Bjørnar Moxnes (R) [11:04:52]: Jeg vil gjerne begrunne vårt forslag om utsettelse.

Norge har de siste månedene vært i en unntakstilstand. Stortinget har hatt sine hender fulle med å håndtere koronakrisen. Samtidig har Stortinget hatt til behandling et lovforslag som medfører den mest omfattende overvåking av befolkningen noensinne. Den nye loven vil ha store konsekvenser for befolkningen, og da særlig for minoriteter og sårbare grupper, som har hatt begrenset mulighet til å påvirke Stortinget i de foregående månedene.

Det har kommet både viktige og vektige innspill fra et bredt spekter av høringsinstanser, inkludert NIM, Datatilsynet og et bredt spekter av både presse og ytringsfrihetsorganisasjoner. De advarer mot masseovervåking og hvordan denne vil ha en nedkjølende effekt på ytringsfrihet, svekke kildevernet og også svekke folks tillit til etterretningen og staten. Det er sjelden vi ser så tydelige innspill fra så forskjellige høringsinstanser som dette, uten at innspillene har fått noen konsekvenser for lovforslaget som nå foreligger.

Dessuten kan vi merke oss at det er to viktige saker om lovligheten ved nettopp masseovervåkingslover, i både Sverige og England, som er til behandling nå i Den europeiske menneskerettsdomstol. Det forventes domsavsigelse snarlig. Vi bør ha tid til å vente på resultatene derfra før vi behandler saken, mener vi.

Komiteens flertall, og dermed salens flertall, sier at de tar kildevernet på alvor. Hvis de mener det, bør saken utsettes, så vi kan sørge for en skikkelig behandling av de avgjørende spørsmålene om hvordan kildevernet skal ivaretas.

Rødt vil stemme mot masseovervåkingen som loven legger opp til. Når det først er flertall i Stortinget for å masseovervåke egne innbyggere, bør vi som minimum beskytte ytringsfriheten og kildevernet. Det må vi erkjenne at Stortinget ikke vil oppnå hvis vi i dag vedtar dette forslaget til lov. Derfor foreslår Rødt at Stortinget utsetter behandlingen av denne saken, og jeg viser til vårt løse forslag som er levert inn.

Michael Tetzschner (H) [11:07:23] (ordfører for saken): Den proposisjonen som vi behandler i dag, nemlig Prop. 80 L, ble fremlagt for Stortinget torsdag 23. april, og ble følgelig godkjent i referat fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen samme dag. Komiteen ble deretter på første ordinære møte enig om en fremdriftsplan, helt enstemmig.

Som ledd i arbeidet har komiteen hatt to atskilte høringer torsdag 28. mai. Saksordførerens merknader forelå etter planen fredag 29. mai. De andre fristene har komiteen oppfylt og dens enkelte medlemmer. Komiteen avga så sin innstilling 8. juni, og saken er ført opp til ordinær behandling her i dag. Altså: Alle de interne frister som komiteen tidlig satte enstemmig for fremdriften, er blitt overholdt, uten at noen har ment at det ga for dårlig refleksjonstid.

Jeg merket meg at representanten Moxnes brukte som argumentasjon at han ikke likte innholdet i loven. Men da er jo ikke svaret at man tar den av bordet i dag. Da får man heller engasjere seg i bestemmelsene og de forskjellige forslagene som ligger i loven.

Jeg kan ha forståelse for at én representant har mye å følge med på i komiteer man selv ikke er med i, men det er det også andre som har. Vi sitter bare i én komité selv også. Jeg har merket meg at sekretariatet til representanten Moxnes er særdeles velutstyrt med syv rådgivere, og det er vel ikke noe i koronatidene som tilsier at man ikke kan sette seg godt inn i saken.

For øvrig vil jeg også legge til at proposisjonen også har en forhistorie, nemlig ved et høringsutkast som ble klart 12. november 2018, hvor samtlige av de interesserte høringsinstansene har fått gi sine uttalelser og faktisk også er imøtekommet på mange punkter i selve proposisjonen.

Jette F. Christensen (A) [11:09:51]: Ettersom dette er en debatt om prosess, tar jeg egentlig bare ordet for støtte saksordførerens framstilling av hvordan prosessen har vært. Det er ikke bare regjeringen og regjeringens stortingspartier som er enige med seg selv om hvordan det har vært. Jeg vil også på vegne av Arbeiderpartiet si at den prosessen som saksordføreren nå har skissert, er riktig. Den var enstemmig i komiteen. Vi har ikke hatt mange protester på hvordan prosessen har vært. Den har vært ryddig. Vi har muligheten til å diskutere denne loven ut fra de høringene vi har hatt, ut fra innspillsrunden vi har hatt, og også ut fra de høringene som departementet har gjennomført, som ligger i lovproposisjonen.

Så jeg tok bare ordet for å forklare at Arbeiderpartiet kommer til å gå for å behandle denne loven i dag.

Liv Signe Navarsete (Sp) [11:10:56]: Senterpartiet kjem heller ikkje til å røyste for å utsetje saka, men eg synest det er på sin plass å seie at det at det har gått berre ei veke frå ein har saksordføraren sitt framlegg til komiteen gir innstilling, er kort tid på ei stor sak, og det er krevjande for dei av oss iallfall som ikkje er så mange i komiteen, eller ikkje er i komiteen. Så eg har forståing for at ein kan tenkje sitt om det. Det har eg sagt frå om i komiteen, og eg synest òg at det er greitt at eg seier frå om det her. For i så store saker kan det vere greitt for ettertida at ein legg opp til å ha litt meir tid. Men så er det òg riktig som det vart sagt frå saksordføraren, at det var eit høyringsutkast ute, og fleire av oss har iallfall delvis sett oss inn i saka før ho kom frå regjeringa, fordi det er store spørsmål involverte i saka, og det er jo fritt for alle å gjere.

Så eg vil ikkje seie at det er uforsvarleg på noko vis. Saksordføraren har gjort ein glimrande jobb. Eg meiner òg at me har fått svar på dei spørsmåla me har hatt og stilt i prosessen. Det er jo viktig – i forhold til kanskje andre saker der det har vore vanskelegare å få svar på det ein har ynskt.

Så Senterpartiet kjem ikkje til å støtte dette forslaget om utsetjing i dag.

Morten Wold (FrP) [11:12:32]: Bare for å klargjøre Fremskrittspartiets standpunkt: Vi er enige med dem som har hatt ordet, og som ikke ønsker at saken skal utsettes. Vi mener den er undergitt en grundig behandling. Saksordføreren har gjort en solid innsats. Det ligger et solid dokument til behandling. Vi ser ingen grunn til at saken skal utsettes.

Audun Lysbakken (SV) [11:13:10]: Vi i SVs gruppe er ferdig med vår behandling og er klar til å ta stilling til dette. Men jeg vil også si at det har gått fort – dette er en stor sak, der det hadde vært ønskelig å ha noe lengre tid. Det er også derfor vi er der at vi har fremmet to løse forslag i dag, som vi ideelt sett burde ha hatt med i innstillingen, men sånn blir det noen ganger når tiden er knapp. Men jeg tenker, gitt den helheten, at en sånn melding fra en av de minste gruppene er noe å ta til seg, så vi vil stemme for forslaget om utsettelse.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [11:14:08]: Kristelig Folkeparti har vurdert personvernet, lovbehandlingen og det å ivareta demokratiske prinsipper i denne saken ganske inngående, for det er viktige ting. Vi ser ingen grunn til å utsette saken, og vi støtter saksordførerens innstilling.

Michael Tetzschner (H) [11:15:10] (ordfører for saken): Den nye etterretningsloven gjelder, akkurat som den loven den avløser, som var fra 1998, den militære utenlandsetterretningen. Loven adskiller seg fra den forrige ved å beskrive metodebruken mer åpent. Samtidig er den gjort mer teknologinøytral. Men oppdraget er det samme. Det er å identifisere ytre trusler – utenfor Norge, men rettet mot vår stat og mot vårt samfunn.

La oss også huske at utenlandsetterretningen arbeider med langt mer prosaiske oppgaver i sin hverdag. De baserer seg på åpne kilder som kan gi grunnlag for analyser og beslutningsstøtte for våre myndigheter.

