skal leveres normal beredskap framover. Altså er dette et klart
uttrykk for at det ikke har blitt levert godt nok, og at vi har
forventninger til at operatøren kommer opp på avtalt nivå i sin
beredskap.
Ingen bestrider
at det har vært utfordringer knyttet til operatørbyttet. I august
og september leverte Babcock om lag 90 pst. beredskap med ambulansefly.
Det er verken Luftambulansetjenesten, Helse Nord eller regjeringen
fornøyd med. Den viktigste årsaken til beredskapsavbrudd har vært
teknisk feil på ett og samme navigasjonssystem i de nye flyene.
Feilen har ført til 30 døgn mindre beredskap. Denne feilen er nå
rettet opp i alle fly. Det forventes derfor bedre beredskap allerede denne
uken.
Det er svært ulønnsomt
for Babcock å ikke levere i henhold til kontrakt. Selskapet jobber
derfor hardt med å bedre tilgjengeligheten på både kort og lang
sikt. Selv om Babcock har flere piloter enn Lufttransport hadde, ansetter
de nå enda flere. Oppdragsgiveren, Luftambulansetjenesten, har hyppige
møter med Babcock for å sikre at beredskapen så raskt som mulig
blir akseptabel. Jeg har også bedt om – og får – daglig rapportering
om beredskapssituasjonen. Dette ligger også offentlig tilgjengelig
på Luftambulansetjenestens hjemmesider.
Sandra Borch (Sp) [11:37:03 ] : Statsministeren fikk i spørretimen
sist uke en sjanse til å svare på beredskapssituasjonen rundt luftambulansen.
Senterpartiet utfordret henne på om hun ville gjenta ordene om at
beredskapen i luftambulansen aldri hadde vært bedre. Statsministeren
svarte at luftambulanseanbudet er et bedre tilbud enn det vi har
hatt tidligere. Om luftambulanseanbudet er et bedre tilbud på papiret,
hjelper det veldig lite når realiteten er en helt annen. Det viser
alle avvikene fra de daglige rapporteringene om beredskapssituasjonen.
På Luftambulansetjenestens
egne nettsider skriver de med egne ord at beredskapen er blitt svekket.
Mener helseministeren at den faktiske beredskapen i dag er bedre
etter operatørbyttet?
Statsråd Bent Høie [11:37:55 ] : Ingen, verken Luftambulansetjenesten,
Helse Nord, jeg eller statsministeren har noen gang prøvd å benekte
at det er utfordringer med å få god nok dekning i henhold til kontrakten.
Det er heller ingen tvil om at dagens kontrakt innebærer en forbedring
av den samlede beredskapen. Det jobbes hele veien med at en skal
oppfylle de kravene som kontrakten stiller. Vi ser at en del av
problemene som har ført til at en ikke har klart å levere, bl.a.
tekniske utfordringer med flyene, er løst. Samtidig opplever vi at
det fortsatt er utfordringer med god nok dekning, og dette forventer
vi blir løst.
Det hører med
til historien at ved forrige operatørbytte, da Lufttransport gjenvant
kontrakten, gikk det også et år før de klarte å levere i henhold
til kontrakt.
Sandra Borch (Sp) [11:38:58 ] : Jeg synes det er uærlig å argumentere
for at man på papiret i dag har en bedre beredskap enn det som er
den faktiske situasjonen, når man tydelig ser rapporteringer om
at det står fly på bakken på grunn av teknisk feil eller manglende bemanning.
Man har fra regjeringens
side valgt å overse akuttutvalgets råd om risiko ved anbud. Man
overså råd fra fagfolk om å stille krav til virksomhetsoverdragelse
for å sikre kompetanse og stabilitet. Regjeringen grep heller ikke
inn og fikk stoppet den anbudsprosessen som hadde alvorlige mangler.
Den svekkede beredskapen som erfares i dag, er og var varslet. Spørsmålet
er om regjeringen og helseministeren tar denne saken på alvor, og
om helseministeren ønsker å beklage overfor alle dem som nå har
en svekket luftambulanseberedskap.
Statsråd Bent Høie [11:39:52 ] : Regjeringen er definitivt
ikke uærlig på dette området. Men det er behov for å tilbakevise
påstandene som kommer fra flere om at dagens kontrakt er dårligere
enn den forrige – kvalitativt knyttet til beredskapen. Det er ikke
korrekt. Det er det motsatte som er riktig. Dette er heller ingen
sparekontrakt, tvert imot. Vi har prioritert å bruke mer penger
på luftambulansetjenesten i årene framover.
Dessuten har jeg
gjeninnført ordningen med at det skal være daglig rapportering til
meg om situasjonen. Den legges også offentlig ut på nettet. Vi har
hele veien vært tydelige på at vi ikke er fornøyd med leveransen.
Når det gjelder
akuttutvalget, var det et utvalg som ble nedsatt av forrige regjering,
som Senterpartiet var en del av. Deres tidsplan ville gjort det
helt umulig å følge opp anbefalingene om en offentlig utredning
om overtagelse av luftambulansetjenesten før tiden for at en måtte
sette ut en ny kontrakt, var gått ut. Så forrige regjering får nesten
ta ansvaret for at en laget en tidsplan som gjorde det umulig.
Spørsmål
4
Kjersti Toppe (Sp) [11:41:09 ] : «Helseministeren har uttalt
følgjande om situasjonen i luftambulansetenesta: «Så vidt jeg er
kjent med, har ikke den reduserte kapasiteten bidratt til at pasienter
ikke har fått løst sine oppgaver.» Samtidig har det gjennom media
komme fram historier om sterkt skadde pasientar som har blitt sende
aleine med rutefly. Frå Finnmark legeforening kjem det meldingar
om at avvikssystemet ikkje fungerer.
Kan statsråden
garantere at luftambulansesituasjonen ikkje har gått ut over pasientane?»
Statsråd Bent Høie [11:41:43 ] : Det er sykehuslegene som avgjør
om en pasient skal reise med rutegående transport eller ambulanse.
Før operatørbyttet sendte Luftambulansetjenesten ut et informasjonsskriv
der de presiserte at det alltid er pasientens medisinske behov som
skal legges til grunn for transportvalg. Luftambulansetjenesten
har en flykoordineringssentral samlokalisert med AMK i Tromsø, men
sentralen ivaretar kun den operative koordineringen av ambulanseflyene.
Det er legene som styrer flybruken ut fra medisinske behov.
Helse Nord har
informert om at de ikke er kjent med at noen pasienter har blitt
utsatt for skade som følge av operatørbyttet. Pasienttransporten
er løst på tilfredsstillende måte ved bruk av tilgjengelige ressurser
og ved god koordinering mellom regional AMK og flykoordineringssentralen
i Tromsø.
Representanten
Toppe viste til en hyppig referert sak om en pasient som ble overflyttet
fra et sykehus i Finnmark til Universitetssykehuset Nord-Norge med rutefly.
Faktum er at pasienten ble hentet av helikopter etter selve ulykken,
men ble senere vurdert til å kunne benytte rutegående transport
ved overflytting mellom sykehusene. Fra faglig medisinsk hold ble
det ikke anmodet om flyambulanse, selv om det var flyressurser tilgjengelig
på dette tidspunktet. Det var altså ikke mangel på flykapasitet
som lå bak beslutningen om å benytte rutefly. Til tross for faktum
i saken verserer den ufortrødent som et «bevis» på svikt i beredskapen
i sommer.
I begynnelsen
av oktober var tilgjengeligheten til ambulansefly igjen noe varierende,
av flere årsaker. Da ble tilbakeføring av pasienter spesielt fra
Universitetssykehuset Nord-Norge prioritert ned. Dette kan ha medført
noe lengre sykehusopphold ved UNN i påvente av flytransport tilbake
til lokalsykehus. Som følge av flysituasjonen kan det ha vært noe
økt belegg ved universitetssykehuset, men det er ikke meldt om at
pasienter er påført skade eller komplikasjoner.
Vi har flere avvikssystemer
som kan brukes til å melde avvik med ambulansefly. Alvorlige hendelser
i helsetjenesten meldes selvfølgelig til Helsetilsynet. I Finnmark,
der det er etterlyst et sted å melde avvik med ambulansefly, finnes
det allerede en portal for innmelding av samhandlingshendelser mellom
kommunene og Finnmarkssykehuset. Denne bør kommunelegene benytte
til å melde avvik. Kommunelegene kan også sende avviksmelding direkte
til helseforetakene.
Kjersti Toppe (Sp) [11:44:14 ] : Eg registrerer at statsråden
i svaret sitt ikkje kan garantera at luftambulansesituasjonen ikkje
har gått ut over pasientane, trass i at han i fleire lesarinnlegg
og i andre utsegner har sagt at pasientane får den behandlinga dei
skal ha, den behandlinga dei har behov for. Det er bekymringsfullt
når helseministeren ikkje gir uttrykk for noka bekymring for pasientsikkerheita
samtidig som legeforeininga i det fylket dette får størst følgjer
for, Finnmark legeforening, ser seg nøydde til å senda bekymringsmelding
på grunn av den ustabile beredskapen. Dei fryktar at dette vil gå
ut over pasientane og må melda om at avvikssystemet ikkje fungerer.
