Stortinget - Møte tirsdag den 16. juni 2020

Dato: 16.06.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 386 L (2019–2020), jf. Prop. 125 L (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [11:32:35]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i permitteringslønnsloven (oppheving av midlertidig arbeidsgiverperiode innført som følge av utbrudd av covid-19) (Innst. 386 L (2019–2020), jf. Prop. 125 L (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det bli gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Heidi Nordby Lunde (H) [] (ordfører for saken): Som vi vet, førte koronapandemien til at mange virksomheter måtte stoppe sin virksomhet med umiddelbar virkning, mens andre ble indirekte berørt av at etterspørselen for varer og tjenester falt bort. Arbeidstakere sto i fare for å miste arbeidsplassen sin, og det var helt nødvendig å finne løsninger for å unngå oppsigelser. Derfor ble bl.a. arbeidsgivers lønnsplikt i starten av en permittering midlertidig redusert fra 15 til 2 dager. Dette skjedde på et tidspunkt der vi visste lite om hvordan situasjonen kom til å utvikle seg, og for å bidra til litt forutsigbarhet ble endringen vedtatt å gjelde inntil videre. Samtidig vedtok et samlet storting at staten skulle kompensere bortfallet av arbeidsgivers lønnsplikt overfor de permitterte med full lønn opp til 6G og utvidet også lønnsperioden. Dette var riktig og viktig for de mange tusen arbeidstakerne som ble permittert og gikk ut i stor usikkerhet.

Komiteen understreker at kompensasjonsordningene og tiltakene skulle være midlertidige og kunne reverseres når situasjonen tilsa dette.

Jeg redegjør nå for flertallet i innstillingen. Flertallet i komiteen peker på at mange av smittevernstiltakene nå er opphevet eller er under utfasing, og at stadig flere kommer tilbake i jobb. Nav rapporterer at av de 431 000 som registrerte seg som arbeidssøkere hos Nav etter 12. mars, har over 215 000 nå forlatt Navs ledighetsstatistikk. Når aktiviteten og arbeidskraftetterspørselen tar seg opp, tilsier det at arbeidsgiverperioden kan utvides igjen. Det bør ikke være tilnærmet kostnadsfritt for arbeidsgivere å permittere når økonomien tar seg opp. Det kan bidra til flere permitteringer enn nødvendig, noe både ekspertgruppen som skulle se på konsekvenser av smittevernstiltakene, og forskerne ved Frischsenteret antyder.

I forrige debatt i denne salen diskuterte vi kraftfulle tiltak for å få arbeidsgivere til ta arbeidstakere tilbake i jobb gjennom lønnstilskudd. Det er jo viktig at virkemidlene vi vedtar, ikke virker mot hverandre. Derfor støtter flertallet i komiteen forslaget om å øke antall dager med lønnsplikt fra to til ti dager fra 1. september.

Siden dette antakelig er den siste debatten vi som komité har i salen før sommeren, benytter jeg også anledningen til å takke for godt samarbeid i året som har gått og ønsker komiteen en god sommer!

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: Som saksordføreren nevnte, ble det innført omfattende smitteverntiltak i mars. Mange bedrifter ble pålagt å stenge, og andre ble indirekte rammet. Resultatet ble et stort antall permitteringer. Det var derfor viktig å senke kostnader ved permittering fordi mange arbeidsplasser sto i fare og bedriftene mistet inntekter på dagen. Men vi i Arbeiderpartiet reagerte sterkt på regjeringens løsning. Ved at arbeidsgiverperioden skulle reduseres fra 15 til 2 dager, ble byrden skjøvet over på arbeidstakerne, som fikk mye mindre utbetalt. Det var derfor helt nødvendig at Stortinget fikk på plass ordningen med full lønn i 20 dager for å rette opp skjevheten. Nå ser det ut som om den har kommet på plass, men vi ser også at flere fortsatt venter på utbetaling.

Nå foreslår regjeringen at arbeidsgiverperioden i starten av en ny permittering skal økes til ti dager fra 1. september. Arbeiderpartiet støtter dette, men vi mener det er helt nødvendig å opprettholde en sosial profil på tiltakene. Mange opplever usikkerhet for arbeid og inntekt, og det må gjenspeiles i tiltakene og i politikken.

Regjeringen vil fra 1. november avvikle de midlertidige endringene i dagpengeordningen. Det vil ikke Arbeiderpartiet. Vi vil videreføre de forhøyede satsene ut året, nettopp fordi vi står i en så usikker tid og mange opplever usikkerhet for arbeid og inntekt.

Til denne saken har Rødt lagt fram et såkalt løst forslag i salen. Arbeiderpartiet kommer ikke til å stemme for det forslaget, nettopp fordi Rødts forslag er med på å lempe på utgiftene til arbeidsgiverne. Vi mener det er på tide at arbeidsgiverne er med på å ta sin del av regningen. Ved at man nå øker til ti dager mener vi det er helt legitimt, og ved at vi samtidig beholder de forhøyede satsene, er vi med på å gi et løft til dem som trenger det aller mest i denne krisen.

