Stortinget - Møte torsdag den 4. juni 2020

Dato: 04.06.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 330 S (2019–2020), jf. Dokument 8:69 S (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [11:08:56]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Rune Strifeldt og Morten Ørsal Johansen om å utvide områdeadgangen i det kvoteregulerte kongekrabbefisket (Innst. 330 S (2019–2020), jf. Dokument 8:69 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det, innenfor den fordelte taletid, bli gitt anledning til replikkordskifte med inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Geir Adelsten Iversen (Sp) [] (ordfører for saken): Dette er min første sak som saksordfører, og det har ikke vært noen enkel sak med tanke på forslaget, om at man skal endre på en praksis som har vart over flere år. Fiskere i øst vil heller ikke miste inntekt, og fiskere i vest vil kunne få tilgang til ny inntekt.

Jeg vil takke komiteen for samarbeidet, selv om jeg ikke har sett mye til komiteen på grunn av korona. Forslagsstillerne i saken er Bengt Rune Strifeldt og Morten Ørsal Johansen. Målet med forslaget er å utvide områdeadgangen i det kvoteregulerte kongekrabbefisket. Forslaget har to deler. Forslagsstillerne ønsker at alle fiskere i Finnmark skal få adgang til å delta i krabbefisket i det kvoteregulerte området i Øst-Finnmark, dvs. at fiskere fra Vest-Finnmark skal få samme rett til å fiske krabber som fiskerne i øst har. Forslagsstillerne ønsker også at en må vurdere kravet til å fiske, slik at en sikrer at det er aktive fiskere som får tilgang til fisket.

Komiteen mener at kongekrabbefisket er en verdifull ressurs som må forvaltes riktig for å begrense videre spredning av arten, noe som gjør annet tradisjonelt fiske vanskelig, og som påvirker det marine naturmangfoldet. Komiteen merker seg at regjeringen i denne sammenheng har vurdert forslaget om å utvide deltakelse i kvoteregulert fiske etter kongekrabbe, og at en har varslet at departementet vil arbeide videre med å analysere de økonomiske, administrative og bestandsmessige konsekvensene av et slikt forslag. Komiteen merker seg videre at statsråden mener at forslag nr. 2 bør ses i sammenheng med og vurderes ut fra hvem og hvor mange som skal delta i det kommersielle fisket. Det ble konkludert med at det todelte forvaltningsregimet har vært vellykket og bidratt til effektivt å begrense videre spredning innenfor det kvoteregulerte området, samtidig som kongekrabben har blitt en ressurs for fartøyer og landanlegg.

For folk i Finnmark er dette en viktig sak, og det er å håpe at det vi blir enige om, ikke skaper splid i Finnmark, men samler folk. Allerede nå er det en veldig stor debatt. Høttene er hevet, og folk er forbannet, spesielt i øst. De som bor i vest, er derimot veldig glade og ser fram til å få fiske krabbe.

Jeg ser fram til en fin debatt og tar opp forslagene som Senterpartiet er en del av. Forslag nr. 2 endres til:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å øke innsatsen for å få bukt med det uregistrerte kongekrabbefisket.»

Presidenten: Representanten Geir Adelsten Iversen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Cecilie Myrseth (A) []: Et flertall vil nå vedta endringer i dagens kongekrabbeforvaltning og la aktive fiskere i Finnmark delta i kongekrabbefisket. Det har naturlig nok skapt sterke reaksjoner i deler av Finnmark, mens endringene er ønsket i andre deler av fylket. Vi vet at dette er et konfliktfylt tema, og da er det viktig å være ekstra lydhør, være varsom, lytte og være taktfull. Men vi begynner nå å bli vant til at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ikke konsekvensutreder endringer i fiskeripolitikken, og det blir ikke mindre alvorlig av den grunn.

Arbeiderpartiet er enig i at det kan være grunnlag for å se på om forvaltningen skal endres. Men nok en gang må jeg stå her og minne om hvor viktig det er at når vi skal gjøre endringer, må det være basert på kunnskap. Jeg synes det er ganske oppsiktsvekkende at flertallet nok en gang demonstrerer at de ikke tar inn over seg Riksrevisjonens klare kritikk, og nok en gang endrer politikken uten at man har gjort en totalvurdering av endringen. Det holder faktisk ikke at forslagsstiller Strifeldt mener at grensen som er satt i dag, er kunstig. Det er ikke slik vi bør styre fiskeripolitikken.

Fiskeribladet skrev i går at forskriftsendringene slo ned som en bombe i næringen i forrige uke. Nærmest som vanlig ble fiskeripolitikken endret uten en skikkelig konsekvensanalyse. Jeg synes ikke dette er veldig bra, det er ikke slik vi bør forvalte denne næringen.

Flertallet tar også flere snarveier i saken. Sametinget har, med rette, minnet om at dette er en sak som direkte angår samiske interesser. Da skal det, i henhold til avtalen som er inngått med Sametinget, gjøres konsultasjoner med Sametinget, og det har ikke skjedd. Det kan ikke være slik at avtalen med Sametinget bare skal være til pynt. Den skal gjelde i alle saker. Jeg forstår reaksjonene.

Vi har en todelt forvaltning i dag, og det har vært konkludert med at forvaltningen som har vært, har vært vellykket.

Arbeiderpartiet åpner som sagt for at vi kan gjøre endringer, men jeg mener det er utrolig viktig å lytte til faglige innspill og ikke bidra til å skape mer konflikt i noe som allerede er veldig konfliktfylt. Som også Fiskeribladet så treffende understreket i går: Når fiskeripolitikken styres etter innfallsmetoden, bærer det galt av sted. Det kan ikke Arbeiderpartiet være med på.

Tom-Christer Nilsen (H) []: Jeg vil på mange måter slutte meg til merknadene fra saksordføreren i denne saken. Det er en utfordrende sak, også for oss.

Ideelt sett skulle vi gjerne latt kvoteregulering av områder og tilgang til fangst gått hånd i hånd, slik at utvidelse av deltakelse hang sammen med utvidelse av området. Høyres utgangspunkt er nok at det er naturlig å se på en slik utvidelse av områder og tilgang. Jeg forstår at vurderingene er i gang.