Når avvikssystemet ikkje fungerer for dei som jobbar i tenesta,
korleis kan helseministeren meina noko om at pasientane får den
hjelpa dei har behov for?
Statsråd Bent Høie [11:45:17 ] : Det er for tidlig å trekke
den konklusjonen som representanten gjør, at avvikssystemet ikke
fungerer. Varselet fra legene i Finnmark tas selvfølgelig på største
alvor, både av Helse Nord og av fylkeslegen. Det vil selvfølgelig
bli ettergått. I mitt forrige svar informerte jeg representanten
om at det allerede finnes flere varslingsordninger, bl.a. en egen
nettportal fra Finnmarkssykehuset som er lett tilgjengelig, der
kommunelegene kan melde denne typen avvik, og jeg vil anmode om
at den brukes i den typen tilfeller en mener at en opplever avvik.
Jeg kan ikke gjøre
noe annet enn å svare ut fra den informasjonen som jeg får fra bl.a.
Helse Nord, om at man ikke er kjent med noen alvorlige hendelser
som følge av dette.
Jeg sier at det
som skjer – det som normalt skjer – når fly står på bakken, er at
en prioriterer hasteoppdrag. Det betyr at noen pasienter kan bli
liggende lenger og vente på planlagte overføringer mellom sykehus.
Kjersti Toppe (Sp) [11:46:20 ] : Statsråden ber oss om ikkje
å konkludera, men det er jo helseministeren som har konkludert,
med at operatørbyttet ikkje har gått ut over pasientane. Det meiner
eg ikkje berre er opprivande å høyra på, det er heller ikkje bra
opp mot dei som jobbar i tenesta, og som står i den situasjonen som
dei gjer. Poenget er at statsråden har konkludert med at ingen pasientar
har lidd overlast, samtidig som han burde vita at avvikssystemet
ikkje fungerer. Det er ikkje noko som ein statsråd burde verta opplyst
om av ei bekymra legeforeining i Finnmark. Eg etterlyste ærlegdom
i denne saka – dersom ein ikkje veit, burde ein heller ikkje konkludert.
Og eg vil spørja igjen til slutt: Kan statsråden garantera at situasjonen
no ikkje går ut over pasientane?
Statsråd Bent Høie [11:47:24 ] : Vi er ikke kjent med noen
situasjon med alvorlige forhold der dette har gått ut over pasienter.
Men, som jeg også har sagt flere ganger, har regjeringen hele veien
vært veldig tydelig på utfordringene med kapasiteten, både da vi
planla den ekstra kapasiteten som gjorde at vi klarte å løse oppgavene
på en god måte gjennom juli måned, som var veldig kritisk, og også
hele veien etterpå – vi har vært åpne og ærlige om situasjonen.
Det er jeg også nå, og som jeg har sagt gjentatte ganger, er vi
ikke kjent med at dette har hatt noen alvorlige konsekvenser for
pasientene. Men på samme måten som ellers når man har utfordringer
med denne typen tjenester, er det en prioritering, og det betyr
bl.a. at planlagte oppdrag med å flytte pasienter mellom sykehus,
blir alltid lavest prioritert, mens hasteoppdrag blir prioritert.
Spørsmål
5
Geir Adelsten Iversen (Sp) [11:48:43 ] : «I brev til Finnmark
legeforening skriver direktøren i Luftambulansetjenesten HF at han
har «stor forståelse for at medlemmene av Finnmark legeforening
er bekymret for ambulanseflyberedskapen, siden tiden etter operatørbyttet
har vært preget av ustabil leveranse. Dette beklager vi». Fra regjeringen
har vi derimot ikke hørt noen tilsvarende innrømmelser eller beklagelser
over at luftambulansetilbudet de siste tre månedene ikke har vært
godt nok.
Vil statsråden
nå følge luftambulansedirektørens eksempel og beklage?»
Statsråd Bent Høie [11:49:33 ] : Det er ikke riktig, det som
representanten sier om at regjeringen ikke har vært tydelig på de
utfordringene som er. Det har jeg vært hele veien. Vi er selvfølgelig
ikke fornøyd med nivået på den hittil leverte beredskapen som har
vært fra 1. juli i år. Vi opplever imidlertid at det også jobbes
godt for å komme i mål og levere det som er det ønskede beredskapsnivået.
En overgang til
ny kontrakt og ny operatør vil alltid være krevende i luftambulansetjenesten.
For ti år siden gikk det bortimot ett år ut i kontraktsperioden
før forrige operatør, Lufttransport AS, hadde de nye flyene klare til
bruk – dette til tross for at selskapet faktisk også drev tjenesten
fram til ny kontrakt. Det var altså det samme selskapet som vant
kontrakten, som drev det før. Likevel brukte de ett år på å levere
i henhold til kontrakt. Luftambulansetjenesten har derfor vært veldig
klar over at det vil oppstå utfordringer knyttet til overgang til
ny kontrakt, og ikke minst til ny operatør. Det ble derfor planlagt
en rekke tiltak som kunne settes i verk for å ivareta nødvendig
beredskap i overgangsfasen.
Svikten i beredskapen
har imidlertid strukket seg noe lenger i tid enn det vi hadde forventet,
og det skyldes flere forhold. Det har særlig vært tekniske feil
på fly, men også mangel på piloter til noen vakter, og noe sykdom
hos flysykepleierne. Dette har gitt noe mindre rom for planlagte
oppdrag med fly enn det som er normalt. Men pasientene har – etter
all den informasjonen vi har – fått hjelp.
Den viktigste
årsaken til beredskapsavbrudd har vært tekniske feil på et navigasjonssystem
i de nye flyene. Feilen har ført til 30 døgn mindre beredskap, men
er nå i samarbeid med produsenten rettet opp i alle flyene. Det
forventes derfor bedre beredskap allerede fra denne uken av.
Luftambulansetjenesten
som oppdragsgiver har ansvar for at flyselskapene som flyr i tjenesten,
leverer i henhold til kontrakt. Jeg har full forståelse for at oppdragsgiver
nå beklager, og har beklaget, at leveransen ikke har blitt som forventet.
Men det viktigste er at en klarer å jobbe med å få beredskapen til
å komme opp på forventet nivå. Jeg forventer helt klart, og opplever
også, at både Luftambulansetjenesten og operatøren jobber målrettet
for å nå det.
Det er selvfølgelig
å beklage at en og samme feil i utstyret på de nye flyene alene
har medført flere prosent lavere beredskapsnivå i august og september
og gitt en mer ustabil beredskapssituasjon. Jeg følger imidlertid denne
utviklingen i beredskapen tett og har også bedt om daglige statusrapporteringer,
noe jeg får. Disse gjøres også offentlig tilgjengelig på Luftambulansetjenestens
hjemmesider.
Geir Adelsten Iversen (Sp) [11:52:20 ] : Jeg er litt usikker
på om statsråden beklager eller ikke, men hvis han beklager, er
det klokt, for dette er en alvorlig situasjon for oss som bor i
en slik sone som dette har blitt. Det har også provosert oss, det
som skjer. Jeg har lyst til å spørre statsråden: Hva vil statsråden
gjøre for å unngå å gjøre samme feil?
Statsråd Bent Høie [11:52:53 ] : Overgangen til ny operatør
visste vi kom til å bli krevende. Derfor ble det også satt inn betydelige
ressurser i juli måned, nettopp for at dette ikke skulle gå ut over
innbyggerne, spesielt i Nord-Norge, som er helt avhengige av denne
tjenesten. Dette var jeg sterkt involvert i hele veien for å forsikre meg
om at de planene var gode, og at de ble satt i verk. Erfaringen
etter juli måned tilsier også at planene virket. Beredskapen i juli
var god, pasientene fikk hjelp, og antall oppdrag gjennomført i
juli måned var høyere enn det som er vanlig. I månedene etterpå
opplever jeg også at Luftambulansetjenesten hele veien har gjort
det som de mener er nødvendig for å sikre at det er god nok beredskap.
Men det er klart
det er krevende for dem som jobber i tjenesten, når det er uforutsigbarhet.
Det er det all grunn til å beklage.
Geir Adelsten Iversen (Sp) [11:53:57 ] : Vi går nå mot vinter.
I Finnmark er det slik at været skifter veldig fort, det går fra
stille til storm på et øyeblikk. Jeg forventer at det nye selskapet
vil være like godt som det forrige selskapet var under slike ofte
ekstreme forhold. Kan statsråden garantere at befolkningen i Finnmark
kan være minst like trygg nå, med det nye ambulanseflytilbudet,
som de var tidligere?