Både LO og flere av de andre partene i arbeidslivet har vært tydelige på at vi trenger å forlenge permisjonsperioden nettopp for å sikre viktige kompetansemiljøer og at arbeidsplasser ikke går tapt. Regjeringen gir et ullent svar tilbake og sier at de kanskje skal komme tilbake i løpet av høsten, men mest sannsynlig ikke.

Det er synd at regjeringen ikke kommer med sterkere tiltak når vi står i en så usikker tid. Jeg opplever at man nå lemper på flere av tiltakene, men kartet stemmer ikke med terrenget. Vi er nødt til å videreføre de tiltakene som skjermer folk og sikrer dem arbeid og inntekt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Da vi behandlet krisepakke 1, som ble enstemmig vedtatt 20. mars, var det fred og fordragelighet i denne salen. Nå er det ikke lenger enstemmighet.

Kjernen i dagens debatt er en lovsak. Det er en varig lovendring i permitteringslønnsloven § 3 ved at arbeidsgiverperiode I reduseres fra det som er den varige ordningen, 15 dager, til 10 dager. For arbeidsgiver reduseres utgiftene ved permittering i forhold til det generelle. For arbeidstaker blir det 62,4 pst. dagpenger fra den 11. dagen. Det er altså en dårligere ordning enn den som var før koronakrisen trådte inn, for lønnstaker hadde da full lønn i 15 dager, mens det nå er full lønn i 10 dager.

I stortingsvedtaket 20. mars fikk vi § 3 b i permitteringslønnsloven, hvor arbeidsgiverperiode I ble redusert til to dager. Nå foreslås den opphevet, og arbeidsgivers fulle lønnsplikt økes ved nye permitteringer fra 1. september med åtte dager, til ti dager. Samtidig får arbeidstaker i perioden 1. september–1. november 80 pst. dagpenger inntil 3G, 62,4 pst. dagpenger fra 3 til 6G, og 0 over der for perioden 1. september–1. november. Og etter 1. november er det 62,4 pst. inntil 6G for alle – slik har jeg forstått det.

Konsekvensen for staten av 20. mars-vedtaket er at

  1. staten slipper 100 pst. lønnskompensasjon fra dag tre til ti, altså åtte dager, mens arbeidsgiver må betale arbeidstaker vanlig full lønn i de ti dagene

  2. staten slipper 100 pst. lønnskompensasjon fra dag 11 til 20 i perioden 1. september–1. november

  3. staten slipper 80 pst. dagpenger ved inntekt opptil 3G etter 1. november.

Konsekvens: En legger byrder på arbeidsgiver, men først og fremst legges det betydelige større byrder på arbeidstaker. Konsekvensen for arbeidstaker er altså omfattende.

Senterpartiets forslag er at arbeidsgiverperiode I økes til fem dager – jeg tar opp forslaget om det – fra 1. september. Vi går, inntil videre, inn for 100 pst. lønnskompensasjon fra 6. til 20. dag, å videreføre den ekstra dagpengesatsen på 80 pst. fra 0 til 3G utover 1. november, å beholde minsteinntektskravet 0,75G, å videreføre 40 pst. redusert arbeidstid, og resten framgår av innstillingen.

Vi innfører da, til slutt, en ny arbeidsgiverperiode II på fem dager dersom en går ut over 26 uker, altså fra 26 til 52 uker med dagpenger, som er vårt standpunkt.

Presidenten: Da har representanten Per Olaf Lundteigen tatt opp det forslaget han refererte til.

Gisle Meininger Saudland (FrP) []: Covid-19 har hatt en stor og negativ påvirkning på norsk økonomi og fått inngripende konsekvenser for norsk arbeidsliv. Mange er blitt permittert, går uten jobb og står i fare for å miste inntekt.

Noe av det viktigste vi på Stortinget gjorde, var å vedta tiltakspakker og ivareta innbyggernes interesser så godt det lot seg gjøre. Fra 10. mars til 19. mai hadde om lag 415 000 personer registrert seg som arbeidssøkere. Det viser hvor hardt rammet næringslivet og ansatte ble under koronakrisen. Stortinget ba 16. mars regjeringen om å iverksette en rekke økonomiske tiltak som følge av covid-19-krisen, bl.a. å sikre permitterte full lønn opp til 6G de første 20 dagene og at arbeidsgiveren kun skulle dekke to dager.

Flere smitteverntiltak er nå imidlertid opphevet, og Norge er på vei mot normalen igjen. Flere går tilbake til jobb, og flere piler peker i riktig retning. Som følge av det er det også nødvendig å endre noen av de midlertidige lovene som ble vedtatt. Flere eksperter og faggrupper peker på den samme problemstillingen rundt permitteringsordningene. På sikt bør det ikke være tilnærmet kostnadsfritt å permittere etter hvert som økonomien tar seg opp igjen. Fremskrittspartiet ønsker ikke av den grunn å gå tilbake til ordningen som var før covid-19, men støtter å utvide arbeidsgiverperioden fra to til ti dager fra september 2020 – altså ikke i dag, ikke i morgen, men nesten tre måneder fram i tid. Vi mener at det er fornuftig, og vi er glade for at nesten en samlet komité kan være enig i en slik sak. Jeg vil vise til at vi også i tidligere debatter der vi har vedtatt tiltakspakker og krisepakker, har vært enige, og at det er en av styrkene i norsk politikk at man kan stå samlet om fornuftige tiltak når det er nødvendig.