Ettersom Norge er en del av det digitale verdenssamfunnet, vil det kunne rettes angrep mot Norge, våre institusjoner og enkeltpersoner. Landet har behov for å følge med på også elektronisk signaltrafikk over landegrensene, selv om noe skulle berøre adressater i Norge.

De datamengdene som lagres, vil ikke være tilgjengelige uten at det blir gjort konkret målsøking eller individuelle søk ut fra tjenestens forsvarsoppdrag. Det vil si at E-tjenesten i utgangspunktet har lovlig og legal adgang, på bakgrunn av sin plassering som en del av Forsvaret, til å undersøke nærmere forhold av etterretningsverdi.

For å få inngang til masseinnsamlede data setter nå Stortinget opp et lovvern for å beskytte vanlige norske nettbrukere, enten det er enkeltpersoner, organisasjoner, bedrifter eller medier og dermed også deres kilder, mot et slikt uønsket innsyn. Det etableres også teknisk betonte filtre som gjør at man kan skjerme vekk informasjon som foregår mellom innenlandske brukere, selv om signalene av tekniske grunner krysser grenser. Dernest vil også E-tjenesten måtte ha en forhåndsgodkjennelse fra Oslo tingrett for å hente ut konkretiserte data som er samlet.

Vi må legge til at det vil skje en etterfølgende kontroll ved EOS-utvalget, som vi kjenner fra over 20 års arbeid, og som nylig er evaluert meget positivt. Dette EOS-utvalget, som rapporterer direkte til Stortinget, får også flere virkemidler til disposisjon for å gripe inn via begjæringer til Oslo tingrett hvis det er metodebruk eller praksis som de mener ikke står seg i forhold til etterretningsloven. Dette kommer i tillegg til den tradisjonelle etterkontrollen som vi har erfaring med fra utvalgets side.

En viktig side ved denne loven er å sette faktiske og juridiske grenser mellom Etterretningstjenestens utenlandsrettede virksomhet og vanlig straffeforfølgning i Norge, som altså har som siktemål å regulere borgernes adferd, og som dypest sett er en politioppgave.

Samtidig med at lovvedtaket nå gjøres, har komiteen samlet seg om et felles evalueringspunkt, som betyr at man etter fire års full drift, når lovens alle aspekter er aktive, skal kunne vende tilbake til Stortinget med de erfaringene som en slik evaluering gir. Grunnen til det er at vi begir oss inn på ukjent land. Det er grunn til å lytte til engstelige stemmer om hva dette eventuelt skulle ha av effekter, både dem vi forutser, og dem vi ikke så lett kan forutse i dag. Ettersom vi har erfaring fra at det når nye metoder tas i bruk, ofte er vanskelig etter en stund å tenke seg at man tar dem inn igjen, uskadeliggjør dem eller vender seg bort fra dem, er det viktig at vi allerede i dag sier at – jo, vi hadde rett til å ta en læring fra erfaring utover det det gode forarbeidet indikerer at man har tenkt igjennom, slik at Stortinget som lovgiver får anledning til å ta stilling til om det er sider som vil måtte justeres ut fra gode hensyn til personvern.

Vi ser klarere enn før at det som opprinnelig ble omtalt som en informasjonsmotorvei til den verden som omgir oss, samtidig er en vei inn til oss, ikke bare med informasjon, men med skadelig programvare som er egnet til å slå ut institusjoner og samfunnsorganisasjoner, selv om de selv ikke oppfatter at de kommuniserer med utenverdenen. Det kan være styringssystemer som blir hacket som har et betydelig skadepotensial. Det er ikke uten grunn at cyberdomenet nylig er blitt definert som et selvstendig domene i forsvarsplanlegging.

Man har også opplevet at det er utviklet hybride teknikker for å influere negativt på andre mål enn dem som tradisjonelt før kunne defineres som lovlige angrepsmål i en krig.

Forsvarets tradisjonelle oppdrag er statssikkerhet. Det er det fortsatt. Selv om E-tjenesten inngår i Forsvarets organisasjon og er underlagt forsvarsministerens overordnede styring, vil E-tjenesten i større grad ha berøringspunkter med den generelle samfunnssikkerheten. Vi ser også frem til en melding om samfunnssikkerhet som senere vil bli forelagt Stortinget, der vi også kan komme tilbake til noen av de overlappende temaene som alltid vil befinne seg mellom PST og Etterretningstjenesten.

Vi er for øvrig også opptatt av at det er et ryddig og avklart forhold mellom politioppgavene og PST og de som skal passe på norske borgere i deres hverdag og drive med kriminalitetsbekjempelse, og den utenlandsrettede informasjonsinnhentingen som skal avsløre trusler eller trusler i emning mot den norske stat. Det er to vidt forskjellige oppdrag, derfor må man være klar over de berøringspunktene som gjør at den ene etaten ikke kan brukes som en forlenget arm av den andre.

Til slutt vil jeg si at komiteen, eller Stortinget, har tillatt seg å gjøre en presisering, ikke minst på bakgrunn av de innspill som er kommet fra organisasjoner som særlig bekymrer seg og arbeider for personvern. Vi har lagt inn en påminnelse om at når man driver målsøking, skal det selvfølgelig knyttes til et saklig begrunnbart inngangskriterium – ikke i den betydning at vi legger noe særlig annet i det enn det som står i proposisjonen, men for å være en påminning til tjenestemennene som nå bruker denne loven i det daglige, at det ikke skal være noe usaklig kriterium for slik målsøking, og at man senere, under f.eks. den etterfølgende kontroll, kan redegjøre for hvordan man har håndtert denne bestemmelsen.

I lovens yttersoner vil jeg også gjøre Stortinget oppmerksom på at vi har tatt ut en paragraf. Den er en yttersone i den betydning at den ikke har så mye å si for etterretningsvirksomheten, men den var av et slikt innhold at den påla stortingspresidenten å møtes med statsråden årlig. Det er sikkert hyggelig, og det skjer allerede, også med E-sjefen til stede, men komiteen har vært tilbakeholden med å lovgi en slik ordning, nettopp fordi den kan skape usikkerhet om de andre og vel innarbeidede informasjonslinjene som eksisterer mellom statsråden og Stortinget. Det skal være slik at man løfter sin informasjonsplikt til Stortinget gjennom de ordinære kanalene, ikke ved formelle møter, heller ikke når de formelle møtene er lovfestet. For å avskjære en eventuell uklarhet om dette har vi tatt paragrafen ut i forståelse med de partene det gjelder. Så kan man jo fortsatt også for fremtiden gjennomføre de møtene man måtte ønske. Vi har jo forsamlings- og møtefrihet her i landet.

Jeg ser frem til debatten, og jeg vil avslutte med å si til mine komitékolleger at det har vært spennende å arbeide, og jeg føler at selv om det er fem av syv som bærer hele loven igjennom, er det en enstemmig komité som står bak alle kapitlene bortsett fra det med tilrettelagt innhenting i kapittel 7 og 8. Og vi har forståelse for hverandres dilemmaer. Det har gjort det lettere å samarbeide med en så samlet innstilling som vi har gjort i denne saken.

Jette F. Christensen (A) [11:25:07]: Det står i avisen at vi nå setter i gang en masseovervåkning av norske borgere med nedkjølende effekt og formålsutglidning. Det høres veldig farlig og dumt ut. Det er jo ingen demokratisk valgte politikere i denne nasjonalforsamlingen som kan være for noe sånt.

Når noe umiddelbart høres negativt ut, lønner det seg å spørre: Hva er det som er vitsen her nå? Er det ikke mye mer behagelig bare å la være å vedta en ny e-lov?

Dagens e-lov er fra 1998. Tenk tilbake til da. En kan gjerne kalle meg gammeldags, men jeg syns Norge før var fint, jeg. Norge slo Brasil. Space Invaders, E-Type og Trine Rein lå på hitlistene. De som hadde mobil, hadde Nokia 3610. Det var seks år før Facebook ble lansert. Vår e-lov er fra den gang. Verden er ikke sånn lenger.

Siden da har sikkerhetslandskapet, teknologiutviklingen og hensynet til menneskerettigheter og personvernet endret seg drastisk. Det samme gjelder Norges behov for selvstendig etterretningsevne og terroristers adgang til digitale hjelpemidler, for å kalle det det.