Statsråd Bent Høie [11:54:37 ] : Ja, alt er i hvert fall lagt
til rette for det gjennom økt beredskap i den kontrakten som vi
nå har. Det betyr at det er bedre ekstrabemanning, og det er helt
nye fly. Det er også veldig gledelig at en lyktes med at de aller
fleste pilotene ble med over i det nye selskapet. Det betyr at deres
langvarige, viktige kompetanse, som er det som er nøkkelen i denne
tjenesten, også er den kompetansen som skal løse oppdraget denne
vinteren. Det er noe av det som gjør at jeg føler meg veldig trygg
på at Luftambulansetjenesten her vil gjøre alt den kan for at befolkningen
også denne vinteren skal føle seg trygg, ikke minst takket være
at de aller fleste pilotene som sitter med en unik kompetanse til
å løse dette oppdraget, ble med over i det nye selskapet.
Spørsmål
6
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:55:41 ] : «Kontrakten mellom Luftambulansetjenesten
HF og Babcock Scandinavian AirAmbulance inneholder krav om tilgjengelighet.
Selskapet har etter tre hele måneders drift levert et resultat langt
under kontraktkravet, noe som har påført statlige redningstjenester
økte kostnader og befolkningen dårligere beredskap.
Hvilken økonomisk
avkorting har staten hittil krevd fra selskapet for manglende tilgjengelighet?»
Statsråd Bent Høie [11:56:16 ] : Helseforetakene belaster alltid
sine operatører økonomisk for den eller de delene av tjenesten som
ikke er levert i henhold til kravene som står i kontrakten. Avkortingsmekanismene
er – som representanten Lundteigen er inne på – knyttet til manglende
beredskap. For hvert fly som er i døgnberedskap, kan operatøren
ikke ha mer enn tolv timer utmelding per måned begrunnet med planlagt
teknisk vedlikehold, og tilsvarende heller ikke ha mer enn tolv timer
utmelding på grunn av manglende personell per måned – altså opptil
tolv pluss tolv timer i løpet av én måned. Ved uforutsette tekniske
feil skal det settes inn reservefly så raskt som mulig og senest
etter tolv timer. Beredskapsavbrudd som varer lenger enn dette,
utløser økonomiske krav eller avkorting overfor operatøren.
Etter at Babcock
overtok ambulanseflykontrakten 1. juli, er det blitt hevdet at selskapet
kun leverte opp mot 70 pst. beredskap i juli. Dette stemmer ikke.
Det tallet representerer kun den beredskapen de fikk ut av de nye norske
flyene. Parallelt leverte nemlig Babcock beredskap med to svenske
fly fra sitt morselskap. Etter at Babcock overtok kontrakten, har
selskapet levert beredskap på 80 pst. i juli, i overkant av 90 pst.
i august og i overkant av 90 pst. i september. Totalt med innleide
ressurser i regi av Luftambulansetjenesten HF og Helse Nord, herunder
fra Forsvaret, ble det levert beredskap beregnet til hele 98 pst.
for juli måned. Det ble dessuten logget hele 929 flytimer i ambulanseflytjenesten
i juli. Det er det høyeste antallet flytimer for juli måned de siste
seks årene. Totalt ble det fløyet 724 pasienter, mot 737 og 733
i juli de to foregående årene.
Kontraktsoppfølging
er selvfølgelig også å betrakte som et forretningsmessig forhold
mellom Luftambulansetjenesten og operatørene. Luftambulansetjenesten må
forholde seg til både gammel og ny operatør for å vurdere håndteringen
av faktisk levert beredskap og de eventuelle merkostnadene. Dette
er, som nevnt, godt regulert i kontrakten, men vil nødvendigvis
også kunne være gjenstand for diskusjon og uenighet. Ledelsen i
Luftambulansetjenesten har prioritert å fokusere nettopp på beredskap
i den beredskapsmessig krevende perioden vi har vært inne i. Det
betyr at det ennå ikke foreligger tall for krav eller oppgjør for
manglende leveranser for den aktuelle perioden. Det er et arbeid
som Luftambulansetjenesten vil starte når de finner at det er riktig
å prioritere den type oppfølging av kontrakten, og ikke, som nå,
prioritere sikker beredskap for befolkningen.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:58:53 ] : Her var det mange påstander.
Det sies at det belastes alltid. Det er ikke innlevert krav, det
er ikke avklart hva en har krevd, en har ikke fått noe svar på hva
en har fått refundert fra selskapet. Det er altså ikke svar på det
som var spørsmålet: Hvilken økonomisk avkorting har staten hittil krevd
fra selskapet for manglende tilgjengelighet? Det er rimelig opplagt
at kravet ikke var oppfylt i juli, i august, i september og hittil
i oktober. Vi står altså i en situasjon der det i ly av forretningshemmeligheter
ikke er opplyst hva som er krevd. Jeg gjentar spørsmålet: Har staten
krevd for manglende oppfylling av kontrakten per dato?
Statsråd Bent Høie [11:59:48 ] : Nei, dette er ikke i ly av
noen forretningshemmeligheter, som representanten prøver å gi inntrykk
av. Det er i ly av en prioritering fra administrasjonen i Luftambulansetjenesten
om nå å prioritere beredskap for befolkningen i den krevende situasjonen
man har vært i. Men, som jeg sa i mitt svar, en vil selvfølgelig
kreve operatørene, både den forrige og den nåværende, for manglende
leveranse i henhold til kontrakt. En har ikke prioritert det arbeidet
nå, men det betyr ikke at leverandørene, verken den forrige eller den
nåværende, kommer til å slippe unna disse kravene. Jeg er litt forundret
hvis Senterpartiet mener at en nå, i den situasjonen som har vært,
skulle brukt tiden på bokholderi og å stille krav istedenfor å sikre
beredskapen til befolkningen.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:00:36 ] : Det viktigste er sjølsagt
å sikre beredskapen. Lederen for Luftambulansetjenesten HF, Øyvind
Juell, sa til NRK Finnmark i går kl. 23 at dagens beredskap ikke
er i henhold til inngått avtale med operatøren Babcock.
Mitt spørsmål
videre er da: Hva er satsene for avkorting? Hva er den økonomiske
belastningen for selskapet i de tilfellene det ikke greier å levere
avtalt produkt? Beredskapen 15. oktober kl. 0930 var at det var
tre beredskapsavbrudd de neste 24 timene både for Kirkenes, Alta
og Bodø. Årsaken var manglende besetning. Statsråden har sagt at
det er etablert bakvakt for besetninger. Kan statsråden bekrefte
at det er etablert bakvakt? Hvorfor brukes ikke da bakvakta, slik
at beredskapen opprettholdes, eksempelvis for de tre flyene i går?
Statsråd Bent Høie [12:01:38 ] : Jeg er veldig glad for at
Senterpartiet har avklart at de er enig i den prioriteringen at
en først konsentrerer seg om beredskapen, og at en begynner å jobbe
med de økonomiske kravene i etterkant av det, når en har tid og
kapasitet til det, i Luftambulansetjenesten HF.
Jeg redegjorde
for kontrakten i mitt opprinnelige svar. Det vil selvfølgelig alltid
være en diskusjon. Noen av de tilfellene der det ikke har vært god
nok beredskap, skyldes bl.a. sykdom hos sykepleierne i flyet. Det
er ikke en leveranse fra operatøren, det er en leveranse fra helseforetaket.
Det betyr at Luftambulansetjenesten HF må sette seg ned med både
den foregående og den nåværende operatøren og gå igjennom de konkrete
situasjonene, diskutere hvem det er som sitter med ansvaret for
at det ikke er levert i henhold til kontrakt, og da komme opp med
hva som har vært leveransen, og hvilken avkorting som skal gjelde.
Spørsmål
7
Fra representanten
Jan Bøhler til utenriksministeren:
«Da terroristene
i IS var på offensiven og tok stadig nye områder fra flyktende irakiske
og syriske styrker, var det kurderne som med stort mot greide å
stanse dem og etter hvert slå dem tilbake. Med store ofre av titusener
av menneskeliv tok de støyten og kjempet for oss i de vestlige land,
slik den amerikanske presidenten faktisk har sagt. Nå når Tyrkia
angriper de kurdiske områdene i Syria, føler kurderne seg med god
grunn sviktet av sine tidligere allierte. Det skaper også stor fare
for at IS kan styrke seg og komme tilbake. EU og land som Tyskland, Frankrike,
England, Australia, mfl. har protestert mot angrepet, og amerikanske
senatorer fra begge partier har fremmet lovforslag om sanksjoner
mot Tyrkia, bl.a. når det gjelder militært utstyr og ammunisjon.
Hva gjør Norge
for å protestere klart og tydelig mot invasjonen og legge press
på tyrkiske myndigheter?»
Presidenten: Dette
spørsmålet er trukket tilbake.
Spørsmål
8
Presidenten: Dette
spørsmålet, frå representanten Åsmund Aukrust til utanriksministeren,
vert teke opp av representanten Mani Hussaini.