Solfrid Lerbrekk (SV) []: Permitteringsordninga som me har i Noreg, er ei genial ordning. Titusenvis av arbeidsplassar har opp gjennom åra vorte redda av denne permitteringsordninga. Det at ordninga er pulserande og vert endra i tråd med konjunkturane, er vanleg og bra. Difor støttar me i SV at arbeidsgjevarperioden vert utvida frå to til ti dagar eit par månader fram i tid. Men det som er det største behovet no, er heilt klart at ordninga vert utvida til å gjelda i 52 veker. Det har vorte gjort i tidlegare krisetider, og partane i arbeidslivet ropar etter dette no.

Situasjonen er svært kritisk for mange bransjar, bl.a. hotellnæringa. Nesten heile konferansesesongen i haust er avlyst, og mange tilsette har tre månaders oppseiingstid. Det er heilt openbert at desse arbeidsgjevarane treng ei føreseielegheit for 52 veker forlengd permitteringsperiode no før sommaren. Det er rett og slett ikkje godt nok å venta med dette til etter sommaren, som regjeringa seier dei skal gjera. Eg fryktar at me vil få langt fleire oppseiingar i sommar enn det som hadde vore nødvendig dersom regjeringa hadde fleksa lengda på permitteringsperioden, som har vore vanleg å gjera i tidlegare krisetider. Her meiner eg at regjeringa må gjera ein u-sving i tide før me får eit lass av oppseiingar i sommarferien, noko som lett kunne vore unngått. Det er inga skam å snu.

Når eg ser på innstillinga samla, står SV inne i ein merknad som kan tolkast meir negativt når det gjeld permitteringsordninga, enn det SV gjer. Me i SV meiner sjølvsagt ikkje at det er negativt at permitteringsordninga har ført til fleire permitteringar i Noreg enn i samanliknbare land, rett og slett fordi det er ein av dei tinga som gjer at me sannsynlegvis kjem oss betre gjennom denne krisa enn dersom me ikkje hadde hatt denne ordninga og gjort dei endringane som vart gjorde. Dei har trass alt ikkje like gode permitteringsordningar som me har i Noreg, i andre land. Me står likevel inne i merknaden for å visa det positive faktum at det er fleire som vert permitterte i Noreg.

Me dette stemmer me for regjeringa sitt forslag, og me ber innstendig om at ordninga med permittering vert utvida til 52 veker no før sommaren, rett og slett for at folk skal få ein velfortent sommar med den føreseielegheita som partane i arbeidslivet ber om.

Torill Selsvold Nyborg (KrF) []: Covid-19-pandemien har sett oss og heile verda på prøve. Med samarbeid, kunnskap og kløkt går heldigvis smittefrekvensen ned i dei fleste land. Her i landet vart det som vi veit, sett i gang restriktive tiltak for å hindra smittespreiing, tiltak som har vore tøffe for mange og svært omgripande. Tiltaka har kosta, og dei har verka. Det gjer at det er lite smitte igjen, skular og verksemder er i sving igjen, og situasjonen for landet betrar seg dag for dag. Alle har vore lojale mot dei offentlege forordningane vi har fått, inkludert Ola og Kari Nordmann, statsminister og konge. Og takka går til alle.

Frå 10. mars til 19. mai 2020 har meir enn 400 000 personar registrert seg som arbeidssøkjarar, der nærare 85 pst. har oppgjeve permittering som grunn. Utgangspunktet for reduksjon i arbeidsgjevarperioden var at han skulle vera mellombels og skulle reverserast når den ekstraordinære situasjonen knytt til covid-19-pandemien minka. Når mange av smitteverntiltaka no er oppheva eller er under utfasing, er det forventa at aktiviteten og trong for arbeidskraft vil ta seg opp. Det tilseier at arbeidsgjevarperioden igjen vert utvida.

Verksemder som vart hardt råka av krisa, har truleg allereie gjennomført dei permitteringane dei skal, og vert difor mindre råka av ei endring i arbeidsgjevarperioden med lønsplikt no.

Frå 20. april i år har regjeringa gradvis letta på smitteverntiltaka, og mange verksemder har starta opp igjen. Det er dermed ikkje like stor trong for framleis permittering, og grunnlaget for ei svært avgrensa lønsplikt vert gradvis mindre.

Framleis usikkerheit om utviklinga framover tilseier at den mellombelse ordninga tilbake til ein lønspliktperiode på 15 dagar ikkje vert reversert fullt ut no. Ut frå dette støttar Kristeleg Folkeparti fleirtalstilrådinga til komiteen.

Bjørnar Moxnes (R) []: Koronakrisen forsterker klasseskillene i Norge. De som har mistet jobben, har gått flere måneder uten å få pengene de har rett på, mens på den andre siden ser man rekorder i både båt- og hyttemarkedet, som vi leser om i mediene.

