Stortinget - Møte onsdag den 27. mai 2020

Dato: 27.05.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [11:31:01]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål 3, fra representanten Siv Mossleth til justis- og beredskapsministeren, er overført til olje- og energiministeren som rette vedkommende.

Spørsmålet foreslås, etter anmodning fra olje- og energiministeren, flyttet og besvart etter spørsmål 7, som skal besvares av samme statsråd.

Spørsmål 8, fra representanten Bengt Fasteraune til olje- og energiministeren, er overført til kommunal- og moderniseringsministeren som rette vedkommende.

Spørsmål 9, fra representanten Sandra Borch til olje- og energiministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 1

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: «Norske stiftelser som ikke er skattepliktige mottar ingen krisestøtte fra staten. Mange av dem har løpende faste utgifter og ansatte. For ridesentre som er stiftelser begynner pengene å ta slutt etter to måneder helt uten inntekt. Noen melder at de ser behov for å selge dyra fordi det hverken er penger til stell eller fôr.

Når kommer en ordning på plass for de norske stiftelsene, som ikke er skattepliktige, som Stortinget har pålagt regjeringen å levere?»

Eva Kristin Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Så langt har regjeringen innført en rekke tiltak for virksomheter som ble hardt rammet økonomisk som følge av virusutbruddet og smitteverntiltakene i den akutte fasen av krisen. De fleste virksomheter vil være omfattet av en eller flere ordninger som er innført.

Norske stiftelser som ikke er skattepliktige, men registrert i Frivillighetsregisteret før 5. mars, vil omfattes av kompensasjonsordningen for arrangører i frivillighets- og idrettssektoren. I den grad ridesenteret har inntekter fra stevner eller andre arrangementer, kan inntektsbortfall fra disse eventuelt dekkes av arrangørordningen under Kulturdepartementet dersom ridesenteret innfrir de øvrige kravene i den ordningen.

Ridesentre vil også være omfattet av kompensasjonsordningen for næringslivet dersom de utøver økonomisk aktivitet, er skattepliktige for den virksomheten og er registrert i Foretaksregisteret. Disse kravene er nødvendige for å verne mot misbruk, sørge for rask saksgang og sikre at de som søker kompensasjon, har tilknytning til Norge. Virksomheter kan da få tilskudd dersom omsetningsfallet og de faste kostnadene er tilstrekkelig store.

De virksomhetene som i mindre grad treffes av kompensasjonsordningene, er svært ulike. Noen har omfattende økonomisk virksomhet og opererer i grenselandet for skatteplikt, mens andre er små, lokale og rent frivillige organisasjoner. Noen er også offentlig eid eller mottar betydelige offentlige tilskudd. Hvordan aktiviteten i ideell og frivillig virksomhet påvirkes av virusutbruddet, og hvilken støtte de kan ha behov for, varierer derfor stort.

Dersom man skulle utvidet kompensasjonsordningen for næringslivet til å inkludere ikke-skattepliktige foretak og organisasjoner, ville det vært nødvendig å lage nye avgrensninger for å skille de virksomhetene som er nokså like vanlig næringsvirksomhet, og andre institusjoner som denne ordningen ikke har til hensikt å støtte. Det ville gjort ordningen betydelig mer komplisert.

Faren for misbruk og dobbeltkompensasjon gjennom andre støtteordninger og andre offentlige tilskudd ville økt betydelig.

Stiftelser og organisasjoner uten skatteplikt har andre fordeler på grunn av den organisasjonsformen de har valgt. De kan bl.a. ha muligheten til å motta ulike offentlige tilskudd innenfor ideell og frivillig sektor, i tillegg til den fordelen det er å være unntatt fra skatteplikt. Dette er fordeler som kommersielle aktører ikke har.

Regjeringen vil legge frem nye vurderinger og forslag om tiltak for norsk økonomi i proposisjonen om fase 3, som legges frem om kort tid.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Det var et langt svar og nøyaktig lest fra papiret, men det svarte ikke helt på spørsmålet mitt, for det var om når ordningen kommer. Jeg vil tolke dette som at ordningen ikke er tenkt å komme per dags dato.

Jeg var selv oppe på Stiftelsen Stovner ridesenter, og de var av dem som nå trodde at hjelpen kom, etter at regjeringen på pressekonferanse gikk ut med at det kommer støtte til fôr for bedrifter og andre som trenger det. Men så viste det seg i etterkant at de var utelatt fra kompensasjonsordningen som de aller fleste søker på.

Da ønsker jeg å stille statsråden et konkret spørsmål: Er det sånn per dags dato at Stiftelsen Stovner ridesenter som en av flere rideskoler kan søke på kompensasjonsordningen, eller er de utelatt fra den i dag?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Hvis representanten hadde lyttet til det svaret jeg ga, som var svært presist, ville representanten ha hørt at jeg sa at norske stiftelser som ikke er skattepliktige, men registrert i Frivillighetsregisteret før 5. mars, vil omfattes av kompensasjonsordningen for arrangører i frivillighets- og idrettssektoren. Det er en ordning som er etablert under Kulturdepartementet. Så kommer vi tilbake i proposisjonen som kommer om kort tid, hvor vi også vurderer andre ordninger.

Jeg vil anbefale de ulike ridesentrene som ikke er skattepliktige, at de sjekker ut ordningen under Kulturdepartementet og ser om de tilfredsstiller de kravene som stilles der.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Det er helt opplagt at fra synsvinkelen til Arbeiderpartiet, som har vært med å danne flertall for den ordningen som regjeringen skal følge opp, har vi hatt en intensjon om at Stiftelsen Stovner ridesenter skal bli bedre dekket enn den er per dags dato. Dette er organisasjoner som tilbyr viktig aktivitet til unge for at folk kan få erfaring med å ha ansvar for dyr – et veldig fint integreringstiltak i tillegg. Da har det betydning om de får tatt opp igjen virksomheten sin nå, eller om de står i fare for å måtte stenge enda mer ned.

Min oppfordring vil da være å følge dette grundig opp, for her trengs det en bedre dekning enn det regjeringen har levert så langt.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg anerkjenner det engasjementet representanten har for dette konkrete ridesenteret, og det er alltid viktig å huske på at bak tallene er det mennesker og aktivitet. Det skal vi legge til rette for, og det har jeg stor respekt for.

Når det gjelder den kompensasjonsordningen som gjelder for næringslivet, har det vært et poeng for alle partier at den skal være lett å bruke, men vanskelig å misbruke. Det betyr at for den ordningen må vi stille noen konkrete krav. Vi ønsker ikke at de pengene skal gå ut av landet og gå til arbeidsplasser som er et helt annet sted. Derfor har vi stilt helt konkrete krav om skatteplikt og at man er registrert i Foretaksregisteret.