Mani Hussaini (A) [12:02:52 ] : Det har vært en del utvikling
i saken siden spørsmålet ble stilt, men jeg tillater meg likevel
å stille det:
«9. oktober startet
Tyrkia en invasjon av de kurdiske områdene i Nord-Syria. Kurdiskdominerte
SDF og YPG har kjempet side om side med vestlige styrker både i
Syria og Irak. Tyrkias invasjon virker destabiliserende i en region
som nå trenger ro og stabilitet. Vi risikerer at IS-soldater slipper
løs fra kurdiske fangeleirer. EU ber nå Tyrkia om å stanse angrepene
mot kurderne. Flere nordiske land har fordømt invasjonen.
Vil utenriksministeren,
som Danmark, fordømme Tyrkias invasjon, og hva vil norske myndigheter
foreta seg i møte med den alvorlige situasjonen i regionen?»
Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide [12:03:44 ] : Dette
blir for så vidt en reprise på en diskusjon vi hadde i spontanspørretimen,
men jeg tar den gjerne en gang til.
Norge har fordømt
Tyrkias handlinger, og vi var umiddelbart ute og krevde en stans
i operasjonen. Det vi også gjorde, var at vi kalte inn den tyrkiske
ambassadøren til UD om formiddagen den 10. oktober, dagen etter at
invasjonen begynte. Samme formiddag stanset vi midlertidig alle
søknader om eksportlisens for militært materiell eller flerbruksvarer
til militært bruk. Det var vi et av de aller første landene som
gjorde, og vi var også det første NATO-landet som gjorde det, fordi
vi mener det er viktig når situasjonen er som den er, å ta alle
de forholdsregler vi kan.
Jeg deler representanten
Hussainis bekymring både for sivilbefolkningen og for den humanitære
situasjonen. Vi har fra norsk side et sterkt humanitært engasjement
i området, men vi ser også med stor bekymring på at den grensekryssende
bistanden som nå kan komme inn fra Irak, sterkt begrenses. Veldig
mange av hjelpeorganisasjonene som har vært til stede i området,
trekker seg ut. Noe lokalt personell blir igjen, men veldig mange trekkes
ut og tilbake til Irak. Det er forståelig ut fra slik situasjonen
er, men det gjør selvfølgelig at det blir enda vanskeligere å få
fram humanitær og livreddende hjelp, særlig til dem som er i grenseområdene.
Vi ser også at
Tyrkia nå har tatt kontroll over flere byer i den sentrale delen
av den såkalte sonen som de ønsker å etablere, som er en over 30 km
lang sone langs grensa.
Det som også er
en tydelig bekymring vi har gitt uttrykk for, er hvordan dette nå
stiller oss i kampen mot ISIL. Vi vet fra før at ISIL mange steder
er til stede, selv om de ikke har den samme territorielle kontrollen
eller det fotfestet som de hadde. Men det at SDF nå kjemper mot
Tyrkia i stedet for å håndtere den trusselen ISIL fortsatt representerer,
og som Norge har vært veldig tydelig på ikke er over, representerer
en utfordring både fordi vi kan komme tilbake til en situasjon der
ISIL får fotfeste igjen i en region som sårt trenger stabilitet,
og fordi vi ser at det kan gå ut over det som nå er kurdisk vakthold
i en del av interneringsleirene. Derfra kommer det medierapporter
– som av naturlige årsaker, gitt situasjonens uoversiktlighet, foreløpig
ikke er blitt endelig bekreftet – om at fanger skal ha rømt fra
en av leirene, som ligger ca. 25 mil fra Al-Hol.
Mani Hussaini (A) [12:06:35 ] : Takk til utenriksministeren
for et godt svar. Jeg vil også takke for at man var tidlig ute med
å stanse våpeneksporten til Tyrkia, og at man etter hvert, etter
EU, kom ut og fordømte situasjonen. Det er nå gjort.
Det som bekymrer
meg, er at man ikke vurderer flere initiativ, fordi for hver time
som går, for hver dag som går, er det uskyldige mennesker som blir
drept. Vi har rett og slett ikke tid til å se an hva som skjer.
To ulike initiativ
har blitt nevnt tidligere i dag, men jeg kan nevne dem igjen. Det
ene er økonomiske sanksjoner mot Tyrkia, det andre er fredsbevarende
styrker inn i Nord-Syria. Norge er jo kandidat til FNs sikkerhetsråd,
og da er spørsmålet mitt til utenriksministeren: Er det slik at
det kandidaturet står litt i veien for at vi skal kunne være en
pådriver og foreslå slike initiativ, eller kan vi faktisk bruke
vårt kandidatur til å foreslå tøffe pådrivertiltak mot det som skjer
nå?
Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide [12:07:36 ] : Vi kan
diskutere når ulike land fordømte. Jeg registrerer for så vidt at
Sverige fordømte dette torsdag kveld, mens Arbeiderpartiets leder,
Jonas Gahr Støre, ikke gjorde det før søndag kveld. De første reaksjonene
fra Støre var at dette var sterkt kritikkverdig av Tyrkia, mens
min første umiddelbare reaksjon var at vi krevde en umiddelbar stans
i handlingene fra Tyrkia.
Men så til spørsmålene,
som vi også var inne på i den spontane spørretimen. Spørsmålet om
sanksjoner er et spørsmål som nå kommer til å bli diskutert. Det
har vært både uformelle og formelle møter i NATO i går og i dag.
Det har vært møte i Sikkerhetsrådet, og det forventes at det er
et nytt møte i Sikkerhetsrådet i løpet av uka. Det er Sikkerhetsrådet
som i så fall kan beslutte å gjennomføre den type sanksjoner.
Kandidaturet vårt
til FNs sikkerhetsråd står på ingen måte i veien for norsk utenrikspolitikk
– snarere tvert imot. Det vi gjør i utenrikspolitikken, er høyst
gjenkjennelig både før og etter kandidaturet, og det kommer det
også til å være framover. Det betyr at den tydelige stillingen vi
har tatt her, er gjenkjennelig og klar norsk politikk.
Mani Hussaini (A) [12:08:46 ] : Takk til utenriksministeren
for svaret.
Det er ingen tvil
om at det som skjer i Nord-Syria, er etnisk rensing av kurdere.
Lørdag fikk vi vite at generalsekretæren i partiet The Future Syria,
Hevrin Khalaf, ble drept av tyrkiskstøttede militssoldater. Hun
ble voldtatt og steinet til døde. Alt dette ble filmet og senere
distribuert gjennom sosiale medier.
Vi er vitne til
krigsforbrytelser. Talsmannen for FNs høykommissær for menneskerettigheter,
Rupert Colville, krevde en uavhengig gransking av det som skjedde. Colville
har stått fast på at Tyrkia kan bli stilt til ansvar for krigsforbrytelser
begått av militsgrupper de har kontroll over. Vil utenriksministeren
ta initiativ til en uavhengig gransking av likvideringen av Hevrin
Kahlaf og andre kurdiske politikere den siste uka?
Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide [12:09:46 ] : I det
siste representanten Hussaini sier, ligger det også et vesentlig
poeng som jeg var inne på i spontanspørretimen, og det er at dette
nå har pågått i en uke. Det er fortsatt vanskelig å få full oversikt
både over situasjonen på bakken og de ulike faktaene. Det er noe
som er viktig både for oss og for FN-organisasjoner og FN i sin
helhet å få kartlagt.
Vi har også kritisert
tydelig Tyrkias arrestasjoner både av opposisjonspolitikere og av
journalister som har kritisert operasjonen. Vi ser at det for så
vidt føyer seg inn i et mønster som vi har kritisert tidligere,
og som vi gjentar kritikken av. Det samme gjelder når vi har vært klare
på at Tyrkia må respektere folkeretten. Det innebærer bl.a. å ha
et ansvar for proporsjonalitet dersom man går til angrep. Det er
blant de tingene som antakeligvis i sterkere grad kommer til å bli
diskutert framover.
Spørsmål
9
Rigmor Aasrud (A) [12:10:59 ] : «Gjennom media har det kommet
fram at en butikk i en stor kjede har hatt ansatte i arbeid på 1.
mai for å telle varer uten at de har fått lønn for det.
Hvordan jobber
myndighetene for å slå ned på denne formen for useriøsitet i arbeidslivet?»
Statsråd Anniken Hauglie [12:11:21 ] : Det er arbeidsgiverens
ansvar å sørge for å tilby sine arbeidstakere ryddige og ordnede
lønns- og arbeidsvilkår. Frivillig arbeid er tillatt i Norge og
utføres typisk for organisasjoner med et samfunnsnyttig formål og
for en kortere periode. Dersom arbeidet utføres for den arbeidsgiveren
der man har en lønnet stilling, vil det ikke være naturlig å anse
arbeidet som frivillig, særlig dersom arbeidstakeren pålegges oppmøte
eller risikerer sanksjoner for unnlatt oppmøte.
Arbeid på 1. mai
omfattes av lov om 1. og 17. mai. Det foreligger en særskilt regulering
av lønnsplikt for denne datoen. En arbeidstaker som har utført ordinært arbeid,
skal lønnes med ordinær lønn og et tillegg på minst 50 pst. dersom
ikke høyere tillegg framgår av avtale.