Vi ønsker å sikre inntekten til arbeidsfolk som permitteres eller mister jobben, men regjeringspartiene foreslår i stedet å kutte i Stortingets forbedringer av ordningene for arbeidsløse. Her er ikke problemet lovforslaget om at arbeidsgiverne skal betale mer for å unngå flere permitteringer, men at regjeringen vil at staten skal løpe fra sin del av regningen.

Regjeringen signaliserte at ordningen for lønnskompensasjon ville komme på plass i løpet av første halvdel av juni – nå har vi fasiten. I løpet av første halvdel av juni hadde kun halvparten av de permitterte fått utbetalt lønnskompensasjon. Etter hva vi har skjønt, er det sannsynlig at opp mot 20 pst. av de permitterte ikke blir dekket av denne ordningen før sommeren. Så varsler statsråden en ny ordning neste uke, det gjelder der arbeidsgiver ikke har søkt på vegne av den permitterte. Men det vil fortsatt være en stor risiko for at ikke alle vil få utbetalinger, at de må behandles manuelt. Nav vil ikke være à jour med sin behandling av dagpengesøknader før uti juli.

Det har kommet et forsalg om hasteutbetaling til arbeidsløse som ikke har fått pengene de har rett på, og som kan måtte gå inn i fellesferien uten penger. Jeg vil i alle fall be statsråden om å svare på to konkrete spørsmål. For det første: Hvor mange vil ikke fanges opp av ordningen for lønnskompensasjon som nå er på plass? For det andre: Kan statsråden garantere at alle permitterte vil ha fått penger på konto før sommeren?

Regjeringen foreslo først å kutte inntekten for permitterte, det ordnet Stortinget opp i. Så gikk det tre måneder før vi fikk en ordning på plass. Før den kom og var åpnet for søknad, foreslo regjeringen å avvikle den igjen. Det mener vi er dypt provoserende. Vi vil ikke skyve regningen for krisen over på arbeidsfolk. Vi ønsker å forlenge ordningen med full kompensasjon de første 20 dagene, altså at Stortingets vedtak fra mars skal gjelde. Da vil regningen deles rettferdig, ti dager til arbeidsgiver og ti dager fra staten. Det betyr ikke, som Arbeiderpartiet sa, at vårt forslag innebærer å lempe på arbeidsgivers kostnader, tvert imot er titi det vi foreslår. I dag betaler arbeidsgiver for to av disse dagene. Vårt inntektssikringsforslag vil være bra ikke bare for dem det gjelder, men også for hele samfunnsøkonomien.

Vi må ha et kriseprogram for jobb, inntekt og velferd for alle. Det er bakgrunnen for Rødts forslag, som jeg dermed tar opp.

Presidenten: Da har representanten Bjørnar Moxnes tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Da virusutbruddet i mars ga bråstopp for norsk økonomi, var det nødvendig å lempe på permitteringsregelverket for å trygge bedrifter og hindre at de gikk over ende, og at arbeidsledigheten ble akutt og brått høy. Samtidig kan også permitteringsregelverket motvirke aktivitet. Derfor er det nødvendig å fase ut de midlertidige tiltakene når forholdene tilsier det, for å legge bedre til rette for arbeid og omstilling, som igjen legger til rette for tryggere og sikrere arbeidsplasser på sikt.

Permitteringsomfanget avtar kraftig. Siden slutten av april til tirsdag i forrige uke er det registrert 88 000 færre helt permitterte. Det er mer enn en halvering av antallet. I samme periode har det vært økning i antall delvis permitterte, men de siste to ukene har også det tallet gått ned. Også antall nye permitteringer har falt markert. Blant nye arbeidssøkere i mai oppga 15 600 personer permittering som begrunnelse, en nedgang fra 57 000 i april. Vi venter fortsatt reduksjon i omfanget av permitteringer fremover.

Utviklingen i permitteringer, utfasing av mange av smitteverntiltakene og gjeninnhenting av økonomisk aktivitet gjør det rimelig å endre lønnspliktperioden fra to til ti dager fra 1. september. Arbeidsgiverperioden må ses i sammenheng med kompensasjonen til permitterte arbeidstakere. Når lønnspliktperioden utvides, foreslår vi også å avvikle den midlertidige ordningen med 18 dagers lønnskompensasjon.

Endringene som foreslås her, må ses i sammenheng med øvrige tiltak og forslag som ligger i revidert nasjonalbudsjett og i Prop. 127 S for 2019–2020, som Stortinget skal behandle på fredag. For å bidra til større forutsigbarhet og færre oppsigelser er det foreslått at fritaket fra lønnsplikt forlenges til 31. oktober. Videre varsler regjeringen at vi vil komme tilbake med en vurdering av hvorvidt det er behov for å forlenge perioden med fritak fra lønnsplikt ytterligere.