I forrige periode behandlet jeg de meldingene som kom fra EOS-utvalget, som vi diskuterte her tidligere i dag. Det utvalget og de menneskene som utgjør det, er selve bærebjelken i hvorfor vårt sikkerhetssystem fungerer. EOS-utvalget jobber hardt, det jobber grundig, det verner oss mot uintenderte overtramp fra de hemmelige tjenestene. Jeg er helt sikker på at måten de jobber på, i seg selv har skapt en bevissthet om hvem tjenestene er der for, nemlig oss. Uansett, det var da jeg skjønte at det var behov for en justering i e-loven for at den skulle virke.

Da jeg i 2017 foreslo at vi skulle få en ny e-lov, var det fordi jeg mente det var nødvendig – ikke fordi jeg var så opptatt av overvåkning, men fordi jeg var opptatt av sikkerhet. For meg er et av hovedpoengene med ny e-lov at vi på Stortinget beskriver virkemidlene E-tjenesten skal bruke, og dermed også mulighetene for kontroll over om den blir fulgt. Derfor var bestillingen fra Stortinget den gang en revidert e-lov med vurdering av EOS-utvalgets mulighet for kontroll.

Da lovforslaget fra regjeringen kom til Stortinget første gang, var det ikke det vi hadde bestilt. Det lovforslaget ble sendt ut på høring i november 2018. Det fikk betydelig kritikk, og det var fortjent. Etter høringsrunden har lovforslaget blitt justert, med større vekt på personvern og kontroll av Etterretningstjenesten. Det har vært avgjørende for Arbeiderpartiet da vi skulle ta stilling til dette forslaget.

Å akseptere etterretning betyr at man aksepterer inngripen man uten krig, fiender og trusler ville sagt nei til. Det er en avveining hver gang, og den tilliten er sårbar. Derfor er det avgjørende at E-tjenestens hjemler er rammet inn, at de kontrolleres nøye, og at de er veid opp mot nødvendighet ved hvert eneste tilfelle.

Stilt overfor spørsmålet «Vil du la nordmenn bli masseovervåket?», vil alle svare nei. Heldigvis er det ikke det som er spørsmålet her. E-tjenesten har ikke lov til å samle etterretning av norske borgere i Norge. Fokuset er på utlandet. Det vil være en unntaksvis situasjon at noe metadata fra nordmenn vil være en del av E-tjenestens analyser. I sånne tilfeller skal det godkjennes av domstolen.

For Arbeiderpartiet har muligheten for kontroll vært avgjørende – det og en umiddelbar evaluering for å unngå feil fra start. Jeg er derfor veldig glad for at alle ble med på at man ikke bare skal evaluere loven fra start og legge fram resultat etter fire år, men også at evalueringen skal vurdere ressurser, kompetanse og virkemidler hos både EOS-utvalget og domstolene.

Man kan ikke bare gi dem ansvaret for å kontrollere om loven blir fulgt, uten å ta ansvar for å sette dem i stand til det, økonomisk, teknologisk, kompetansemessig og personellmessig. Det er derfor vi ikke har gått inn i merknader som peker på særlige områder som skal evalueres, fordi vi tar for gitt at det er hele loven som skal evalueres, helt fra starten, med alle paragrafer, alle konsekvenser, alle fallgruver og alle effekter.

Jeg vil takke saksordføreren og komiteen for et grundig arbeid. Jeg er veldig glad for at det er blitt gjort justeringer, særlig i § 5-1. Ved å endre fra «grunn til å undersøke» til «saklig grunn til å undersøke» synliggjør man at Etterretningstjenesten ikke skal innhente informasjon av usaklige grunner. Det er viktig for reell domstolkontroll og tillit. Det skal være forbudt å utlevere overskuddsinformasjon og bevisforbud i straffesaker. Det gjelder også at behandling av personopplysninger for etterretningsformål reguleres bedre. Det er bra.

Det er viktig å beskytte demokratiske verdier som personvern og pressens kildevern. Det er jo hele poenget. Det er det vi skal beskytte oss for. Lovforslaget tar hensyn til dette her, og det er eksplisitt på forbud mot innhenting mot nordmenn i Norge. Dette er en lov for utenlandsetterretningen, og nordmenns nettaktivitet er ikke dens mandat. Det er kun når nordmenn kommuniserer med trusselaktører i utlandet at trafikkdataen kan bli fanget opp og analysert, og det er et relativt sjelden fenomen.

Det er gitt særlige regler for Etterretningstjenestens behandling av fortrolig kommunikasjon med særlige yrkesutøvere. Det gjelder også journalister, som har rett til å forholde seg tause om identiteten til kilder for opplysninger. Terskelen for inngrep i kildevernet vil være gjenstand for prøving av domstolen. Det er bra.

Jeg skjønner at det er mulig å være bekymret for formålsutglidning, men formålsutglidning ville vært lovbrudd. Hvis vi tar for gitt at E-tjenesten har til hensikt å bryte loven, at domstolgodkjenning og -kontroll ikke er til å stole på, at løpende og etterfølgende kontroll gjennomført av EOS-utvalget eller Forsvarsdepartementets forvaltningsmessige styring og kontroll av E-tjenesten ikke er til å stole på – vet du hva, da har vi et adskillig større demokratisk problem enn at vi må leve med en analog utenlandsk etterretning. Den lovgivende forsamling kan ikke ha som premiss i debatten at utøvende makt vil bryte loven som vedtas.

Strukturen vi har valgt for kontroll av de hemmelige tjenestene, er unik, og den skal vi være stolt av. Siden «den norske modellen» er opptatt, vil jeg kalle det et tillitstriangel mellom tjenestene, kontroll og folk. Tilliten mellom E-tjenesten, EOS-utvalget og folk, gjennom Stortinget, er avgjørende for at E-tjenesten skal kunne utøve det vi er avhengig av at den skal gjøre.

Men kan vi ikke bare la være? Det er jo stress. Krig er ikke det det engang var. Den er global, og den er digital. Den føres ikke med ett angrep som vinnes eller tapes, den føres med mange små, ulike angrep som til sammen gjør stor skade og fører til destabilisering.

Stater fører en pågående maktkamp om data. Data stjeles fra bedrifter og offentlig sektor – bare spør Hydro og Helse Sør-Øst om det. De ulike angrepene går alltid via en rekke servere i ulike land, og da vil vi også bli berørt. Vi kan bli en del av den globale digitale maktkampen, og vi er i dag et lett offer for land som vil oss vondt, eller som vil stjele fra oss.

Vi skal være ærlig på hva denne loven er for noe, men da må vi være ærlig på hva den ikke er. Den er f.eks. ikke Arbeiderpartiet på 1950-tallet. E-tjenesten vil ikke overvåke norske borgeres kommunikasjon. Det inkluderer pasient- og helseopplysninger, kommunikasjon mellom journalister og kilder eller mellom advokater og klienter.

E-tjenesten er ikke politiet, den er ikke POT, og Frank Bakke-Jensen er ikke Haakon Lie. E-tjenesten skal altså ikke fange opp hva folk sier på nett. Den skal fange opp at det er kommunikasjon mellom en norsk og en utenlandsk enhet, men ikke hva som skrives. Skal det som skrives kikkes i, skal det domstolkontrolleres.

Nå, etter komiteens justeringer, mener Arbeiderpartiet at loven har blitt det Stortinget har bedt om: en oppdatert og revidert etterretningslov avstemt med muligheten for kontroll og oppdaterte hjemler.

Lovteksten drøfter selv hensynet til menneskerettigheter og personvern. Den vil styrke Norges etterretningsevne og vår mulighet til å oppdage og motvirke spionasje, sabotasje, terrorhandlinger og andre trusler mot nasjonale sikkerhetsinteresser.

Jeg ser fram til evalueringen. Skulle det vise seg at det forekommer ett tilfelle av utglidning, én formålsutglidning, ett lovbrudd, skal jeg være den første til å reagere, for det er et brudd på kontrakten. Vi gir E-tjenesten tillit til å beskytte oss. Da må de hver dag vise seg den tilliten verdig. Det har jeg all grunn til å tro at de vil, men jeg er den første til å slå ned på det om de skulle la være, for målet til E-tjenesten er ikke overvåkning, det er vår sikkerhet.