Tips om mulige
brudd på arbeidslivets spilleregler kan sendes til Arbeidstilsynet.
Etaten arbeider kontinuerlig med kontroll og veiledning for å bidra
til å opprettholde et seriøst arbeidsliv, og kan reagere dersom
det avdekkes brudd på regelverk.
Generelt vil jeg
understreke at det følger et stort ansvar med det å være arbeidsgiver.
Vår arbeidslivsregulering bygger på at arbeidsgivere skal sørge
for at regelverket overholdes, og at det er ordnede og seriøse forhold på
arbeidsplassene.
Her kan det også
være god hjelp å hente fra organisasjonene i arbeidslivet, både
for arbeidsgivere og for arbeidstakere. Gjennom trepartssamarbeidet
støtter myndighetene opp om disse viktige elementene i vår arbeidslivsmodell.
Rigmor Aasrud (A) [12:13:00 ] : Jeg takker statsråden for svaret.
Men vi har også nå i det siste sett norske arbeidsgivere som ikke
utbetaler tillegg for overtid i høytider for sine ansatte, og i
går var det en sak der en arbeidsgiver som ikke hadde betalt lovpålagt
OTP, obligatorisk tjenestepensjon, fikk medhold i retten, dvs. tingretten
mente at det var opp til den ansatte å kontrollere at sånne ting
ble innbetalt. Dette stiller de ansatte i en ganske krevende situasjon
– at de skal ta ansvaret for at ting er riktig. Da er mitt spørsmål:
Mener statsråden at det er gode nok ordninger, og hvilket offentlig
organ mener statsråden skal bistå de ansatte i slike situasjoner?
Statsråd Anniken Hauglie [12:13:50 ] : Det er, som jeg sa i
mitt første svar, arbeidsgiveren som har ansvaret for at lover og
regler følges, at lønn utbetales, og at arbeidsmiljølovens bestemmelser
følges på arbeidsplassen. I den grad det ikke gjøres, kan de ansatte
gå via tillitsvalgte, og hvis det er en stor kjede, som det handlet om
i første svar, kan man også gå til hovedkontoret. Får man ikke medhold
der heller, er det naturlig å gå til Arbeidstilsynet for å få råd,
hjelp og veiledning der.
Hvilken myndighet
som har ansvaret for å bistå, er litt avhengig av hva problemstillingen
gjelder. Vi har hatt på høring bl.a. et forslag om å utvide Arbeidstilsynets
kompetanse, altså beslutningsmyndighet og myndighet. Om det vil
vi komme tilbake til Stortinget med en egen sak i løpet av våren.
Det handler bl.a. om å føre tilsyn med innleie, som Arbeidstilsynet
tidligere ikke har hatt kompetanse på, og så kan det være andre
tilsyn som skal følge opp på andre områder.
Rigmor Aasrud (A) [12:14:53 ] : Jeg takker igjen for svaret,
men man går jo ikke til kjernen i det som er problemstillingen her.
Dette er jo arbeidstakere som blir stående veldig alene. Vi har
sett at regjeringen har lagt bort arbeidet med å øke organisasjonsgraden
i arbeidslivet, og da blir man stående veldig alene. Det er bra
at statsråden ønsker å komme til Stortinget med en sak som skal
gi Arbeidstilsynet annen kompetanse, men da spør jeg: Er det aktuelt
for statsråden i den sammenhengen også å gi Arbeidstilsynet vedtakskompetanse
i privatrettslige saker? Det er jo det dette dreier seg om.
Statsråd Anniken Hauglie [12:15:28 ] : Når det gjelder å utvide
Arbeidstilsynets kompetanse på innleie, bl.a., er jo det nye i det
nettopp at Arbeidstilsynet skal gå inn i det privatrettslige på
innleie.
Når det gjelder
punktet om organisasjonsgrad, har regjeringen ikke gått bort fra
det arbeidet. Tvert imot har vi satt ned en arbeidsgruppe med partene
i arbeidslivet for å se på hvordan vi i fellesskap kan bidra til
å øke organisasjonsgraden i arbeidslivet framover. Den arbeidsgruppen
skal nå jobbe et års tid, og så vil de forhåpentligvis komme med
noen anbefalinger, gode råd, om tiltak og initiativ som vi kan ta.
Da får vi se hvordan vi skal følge opp det videre. Men jeg mener
det er naturlig at når vi nå skal diskutere tiltak for å øke organisasjonsgraden,
bør vi gjøre dette i fellesskap med partene. Det er jo partene som
i utgangspunktet først og fremst har ansvaret for å rekruttere til
sine organisasjoner, men i den grad myndighetene kan bistå, skal
de også selvfølgelig være imøtekommende på det.
Spørsmål
10
Presidenten: Dette
spørsmålet, frå representanten Sigbjørn Gjelsvik til arbeids- og
sosialministeren, er overført til næringsministeren som rette vedkomande.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:16:45 ] : «En ny EU-dom, i en sak
der Norge hadde innlegg, konkluderer med at EUs anskaffelsesregelverk
ikke gir adgang til å oppstille kvantitative begrensninger på underleverandørers
bidrag i kontrakter. Den italienske lovregelen om at verdien av
en kontrakt som skal utføres av en underleverandør, ikke må overstige
30 prosent, er dømt ulovlig. Italia har bl.a. argumentert med at
reglene er nødvendig for å ta grep om en bransje som er gjennomsyret
av kriminalitet.
Hvilke konsekvenser
vil EU-dommen kunne få for Norge gjennom EØS?»
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:17:21 ] : La meg ta den korte
oppsummeringen først. Det er at dommen ikke vil ha betydning for
bestemmelsene i det norske anskaffelsesregelverket, og at argumentasjonen
EU-domstolen har fulgt, i stor grad er i tråd med Norges innlegg
i saken.
Jeg ser på denne
dommen med stor interesse. Det er snakk om en prejudisiell avgjørelse
fra EU-domstolen som sier noe om forståelsen av anskaffelsesretten.
Avgjørelsen vil ha betydning for EØS-retten og forståelsen av denne,
på lik linje med andre dommer i EU-domstolen.
Som nevnt er EU-domstolens
argumentasjon i stor grad i tråd med det vi argumenterte for i Norges
innlegg i saken. I avgjørelsen legger domstolen til grunn at reguleringen
i anskaffelsesdirektivene ikke er uttømmende. Det vil si at medlemslandene
kan regulere bruken av underleverandører nasjonalt såfremt det er
forenlig med visse grunnleggende regler. Det gir oss handlingsrom
til bl.a. å utforme nasjonale regler mot arbeidslivskriminalitet.
Regjeringen ser
svært alvorlig på arbeidslivskriminalitet og useriøsitet i arbeidslivet.
I anskaffelsesregelverket er det derfor en rekke bestemmelser for
å bekjempe dette. Regjeringen har bl.a. innført en bestemmelse om
begrensninger i antall ledd i leverandørkjeden i offentlige kontrakter.
Regelen gjelder for utsatte bransjer der vi vet at arbeidslivskriminalitet
er en særlig aktuell problemstilling, Nærmere bestemt gjelder denne
begrensningen ved utførelse av bygg- og anleggsarbeider og kontrakter
om renhold.
Jeg mener denne
EU-dommen ikke har noen betydning for det norske regelverket. Det
er riktig at domstolen kom til at Italias ordning ikke var i tråd
med EU-retten, og avgjørelsen er begrenset til å gjelde den italienske
reguleringen. I det norske anskaffelsesregelverket regulerer vi
bruken av underleverandører på en annen måte, og jeg mener at vår
regulering er innenfor det handlingsrommet vi har i EØS-avtalen.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:19:12 ] : Det en ser i det norske
arbeidsmarkedet, er at det er ganske urovekkende forhold i mange
bransjer: Det er press på lønns- og arbeidsvilkår, og det er situasjoner
både med sosial dumping og med arbeidslivskriminalitet. Derfor er
det behov for å ha gode reguleringer, bl.a. når det gjelder underleverandører,
som også statsråden er inne på i sitt svar. De begrunnelsene vi
i Norge bruker, er jo nettopp noen av de samme begrunnelsene som
Italia brukte for å ha begrensninger. Det er noen andre begrensninger enn
dem Norge har, men det er fortsatt noen begrensninger. Det som ligger
i det norske regelverket, er jo norske reguleringer som ikke følger
av EUs anskaffelsesdirektiv, men som er egne reguleringer som Norge har
sørget for, og der mange kommuner i Norge har gått enda lenger,
nettopp for å ivareta et seriøst arbeidsliv.
