Presidenten: Etter
ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 5 minutter til saksordføreren, 3 minutter til talspersoner fra
de øvrige partiene og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til seks replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
Ulf Leirstein (uavh) [10:40:18 ] (ordfører for saken): EOS-utvalget
er Stortingets kontrollorgan med de hemmelige tjenestene i Norge.
Hovedformålet med kontrollen er å påse at borgernes rettigheter
ikke krenkes, og at lover og regler følges. EOS-utvalget skal påse
at de hemmelige tjenestene balanserer hensynet til den enkeltes
privatliv opp mot samfunnets og borgernes behov for sikkerhet.
I dette arbeidet
kontrollerer EOS-utvalget bl.a. om Politiets sikkerhetstjenestes
registrering av personer er i samsvar med loven, at E-tjenesten
ikke bryter forbudet mot å overvåke norske personer som oppholder
seg i Norge, og om saker om sikkerhetsklarering av Nasjonal sikkerhetsmyndighet
og Forsvarets sikkerhetsavdeling er behandlet på korrekt måte.
Jeg har i mitt
innlegg lyst til å konsentrere meg om Politiets sikkerhetstjeneste.
Det er her utvalget og komiteen har sine tydeligste merknader, og
hvor man kommer med kritikk. Når det gjelder de øvrige tjenestene,
viser jeg til komiteens merknader i innstillingen. Alle merknader
er gitt av en enstemmig kontroll- og konstitusjonskomité.
La meg minne om
at EOS-utvalget 5. desember 2019 avga en særskilt melding til Stortinget
om PSTs ulovlige innhenting og lagring av opplysninger om flypassasjerer.
Utvalget rettet skarp kritikk mot Politiets sikkerhetstjeneste for
tjenestens innhenting av en stor mengde opplysninger om norske statsborgeres
flyreiser. Utvalget mente at innhentingen har vært ulovlig fordi
PST ikke har hatt rettslig grunnlag for den. Stortinget sluttet seg
til denne kritikken.
I årsmeldingen
vi nå har til behandling, har utvalget kritisert PST for å ha registrert
stortingsrepresentanter kun på bakgrunn av at de var medlemmer av
en vennskapsgruppe som gjør at de kan være utsatt for fremmed etterretning.
Utvalget mener at PST utviste et klanderverdig skjønn ved å registrere
stortingsrepresentantene. PST har opplyst til utvalget at de vil
slette registreringene.
En samlet komité
slutter seg til utvalgets kritikk av PST. Disse registreringer inn
mot politiske miljøer vil ikke bare være et spørsmål om inngrep
i den enkeltes rettsikkerhet, men kan få konsekvenser for hele samfunnet.
Demokratiet hviler på den frie meningsdannelse og borgernes mulighet
til å virke politisk. Tjenestens registreringer vil kunne ha en
nedkjølende effekt på borgernes mulighet til å virke politisk. PST
forsvarte sin registrering, men etter at utvalget tok opp registreringen,
konkluderte PST med at de skulle slette denne registreringen. En
samlet komité mener det er kritikkverdig at PST foretok denne registreringen
av stortingsrepresentanter.
Denne saken viser
igjen viktigheten av EOS-utvalgets arbeid og mandat. Komiteen forventer
at PST heretter tar til etterretning den kritikken de har fått,
og legger om sin praksis. Komiteen registrerer at EOS-utvalget har kommet
med flere saker som har medført kritikk av PST, både saken om flypassasjerlister
og nå sakene som er nevnt i EOS-utvalgets årsmelding for 2019.
Komiteen registrerer
også at PST i disse sakene først har valgt å være uenig med utvalget
for så å ende opp med å endre sin praksis. Komiteen ber regjeringen
sørge for tydelige styringssignaler til PST om hva som er akseptabelt,
med bakgrunn i nevnte saker.
Komiteen viser
til at en journalist ble registrert av PST fordi han ble invitert
på middag av en person som er tilknyttet fremmed etterretning. Selv
om det var gått fem år uten nye opplysninger i saken, mente PST
det var nødvendig å beholde registreringen siden personen fortsatt
kunne være utsatt for fremmed etterretning. Utvalget var uenig i
at PST hadde grunnlag for å beholde registreringen. PST har senere
opplyst til utvalget at de vil slette den.