Så er det etablert en annen ordning under Kulturdepartementet. Jeg vil i så fall anbefale at det er den ordningen man ser på. Og så kommer det som sagt en proposisjon om ikke altfor lenge, hvor vi går gjennom disse ordningene, og hvor man også vil kunne se om det tilfredsstiller de konkrete eksemplene som representanten er opptatt av.

Spørsmål 2

Maria Aasen-Svensrud (A) []: «Straffeloven slår fast at ingen skal sone under et strengere regime enn nødvendig. På Vestlandet finnes ingen åpne soningstilbud for kvinner. Dette fører til at flere av disse kvinnene nå soner under et strengere regime enn nødvendig.

Hvilke tiltak vil statsråden gjøre for å sørge for at loven gjelder også for kvinner på Vestlandet?»

Statsråd Monica Mæland []: Regjeringen er opptatt av å sikre trygge og likeverdige forhold for kvinner som soner straff, og har gjennomført flere tiltak for å bedre forholdene for kvinnelige innsatte. For å løse behovet for varetektsplasser for kvinner og for å bidra til at kvinner ikke skal sone sammen med menn, er Kongsvinger fengsel, avdeling G, 20 plasser, og Telemark fengsel, Kragerø avdeling, 18 plasser, omgjort til egne avdelinger for kvinner med høyt sikkerhetsnivå. Videre er Arendal fengsel, Evje avdeling, utvidet med 10 plasser med høyt sikkerhetsnivå, og hele fengselet er omgjort til en kvinneavdeling med totalt 30 plasser, derav 20 på lavere sikkerhetsnivå. Her er det plasser med ulike sikkerhetsnivåer og tilbud tilpasset kvinners behov.

For å sikre et bedre tilbud for kvinner i Kriminalomsorgen region vest for soning på lavere sikkerhetsnivå foreslo Kriminalomsorgsdirektoratet tidligere i år å omgjøre Bergen fengsel avdeling D til en avdeling med lavere sikkerhetsnivå for kvinner. Avdeling D har vært en frigangsavdeling for menn som er fysisk plassert utenfor ringmuren ved Bergen fengsel.

Departementet samtykket i mars i år til å omgjøre Bergen fengsel avdeling D til en avdeling med lavere sikkerhetsnivå for kvinner med totalt 18 plasser. Så er det slik at vi fikk en koronasituasjon, og på grunn av den er etableringen av avdelingen utsatt. Bergen fengsel har nå denne avdelingen i beredskap i tilfelle man på kort varsel trenger disse plassene ved et eventuelt smitteutbrudd inne i fengselet og behov for å flytte innsatte.

Det er selvsagt veldig beklagelig at dette arbeidet er forsinket, men situasjonen er krevende. Det merker kriminalomsorgen på samme måten som andre deler av samfunnet, enten det er barn som ikke får en fullverdig skolehverdag, eller det er eldre som ikke får besøk av sine nærmeste. Mange er rammet. Det er beklagelig, men direktoratet jobber nå med å få dette tilbudet på plass så snart det er mulig, avhengig av utviklingen av koronasituasjonen.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Det er flott å høre at man gjør tiltak på Østlandet for å styrke situasjonen her. Vi har lenge hatt kvinner som har sonet på firemannsrom på Ravneberget, så det er godt statsråden har tatt tak i den alvorlige situasjonen.

Men statsråden understreker at man trenger plassene i beredskap for menn, fordi soningskøene for menn er lange på Vestlandet, antar jeg, og derfor utsetter man plassene til disse kvinnene. Mener statsråden det er mer fornuftig at kvinnene må fly til Østlandet for å sone her enn at mennene kan fly?

Statsråd Monica Mæland []: Svaret på det er nei, men det er mange flere menn enn kvinner. Dette er et kapasitetsspørsmål, og jeg har rett og slett tillit til at kriminalomsorgen – både fengsel og direktoratet – nå vurderer situasjonen. Det har vært gjort et stort arbeid av mange ansatte nå i denne situasjonen. Det har vært vanskelig for innsatte, for ansatte, for mange, men de er nødt til å gjøre vurderingen basert på den kapasiteten som er der og da.

Disse tiltakene skal jo ikke vare lenger enn nødvendig, så jeg håper at man veldig fort nå kommer på plass og får på plass denne avdelingen for kvinner. Det trenger vi, og det skal vi ha, men akkurat nå er det altså forsinket.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Jeg hører hva statsråden sier. For Arbeiderpartiets del er det ikke greit å diskriminere kvinner og unndra dem rettighetene de har i loven, selv om det kun er for en liten tid. Jeg synes det er spesielt at statsråden omtrent ønsker å diskriminere kvinner fordi de er mindre kriminelle enn menn.

For ikke lenge siden var det et enstemmig storting som gikk inn for at regjeringen skulle få vurdere de nedlagte fengslene. Alle partier her i salen var skjønt enige om at det ville være en god idé for å få unna soningskøene. Har statsråden kommet noe videre i det arbeidet?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg må si jeg er litt forbauset nå. Jeg diskriminerer jo ikke kvinner fordi flere menn enn kvinner er kriminelle. Men jeg tror man må ta inn over seg at når man har et fengsel med flere av det ene kjønnet enn det andre, er det kapasitetsmessig sånn at det må løses der og da på stedet. Det er ikke sånn at vi kan forflytte mange mennesker i en kritisk situasjon heller. Jeg har et inntrykk av at man liksom glemmer at vi har hatt ganske kontrollert reise og bevegelse i dette landet. Det gjelder også innsatte. Men vi skal altså få på plass dette tilbudet. Det er veldig viktig å gjøre, og vi har et ønske om at det gjøres så fort som mulig.

Svaret er ja, det har jo gått en hel uke, så jeg regner med at representanten kanskje mente at jeg hadde på plass et tilbud. Jeg vil nok måtte skuffe representanten med at det har jeg ikke, men jeg kan love at jeg har satt Kriminalomsorgsdirektoratet i gang med et arbeid for å se på det Stortinget ba om.

Presidenten: Spørsmål 3 er flyttet og besvares etter spørsmål 7, så da går vi til spørsmål 4.

Spørsmål 4

Nicholas Wilkinson (SV) []: «Flertallet av landene i Europa har logopeder som er autorisert, men ikke Norge. Flertallet av EU-landene autoriserer logopeder for å styrke pasient- og brukersikkerheten.

Hvordan gjennomføres kontroll og kvalitetssikring av logopedtilbudet i Norge, og hvilke muligheter har brukere til å klage på tjenester gitt av kommunale og private logopeder?»

Statsråd Bent Høie []: Helse- og omsorgsdepartementet har mottatt anmodning om at logopeder skal bli en autorisert personellgruppe i henhold til helsepersonelloven.

Helsedirektoratet har tidligere utredet anmodningen om å autorisere bl.a. logopeder og anbefalte i sin utredning 5. november 2019 å ikke autorisere logopeder. Helsedirektoratets vurdering og tilråding ble forelagt de berørte organisasjonene for kommentarer og eventuell tilleggsinformasjon.