Ut fra sitt svar,
kan statsråden nå garantere at norsk lov og norske regler ikke vil
bli endret som følge av EU-dommen og annen rettspraksis i EU?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:20:26 ] : Hvis representanten
hadde sluttet før «annen rettspraksis i EU» – det er altså slik,
som jeg sa veldig klart og tydelig i mitt innlegg, at etter vår
vurdering er det ingenting i denne dommen som kommer til å få konsekvenser
for det norske anskaffelsesregelverket. Det skyldes bl.a. at en
viktig forskjell mellom den norske og den italienske lovgivningen,
som nå er blitt dømt, er at vi hele tiden søker å være proporsjonale
og – for å si det litt enkelt – sikte inn tiltakene og reguleringene
der vi vet det er trøbbel og problemer. Det har vi full anledning
til, og det skal vi fortsette med. Det betyr også at dersom det kommer
nye bransjer og nye områder der vi ser at det vokser frem problemer,
har vi også anledning til å regulere der på egnet måte.
Så må jeg bare
legge til at dette er en problemstilling som regjeringen jobber
med hele tiden. Næringsdepartementet bidrar også i regjeringens
strategier mot arbeidslivskriminalitet, og det er bl.a. fordi et
useriøst arbeidsliv først og fremst rammer seriøse norske bedrifter, ikke
minst små og mellomstore bedrifter, ved siden av norske arbeidstakere.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:21:27 ] : Grunnen til at spørsmålet
er stilt, er at det er kommet en ny dom fra EU-domstolens side i
en sak der Norge engasjerte seg. Men det er heller ikke første gang
EU-domstolen har kommet med avgjørelser knyttet til anskaffelsesregelverket;
det har også skjedd i saker som gjelder bl.a. Litauen, som har hatt
begrensninger når det gjelder verdien av kontrakter brukt på underleverandører
og hvorvidt underleverandører skal bruke egne ansatte – altså også
andre typer avgrensninger i bruk av underleverandører.
Men ut fra det
statsråden nå sier, kan en altså forvente at en fra norsk side bør
stå fast på det som er gjeldende norsk lovgivning, og at også Statsbygg,
Forsvarsbygg, Sykehusbygg og andre som ønsker å utnytte handlefriheten
i det norske regelverket, står helt fritt til det innenfor rammene
av EØS-avtalen, og at det ikke er noe i EØS-avtalen som vil begrense
Norges handlefrihet. Kan statsråden garantere det?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:22:33 ] : Som jeg gjerne
gjentar for tredje gang – jeg har for øvrig også lyst til å berømme
representanten for å ta opp dette spørsmålet – jeg synes det er
veldig bra, for da får vi anledning til å si noe klart og tydelig:
Vårt anskaffelsesregelverk – etter alle våre vurderinger, også med
de begrensningene som er der, og med mulighetene til å bekjempe arbeidslivskriminalitet
og useriøse aktører, stille krav om et anstendig arbeidsliv, etc.
– er innenfor våre EØS-forpliktelser. Det betyr også at på spørsmålet
om aktører i Norge kan bruke alle de verktøy og virkemidler som
ligger i det norske regelverket, er svaret utvetydig ja. På spørsmålet
om vi har tenkt å endre anskaffelsesregelverket som følge av denne
dommen, er svaret nei.
Spørsmål
11
Siv Mossleth (Sp) [12:23:27 ] : «Overføring av fylkesveiadministrasjon
er en stor x-faktor i alle fylkeskommunene sine budsjett for neste
år. Fylkesråd for samferdsel i Nordland, Bent-Joacim Bentzen, uttaler
i en pressemelding: «Tre måneder før vi skal være operativ med en
helt ny organisasjon, vet vi altså ikke om vi har penger til å ansette
folkene vi trenger.»
Er regjeringa
fornøyd med at de økonomiske rammene for overføringa av ansvaret
for fylkesveiene fra Vegvesenet til fylkeskommunene ikke er på plass
i en situasjon hvor de jobber på spreng for å legge neste års budsjett?»
Statsråd Jon Georg Dale [12:24:08 ] : La meg først seie at
omorganiseringa som følgje av oppgåveoverføringa frå Statens vegvesen
til dei nye folkevalde regionane er ei av dei største omorganiseringane
vi har hatt i offentleg sektor dei siste åra. Det er klart det er
eit omfattande og krevjande arbeid, som går føre seg i dialog mellom
Statens vegvesen og fylkeskommunane, som no skal overta dei tilsette.
Regjeringa har
tidlegare varsla at det vil følgje pengar med dei årsverka som går
frå Statens vegvesen til fylkeskommunane. Det betyr at omstillingsprosessen
har vore føreseieleg for fylkeskommunane fram til dags dato. Så
har regjeringa i statsbudsjettet for 2020 varsla at vi vil kome
tilbake igjen så fort som mogleg med eit tilleggsnummer til det,
som omhandlar alle sider, også dei økonomiske overføringane for
samferdselsadministrasjonen, i ei eiga sak, slik at Stortinget kan
behandle det – dersom ein ønskjer det – parallelt med statsbudsjettet for
2020. Det betyr at i den endelege avklaringa som budsjettprosessar
alltid vert avslutta med, nemleg stortingsbehandling, vil det verte
lagt til rette for at ein kan gjere det, og dermed er det også føreseieleg
for aktørane. Det betyr at eg meiner at trass i ein relativt krevjande prosess
som har fleire risikoar ved seg, har vi klart ei omstilling på rekordtid:
Bortimot 1 200 personar har i dag takka ja til å jobbe i fylkeskommunane.
I dag brukar staten 1 850 årsverk på dette, så dette er ei omstilling
som er krevjande og omfattande og har fleire risikoelement i seg,
men som trass alt – sett opp mot det tempoet gjennomføringa skjer
i – har gått ganske bra.
Siv Mossleth (Sp) [12:25:58 ] : Forutsigbarhet er nok ikke
det ordet som brukes mest om denne reformen. Jeg synes ikke meldingen
til fylkespolitikerne som arbeider på spreng med å legge budsjettene,
var klar. De har jo utålmodig spurt etter økonomiske fakta tidligere, og
da har svaret vært at det vil komme i statsbudsjettet for 2020.
Nå kan de jo risikere at de ikke vet noen ting før den 10. november,
når dette tillegget har frist for å komme – enda en utsettelse,
enda mer usikkerhet. Samtidig rapporterer Statens vegvesen om alvorlige
konsekvenser i kjølvannet av reformen. Veidirektøren sier i VG i
dag at situasjonen er kritisk og risikoen høy. Er flertallsregjeringens
planlegging av denne reformen og omorganiseringen svært dårlig håndtert,
eller er det en strategisk utarming av både fylkeskommunene og Statens
vegvesen?
Statsråd Jon Georg Dale [12:27:06 ] : Det er sjølvsagt ikkje
det. Eg høyrer dette frå Senterpartiet heile tida, og det har aldri
hatt rot i verkelegheita. Det er eit breitt fleirtal på Stortinget
som har bedt om at vegadministrasjonen for fylkesvegane skulle flyttast
til fylkeskommunen. Det låg til grunn den tida då Senterpartiet
sat i regjering, i 2010. Dette har vore ei styrt gjennomføring, men
ho skjedde på rekordtid for faktisk å ta intensjonane bak regionreforma
på alvor, nemleg å leggje meir under demokratisk kontroll i dei
nye folkevalde regionane. Difor går dette fort. Når ting går fort,
følgjer det alltid krevjande omstillingsarbeid. Det har risikoelement
i seg. Men det har vore handtert på ein måte som gjer at 1197 tilsette
no er sagde opp i Statens vegvesen, mens 1261 har sagt ja til jobb
i fylkeskommunen. Det viser at overføringa er i full drift.
Siv Mossleth (Sp) [12:28:08 ] : I Rogaland måtte Vegvesenet
avlyse prosjekter fordi de ikke hadde folk nok til å håndtere anbudene.
Konsekvensen er permitteringer hos entreprenører. Regjeringa holder
fylkeskommunene og dyktige folk som jobber med vei, både i fylkene,
i staten og i det private næringslivet, for narr når de får bare
en måned på seg til å vite hva fylkeskommunene har å rutte med i
budsjettene sine. Nordland trenger f.eks. 127 stillinger, men har
mottatt bare 70 søknader til den nye veiavdelingen. Med dagens uavklarte status
risikerer Nordland, som et eksempel, å tape 54 mill. kr årlig, det
samme som de har brukt til reasfaltering i år. Kan statsråden forsikre
om at Nordland får økonomisk kompensasjon som sikrer brøyting fra
1. januar og reasfaltering, dvs. at tapet ikke blir de 54 millionene
dersom de ikke får de 70 arbeidstakerne de trenger fra Statens vegvesen,
men må hente dem andre steder?
Statsråd Jon Georg Dale [12:29:09 ] : Innlegget ber endå ein
gong preg av ferdigskrivne manus som ikkje tek opp i seg dei svara
vi faktisk gjev. Det er ei krevjande omstilling for veldig mange
tilsette i Statens vegvesen på veg til fylkeskommunane. Eg kan ikkje
gje nokon slike garantiar, for det er Stortinget som til sjuande
og sist kjem til å gjere vedtaka. Men eg kan forsikre om at vårt arbeid
handlar om å setje både Statens vegvesen, gjennom ny organisering,
og fylkeskommunane i stand til å løyse dei utfordringane vi kjem
til å ha på samferdselsområdet dei neste åra. Det vil bli teke omsyn
til også i vårt vidare arbeid.