Komiteen har som
avsluttende merknad til PST uttalt at det «på kort tid har vært
framlagt to alvorlige saker, der PST har utvist klanderverdig skjønn
i tjenesten og gjennom sin håndtering av EOS-utvalgets kontroll har
bidratt til å skjerpe kritikken. Komiteen ber derfor utvalget ha
et særlig fokus på PSTs skjønnsutøvelse i videre kontrollarbeid.»
Dette forventer
jeg nå blir tatt hensyn til av PST, og at regjeringen og utvalget
følger opp.
Det er en omfattende
årsmelding fra EOS-utvalget for arbeidet i 2019. For å avslutte
har jeg bare lyst til å si hva komiteen avslutningsvis skriver i
sine merknader: «Komiteen er tilfreds med utvalgets tilnærming til
dette, og vil rette en takk til EOS-utvalget for viktig og godt
utført arbeid i beretningsperioden.»
Dag Terje Andersen (A) [10:45:27 ] (komiteens leder): La meg
starte med å takke saksordføreren for et godt utført arbeid og for
en god gjennomgang her. Jeg tar ordet egentlig bare for å understreke
det saksordføreren sier om vår bekymring for at vi har flere saker som
gjelder PST.
Tidlig i den nåværende
komiteens arbeid, i denne stortingsperioden, startet det med en
diskusjon mellom EOS-utvalget og PST om hvilken tilgang EOS-utvalget skulle
ha til informasjon. Det som saksordføreren nevnte om den særskilte
rapporten om registrering av flypassasjerer, som vi fikk til behandling,
er riktig. Det hører med til den historien at det ikke var første
gang det ble fremmet kritikk mot det, det hadde tidligere blitt
kritisert av kontrollkomiteen uten at forholdet var rettet opp.
Så kom altså den særskilte meldinga, og nå informasjon om registrering
av stortingsrepresentanter. Jeg slutter meg fullt ut til det alvoret
saksordføreren legger i den saken. Jeg vil si særlig fordi vi opplever
at selv når EOS-utvalget tar kontakt, møter de motstand i PST; som i
første omgang – som saksordføreren redegjorde for – faktisk forsvarer
den feilpraktiseringen og noen ganger manglende lovhjemmel som har
vært benyttet. Det er grunn til å understreke alvoret i det også
overfor statsråden. Denne rapporten handler jo om Etterretningstjenesten,
og der opplever vi ikke de samme problemene, men kanskje en noe
mer proaktiv holdning til å være aktiv for å sørge for at en holder
seg innenfor de lover og regler som gjelder. Det har jeg lyst til
å understreke alvoret i. For vi trenger hemmelige tjenester i Norge,
men da trenger vi absolutt at sinnelaget og kulturen i de organisasjonene
er rettet inn på å ivareta det regelverket en skal håndtere, og
at man sørger for å holde seg innenfor lover og regler i det arbeidet
som utøves. Jeg vil altså så sterkt jeg kan, understreke en støtte
til saksordførerens presentasjon av det.
Nils T. Bjørke (Sp) [10:48:09 ] : Dette vert på mange måtar
ei understreking av det saksordføraren sa. Eg vil takka han for
eit utruleg bra arbeid og godt samarbeid i komiteen.
Det er alvorleg
når EOS-utvalet må bruka så mykje krefter på ein del av desse sakene
som dei gjer. Dei vert imøtegått i første runde, og må ta opp att
sakene fleire gongar. EOS-utvalet har stadig fleire arbeidsoppgåver, både
E-tenesta, PST og andre, og det trengst for at dei skal gjera sin
del av jobben. Men dersom EOS-utvalet skal få gjera eit godt arbeid,
er me faktisk avhengige av at det er eit godt og konstruktivt samarbeid
med dei dei skal kontrollera, slik at dei slepp å bruka so mykje
krefter på å endra ting dei meiner er feil. Eg meiner det er unødvendig
bruk av ressursar når dei meir eller mindre må «krangla» med dei
etatane dei skal følgja opp, før etatane aksepterer å endra praksisen
sin. Det burde vera slik at ein klarte å gjera det fort og greitt.
At det spesielt er PST som er påpeika her no, er fordi det er fleire
saker som ligg, der ein verkelg har måtta brukt krefter for å behandla
denne biten. So det er viktig at ein får presisert dette. Eg ventar
at òg regjeringa tek grep her og syter for at EOS-utvalet får ein
så effektiv måte som mogleg å handtera dette på .