Regjeringen fastholder at de midlertidige endringene i dagpengeordningen avvikles fra og med 1. november. Samtidig er vi klare på at usikkerheten om utviklingen i norsk økonomi fremover er stor, og derfor skriver vi også klart og tydelig at vi vil komme tilbake til Stortinget etter sommeren med en ny vurdering av utfasingen av de midlertidige endringene i dagpengeregelverket.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: Vi har etter vært begynt å få en del tall på hvem som blir rammet hardest av krisen, og vi vet at det er de som har minst oppsparte midler, de som kan ha det tøffest på arbeidsmarkedet i utgangspunktet, som blir rammet hardest. Når vi sitter med fakta på bordet, at det er de som har minst å rutte med fra før av, som er rammet hardest, lurer jeg på: Hvilke vurderinger er det regjeringen har gjort når den ender på en arbeidsgiverperiode på ti dager, men samtidig kutter i de forhøyede satsene og ikke vil forlenge permitteringsperioden?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: For det første er jeg enig i premisset, og det er at økonomiske kriser rammer sosialt skjevt. De som rammes hardest, er de som blir permittert, mister jobben, i verste fall må vente på penger og ikke har noen oppsparte midler å leve av. Derfor har det vært viktig f.eks. å få på plass en forskutteringsordning for dagpenger, fordi utbetalingen er veldig forsinket for en del.

Vi må komme tilbake til høsten med en mer detaljert beskrivelse av de midlertidige tiltakene som Stortinget har vedtatt. Men det er verdt å merke seg at Stortinget vedtok dette som midlertidige tiltak. Det vil si at hvis det er et overordnet rettferdighetsargument som skal slå inn her, skulle dette være ordninger som man burde hatt fra før. Det er det ikke, man vedtok det som midlertidige inntektssikringer fordi koronakrisen var og er en ekstrem situasjon, hvor man krevde ekstraordinære tiltak.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: Jeg tror vi alle er enige om at det er en ekstrem situasjon, men nettopp fordi koronakrisen ikke kan sammenlignes med noen andre kriser, mener vi at det ikke er grunnlag for allerede nå å ta ned det forsterkede sikkerhetsnettet som er kjempet på plass gjennom Stortinget.

Nå hørte vi senest på NRK radio på morgenen i dag at et tydelig LO og et tydelig NHO meddelte at de ønsket seg en forlengelse av permitteringsperioden, nettopp for å kunne unngå oppsigelser i løpet av sommeren, og for å bevare viktige kompetansemiljøer.

Da lurer jeg på: Deler statsråden refleksjonene fra lederen i Tekna, som mener at dette bidrar til innelåsing, eller vil statsråden heller sende folk ut i et arbeidsmarked hvor det nærmest er umulig å få jobb i enkelte bransjer?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Grunnen til at ordningen er forlenget, er nettopp at akkurat nå er det egentlig ikke noe arbeidsmarked å sende folk ut i. Og så har både Tekna, LO og NHO rett, for begge deler er faktisk riktig samtidig: Vi har permitteringsordningen, og et viktig argument for å forlenge den er at man mener vi skal beholde kompetansemiljøer som vil komme tilbake igjen etter en kortsiktig krise. På den annen side er det også sånn at hvis permitteringsregelverket forlenges og vi ikke får disse kompetansemiljøene i næringer som ikke kommer tilbake på samme nivå, har vi i realiteten bare utsatt det at folk kan og vil søke seg ny jobb. I verste fall er det andre deler av norsk arbeidsliv som trenger den arbeidskraften, og som for øvrig også kan gi lønn og fast arbeid istedenfor permittering.

Det er den avveiningen som ligger i enhver diskusjon om permitteringsregelverket, og det er derfor regjeringen også har sagt at vi er nødt til å se an utviklingen litt mer, også i verdensøkonomien, og komme tilbake igjen i høst.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Den lovsaken vi behandler nå, gjelder to lovparagrafer. Vi skal kutte ut permitteringslovens § 3 b, som er for en midlertidig periode, og så, og det aller viktigste: En skal endre permitteringsloven § 3, som er en generell ordning, for all framtid, hvor arbeidsgiverperiode I reduseres fra 15 til 10 dager. Det betyr også at arbeidstaker får 62,4 pst. inntil 6G, ikke fra femtende dag, som er den generelle regelen, men framover fra tiende dag.

Mitt spørsmål er: Er det en balansert fordeling av byrde?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Representanten Lundteigen har rett, bortsett fra i én ting, og det er når han sier «for all framtid». For det permitteringsregelverket som først og fremst er avtalefestet mellom partene, men som dagens sak viser også har en politisk, lovmessig og bevilgningsmessig side, bruker vi fleksibelt basert på situasjonen der og da.

Så er det helt riktig at vi ikke foreslår en midlertidig endring med ti arbeidsgiverdager, vi foreslår at det blir den nye normalen – altså at det vedtas i lov. Men det ble økt til femten dager 1. januar 2019. Så det er ikke sånn at det har vært femten dager i uminnelige tider, og det nå plutselig blir ti dager. Dette er egentlig en strikk vi bruker for å ta hensyn til både arbeidstakere og arbeidsgivere.

Det må for øvrig nevnes at også i regjeringens forslag lå det inne betydelige ting for arbeidstakerne, bl.a. fjerning av karensdagene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det er riktig det som statsråden sier, at regjeringa bruker dette som en strikk, og den strikken tøyes hardest nå for arbeidsfolk ved at en endrer loven slik at arbeidsgiverperiode I reduseres varig fra 15 dager til 10 dager. Og fra 1. november er ytelsene for arbeidstaker etter regjeringas forslag ikke 80 pst. for de første 3G, men 62,4 pst. fra 0 til 6G.