Eva Kristin Hansen hadde
her overtatt presidentplassen.
Spørsmål
12
Presidenten: Dette
spørsmålet, fra representanten Åsunn Lyngedal til samferdselsministeren,
vil bli tatt opp av representanten Kirsti Leirtrø.
Kirsti Leirtrø (A) [12:30:06 ] : «E6 i Ballangen kommune 55
km sør for Narvik er nå stengt hele døgnet i perioder på opptil
45 minutter ved Forså tunnel. Dette er 15 km fra den eneste fergeforbindelsen
på E6 der det er halvannen time mellom hver ferge. Gjennomslipp med
ledebil skjer uten tanke på fergetidene på E6 eller rv. 827. Busser,
vogntog, pendlere og andre mister sine forbindelser daglig. Det
er ingen omkjøringsmulighet, utrykningskjøretøy kan ikke passere
når tunnelen er stengt, og det er ingen skilting i forkant av tunnelen.
Mener statsråden
at det er forsvarlig at eneste forbindelse mellom nord og sør er
stengt i så lange perioder?»
Statsråd Jon Georg Dale [12:30:53 ] : Den nær 50 år gamle tunnelen
på E6 i Ballangen skal oppgraderast i tråd med regelverket og krav
til tryggleik i tunnelane. Oppgraderinga omfattar ei rekkje tiltak
som skal auke trafikktryggleiken for trafikantar, naudetatar og
andre som ferdast på og langs vegen. Det gjer at det skjer mykje
oppgraderingsarbeid no.
I førebuingane
til eit slikt oppgraderingsarbeid går Statens vegvesen nøye igjennom
prosjekta for å sjå kor lite skade ein kan gjere for den normale
trafikken. Det har også vorte gjort i dette tilfellet. Statens vegvesen
har opplyst meg om at dei i forkant og i planleggings- og stengingsperioden
har hatt dialog også med Torghatten Nord AS for å finne løysingar
som er til minst mogleg ulempe for trafikantane.
Samtidig er det
slik at viss vi skal få oppgradert denne tunnelen, må han stengjast
i periodar. Eg har tillit til at Statens vegvesen og andre aktørar
fortset arbeidet med å sørgje for at ulempene er så små som mogleg
for trafikantane. Men det er berre å erkjenne at det har nokre konsekvensar
viss vi faktisk skal få gjort den nødvendige oppgraderinga for å
styrkje trafikktryggleiken også gjennom denne tunnelen.
Kirsti Leirtrø (A) [12:32:13 ] : Det er ingen tvil om at utbedringene
er helt nødvendige. Bakgrunnen for spørsmålet var fortvilte henvendelser
fra pendlere som har opplevd at de kunne bli stående ganske lenge.
Med halvannen times mellomrom mellom fergene skaper dette problemer.
En annen utfordring
er dårlig informasjon: Det står på Statens vegvesens nettsider at
tunnelen kun er nattestengt, men innbyggerne opplever at den er
stengt også på dagtid.
Er statsråden
enig i at den teksten ikke skulle tyde på at tunnelen er stengt
på dagtid, og at det dermed er forståelig at de reisende fortviler?
Statsråd Jon Georg Dale [12:33:01 ] : Eg har ikkje føresetnader
for å gjere vurderingar av det; eg har ikkje sett kva som står på
nettsidene. Men det er openbert at det er offentlege etatar sitt
ansvar å sørgje for at dei gjev rett informasjon. Det er stengt
periodevis gjennom heile døgnet, og det kjem det til å vere i den
mest intensive perioden, som eigentleg er frå no og forhåpentlegvis fram
til sommaren 2020 – ein skal vere ferdig med den mest kritiske perioden
då.
I den grad det
ikkje er rett informasjon ut til trafikantane, må vi naturlegvis
bidra til å rydde opp i det. Det er eit minimum av kva folk kan
forvente av oss.
Kirsti Leirtrø (A) [12:33:40 ] : Det kan se ut som at etter
at dette spørsmålet ble oversendt til statsråden, så har Statens
vegvesen selv fått ordnet med bedre informasjon. Det står nå at
arbeidet kan pågå døgnet rundt, og at det er ledebilkjøring, med
ventetid opp mot 20 minutter.
Som statsråden
selv sier, er dette med riktig informasjon og det å gjøre det minst
mulig sårbart, utrolig viktig. Da blir mitt spørsmål: Kan statsråden
forsikre om at gjennomslipp i tunnelen vil kunne koordineres med ferga?
Det er også et viktig poeng i denne sammenhengen.
Statsråd Jon Georg Dale [12:34:25 ] : Eg kan ikkje garantere
det i alle tilfelle, men vi vil også forsikre oss om at Statens
vegvesen gjennom dialogen med Torghatten Nord gjer konsekvensane
for trafikantane så små som mogleg. Det er det eg kan forsikre representanten
Leirtrø om.
Elles er det jo
godt når spørsmål frå Stortinget faktisk utløyser reaksjonar. Det
er jo ikkje så verst berre det.
Spørsmål
13
Fra representanten
Nina Sandberg til forsknings- og høyere utdanningsministeren:
«Andelen utenlandsstudenter
er altfor lav fra før, og går nå ned, trass i at statsråden har
erklært et ambisiøst mål om at halvparten av norske studenter skal
ha utenlandsopphold som del av studiene.
Er de 15 millionene
i statsbudsjettet nok til å tette det økende gapet mellom mål og
realiteter, eller kommer regjeringen med ekstratiltak når studiemobiliteten synker?»
Presidenten: Dette
spørsmålet er utsatt til neste spørretime, da statsråden er bortreist.
Vi går da til
spørsmål 14.
Spørsmål
14
Geir Pollestad (Sp) [12:34:58 ]: «Etter framlegg frå regjeringa
har eit fleirtal på Stortinget vedteke næringsforbod mot pelsdyrhald.
Landbruksministeren har hatt på høyring eit framlegg til kompensasjonsordning
for dei som er råka.
Meiner statsråden
at denne er god nok?»
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [12:35:23 ] : Pelsdyrbøndene
kompenseres på to måter – i tid og i penger. Kompensasjonen i form
av tid er den avviklingsperioden som er fastsatt. Det betyr at pelsdyrbøndene
kan drive videre og få avkastning av sine investeringer fram til
februar 2025. Bøndene kan avvikle når det passer best for den enkelte.
I tillegg får pelsdyrbøndene økonomisk kompensasjon. Den dekker
også utgiftene til riving og opprydding. Det skal også etableres
en ordning for omstillingsmidler.
Jeg vil understreke
at forslaget som har vært på høring, er helt i tråd med det forslaget
til kompensasjonsordning som ble vedtatt i Stortinget i år. Forslaget
ivaretar også pelsdyrbøndenes vern etter Grunnloven og etter Den
europeiske menneskerettskonvensjonens bestemmelser om eiendomsrett.
Jeg vil gjenta
at pelsdyrbøndene for det første får en ganske lang avviklingsperiode.
I tillegg vil staten bidra med en samlet utbetaling som er anslått
til over 700 mill. kr. Ut fra en gjennomsnittsberegning tilsvarer
dette over 3,5 mill. kr per bruk.
Høringsforslaget
er utformet i tråd med Stortingets vedtak. Derfor er det også forutsatt
at det skal gjøres justeringer dersom det blir urimelige utslag
i samlet utmåling av kompensasjon til den enkelte. Både når en skal vurdere
ordningen generelt, og når en skal vurdere om det er urimelige utslag
i enkelttilfeller, må det gjøres en vurdering av hva som er den
egentlige verdien av pelsdyranleggene.
Representanten
Pollestad spør om min vurdering av ordningen som sådan. Jeg mener
at eksempler på takstverdi ikke uten videre kan brukes til å felle
en dom over kompensasjonsordningen. Er takstene f.eks. basert på
en forventet framtidig avkastning av investeringene, eller bygger
de på antatt salgsverdi? Hva slags forutsetninger er lagt til grunn,
særlig når det gjelder pris på pelsskinn? Analysene som er utført
av Menon og NIBIO, gir grunn til en viss varsomhet når vi vurderer
bruksverdi eller en tenkt markedsverdi uten et forbud.
Nå har departementet
hatt høring og fått inn 160 høringssvar. Forslaget følger fullt
ut stortingsvedtaket. Jeg vil likevel nå ikke konkludere endelig
med hvordan forskriften blir på alle punkt, før alle høringsuttalelsene er
grundig vurdert.
Geir Pollestad (Sp) [12:38:15 ] : Eg tenkjer på kor vondt det
må vera for dei som er pelsdyrbønder, og familiane deira å høyra
på svaret frå statsråden. Dette er folk som er i ein veldig vanskeleg
situasjon. Dei er sjuke, redde, dei seier dei søv dårleg. Og så
opplever dei ein statsråd som både verkar å vera fornøgd med det
som er lagt fram, og som skyver Stortinget framfor seg i diskusjonen.
