Guro Angell Gimse (H) [12:57:02] (ordfører for saken): Det har vært et veldig spesielt jordbruksoppgjør på grunn av koronakrisen. På forhandlingstidspunktet var det intet mindre enn 400 000 arbeidsledige. I denne situasjonen bestemte partene seg for å inngå et forenklet jordbruksoppgjør. De kunne ha valgt å utsette, men det var behov for å gjøre noe med målprisene og bidra til en forutsigbarhet for jordbruket. Det vil jeg berømme partene for. De har vært ansvarlige, og både Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har på denne måten vist solidaritet med andre deler av næringslivet som har vært hardt rammet.

Jordbruket har som helhet blitt relativt lite rammet av koronapandemien. Selv om vi har sett at deler av næringen – f.eks. tilleggsnæringer, de som har hatt omsetning hos Horeca, og grøntsektoren – har vært rammet, har det vært få store konsekvenser av pandemien. Når det gjelder problemene med arbeidskraft, har regjeringen vært på banen og satt inn tiltak for å få arbeidskraft på plass og laget et sikkerhetsnett med muligheter til avlingsskadeerstatning som følge av mangel på arbeidskraft.

Som grunnlag for forhandlingene var partene enige om at eksisterende ordninger skulle benyttes, og at antall tema måtte begrenses. Avtalen har justert på få ordninger, og arbeidet med å videreutvikle politikk er skjøvet til andre oppgjør. Avtalepartene har fordelt en økning i bevilgning til jordbruksavtalen på 350 mill. kr i 2021, og det er spesielt viktig å få fram den delen av avtalen som legger til rette for økt produksjon av varer vi ikke er selvforsynt med i dag, som korn, poteter, frukt og grønt. Det viktigste vi gjør for matsikkerheten, er at vi greier å opprettholde den kontinuerlige produksjonen, og det legger denne jordbruksavtalen til rette for.

I tillegg har avtalen en tydelig distriktsprofil gjennom en forsterket kanaliseringspolitikk og gjennom høyere tilskudd til utmarksbeite. Vi har også lagt inn styrkende fraktordninger og økt distriktstilskudd for frukt, bær og grønnsaker.

Så synes jeg at partene også må berømmes for at man fant plass til klimasatsinger. Alle parter har vist at de er framoverlent. Vi vet fra før av at landbruket virkelig ønsker å forbedre seg når det gjelder klimaarbeidet, og har inngått en avtale med regjeringen om det, som følges opp her.

Vi stiller oss bak forslaget.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [13:05:35]: Norge er mulighetenes land, og vi har fantastisk gode kort på hånden for å sørge for at folk får trygghet for mat, for i Norge styrer vi jordbruks- og matpolitikken demokratisk, sammen. Gjennom behandlingen av jordbruksmeldingen, som er det øverste og førende dokumentet for jordbrukspolitikken i Norge, går det klart fram at stortingsflertallet ønsker å forsterke matproduksjonen ved å bruke de naturressursene vi har i Norge.

I dag er utviklingen i jordbruket i strid med det som Stortinget har bestemt sammen. Kornarealene er blitt svekket i alle fylker de siste årene, og arealer i områder på Vestlandet og i Nord-Norge går ut av bruk. Det er den motsatte utviklingen av den som Stortinget har bestemt for jordbrukspolitikken i Norge.

Hvis vi går nettopp til behandlingen av jordbruksoppgjøret, har de rød-grønne partiene, sammen med Kristelig Folkeparti, en tydelig formulering om at selvforsyningsgraden, basert på norske ressurser, skal korrigeres for fôrimporten. Gjennom de siste ukene og månedene har vi derimot sett en landbruksminister fra Kristelig Folkeparti som har brukt mye energi i debattspalter på å gå i rette med denne tankegangen og framstiller det som at selvforsyningen ikke er for lav. Det er oppsiktsvekkende, for statsråden skal jo levere på det Stortinget har bestemt, og vi ser gang etter gang at det blir utfordret, og at man ikke følger opp vedtak og tydelig politikk som Stortinget legger til grunn.

Debatten i dag må først og fremst handle om hva vi skal gjøre framover, for årets oppgjør ble svært forenklet. Så det viktige spørsmålet i dag er hvordan jordbrukspolitikken i året som vi nå er inne i, og videre framover, skal oppfylle det Stortinget faktisk har bestemt sammen, med de flertallene som fortsatt gjelder. Det er sånn at folk i Norge har valgt inn partier som gjennom sitt program er for økt selvforsyning, korrigert for det vi importerer av soyabønner eller korn fra andre land, og jeg er overbevist om at folk i Norge ønsker seg en utvikling der vi faktisk får reelt større trygghet. Ute på grasrota er det en kjensgjerning at vi ikke kan skape trygghet for folk om vi bare har kuler, men ikke har mat. Det er det debatten om selvforsyning og beredskap virkelig må dreie seg om i tiden som kommer.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [13:15:14]: Vi er i en litt spesiell situasjon, og årets jordbruksoppgjør bærer preg av at det er inngått en avtale i en veldig ekstraordinær situasjon. På grunn av koronakrisa er dette et forenklet jordbruksoppgjør, og ikke så omfattende som det vanligvis er og skal være.

Koronakrisa skulle vi gjerne vært foruten, men forenkling er av det gode. Jeg vil benytte anledningen til å minne om at da Fremskrittspartiet hadde landbruksministeren, ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skulle se på forenklinger av virkemidlene i jordbruksavtalen. Arbeidsutvalget ble ledet av fylkesmannen i Hordaland, eller nå Vestland, Lars Sponheim. Rapporten ble lagt fram i 2016, men forenklinger i jordbruksavtalen er noe Fremskrittspartiet vil jobbe mer for framover. Virkemidlene må være så enkle og oversiktlige som overhodet mulig. Det vil gjøre hverdagen enklere for bønder og gi mindre byråkrati.

Men tilbake til årets jordbruksavtale. Det er viktig at det produseres mer mat i Norge. Det er overproduksjon av enkelte matvarer, mens det er en relativt liten produksjon av andre matvarer, særlig innenfor frukt og grønt. Det er positivt at det er en økt satsing på grøntproduksjon, der Norge med fordel kan produsere mye mer.

Koronakrisa har satt mer i fokus viktigheten av å produsere lokalt. Forbrukerne må få opp øynene for at norske råvarer har den beste kvaliteten og den mest miljøvennlige produksjonen. Vi blir vel aldri noen stor produsent av bananer og avokado i Norge, dette må vi fremdeles importere, men på en annen side gir ny teknologi større muligheter enn tidligere. Vi tror det er stort potensial for norske produkter på det internasjonale markedet, særlig når det fokuseres på bærekraftig og miljøvennlig produksjon.

Det ble tilsynelatende ikke diskutert hvorvidt private skulle få lov til å kjøpe melk i årets jordbruksavtale. Som vi ser av situasjonen rundt om nå, minker konsumet av drikkemelk, og ost øker. Det er noe en bør kunne se på og ta med i det neste oppgjøret eller tidligere. Når osteproduksjonen og -konsumet går opp, gjør det også at en kan bruke mye mer melk og bli kvitt mye av den overproduksjonen vi har av melk. Det er mulig å få til en ordning som gjør at de som vil produsere ost, f.eks. Synnøve Finden, kan få mulighet til å ta imot de titalls millioner literne de har bruk for for å kunne øke produksjonen, slik at overproduksjonen av melk blir mindre.

Alt i alt – dette jordbruksoppgjøret var et forenklet oppgjør, men Fremskrittspartiet støtter komiteens innstilling.

Geir Pollestad (Sp) [13:21:44] (leiar i komiteen): Årets jordbruksoppgjer har vore spesielt. Då ein valde å setja seg ned ved forhandlingsbordet, vart ein raskt einig om ein avtale, og behandlinga i komiteen har også vore relativt konfliktfri, må ein kunna seia.

Samtidig er det vanleg at når me behandlar jordbruksoppgjeret, legg me føringar for neste års oppgjer, men me er i den situasjonen at me har ei relativt fersk jordbruksmelding, med Innst. 251 S for 2016–2017, som har ein del gode fleirtal som legg nokre føringar for jordbrukspolitikken, som Senterpartiet er fornøgd med. Me forventar at statsråden følgjer opp det til neste år, og at det då vert eit ordinært oppgjer der inntektsmålet ligg til grunn, og der dei andre politiske målsetjingane vert lagde til grunn.