Det er ganske sterkt at regjeringa kjører så tøft i en situasjon som den vi nå har. Med den enorme ledigheten som vi har, og de enorme tiltakspakkene vi har innenfor oljeindustri og andre bransjer, velger en altså å være så brutal på dette punktet. Jeg tror at det er få som har tatt inn over seg det som her er regjeringas forslag. De fleste har sett på at en øker arbeidsgiverperiode I fra to dager til ti dager, men det er egentlig en liten sak i forhold til at en reduserer fra 15 dager til 10 dager og med en lav ytelse.

Senterpartiet ønsker å ha en byrdefordeling som er rettferdig. Vi ønsker å ha gode generelle ordninger, slik at en dermed får mindre behov for kompliserte tilleggsordninger som har store svakheter. Derfor fremmer vi de forslagene vi har, og vi er knallharde på at vi må øke dagpengeperioden fra 26 til 52 uker, men dersom en arbeidsgiver forlenger dagpengeperioden fra 26 til 52 uker, inngås det en ny arbeidsgiverperiode med fem dager, som arbeidsgiver må betale, slik at det ligger en kostnad for arbeidsgiver.

Det blir sagt her at dagens ordning er for gunstig for arbeidsgiver. Jeg tror arbeidsgiverne er glad for at en fikk en generell regel, slik at en kunne unngå de problemene som ellers ville oppstått. Jeg tror alle arbeidsgivere og arbeidstakere er klar over at permittering uansett regelverk egentlig innebærer en kostnad både for bedrift og for den ansatte, for arbeidstakeren har ikke det nære forholdet til bedriften, som jo er helt avgjørende. Senterpartiet går inn for en balansert løsning, og det er vårt forslag.

Bjørnar Moxnes (R) []: Jeg kan først si at Rødt selvsagt støtter kravet om å utvide maksimal permitteringslengde til 52 uker for å ta vare på kompetansen og gi arbeidsfolk trygghet, noe som både LO og NHO krever. Det foreslo Rødt allerede i mars og senest sist fredag i Stortinget, men det har blitt nedstemt så langt. Jeg håper vi kan få et flertall i salen i dag for faktisk å få gjennomslag for et krav som er viktig både for bedriftene og for de ansatte.

Når det gjelder forslaget vårt om å sikre en hasteutbetaling til dem som ikke har fått pengene som de har krav på, har Høyres Nordby Lunde kalt det for reinspikka populisme. Jeg vil kalle det for sunn fornuft. Det er sunn fornuft at de som har rett på penger fra fellesskapet, som har ventet på det i tre måneder, som har tært på oppsparte midler, som har levd på slekt og venner, gått til Frelsesarmeen for å få utdelt mat, nå får de pengene de har krav på, før sommeren. Det er sunn fornuft etter vårt syn.

Så vet vi at Nav er godt i gang, endelig, og det er viktig, og at mange nå får pengene de har ventet på i månedsvis, og som de har krav på, men vi vet også at det vil finnes ganske mange der arbeidsgiver ikke melder inn, og der det kan ta lang tid med individuell saksbehandling før de eventuelt får pengene som de faktisk har rett på. Det er derfor Rødt foreslår at de som ikke får disse pengene før sommeren – det kan være alt fra 2 pst. til 20 pst. av dem som har rett på pengene – skal få et flatt beløp utbetalt før sommeren, som da etter sommeren kan motregnes mot det de skulle ha fått. Det vil være en ubyråkratisk ordning. Det vil ikke kreve en ny søknadsbasert ordning. Det vil være å betale ut penger til dem man ikke rekker å få saksbehandlet før sommeren kommer, og som kanskje må gå fra gård og grunn før sommeren kommer hvis de ikke får noe å rutte med.

Jeg vil bare gjenta spørsmålene jeg stilte til statsråden i hovedinnlegget, nemlig: Kan man si hvor mange som ikke vil fanges opp av ordningen for lønnskompensasjon som er på plass? Og kan statsråden garantere at alle permitterte vil ha fått penger på konto før sommeren?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg skal si litt om det. Først til dagpenger: Om dagpenger sier Nav at fordi det er 460 000 – en hundredobling i løpet av noen uker, sammenliknet med normalen – vil de først være à jour etter planen i slutten av juli. Derfor ble det etablert en forskuddsordning for dagpenger. Det er behandlet ca. 269 600 søknader og utbetalt ca. 3,8 mrd. kr. Ordningen vil fortsette. Det vil si at alle som har dagpengerettigheter, selv om dagpengesøknaden ikke er behandlet, kan søke om forskudd og vil få det utbetalt.

Så til lønnskompensasjonen: For de fleste – og jeg skjønner at folk er utålmodige, det er jeg også – er det en tilbakebetaling av en lønning de skulle hatt tidligere. Ordningen var klar 9. juni. Sist jeg sjekket var det rundt 180 000 utbetalinger, men dette endrer seg fra time til time. Det er viktig å huske at dette er en annen gruppe enn de som har rett til dagpenger. For eksempel vil en student som er permittert, ikke ha rett til dagpenger, men ha rett til lønnskompensasjon. Så stiller Moxnes spørsmålet: Vet vi hvem som ikke fanges opp? Nei, vi vet ikke det nøyaktig nå. Arbeidsgiverne sitter jo akkurat nå og sender inn for titusenvis, hundretusenvis av arbeidstakere. Vi vet ikke hvilke arbeidsgivere som ikke vil sende inn, men vi håper og tror at flest mulig vil gjøre det, og da kommer pengene på konto etter to–tre dager.