Morten Wold (FrP) [11:34:26]: Loven vi skal vedta i dag, er viktig for å sikre norske borgere og interesser mot bl.a. digitale trusler. Slik situasjonen er i dag, har vi i Norge ingen kontroll over de krefter som ønsker å skade vårt samfunn gjennom det digitale domenet. Derfor er det allerede innledningsvis viktig å understreke betydningen av en effektiv etterretningstjeneste som kan kartlegge og motvirke ytre trusler rettet mot rikets selvstendighet og sikkerhet. Med tilrettelagt innhenting åpner vi for at E-tjenesten i større grad kan finne og følge opp kommunikasjon mellom personer og organisasjoner som har til hensikt å skade vårt samfunn.

Vanlige mennesker blir daglig utsatt for identitetstyverier, bedrifter blir frastjålet hemmeligheter, og offentlige organer utsettes for datainnbrudd. Vi har dessverre sett flere eksempler på at utenforstående har stjålet store mengder personopplysninger og drevet regelrett sabotasje mot digital infrastruktur. Med denne loven vil Norge endelig få et verktøy som bedrer både nasjonens og den enkelte borgers digitale sikkerhet.

Utenlandske aktører, både fiendtlige stater og kriminelle organisasjoner og terrorister, blir stadig mer aktive i cyberdomenet. Det er derfor helt nødvendig å ha et forsvar mot disse truslene. Det er viktig å ha et system som kan identifisere, isolere og eventuelt forfølge trusselaktørenes handlinger.

I dag er Norge åpent for trusler utenfra. Vi har liten eller ingen mulighet til å forhindre angrep på norsk digital infrastruktur. Vi er derfor helt avhengig av at naboland eller allierte gir oss informasjon om forestående eller aktive angrep mot norske mål. Med den nye e-loven vil også vi kunne hevde suverenitet i cyberdomenet.

Målgruppen for tilrettelagt innhenting er utenlandske aktører, det er altså ikke norske borgere i Norge. Lovforslaget klargjør likevel at det ikke er i strid med loven at informasjon om personer i Norge vil kunne følge med ved tilrettelagt innhenting overfor personer i utlandet. Videre tydeliggjøres det også at rådata i bulk kan innhentes selv om informasjon om personer i Norge vil kunne følge med.

Forslaget innebærer at E-tjenesten får hjemmel til å innhente og lagre store mengder metadata om elektronisk kommunikasjon som krysser den norske grensen. Ettersom norsk kommunikasjon i stor utstrekning krysser grensen, foreslås det strenge begrensninger og kontrollmekanismer. Søk i lagrede metadata krever kjennelse fra Oslo tingrett, og tjenesten kan ikke innhente og lagre innholdsdata før retten har godkjent det. Lagrede metadata skal slettes senest etter 18 måneder.

Det foreslås også at EOS-utvalget skal føre løpende kontroll. Som ledd i denne kontrollen gis Oslo tingrett myndighet til å stanse ulovlig innhenting på begjæring fra EOS-utvalget, og ulovlig innhentet informasjon skal slettes. Av hensyn til å unngå formålsutglidning foreslås det forbud mot å utlevere overskuddsinformasjon og bevisforbud i straffesaker. Overskuddsinformasjon kan likevel utleveres i den utstrekning det er nødvendig for å forhindre alvorlig fare for noens liv, helse eller frihet, eller at noen blir uriktig tiltalt eller domfelt for en straffbar handling.

Ved innføring av den nye loven vil EOS-utvalgets rolle bli påvirket. Eventuelle nye kontrolloppgaver vil gjøre det nødvendig med en gjennomgang av utvalgets kontrollvirksomhet og prioriteringer, og utvalget vil ved behov komme tilbake til Stortinget etter å ha høstet nye erfaringer. Det må vurderes praktiske tilnærminger til hvor kontroller skal gjennomføres, og i hvilken form, på en teknisk og sikkerhetsmessig forsvarlig måte.

For veldig mange mennesker er personvern svært viktig og et tema som skaper engasjement. Ingen ønsker å leve i et overvåkingssamfunn, uavhengig av om man har gjort noe galt eller ikke. Derfor er det viktig å verne om norske borgeres frihet til å kommunisere fritt seg imellom. Og derfor er det også betryggende å se presiseringene i loven på disse punktene.

Dessuten er ivaretakelse av overvåkedes rettigheter viktig. Retten skal etter å ha mottatt begjæring oppnevne en advokat som skal ivareta den enkeltes rettigheter og samfunnets interesser i saken. Både Etterretningstjenesten og den særskilte advokaten kan anke rettens kjennelse.

Fremskrittspartiet støtter forslaget til ny lov og mener den på en god måte ivaretar personvernet, samtidig som den vil bidra til å styrke personvernet gjennom et bedre vern av personopplysninger og sikring av digital infrastruktur.

Det er viktig for Fremskrittspartiet at Norge som NATO-land har de samme beskyttelsestiltakene digitalt som våre allierte. Dette gjør det lettere å samhandle og samarbeide om å stanse felles trusler. En kjede er aldri sterkere enn det svakeste leddet, og Norge må ikke være dette leddet.

Innføringen av ny lov for Etterretningstjenesten medfører nye rutiner og praksis i rettssystemet og i tjenestens oppgaveløsning. Derfor vil det også være nødvendig å gjennomføre en uavhengig evaluering av den nye etterretningstjenesteloven. Evalueringen skal være offentlig og foreligge senest fire år etter at loven er satt i kraft. Det er viktig.

Helt avslutningsvis: Når vi i dag vedtar denne loven, gjør vi et stort fremskritt for å sikre både nasjonen og folket mot fremtidige angrep. Det sømmer seg faktisk for landets lovgivende forsamling i 2020.

Liv Signe Navarsete (Sp) [11:40:14]: Den nye lova om Etterretningstenesta – eller E-tenesta, som me også bruker å seie – som me no debatterer, avløyser lova frå 1998. Det har skjedd ei enorm digital utvikling dei siste 20 åra, og mange av dei problemstillingane som me har å diskutere i dag, var ikkje eingong tema då den førre lova vart vedteken. Det har, vil eg seie, representanten Jette F. Christensen gitt oss eit godt bilete av i innlegget sitt.

Det har òg skjedd store endringar i det tryggleikspolitiske biletet gjennom desse åra. Eit sterkt nasjonalt forsvar er med det langt viktigare enn på lang tid, og det digitale rommet, cyber-rommet, kommunikasjon på tvers av landegrenser, har fått ein heilt annan plass i det å sikre Noreg sine interesser i det sikkerheitspolitiske biletet og sikre eit godt forsvar av landet vårt.

I korte trekk er den tryggleikspolitiske situasjonen i våre nærområde kraftig forverra. Rapporten Fokus, som Etterretningstenesta gav ut i februar i år, peikar på stadig aukande russiske militære kapasitetar, dei peikar ikkje berre på oppbygging av dei kjende kapasitetane, men òg – og det må me ta meir inn over oss, kanskje spesielt dei som er på min alder – at den teknologiske utviklinga handlar om meir enn stridsvogner og fly. Det som kanskje er vanskelegast å kjempe mot, er det me ikkje ser, det som absolutt føregår overalt i samfunnet og mellom land, men som me ikkje ser.

Den norske E-tenesta er etter Senterpartiet sitt syn ein viktig del av den forsvarspolitiske satsinga, og dei, til liks med andre, må få tilgang på verktøy som set dei stand til å løyse særs krevjande oppgåver på vegner av oss alle og nasjonen.

Føremålet med lova vil vere å bidra til å tryggje Noregs suverenitet, territoriale integritet, demokratiske styringsform og andre nasjonale tryggleiksinteresser. Lova skal òg medverke til å tryggja tilliten til og sikre grunnlaget for kontroll med Etterretningstenesta si verksemd og sørgje for at verksemda vert utøvd i samsvar med menneskerettane og andre grunnleggjande verdiar i eit demokratisk samfunn som det me har. Eit hovudføremål med reforma er å gi Etterretningstenesta si verksemd ei sikker rettsleg forankring, særleg i høve til den menneskerettslege utviklinga.