I morgon er det 100 år sidan Senterpartiet vart stifta. I 100 år har Senterpartiet jobba for å ta heile landet i bruk, utvikla bygdene, ha ein nasjonal matproduksjon, beskytta den nasjonale matproduksjonen gjennom bruk av tollvern og styrkja bonden sine kår. Det har Senterpartiet kjempa for i 100 år no, og eg har lyst til å nytta moglegheita til å seia at det har me faktisk tenkt å gjera dei neste 100 åra som kjem.

Det var difor me synest det var naturleg å leggja fram denne våren ei korona- og beredskapspakke. Ho har eit todelt formål – for det første å kompensera for dei ekstraordinære utgiftene som jordbruket har hatt knytte til koronautbrotet. Jordbruket er ikkje den som har kome verst ut, men nokre delar, bl.a. grøntsektoren, har fått nokre spesielle utfordringar som me ønskte å ta opp.

Me ønskte også å leggja inn midlar til ei satsing på investeringar, nødvendige investeringar, og at jordbruket også kunne vera ein del av det som me brukar for å få samfunnet i gang. Men eg registrerer at av 27 mrd. kr i tiltak er det 0 til jordbruket, trass i løfta frå Høgre. No er det openbert at det er plasseringa og tidspunktet som er feil. Me skal diskutera det i morgon, men i innstillinga i morgon ligg det også 0 kr frå Høgre. Då har eg lyst til å gjera merksam på at Senterpartiet tek ikkje dette inn som ein del av jordbruksoppgjeret. Me har lagt fram ei pakke som me presenterer i denne innstillinga, men sjølve løyvingane vil ein sjå ligg i revidert budsjett, som vert behandla i morgon. Det er ryddig og greitt sett i forhold til forhandlingsinstituttet. Når det ikkje vert vedteke i dag, er det fordi det manglar politisk vilje, og det er beklageleg.

Så tek eg opp det forslaget som Senterpartiet står bak.

Katrine Boel Gregussen (SV) [13:31:15]: Jordbruk er viktig fordi det skaper verdier for landet, det bidrar til å ta vare på kulturlandskapet og matjorda vår, det sørger for sysselsetting i distriktene, og det sikrer at vi har tilgang til det mest grunnleggende behovet som menneskene har, nemlig næring. Å produsere mat i Norge er både miljøvennlig og solidarisk, og det gjør oss trygg på at vi kan klare oss selv. Færre og større bruk gjør oss mer sårbare i krisetider. Det synes vi er bekymringsfullt, og vi ser på det som viktig å stoppe strukturutviklingen og sentraliseringen som følge av dette i landbruket. Samtidig må vi styrke norsk matproduksjon basert på norske ressurser.

Årets jordbruksoppgjør er et forenklet oppgjør på grunn av korona, som veldig mange har nevnt, noe som gjør neste års jordbruksoppgjør enda viktigere. Vi har store forventninger til at det blir fokusert mer på strukturgrep i neste års forhandlinger, og at man gjør noe med lønnsnivået til bøndene. Stortinget har som mål å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. At det ikke er blitt gjort noen større grep for å jevne ut denne forskjellen, er rett og slett for dårlig.

Pandemien har vist oss hvor sårbart jordbruket er når det gjelder tilgang på arbeidskraft, kanskje spesielt innenfor frukt- og grøntsektoren. Dette viser at det er nødvendig å jobbe videre med rekruttering for å sikre realkunnskap om jordbruk og dyrehold. Hvis beredskapen og tryggheten for mat skal være reell, må matproduksjonen også kunne utføres av folk som bor her i landet, og til akseptable lønns- og arbeidsvilkår.

Vi fra SV har lyst til å styrke kornøkonomien. Norsk produksjon har de siste årene blitt redusert i både areal og lønnsomhet. Det er det motsatte av det vi trenger nå. Vi trenger større kornareal og raske tiltak for å forsterke produksjonen, for plutselige kriser som den vi nettopp har vært gjennom, har vist oss at vi har et større behov for en bedre sikkerhetspolitikk, der tilgang til mat er helt grunnleggende.

Jeg har lyst til å legge fram forslaget som vi har i lag med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, der vi ber regjeringen om å sørge for at det i forbindelse med neste års jordbruksoppgjør utarbeides en opptrappingsplan for å styrke beredskap, selvforsyning og distriktsjordbruk.

Så må jeg ta på min varakappe at SV ikke er med på merknaden til Senterpartiet og Arbeiderpartiet om at vi kan kutte utslipp ved å forbedre produksjonen, uten å kutte i selve produksjonen. Selvfølgelig er vi enig i det.

Det er litt spesielt at tiltak knyttet til koronapandemien ikke har vært tema i årets forhandlinger i en tid der flere har fått øynene opp for hvor viktig norsk jordbruk er. Derfor har vi fra SV foreslått flere tiltak i vårt opplegg for krisepakke 3, som skal behandles i morgen. Der foreslår vi en rekke tiltak som vil føre til verdiskaping i landbruket og styrke landets selvforsyningsevne i et lengre perspektiv.

Jeg vil også si at SV støtter de løse forslagene fra Miljøpartiet De Grønne.

André N. Skjelstad (V) [13:34:34]: Først vil jeg rose Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag for å ha vært svært konstruktive i en særdeles krevende tid. Koronakrisen er den største helse- og økonomiske krisen siden annen verdenskrig, og dette ble gjennomført på en veldig god måte. Det er god grunn til å rose faglagene i så måte. Inntekts- og kostnadsutviklingen samt måloppnåelse i forhold til målsettinger for landbrukspolitikken vil bli vurdert i ordinære forhandlinger i 2021.

Til tross for situasjonen har norsk landbruk holdt et godt aktivitetsnivå oppe og til dels økt aktivitetsnivået for å sikre folk mat på bordet. Dette har vært av stor betydning da det også har vært skapt usikkerhet. Norsk landbruk har kjørt på og vist kriseforståelse, men ikke minst også vist stor vilje til å håndtere det vi har vært oppi. Og ikke minst: Med betydelig usikkerhet i store deler av næringslivet er det bra at partene har kommet til nettopp den enigheten vi har i år. Dette sørger for forutsigbarhet og trygge rammer for norsk matproduksjon i en ellers krevende og usikker tid for landet.

Krisen vi er inne i, viser også at det er viktig med en god strukturprofil i norsk landbruk, der vi tar vare på de små og mellomstore brukene. Vi har alltid stått på barrikadene for de små og mellomstore brukene, og i regjering har Venstre også stått på for å styrke økonomien til nettopp dem. Økonomien er styrket, distriktstilskudd og beitetilskudd har økt, og norsk matproduksjon er styrket under regjeringen vi er en del av.

Alle bør ete mer frukt og grønt, for det er bra for kloden, det er bra for bonden, og det er bra for folks helse. I 2019 ble vi enige om å øke norskandelen for grøntproduksjon, og i jordbruksoppgjøret i 2020 følger vi opp det. Målpris for frukt, grønt, bær og korn er økt. Avtalen innebærer også at målprisene for korn og mathvete får den største økningen. Korn er en av produksjonene med markedsmuligheter, og økt norsk kornproduksjon bidrar til økt selvforsyningsgrad.

Regjeringen har også styrket kanaliseringspolitikken ytterligere, ved bl.a. å styrke kornøkonomien i jordbruksoppgjøret i år og flere år på rad. Denne regjeringen har også fjernet tilskuddene til grasproduksjon i kornområdene, som gjør at vi styrker kanaliseringsprofilen enda tydeligere. Distriktsprofilen er styrket på flere vis, bl.a. ved at distriktstilskudd til melk og ammeku har økt. Økt tilskudd til utmarksbeite bidrar også til å styrke distriktsprofilen.

Steinar Reiten (KrF) [13:43:21]: I likhet med resten av samfunnet er våren også blitt annerledes med tanke på jordbruksoppgjør. Årets variant er mindre omfattende enn en er vant med. Likevel er det tatt viktige grep i årets oppgjør. Vi i Kristelig Folkeparti vil gi partene honnør for den ansvarligheten og ryddigheten som preget årets forhandlinger, i en svært krevende tid for landet vårt og for norsk matproduksjon.

Avtalepartene har fordelt de økte bevilgningene i jordbruksavtalen tilsvarende 350 mill. kr i 2021, og midlene blir i stor grad disponert til pris- og direktetilskudd. Fordelingen har styrket det økonomiske grunnlaget for matproduksjon, spesielt korn, poteter og grønt, og ivaretar klima- og distriktshensyn. Målprisene for råvarer blir økt med 1,75 pst. i gjennomsnitt. Det er den kraftigste økningen på fem år. Likevel gjør nedskriving av priser med budsjettmidler at utslaget på norske matpriser blir små.