Dette er i utgangspunktet en uønsket art i norsk havfauna, og det gjør at forvaltningen også må håndteres særskilt. Hvem som får delta i fisket, er en politisk beslutning. I utgangspunktet er dette ikke en svart-hvit vurdering. Det er gode argumenter for at de som har hatt størst skade, får nyte godt av ressursen. Samtidig er det vanskelig å sette en grense som ikke medfører at også de på utsiden av grensen får skade. Selv om skadefrekvensen er lavere, er det også betydelig skade på redskap utenfor sonen. Vi har derfor etter overveielse kommet til å falle ned på at det da også er rett at de som bor i hele gamle Finnmark, får delta. Dette har selvsagt negativ konsekvens for dem som i dag deltar i kvotefisket, og positiv konsekvens for dem som nå får mulighet til det.

Grensen har tydelig ført til en flytting av registrerte fartøy, og da grensen ble justert for en tid tilbake, så vi en tilbakeflytting av registreringssted for fartøy. Om man legger til grunn de tallene vi har, er dermed 40 pst. av de båtene som deltar i kvotefisket, egentlig båter som i sin tid opprinnelig var hjemmehørende i Vest-Finnmark. Det viser at grensedragningen også har sine sider og ikke er like entydig og tydelig som det kunne se ut som i utgangspunktet.

Slike grenseutfordringer vil man nok ha uansett, men det er naturlig å anta at de blir mindre dersom den fysiske avstanden mellom dagens registreringssted og der en kan fiske kvoteregulert, blir større slik den nå blir.

Utfordringen med å sette en strek tvers gjennom en region, der vinner og taper blir så tydelig definert uten at det nødvendigvis er en nøyaktig sammenheng mellom belastning og gevinst, gjør at vi faller ned på at det er riktig å utvide. For oss har det vært viktig at det samtidig foretas en vurdering av området for kvoteforvaltning og om det kan være rett å utvide grensen. Grensen på 26° for forvaltningen får en faglig vurdering. Her må vi legge til grunn at de faglige anbefalingene må vurderes med hensyn til lønnsomhet og begrense skaden med invasjon på en best mulig måte. En slik vurdering er fornuftig å gjøre løpende. Desimeringsfiske har, så vidt jeg kan se, ikke stoppet arten, men bremset den. Et slikt desimeringsfiske er selvfølgelig kun interessant dersom en finner det økonomisk interessant. Det bærer i seg at dersom det lykkes, blir det mindre interessant. Dermed dukker spørsmålet opp om dette er den beste måten å håndtere artens utbredelse på. Slike vurderinger vil være viktige framover. Her må vi bygge på den best mulige kunnskapen.

Det stilles spørsmål ved om vi bør vurdere enda mer før vi eventuelt setter i gang. Vi er kommet til at dette hensynet, dersom det skal gjelde for kvoteåret 2021, må holdes opp mot fiskernes mulighet til å tilpasse seg.

Vi er varslet om at Senterpartiet endrer sitt forslag til en vurdering av økt kontrollinnsats og vil støtte det reviderte forslaget, slik det nå framkommer, på bakgrunn av de avsløringer vi har sett tidligere, men vi legger også vekt på bruken av vurdering, fordi vi må gi forvaltningen en mulighet til å foreta en risikobasert vurdering av hvilke tilsyn og kontroller som skal foretas.

Morten Ørsal Johansen (FrP) []: Kongekrabben er en introdusert art i Barentshavet. Russiske forskere satte ut kongekrabben i Murmanskfjorden på 1960-tallet for å etablere en ny fiskeressurs. Siden har den spredd seg øst- og vestover langs kystlinja og har nå kommet for å bli. Kongekrabben er en verdifull ressurs og må forvaltes riktig. Evalueringen av forvaltningen av den har vist at det har vært vellykket.

Den rød-grønne opposisjonen har ved flere anledninger tatt til orde for at det må iverksettes tiltak for rekruttering av fiskere, uten å ha kommet med noen realistiske forslag. Den rød-grønne opposisjonen tror at en skaper aktivitet og verdiskaping i kystsamfunnene med pålegg og subsidier. For Fremskrittspartiet, som av mange pekes på som den konstruktive opposisjonen, er det viktigere med tiltak som legger forholdene til rette for økt aktivitet og verdiskaping i kystsamfunnene langs hele den langstrakte norske kysten.

Derfor fremmer Fremskrittspartiet et forslag om å la fiskere bosatt i Vest-Finnmark få anledning til å delta i det kvoteregulerte kongekrabbefisket i Øst-Finnmark. Når en ser på den utviklingen som har vært av antall merkeregistrerte fiskefartøy i Finnmark, burde det også bekymre den rød-grønne opposisjonen. Antall merkeregistrerte fartøy i de kommunene som inngår i det kvoteregulerte området for kongekrabbefiske, har økt med 40 pst. de siste ti årene, mens antall merkeregistrerte fartøy i de kommunene som inngår i Rest-Finnmark, er redusert med 45 pst. i samme periode.

Komiteens flertall, alle utenom medlemmet fra SV, har merket seg den uheldige utviklingen som har skjedd. Denne uheldige utviklingen kan vi nå gjøre noe med ved å la fiskere bosatt i Vest-Finnmark få anledning til å delta i det kvoteregulerte kongekrabbefisket i Øst-Finnmark.

Det uttrykkes bekymring for de negative konsekvensene dette vil få for dem som i dag har kvoterettigheter, at det vil bety reduserte inntekter for disse. De som uttrykker den bekymringen, er i hovedsak de kommunene og fiskerne som i dag har kvoterettigheter, og som ikke vil dele godene med yrkesbrødrene sine. Totalkvoten er i dag på 1 530 tonn. Dersom samtlige fartøy som er kvalifisert til kongekrabbefiske i Vest-Finnmark, vil delta i det kvoteregulerte fisket, vil det utgjøre en andel i størrelsesordenen 250 tonn.

Med Fremskrittspartiet i regjering har vi fokusert på tiltak for å komme fiskerikriminalitet til livs, noe som vi ser gir resultater. Når man får bukt med det ulovlige kongekrabbefisket som har blitt avdekket, som sannsynligvis har vært på mellom 300 og 500 tonn i året, vil det være kvoter nok til fiskere fra Vest-Finnmark uten at det får negative konsekvenser for dem som allerede har kvoterettigheter.