Me har hatt fleire
utfordringar i klareringssaker, som òg er nemnt i rapporten., Det
viser seg at folk vert ulikt behandla, og det vert oppfatta som
dei vert behandla på tilfeldige måtar med tanke på korleis det går med
klareringssaker. Det kan ein ikkje akseptera i samfunnet framover.
Difor er det viktig at ein får ein kultur der dei tenestene som
EOS-utvalet skal følgja opp og kontrollera, er på ein slik måte
at det kontrollarbeidet som trengst framover, vert effektivt og
smidig.
Freddy André Øvstegård (SV) [10:50:29 ] : Også jeg må slutte
meg til takken til saksordføreren for veldig godt arbeid med denne
meldingen. Det er gledelig at hele komiteen står sammen om viktige
meldinger tilbake til EOS-tjenestene i landet.
Også jeg må understreke
bekymringen som jeg og flere i komiteen har vært innom, for det
er helt grunnleggende viktig for et demokrati og et åpent samfunn
at vi kan stole på at ordensmakten følger de lover og regler som
dette huset vedtar for disse tjenestene. Kontrollen med EOS-tjenestene
i et åpent demokrati er ekstremt viktig, og derfor er det så bekymringsfullt
når vi får stadig flere saker med en karakter av at PST ikke følger
de lover og regler som vi setter, og at de strekker på hjemmelsgrunnlag
og – ikke minst – ikke er imøtekommende overfor EOS-utvalget når
EOS-utvalget først tar kontakt, retter kritikk mot tjenestene og
gjør dem oppmerksom på feil.
Vi trenger disse
tjenestene. De gjør en ekstremt viktig jobb. Men selv med den jobben
og den innsatsen de gjør, blir det vanskeligere for oss å ha tillit
til dem når slike saker kommer. Og tillit er en veldig viktig del
av jobben som PST og de andre delene av disse tjenestene gjør.
Av denne meldingen
har vi fått flere saker, men særlig saken om registrering av stortingsrepresentanter
utelukkende på bakgrunn av medlemskap i vennskapsgrupper. Som saksordføreren
sa, er ikke det bare et potensielt overtramp for de representantene
det gjelder, det har også en potensielt nedkjølende effekt for hele samfunnet,
og det er ganske alvorlig.
I tillegg, som
også flere har vært innom, har vi for ikke lang tid siden lagt bak
oss saken om den særskilte meldingen om systematisk ulovlig masseinnsamling
og lagring av opplysninger om flypass. I den saken ble PST også
offer for skjerpet kritikk fra EOS-utvalget, på grunn av måten PST
møtte utvalget på. Det er det grunn til å advare mot. I det hele
tatt påhviler det statsråden et stort ansvar for å se til at det
ikke er en ukultur som er i ferd med å utvikle seg i tjenesten,
og jeg håper derfor at statsråden i sitt innlegg vil gjøre rede
for et aktivt arbeid overfor særlig PST, slik at vi kan være trygge
på at vår tillit til en så viktig tjeneste ikke får nye brudd.
Statsråd Monica Mæland [10:53:55 ] : La meg innledningsvis
slutte meg til kontroll- og konstitusjonskomiteens påpekning av
viktigheten av EOS-utvalgets kontroll av våre etterretnings- og
sikkerhetstjenester. EOS-utvalget sikrer legitimitet for tjenestene,
noe som er en forutsetning for at de skal kunne utføre sine oppgaver.
Det er også i
år presentert saker som viser berettigelsen av EOS-utvalget. EOS-utvalget
har kritisert PST for å ha registrert stortingsrepresentanter på
bakgrunn av medlemskap i en vennskapsgruppe. Det er viktig at PST opptrer
innenfor de rammer for oppgaveutførelsen som er gitt av regjeringen
og Stortinget. At PST har endret sin praksis når denne viser seg
å ha vært feil, er uttrykk for at dette tas på alvor. Jeg registrerer
at utvalget er tilfreds med at PST har lagt utvalgets vurdering
til grunn for sin praksis.
Departementet
vil i styringen av PST framover legge vekt på tjenestens skjønnsutøvelse,
slik kontroll- og konstitusjonskomiteen forutsetter i sin innstilling
i saken. Departementet vil særlig fokusere på tjenestens internkontroll,
bl.a. med bakgrunn i saken om flypassasjerlister. Det er viktig
og i tråd med kontrolloven at tjenestene gis anledning til å uttale
seg til utvalget om spørsmål som kan ende med kritikk. Slik dialog
vil kunne bidra til at sakene blir godt opplyst. Jeg forutsetter selvsagt
at tjenesten lojalt følger opp EOS-utvalgets avsluttende merknader
i saken. Jeg skal også følge det opp i min dialog med PST.