Vi i Kristelig Folkeparti er også tilfreds med at det i år kommer et viktig og etterlengtet løft i målprisen for svinekjøtt, med 1,46 kr per kilo.

Prioritering av økonomien i produksjon av korn, frukt og grønt og poteter blir videreført gjennom at målprisene blir økt. Distriktstilskuddet for frukt, bær og grønnsaker blir også økt med 10 mill. kr, i tillegg til at avtalen øremerket 120 mill. kr til investeringer, kompetanse og produktutvikling i grøntsektoren. Dette er viktige og riktige grep for å øke norsk produksjon i sektorer der selvforsyningen er lavere enn for husdyrprodukt.

Partene er også blitt enige om tiltak som styrker klimaprofilen i årets oppgjør ved å øke innsatsen på kunnskapsutvikling. Det er viktig i arbeidet med å realisere klimaavtalen mellom jordbruket og staten. Avtalen økte bevilgningene til ordninger for å redusere utslipp og få en bedre tilpassing til et klima i endring. Vi vil særlig peke på økningen i tilskudd til levering av gjødsel til biogassproduksjon som viktig, særlig i de delene av landet som har et overskudd av husdyrgjødsel.

Det er også en tydelig distriktsprofil i årets avtale. Kanaliseringspolitikken blir forsterket ved at det blir mer lønnsomt å dyrke korn, poteter og grønnsaker på de arealene som er egnet for det. Samtidig blir bevilgningene økt til ordninger som er målrettet mot husdyrhold i distriktene. Distriktsprofilen i driftstilskuddet til melk og ammeku blir styrket, og tilskudd til utmarksbeite blir økt. Det stimulerer til økt bruk av gode beiteressurser rundt om i landet.

Samlet sett bidrar disse grepene til å styrke den geografiske arbeidsdelingen i norsk landbruk og til å opprettholde matproduksjon i alle deler av landet. Avtalepartene setter nå i gang et arbeid for å forbedre virkemidlene med sikte på økt norskandel i fôret til husdyr som noe av grunnlaget for arbeidet med en ordinær avtale i 2021.

Vi kommer i dag til å stemme for en jordbruksavtale i forenklet versjon, men med en god profil og gode prioriteringer.

Une Bastholm (MDG) [13:51:37]: Vi lever ikke av olje i dette landet. Vi lever av mat. For noen somre siden jobbet jeg på Gjelsetra i Jøldalen i Trollheimen med kyr og geiter og ysting fordi jeg ville lære mer om den daglige drifta på gården og på setra etter at vi fikk flyttet dyra opp der. Jeg ville lære om hva det kreves å være bonde, om hvordan jordbrukspolitikken påvirker produksjonen.

Det er ikke veldig mange setre i drift igjen i Norge. 742 enkeltsetre fikk tilskudd til drift i 2017. For et par generasjoner siden var det titusenvis. Det er et symptom på en politikk som beveger jordbruket i feil retning. Sentralisering og færre og større bruk er ikke forenlig med målet om å ta hele landet i bruk.

Landbruket sysselsetter flere mennesker enn oljen. Likevel har stortingsflertallet svidd av 39 mrd. kr på å gi oljenæringen enda mer subsidier og skattefordeler i år, mens jordbruket avspises med et forenklet jordbruksoppgjør. Matprodusentene, mener jeg, hadde fortjent så mye mer.

Hvert år foreslår De Grønne å øke rammen i jordbruksoppgjøret kraftig. Et langsommere, desentralisert landbruk der maten produseres på norske ressurser, koster penger, men det er matsikkerhet vi betaler for, og for at Norge bidrar med våre ressurser til den globale matauken. Dagens subsidiepolitikk gjør at det ofte lønner seg å satse på beitedyr i kornbygdene. Det svekker distriktsjordbruket der grasproduksjonen fortrenges av gras dyrket på Østlandet. Det svekker selvforsyningen fordi kornproduksjonen går ned. Det øker klimagassutslippene fordi kjøttproduksjonen går opp og presser kjøttprisene nedover.

Med vår politikk ville selvforsyningen gått opp. Vi ville tatt mer av landet i bruk og hindret gjengroing. Norske bønder ville fått en bedre økonomi. Det er fullt mulig å øke beitebruken og kutte kjøttforbruket samtidig. Det handler om hvordan vi produserer, og hvordan vi forbruker. Grønn jordbrukspolitikk mener jeg er bra for dyrene. Det er bra for menneskene, og det er bra for miljøet.

Vi fremmer fem forslag i dag som vil øke selvforsyningen og bevege jordbruket i grønn retning. Vi ber regjeringen øke tilskuddet og investeringsstøtten til mindre grønnsaksprodusenter, øke målprisen på korn uten økning i prisnedskrivningen på kraftfôr for å stimulere til mer bruk av grovfôr og utmarksbeite. Vi vil øke beite- og grastilskuddet for å vri fôret over fra kraftfôr til gras og øke støtten til opplysningskontorene for korn, frukt og grønt. Vi ber regjeringen gå gjennom tollvernet for poteter, frukt og grønt, slik at mat som kan produseres i Norge, ikke blir utkonkurrert av import. Med dette tar jeg opp disse forslagene.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [13:56:49]: Korona har gjort denne våren ekstraordinær på mange måter. Det har vært mye usikkerhet, og i vår avlyste SSB publiseringen av sine økonomiske prognoser. Budsjettnemnda hadde ikke tilstrekkelig faglig grunnlag til å lage ordinært grunnlagsmateriale med inntektsutvikling for 2020. Etter dialog med jordbruksorganisasjonene ble vi enige om å gjennomføre forenklede forhandlinger, og det vil jeg takke organisasjonene for. De kunne ikke i disse forhandlingene ta utgangspunkt i et ordinært grunnlagsmateriale, og antall tema ble derfor begrenset. Hensikten var å sikre best mulig forutsigbarhet for landets matprodusenter og bringe mest mulig normalitet inn i en unormal situasjon. Det gjorde det mulig å styrke grunnlaget for produksjon av plantevekster til mat for inneværende sesong.

I en krevende tid med betydelig usikkerhet i store deler av norsk næringsliv er det viktig og bra at vi kan få på plass en jordbruksavtale også denne våren – en avtale som gir forutsigbarhet for norske bønder og bidrar til å trygge matproduksjonen vår. Den viderefører satsingen på landbruk i distriktene i den vanskelige tiden som vi nå er inne i.

Dette var forenklede forhandlinger og en spesiell jordbruksavtale i et spesielt år. Samtidig viser avtalen noen tydelige politiske prioriteringer som er viktige for meg og politikken jeg står for. Avtalen legger til rette for økt selvforsyning og norsk matproduksjon ved å styrke økonomien i korn, poteter, frukt og grønt. Vi begynner oppfølgingen av arbeidet i utvalget for innovasjon og vekst på grøntsektoren. Det skal også arbeides videre med å få økt bruk av norske fôrressurser. Avtalen har en tydelig distriktsprofil gjennom forsterket kanaliseringspolitikk og gjennom høyere tilskudd til utmarksbeite, styrkede fraktordninger og økt distriktstilskudd for frukt, bær og grønnsaker. Klimainnsatsen forsterkes gjennom satsing på utslippskutt og klimatilpasning, bl.a. gjennom tiltak som er miljøvennlige – gjødselspredning, satsing på biogass og teknologiutvikling.

Partene var altså enige om å gjennomføre ordinære forhandlinger i 2020 i et unormalt år. Partene er også enige om å gjennomføre ordinære forhandlinger i 2021, med et fullstendig grunnlagsmateriale. Da vil kanskje også forhandlingene legge til grunn flere tema enn det har vært i dette oppgjøret.

Margunn Ebbesen (H) [14:12:07]: Jeg ønsker å starte med å takke og gratulere partene for å ha blitt enige om årets forhandlinger. Ja, dette har vært et spesielt oppgjør, men like fullt et oppgjør som alle partene var enige om, og som var det mest riktige ut ifra den situasjonen som Norge og verden står i. Ikke minst var det viktig for landbruket å få på plass nye målpriser fra 1. juli 2020.

Gjennom denne avtalen forsterkes kanaliseringspolitikken. Den er en av bærebjelkene i norsk landbrukspolitikk. I avtalen som nå er inngått, var det enighet om å prioritere planteprodukter til mat og klimatiltak samtidig som distriktshensyn ble ivaretatt. Dette betyr at regjeringen fortsetter å styrke kornøkonomien som skal gjøre det mer lønnsomt å dyrke korn, poteter og grønnsaker på de arealene som er egnet for det. Dette er et viktig distriktspolitisk virkemiddel, også i landbrukspolitikken.