Katrine Boel Gregussen (SV) []: Vi ser problemstillingen til fiskerne både i Vest-Finnmark og i Øst-Finnmark, og vi forstår at dette er en krevende situasjon. Vi skjønner også frykten til fiskerne fra Øst-Finnmark, som er bekymret for at dette vedtaket skal gå ut over deres situasjon. Jeg synes denne saken er komplisert, og jeg er ikke sikker på at flertallet lander på riktig beslutning i dag.

Det er veldig mange hensyn å ta i denne saken. Derfor ønsker vi at saken skal utredes mer, vi må ha mer kunnskap og svar på flere spørsmål. Vi har også fått tilbakemelding fra Sametinget om at de synes saksgangen har vært mangelfull, og at vi ikke har hatt reelle konsultasjoner med dem i prosessen. Saken berører samiske interesser, og da skulle Sametinget hatt mulighet til å behandle den.

Vi erkjenner at kongekrabben er en stor utfordring for kystfiskerne i Finnmark, og at den karer seg stadig lenger ned langs kysten vår. Vi vet at mange fiskere, spesielt i øst, har store utfordringer med at krabben ødelegger for ordinært fiske, og at det i utgangspunktet var derfor fiskerne i Øst-Finnmark fikk tildelt kongekrabbekvoter. Årsaken til at kongekrabbefisket har vært kun for dem, er at det er så mye kongekrabbe der, og at det har gått direkte ut over fiskerne. For kongekrabben er ikke noe god å få i garnet – den tuller seg inn, og den ødelegger viktige redskaper, noe som gjør det mer krevende å fiske annen fisk på en effektiv og god måte. Tanken var at dette skulle fungere som et supplement til det ordinære fisket.

Nå er kongekrabben blitt mer populær på matfatet, den er blitt eksklusiv og lukrativ å fiske. Det omsettes for flere millioner årlig, og det er selvfølgelig kjipt og kanskje litt ulogisk for fiskerne i Vest-Finnmark å se på at kollegene i øst har håvet inn krabben som de selv ikke får lov til å røre. Som oftest når noe er lukrativt, vil flere hive seg med, og da kan vi ende opp med at det blir mindre på alle.

Kongekrabben, som en gang bare var en plage, er nå blitt en verdifull ressurs som vi må ha en god politikk for å kunne forvalte på en bra måte. Vi har et ansvar for å hindre spredning og passe på at kongekrabben ikke ødelegger mer for både fisken og de andre artene i havet vårt.

Det todelte forvaltningsregimet har på mange måter fungert godt, men samtidig er det noe som er ulogisk ved å dele et fylke i to med tanke på fiskerettigheter. Vi fra SV ønsker selvfølgelig en løsning som er best for hele Finnmark, og som bidrar til verdiskaping, samtidig som man begrenser de negative konsekvensene av kongekrabben for annen type fiske. Derfor er vi med på mindretallsforslaget i komiteen, der vi ber regjeringen om å utrede både en modell der det åpnes for å utvide det kvoteregulerte fisket til også å omfatte Vest-Finnmark, og en ordning som gir fiskefartøy registrert i Vest-Finnmark kvoter i fisket i Øst-Finnmark.

Vi har over lang tid også sett at det er mye uregistrert kongekrabbefiske i Finnmark, der man opplever at det tas opp mer krabbe enn man har lov til, og at det selges utenfor det åpne markedet. Det ønsker vi selvfølgelig at regjeringen gjør noe med, at man øker innsatsen for å få bukt med det.

Nå ser jeg at tiden min snart er ute, men helt til sist vil jeg bare si at vi som har vokst opp langs kysten, har en iboende kultur der vi skal ta vare på hverandre. Det er det som ligger i ryggmargen vår. Vi mener at det siste vi trenger nå, er mer motstand og konflikt mellom øst og vest i Finnmark. Da kan det være klokt å utrede denne saken mer før man lander på en konklusjon.

André N. Skjelstad (V) []: Kongekrabben er jo i utgangspunktet en uønsket art. Før kongekrabben invaderte deler av kysten i nord, var fjordbunnen preget av et stort mangfold av naturlig forekommende arter. Men samtidig som invasjonen av kongekrabben har gitt store utfordringer i økosystemene, har den også gitt deler av Finnmark betydelig kommersiell fangst. Kongekrabben er svært lukrativ i markedet og har høye priser, noe som har gjort at krabben har vært attraktiv å fiske.

Norsk forvaltning av kongekrabbe har hatt en todelt målsetting. Denne forvaltningen har ligget fast siden 2008 og innebærer et kvoteregulert fiske i et avgrenset område i Øst-Finnmark, øst for 26. breddegrad. Utenfor det området har det vært fritt fiske, med en hovedmålsetting om å holde rammebestanden så liten som overhodet mulig.

I høringsrunden til forslagene vi behandler i dag, var det en klar støtte til utvidelsen av områdetilgangen for det kvoteregulerte kongekrabbefisket. Norges Fiskarlag påpeker at endringene som foreslås, vil bidra til større stabilitet og forutsigbarhet for næringen, og ønsker en gjennomgang av rammebetingelsene for kongekrabbefisket for den gruppen som skal få den stabiliteten og forutsigbarheten de trenger. Fiskarlaget påpeker nå at det må tas grep for å bidra til en fordeling av kongekrabbekvoter som i større grad kompenserer den aktive fiskeren som faktisk plages med kongekrabben i annet fiskeri. Dem – og flere – er det verdt å lytte til.

Det er samtidig viktig for meg å understreke at forskriften om regulering av fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område øst for 26. breddegrad ikke endres på bakgrunn av dette forslaget. Kongekrabbe fanget i kvoteregulert område må landes innenfor det allerede kvoteregulerte området.

Venstre vil gi framtidige generasjoner mulighet til å nyte godt av disse ressursene. Vi er opptatt av å ta vare på naturen. Vi mener vi må forhindre videre spredning av kongekrabbe, og vi må drive et fiske i tråd med målet om å holde bestanden av kongekrabbe så lav som mulig. Derfor mener vi man eventuelt må utrede muligheten for å flytte dagens grense for det kvoteregulerte kongekrabbefisket i Øst-Finnmark til den tidligere fylkesgrensen mellom Finnmark og Troms og fokusere spesielt på de miljømessige konsekvensene av en eventuell åpning av kvoteregulert fiske også vest for Finnmark.