Jeg er tilfreds
med at EOS-utvalget konkluderte med at det har vært en positiv utvikling
i kvaliteten på gjennomføringen av sikkerhetssamtalene i NSM, Nasjonal sikkerhetsmyndighet,
og FSA, Forsvarets sikkerhetsavdeling. Slike samtaler er viktige
i vurderingen av om personer er skikket til å behandle sikkerhetsgradert
informasjon – informasjon som potensielt kan brukes av uvedkommende
til å gjøre stor skade på det norske samfunnet og forholdet til
våre allierte.
Det er viktig
at personvern og rettssikkerhet blir ivaretatt i klareringssaker,
og EOS-utvalgets funn må følges opp på en god måte. Jeg vil i etatsstyringen
av NSM følge opp behovet for en bedre og jevnere kvalitet på sikkerhetssamtalene.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Dag Terje Andersen (A) [10:56:30 ] : Takk for innlegget fra
statsråden. Jeg har lyst å følge opp på ett punkt. Det er riktig
at kritikken er samstemt om den realiteten at det har vært en registrering,
i dette tilfellet av stortingsrepresentanter. Men som statsråden
sikkert har fått med seg, bærer innstillingen preg av at det er
en samstemt komité som først og fremst er bekymret for at det kan
se ut som om det fra PST er en kultur for å protestere mot de anmerkningene
som kommer fra EOS-utvalget. Jeg vil gjerne invitere statsråden
til å reflektere litt rundt det. Ser statsråden at det er grunn
til å passe på at det ikke skjer en utvikling av ukultur når det
kommer til å tøye regelverket?
Statsråd Monica Mæland [10:57:20 ] : Jeg håper at det ikke
har vært en kultur for å tøye regelverket, men vi har noen saker
som viser at man har forstått regelverket ulikt. Så er det viktig
at vi og PST forholder oss til EOS-utvalgets kritikk og rydder opp
i de forholdene, slik at dette utøves i tråd med det som har vært
Stortingets intensjon. Skulle PST ha behov for nye verktøy eller
nye hjemler, skal vi presentere det for Stortinget, og så er det
Stortinget som tar den beslutningen.
Jeg skal være
veldig forsiktig med å si hvordan ting har vært, men i min dialog
med PST etter at jeg kom til Justis- og beredskapsdepartementet,
har dette vært et tema – det å ha en god dialog. Det er viktig at
PST får uttale seg i saker som kan ende med kritikk. Det er ikke
for å protestere, men for å forklare og opplyse saken. Men vi må
forholde oss til den kritikken som kommer. Mitt inntrykk, basert
på veldig kort tid, er at dialogen er god, og at PST tar den kritikken
på alvor.
Dag Terje Andersen (A) [10:58:26 ] : Jeg mente først og fremst
å fokusere på det faktum at PST i de to siste store sakene vi har
hatt, i utgangspunktet har forsvart den handlingen som det er grunnlag
for kritikk av. Jeg vil minne om – selv om det var før denne statsrådens tid
– rapporten som handlet om overvåking av flypassasjerer. I den forbindelse
fikk vi greie på av EOS-utvalget at de hadde problemer med å få
tilgang til de fakta som skulle ligge til grunn for vurderingen
av den jobben som ble gjort. Etter det kommer det altså en ny sak, om
registrering av stortingsrepresentanter, der PST i utgangspunktet
er uenig i den forståelsen EOS-utvalget har. Det er det jeg lurer
på om statsråden ser at det er grunn til å ha en spesiell oppmerksomhet
på, nå når hun har fått ansvaret for PST.
Statsråd Monica Mæland [10:59:20 ] : De sakene er litt forskjellige,
vil jeg si. Det er riktig at PST i begge sakene forsvarer sin framgangsmåte.
Det er kanskje ikke så rart, for de gjør jo en jobb som de mener
er i tråd med den praksis og de lover og regler vi har. Men det
skal ikke være vanskelig å komme i dialog og å få informasjon. Den
dialogen må bedres, og dette har vært et tema i min dialog med PST.
Mitt inntrykk er at dette tar de på alvor, og at de bestreber seg
på det.