Ved å styrke tilskuddene til utmarksbeite stimuleres det til økt bruk av gode beiteressurser rundt om i landet. Det er ikke tvil om at det er stor forskjell på å drive et gårdsbruk i Innlandet og å gjøre det i Brønnøy. Men alle er de like viktige. Mine besøk og samtaler med bønder og organisasjoner sammen med Høyres landbruksnettverk har gitt meg mange gode innspill. Det er stolte bønder som går til en viktig jobb hver eneste dag for å sikre oss mye av den maten vi trenger. Bøndene produserer råvarer i verdensklasse, som verden faktisk burde få lov til å få tilgang til. Ikke bare er bøndene flinke til å produsere råvarer og mat og ta vare på jorda vår, de er også dyktige og framoverlente i å ta et ansvar for klimaet. I møtene med landbruksnettverket har flere av bøndene og organisasjonene gitt oss sin bekymring for konsekvensene av Klimakur 2030.

Men bøndene er også avhengige av at klimaendringene tas på alvor, for klimaendringene er med på å true deres matproduksjon. Derfor skrev jordbruksorganisasjonene under en klimaavtale med regjeringen i fjor, hvor de lovte å redusere jordbrukets samlede klimagassutslipp med 5 mill. tonn CO₂-ekvivalenter fra 2021 til 2030. Dette har de fulgt opp videre når de nå har utarbeidet en egen klimastrategi, som viser hvordan et samlet jordbruk gjennom åtte satsingsområder skal nå målet om å kutte klimagassutslipp og øke opptaket av karbon i jord.

Nå følger regjeringen og partene opp med flere tiltak i denne avtalen, bl.a. økt støtte til levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg samt økt satsing på prosjekter som kan bidra til fossilfri oppvarming og maskinpark.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:15:17]: Jordbrukspolitikken skal løse et samfunnsoppdrag, men hva er samfunnsoppdraget? Jo, det er matvareberedskap, trygg forsyning av jordbruksmat produsert på en økologisk langsiktig og forsvarlig måte, og med en kvalitet som gjør at folk er sunne og friske. Jeg er veldig glad for at forbrukerne i byene blir mer opptatt av dette, og jeg vil gjøre alt jeg kan for å støtte de progressive moderne forbrukerne.

Tall for matvareberedskapen blir framlagt hvert år i dokumentet Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken, fra budsjettnemnda. Siste oppdaterte versjon er av 11. mai 2020. Her framgår det at sjølforsyningsgraden av jordbruksmatvareforbruket var 36 pst. i 2019 – 36 pst. av jordbruksmaten vi spiser, er produsert i norsk jordbruk på norsk fôr, altså norske planter. Det er historisk lavt, og det bør vi ta inn over oss. Det er kritisk dårlig oppfylling av samfunnsoppdraget. Regjeringa drøfter ikke årsaken – ja, en er ikke engang enig om fakta i saken. Jeg vil si at aller verst for gårdbrukerne er det at jordbrukets egne organisasjoner ikke setter skarpt fokus på dette, på fakta og årsaker.

En svært alvorlig årsak er stadig økende forbruk og import av kraftfôr, altså mel til husdyrene. Norske planter erstattes av utenlandsk produserte planter. Konsekvensen er sjølsagt helt logisk: Norge gror igjen. Kraftfôrforbruket i 2019 var på over 2 mrd. kg – en økning på 400 mill. kg fra 2001. Med en avling på 400 kg bygg på målet, er det 1 mill. dekar som er kraftfôrforbruksøkningen. Og av det har det altså fra 2001 til 2019 skjedd at mer enn 1 mrd. kg er kommet som følge av import – dramatisk. Når statsråden bruker tid på at en har arbeidet for økt sjølforsyning, er ikke det sant. Sjølforsyningen av kraftfôr har gått ned fra 60 pst. i 2017 til 48 pst. i 2019, og sjølforsyningsgraden har altså gått ned. Det kan statsråden lese ved å se på dokumentet sitt.

Det er ingen partier som sier åpent at dette er riktig utvikling, og det er det alvorlige. Det er ingen som sier det er riktig at vi skal erstatte norske planter med importerte planter, men det skjer. Hvorfor skjer det? Jo, sjølsagt fordi maktpersoner i det korporative systemet er enige om det. Det er her det må tas et oppgjør. Hvis en ikke tar et oppgjør med dette, vil vi få en lavere og lavere beredskap og en svakere og svakere mulighet til å fylle samfunnsoppdraget.

Nils T. Bjørke (Sp) [14:18:35]: Det var tydeleg tale frå førre representant, så eg skal ikkje gå inn i det same. Eg meiner at i jordbruksoppgjeret i år vart det ein heilt spesiell situasjon, og eg har ikkje lyst til å kritisera verken den eine eller den andre.

Enkelte endringar gjer litt nytte for distrikta, men det er uforståeleg for meg når ein seier ein vil satsa på frukt og grønt fordi ein har bruk for meir, men faktisk ikkje kan gå inn for meir enn 2 pst. stiging. Det er jo ein reell prisnedgang. Det er vanskeleg å skjøna at ein då trur at ein kan få løfta dette.

Ein legg inn enkeltting på både struktur, pyramidetilskot og andre ting for å sikra distriktslandbruket, mens det store problemet er endringa som vart gjord i 2014, då ein snudde opp ned på strukturutviklinga i landbruket og 90 pst. av bøndene tapte på omlegginga. Den største utfordringa med kanaliseringspolitikken er at for mange bruk i distrikta nyttar det ikkje med den driftsstorleiken det vert lagt opp til for at ein skal få ein økonomi som ber seg. Difor vert det nedgang i seterdrift, difor vert areal sette ute av drift, difor er det meir lønsamt å driva med husdyr i sentrale strøk enn i distrikta.

Ein kan flikka litt her og flikka litt der, men ein tek ikkje tak i hovudsaka. I 2014 klarte ein å laga ubalanse etter å ha dobla konsesjonen på kylling. Ein auka produksjonen og tok vekk alle tak på produksjonar i ulike produksjonar. Det har ført til ein svær auke i kvoteprisen på mjølk og på arealleige. Bøndene føler seg pressa til å verta større og større. Det er den reelle, store utfordringa. Då kunne ein, som Senterpartiet har føreslått i koronapakka, fått ei ekstra tilskotsordning, der bøndene kunne fått fornya seg utan å veksa, så dei slapp den vanskelege marknaden for både kvote og arealleige. Ein kunne fått drive garden sin i tråd med den strukturen som passa på sitt område, der ein kunne klart å produsera meir av fôret sjølv og sloppe den evige kampen med meir bruk av kraftfôr for å klara å få dette til å gå rundt.

Jon Georg Dale (FrP) [14:21:27]: Det som fekk meg til å ta ordet i dag, var innlegget frå representanten Sandtrøen, som i stadig større grad framstår som eit ektefødt barn av Per Olaf Lundteigen. Og sjølv om Kristeleg Folkeparti meiner at klarar du ein, klarar du to, er eg neimen ikkje sikker i dette tilfellet. For felles for analysane frå dei begge er at dei fullstendig manglar ei grunnleggjande forståing for kor avhengig jordbruket er av etterspørselen etter det dei produserer, i den norske marknaden. Vi er i veldig liten grad konkurransedyktige på ein internasjonal marknad med norsk jordbruksproduksjon, og det betyr at dei varene vi produserer, faktisk må omsetjast i ein marknad.

Dei siste åra har Stortinget aktivt villa både auke inntektene til norske bønder for å få dei til å tene betre og auke produksjonen av ei rekkje varer, med det som det einaste resultatet at vi har bytt ut inntektene som bøndene hadde frå forbrukarane, med inntekter som dei får frå statskassa. Norske bønder vert ikkje rikare på den måten, norske bønder tener ikkje betre på den måten, og norsk sjølvforsyningsgrad vert ikkje betre på den måten, fordi samanhengen i analysen er fullstendig fråverande. Vi kan ikkje produsere varer som ikkje er etterspurde. Vi kan ikkje gje bøndene høgare inntekt enn det dei er villige til å arbeide for. Den grunnleggjande utfordringa til jordbruket har i mange år vore at Stortinget vil noko heilt anna for jordbruket enn det marknaden spør etter.

Den ubalansen vert berre forsterka gjennom innlegg etter innlegg i denne debatten, og det er den grunnleggjande utfordringa til jordbruket. Og eg vil seie at det er prisverdig at denne forståinga er mykje sterkare i Bondelaget, og endåtil etter kvart nesten i Bonde- og Småbrukarlaget, enn ho er på Arbeidarpartiets benkar i Stortinget. Det er jo ikkje fordi Bondelaget har snubla, det er fordi Arbeidarpartiet har gått seg fullstendig vill i sin eigen retorikk i eit slags håp om å hengje seg på når representanten Lundteigen går fremst i demonstrasjonstoga.