Fråveret av ei ny lov ville kunne ha hatt negative tryggleikspolitiske konsekvensar for Noreg. Noreg kan verte identifisert som ei trygg hamn for kriminelle nettverk og andre statlege og ikkje-statlege aktørar om landet vert det svakaste leddet i Norden. Og det kunne me lett ha vorte. Våre naboland Sverige, Danmark og Finland har alt ei tilsvarande lov. Norsk E-teneste må i dag spørje våre naboland om å få informasjon frå dei, noko som av fleire årsaker ikkje er ei optimal løysing. Norske interesser får sjølvsagt ikkje prioritet framfor deira eigne nasjonale interesser. Det vil heller aldri vere hovudoppgåva til andre land å leite etter trugsmål direkte mot vårt land, og det kan gi oss ein falsk tryggleik om me skal lite på at våre naboland gjer det på vegner av oss. Det er i dag heller ikkje nokon norsk kontrollmekanisme som kan ettergå søk gjort av andre lands etterretningstenester, men gjennom den lova som vert vedteken i dag, kan den norske staten kontrollere og ettergå E-tenesta i langt større grad, og det er viktig.

Senterpartiet ser altså at lova trengst, og at innhaldet i lova er viktig. Men me deler òg uroa over grensegangen mot personvernet, som fleire høyringsinstansar har fremja, og som er ein pågåande debatt i det offentlege rom og i media. Dette er ein vanskeleg balanse mellom tryggleik på den eine sida og fridom på den andre. Det er særs viktige argument på begge sider, ein kan ikkje vere heilt sikker på korleis denne lova vil prege samfunnet vårt i tida framover. Difor har det òg vore grunnleggjande viktig for Senterpartiet at lova gjennom komitéhandsaminga har vorte ytterlegare ramma inn i høve til regjeringa sitt framlegg, og at kontrollinstansane vert styrkte.

Tilgang på nok kompetanse kan vere ein flaskehals i det som har vore og er det største diskusjonsspørsmålet i lova, nemleg tilrettelagd innhenting. Det gjeld alle ledd i ei slik innhenting av informasjon. Systemet for tilrettelagd innhenting vil krevje tilsetjing av mange fagfolk med høg kompetanse og erfaring både frå driftssida og frå kontrollsida. Dei må kunne sikkerheitsklarerast, og me veit at den kompetansen og dei folka er det mangel på i den norske arbeidsmarknaden. Senterpartiet meiner difor at den nye e-lova må fylgjast opp gjennom utbygging av utdanning og relevant kompetanse på høgt nivå.

EOS-utvalet og deira arbeid er ein grunnpilar for å sikre kontroll med dei hemmelege tenestene, og dei gjer ein framifrå innsats på vegner av Stortinget. Uavhengige kontrollorgan er avgjerande for å sikre at personvernet vert godt vareteke. Og så er det noko som heiter at «det beror ikke på hvor man står, men hvor man sitter», når det gjeld kva ein vil meine om ulike saker. Ja, me lèt oss alle påverke. Difor meiner Senterpartiet det er føremålstenleg at mest mogleg av kontrollen som skal gjerast, må skje frå EOS-utvalet sine eigne lokale, slik utvalet sjølv ynskjer. Det kan vere nokre beskrankningar knytte til kva som er teknisk mogleg og varetaking av tryggleik, men her må E-tenesta medverke til trygg kommunikasjon og sikker fjerntilgang for delar av tenesta sine system.

Tilrettelagd innhenting er noko heilt nytt, og det må difor understrekast at det vil krevje ei styrking av økonomiske midlar. Det er uvisst i dag kor stort omfanget vert, både talet på saker og omfanget av kontrollar, og dermed òg arbeidsbyrda på kontrollinstansane. Det er òg uvisst kva som vil verte den totale kostnaden. Men med nye og krevjande oppgåver må både EOS-utvalet og tingretten få høve til å tilsetje fleire med naudsynt kompetanse, nokre av desse alt no i førebuingsfasen. Difor er Senterpartiet særs nøgd med at fleirtalet sluttar seg til forslaget vårt om å sikre at Stortingets presidentskap ved dei årlege budsjetthandsamingane må vurdere EOS-utvalet sitt behov for kompetanse og ressursar, og at regjeringa må fylgje opp domstolane på same måten.

For Senterpartiet har det vore viktig å ramme inn lova ytterlegare. Det er viktig for å motverke at lova skal ha ein nedkjølande effekt på ytringsfridomen i det norske samfunnet. Folk skal kunne ytre seg fritt om det dei måtte ynskje i Noreg. Eit forbod mot å utlevere overskottsmateriell er viktig for å førebyggje føremålsutgliding. Det har òg vore viktig for Senterpartiet at lova og alle etablerte system vert gjennomgått og grundig evaluerte etter fire år – om føremålet er oppnådd, og om systemet er tilpassa den teknologiske utviklinga. Faktorane me her må sjå på, er m.a. graden av nedkjøling og om det finst ein slik grad i det norske samfunnet, føremålsutgliding eventuelt, om det finst, om kontrollfunksjonane fungerer som dei bør, og effekten av verktøyet for E-tenesta og korleis det kan hjelpe i deira arbeid, som sjølvsagt er heile føremålet med lova.

Til slutt vil eg peike på den viktige rolla som Oslo tingrett får i samband med ny e-lov. Som første kontrollinstans må tingretten ha særs god etterretningsfagleg kompetanse, og etter Senterpartiet sitt syn må det vere eit krav at sjølv om det skulle falle på ein søndag eller ein heilagdag, må tingretten, som tingretten elles har, ha beredskap for å kunne gjere dei nødvendige vedtaka. Det var utgangspunktet for eit forslag Senterpartiet la inn i komiteen. No er det innarbeidt i fleirtalet sitt vedtak, nemleg at ein skal leggje til rette for tilgjenge i tingretten.

Dette er ikkje ei lita sak. Dette er ei svært stor og viktig sak. For mange kan snakk om metadata og teknologiske system verke fjernt. Difor er det så viktig at saksordføraren og komiteen har arbeidt grundig med saka, sjølv om det skjedde litt hastig på slutten, og det er viktig at me fylgjer nøye med på utviklinga av denne lova i tida som kjem.

Audun Lysbakken (SV) [11:50:40]: E-tjenesten har en viktig oppgave på vegne av oss alle, og med det regelverket som vedtas i dag, får de et nytt og relevant lovverk å jobbe ut fra, og det er bra. Mye av debatten er knyttet til ett punkt som det er betydelig kontrovers rundt, og det er punktet om såkalt tilrettelagt innhenting, som i praksis innebærer at det etableres et system med en betydelig mulighet for overvåking, som også vil berøre norske borgere, når metadata fra grenseoverskridende informasjon ut og inn av Norge skal lagres.

Så vil jeg si at vi har forståelse for Etterretningstjenestens ønske om nye virkemidler. Her er det noen reelle dilemmaer. Jeg vil også si at jeg er glad for at flertallet ved saksordføreren i dag anerkjenner de dilemmaene. Jeg tror at denne debatten er preget av en gjensidig forståelse av at vi her må gjøre en avveining mellom hensyn som på begge sider er tungtveiende.

Sånn som jeg hørte Arbeiderpartiets innlegg, at om man tar utgangspunkt i at feil og overtramp ikke kan skje, vil jeg si meg uenig i det utgangspunktet. Jeg vil tenke at vi må ta utgangspunkt i at feil og overtramp kan skje, og at det må være en del av vurderingen både knyttet til om vi går inn for tilrettelagt innhentning, og, om det nå kommer på plass, som det ser ut til, hva slags rammeverk vi får på plass rundt det.

I SV mener vi at de sterke advarslene som har kommet, må tas på alvor. Det handler om personvern. Ikke minst har Datatilsynet kommet med sterke innvendinger i høringsrunden. Det handler om ytringsfrihet i den forstand at de stemmene som hevder at vi kan få en nedkjølingseffekt for enkelte i vårt offentlige demokratiske ordskifte, er en viktig bekymring å ta med seg. Og så handler det om kildevern og pressens sterke innvendinger knyttet til kildevernet. Alt dette er jo en del av diskusjonen om hvordan vi sørger for at det er nødvendig tillit knyttet til Etterretningstjenestens virksomhet og nødvendig tillit mellom borgere og myndigheter. Hvordan gjør vi disse avveiningene på en måte som tar hensyn til og tar vare på den tilliten? I den vektingen har SVs gruppe endt opp med å gå mot tilrettelagt innhenting.