Så har jeg noen kommentarer til det såkalte desimeringsfisket, som etter min mening ikke har fungert optimalt. Jeg tror at hvis en skal fortsette å ha et desimeringsfiske, må det til en premiering hvis man ønsker å ha et optimalisert opplegg av det. Da må man også vurdere om man skal prissette småkrabber i vest, slik at også båtene der har mulighet til å redusere den bestanden på vandringen videre vestover.

Representanten Adelsten Iversen tok opp et justert forslag, forslag nr. 2, fra mindretallet. Det kommer også Venstre til å støtte.

Så en liten kommentar til forslag nr. 3: Dette kravet ligger der per i dag og vil bli videreført, så etter min mening virker det ganske unødvendig.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Steinar Reiten (KrF) []: Kongekrabben er både en verdifull ressurs og en fremmed art som gjør skade på det tradisjonelle fisket. Prinsippet som har vært lagt grunn, er at kongekrabbe er en viktig ressurs å høste i områder der den har etablert seg, men det er ikke ønskelig at den sprer seg videre. Derfor har vi også hatt desimeringsfiske etter kongekrabbe. Det todelte forvaltningsregimet har vært vellykket, det har bidratt effektivt til å begrense videre spredning utenfor det kvoteregulerte området.

Samtidig er det en kjensgjerning at kongekrabben etter hvert har blitt en svært innbringende ressurs for fartøy og landanlegg i det kvoteregulerte området, noe som i sin tur har ført til en forskyvning av landingsmønster og antall fartøy i Finnmark.

Av de elleve innspillene som har kommet inn i denne saken, er det bare ett som er negativt til å utvide områdeadgangen i det kvoteregulerte kongekrabbefisket, mens de ti andre innspillene støtter utvidelsen av deltakelsen i fisket etter kongekrabbe.

Innspill fra de største fiskeriorganisasjonene, Norges Fiskarlag og Fiskarlaget Nord, som organiserer fiskere både i Øst- og Vest-Finnmark, støtter begge en utvidelse av deltakelsen i fiske etter kongekrabbe, og det veier tungt for oss i Kristelig Folkeparti. Fiskarlaget Nord påpeker at det må tas grep for å bidra til en fordeling av kongekrabbekvoten som i større grad kompenserer den aktive fiskeren som faktisk er plaget med kongekrabben i annet fiskeri. Norges Fiskarlag påpeker at endringene som foreslås, vil bidra til større stabilitet og forutsigbarhet for næringen, og ønsker en gjennomgang av rammebetingelsene for kongekrabbefiskerne for at denne gruppen skal få den stabiliteten og forutsigbarheten som de trenger.

For å bøte på ulempene ved utvidelsen av deltakelsen i fiske etter kongekrabbe ber Norges Fiskarlag om at reguleringen som gjelder fiske etter kongekrabbe, blir forbedret ved at det bl.a. blir tatt grep for å bidra til en fordeling av kongekrabbekvoten som i større grad kompenserer de aktive fiskerne som faktisk er plaget med kongekrabben i annet fiskeri. Det er sannsynlig at de aktive fiskerne i Vest-Finnmark har fått sitt opprinnelige fiskeri skadet av kongekrabbens inntreden, og det vil være naturlig å gi dem rett til å høste av denne ressursen på samme grunnlag som fiskere i Måsøy fikk adgang til å delta i det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe i 2017.

Vi merket oss også høringsinnspillet fra Vest-Finnmark regionråd, som på en god måte dokumenterer det jeg tidligere var inne på med en forskyving av landingsmønster og fartøy fra vest til øst i Finnmark, og som i vest etter hvert blir oppfattet som å være på et kritisk nivå.

På dette grunnlaget støtter Kristelig Folkeparti forslagene som er fremmet av flertallet, selv om vi har forståelse for at dette ikke er ukontroversielt. Vi tror likevel det er gode endringer. Jeg vil samtidig få sagt at vi støtter forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, forutsatt at ordlyden blir endret, sånn som det ble sagt her.

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Kongekrabben er en spesiell ressurs som må forvaltes riktig. Det er en introdusert art som ikke hører hjemme i, og som endrer, vårt økosystem, og den er til plage i annet fiske. Samtidig er den en verdifull ressurs. Kongekrabbefangsten har blitt viktig. Næringsaktørene, både fiskere og landindustri, har vært flinke til å skape et attraktivt produkt. Jeg oppfatter at det er bred enighet om prinsippene som ligger til grunn for forvaltningen av kongekrabbe.

Spørsmålet om å øke deltakelsen i det kvoteregulerte området med fartøyer fra hele Vest-Finnmark har vært behandlet av Stortinget tidligere, og som komiteen bemerker, har regjeringen allerede en prosess på dette.

Spørsmålet ble hørt i 2019 fra departementets side. Beslutningen den gang ble å ikke endre deltakelsen i fisket, men det ble varslet at regjeringen ville arbeide videre med å analysere konsekvensene av forslaget. Analysen er ikke ferdig, men det jeg kan si, er at vi i dag ikke har faglige innspill som fraråder å øke deltakelsen i dette fisket av hensyn til naturmangfold. Spørsmålet om å øke deltakelsen i det kvoteregulerte området etter kongekrabbe er derfor et fordelingsspørsmål, og spørsmålet er om verdiene i kongekrabbefisket kan deles på flere.

Stabilt høye kvoter og god pris i markedet har gitt meget god inntjening for dette tilleggsfisket og gir større rom for å øke deltakelsen i det. Jeg har merket meg at Norges Fiskarlag, som organiserer fiskere både i Øst- og Vest-Finnmark, støtter en utvidelse av deltakelsen. Jeg mener at dette er et viktig signal å lytte til.

Å inkludere fartøyer fra Vest-Finnmark i det kvoteregulerte området vil stille alle Finnmarks-fartøyer likt med hensyn til å utnytte det positive bidraget som kongekrabbefisket kan gi til lønnsomheten. Når endringen i deltakelse gjøres gjeldende først fra reguleringsåret 2021, gir det oss noe tid til å innrette oss på en god måte.

Når det gjelder forslagets del to, har også regjeringen tidligere signalisert at trinnene i kvotemodellen skal justeres opp, og jeg skal følge opp Stortingets anmodning om en opptrappingsmodell på egnet måte.