Vi treng ein heilt annan politikk enn det. Vi treng ein politikk som faktisk gjer at vi stimulerer til produksjon der det er grunnlag for auka innlandsproduksjon, men at vi ikkje stimulerer så mykje at marknadsinntektene fell vekk i neste omgang, for det gjer det uføreseieleg for bøndene med tanke på å gjere nødvendige investeringar i eiga drift. Det er denne balansen som det nok ein gong er illustrert av både Senterpartiet og Arbeidarpartiet i dag at ein ikkje har skjønt. Det er det som kjem til å vere den grunnleggjande utfordringa for norsk jordbruk i mange år framover, og det er det eg synest jordbruksavtalen som bondelaga og staten har kome fram til no, godt balanserer.

André N. Skjelstad (V) [14:24:43]: Jeg har stor respekt for de samme personene som representanten Dale nevnte, og ikke minst deler jeg nok synet på at det er samfunnsoppdrag, med representanten Lundteigen. Men så er det sånn at vi er 5,5 millioner innbyggere, og vi har lagt opp til at vår produksjon skal betjene dem. Det er ikke så mange. Noen av oss har en viss grad av historisk interesse, og vi husker ganske godt at det ble etterspurt med tanke på Hitra-aksjonen i 1975 og opptrappingsvedtaket som kom etter det, og plutselig hadde vi en overproduksjon som var ganske stor innenfor melkeproduksjon.

Det er prisverdig at Senterpartiet er så tydelig på IBU-midler. Problemet er hvilket landbruk vi skal ha framover. Utfordringen er om vi skal lage et landbruk som lagrer sine varer i Norge, når denne sal ikke vil se på de mulighetene som ligger også i eksport. Selvfølgelig skal vi ha en stor grad av selvforsyning, men vi kan ikke trumfe folk til å ete det vi til enhver tid mener er riktig kost selv.

Det som er det aller viktigste, som jeg syns er litt fraværende fra de nevnte to herrer, er at et marked også må balanseres. Noen har nevnt sau, men vi har hatt ganske stor overproduksjon før vi gikk inn i denne koronasituasjonen. På de fleste har vi klart å balansere. Det er også en bit i dette, at man er nødt til å ha balanse i markedet, ellers tapper man ut de mulighetene landbruket har til faktisk å tjene mer penger.

Jeg mener vi har en mulighet, men det har ikke vært så stor vilje til å se på nettopp de mulighetene vi har gjennom eksport av norske matvarer. Den mener jeg er helt genuin. Vi er i den heldige situasjon i Norden og ikke minst Norge at vi har rent grunnvann. Rent grunnvann betyr at vi også tar innover oss mulighetene gjennom både planter og dyr, for vi må altså ta det i oss. Den muligheten i denne koronasituasjonen mener jeg at vi bør klare å utnytte bedre.

Vi kan alltids debattere opp og ned med tanke på selvforsyning, om det er det ene eller det andre tallet. Så må en også ta med seg at landbruket selvfølgelig har tilpasset seg det som har blitt gitt av klare signal. Nå har vi en helt annen gjeldssituasjon i norsk landbruk enn det vi hadde for 20 år siden, og da kan man ikke reversere dette, som jeg oppfatter at noen ønsker, for da har vi virkelig gjort vondt verre.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [14:27:52]: Her tror jeg vi må komme oss ned på jorda igjen. Det er mange teoretiske krumspring fra talerstolen.

Til representanten Dale kan vi si to ting. For det første: Er det et parti som er for markedsbalansering i Norge, så er det Arbeiderpartiet, dvs. at vi sørger for at det er samsvar mellom det som produseres, og det som vi faktisk trenger av mat. Jeg kan nevne tre konkrete eksempler, for både fra Høyre og fra Fremskrittspartiet blir det mange markedsteorier. Det er åpenbart at det er rom for å produsere mer hvete i Norge, som vi kan ha i brød – udiskutabelt. Hadde vi f.eks. fått gjort tilsvarende ting innenfor lovverket og handelsavtalene som den rød-grønne regjeringen gjorde på ostetoll, for erter, kunne Findus i Vestfold brukt mer av norske erter. Hadde vi fått forsterket potetproduksjonen i år, kunne norske kjøttprodusenter brukt mer av stivelsen i poteten i fôrproduksjon. Så vi har konkrete eksempler og jordnær politikk. Det pleier i hvert fall å være det beste i Hedmark.

For det andre: Det vi har tatt til orde for i dag, er en optimistisk fortelling om at vi faktisk skal få jordbrukspolitikken inn på det sporet som flertallet har bestemt her gjennom behandlingen av landbruksmeldingen. Fremskrittspartiet er riktignok imot det meste, og partiprogrammet deres er imot mange av de viktige virkemidlene for nettopp markedsbalansering. Men det spiller ingen rolle, for vi har et flertall, og også Kristelig Folkeparti er forpliktet til å følge opp det. Det er det som er vår hovedkritikk, at nettopp det vi har blitt enige om, ikke skjer i praksis, men at den reelle selvforsyningen er for svak. Det har vi på en glimrende måte fått illustrert nå. Vi trenger ikke gå lenger tilbake enn noen uker. Da så vi hvordan den manglende produksjonen av korn i Norge direkte ble et problem for kjøttproduksjonen, kylling og svin, for plutselig går kronekursen ned, kornprisene opp, og så får vi et stort problem.

Så enkelt og praktisk, men også sårbart er forholdet i disse sammenhengene, og det hadde jeg vel tenkt at den tidligere landbruksministeren så.

Til slutt et annet positivt og optimistisk forslag vi har til markedsbalansering: Det er å se på den modellen man har i Canada, nettopp for å få et bedre samsvar mellom det som etterspørres av egg blant folk, og det som produseres. Det kan også Fremskrittspartiet bli med og støtte. Men det strir nok mot deres markedsliberalistiske ideologi, som vi ser har kommet veldig til kort i nettopp koronakrisen.

Margret Hagerup (H) [14:30:56]: Vi lever i et langstrakt land, og vi produserer mat av aller høyeste kvalitet. Men det er våtere, kaldere, brattere og mer avsides hos oss enn i mange andre land, og sesongene 2017 og 2018 viste oss hvor galt det kan gå når værgudene ikke spiller på lag. I 2019 sto jeg på denne talerstolen og sa at en kald mai kunne gi lovnader om at bondens lader igjen kunne bli fulle.

I mars 2020 kom koronaen.

Koronaepidemien har skapt et betydelig økonomisk tilbakeslag og stor usikkerhet. Gjennom de siste månedene har Høyres landbruksnettverk hatt ukentlige møter med aktører i landbruket. Arbeidskraftutfordringer har vært sentrale temaer, og det har vært viktig med en tett dialog med en næring som står klar til å bidra videre inn i det grønne skiftet.

I en krevende tid er det bra at staten og jordbruket er enige om en jordbruksavtale for 2020/2021. Avtalen bidrar til forutsigbarhet for bøndene og matproduksjonen, og den bedrer det økonomiske grunnlaget for næringen.

Allerede i jordbruksoppgjøret i 2019 ble partene enige om en satsing på grøntsektoren, og det ble etablert et rådgivende utvalg for innovasjon og vekst i sektoren. Man følger nå opp dette arbeidet. Utvalgets ambisjon for totalmarkedet fram mot 2035 er fem om dagen, som samsvarer med det myndighetene sier om fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær per dag. I dag spiser nordmenn 3,4 porsjoner per dag. Går vi opp til målet om fem om dagen, gir det en vekstrate på 75 pst. Så enkelt, så vanskelig.

Men med kriser kommer også nye muligheter. En forutsetning for grøntutvalget er at veksten må være drevet av etterspørsel. Da må både smak, kvalitet og fordelene med norske produkter komme klart fram. Jeg som forbruker må være opplyst. Krisen har gitt den norske maten et løft, og bevisstheten rundt dette har økt. Vi som forbrukere spiller en viktig rolle.

Men vi trenger mer kunnskap om mat, matproduksjon og hvordan den henger sammen med helse, arbeidsplasser, selvforsyning og kultur. Jeg må vite hvorfor jeg skal spise fem om dagen og hvorfor jeg bør velge norsk. Samtidig vil jeg kose meg med ananas på pizzaen uten at det skaper frykt for at vi ikke produserer nok mat i Norge.