Så ser vi at vi ligger an til å få flertallet mot oss. Derfor fremmer vi også enkelte sekundære forslag som er knyttet til hvordan tilrettelagt innhenting skal rammes inn. Vi fremmer forslag om å gjøre noen endringer i bestillingen om en evaluering, sånn at det blir tydelig at en evaluering må gå grundig inn i de innsigelsene som har kommet knyttet til nedkjøling, knyttet til kildevern osv. og vurdere hva slags effekt dette virkemiddelet har fått for det.

Sånn som loven nå foreslås, er det departementet som skal beslutte om en opplysning som kan avsløre en kilde, likevel kan behandles, fordi sikkerhetshensyn veier tyngre enn pressens kildevern. Vi mener det vil gi større trygghet om domstolen avgjør dette. Derfor har vi fremmet et forslag om det. Det er fremmet som et løst forslag. Der vil jeg gjerne si at jeg ikke synes det er ideelt å fremme lovforslag som løse forslag, det er et resultat av at det har vært en noe hastig prosess. Jeg vil si at det ikke er den ideelle måten å gjøre det på, men vi har kommet fram til at det likevel er riktigst at vi nå får lagt fram de forslagene vi mener det er viktig å behandle.

Så tenker jeg, avslutningsvis, at det er viktig at vi alle understreker komiteens felles oppfordring til presidentskapet om å sørge for at EOS-utvalget blir satt i stand til å gjøre den viktige jobben de nå skal gjøre, og det betyr å ha tilstrekkelig kompetanse og ressurser til å kunne gjøre det på en god nok måte.

Jeg vil ta opp de forslagene som SV er med på i innstillingen, og de to løse forslagene som er omdelt.

Tina Shagufta Munir Kornmo (V) [11:56:07]: Frihet forutsetter at hvert menneske vernes mot unødvendig registrering, overvåkning og inngripen i privatlivet. I det liberale demokratiet er det borgerne som kontrollerer staten, ikke staten som kontrollerer borgerne. Det skal tungtveiende grunner til for at hensynet til personvernet skal vike. Derfor vil Venstre sikre at alle har rett til privatliv også i en digital hverdag.

De siste årene har vi sett stadig større inngripen i folks digitale hverdag, og det har skjedd gjennom begrensninger på hvilke nettsider man kan besøke på internett, utvidet praksis med å lagre IP-adresser, og ikke minst at man har gitt politiet utvidede fullmakter til å drive med telefonavlytting og skjermavlesning. Dessverre har loven blitt gjenstand for en altfor rask behandling. Midt i andre viktige diskusjoner har det største inngrepet i norsk personvern på flere tiår i stor grad blitt forbigått i stillhet. Det er beklagelig, for er det noe lovforslag som fortjener en solid offentlig debatt, så er det etterretningstjenesteloven.

Til tross for den raske behandlingen ønsker jeg å takke saksordføreren for særdeles ryddig og inkluderende komitébehandling. Den innsatsen saksordføreren har nedlagt, viser også at dette er en viktig sak som går til kjernen av våre politiske verdier: Hvordan vekter vi trygghet opp mot frihet? Hva er et forholdsmessig inngrep i folks privatsfære?

I dag debatterer vi regjeringens forslag til ny etterretningslov. Den gamle loven er utdatert, og vi trenger et nytt rammeverk for Etterretningstjenesten som følger samfunnsutviklingen, og som setter klare rammer for tjenestens virke.

Selv om vi i dag diskuterer et helhetlig lovforslag, er det kapittel 7 og 8 som fortjener mest oppmerksomhet, kapitlene som omhandler det vi kaller «tilrettelagt innhenting», et eufemistisk uttrykk som med fordel kunne blitt beskrevet som det det er: digital masseovervåkning.

Venstres statsråder har tatt dissens mot tilrettelagt innhenting, og i forbindelse med komitébehandlingen har jeg på vegne av Venstres stortingsgruppe gjort det klart at vi stiller oss bak denne dissensen våre statsråder tok ut. Digital masseovervåkning er og blir et massivt inngrep i folks privatliv, og det er ingenting som tyder på at dette inngrepet står i forhold til det vi tror det vil løse.

Vi er ikke bare redd for innsnevringen av personvernet til norske borgere, vi er også bekymret for den nedkjølingseffekten digital masseovervåkning kan ha på grenseoverskridende kommunikasjon. Vi er redd for at mye av den kommunikasjonen som i dag foregår på digitale plattformer, forsvinner inn i kanaler hvor ingen kan følge med. Vi er også bekymret for kildevernet og de effektene digital masseovervåkning vil ha på det vernet som i dag står støtt. Som Hans-Dietrich Genscher sa: Pressen er frihetens artilleri. Og det er ingen grunn til at vi i dag skal legge bånd på dette artilleriet.

Vi stemmer i dag mot vedtaket av kapittel 7 og 8, som omhandler såkalt tilrettelagt innhenting. Allikevel ser vi av komiteens innstilling at tilrettelagt innhenting med all sannsynlighet blir vedtatt i dag. Da er det viktig for oss å innramme dette så godt som mulig.

Vi er glad for at Stortinget i dag vil vedta evaluering av tilrettelagt innhenting innen fire år, og vi er opptatt av at den evalueringen også skal se på forholdsmessigheten ved ordningen. Men det ser ikke ut som om vi får stortingsflertallet med oss på det, og det er synd, for det er denne evalueringen vi virkelig trenger.

I tillegg fremmer vi forslag om å gi regjeringen en ny anledning til å sikre løpende domstolskontroll og dermed styrke kildevernet. Heller ikke her framgår det noe flertall for forslaget vårt, men jeg vil oppfordre alle representantene til å ta en ny vurdering av hvor viktig kildevernet er for dem i avveiningen mellom frihet og trygghet. Derfor vil jeg også informere presidentskapet om at Venstre gir sin subsidiære støtte til SVs løse forslag nr. 5, om å styrke kildevernet.

Med våre forslag konstaterer Venstre at vi alltid skal stå på personvernets og frihetens side.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [12:00:54]: Et moderne forsvar trenger god etterretning som kan avsløre og identifisere fiendtlig aktivitet ut fra nåtidens trusselbilde. Det er det den nye loven handler om. Den gamle etterretningsloven ble vedtatt før årtusenskiftet, og det har skjedd en stor utvikling både teknologisk og i vårt rettssystem og på det sikkerhetspolitiske området etter den tid. Det er nødvendig å modernisere loven som en oppgradering av landets forsvar.

Elektronisk kommunikasjon har utviklet seg veldig innen alle samfunnsområder. Internett er blitt allemannseie i Norge. Det gir oss alle muligheter til å søke informasjon og kommunisere på nye måter. Jeg kom til å tenke på 1999, da jeg fikk brosjyre i posten om at nå måtte vi ha ved, vann og mat liggende, for vi visste ikke om klokkene ville gå etter årtusenskiftet. Det var altså realiteten for bare 20 år siden – og det var etter at den forrige loven ble innført. Under koronakrisen ser vi nå at vi ikke trenger å reise for å treffe folk, vi kan gjøre det på nett, også over landegrensene, og til og med telefonmøter er blitt gammeldags.

Den teknologiske utviklingen gir et vell av muligheter, men også nye sårbarheter. Hvordan skal vi da beskytte oss mot fiendtlige angrep i den digitale tidsalder, mot hacking av bankkonti, beskytte bedriftshemmeligheter og sikre kritiske og viktige tekniske system på alle nivå? Hvordan skal vi sikre oss mot spionasje og datainnbrudd som røper militære hemmeligheter, eller mot sabotering av vitale samfunnsfunksjoner og samfunnssystem?

