Presidenten: Presidenten
vil ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe.
Videre vil det
ikke bli gitt anledning til replikker, og de som måtte tegne seg
på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid
på inntil 3 minutter.
Morten Wold (FrP) [10:02:14 ] (andre visepresident): Innstillingen
som presidentskapet legger frem, gjelder et representantforslag
fra SV, der det foreslås å be regjeringen stramme inn karanteneordningen
for politisk ledelse i departementene på nærmere angitte punkter.
Forslaget gjelder
bl.a. sammensetningen av karantenenemnda, begrensninger i adgangen
til å opprette selskaper i karanteneperioden og overtredelsesgebyr
og tilbakebetalingsplikt ved brudd på karanteneloven. For øvrig
foreslås det en endring i etterlønnsordningen for politikere i departementene.
Tilsvarende forslag
ble fremmet av representanter fra SV i forrige sesjon. Det ble ikke
vedtatt. Kommunal- og moderniseringsdepartementet hadde i en uttalelse informert
om at det ville komme en lovrevisjon på området. Jeg merker meg
i den sammenheng at regjeringen i februar 2020 besluttet at det
skal nedsettes et utvalg som skal gjennomgå karanteneloven.
Det fremgår av
representantforslaget som er til vurdering her i dag, at forslagsstillerne
var kjent med at et slikt lovutvalg skal oppnevnes. Forslagsstillerne
mente likevel at Stortinget bør gi klarere bestillinger til utvalget om
et minimum av innstramminger i karanteneordningen, i tråd med det
som fremmes i forslaget. Presidentskapet er ikke enig i det. Vi
mener det er hensiktsmessig at Stortinget avventer lovutvalgets
arbeid og regjeringens behandling av det, i tråd med god praksis.
Det er ikke ønskelig å legge bindinger på utvalgets arbeid, slik representantforslaget
legger opp til.
Jeg noterer meg
at det fremgår av pressemeldingen fra regjeringen om lovutvalget
at det skal vurdere fire av de fem forslagene som fremmes i representantforslaget, og
som også ble fremmet i forrige sesjon. Det er bra, og presidentskapet
har lagt til grunn at dette vil bli fulgt opp av lovutvalget.
Det siste forslaget
i representantforslaget går ut på at ordningen for fratredelsesytelse
til politisk ledelse i departementene bør endres slik at de som
har lønns- eller næringsinntekt eller pensjon e.l. etter fratredelse, ikke
får utbetalt fratredelsesytelse i én måned, uavhengig av hvor inntekten
stammer fra. Dette inngår ikke i det som skal vurderes av lovutvalget.
Presidentskapet mener likevel det ikke er hensiktsmessig å vurdere endringer
i enkelte elementer av eksisterende regler om fratredelsesytelse
nå uten at dette ses i en helhetlig sammenheng.
Før det vurderes
å gjøre endringer i reglene om fratredelsesytelse, mener presidentskapet
at man bør avvente både arbeidet med å revidere karanteneloven samt
arbeidet til utvalget som skal utrede felles prinsipper for godtgjørelse
til politikere på alle forvaltningsnivåer som Stortinget har vedtatt
at skal nedsettes.
I denne omgang
er følgelig presidentskapets tilråding at ingen av enkeltforslagene
i representantforslaget vedtas. Jeg viser til merknadene i innstillingen
og anbefaler med det presidentskapets enstemmige tilråding.
Karin Andersen (SV) [10:05:07 ] : Jeg skulle kanskje ikke være
overrasket, men jeg må si at jeg er litt opprørt over at verken
presidentskapet eller – slik det ser ut – resten av Stortinget vil
ha en mening om dette. Det har altså vært sak etter sak som har
vært offentlig kjent og kritisert, der det har vært brudd på reglene.
Og dette stortinget – flertallet her – har ingen problemer med å vedta
veldig strenge regler også i enkeltparagrafer når det gjelder innstramming
for folk som ellers har ytelser fra det offentlige. Men når det
gjelder oss sjøl, skal vi altså ikke ha en mening, sjøl om vi ser
at det misbrukes. Så jeg fremmer de forslagene som vi har tatt opp
i representantforslaget.
Det er tid for
å stramme inn når det gjelder opprettelse av konsulentselskaper
f.eks. Det er greit å gjøre det, men man kan ikke gjøre det spekulativt,
slik det ser ut som om flere har gjort – opprettet et selskap, fått
etterlønn i tre måneder, og så latt selskapet bare fisle ut etterpå,
uten noen som helst slags aktivitet i det. Det er helt greit å opprette
et selskap, men da må man gå i karantene uten at man får lønn for
det, og så får man melde seg for Nav som andre folk og ta den jobben
som er tilvist, som andre folk. Det skal ikke være forskjell på
politikere og andre folk. Det er vi som sitter og vedtar reglene
som andre må følge, og dem må vi jammen klare å følge sjøl. Så det
er behov for å stramme inn i hvem som bestemmer over disse reglene.
Det har ingen mening at det skal sitte ekspolitikere og bestemme
over ekspolitikere. Det bør legges til f.eks. Nav kontroll, som
er de som kan følge opp slike ting.
Det er også behov
for at det blir en reaksjon når noen bryter reglene, at man mister
de pengene man urettmessig har fått, og at man får en straff, slik
som andre får når de bryter reglene og får ytelser de ikke har krav
på. Jeg er ganske overrasket over at presidentskapet ikke mener
at det er riktig, og at det skal være andre regler for politikere
enn for andre mennesker i dette samfunnet når de bryter regler om
å få ytelser.
Det må være mulig
å kreve tilbake godtgjørelse som er gitt, og det må være hjemmel
for at det skal kunne medføre straff hvis man gjør det. Til det
siste punktet: Det handler om at når man går ut av regjeringen,
kunne man før, når man gikk tilbake til Stortinget, også få dobbelt
lønn i én måned. Det fikk vi stoppet. Men fremdeles kan en statsråd
som går av og går rett tilbake til en godt betalt jobb, også få
full lønn som statsråd i én måned til. Det har ingen mening.
Disse reglene må
endres. Det mener SV, og jeg hadde virkelig håpet at det var flere
partier som kunne si noe om dette i dag, og vise at de også ser
disse urettferdighetene.
Presidenten: Representanten
Karin Andersen har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 1.
Votering, se voteringskapittel