Det er kjekt å se bønder og produsenter som løfter fram produktene sine og nå knives om å være best i klassen med det de produserer. Maten kommer ikke i ferskvaredisken av seg selv. Det er et resultat av hardt arbeid, kjærlighet for matproduksjon og en god samhandling. Norsk mat er i verdensklasse, og Høyre skal fortsette med å løfte denne videre også inn i en grønn framtid. Nå har Jæren faktisk fått seg sin første jordbærbonde. Norske bær gir bærekraft.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:33:50]: Mat er veldig mye verdt når det er for lite av det. Det er veldig lite verdt når det er for mye av det. Markedsbalanse er sjølsagt det aller viktigste, og vi har store muligheter for å gjennomføre det fordi vi har et nasjonalt marked. Hva er det som skaper ubalanse i markedet? Er det fordi vi bruker for store norske jordbruksarealer, eller er det fordi vi bruker for store utenlandske jordbruksarealer? Det norske jordbruksarealet går ned, det utenlandske jordbruksarealet går opp. Vi må gjøre det mindre lønnsomt å bruke utenlandske jordbruksarealer.

Statsråden kan innføre en importavgift på soya innenfor internasjonale avtaler på 4,50 kr per kilo. Det ville vært et hensiktsmessig virkemiddel. Overproduksjonsproblemet ligger i import av korn og soya, den er nå på 1 mrd. kilo per år. Den er stadig økende, den er mer enn hele den norske produksjonen. Fakta har makta i det lange løp. Vi er nødt til å ha et importvern både på kroner og på kvalitet. Vi har innført en produksjonsmåte i Norge på kylling som er fri for narasin, fri for antibiotika. Det er en sånn retning vi skal gå i, for da får forbrukerne en kvalitet som gir et marked for de norske produktene.

Så snakker statsråden om forutsigbarhet når det gjelder priser. Jeg har lyst til å referere hva regjeringa, ved statsråd Bollestad, svarte i forhandlingene: Jordbruket har foreslått en altfor stor økning i målprisen i den situasjonen vi er i. Det kan framstå som om jordbruket utnytter situasjonen i en tid med klart svekket kjøpekraft for mange. Næringspolitisk bør en heller ikke løse et kortsiktig problem ved å skape et langsiktig problem med hensyn til produksjonsvolum og konkurransekraft.

Det kom på bakgrunn av at jordbruket krevde 6 øre i økning på kumelkprisen og 5 pst. på grønnsaker og frukt. Det var ublutt. Det statsråden her sier, er forutsigbart. Framover skal prisøkningene være så små som de nå er, som innebærer at bøndene ikke engang får dekket kostnadsøkningen sin i markedet. Det betyr at bøndene blir mer og mer avhengig av bevilgninger over statsbudsjettet, mer og mer avhengig av statens luner.

Tom-Christer Nilsen (H) [14:37:15]: Innledningsvis er det grunn til å gi honnør til hvordan jordbruket har tatt ansvar og håndtert den krisen vi nå er inne i. Slike situasjoner gir kanskje enda større forståelse for viktigheten av trygg og stabil matproduksjon.

Vi har i løpet av debatten fått oppsummert Arbeiderpartiets alternative jordbrukspolitikk som dyrere erter og mer poteter til dyrefôr. Ingen av delene er en spesielt god idé for norsk selvforsyning, norsk folkehelse eller norske bønder. Det blir ikke bedre, verken for folkehelsen eller økonomien til norske bønder, at vi skulle spise færre erter fordi de blir dyrere. Det blir ikke bedre for noen av delene dersom vi skulle bruke poteter, norske kvalitetspoteter, og sende dem rett i magen til dyrene. I tillegg er det innenfor det området, altså karbohydrater, man har den høyeste graden av selvforsyning i kraftfôret. Det er i hvert fall ikke vår politikk.

Som helhet har etterspørsel etter landbruksprodukter ikke vært veldig påvirket av korona i negativ retning. Det er som sagt hovedinntrykket, selv om etterspørselen i enkelte markeder har gitt betydelige utfordringer for enkelte aktører. Likevel har verdikjeden for mat sett ut til å stå seg relativt bra, og det er påfallende, spesielt med tanke på de diskusjonene vi har hatt om beredskap både i replikkordskiftet og tidligere, at det nok en gang i en krisesituasjon slett ikke har oppstått noen forsyningskrise.

Vi har i flere omganger her i salen fått høre eksempler, bl.a. at Russland har et eksportforbud av korn. Det er ikke sant. Det er ikke riktig. Det er kvoter på eksport av korn fra Russland, og det har det vært. Vi har i dag fått presentert at Kasakhstan skal ha innført forbud mot eksport av korn. Det er heller ikke riktig. Det er kvoter på eksport av korn fra Kasakhstan. Kasakhstan innførte et forbud mot meleksport fra Kasakhstan, noe som selvfølgelig førte til at korneksporten økte og meleksporten gikk ned. Vi har fått høre at Vietnam har innført forbud mot eksport av ris. Det er rett, i én uke i mars. Etter en uke ble eksporten gjenopptatt med kvoter og fra 1.mai med fri eksport.

Jeg har inntrykk av at man forsøker å danne et skremmebilde av norsk forsyningssikkerhet som ikke har rot i virkeligheten. Merknadene fra opposisjonen om at covid-19 har vist at beredskapen er for svak og at selvforsyningen må styrkes, er ikke riktig. Det kan være grunner til å både styrke selvforsyningen og bedre beredskapen, men covid-19-krisen har tvert imot vist at forsyningssystemene er svært robuste i møte med den type kriser, både innenlands og internasjonalt, som vi møtte nå og som vi møtte i 2008. Derfor vil jeg si at når det gjelder forslaget som bl.a. Senterpartiet har kommet med rundt en krisepakke, i dette tilfellet smaker mer av valgflesk enn kriseforståelse.

Liv Kari Eskeland (H) [14:40:30]: Jordbruksavtalen dette året vart noko spesiell og forenkla på grunn av koronaepidemien, men me er likevel svært fornøgde med det fokuset han faktisk har fått: nemleg distriktsutvikling, klimaprofil i jordbruket og prioritering av grøntsektoren.

Klimaarbeidet har verkeleg vorte løfta innan landbruket dei seinaste åra. Me opplever at bøndene er genuint opptekne av å bidra til reduksjon i klimagassutsleppa. Og ikkje berre det – ei satsing på biobasert energi og skogplanting for å binda CO₂ er tiltak som vert sette i verk.

I 2019 inngjekk norsk jordbruk ein klimaavtale med staten. Her forpliktar både jordbruket og staten seg til saman å redusera klimagassutsleppa og auka karbonopptaket med totalt 5 mill. tonn CO₂-ekvivalenter innan 2030. Klima har vore og vil vera ein viktig del av jordbruksavtalen i mange år, og i årets avtale er det einigheit om å forsterka klimasatsinga ytterlegare.

Produksjon av biogass er eit viktig klimatiltak i jordbruket. I årets avtale har me auka støtta til levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg. Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket vert styrkt med 10 mill. kr. Prosjekt som bidreg til å redusera fossile utslepp på gardsnivå, skal prioriterast. Landbruksorganisasjonane sjølve svarar godt opp og har utvikla ein eigen klimaplan for å nå utsleppsmåla, noko som kan utgjera eit svært godt høyringsinnspel frå sektoren til Klimakur 2030.

Me opplever at me har ein tett og god dialog med landbruket i heile landet. Landbruket utgjer ein viktig faktor for å syta for at me har busetnad i heile landet og levande og gode bygder. Me opplever difor at tiltak innan kanaliseringspolitikken vert helsa velkomne – saman med styrking av distriktsprofilen i driftstilskot til mjølk og ammeku, samstundes som me aukar distriktstilskotet til frukt, bær og grønsaker.

God landbrukspolitikk er viktig distriktspolitikk. Det er aktivt jordbruk i alle kommunar i landet, så nær som i fem kommunar. Det gjev oss mangfald, er med på å oppretthalda busetnad i heile landet og bidreg til at presset på dei store byane vert mindre.

Landbruksnettverket til Høgre har vore på ei kunnskapsreise gjennom heile landet. Den iveren den norske bonden legg for dagen for å utvikla landbruket, som òg tryggjer matforsyninga og sikrar at me kan tilby trygg og god mat til innbyggjarane våre, gjev oss alle tryggleik.

Eg kjenner litt hornmusikk i bringa når me får løfta fram det norske landbruket, for det fortener den norske bonden.