Det vert òg sagt
her at ein får god tid til å omstilla seg. Eg meiner det er heilt
lausrive frå verkelegheita, for viss 20 pst. av pelsdyrbøndene avviklar,
forstår ein at for dei 80 pst. som er igjen, vil det ikkje vera
mogleg å driva vidare.
Mitt oppfølgingsspørsmål
er: Kva tid kan ein venta å få svar? Kva tid vil forskrifta verta
fastsett endeleg, slik at pelsdyrbøndene endeleg får vita kva dei
har å retta seg etter?
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [12:39:20 ] : Jeg deler bekymringen
som mange av pelsdyrbøndene har for sin framtid. Samtidig har jeg
lyst til å si at fra 2012 til 2017 la en tredjedel av pelsdyrnæringen
ned. Hva var grunnen til at de la ned? Det var at det har vært utfordrende
priser og utfordrende inntjening fra virksomheten. Da er det viktig
for meg å legge til rette for en kompensasjonsordning som ivaretar
pelsdyrbøndene, og – ikke minst – hvis det er noen som faller utenfor,
skal vi oppfylle Stortingets vedtak og se på enkelttilfeller som kommer
urimelig ut. Når denne forskriften kommer, avhenger av hvor mye
tid vi trenger til å gå igjennom alle og se på hvilke justeringer
en eventuelt må gjøre.
Geir Pollestad (Sp) [12:40:17 ] : Når ein bruker som argument
at nokon har lagt ned frivillig, håper eg ikkje ein har tenkt å
bruka det på resten av landbrukssektoren, der det òg har vore betydelege
nedleggingar av mjølkebruk og anna verksemd. Det er ikkje haldbart. Dette
handlar om dei som er ramma av næringsforbodet som har kome. Eg
trur vel knapt det har skjedd før at ein har gjennomført ein politikk
som er så alvorleg, mot ei gruppe menneske at ein må ha krisetiltak
for å ta hand om dei som er ramma av politikken. Eg er veldig glad
for at eg ikkje er ansvarleg for å gjennomføra dette, og eg er djupt
bekymra for at statsråden ikkje tek innover seg og nærmast her seier
at dei lyg, at dei snakkar feil, når dei kjem med takstar på kva
eigedomen deira er verdt.
Så då er spørsmålet
mitt på nytt: Vil statsråden bidra til at bøndene raskt får svar
på kva som vert den endelege forskrifta?
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [12:41:21 ] : Først vil jeg
si at det er en ganske sterk påstand at jeg som statsråd sier at
pelsdyrbøndene lyver. Det har aldri kommet ut av min munn. Det jeg
sa, var at det er avhengig av hva som legges inn i vurderingene
av pris. Så den påstanden vil jeg ha meg frabedt.
Det er viktig
for meg å få denne forskriften ut så raskt som mulig nettopp fordi
jeg forstår og tar innover meg at pelsdyrnæringen trenger en rask
avklaring. Men det betyr ikke at jeg som statsråd påstår at bøndene
lyver.
Spørsmål
15
Lars Haltbrekken (SV) [12:42:28 ] : «17. juni tok jeg opp utkastelsen
av Abbasi-familien i Stortinget. Justisministeren sa blant annet:
‘Jeg tror derfor det er klokt at man nå får litt mer fakta i saken,
før man trekker altfor bastante konklusjoner. Det vil vi sørge for
å få tak i, og så skal vi orientere Stortinget på egnet måte om
saken når vi har det hele og fulle bildet.’ Nå, snart fire måneder
etter utkastelsen, bør statsråden ha skaffet seg det hele og fulle
bildet av saken.
Når og på hvilken
måte vil han orientere Stortinget om saken?»
Statsråd Jøran Kallmyr [12:43:17 ] : Jeg takker for spørsmålet.
Som kjent har familien Abbasi fått endelig avslag på sine asylsøknader.
Det foreligger også en rettskraftig lagmannsrettsdom fra 2017 som
gir UNE medhold i at asylvedtakene var gyldige.
Uttransport med
tvang til Afghanistan ble forsøkt i juni i år. Det lyktes ikke på
grunn av morens helsetilstand og fordi afghanske myndigheter, mens
familien befant seg i Tyrkia, ga beskjed om at returen ikke ville
bli akseptert fordi familien ikke ble returnert samlet. Alle i familien
er nå tilbake i Norge. UNE har fått en omgjøringsanmodning fra familien
som de nå skal ta stilling til, og saken vil derfor bli vurdert
på nytt av utlendingsmyndighetene.
Som representanten
sikkert er kjent med, kan ikke jeg gripe inn i enkeltsaker med mindre
det gjelder grunnleggende nasjonale eller utenrikspolitiske interesser,
noe dette ikke gjør. Jeg har heller ingen instruksjonsrett overfor
UNE, og dette er vedtatt av Stortinget.
Familiens omgjøringsanmodning
vil derfor bli behandlet i tråd med gjeldende regelverk og praksis.
UNE vil også vurdere om en eventuell retur til Afghanistan vil være
i strid med norsk lov eller internasjonale forpliktelser. Utlendingsmyndighetene
vurderer sikkerhetssituasjonen i landet fortløpende, ut fra et bredt
spekter av kilder.
Da familien ble
pågrepet og uttransportert i juni, skjedde det på bakgrunn av grundig
planlegging gjennomført i et samarbeid mellom Trøndelag politidistrikt og
Politiets utlendingsenhet. UNE ble da rutinemessig varslet om uttransporten.
PUs barnefaglige koordinator deltok i planleggingen for å kvalitetssikre
den barnefaglige tilnærmingen. Under pågripelsen og uttransporten ble
den mindreårige sønnen ivaretatt av tjenestepersoner med utvidet
kompetanse innenfor samtaleteknikk med barn. Både lege og sykepleier
var til stede under pågripelsen og fram til ankomst på Gardermoen.
Etter egen vurdering fortsatte legen med følget til Istanbul. Legen
vurderte kontinuerlig helsesituasjonen til dem som skulle uttransporteres,
og da ble alle ansett som reisedyktige.
PU har forholdt
seg til helsepersonellets vurderinger underveis. Da den helsemessige
vurderingen endret seg, ble uttransporten av moren avbrutt. Jeg
finner ingen grunn til å kritisere gjennomføringen av transporten. Gjeldende
rutiner er blitt fulgt, både når det gjelder rettssikkerheten og
hensynet til den enkeltes situasjon.
Tvangsreturer
er vanskelig for alle parter, og uforutsette hendelser kan oppstå.
Jeg nevner avslutningsvis at Stortinget i høst skal behandle et
representantforslag, framsatt i Dokument 8:179 LS for 2018–2019.
To av forslagene gjelder midlertidig returstans til Afghanistan
og etablering av en uavhengig tilsynsordning for tvangsreturer.
Disse spørsmålene vil jeg komme nærmere tilbake til i den forbindelse,
men det vil også være naturlig å ta inn denne redegjørelsen i svaret
jeg skal gi på det representantforslaget.
Lars Haltbrekken (SV) [12:46:16 ] : Jeg takker for svaret.
Jeg oppfatter svaret på mitt spørsmål som at statsråden kommer tilbake
til Stortinget med en orientering om utkastelsen i forbindelse med
behandlingen av det refererte forslaget.
Jeg håper også
at statsråden der går grundig inn i hvordan denne utkastelsen ble
gjennomført. En av de legene som var med på uttransporten, og som
mente det var forsvarlig å transportere ut mor, som var bevisstløs under
hele uttransporten, har tidligere kommet med fremmedfiendtlige uttalelser
på nettet. Jeg håper virkelig at statsråden vil gå grundigere inn
i dette når han skal redegjøre for Stortinget, og jeg vil be om
en bekreftelse på det.
Statsråd Jøran Kallmyr [12:47:24 ] : Jeg tror det er veldig
viktig å skille mellom hva profesjonelle deltakere gjør i form av
sin profesjon, og hva som er deres personlige mening. Jeg ville
f.eks. ikke hatt noe problem med å forholde meg til lege Mads Gilbert
og hans legefaglige vurderinger, selv om han og jeg står ganske
langt fra hverandre i synet på innvandringspolitikk. Jeg har tillit
til – med mindre det er motbevist – at leger forholder seg til sin
yrkesprofesjon og sin yrkesetikk. Jeg er også kjent med at dette
er en sak som skal bli vurdert av Legeforeningen. Da er det de som
er riktig instans for å vurdere om legen har opptrådt i tråd med
legeetikken.
Lars Haltbrekken (SV) [12:48:12 ] : Jeg takker igjen for svaret
og ser fram til den orienteringen som statsråden skal komme med
i forbindelse med behandlingen av vårt forslag i Stortinget senere
i år.
Statsråd Jøran Kallmyr [12:48:29 ] : Det håper jeg han ser
fram til.
Presidenten: Dermed
er sak nr. 2 ferdigbehandlet.