Jeg registrerer også at det blir bedt om at vi utreder mulighetene for å utvide kommersielle områder til hele Finnmark. Dette er et arbeid som allerede er startet, og som jeg nå vil følge opp.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Cecilie Myrseth (A) []: Som ministeren nettopp sa, holder man på med en analyse, som ikke er ferdig. Men på tross av at den ikke er ferdig, har vi altså en sak her hvor vi gjør veldig klare vedtak. Mener kanskje fiskeriministeren – med tanke på det vi har sett i fiskeripolitikken nå over tid, at vi gjør endringer litt for kjapt, uten utredninger – at det ville vært bedre å gå for mindretallets forslag om å gjøre en utredning av dette, men som også kunne vært klar til kvoteåret 2021?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Dette er jo ikke en ukjent sak, det er en diskusjon som har pågått nær sagt omtrent i generasjoner. Jeg vil også si at departementet allerede i fjor startet en prosess på spørsmålet, som vi egentlig er i sluttfasen av, og der også Sametinget har blitt konsultert.

Når det gjelder spørsmålet om når man skal iverksette, tar vi til etterretning at stortingsflertallet ønsker å fordele kvoter på en annen måte enn tidligere, og som jeg sa i innlegget mitt, er det ikke noen naturfaglige råd som tilsier at man ikke kan øke deltakelsen. Det er kun et fordelingsspørsmål.

Cecilie Myrseth (A) []: Spørsmålet var om dette er ferdig utredet, og da spør jeg på nytt: Mener fiskeriministeren at denne saken er tilstrekkelig utredet til å innføres?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Som jeg svarte i sted, er vi i sluttfasen av utredningsprosessen som har vært i gang siden i fjor, og det er ikke noen naturfaglige råd som tilsier at man ikke kan endre deltakelsen i fisket.

Cecilie Myrseth (A) []: Et siste spørsmål: Er det noen innspill som tilsier at man ikke burde gjort dette så raskt?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Jeg har for så vidt allerede svart på det. Dette er et fordelingsspørsmål, og det er ingen faglige råd som tilsier at man ikke kan øke deltakelsen i fisket, slik som det foreslås fra flertallet i Stortinget.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Flere representanter har tatt til orde for at det ikke har vært reelle konsultasjoner med Sametinget. Etter det jeg kjenner til, ble det gjennomført konsultasjon med Sametinget i saken i etterkant av at tidligere fiskeriminister Harald Tom Nesvik sendte saken ut på høring i fjor. Kan statsråden bekrefte det? Og medfører det ikke riktighet at konsultasjonsplikten med Sametinget er hos regjeringen, og at Stortinget ikke er omfattet av konsultasjonsplikten?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Jeg vil gi representanten helt rett i replikken hans. Regjeringen har fulgt konsultasjonsplikten sånn som det skal gjøres i denne saken.

Geir Pollestad (Sp) []: Lat meg starta med å be statsråden vera forsiktig med å uttala seg for bastant om kva som gjeld for Stortinget om konsultasjon med Sametinget. Der vil eg visa til eit brev frå presidentskapet som kjem med nærare orienteringar om det. Men lat no det liggja.

Som oftast når det er fiskerisaker, er det noko som er litt sånn nytt med prosessen, litt vanskeleg å forstå. Her har altså statsråden hatt ei høyring. Det har kome 41 høyringsinnspel. Det har vore ei utgreiing. Folk har bidrege. Men så kjem berre Stortinget inn og gjer eit vedtak.

Då er mitt spørsmål: Hadde ikkje statsråden vore meir komfortabel med at det låg eit fagleg grunnlag frå departementet til grunn før hans eigne regjeringsparti og Framstegspartiet gjorde vedtak, eller er dette ei form for initiativ i Stortinget og styring frå Stortinget som statsråden trivst vel med?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Vi skulle gjerne ha sluttført den utredningen som er på gang, men som jeg nevnte i mitt innlegg, har vi ingen faglige råd som tilsier at man ikke kan øke deltakelsen. Dette er et fordelingsspørsmål. Det er kanskje viktig å gjøre oppmerksom på at det er et tilleggsfiskeri. Det er betydelige inntekter, og inntektene vil variere alt etter størrelse på kvoten og hvilken pris man får for kongekrabben. Stortinget står på en måte fritt til å kunne øke deltakelsen. Det er ingen naturvitenskapelige råd som tilsier at man ikke kan gjøre det.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Dette handler for det første om hvem som skal få fiske, og hvor mye man skal tjene på dette fisket. Kystfiskarlaget har lagt fram et forslag. Jeg vet ikke om det er sendt til statsråden, men jeg vet at innholdet er i samsvar med det som Senterpartiet og den øvrige opposisjonen mener, at man må se på en helhetlig forvaltning i hele Finnmark. Hvis man hadde hatt denne forvaltningen, ville ikke inntektstapet blitt stort for dem som har vært vant til å fiske, og dermed hadde ikke grunnlaget for krig vært til stede. Hvorfor har man ikke hensyntatt dette?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Jeg vil gi representanten rett i at det for så vidt er en kamp om ressurser, og det er også et spørsmål om å dele godene, som enkelte partier har brukt som slagord. Jeg er også klar over at det har vært en lang og het diskusjon i nær sagt årtier rundt fordeling av disse ressursene. Jeg tror at man må passe på å håndtere dette på en god måte, så det ikke blir kaos på feltene. Det tror jeg vil løse seg ganske greit.

Så er det bare sånn at det er en tilleggsinntekt her på kanskje opp mot en halv million kroner i året. Det er et endret mønster på en del fartøy fra Vest-Finnmark til Øst-Finnmark over år, som Vest-Finnmark Rådet har uttalt i sin uttalelse, som man også bør ha med i vurderingen. Det er en vanskelig sak, og det er ikke noen eksakt fasit på det, men den får vi ut fra både prisen på krabben og størrelsen på kvotene.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Norsk kongekrabbeforvaltning er basert på to prinsipper: De som får sitt opprinnelige fiskeri skadet etter kongekrabbens inntreden, er de som også skal ha rett til å høste av den, og kongekrabbefisket skal ikke være hovedfiskeri, men en supplerende fangst for dem som er berørt av problemene med kongekrabben i sine fiskerier.

Kongekrabben er i økende grad en vesentlig utfordring for aktive fiskere også i Vest-Finnmark, hvor det foregår et desimeringsfiske etter kongekrabbe. De får bruk ødelagt av kongekrabbe, og tradisjonelle fiskefelt blir utilgjengelige fordi de er fulle av krabbeteiner.

I desimeringsområdet er det fritt fiske, og hvem som helst kan sette ut så mange krabbeteiner som de vil – til og med jeg. De ulempene har Havforskningsinstituttet ikke regnet med når de har hevdet at fiskere i vest ikke har utfordringer med kongekrabbens inntreden. Disse forholdene tilsier at de aktive fiskerne i Rest-Finnmark også skal ha rett til å høste av kongekrabben i det kvoteregulerte området.

Ser man på utviklingen i antall fartøy i Finnmark, er den skremmende. Antallet fartøy totalt sett i Finnmark er ikke vesentlig endret de siste ti–tolv årene, men ser man på fordelingen mellom dem som har kvoterettigheter, og dem som ikke har kvoterettigheter i Rest-Finnmark, er det urovekkende. Her er tallene veldig klare: Antallet fartøy i det kvoteregulerte området har økt med over 45 pst., til godt over 700–750 fartøy. I samme periode har antallet fartøy blitt redusert med over 40 pst., til i underkant av 200 fartøy i Vest-Finnmark. Det er en uheldig utvikling som flertallet i komiteen har merket seg, bortsett fra medlemmet fra SV.

Dersom man oppriktig ønsker å ta vare på den aktive fiskeren i Rest-Finnmark, må det tas grep nå. Det er ingen tid å miste.

Et mindretall i komiteen foreslår ytterligere utredninger før en beslutning fattes. Det virker på meg som om Arbeiderpartiet og Senterpartiet ikke ønsker å ha aktive fiskere og kystsamfunn i Vest-Finnmark. De vil ta tiden til hjelp for å seigpine de siste aktive fiskerne og avvikle fiskerier og kystsamfunn i Vest-Finnmark. Det er skuffende at Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet ikke er villige til å dele på godene for å bevare den aktive fiskeren og kystsamfunn i Vest-Finnmark. De velger å se bort fra høringsinnspill fra fiskeriorganisasjoner som organiserer fiskere i både Øst- og Vest-Finnmark, som Fiskarlaget Nord og Norges Fiskarlag.

Avslutningsvis vil jeg takke regjeringspartiene for samarbeidet og for at de har lyttet til de innspillene som har kommet fra fiskeriorganisasjonene.

Fremskrittspartiet vil også støtte forslag nr. 2, nå når det har blitt endret av forslagsstillerne.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Årsaken til at krabben er så viktig, hadde vi for en stund siden en debatt om, nemlig i forbindelse med kvotemeldingen, da vi fikk konstatert hvordan man vil at det skal kjøres videre framover. Det gir ikke grobunn for noe mer fiskeriaktivitet langs Finnmarkskysten. Det er for lite kvoter, og det er for dyrt å kjøpe kvoter – jeg tenker da på torskekvoter. Det er klart at denne krabben kan være med på å forsinke det som skjer, men det er det som er det viktige totalt sett i denne saken.

Vi vet også at vi nå får Riksrevisjonens rapport, som jeg regner med kommer til å bli grundig vurdert i denne salen. De har allerede påpekt at vi kanskje har vært på litt feil kurs.

Et av prinsippene for å kunne fiske krabbe har vært at krabben skal være en plage. Krabben krabber, og den krabber sørover. Den har kommet langt sørover. Det blir stadig mer krabbe i vestfylket. Om en ser på de tonnene som har blitt tatt opp i det frie fisket – desimeringsfisket, som det kalles – er det betydelige mengder krabbe som er tatt. Om man hadde fordelt den krabben på hele fylket, ville man ikke ha fått noen stor nedgang i inntektene til de fiskerne som har vært inne fra før.

I dag må en fiske for 200 000 kr for å få lov til å delta. For mange er det vanskelig å fiske for 200 000 kr, spesielt i de områdene hvor torsken eller annen fisk er borte. Ofte har man små båter, og man skal gå langt for å få hentet torsk.

Det er viktig at Sametinget blir hørt. Når de sier – senest i en telefon til meg i går kveld – at de ikke er hørt i denne saken, synes jeg det er skremmende. Fiskarlaget er de som er hørt, mens Kystfiskarlaget, som har en litt annen tilnærming til denne saken, og som ikke ønsker den konflikten som det legges opp til nå, ikke blir hørt.

Geir Pollestad (Sp) [] (leiar i komiteen): Dette er definitivt ei krevjande sak, som eg likar å seia, eller vanskeleg sak. Det er ingen tvil om at det forslaget som Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV har, òg vil opna for denne endringa i 2021, men det er noko med måten ein gjer dette på.

Lat meg ta eitt eksempel. Ein er veldig høg og mørk på at det er kome elleve innspel til komiteen. Ti av dei er positive, og eitt er negativt. Men ein nemner altså ikkje at departementet har hatt ein høyringsrunde som har gjeve 41 innspel. 13 innspel er positive, 27 innspel er negative, og eitt er nøytralt. Det finn ein ikkje verdt å nemna, og det synest eg er veldig, veldig rart.

No meiner eg jo òg at å telja høyringsinnspel er ein dårleg måte å driva politikk på. Det er ikkje sånn ein gjer det, det skal vera argumenta i høyringsinnspela som gjeld. Det er klart at departementet har høyrt og hatt konsultasjonar med Sametinget, men det ligg ikkje noko dokument frå regjeringa til grunn for den saka me diskuterer i dag. Så det er jo for statsråden sitt eige behag dei er vortne konsulterte, og det er ikkje konsultasjon. Konsultasjon er at dette vert gjennomført etter dei prosessane som er, og så kjem ein til Stortinget med ei sak, ein proposisjon, ei melding der dette er omtalt på ein ordentleg måte.

I løpet av desse åra i næringskomiteen har eg mange gonger skrytt av representanten frå Kristeleg Folkeparti, Steinar Reiten, for å vera veldig grundig og skikkeleg. Men no har det vorte litt meir bonanza og bingo over politikkutforminga. Det synest eg er veldig synd på eit så viktig område, og der me har tid til å gjera dette.

Realiteten i saka no, som ligg i dette med at ein skal ha ein opptrappingsplan for aktivitetskravet, er at det vert ikkje meir kongekrabbe – me kan ikkje vedta meir kongekrabbe på Stortinget. Så nokon må mista for at andre skal få, og det er difor ein skrur opp aktivitetskravet – dei minste fiskarane aust i Finnmark skal mista retten til å fanga kongekrabbe, sånn at fiskarar i vest skal få. Ja, eg unner fiskarane i vest å få dette. Eg meiner me skal vurdera å utvida kongekrabbeområdet òg. Men ein bør vera ærleg og fortelja fiskarane med dei minste båtane i aust at ein har tenkt å ta frå dei kongekrabbekvotane, for det er det ein gjer. Det er realiteten, og det ville ha stått i ei stortingsmelding eller ein proposisjon frå regjeringa, men det står ikkje når ein behandlar politikk i form av innspel.

Det kan godt vera at slike innspel kan vera viktige, men her var det ein prosess som gjekk, som me kunne ha diskutert i Stortinget i haust og teke ei avgjerd som kunne ha vore gjeldande for kvoteåret 2021. Det er veldig synd at ein ikkje vel den modellen.

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Når det gjelder det med økt kontroll, som et enstemmig storting ser ut til å lande på, vil jeg si at det er veldig viktig at det er bred enighet rundt det. Det er meget bra.

Jeg har lyst til å si at regjeringen fokuserer veldig sterkt på det med ressurskontroll. Det gjelder ikke bare kongekrabbe, men alle våre marine ressurser. Det er en veldig viktig del av den bærekraftige forvaltningen av fiskebestandene og de marine ressursene, som vi har lyktes veldig godt med, og som gjør at det også er noe å fiske til neste år. Vi har hatt stor suksess med godt samarbeid med våre naboer i øst, Russland spesielt, og det arbeidet må fortsette.

Vi har allerede innført strengere regler vedrørende spøkelsesfiske og røkting av krabbeteiner, nettopp for å få slutt på spøkelsesfisket som foregår rundt omkring langs kysten, og opplever også at det er sterk støtte til det.

Nå er vi også i gang med å følge opp NOU-en om bedre ressurskontroll. Det er sendt ut et høringsbrev hvor en rekke helt nødvendige tiltak beskrives. Jeg har bare lyst til fra denne talerstolen å varsle at det er veldig viktig at vi får strengere ressurskontroll og bedre kontroll enn det vi har hatt.

Det er veldig bra at et enstemmig storting slutter seg til det forslaget som er fremmet. Det gir oss en tyngde i arbeidet videre for å få til enda bedre ressurskontroll.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Jeg synes det er litt spesielt at representanter går på talerstolen og hevder at noen vil ta kongekrabbekvoter fra noen. Det er ikke det vi diskuterer i denne saken. Man skal se på aktivitetskravet, det er ikke dermed sagt at man skal ta fra noen kvoter. Kanskje man må justere dem opp eller ned – det får vi komme tilbake til.

Så vil jeg bare opplyse om at det er et skille mellom storting og regjering. Regjeringen hadde en høringsrunde og har fått sine innspill, Stortinget har også hatt sin høringsrunde og fått elleve innspill. Vi velger å lytte til fiskerorganisasjonene som organiserer fiskere både i øst- og vestfylket, og deres anbefalinger. Den rød-grønne opposisjonen velger å se bort fra høringsinnspillene fra fiskerorganisasjonene, som Fiskarlaget Nord og Norges Fiskarlag. Fiskarlaget Nord og Norges Fiskarlag skriver at «det må gjøres grep for å bidra til en fordeling av kongekrabbekvoter». De skriver også: «(...) å inkludere de resterende kommunene i Vest-Finnmark fremstår som riktigst. Dette av hensyn til lønnsomhet og derav stabilitet og forutsigbarhet for næringa.»

De mener en slik endring ikke vil endre på forvaltningsprinsippene i kongekrabbeforvaltningen.

Steinar Reiten (KrF) []: Dette er nok en liten kommentar til representanten Pollestad: Jeg takker for å få høre at jeg vanligvis er grundig. Vi har ikke hatt noen bonanzatilnærming i denne saken heller, jeg har faktisk gått igjennom de høringsuttalelsene fra 2019 som representanten Pollestad refererte til. Der var det bl.a. en veldig god og balansert uttalelse fra Sametinget, som vi også har lest. Det som kjennetegner høringsuttalelsene, er som forventet nokså forutsigbart. De som uttaler seg i øst, enten det er kommuner eller fiskere, er imot, de som uttaler seg fra Vest-Finnmark, er for. Derfor har vi valgt å vektlegge særlig det som er kommet fra organisasjoner som representerer fiskerne selv: Fiskarlaget, Fiskarlaget Nord, Vest-Finnmark Kystfiskarlag og sist, men ikke minst, som jeg sa, uttalelsen fra Vest-Finnmark regionråd. Så vi mener vi har gjort jobben. Vi har gått grundig inn i dette, og vår konklusjon er ikke fattet på et lettvint grunnlag.

Cecilie Myrseth (A) []: Det har jo nå vært slått ettertrykkelig fast at prosessen i denne saken har vært rimelig ikke til stede.

Jeg vil minne om hva slags tid vi er inne i. Det meste av tiden det siste året, ikke minst de siste månedene, har gått til en annen veldig viktig, stor fiskeripolitisk sak, nemlig kvotemeldingen, samtidig som vi står oppe i en ganske krevende situasjon som både storting og regjering er nødt til å håndtere. Derfor er det ekstra viktig å gjøre disse prosessene gode. Det kan høres kjedelig ut bare å drive og snakke om prosess, men spesielt i konfliktfylte saker er det viktig med gode prosesser – der man setter kunnskap først, der man lytter og er forutsigbar. Det er man overhodet ikke i denne saken.

Arbeiderpartiet er åpne for å gjøre endringer. I forslaget som vi er en del av, sier vi til og med at de endringene som eventuelt skulle komme i en utredning, må være klare til kvoteåret 2020/2021. Det ville vært en ryddig og ordentlig måte å gjøre dette på.

Det vil uansett alltid være konflikt i en sak som handler om fordeling, om rettigheter, men jeg synes det er utrolig trist at vi f.eks. ikke har hatt konsultasjoner med Sametinget. Jeg skjønner at det reageres på det. Det er Stortingets selvstendige ansvar.