Geir Pollestad (Sp) [14:43:35]: Eg vil knyta nokre kommentarar til debatten som har vore. For det fyrste til påstanden om at Senterpartiet stiller Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag i forlegenheit ved å leggja fram ei tiltakspakke: Det er veldig rart å få ein sånn påstand når me fremjar forslag som me har fått innspel om frå dei same organisasjonane.

Så har eg lyst til å knyta ein kommentar til Arbeidarpartiet, for Arbeidarpartiet er veldig høge og mørke i debatten. Eg vil nok påstå at det er litt seminarprega mykje av det som kjem ut, for når me kjem til den konkrete politikken, når me kjem til tiltakspakka, seier Arbeidarpartiet at det kan vera behov for ei ny vurdering av korleis ein kan styrkja matproduksjon over heile landet basert på norske ressursar. Me har eit forslag om at me vil gjera om igjen og koma med ei ny sak om forbodet mot å bruka myr til å produsera mat, og Arbeidarpartiet er einig i merknaden, men dei kan ikkje vera med i forslaget, så eg trur Arbeidarpartiet òg bør fokusera på den konkrete politikken og dei faktiske politiske tiltaka, ikkje berre på retorikken.

Så ein kommentar til Høgre sitt landbruksnettverk, som gjer seg sterkt representert i talet på innlegg i debatten. Dei hevdar i eit lesarinnlegg at dei er 17 personar. Eg er glad for at me i Senterpartiets stortingsgruppe er 19 personar som jobbar for landbruk kvar einaste dag. Men eg synest det er éin svakheit med landbruksnettverket til Høgre, og det er evna til å sjå samanhengen mellom Høgre sin politikk og resultata i landbruket. Veldig mange av dei tinga ein ser og gler seg over når ein reiser rundt, er tiltak som Høgre tradisjonelt har vore imot og jobba for å fjerna, bl.a. svekking av marknadsregulering. Me hugsar at dei sat i regjering og la fram forslag om å fjerna avløysartilskotet. Det er ei rekkje tiltak, bl.a. å fjerna marknadsbalanseringa på fleire produkt – og så reiser ein no rundt og gler seg over at Høgre ikkje fekk gjennomslag. Eg gler meg òg over det, så me skal ikkje gjera det til eit større problem enn det er, men eg meiner det er verdt å påpeika.

Når det gjeld forslaga frå Miljøpartiet Dei Grøne, kjem Senterpartiet til å støtta forslag nr. 7. Me støttar kvart forslag om å styrkja tollvernet i Noreg. Når det gjeld forslaga nr. 3–5, er dei veldig detaljerte på kva tiltak ein skal setja i verk i neste års forhandlingar. Eg meiner at Stortingets jobb er å peika på måla med landbrukspolitikken, og så er det partane som skal forhandla om tiltaka. Difor støttar me ikkje forslaga nr. 3–5, og me støttar heller ikkje forslag nr. 6.

Jon Georg Dale (FrP) [14:46:51]: Denne gongen er eg her for å snakke om det eg kom for i stad, men som eg vart skipla ut av, nemleg viktigheita av at vi klarer å få til ei effektiv løysing for at jordbruket reduserer sine klimagassutslepp utan at det går utover norsk produksjon. Det er eit vesentleg poeng, spesielt i lys av replikkrunden med representanten Bastholm, som eigentleg seier i klartekst at vi må redusere eigen kjøtproduksjon heilt uavhengig av korleis etterspurnaden i marknaden er.

Det er ein effektiv politikk for å byggje ned distriktsjordbruket i Noreg – det husdyrbaserte, beitebrukande distriktsjordbruket – og erstatte den matvareproduksjonen som då går tapt, med importert storfe frå andre land.

Det er ikkje berre ein heilt hårreisande landbrukspolitikk, som gjer Noreg til eit anna land enn slik vi kjenner det i dag, det er også ein heilt meiningslaus klimapolitikk. Difor meiner eg det er avgjerande at ein også i dei vidare jordbruksforhandlingane har med seg det perspektivet når ein skal gjennomføre den avtalen som er inngått mellom regjeringa og jordbruket, nemleg at vi skal søkje løysingar som bidreg til at jordbruket sine klimagassutslepp går ned, men ikkje på ein måte som gjer at vi berre oppnår karbonlekkasje og tap av konkurransekraft for norsk jordbruksproduksjon mot andre land.

Det er altså slik at det er dei dyra som har fire magar som gjer at vi kan sende dei på beite, som gjer at Noreg er eit grønt og vakkert land, som også legg til rette for ein drøss av andre næringar. Alternativet er å gå og ete graset sjølve, og for dei aller fleste av oss framstår det som relativt lite lukrativt. Å bytte ut den produksjonen med annan matproduksjon vil gjere Noreg til eit anna land enn slik vi kjenner det.

Det er viktig å hugse på, for i den erkjenninga må vi også ta med oss at om vi skal gjere klimatiltak i jordbruket – som også Framstegspartiet meiner vi skal, det er massevis av smart teknologi vi kan kome opp med som kan bidra til det – må vi samtidig halde oppe produksjonsgrunnlaget på dei naturgjevne ressursane vi har, og det er i veldig stor grad utmarksbasert.

Elin Rodum Agdestein (H) [14:49:33]: Det er veldig mange gode konservative verdier i norsk landbruk, med sin langsiktige forvaltningshorisont og generasjonsperspektivet i alt. Representanten Pollestad avla Høyres landbruksnettverk en visitt og gleder seg over engasjementet. Det er stort. Han gleder seg over at det går bra i norsk landbruk, og det er et tegn på at politikken virker, men kanskje er det slik at Senterpartiet føler at Høyre er i ferd med å stjele klærne mens de bader. I hvert fall satser vi veldig på å tydeliggjøre at Høyre har en god politikk og er opptatt av norsk landbruk i hele landet.

God landbrukspolitikk er viktig distriktspolitikk, og den har store ringvirkninger og stor betydning for verdiskaping og sysselsetting over hele landet. Med et aktivt landbruk opprettholdes kulturlandskapet og gir basis for utvikling av nye næringer, ikke minst innen reiselivet. Norsk landbruksproduksjon gir også økt matsikkerhet og mattrygghet. Derfor må vi produsere mer mat på norske ressurser til en voksende befolkning, ikke mindre – mer sunn, smittefri, plantemiddelfri og antibiotikafri mat, som markedet ute i verden etterspør. Det gjør vi med fisken, og bare i Europa er det et marked på over 500 millioner mennesker.

God landbrukspolitikk er også god klimapolitikk. Norsk landbruk er offensivt i møte med klimautfordringene og har som første næring i landet inngått en klimaavtale med regjeringen om utslippskutt og karbonbinding. Landbruket har lansert sin egen klimaplan som et alternativ til Klimakur-rapporten. Det foregår veldig mye spennende utviklingsarbeid innen norsk landbruk for å komme utfordringene i møte. I Trøndelag har vi tunge kunnskapsmiljø og et aktivt produsentmiljø som er i tet. Det skal Høyres landbruksnettverk se nærmere på under et todagers besøk neste uke.

Som et spennende eksempel kan jeg nevne økt produksjon av biogass på ressurser fra landbruket. Biokraft AS, som har verdens største anlegg for produksjon av flytende biogass på Skogn i Nord-Trøndelag, vurderer potensialet for norskprodusert biogass til 11–13 TWh per år i 2030. Potensialvurderingen tilsier at det kan bety 20 000 årsverk og en årlig verdiskaping på omtrent 24 mrd. kr. Med rammevilkår som er gode, kan norsk biokraftproduksjon øke betydelig og være avtaker av 30 pst. av husdyrgjødsel mot 1 pst. i dag. Det er et klimatiltak som monner, som snur oppfatningen av kua som et problem til å bli en del av svaret på de utfordringene vi står foran. Det skaper flere grønne jobber og produserer mer grønn energi, produserer mer mat med mindre klimaavtrykk og gjør landbruket til en del av løsningen og ikke problemet.

Nils T. Bjørke (Sp) [15:06:23]: Det er interessant å høyra representanten Dale snakka om at me ikkje tenkjer marknad, me må marknadstilpassa produksjonen, når ein veit kven som hadde departementet då ein i 2014 gjorde nettopp det motsette av å marknadstilpassa. Då flata ein ut alle tilskot, ein auka produksjonen, og ein dobla konsesjonen på kylling. Det var nettopp då me fekk ubalanse i marknaden, som ein har slite med i seks år, fram til i dag. Det er det som er utfordringa.