Dette ble oversendt direktoratet i februar 2020, hvor de ble bedt om å vurdere hvorvidt innspillene ga grunn for å endre direktoratets opprinnelige tilråding. Når Helsedirektoratets tilbakemelding foreligger, vil departementet ta endelig stilling til videre oppfølging av autorisasjonsanmodningene, herunder også logopedenes.

Kommunen har etter helse- og omsorgstjenesteloven ansvar for å sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Selv om ikke logopedene er nevnt i opplistingen over kompetansekrav som er fastsatt i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, har kommunen likevel en plikt til å tilby logopedtjenester til personer der det er nødvendig for å oppfylle deres rett til nødvendige og forsvarlige tjenester.

I veileder for rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator legger Helsedirektoratet til grunn at tilbud om logoped må være tilgjengelig både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Kommunene oppfordres også til å styrke habiliterings- og rehabiliteringstilbudet til personer med sansetap, som logopedi.

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring stiller nærmere krav til styring og ledelse i helse- og omsorgstjenesten. En forutsetning for å nå målene og levere faglig forsvarlige tjenester av god kvalitet er at ledelsen har god oversikt over oppgaver og tjenestebehov og sørger for at sammensetning av kompetanse hos personellet er i tråd med disse.

Dersom pasienter eller brukere ikke får oppfylt sin rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester, kan de klage til Fylkesmannen. Fylkesmannen fører også tilsyn med at helse- og omsorgstjenesten følger kravene som stilles i lov og forskrifter.

Jeg vil også framheve pasient- og brukerombudene. De arbeider for å ivareta pasientens og brukerens behov og interesser og for å bedre kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene. Ombudene finnes i alle fylker og gir gratis råd og veiledning, inkludert hjelp til å klage.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Helsedirektoratet skulle ha sendt brev til Helse- og omsorgsdepartementet 27. mai, så det er sent.

Jeg har et eksempel. Jeg vet at en logoped eller logopedstudent med lite kunnskap om svelgevansker har anbefalt null inntak av mat og drikke. Det var feil. Pasienten kunne svelge. Og det var farlig at pasienten ikke fikk mat og drikke når pasienten kunne spise og drikke.

Jeg hadde en sonde, og jeg mistet over 10 kg. Det kan være veldig farlig å ikke få vanlig mat når pasienten kan spise.

En autorisasjon ville ha sørget for at logopeden hadde gode kvalifikasjoner og en formell utdanning.

Når får vi svar fra Helse- og omsorgsdepartementet, og når får vi svar fra Helsedirektoratet, som skulle ha sendt brev 27. mai?

Statsråd Bent Høie []: Det er riktig at fristen for Helsedirektoratet for å svare på dette har blitt satt til 27. mai. Vi venter at det kommer et svar ganske snart, men jeg tror vi må ha forståelse for at Helsedirektoratet i disse dager har ganske mye annet å jobbe med, så noe aksept for at det tar litt lengre tid, må vi nok dessverre ha i denne tiden.

Logopeder som jobber i helse- og omsorgstjenesten er omfattet av det samme regelverket som andre. De trenger ikke å være autorisert helsepersonell for dette. Det betyr at pasientenes rettigheter når det gjelder det å klage, og Helsetilsynets mulighet til å føre tilsyn osv., er de samme selv om personellet som jobber der, ikke nødvendigvis er autorisert helsepersonell.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg har mange venner som har afasi, og det er veldig vanskelig å klage fordi logopeder ikke er autorisert. Det er også veldig vanskelig å få kunnskap om hva de kan klage på.

Det er litt rart at det i Europa kun er Estland, Kroatia, Bulgaria og Ungarn, i tillegg til Danmark og Norge, som ikke har autoriserte logopeder, mens nesten alle de andre landene har det. For SV er det viktig at vi har gode folk, som kan hjelpe dem som trenger det mest.

Hva mener helseministeren om at logopeder skal være autorisert? For helseministeren kan bestemme det når brevet kommer fra Helsedirektoratet.

Statsråd Bent Høie []: Ja, det kommer jeg også til å gjøre når jeg har fått brevet, og dermed fått et grunnlag for å ta en beslutning.

Det som er viktig å si, er at autorisasjonsordningen i helsetjenesten først og fremst er knyttet til helsepersonell. Det er heller ikke sånn at selv om det jobber folk i helsetjenesten som ikke er autorisert helsepersonell, så gjelder ikke reglene f.eks. knyttet til klager og pasientrettigheter. De er de samme, for så lenge en jobber i helsetjenesten, er det det samme regelverket som gjelder, uavhengig av om en har en autorisasjon eller ikke.

Veldig mange logopeder jobber ikke i helsetjenesten. Det betyr at mange yrkesgrupper som jobber i helsetjenesten, har kollegaer som jobber i andre deler av arbeidslivet. Og vi har normalt ikke gitt den type yrkesgrupper autorisasjon som helsepersonell, fordi den ordningen i all hovedsak har vært knyttet til folk som jobber i helsetjenesten.

Spørsmål 5

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: «Per i dag er det kun to av Hurtigruten sine skip som er i drift, noe som innebærer et svært begrenset tilbud for folk, reiseliv og annet næringsliv. Dette har særskilt store konsekvenser i Nord-Norge, der avstandene er store og andre alternativer for transport pr. nå er svært begrenset.

Vil statsråden sikre en modell for risikoavlastning for å kunne sette flere skip i drift igjen fra 15. juni, i tråd med Hurtigrutens innspill?»

Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg takkar for spørsmålet. Det er jo viktig for regjeringa å sikre at me har eit godt rutetilbod for lokale passasjerar som reiser mellom Bergen og Kirkenes. Hurtigruta er jo veldig viktig for oss som transportmiddel og er spesielt viktig i den nordlegaste delen av ruta. Dette blir i dag sikra gjennom ein kontrakt der me betaler 856 mill. kr til Hurtigruten Cruise AS.

Som representanten Gjelsvik seier, går det no berre to av elleve båtar, og dei går i realiteten frå Bodø til Kirkenes. Det som har vore vår fleksibilitet, det me har bidrege med, er at me har sagt at trass i at rutetilbodet går frå elleve til to båtar, har me valt å behalde utbetalinga i tråd med den kontrakten me har. Me har ikkje gått ned på kontrakten, me betaler framleis 856 mill. kr i året.

Så har Hurtigruten tatt kontakt med Samferdselsdepartementet, der dei har bedt om eit statleg kjøp på kvar enkelt båt ein aukar med. Det har me sagt nei til, og det kjem av at me òg statsrettsleg, ut frå ei statskjøpsgrunngiving, er bekymra viss me vel å gi ytterlegare statstilskot.