Som en sikkerhetsventil må vi også ha muligheten til å søke individuelt, hvis man har en håpløs arbeidsgiver eller man av en eller annen grunn ikke sender inn. Den varsler Nav at de tar sikte på å ha klar i løpet av neste uke. Der er det tilsvarende: Det er ikke manuell saksbehandling – dette må automatiseres fordi det skal nå så mange som mulig. Da er svaret at det jeg kan si helt sikkert, er at pengene kommer. Hvis man har rett på dagpenger, har man rett på forskudd. Hvis man har rett på dagpenger, vil man få den fulle dagpengeutbetalingen når søknaden blir behandlet. Hvis man har rett på lønnskompensasjon, vil man få pengene sine ved individuell søknad hvis arbeidsgiveren ikke sender inn. Men time for time er det altså tusenvis av dem som har ventet, som får pengene utbetalt.

Så er det et praktisk problem, og det er at vi ikke vet hvem som ikke vil få dem utbetalt. Vi vet ikke hvilke arbeidsgivere som eventuelt ikke sender inn – om noen. Det betyr at en automatisk forskutteringsordning ikke bare vil ramme skeivt for dem som er delvis permittert, som risikerer å sitte igjen med en regning de må betale til Nav, men man risikerer også at det forsinker utbetalingen av selve lønnskompensasjonen ved å sette opp en forskuddsordning, både fordi man må jobbe med det og bruke teknisk kompetanse for å få det til. Hvis man skal treffe presist og ikke risikere at lønnskompensasjonsutbetalingen kommer før forskuddet, må man sørge for at det er koordinert, noe som igjen kan føre til ytterligere forsinkelser – dessverre – selv om jeg forstår den gode intensjonen bak forslaget.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: Det har blitt referert til at endringene vi vedtar i dag, er varige endringer i loven. Det er rett. Men denne loven har også blitt endret flere ganger de siste årene – opp og ned med konjunkturene. Og det er litt av lovens natur. Nettopp fordi den omhandler permitteringer, må den nødvendigvis endres i takt med konjunkturene i arbeidslivet og i arbeidsmarkedet. Nettopp derfor har ikke Arbeiderpartiet tatt stilling til om det er 10 dager for arbeidsgiverperiode I som skal være regelen for evig og alltid. Mest sannsynlig vil ikke det være riktig. Vi er nødt til å ha bevegelse i denne loven, i takt med konjunkturene. Så vi mener at dette er riktig løsning nå, for den situasjonen vi står i her og nå, men vi må hele tiden komme tilbake til hvordan den skal se ut når arbeidsmarkedet endrer seg. Det kan være riktig da at vi går tilbake til en arbeidsgiverperiode på 15 dager.

Så igjen: Regjeringen lener seg sterkt på Holden-utvalget, som har evaluert tiltakene. Dette utvalget peker også på at ved et høyt antall permitteringer utover høsten er det helt nødvendig å forlenge permitteringsperioden. Men da lurer jeg på: Når også dette utvalget sier at dette kan være nødvendig når det er et høyt antall permitteringer – hvor lenge skal arbeidsgiverne og arbeidstakerne sitte på pinebenken og vente på å få svar på om det blir en forlengelse? Resultatet mistenker jeg dessverre kan bli flere oppsigelser, fordi man ikke tør å vente.

Arbeiderpartiet vil forlenge permitteringsperioden ut året. Så må vi i statsbudsjettet komme tilbake til om det er nødvendig å forlenge ytterligere. Det samme gjelder de forhøyde satsene. Vi må rett og slett se an situasjonen i arbeidsmarkedet da. Men her og nå trenger man et svar.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Først til hasteutbetaling av lønnskompensasjon: Nei, jeg mener faktisk ikke at det er sunn fornuft nå å pålegge Nav å gjennomføre nok en ordning som vil forsinke utbetalingene når de er i ferd med å komme à jour.

Regjeringen innførte en forskuddsordning – da vi så at Nav kom til å slite med utbetalingene – som mange ikke har søkt på. Jeg vil jo sterkt oppfordre dem til å gjøre det før man eventuelt går til Matsentralen for å få det man trenger.

Jeg minner om at Stortinget var vel vitende om at endringene som ble gjort i inntektssikringsordningene, ville føre til forsinkelser, og jeg viser bl.a. til et spørsmål fra Arbeiderpartiet 13. mars 2020 i forbindelse med behandlingen av Prop. 52 S for 2019–2020. Der svarte departementet i klartekst at opprettelse av eventuelt nye inntektssikringsordninger vil ikke være mulig å få på plass på kort sikt, det vil si at det kan ta flere måneder å få på plass nye systemer.