Ja, kjøtproduksjon er berekraftig, og det kan vera eit godt klimatiltak, men då må det produserast på rett måte. Då er det faktisk viktig at me har ein struktur der bøndene kan bruka utmark og beite, der dei slepp å køyra milevis for å henta nok fôr til å ha ein produksjon som er stor nok til at ein klarar å leva av det. Det er akkurat det som er poenget. Det er viss ein har variert bruksstruktur og ein struktur som er tilpassa arealet ein har, ein får til ein berekraftig produksjon.

Det er kjekt at det er eit landbruksnettverk i Høgre. Eg heiar på det. Eg synest det er bra at dei reiser rundt. Men eg synest det er litt merkeleg at dei ikkje tek inn over seg kva som skal til for å ha den berekraftige og gode matproduksjonen dei snakkar så varmt om. Då må ein leggja til rette for det, slik at ein får brukt dette arealet og køyrt dette løpet.

Det er spesielt når det er så stor forskjell mellom det dei seier dei vil ha, og den politikken som denne regjeringa lyftar fram. Skal me få til eit klimanøytralt og godt landbruk, må ein kunna bruka arealet der det ligg, og ha tilpassa strukturar. Vårt forslag om å få ei utbygging, spesielt i mjølkeproduksjon, der bøndene kan få fornya seg og få ein enklare kvardag med den produksjonen som dei er tilpassa, hadde absolutt lyfta det. Det er synd dei ikkje tek det inn over seg.

Dei snakkar om at dei er så glade for at det er satsing på grønt og frukt. Vel, då må det òg vera prisar som gjer at det er råd å ta tak i dette, at det er råd å lyfta det, og då er ikkje 2 pst. auke nok. Eg kan ikkje skjøna at det skal klara å lyfta dette. Dei midlane som ligg inne der i tillegg, er på langt nær nok til å kompensera for den veksten i kostnadar som desse bøndene har.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [15:09:13]: Jeg har lyst til å innlede med å si at jeg synes det er flott at det er ulike nettverk i ulike partier som ønsker å snakke både fram og opp norsk landbruk. Det er jeg kjempeopptatt av.

Det har vært brukt noen tall i denne debatten som jeg ønsker å si bitte litt om.

Det ene er selvforsyningsgraden, som sank i 2019. Jeg synes man må være ærlig og si at i 2018 hadde vi den verste tørkesommeren siden krigen. Da ble over 100 000 dekar korn slått til fôr før det ble modent. I 2019 var grovfôrlagrene i vårt land tomme, og mange bønder måtte bygge opp grovfôrlagre igjen. Det lyktes de faktisk med, for avlingene i 2019 ble gode, men det forplantet seg, det som skjedde i 2018. Likevel ble kornproduksjonen i 2019 så stor at det så langt i 2020 har vært mindre behov for å importere fôrkorn enn tidligere. Vi hadde også så mye norsk mathvete i 2019 at en del av høstkornet som hadde matkvalitet, måtte reguleres om til fôr.

Jeg er enig i at i normalår er det riktig at det er marked, og vi skal ha større kornareal. Vi leverte dette i jordbruksoppgjøret i fjor, og vi gjør det i år, men vi må samtidig bruke tallene ut fra det som var forutsetningen det året.

Så er det også slik at verken Stortinget eller avtalepartene vedtar en arealbruk. Det er et resultat av markedsmulighetene og de rammebetingelsene som en legger for 40 000 private næringsdrivende, som bøndene er. Jeg vet ikke om noen som er bedre til å kjenne jordsmonnet og produsere på egen gård enn de som både eier og driver den.

Guro Angell Gimse (H) [15:11:57]: Jeg sa under replikkrunden her at vi kanskje aldri har vært bedre rustet til å møte en krise enn i dag. Det viktigste vi gjør for matsikkerheten, er å styrke den kontinuerlige produksjonen, og vi ønsker å legge til rette for at vi kan produsere mest mulig av det som etterspørres. Samtidig er vi en liten, åpen økonomi som er helt avhengig av handel med verden rundt oss. Dette må balanseres opp mot hverandre, noe som regjeringen gjør på en utmerket måte. Årets oppgjør legger opp til å styrke produksjonen på det vi ikke er selvforsynt med, som poteter, korn, frukt, grønt og bær, så vi fortsetter jobben med å opprettholde og styrke selvforsyningsgraden.

Så har jeg behov for å si noen ord om Sandtrøens kalorier opp mot beredskap og selvforsyning. Selvforsyningsgraden baserer seg på kostholdet som vi har i dag, og ikke på hvor mye energi vi trenger for å overleve ved en krise. I en ordentlig krise hvor handelen stopper opp, vil selvforsyningsgraden bli større, og når det gjelder det totale, vil vi da være 100 pst. selvforsynt når vi legger på fisken. Vi vil altså greie oss på mindre i en krise. I en krise vil vi også kunne legge om produksjonen til mer planteprodukter, slik at vi ikke går via kua. Vi vil heller ikke være så kresne i en slik situasjon, så da vil vi kunne spise det vi ikke spiser i dag.

Med fisken i tillegg vil vi som sagt da være 100 pst. selvforsynt og vel så det i en slik situasjon. Dette underslår Arbeiderpartiet når de snakker om selvforsyningsgraden og om hvordan vi er beredt for en krise. Det synes jeg er veldig dumt. Jeg skulle ønske at man sluttet å spre usannheter om at vi ikke har nok mat i en slik situasjon. I Norge har vi helt unike forutsetninger for å greie oss, bl.a. på grunn av fisken, som er nevnt mange ganger her i dag, og det mener jeg Arbeiderpartiet heller burde ha snakket om. Folk må slippe å gå rundt og være redd når det egentlig ikke er grunn til det.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [15:14:46]: Vi er som sagt sterkt uenige med Høyre, som mener at vi skal klare oss på mindre energi enn vi normalt gjør, ved en skikkelig krise. Det er akkurat det vi skal unngå. Det er nøyaktig derfor vi har beredskap, for at det ikke skal oppstå en situasjon hvor folk blir sultne når det er krise. Vi så nå under koronaen at folk begynte å hamstre, og det er dessverre et dårlig tegn, for det betyr at det er en del folk i Norge som ikke føler at myndighetene har kontroll. Og det er jo kontroll vi skal skape.

Så til Dale: Han hadde et par oppsiktsvekkende påstander – og noen riktige påstander. Den riktige er at det er smart for klimaet å produsere kjøtt i Norge på lokale ressurser. Men de oppsiktsvekkende påstandene, eller de påstandene som ikke ble ettergått, er at i Fremskrittspartiets partiprogram står det helt tydelig, skrevet svart på hvitt, at en skal fjerne systemet med markedsregulering og bygge tollsatsene ned. Da blir det ikke rare kjøttproduksjonen i Norge.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:16:05]: Statsråd Bollestad har et stort problem. Hun er statsråd i en regjering som på alvor mener at vi har den samme sjølforsyningsgraden om vi importerer fôr til dyra eller ikke. Det betyr at enten vi har tørkesommer i Norge eller ikke tørkesommer i Norge, har vi den samme tryggheten for mat. Alle forstår at det er feil. Statsråden har et kjempeproblem.

Så snakkes det veldig mye om forhandlingsinstituttet. Det snakkes i denne sal som om det er sånn at dersom stortingspartier har en mening om en framforhandlet avtale som er annerledes enn det som er framforhandlet, er det i strid med forhandlingsinstituttet. Hvor står det? Det står ingen steder. Det er sjølsagt feil. Jordbruksforhandlingene, forhandlingsinstituttet, er en forberedelse til Stortingets behandling. Stortinget står fritt til å foreslå det som er nødvendig, ut fra Stortingets mening. Problemet er at Stortinget er for uklar i sin mening til partene.

Nils T. Bjørke (Sp) [15:17:22]: Det er tydeleg at det er veldig viktig for regjeringa å forklara sjølvforsyningsprosenten og problematisera at nokon meiner at han er låg. Eg trudde jo – bl.a. fordi det er eit landbruksnettverk med mange – at me er einige om at han bør styrkast, at me bør lyfta han, og at me skal lyfta han på norske ressursar. Så mitt håp – og mitt engasjement – i dag er at me fram til den neste forhandlinga kan ha det som utgangspunkt. Om prosenten er éin eller to opp, er faktisk ikkje det som burde vera det viktige. Det viktige er korleis me skal gjera dette på ein klimavenleg måte. Då synest eg òg det er synd at ein ikkje vågar å svara på dette med strukturen og den biten der, kva det har å seia for at ein skal kunna ha grønsaker òg ute i distrikta, for at ein skal behalda fruktproduksjon i distrikta og ikkje berre i sentrale, flate område, der ein heller kunne produsera korn.