Hurtigruten har tatt ei kommersiell avgjerd om å marknadsføre og selje billettar til seglingane sine frå 15. juni. Det er eg veldig glad for. Eg meiner òg at skal ein feriere, skal ein få ei flott oppleving, er hurtigruta så absolutt noko å velje. Me har da valt å seie at me står ved kontrakten sjølv om tilbodet er betydeleg redusert i dag. Det har vore vårt tilbod. I tillegg til det har me dekt veldig mykje av permitteringskostnadene som Hurtigruten har hatt. Dei har nytt godt av den gode ordninga som er. Men me meiner det ikkje er riktig å gå inn med ytterlegare statlege kjøp for den strekninga som gjeld her. Me meiner at tilbodet frå staten – med den kontrakten som er der i dag – er det riktige, og det har me gitt svar på til Hurtigruten.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er jo en helt ekstraordinær situasjon som har rammet Norge. Det Hurtigruten har bedt om og gitt innspill på, er jo risikoavlastning. Det er helt riktig at Hurtigruten nå har forsøkt, når en har ikke fått noen tilbakemelding fra Samferdselsdepartementet før i går, å starte markedsføring av flere avganger før 15. juni. Men det Hurtigruten har bedt om, er en risikoavlastning. Det betyr at hvis Hurtigruten klarer å dekke de minimumskostnadene som er knyttet til å ha de skipene i drift, vil det heller ikke påløpe ekstra kostnader for staten, så det er ikke ekstra statsstøtte i den forstand. Det skal altså sitte noen i Brussel og si at en ikke kan sikre et ordentlig tilbud for kystruten langs vår langstrakte kyst, mens vi f.eks. kan gi ekstra kjøp på jernbane – noe som er helt riktig at vi gjør. Men det er minst like viktig for folk, for reiseliv og for næringsliv at vi ivaretar dette tilbudet. Hvorfor kan man ikke bidra med risikoavlastning til det tilbudet?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Risikoavlastning – det er riktig, men det vil nok likevel bli sett på som statleg kjøp. Det Hurtigruten har bedt om, er at eit statleg kjøp på sjøtransportteneste på kystruta Bergen–Kirkenes blir auka med inntil 12,5 mill. kr per månad for kvart skip som blir sett i drift. Det er det dei har skrive i søknaden sin til oss. Det vil nok bli sett på som statlege kjøp.

Så er eg opptatt av at det offentlege har stilt opp, og me har verkeleg stilt opp, me har altså ein kontrakt på 856 mill. kr. Sjølv med reduksjonen frå elleve til to skip, og dei to skipa går berre frå Bodø til Kirkenes, har me likevel valt å halde oss til den rause kontrakten.

Eg er opptatt av at det offentlege skal stille opp, slik me verkeleg har gjort både når det gjeld Hurtigruten, fly og jernbane. Men det er òg slik at eigarar, dei som har gjeld i den typen selskap, òg må stille opp i denne situasjonen. Det gjeld for Hurtigruten, for fly og for jernbane.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Hurtigruten lider jo store tap underveis i denne krisen, helt uavhengig av de beløpene vi her snakker om. Hvis man bare ser på driftsutgiftene årlig med den kystruten: Det er helt riktig at staten bidrar med drøye 800 mill. kr, men driftsutgiftene er jo 1,8 mrd. kr, noe som nettopp viser at staten med omsyn til den ruta òg er avhengig av de kommersielle inntektene som Hurtigruten har ordinært. Man har ikke mulighet til å ha det i dagens situasjon. Det som Hurtigruten ber om, er jo en risikoavlastning, sånn at vi kan sørge for flere skip i drift langs vår langstrakte kyst. Hvis de får kommersielle inntekter, hvis f.eks. reiserestriksjoner blir lettet på, vil de pengene ikke bli utbetalt – det er en risikoavlastning. Hvorfor mener ikke statsråden at det er fornuftig å gi en risikoavlastning, gi en trygghet, for å få flere ruter ut? Og hvis det blir kommersielle inntekter, blir det ikke noen kostnader for staten.

Statsråd Knut Arild Hareide []: Det er fordi det vil vere ein risiko med ytterlegare statlege kjøp, og då tenkjer eg opp mot statsstøtteregelverket me skal halde oss til. Hurtigruten er òg i ein konkurransesituasjon frå 1. januar 2021. Da er det viktig at me ikkje set oss i en situasjon der me gir støtte til Hurtigruten og dei må betale tilbake den støtta.

Situasjonen er ekstraordinær, men alt tyder på at no vil Hurtigruten ha moglegheit til å få ein større flåte i gang, òg på kommersielt grunnlag, i tråd med den annonseringa som Hurtigruten no er i gang med.

Eg vil sterkt anbefale alle å ta ein tur med hurtigruta denne sommaren. Det gjer at me sjølvsagt får ein viss form for cruisetrafikk, som hurtigruta òg er, men ikkje minst betyr det mykje for den lokale trafikken å få hurtigruta i gang igjen. Det er med på å hjelpe viss ein brukar dette tilbodet i sommarferien.

Spørsmål 6

Aud Hove (Sp) []: «Det er stor uro fleire stader i landet på grunn av ekstremt store snømengder og lite snøsmelting, og fleire stader har det over fleire år no vore ei oppbygging i elveleie av grus og lausmasse. Dette gjeld både side- og hovudvassdrag. Det kommunar og grunneigarar møter når dei vil gjere tiltak, er mangel på midlar, men minst like utfordrande eit oppdelt ansvar og eit regel- og lovverk som det er vanskeleg å nå gjennom i og få oversikt over.

Vil statsråden ta initiativ til å forenkle og rydde i dette?»

Statsråd Tina Bru []: Jeg kan veldig godt forstå at folk som er bosatt i Innlandet og kan bli utsatt for flom, er veldig opptatt av oppbygging av masse, som har foregått gjennom lengre tid både i hovedvassdragene og i enkelte av sidevassdragene. Jeg har merket meg diskusjonen i den siste tiden om uttak av masser fra elver som et mulig flomsikringstiltak. Effekten av masseuttak for å redusere flomskade varierer ganske sterkt mellom elvestrekninger og må vurderes i hver enkelt sak. Masseuttak kan også ha store konsekvenser for naturmangfoldet, og da spesielt for fisk.

Dersom det skal tas ut løsmasser fra vassdrag, kan det kreves tillatelse etter flere lovverk. Hvilke regler som utløses, avhenger av hvordan uttaket påvirker hensynene som skal ivaretas, og de interessene som blir berørt. Selv om dette kan virke utfordrende, har vi mulighet til å gjøre forenklinger, f.eks. at tillatelse etter en lov kan erstatte tillatelse etter en annen lov. Felles for denne lovgivningen er at tillatelse bare gis hvis nytten av tiltakene er større enn ulempene. I den sammenhengen må det også vurderes om det også finnes alternative tiltak som er bedre egnet for å oppnå formålet.