Midt oppe i dette er det to viktige ting: Vi må gi presise beskrivelser og bestillinger til hvordan tjenesten skal bli utført, men vi må samtidig ivareta den demokratiske kontrollen. Det er derfor på høy tid at vi får en ny lov. Et viktig, men kontroversielt virkemiddel omtales i lovens kapittel 7 og 8. Det handler om det det såkalte Lysne II-utvalget kalte for digitalt grenseforsvar. Nå kalles det tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon. Det er en presis betegnelse som blir omtalt som IT, men da har vi på Stortinget ansvar for å se til at språket ikke tilslører hva det egentlig handler om. For loven gir mulighet til å søke i store databaser som lagrer elektronisk kommunikasjon, rådata i bulk. Det vil kunne avsløre farlige trusler og handlinger fra utenlandske aktører, stater, terrororganisasjoner og andre. Innenlandske trusler skal fortsatt være politiets ansvar og ikke Etterretningstjenestens.

Straks metadata blir innhentet, lagres og vurderes er det viktig å hindre feil bruk. Loven om innhenting av metadata inneholder derfor nødvendige og viktige prosedyrer og mekanismer som skal ivareta rettssikkerhetsgarantier, personvernhensyn og demokratisk kontroll. For eksempel: For å kunne iverksette målsøking, eller det som kalles målrettet innhenting, må Etterretningstjenesten søke Oslo tingrett og få rettens tillatelse. Underveis skal EOS-utvalget føre kontroll og vil få styrket sin kompetanse og kontrollkapasitet til dette formålet. Dessuten: For å sjekke hvordan den nye e-loven fungerer i praksis skal vi fra den har trådt i kraft, ha uavhengig evaluering av lovens virke og kontroll gjennom domstolene. Kristelig Folkeparti vil både underveis og da følge med på faresignaler når det gjelder både formålsutglidning, kildevern og nedkjølingssituasjon.

Kristelig Folkeparti vil ha et sterkt forsvar som kan beskytte oss som stat, som samfunn og som enkeltpersoner. Da trengs det god etterretningskapasitet rettet mot utenlandske aktører som kan ha fiendtlige handlinger i sinne. Samtidig skal etterretningsvirksomheten være under kontroll og ikke ved sine metoder undergrave de frihetsverdier og det demokrati vi skal forsvare. Dette er forberedt nå gjennom grundige forarbeider, høringer og stortingsbehandlingen. Slik balanserer loven de to viktige hensyn jeg nevnte, forsvaret av landet mot ytre fiender og samtidig sikring av de frihetsverdier som vårt liberale demokrati bygger på.

Fordi denne balansen ivaretas, har et bredt stortingsflertall samlet seg om komiteens innstilling til ny e-lov. Det setter vi pris på. Det er også verdifullt og kan bidra ytterligere til at Etterretningstjenesten får bred tillit i folket til sin viktige virksomhet.

Bjørnar Moxnes (R) [12:06:03]: Dette forslaget til ny e-tjenestelov åpner for den mest omfattende overvåkningen av innbyggerne noensinne. Loven vil ha store konsekvenser for befolkningen, og da særlig for minoriteter, for sårbare grupper, som i den foregående tiden har hatt begrenset mulighet til å påvirke Stortinget. Det var derfor Rødt ba om å få utsatt saken.

Men når Stortinget nå har gått inn for å behandle saken, vil Rødt stemme imot masseovervåkningen som loven legger opp til, det som på et forskjønnende språk kalles for tilrettelagt innhenting.

Skulle Stortinget i dag lande på å vedta denne masseovervåkningen av innbyggerne, må vi i det minste sørge for å ta vare på sentrale sider ved folkestyret vårt, nemlig ytringsfrihet og kildevern. Vi må sikre tilliten i befolkningen til de hemmelige tjenestene, og vi må unngå det som Datatilsynet, NIM og en samlet pressestand advarer mot, nemlig alvorlige menneskerettighetsbrudd. NIM påpeker i sitt høringsinnspill at menneskerettighetsbruddet skjer idet informasjonen innhentes. Pressens organer har også gjort det klart at den typen domstolskontroll som det legges opp til i loven, er illusorisk. Det bør også Stortinget ta på det største alvor. Det er også etterretningssjefen selv som i såkalte hastetilfeller skal få anledning til å omgå tingretten og gjøre søk i den masseinnsamlede informasjonen. En sånn adgang vil vi på det sterkeste advare mot.

Loven legger også opp til at det er Forsvarsdepartementet som kan bestemme når en journalists kilde skal avsløres. Sånn kan det ikke være. Det må være bare domstolene som kan gi den typen adgang. Så har det kommet en rekke advarsler om at loven kan ha en nedkjølende effekt på ytringsfriheten. Det vi snakker om da, er et alvorlig anslag mot ytringsfriheten og den helt avgjørende beskyttelsen av pressens anonyme kilder.

Rødt kan ikke gå med på at vi ofrer den sentrale menneskerettslige og grunnlovsfestede retten til privatliv, at vi ikke tar vare på kildevernet og ytringsfriheten, eller at folks tillit til tjenestene blir svekket gjennom disse endringene. Det vil medføre at de hypotetiske etterretningsresultatene som bulkinnsamling av data håpet å skulle skaffe til veie, ikke blir verdt særlig mye.

Rødt støtter forslaget fra komiteens medlemmer fra Venstre og SV om å be regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag som kan ivareta kildevernet gjennom domstolskontroll. Men før dette er behandlet, kan vi ikke la denne loven få tre i kraft på de feltene som angår masseovervåkning. Det er fullt mulig å vedta loven, men med forbehold om at kapitlene 7 og 8, som omhandler såkalt innhenting av tilrettelagt informasjon, dvs. masseovervåkning, ikke trer i kraft før etter at Stortinget har behandlet lovendringer som kan ivareta kildevernet og ytringsfriheten.

Derfor fremmer Rødt følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i Lov om Etterretningstjenesten som styrker kildevernet og befolkningens tillit til staten, og som forebygger inngrep som har nedkjølende effekt på ytringsfriheten. Lovens kapittel 7 og 8 trer ikke i kraft før disse forslagene er behandlet i Stortinget.»

Jeg tar opp Rødts forslag.

Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:10:10]: Jeg er glad for at Stortinget i dag vedtar en ny lov om Etterretningstjenesten som er tilpasset den tida vi lever i. Etterretning er en grunnstein for Norges forsvar og sikkerhet. Vi trenger etterretning for å kunne treffe riktige beslutninger til rett tid.

I dag har vi ikke tilstrekkelig tilgang til informasjon i det digitale rom. Vi er i stor grad avhengige av å motta informasjon fra andre land. Samarbeid med andre land er viktig for Norge, men det er også nødvendig å styrke vår nasjonale etterretningsevne. Det er viktig, sånn at vi i større grad kan stå på egne ben og treffe beslutninger basert på informasjon vi selv har hentet inn.

Denne loven har vært utredet over flere år. Et viktig bakteppe har vært EOS-utvalgets melding fra 2016, som ledet til en beslutning i regjeringen om å sette i gang et lovarbeid. Loven følger også opp Stortingets anmodningsvedtak fra 2017 om en ny lov. I EOS-utvalgets melding ble det stilt spørsmål om gjeldende lovgivning møter de krav som i dag følger av menneskerettighetene. Loven følger opp dette og gir E-tjenestens virksomhet en trygg rettslig forankring.

Et annet viktig bakteppe har vært anbefalinger fra ekspertgruppa for forsvaret av Norge i 2015 og Lysne II-utvalget i 2016 – forslag om å opprette en form for digitalt grenseforsvar. Disse anbefalingene følges opp gjennom forslaget om tilrettelagt innhenting.

Hovedinntrykket fra høringen er at de fleste ser behovet for den nye loven og ønsker den velkommen. Samtidig har flere kommet med kritiske merknader og forslag til forbedringer. Det er naturlig at en lov som denne møter kritikk, og at det vil være delte meninger om den. Våre naboland og andre land som står oss nært, har erfart det samme når de har hatt sine tilsvarende lovprosesser.

Åpen og frimodig debatt er demokratiets styrke; kritikken har gjort forslaget bedre. Vi har lyttet til høringsinstansene og følger opp mange av forslagene de har kommet med. Vi har gjort loven klarere, og vi har styrket mulighetene for kontroll.