Når det gjelder
registrering av stortingsrepresentanter, har jeg lyst å si at PST
er veldig tydelige på at de erfarer at fremmede makter er opptatt
av representanter som er med i vennskapsgrupper. Og det er viktig
at PST kan gi råd og veiledning til representantene, men det skal
ikke skje ved registrering. Det skal skje på en annen og trygg måte.
Det må PST ta inn over seg, og det har de endret på.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Statsråd Frank Bakke-Jensen [11:00:35 ] : I dag er det faktisk
en viktig dag for EOS-tjenestene. EOS-utvalgets årsmelding behandles
i Stortinget, og det samme skal den nye etterretningstjenesteloven.
Vi er avhengig av gode etterretnings- og sikkerhetstjenester for
å kunne leve i et trygt samfunn. Men: Dette arbeidet må utføres
i tråd med våre rettsstatlige prinsipper. For å lykkes med dette
må to sentrale mekanismer være på plass, nemlig et godt rettslig
rammeverk og uavhengig kontroll. Den nye etterretningstjenesteloven
og EOS-utvalgets årsmelding er kjerneeksempler her.
Det er riktig
som EOS-utvalget skriver i sin årsmelding, at vi i forarbeidene
til ny etterretningstjenestelov viser til og understreker utvalgets
sentrale rolle i kontrollen av E-tjenestens virksomhet. Søker man
på begrepet EOS-utvalget i lovproposisjonen, får man 272 treff. Utvalget
oppfatter at vi i lovarbeidet viser til dem som en sikringsmekanisme.
Det er et bilde jeg har lyst til å nyansere litt.
På den ene siden
kan man kalle utvalget en «sikringsmekanisme» fordi de basert på
de legitime skjermingsbehovene som gjelder for EOS-tjenestene, kontrollerer
tjenestene på samfunnets vegne. Sånn sett er det viktig at vi har
tillit både til at forholdene legges til rette for en god kontroll,
og til at kontrollen utøves godt. Samtidig er jeg helt enig i at
utvalget aldri kan garantere for at feil eller kritikkverdige forhold
kan skje i tjenesten. Det er forvaltningens ansvar. Men utvalget
spiller også her en viktig rolle, for selv om kontrollen som utøves
i utgangspunktet er stikkprøvebasert, har den også en meget viktig
disiplinerende funksjon i tjenestens daglige arbeid.
EOS-utvalget kritiserer
i sin årsmelding E-tjenesten for at tjenesten har unnlatt å informere
om et verktøy for sammenstilling av informasjon om tjenestens kontraterrorarbeid.
Sammenstillingsverktøyet inkluderer informasjon om norske fremmedkrigere.
Utvalget uttaler at det ikke kan føre reell kontroll med tjenestens
behandling av opplysninger om nordmenn dersom ikke utvalget kjenner
til alle systemer, registre og verktøy der slike opplysninger behandles.
Jeg tar kritikken på høyeste alvor. Etterretningstjenesten skal
bringe til veie alt som kan ha betydning for EOS-utvalgets kontroll.
Dette omfatter å opplyse om nye former for aktivitet innenfor utvalgets
kontroll.
Utvalget har i
brev til departementet og i årsmeldingen løftet spørsmålet om døde
menneskers personvern. Utvalget mener gode grunner taler for at
døde mennesker bør være underlagt personopplysningsvernet etter lov
om Etterretningstjenesten, på samme måte som etter politiregisterloven.
Vi har vurdert problemstillingen i arbeidet med ny etterretningstjenestelov.
Etter vår vurdering gjør ikke de hensyn som begrunner vernet av døde
personers personopplysninger i politiregisterloven, særlig hensynet
til avdødes ettermæle, seg gjeldende for E-tjenestens virksomhet
i samme grad. E-tjenesten har ingen oppgaver knyttet til straffeforfølgning, og
bare en snever krets vil være kjent med opplysninger som behandles.
I all hovedsak vil dette dessuten gjelde personopplysninger til
utenlandske borgere.
Avslutningsvis:
EOS-utvalget vil få nye oppgaver i og med den nye etterretningstjenesteloven.
Lovforslaget bygger på en forutsetning om at utvalget må tildeles
ressurser for å settes i stand til å løse denne oppgaven. Vi har
i lovproposisjonen lagt utvalgets egne beregninger til grunn, og
jeg vil benytte sjansen til å understreke viktigheten av at Stortinget
følger opp dette i sine budsjetter for utvalget.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
Votering, se voteringskapittel