Jeg er opptatt av at regelverket ikke skal være til hinder for en god og langsiktig forvaltning av vassdragene som også kan håndtere flom. Jeg er åpen for å vurdere konkrete forslag til forenklinger når vi er gjennom denne akutte fasen vi står i nå. Når det gjelder midler til sikring, er NVEs bistandsordning for flom og skred tilgjengelig for alle landets kommuner. På NVEs hjemmeside gis det grundig informasjon om ordningen og søknadsprosessen. Bistand kan gis i form av et økonomisk tilskudd, der kommunen selv tar på seg oppgavene med utredning, planlegging og gjennomføring, eller som bistand, der NVE tar på seg dette arbeidet på vegne av kommunen.

Regjeringen tar folks trygghet på alvor. Vi har økt bevilgningene til flom- og skredtiltak. Innenfor de midlene som er bevilget, må vi likevel prioritere tiltak slik at samfunnet får mest mulig igjen i form av redusert risiko for flom- og skredskader. Hensynet til liv og helse og eksisterende bebyggelse vil veie veldig tungt i disse vurderingene. Og jeg vil som sagt vurdere forslag som kan forenkle forvaltningen av våre vassdrag.

Aud Hove (Sp) []: Det er mange som kjøper jolegåver på veslejolekvelden, og det blir ofte dyrt. Då er det kanskje lurt å tenkje på det resten av året. Slik er det med flaum òg. Som statsråden var lite grann inne på, må ein tenkje langsiktig. Ein ting er det akutte no, noko anna er vidare framover.

I Gudbrandsdalen – som statsråden var inne på – kjem det tiårs- og større flaumar stadig oftare. Men det ligg føre mykje kompetanse og kunnskap om lokale tiltak attende i tid, og vi ser at dei lokale erfaringane og forventingane om tiltak ikkje støtt samsvarar med det den regionale staten anbefaler ut frå regelverket sitt og berekningane sine, eller med det dei har midlar til. Ser statsråden at grensesnittet mellom lokal kunnskap og erfaring kanskje må kombinerast på ein betre måte med NVE og fylkesmennene? Og i så fall: Vil statsråden ta initiativ til å løfte den problemstillinga?

Statsråd Tina Bru []: NVEs arbeid er langsiktig, og flere sikringstiltak kan ta veldig lang tid både å planlegge og gjennomføre. Jeg opplever at de fleste kommuner har en ganske god dialog med NVE om dette. Det viktige her er at bevilgningene holdes på et nivå som gjør at det er mulig å gjennomføre tiltak. Vi vet at behovet er veldig stort. Vi har prioritert midler til flom- og skredsikring i alle våre år i regjering. Vi har brukt 1,7 mrd. kr på dette siden 2014. Jeg er helt enig i at det nivået må holdes godt oppe for at man skal kunne få gjennomført tiltak.

Men som sagt tar jeg gjerne imot konkrete forslag om hva som kan gjøres enda bedre, i dialogen mellom NVE og kommunene. Nå hadde vi nettopp forrige uke et møte med flere kommuner som nå er i en akutt fase for å få storflom, og mitt inntrykk der var at veldig mange trakk frem samarbeidet med NVE som godt, og at beredskapen er god, men man kan selvfølgelig sikkert alltid bli bedre.

Aud Hove (Sp) []: Ja, slik er det med oss alle, at ein sikkert kan sjå på nye måtar å gjere ting på. Men at det har vore ein konflikt no, og at ein ser at dette blir meir pressa, er jo på grunn av det auka omfanget og uroa. Eg er glad for at statsråden ser at ein kan kome med forslag på det.

Men vi ser at fleire flaumar kunne ha vore varsla betre og tidlegare, nettopp for å få ned skadeomfanget og kostnadene, og no er det eit spennande forskingsprosjekt om dette i Nord-Gudbrandsdalen. Når vi i tillegg ser at kommunar kan kome i den situasjonen at ein kanskje ikkje vil ha økonomi til å ta den eigendelen ein forventar – f.eks. for å erstatte ei bru eller byggje opp att eit næringsområde – er det ei utfordring dersom det ikkje er att økonomi til det. Ser statsråden at det hastar med å få gjort dei førebyggjande tiltaka for å spare samfunnet, både det offentlege og det private og ikkje minst forsikringsbransjen, for mykje større summar enn det dei førebyggjande tiltaka vil kome på?

Statsråd Tina Bru []: Vi vet at prisen på skader etter storflom kan være enorm. Det er store skader, og store summer som må til for å rydde opp i det som har skjedd. Nettopp derfor er det viktig å forebygge i forkant – jeg er helt enig med representanten i det. Det er også derfor, som jeg sa i sted, denne regjeringen har prioritert å ha et høyt nivå på bevilgningene til flom- og skredsikringstiltak. Vi har hatt et jevnt godt, høyt og stigende tempo på dette siden vi kom inn i regjering. Det er normalt kommunene som bidrar med en egen distriktsandel på 20 pst. Det gjør at de midlene vi stiller til disposisjon for NVE, rekker enda lenger, slik at NVE kan bistå kommunene med kompetanse, ressurser til kartlegging, arealplanlegging osv. Men det er altså kommunene som har hovedansvaret for å forebygge.

Jeg opplever at det er flere kommuner nå som er enda bedre på dette enn det de var før. Dette er noe som er høyt oppe på dagsordenen, og det tror jeg er viktig i samspillet mellom nasjonale myndigheter og kommunene for at vi skal være i forkant av store skader som kan oppstå.

Spørsmål 7

Marit Arnstad (Sp) []: «I Trøndelag er det denne våren rekordstore snømengder i fjellet. I Tydal og Namsskogan har man ikke hatt så store snømengder i mai siden målingene startet på 1950-tallet. NVE ser det som 90 pst. sannsynlig at det vil bli flom i fylket. Det er 35 pst. risiko for en ekstrem flomsituasjon som kan gi omfattende skader på boliger og infrastruktur. Gjennom krisepakken sørget Stortinget for at regjeringen fikk tildelt 100 mill. kr til arbeidet mot flom.

Hvor mye av disse midlene vil regjeringen gi til tiltak i Trøndelag?»

Statsråd Tina Bru []: Som representanten peker på, bevilget jo nettopp Stortinget nylig ytterlige 100 mill. kr til NVEs arbeid med sikring mot flom og skredskader. Disse midlene kom på toppen av de 500 millionene som vi allerede hadde bevilget til dette arbeidet over statsbudsjettet. Av 100 mill. kr som ble bevilget i vår, har NVE satt av om lag 16 mill. kr til tiltak i Trøndelag. Dette dreier seg i hovedsak om grunnundersøkelser og sikringstiltak i forbindelse med kvikkleire, bl.a. i Indre Fosen, Melhus og Trondheim. I denne sammenheng vil jeg også ha nevnt at regjeringen i tillegg nylig har satt av inntil 100 mill. kr i ekstra skjønnsmidler for å dekke noe av kommunenes kostnader med forebyggende tiltak knyttet til vårflommen, altså akutte tiltak nå.

Tiltakene som settes i verk, må kunne gjennomføres raskt, og de må ha effekt i forhold til varslet flom. Kommunal- og moderniseringsministeren vil informere nærmere om skjønnsmidlene i et svar her senere i dag. Av totalt 100 mill. kr av disse midlene er det, etter det jeg forstår, satt av 8 mill. kr som Fylkesmannen i Trøndelag kan fordele.

Det er helt riktig som representanten sier, at det er rekordmye snø i fjellet i år. Jeg tror ikke det har vært så mye siden 1958. Så vi er i en veldig spesiell situasjon. Vi vet at det er stor risiko for storflom mange steder i landet, og for oss er det viktig å være i forkant. Vi kan selvfølgelig ikke unngå all skade, men vi prøver nå å bistå lite grann med å hjelpe kommunene med å kunne implementere noen akuttiltak.

Men til de langsiktige flom- og skredsikringstiltakene: De pengene som kom fra Stortinget for en stund siden, vil nok ikke kunne bøte på akkurat det som skjer nå. Men de vil selvfølgelig være viktig i et lengre løp og i en tid hvor vi vet at vi kommer til å ha et mer utfordrende klima, som også vil føre til at vi nok i hvert fall ikke kommer til å få mindre utfordringer med flom og skred fremover.

Marit Arnstad (Sp) []: Ja, vi kan jo ha et lønnlig håp om at været skal hjelpe oss gjennom, slik at det ikke blir så stor flom som det en frykter.

Det er positivt at det settes av midler. Samtidig bekrefter jo statsråden her at en god del av midlene ikke er knyttet til den akutte situasjonen en har i vår, men at den er knyttet til det mer langsiktige arbeidet. Jeg synes det er viktig å jobbe med kvikkleira både i Melhus, Trondheim og ute på Fosen, men samtidig vet vi at det er noen bestemte elver i den regionen som er veldig utsatt når det er akutt flom. Det gjelde Driva i Oppdal, det gjelder Inna i Verdal, og der ser vi tendenser til flom allerede. Så hvilken beredskap har NVE for de helt akutte situasjonene, eventuelt da i samarbeid med kommunene?

Statsråd Tina Bru []: Det jeg påpekte i mitt svar i stad, var at de ekstra pengene som kom fra Stortinget, nettopp var til flom- og sikringstiltak, ikke knyttet opp til akutte tiltak nå. Det er derfor regjeringen nå har lagt inn ytterligere 100 mill. kr i skjønnsmidler for å bistå på den siden. For vi må gjøre to ting på én gang. Det er fint med store budsjetter til flom og skred. Vi er for det, og det har vi lagt opp til i mange år, som jeg også sa i mitt tidligere svar her. Bare i år er det stilt 500 mill. kr til disposisjon for det. Vi har brukt 1,7 mrd. kr siden vi kom inn i regjering, og vi har konsekvent bevilget mer til dette enn det som var tilfellet i de rød-grønne årene. Men allikevel: Det er et stort behov der ute, så dette må vi ha et høyt trykk på.

Mitt klare inntrykk er at NVE har svært god beredskap. De følger nøye med på utviklingen, også i samarbeid med Meteorologisk institutt. De følger med på værskiftninger, og de har god kontakt med kommunene. Vi hadde et møte forrige uke hvor vi traff flere kommuner, som alle ga et inntrykk av at de er forberedt så godt det lar seg gjøre, og de har god kontakt med beredskapsmyndighetene og NVE.

Marit Arnstad (Sp) []: Jeg synes det er bra at statsråden bekrefter at disse midlene går til ulike ting, for når det svares på denne typen spørsmål i offentligheten, kan en lett få inntrykk av at det legges nye penger på bordet for det som er den mer akutte situasjonen. Det er bra at statsråden er såpass oppriktig på at dette dreier seg om mer langsiktige tiltak, og de er viktige nok. Men det som er akutt nå, er det faktumet at en så sent i mai har så store snømengder i fjellet i en region. Det gjør at jeg tror veldig mange er veldig bekymret, både for næringsvirksomhet, infrastruktur og for egne boliger. Da er det også viktig at NVE har et såpass godt samarbeid med kommunene som det de har.

Det vises til skjønnsmidlene: Er det også aktuelt med noen ytterligere tiltak knyttet til skjønnsmidlene og til det samarbeidet med kommunene for å sette kommunene i bedre stand i løpet av denne våren?

Statsråd Tina Bru []: Det tror jeg kanskje er et spørsmål som er bedre å rette til kommunal- og moderniseringsministeren, som har ansvaret for de skjønnsmidlene. Han er jo her og vil sikkert svare på spørsmål senere i dag.

Men det er altså 100 mill. kr som er fordelt til flere regioner som nå har store utfordringer, og som sannsynligvis går en storflom i møte. Vi opplevde på det møtet vi hadde med kommunene, at dette kom godt med. Vi har ikke registrert at noen ønsker mer penger per nå. Men det er nettopp derfor vi kommer med disse pengene også, for vi mener det er viktig å kunne bistå litt. Kommunene har hovedansvaret for å sikre seg og drive beredskap når det kommer flom eller er varslet flom eller skred, men vi ønsket å bidra fordi dette er en ekstraordinær situasjon. Det er uvanlig med så mye snø i fjellet som vi har nå, og da ville vi også bidra med litt for at de skal kunne være best rustet til å møte den situasjonen som nå sannsynligvis kommer.

Presidenten: Da går vi tilbake til spørsmål nr. 3.

Spørsmål 3

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Siv Mossleth til justis- og beredskapsministeren, er overført til olje- og energiministeren som rette vedkommende.

Siv Mossleth (Sp) []: «NVE har beregnet risikoen for vårflom med alvorlige skader til å være 95 pst. i Nord-Norge. Eksempelvis gikk det et omfattende skred ved Drevja i Vefsn på Helgeland som NVE anslår til 100x150 meter og seks meter dypt.

Hva gjør regjeringa for å sikre beredskapen i denne alvorlige situasjonen?»

Statsråd Tina Bru []: Som sagt vil jeg besvare dette spørsmålet som er stilt til justis- og beredskapsministeren, siden det er NVE som har en så sentral rolle i arbeidet med å sikre at vi er best mulig rustet til å håndtere krevende flomsituasjoner.

I tillegg til det forebyggende arbeidet bistår NVE kommunene og de ansvarlige for beredskapen med å håndtere hendelser som oppstår, og vi tar denne situasjonen på dypeste alvor. Vi står nå oppe i en krevende situasjon der vi må være forberedt på håndtere stor flom flere steder i landet, samtidig som håndteringen av covid-19 pågår.

Som representanten peker på, er sannsynligheten for storflom særlig stor i Nord-Norge. Alle ansvarlige myndigheter på lokalt, regionalt og sentralt nivå følger utviklingen i flomsituasjonen nøye. Kommunene, fylkesmennene og nødetatene er ansvarlige for lokal og regional krisehåndtering. Kommunene har også hovedansvaret i arbeidet med å sikre innbyggerne mot naturskader, bl.a. gjennom kommunal beredskapsplikt. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har tett kontakt med berørte fylkesmenn som har oversikt over risiko og sårbarhet i fylket, og samordner arbeidet med samfunnssikkerhet. Ved behov kan Sivilforsvaret bistå, bl.a. med nødvendig utstyr.

I tillegg til det kontinuerlige arbeidet med å forebygge flom og skredskader er det behov for akutte tiltak for å redusere konsekvensene i den flomsituasjonen som vi nå står overfor. Regjeringen har derfor satt av inntil 100 mill. kr i ekstra skjønnsmidler for å dekke noen av kommunenes kostnader ved forebyggende tiltak knyttet til denne flommen. Jeg har fått flere orienteringer fra NVE om situasjonen vi nå står overfor. Forrige uke hadde jeg også, sammen med justis- og beredskapsministeren og kommunal- og moderniseringsministeren, et meget viktig og godt møte med flere kommuner, fylkesmenn og andre med ansvar for beredskapen om den kommende vårflommen. Mitt inntrykk er at det gjøres et godt og grundig arbeid i kommunene med beredskap i møtet med faren for flom.

NVEs rolle i beredskapssituasjoner er å gi råd og veiledning til berørte kommuner, politiet og fylkesmennene. NVEs regionale ledd har tett kontakt med landets kommuner og er også representert i fylkesberedskapsrådene. I forkant av en flomsituasjon er det regelmessig kontakt mellom NVE og landets fylkesmenn og kommuner. I tillegg er NVEs overvåknings- og varslingstjeneste for flom og skred et viktig grunnlag i beredskapsarbeidet.

Forebygging av flom og skredskader er et kontinuerlig arbeid som må pågå gjennom hele året, ikke bare rett i forkant av en forventet flomsituasjon. Regjeringen har derfor sørget for å prioritere tiltak mot flom og skred og har økt bevilgningene til NVEs arbeid med dette.

NVE forvalter statens midler til sikring av eksisterende bebyggelse. Foruten midler til forebyggende sikringsarbeid er det fra budsjettåret for 2020 også satt av midler på en egen post til krisetiltak som skal benyttes under og rett etter en hendelse. Denne posten gir bedre forutsigbarhet, slik at NVE raskt kan sette i gang tiltak under og like etter en hendelse.

Siv Mossleth (Sp) []: I Nordland er de store vassdragene spesielt utsatt, Vefsna, Ranelva, Beiarelva og Saltdalselva. Med bakgrunn i behov og tiltak er Nordland tildelt 9,5 mill. kr av rammen på 100 mill. kr. Det er akkurat det Saltdal kommune har bedt om, 9 mill. kr, og de har fått ca. halvparten. Beiarn har fått ca. en tredjedel av det de ba om. Det de har bedt om, ser ut til å være veldig mye mindre enn det de har fått. Jeg lurer på: Hva er egentlig behovet som er omsøkt fra nordlandskommunene, og hva betyr det helt konkret at merverdiavgiften blir kompensert, skal trekkes ut av tildelingsbeløpet?

Statsråd Tina Bru []: Jeg har ikke ansvaret for disse skjønnsmidlene. Det ligger under kommunal- og moderniseringsministeren, så det er litt vanskelig for meg å svare eksakt på det representanten spør om.

Vi må skille mellom akutte midler som kommer nå for å kunne forberede seg, gjøre akutte tiltak – om det er å sette opp sandsekker eller andre diverse tiltak for å prøve å begrense skade – og bevilgningene som gis i de ordinære budsjettene i det langsiktige flom- og skredsikringsarbeidet. Jeg er opptatt av at det nivået er høyt. Det er også det jeg har ansvar for som statsråd. Bare i år har NVE om lag 500 mill. kr til disposisjon for å drive flom- og skredsikring, men dette er prosjekter som går over tid. Det er ikke gjort i en håndvending. De ekstra 100 mill. kr som kom fra Stortinget i forbindelse med en av tiltakspakkene som ble behandlet, kommer godt med, men de vil ikke hjelpe i den akutte situasjonen vi står i nå. Det er mer langsiktig arbeid.

Siv Mossleth (Sp) []: Å forebygge flom er viktig, og det er billigere enn å reparere i ettertid. Det er stor fare for bebyggelse, vei og jernbane og matjord mange steder. I Saltdalen kan eksempelvis E6 vaskes bort. Så de 9 mill. kr som jeg nevnte at kommunen har søkt om, er til slike akutte krisetiltak for å unngå at viktige veier vaskes vekk.

I Kvam er det brukt 150 mill. kr for å sikre Kvamselva mot flom. Hvis man ser det i relasjon til den store flomfaren i Nord-Norge, hvor mye penger ser ministeren for seg at regjeringa trenger å ha en visjon om for å møte dette scenarioet?

Statsråd Tina Bru []: Vi vet det generelt er et stort behov for flom- og skredsikring i hele landet. Dette er tiltak som blir meldt inn til NVE. NVE gjør prioriteringen ut ifra hvor man får mest sikkerhet, hvordan man kan sikre mest mulig godt nok på liv og helse, opp mot andre tiltak. Så man må følge en prioriteringsliste. Selv om vi har økt bevilgningene, er det fortsatt ikke like mye som alle behovene som er meldt inn. Vi må følge en prioritering av hvor man får mest igjen for pengene man bruker, ut ifra et perspektiv der liv og helse står øverst.

Som representanten sier, er det absolutt et behov i Nord-Norge. Av de ekstraordinære skjønnsmidlene som ble utdelt nå, gikk 9,5 mill. kr til Nordland, som representanten sier, og 9,5 mill. kr gikk til Finnmark og Troms. Dette er en landsdel vi vet er utsatt for flom nå og har størst sannsynlighet i landet faktisk å få det. Jeg mener vi også her, som i alle andre deler av landet, må sikre så godt vi kan. Da handler det om å holde bevilgningene oppe over tid, og det har denne regjeringen gjort.

Presidenten: Presidenten vil minne om at man henvender seg til presidenten når man tar ordet i stortingssalen.

Vi går da tilbake til spørsmål 8.

Spørsmål 8

Presidenten: Dette spørsmålet, fra Bengt Fasteraune til olje- og energiministeren, er overført til kommunal- og moderniseringsministeren som rette vedkommende.

Bengt Fasteraune (Sp) []: «Mye snø i fjellet og gradvis varmere vær gjør at NVE har varslet at det er fare for stor vårflom, blant annet er det 95 pst. sannsynlighet for stor vårflom i Nord-Norge. Vi vet at gode forberedelser er viktig for å unngå store skader når vårflommen kommer. Nå haster det med forebyggende tiltak, hvis det skal ha en effekt. 15. mai varslet olje- og energiministeren at det var bevilget 100 mill. kroner til forebyggende tiltak i kommunene.