Noen er prinsipielt imot det inngrepet i personvernet som innhenting av data i bulk innebærer. Det har jeg stor respekt for, men jeg er trygg på at loven er nødvendig i et demokratisk samfunn, og jeg er trygg på at lovforslaget er i tråd med grunnleggende prinsipper og verdier i en rettsstat. Etterretning er avgjørende for Norges sikkerhet, men virksomheten skal utøves innenfor klare rammer som er bestemt av Stortinget.

Det er mye ved E-tjenesten som må holdes hemmelig, men med denne loven viser vi åpenhet om det vi kan være åpne om. Det er viktig i et demokrati. For det er åpenheten som bygger den tilliten vi trenger til E-tjenestens arbeid for å sikre Norge og de frihetene, rettighetene og verdiene vi setter høyt. Med denne loven legger vi til rette for dette viktige arbeidet.

Ingjerd Schou (H) [12:24:26]: Den nye loven om Etterretningstjenesten er en meget viktig bestanddel i regjeringens systematiske arbeid for å ivareta det som er vårt rikes sikkerhet og våre innbyggeres trygghet. Denne loven er avgjørende i arbeidet for å trygge Norges suverenitet, territorielle integritet, demokratiske styreform og nasjonale sikkerhetsinteresser i det mer allmenne.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Norge og verden rundt er de seneste årene forverret, og Etterretningstjenesten skriver i sine åpne trusselvurderinger for 2020:

«Etterretning brukes aktivt mot Norge og vil fortsette å utgjøre en alvorlig sikkerhetstrussel mot norske interesser framover. Etterretningsaktivitet mot politiske mål kan også være ledd i forberedelser til påvirkningsoperasjoner. Påvirkning har vedvarende stort skadepotensial, særlig i tilspissede politiske situasjoner.»

Den nye loven styrker Norges selvstendige etterretningsevne og rent konkret vår evne til å oppdage, men også motvirke spionasje, sabotasje, terrorhandlinger, forberedelser til angrep og andre trusler mot nasjonale sikkerhetsinteresser.

Norge blir et tryggere land med den nye loven om Etterretningstjenesten. De fleste sammenliknbare land har i dag tilsvarende lovverk, og det er avgjørende at også vår e-tjeneste får muligheten til tilrettelagt søk på innhenting av metadata, slik at vi ikke blir en blindsone for digitale angrep, digital spionasje eller digitale påvirkningsoperasjoner.

I etterkant av den tidligere høringsprosessen er det gjort forbedringer i lovforslaget. Grensedragningen i forholdet mellom Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste er forbedret, og det er i større grad tydeliggjort at E-tjenestens mandat er utenlandsetterretning, mens PST har ansvaret for Norges grenser. Hensikten med loven er ikke overvåkning av norske borgere, og det gjenspeiles også i loven med tydelige og gode beskrankninger for å ivareta norske borgeres personvern. Jeg kan absolutt anbefale partiet Rødt å lese grundig gjennom dette dokumentet og de kapitler som omhandler det.

Fordi norsk innenlandsk digital kommunikasjon i stor utstrekning krysser grensen, legges det inn strenge begrensninger og kontrollmekanismer, og søk i lagrede metadata krever godkjennelse fra Oslo tingrett. Tjenesten kan ikke innhente og lagre innholdsdata før retten har godkjent det. EOS-utvalget skal føre løpende kontroll. Som ledd i denne kontrollen gis Oslo tingrett myndighet til å stanse innhenting av data på begjæring fra EOS-utvalget.

Hårek Elvenes (H) [12:27:44]: I dag er det nesten umulig å avdekke de mest avanserte digitale angrepene mot Norge. Nesten all kommunikasjon til landet foregår via de fiberoptiske kablene, som E-tjenesten i dag ikke har tilgang til. Kritisk infrastruktur kan være under angrep uten at vi er klar over det, og uten at vi har evnen til å beskytte oss. Vi har opplevd det – angrepet mot Helse Sør-Øst, angrepet mot Statoil og angrepet mot Hydro. Kostnadene ved disse angrepene er anslått til flere hundre millioner kroner.

Skal E-tjenesten beskytte landet mot digitale angrep, må den faktisk rigges for det. E-tjenesten må kunne utføre målrettede søk i elektronisk kommunikasjon fra utlandet. Å legge Norge åpent for digitale angrep vil være å svikte landets sikkerhet og innbyggernes trygghet. Vi vet at Kina og Russland er meget aktive med sine maktdemonstrasjoner i det digitale rom.

Manglende tilgang til datatrafikk inn til Norge gjør at vi er prisgitt andre lands etterretningstjenester. Vi må ha en etterretningstjeneste på selvstendig basis som kan avdekke og stanse digitale angrep. Alternativet er at Norge blir et sort digitalt hull, en fristat for digitale angrep og destruktiv cyberaktivitet.

Den nye loven skal rigges på rettssikker grunn. Det åpnes for målrettede søk fra utlandet til Norge. Formålet må være klart definert, og det skal tillates kun ved rettslig kjennelse. Den som berøres av dette, vil få oppnevnt en advokat med spesialkompetanse. E-tjenesten skal ikke kunne gripe inn i noens rettigheter uten lovhjemmel. Alle inngrep må være forholdsmessig slik at muligheten til å overvåke ikke kan misbrukes. E-tjenesten skal være underlagt effektive kontrollmekanismer, og det er særdeles viktig at EOS-utvalget styrkes for å kunne ivareta denne kontrollfunksjonen.

Til slutt: Dette lovforslaget balanserer på en hårfin måte to viktige samfunnsanliggender. Det første er hensynet til borgernes personvern og individuelle rettigheter, og det andre er faktisk hensynet til landets sikkerhet og innbyggernes trygghet – som er E-tjenestens primære oppgave, gitt av den folkevalgte forsamling.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:30:46]: Dette har vært en veldig interessant debatt, men jeg tror faktisk at man taler over hodene på vanlige folk. Man bruker ord og uttrykk så folk ikke skjønner hva man snakker om. Det tror jeg er et problem i hvert fall når det gjelder denne loven.

Digitaliseringen skjer raskere og raskere. Det er stort sett til det bedre, og ikke kan vi stoppe det i et åpent, moderne samfunn heller. Da er det helt naturlig at også kjeltringene eller utenlandske operatører blir mer digitalisert og jobber bedre. Det er da også selvsagt at vi må ha bedre virkemidler for å forsvare oss og stoppe det. At samfunnet blir bedre, tror jeg selv ikke venstresiden eller partiet Venstre vil mene er feil, og derfor bør vi gjøre noe med dette.

Jeg skal ta opp hva som skjer med folk som opplever dette. Kontoer blir hacket. Jeg kjenner flere som har fått hacket sin konto fra utlandet og mistet penger. Det kan komme en dag det blir personlig for dem som sitter i denne salen – at de faktisk mister penger på kontoen sin. En venn av meg hadde et testamente som ble hacket av utenlandske aktører. Tenk hvis man ikke har noen mulighet til å finne dem som står bak det. Den dagen det rammer en selv, kommer man til å si at dette burde vi hatt en lov mot. Man blir prinsipiell i denne salen fordi man snakker i store termer som folk ikke forstår, men med én gang man blir rammet selv, kommer folk til å reagere.

For to år siden var det et oppslag om at sjefen for E-tjenesten, Morten Haga Lunde, hadde fått sin konto hacket. Det er rimelig spesielt, men det var det han meldte fra om, og som det stod oppslag om i mediene.

Personvern er viktig, men jeg synes det er artig når folk som er opptatt av ytringsfrihet, personvern og kildebeskyttelse, ikke er opptatt av at ytringsfriheten er permanent, at den gjelder alle. Kampen mot de alternative mediene er enorm. Kampen mot Resett, kampen mot Document og kampen mot HRS er helt enorm – den er helt fanatisk, selv om de driver helt lovlig virksomhet. Hadde man vært reelt opptatt av ytringsfrihet og pressefrihet, hadde man selvsagt kjempet for at også de får muligheten til å ytre sin mening på lik linje med mainstream media. Det er for hult hvis man ikke kan forsvare også alternative medier, så det håper jeg man begynner med – og sier at vi skal ha fair pressefrihet og ytringsfrihet i Norge og verne om den. Da tror jeg på hva de faktisk sier.