Jeg skjønner veldig godt dem som er sinte og forbannede fordi de ikke har fått pengene sine, men vi som sitter i denne salen, må i hvert fall ta litt ansvar for de vedtakene vi fatter.

Jeg vil også minne om at permitteringsregelverket har vært endret mange ganger – når det gjelder både antall dager med lønnsplikt for arbeidsgiver og hvor mange uker man kan ha rett til dagpenger. Under finanskrisen reduserte de rød-grønne perioden med lønnsplikt til fem dager uten full lønnskompensasjon. I rød-grønn språkdrakt sendte altså Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV regningen til de permitterte. Det vil si at det er tre dagers forskjell på hva Arbeiderpartiet selv gjør, og hva de reagerer kraftig på i denne salen – likeledes på hva Senterpartiet den gangen mente var rimelig, og hva de nå karakteriserer som brutalt.

I denne omgangen var det et samlet storting – også med Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti – som bidro til at regjeringens strakstiltak ble utvidet, og sørget for full lønnskompensasjon til permitterte. Det var, som jeg sa i hovedinnlegget, viktig og riktig å gjøre det.

Jeg er helt enig med SV i at permitteringsordningen er genial. Ja, jeg tror den både sikrer arbeidsplasser og kan bevare kompetansemiljøer, men den kan også misbrukes og bør være et sistevalg, ikke et førstevalg, noe jeg håper dagens vedtak vil bidra til.

Presidenten: Representanten Per Olaf Lundteigen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Når Senterpartiet går inn for å ha fem dager i arbeidsgiverperiode I inn i § 3 i permitteringslønnsloven, er det ut fra tradisjonen for at permitteringslønnsloven § 3 har vært endret ut fra konjunkturene, og det står vi på videre. Vi har det forslaget kombinert med de forhøyede satsene, inntil videre, i den situasjonen vi er i. Både satser og arbeidsgiverperiode I og II vurderes på nytt når krisen er over.

Når det gjelder Rødts forslag, vil Senterpartiet stemme imot det. Begrunnelsen er veldig enkel, for vi har en arbeidsgiverperiode I på fem dager, og da vil det si at vi går for full lønnskompensasjon inntil 6G fra sjette til tjuende dag. Det er den logiske konsekvensen.

Presidenten: Representanten Bjørnar Moxnes har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Bjørnar Moxnes (R) []: Det kommer en del praktiske innvendinger fra statsråden som det er fullt mulig å løse. Det som ikke løses, er hvis Stortinget tar sommerferie uten å sikre at de ledige får penger.

Regjeringen ville i mars frata dem som permitteres, 10–13 dager med full inntekt. De advarte også mot å gi lønnskompensasjon i utgangspunktet, og før en krone var utbetalt, foreslo de også å avvikle ordningen. Derfor er det helt naturlig og logisk at statsråden advarer mot Rødts forslag, men for å sikre de permitterte, er forslaget etter vårt syn helt nødvendig.

Snittet som er betalt ut så langt, er altså 20 900 kr i lønnskompensasjon. Veldig få vil få for mye med det forslaget vi fremmer. Får de for lite, kan det enkelt løses i etterkant etter sommeren. Nå er jobben å få pengene ut før sommeren.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg forstår intensjonen, hva Rødt ønsker med sitt forslag. Jeg vil også si, som jeg har sagt tidligere, at hadde vi tenkt på og forestilt oss en situasjon med 460 000 permitterte og ledige på så kort tid, burde vi fra både regjering og storting tenkt annerledes på hvordan vi skulle få ut penger raskt, istedenfor å lage helt nye systemer.

Problemet med resonnementet til Moxnes når han sier at snittet er 20 000 kr – det er nok helt sikkert riktig tall – er bare at alle er ikke 100 pst. permittert. Det er bare ett eksempel på en praktisk problemstilling som er ganske reell. Veldig mange er nå permittert mellom 100 pst. og ned mot 40 pst. stilling. Det betyr at hvis man er delvis permittert, skal man ikke ha lønnskompensasjon for hele lønnen. Det er bare ett eksempel på en praktisk problemstilling. Ved siden av at det er veldig vanskelig å finne ut hvem som ikke nås akkurat nå, for det endrer seg time for time, så risikerer man å betale ut for mye. Man kan godt si at det er helt greit, men for en heltidsstudent med en deltidsjobb, som plutselig får 20 000 kr på konto og tre uker etterpå får en regning fra Nav med beskjed om å betale tilbake, vil det kanskje ikke oppfattes som så bra i lengden.

En annen utfordring er at selv om Nav har gjort noe som jeg tror er klokt, nemlig at de har bygd opp et eget digitalt miljø og gjør veldig mye «in-house», som det heter på finspråket, er det ikke slik at helt andre folk kan jobbe med denne type løsninger enn de som jobber med individuell løsning for lønnskompensasjon. Det betyr at hvis de får enda en ny oppgave, selv om intensjonen er god, er faren ganske stor for at også lønnskompensasjonsutbetalingene blir forsinket.

Er det én ting vi har erfaring med gjennom denne krisen, er det at også praktiske problemstillinger blir helt reelle problemstillinger i hverdagen til folk.

Presidenten: Flere har bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel