Presidenten: Etter
ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3
minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Per-Willy Amundsen (FrP) [10:02:09 ] (ordfører for saken):
Denne proposisjonen følger opp en rekke anmodningsvedtak fra Stortinget
og enkelte handlingsplaner. Den følger også opp utilsiktede konsekvenser ved
ikrafttredelsen av straffeloven fra 2005.
Justiskomiteen
fikk tilslutning fra presidentskapet til å behandle deler av proposisjonen,
noe som gjør at det resterende vil bli behandlet på et senere tidspunkt.
De kapitlene som
blir behandlet i dag, er for det første kapittel 9, som gjelder
gjeninnføring av straffeansvar for den som utgir seg for å være
vedkommende et identitetsbevis er utferdiget til, selv om denne
samtykker til bruken.
Kapittel 10 presiserer
at straffebestemmelsen om brudd på taushetsplikt rammer enhver form
for brudd på taushetsplikt.
I kapittel 12 foreslås
det et bedre vern av offentlige tjenestepersoner. Det foreslås bl.a.
nye straffebud om grov vold, grove trusler og grovt skadeverk mot
offentlige tjenestepersoner, minstestraff for bruk av skytevåpen mv.
mot politiet og vern av tjenestevåpen.
I kapittel 14 foreslås
det at korrupsjonsbestemmelsene i større grad får anvendelse på
korrupsjon begått i utlandet.
Kapittel 16 omhandler
begrensninger i siviles medvirkningsansvar ved brudd på militær
straffelov.
Det er disse kapitlene
som er til behandling i dag. Jeg har den glede å meddele at det
er en omforent komitéinnstilling på nesten samtlige punkter, med
unntak av noe divergerende syn under kapittel 12.
Til kapittel 12
er det et mindretallsforslag fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet,
som vil gå noe lenger hva gjelder minstestraff ved skyting mot politiet
eller andre offentlige tjenestepersoner som utøver politimyndighet.
Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet ønsker en minstestraff på
tre år, som var i tråd med høringen, og som er i motsetning til
forslaget til regjeringen, som er på ett år.
Videre har komiteen
på to punkter valgt å stramme litt opp. Komiteen mener når det gjelder
forslaget til forsterket vern for offentlige tjenestepersoner mot
skadeverk og gjengjeldelser, at «rettsstridig adferd» også bør tas
inn i loven. Komiteen står samlet om dette og legger frem forslag
om endringer.
Vi strammer også
opp det som gjelder grov og uaktsom vold mv. mot offentlige tjenestepersoner.
Komiteen er også
samstemt om at vi må bedre identitetsskjermingen av politiet. SV
velger å fremme et forslag om det, mens den øvrige komiteen viser
til at dette arbeidet må regjeringen jobbe videre med.
For øvrig er det
en stort sett samlet komité som står bak dagens tekst. Jeg takker
komiteen for et godt samarbeid.
Jeg tar opp det
forslaget Fremskrittspartiet er en del av.
Presidenten: Representanten
Per-Willy Amundsen har tatt opp det forslaget han refererte til.
Peter Frølich (H) [10:05:43 ] : Denne proposisjonen er en liten
bukett av ulike viktige saker. I forbindelse med koronautbruddet
ble det stor usikkerhet om hva vi kunne rekke å behandle før sommeren,
men jeg er veldig glad for at komiteen tok det steget at de delte opp
proposisjonen, slik at vi fikk på plass viktige bestemmelser. Jeg
synes spesielt at beskyttelse av offentlig tjenesteperson er viktig
å få på plass før Stortinget går inn i sommeren.
Så har vi gjort
enkelte av bestemmelsene enda sterkere, bl.a. ved å kriminalisere
grov uaktsom vold mot offentlig tjenestemann. Vi har også sendt
et veldig tydelig signal for tiden framover om at vi ønsker et sterkere
vern av polititjenestepersoners identitet.
Jeg synes dette
er et godt eksempel på konstruktivt lovarbeid i dette huset – godt
samarbeid mellom høringsinstanser, partiene og departementet. Det
har vært enighet om det aller meste i proposisjonen, men jeg har lyst
til å knytte noen få kommentarer til punktet om minstestraff.
Det at Høyre går
inn for det opprinnelige forslaget på ett år og ikke tre år, som
er et alternativt forslag, må ikke forveksles med svakhet eller
unnfallenhet i møte med denne type kriminalitet. Jeg har lyst til
å være tindrende klar: Vi har en klar forventning om strenge straffereaksjoner
i møte med vold og trusler mot offentlig tjenesteperson. Dette er
de som på vegne av oss alle står i første linje for å få samfunnet
til å gå rundt, og de fortjener en sterk beskyttelse av/i loven.
Vår holdning til
minstestraff er mer et spørsmål om prinsipper, lovteknikk og tillit
til dommernes dømmekraft. Vi er heldige som har noen av de sterkeste
og mest uavhengige dommerne i verden. Politikken skal selvfølgelig
legge rammer for hvilket straffenivå vi skal ha i Norge, men vi
bør også være litt varsomme med å legge for sterke bånd på dommerskjønnet.
Vi må unngå at vi får et regelverk som gjør at vi ikke får sammenheng
i lovverket.
I en ganske forståelig
iver etter å øke straffene, som har vært helt nødvendig, har vi
som lovgivere ofte tydd til minstestraff som et virkemiddel. Det
kan definitivt ha vært nødvendig i en tid da dommerne ikke var flinke nok
til å oppfatte de politiske signalene som ble sendt fra denne salen,
men bruken må etter hvert modereres litt. Vi ser etter hvert at
det gir noen uheldige utslag, hvor ganske ulike tilfeller blir dømt
altfor likt. Det bør vi prøve å unngå. Men rettsanvendere skal ikke
være i tvil om at som den klare hovedregelen – og nå tror jeg at
jeg snakker på vegne av et bredt flertall i denne salen – skal brudd
på straffeloven § 155, som vi vedtar i dag, straffes strengt.
Jan Bøhler (A) [10:09:08 ] : Det var fint å få denne proposisjonen
fra departementet, hvor det er tatt tak i mange saker som til dels
har ligget lenge. Det handler ikke bare om anmodningsvedtak fra
Stortinget, men også om henvendelser fra Riksadvokaten og Politidirektoratet
osv. som følges opp. Det er bra at det omsider kom, med en ny statsråd,
og vi ser fram til å behandle alle de andre delene.
I forbindelse
med det vi nå i dag behandler på Stortinget, hadde Arbeiderpartiet
tre punkter hvor forslag var sendt ut på høring fra departementet,
men ikke fulgt opp i proposisjonen. Det gjelder det som både saksordføreren
og representanten Frølich har vært inne på, om rettsstridig atferd,
som handler om å dekke alle sider ved mulig sjikanering, trakassering
av politiet og andre tjenestemenn, og det handler om grov uaktsom
vold. På to av de punktene er det enighet i komiteen. På det tredje punktet,
om skyting mot politiet og minstestraff for det, er det også enighet
i komiteen, som Frølich skisserer, om at det skal markeres veldig
sterkt fra Stortinget at det er totalt uakseptabelt. Det er jo sjelden
at vi går inn for en minstestraff, men det gjør vi i det tilfellet,
fordi det skal være preventivt, og det skal gis et veldig sterkt
signal.
Så gjelder det
nivået på minstestraffen. Jeg har i mange år fulgt med på gjengmiljøer,
ungdomskriminelle miljøer i Oslo, hvor det dessverre er mye våpen
– etter hvert mer og mer kniver og macheter, men dessverre også
stor tilgang på skytevåpen. Da vi fikk denne saken, diskuterte jeg
med ordenssjefen i Oslo om vi husket noe tilfelle hvor disse miljøene
har skutt på politiet, og ingen av oss husket det, selv om vi har
fulgt med på det i mange år. Nå skal ikke jeg gi en sikker statistikk,
om det ikke er et eller annet tilfelle, men vi må være klar over
– jeg kjenner jo disse miljøene på forskjellige måter – at det er
noe som anses som absolutt utillatelig og det helt utenkelige å
gjøre. Når politiet kommer, og politiet er klare, da gir man seg,
og man skyter ikke mot politiet. Det er veldig viktig for oss å
huske på at den absolutt utenkelige tingen å gjøre, å skyte på politiet–
slik skal vi ikke ha det i Norge. Som han sa det: Hadde det vært
skyting mot politiet, da ville vi vært ille ute, da ville vi vært
i et annet land.
Så poenget vårt
med å foreslå tre års minstestraff er ikke nødvendigvis å drive
noen konkurranse i å gå høyest, men det er å markere det utenkelige
i dette og at i det hele tatt å begynne å operere i den banen, skal
være helt umulig selv for hardbarkede gjengmedlemmer, sånn som det
har vært til nå. Det er det at det inntrykket skal festne seg som
ligger bak tankegangen om tre års minstestraff, som også var det
opprinnelige forslaget fra departementet, og som har støtte fra
viktige høringsinstanser.
Jenny Klinge (Sp) [10:12:49 ] : Eg viser først til saksordførar
Amundsens utgreiing om bakgrunnen for saka og kva for delar av proposisjonen
som blir behandla i dag.
Senterpartiet
er einig med Høgre, Venstre og Sosialistisk Venstreparti når vi
uttrykkjer skepsis til endra minstestraff knytt til § 155 i straffelova
om vald eller trussel mot offentleg tenestemann. Senterpartiet meiner
at bruk av minstestraff legg band på den moglegheita domarane har
til å utøve skjøn, og at det fører til at handlingar med ulik straffverdigheit
kan bli dømde likt.
Vi er einig med
departementet i vurderinga om å halde fram med dagens minstestraff
på 1 år framfor det alternative forslaget om 3 år. Dette handlar
ikkje om at vi tek vald og truslar mot offentleg tenestmann mindre alvorleg
enn dei partia som er for ei høgare minstestraff, men om at vi meiner
det må vere mogleg å differensiere meir mellom ulike saker av ulik
alvorsgrad.
Representanten
Frølich gjorde godt greie for kvifor høgare minstestraff kan vere
uheldig, sjølv om ein ønskjer strengare straffar for handlingar
som fortener det.
Politifolk har
ein krevjande og viktig jobb i samfunnet. Skjerming av identiteten
til politifolk er eit ønske som har vore ytra frå m.a. Politiets
Fellesforbund. Andre omsyn, som eksempelvis offentlegheit, kontradiksjon, omsyn
til tiltalte osv., bør også vurderast nøye før ei slik ordning blir
innført. Senterpartiet er positiv til å gjere ei vurdering av om
ein skal skjerme identiteten til politifolk. Samtidig meiner vi
at ei eventuell skjerming av identiteten må sest i samanheng med
den nye straffeprosesslova som er under arbeid.
Petter Eide (SV) [10:14:44 ] : Vi behandler nå et forslag som
det stort sett er betydelig enighet om. Det er en samlet komité
som i all hovedsak står bak disse forslagene. Samtidig skjuler det
seg kanskje en liten uenighet i forståelsen av, og også i måten
man skal forebygge på, spesielt det som omhandles under kapittel
12, det som går på beskyttelse av politiet, spesielt mot skyting
eller grov vold. Der legger komiteens flertall seg på den linje at
den beste måten å beskytte politiet på her, er å se på straffereaksjonene.
Det er litt der hvor Jan Bøhler avsluttet: Det handler om straffereaksjoner.
Fra SVs side er
vi opptatt av at skyting og vold mot politiet ikke bare kan forhindres
gjennom å se på økte straffereaksjoner. Vi er nødt til å se på dette
litt i en helhet. Vi er i en situasjon i Norge hvor det faktisk
er svært lite skyting mot politiet, selv om det er, som Bøhler sier, en
del våpen blant en del utøvere der ute. Men vi er opptatt av at
en av de beste måtene vi kan sikre politiet mot vold og skyting
på er nettopp at vi har et politi som er svært godt trent i å løse
sine oppgaver uten bruk av våpen – et politi som er dyktige forhandlere,
og som ikke senker terskelen for bruk av våpen.
Vi ser også en
utvikling i andre land: Det er nettopp den type politi som i større
grad løser oppgaver med våpen – oppgaver som de tidligere har løst
uten våpen – som det blir skutt mer mot, og det er den type politi
som også har økt risiko for at noen vil forsøke å frarøve dem våpen.
Så helt vesentlig
i dette perspektivet er at vi hele tiden sikrer at det norske politiet
bruker minst mulig våpen. I det perspektivet beklager jeg at dette
stortingsflertallet de siste årene stadig har økt politiets fullmakter
til å bruke våpen. Det blir litt rart at man ønsker å beskytte politiet
mot å bli skutt på, når man samtidig har åpnet opp for at politiet
legger mer opp til å løse sine oppgaver ved hjelp av våpen. Så her
er det en uenighet i forståelsen av hvordan dette skal løses. Fra
SVs side har vi hele tiden kjempet mot at politiet skal ha flere
fullmakter til å benytte våpen. Vi vil at politiet skal løse oppgavene
sine i størst mulig grad uten våpen. Vi tror også det gir politiet
den beste beskyttelsen mot at de ikke skal bli skutt på og heller
ikke skal bli frarøvet våpen.
Jeg tar opp SVs
forslag.
Presidenten: Representanten
Petter Eide har tatt opp det forslaget han refererte til.
Statsråd Monica Mæland [10:17:48 ] : Jeg er glad for at regjeringens
forslag til endringer har fått bred støtte i justiskomiteen. Så
har mindretallet på bare noen punkter noen materielle innvendinger.
Proposisjonen
følger, slik vi har hørt, opp en rekke anmodningsvedtak og enkelte
handlingsplaner, i tillegg til utilsiktede konsekvenser ved ikrafttredelsen
av straffeloven 2005. Forslagene som følges opp i denne runden,
er for det meste i den siste kategorien, men det er viktig å få
gjennomført disse endringene. Av hensyn til tillit til identitetsbevis
bør det f.eks. være straffbart å utgi seg for å være vedkommende
et identitetsbevis er utferdiget til, selv om denne samtykker i
bruken. Tilsvarende er det viktig at straffetrusselen for brudd
på taushetsplikten dekker enhver form for brudd på den taushetsplikten
en selv har. Det foreslås også gode presiseringer og anvendelsesområder
for straffelovens korrupsjonsbestemmelser og for siviles medvirkningsansvar
ved brudd på militær straffelov.
De største endringene
som behandles i dag, gjelder forslag om bedre vern av tjenestepersoner.
Personer som ivaretar viktige offentlige oppdrag, bør ha et godt vern,
og de foreslåtte endringene vil bidra til å gi en bedre og mer helhetlig
beskyttelse. Det gjelder f.eks. bestemmelsene om straff og fratakelse
av tjenestevåpen og om bedre vern av brann- og redningspersonell
som yter innsats i oppdrag. Et praktisk bidrag gir også tilføyelsen om
at det er straffbart å gjengjelde en tjenestehandling med vold,
trusler e.l. Slike handlinger kan – foruten å påvirke framtidige
sakers utfall – påvirke tjenestepersoners vilje og evne til å stå
i sin stilling.
Det foreslås også
et nytt straffebud om skyting mot politiet. Slike handlinger er
veldig alvorlige og utsetter både politiet og publikum for fare.
Det er også et angrep på den offentlige interessen i at politiet
skal kunne utøve sitt samfunnsoppdrag om å bevare ro og orden. På
lang sikt kan slike handlinger bidra til å bryte ned respekten for
myndigheten som politiet representerer i sin gjerning. Det er derfor
viktig med en tydelig reaksjon i disse tilfellene og behov for å
skjerpe straffene der det ikke kan bevises drapsforsett.
En samlet justiskomité
er enig i at øvre strafferamme bør være ti år. Så har mindretallet
i komiteen foreslått en minstestraff på tre år, i motsetning til
regjeringens forslag på ett år. Jeg er enig i at straffen i normaltilfellene
bør være på mer enn tre år, og det er understreket tydelig i proposisjonen.
Men straffebudet rammer mange og ulike situasjoner, også f.eks.
skremselsskudd som ikke er rettet mot noens person. Derfor mener
jeg det er riktig, som også komitéflertallet går inn for, at minstestraffen
settes til ett år. Jeg er glad for at Stortinget tar seg tid til
å behandle disse lovforslagene på tross av spesielle omstendigheter,
og så kommer vi tilbake med de resterende forslagene på et senere
tidspunkt.
Per-Willy Amundsen (FrP) [10:21:14 ] : Jeg så bare et behov
for å kommentere det som kanskje er en litt spesiell situasjon,
at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet sammen representerer et
mindretall i denne salen. Det skjer ikke hver dag. Det gjelder en
viktig del av proposisjonen og kanskje det viktigste enkeltpunktet
hvor det er uenighet mellom partiene. Jeg tar for gitt at signalene
fra dem som ikke ønsker en minstestraff på tre år, ikke handler
om at man ikke tar dette på det største alvor. Men for Fremskrittspartiet
er det viktig å gå enda lenger og å understreke sammen med Arbeiderpartiet at
vi ønsker at minstestraffen skal være tre år.
Det er basert
på at politiet som statens legitime maktmonopol må gis alle muligheter
til å kunne utøve sitt samfunnsansvar på en god måte. Da må de ha
den beskyttelsen i lovverket som vi mener kan ivaretas enda bedre
ved å ha en minstestraff på tre år. Det handler om politiets respekt
og autoritet.
Uenigheten her
går nok først og fremst langs linjer som handler om bruken av minstestraff
som sådan. Fremskrittspartiets standpunkt er at vi mener dette er ganske
viktig, og vi har lyttet til både Riksadvokaten, Norges Politilederlag
og Politiets Fellesforbund, som går inn for en minstestraff på tre
år. Det er veldig tydelige signaler til dem som har skoene på, at
vi i disse to partiene, med et mindretall i denne salen, velger
å gå et stykke lenger og be om en minstestraff på tre år.
Jeg konstaterer
at denne delen av proposisjonen i det alt overveiende er gjenstand
for stor enighet blant alle komiteens medlemmer. Det lover godt,
for dette er for så vidt viktige saker, særlig det som handler om
å ivareta offentlige tjenestepersoner, politiet. Det er viktig og bra
at vi får det på plass nå før sommeren, som flere har vært inne
på i innlegg her i dag. Det handler altså om å gi politiet den respekten,
den autoriteten, den beskyttelsen og det vernet de trenger for å
utøve sitt særdeles viktige samfunnsoppdrag på vegne av staten og
oss alle.
Votering, se voteringskapittel
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.