Så vil jeg si at det som også kom fram i Riksrevisjonens rapport, ikke minst handlet om kystsamfunnene. Veldig mange kystsamfunn er blitt svekket over tid, mot den politiske viljen. Det er ikke det vi har ønsket, det er ikke det som har vært de politiske målsettingene, ikke minst gjelder det i øst. Så jeg skjønner at det er reaksjoner.

Også jeg vet at det er mange som er glade for endringen, men jeg mener at vi som storting er nødt til å være ryddige og skikkelige i disse sakene i stedet for kjapt å komme med et godt oppslag eller en god sak som kanskje er viktig i en krevende tid. Vi må være grundige i det vi gjør. Det har vi ikke vært her, og jeg er bekymret for at vi nå skaper mer konflikt i stedet for å gjøre dette skikkelig.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: I et intervju i Sør-Varanger Avis sier representanten Tom-Christer Nilsen at fiskere som nå har hatt kvote, sannsynligvis vil gå med et tap på ca. 18 pst. For dem som vet dette, vil det ligge på rundt 90 000 kr. I tillegg har jeg veldig lyst til å si at det med mindretallets forslag også ville vært ferdigbehandlet, slik at man kunne hatt det klart til 2021.

André N. Skjelstad (V) []: Hvis man leser merknadene og forslagene, er i utgangspunktet ikke ulikhetene så veldig store, og da er det en litt merkelig foreteelse at vi allikevel kjører en ny prosessdebatt, som vi ble godt vant med under kvotemeldingen. Det er tydeligvis det som har blitt det interessante. Det er også å merke seg at den eneste i tillegg til meg som nevnte at dette er en uønsket art, var Tom-Christer Nilsen. Det er jo i utgangspunktet det. Da er det litt forunderlig at en ikke tar tak i det og nevner det under innleggene. Man nevner fritt fiske eller desimeringsfiske. Så kan en selvfølgelig bruke noen ord på å spørre om det har fungert optimalt, ettersom det kan se ut som at kongekrabben vandrer videre. Det er ikke til å komme fra at dette har noen klare sammenhenger med det resterende fisket i Finnmark.

Ellers er det å si til det som representanten Geir Adelsten Iversen nevnte, at de forslagene som opposisjonen har fremmet, i utgangspunktet vil ha akkurat de samme konsekvensene når man fordeler for hele Finnmark. Jeg trodde i min naivitet at selv om dette selvfølgelig er en stor ressurs for deler av Finnmark, var det også en målsetting at vi skulle klare å stoppe vandringen til kongekrabben, sånn at den ikke kommer lenger sør. Jeg skjønner at representanten Adelsten Iversen tydeligvis ikke er så opptatt av det.

Katrine Boel Gregussen (SV) []: Det var flere ting her som jeg følte behov for å kommentere. Først til representanten Strifeldt: Det er jo ikke sånn at man velger å se bort fra innspillene, men jeg synes kanskje at nettopp innspillene har vist at man ikke nødvendigvis har landet på feil konklusjon, eller at flertallet tar feil, men at både debatten og de tilbakemeldingene man har fått i denne saken, viser at det trengs mer informasjon.

Til den siste representanten som var på talerstolen, tenker jeg at svaret på en måte blir det samme, at det ikke handler om at resultatet kanskje hadde blitt annerledes, men at det hadde vært lettere å stille seg bak resultatet hvis man fant ut at det var det som var det lureste. Det er jeg litt usikker på om jeg synes at man har. Jeg synes ikke at de svarene vi har fått verken i debatten nå eller på forhånd, har vært tilfredsstillende nok. Tvert imot viser det at dette kan skape større utfordringer heller enn løsninger, og da er man jo på feil spor, med respekt å melde. Jeg er bekymret for at hvis man forhaster seg med dette vedtaket uten en god nok prosess, er man med på å ødelegge for det gode miljøet man har på havet utenfor Finnmark. Da tenker jeg at det ville vært mer konstruktivt å hente inn og samle informasjon og få en større totalvurdering for nettopp å kunne sette inn de tiltakene som er til det beste for fiskerne, og være sikker på at det er det man er med på å gjøre, for det føler jeg ikke at man er.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Det fiskes jo krabbe vest for Nordkapp – det såkalte desimeringsfisket. Det er et betydelig fiske – nå har jeg ikke tallene i hodet, men det har helt sikkert fiskeriministeren. Det er tatt opp atskillige tonn, det utgjør faktisk så mye at om man hadde tatt det sammen med det som var tatt i øst, ville det være minimalt samtlige hadde gått ned i total inntekt. Et desimeringsfiske vil det fortsatt være om man flytter grensen til Finnmark slik som Finnmark var. Det vil jo måtte fiskes tomt, for man ønsker jo ikke at krabben skal krabbe sørover. Det som har vært litt av utfordringen med det fisket som har vært nå, er at man kanskje har brukt litt feil utstyr, man har brukt de samme teinene som man har brukt i det ordinære fisket. Dermed krabber den minste krabben faktisk gjennom teinen og videre sørover. Det burde man kanskje se litt på senere, at man har en annen type teine.

Mitt ønske er å prøve å unngå den konflikten man legger opp til nå, for konflikt kommer det til å bli mellom øst og vest. Og det er konflikt mellom øst og vest etter at dette forslaget kom. Jeg bor vest i Finnmark. Jeg snakket så vidt med Reiten om dette. Han sier til meg: Men du skal jo være glad, for dere får jo krabbe i Hasvik. Jeg er glad for at Hasvik får krabbe, men samtidig er det med en bismak på grunn av at de som bor i øst, taper på dette. Og det er ikke bra. I vest har man muligheter til å fiske litt mer av både hyse, sei og torsk enn man kanskje får tak i på en del plasser i øst. Sånn er det bare.

Presidenten: Representanten Bengt Rune Strifeldt har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Flere har vært oppe og sagt at prosessen ikke har vært god. Saksbehandlingen har vært på vanlig måte – som når næringskomiteen på Stortinget behandler andre saker. Det har vært skriftlig høring. Det har kommet elleve høringsinnspill – ett var negativt, ti var positive. Til representanten Adelsten Iversen: Flertallet har en merknad om å utrede muligheten for å flytte dagens grense til tidligere grense mellom Troms og Finnmark. Men den ønsket ikke Senterpartiet å gå inn i.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, se voteringskapittel