Hvordan skal disse pengene fordeles, og rekker de å bli fordelt før vårflommen setter inn?»

Statsråd Nikolai Astrup []: Mange steder i landet er det nå varslet stor og akutt flomfare. Regjeringen er opptatt av at folk skal være trygge der de bor. For at skadene etter flommen skal bli minst mulig, er det viktig at kommunene setter i verk tiltak mot flommen. Derfor har Kommunal- og moderniseringsdepartementet fordelt 100 mill. kr av skjønnsmidlene til flomforebygging rundt i hele landet. Regjeringen har, som det er nevnt i forbindelse med et spørsmål tidligere i dag, bevilget nesten 600 mill. kr til flom-, skred- og sikringstiltak, så de 100 mill. kr kommer i tillegg til det som allerede er bevilget.

Fylkesmennene har den siste uken samlet inn informasjon fra sine kommuner om hvilke forebyggende tiltak de planlegger nå. På grunnlag av innspillene fra fylkesmannsembetene har departementet fordelt 100 mill. kr mellom fylkene. Fylkesmennene fordeler midlene videre til aktuelle kommuner så raskt som mulig, slik at de kan sikre kommunal infrastruktur. I fordelingen har vi tatt hensyn til at tiltak skal være mulig å gjennomføre raskt, og at skadepotensialet kan variere mellom fylkene. Både tiltak som alt er iverksatt, og planlagte, forebyggende tiltak som forventes å ha effekt, kan få støtte. Akutte tiltak skal prioriteres.

Det er tildelt midler til alle fylkesmannsembetene. Gjennom forebygging kan kommunene bidra til mindre usikkerhet og uro for innbyggerne. Gjennom sikring av kommunal infrastruktur vil også skade på annen eiendom kunne begrenses. Det vil bestandig være billigere å forebygge enn å reparere. Det vil likevel fortsatt være mulig å søke om skjønnsmidler for gjenoppretting av kritisk kommunal infrastruktur etter flom og skred.

Så til representantens konkrete spørsmål: Det er fordelt 10 mill. kr til Viken og Oslo, 15 mill. kr til Innlandet, 8 mill. kr til Vestfold og Telemark, 10 mill. kr til Agder, 10 mill. kr til Rogaland, 10 mill. kr til Vestland, 10 mill. kr til Møre og Romsdal, 8 mill. kr til Trøndelag, 9,5 mill. kr til Nordland og 9,5 mill. kr til Troms og Finnmark.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Det har skjedd før, og nå skjer det igjen, og denne gangen vil det være både Nord-Norge og Sør-Norge som blir rammet. Sist var det bl.a. min nabokommune Skjåk i Nord-Gudbrandsdalen som måtte mobilisere og kjempe med ryggen mot veggen. Tilsvarende hendelser har skjedd i mange kommuner i Gudbrandsdalen og resten av landet de siste årene. Noe er blitt gjort, men det gjenstår uendelig mye. Kriseledelse og samarbeid på tvers fungerer bra, forholdene er små, og ressursene finner hverandre når det står på. Det legges ned en voldsom innsats lokalt for å begrense skader og ivareta folks sikkerhet, og det er ikke så rart at dette fungerer når dette er et gjentagende fenomen. Problemet er at det hver eneste gang er kriseledelse i ytterste konsekvens, fordi man ikke har økonomiske muskler til å forebygge og gjøre det som kommer fram i utallige evalueringsrapporter – jeg har vært med og skrevet mange av dem selv.

Hva forventer statsråden at kommunene skal gjøre, ut fra det flomvarselet som nå foreligger?

Statsråd Nikolai Astrup []: Justis- og beredskapsministeren, olje- og energiministeren og jeg hadde for kort tid siden et møte med berørte kommuner og fylker, der vi fikk en orientering – også fra NVE og fra kommunene – om hvordan de nå forbereder seg på den akutte situasjonen de står i. Det er riktig som representanten sier, at dette er noe de har erfaring med, og det er mitt inntrykk etter det møtet at kommunene – innenfor den usikkerheten som gjelder – har forberedt seg på situasjonen som kommer, så godt det lar seg gjøre under de rådende omstendigheter.

Så er det langsiktige arbeidet veldig viktig, og det har olje- og energiministeren redegjort for i tidligere svar i dag. Det vi nå har bevilget penger til, er akutte tiltak. Da har vi sett på hvordan vi kan bruke de pengene raskt, og det er vel første gang, så vidt jeg vet, at skjønnsmidler er brukt til forebyggende tiltak. Det mener jeg er riktig prioritering i denne situasjonen.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Det er forutsigbart hvilke kommuner som er mest utsatt, og i mediene kan vi til og med lese svært detaljerte beskrivelser av hvor og hvordan flommen kommer til å ramme kommunene. Nok en gang kan begrepet «for lite, for sent» bli en sannhet. Kommunene og NVE vet i stor grad hva som skal til for å unngå dette kaoset som koster samfunnet store ressurser i år. Nå stilles det til og med krav til egenandelen på disse 100 mill. kr som ble bevilget av Stortinget. Beskyttelse av kommunal infrastruktur skal prioriteres, og det skal ikke finansiere andre prosjekters egenandel, pluss en del andre vilkår, og det stilles krav til rapportering.

Da spør jeg: Hvorfor er ikke de ekstra midlene allerede fordelt direkte til kommunene som vil bli mest utsatt, hvorfor må man betale en egenandel for et hastetiltak, og hvorfor skal kommunal infrastruktur prioriteres foran andre ting?

Statsråd Nikolai Astrup []: Alternativet til å bevilge skjønnsmidler til forebyggende akuttiltak – som, som jeg sa, jeg tror det er første gang blir gjort – er at kommunene selv tar regningen for de tiltakene som skal forberedes nå, og at staten er med og tar regningen for å reparere skadene etterpå. Vi ser det som hensiktsmessig at staten er med og tar mesteparten av regningen for de akuttiltakene som forberedes nå, og som er mulig å gjennomføre innenfor det tidsrommet som foreligger, og at vi i tillegg selvfølgelig er med på å bidra i etterkant, når flommen har rammet.

Jeg er altså ikke enig i kritikken om at det er for lite, for sent. Vi må jobbe langsiktig, og det er – som olje- og energiministeren har gjort rede for – bevilget 500 mill. kr fra regjeringen til dette i 2020. Stortinget har plusset på med 100 mill. kr til disse langsiktige tiltakene. Nå er det snakk om akuttiltak, og de er fordelt via fylkesmennene fordi det er slik fordelingen av skjønnsmidlene er, men de går jo rett ut til kommunene, på effektivt vis.

Spørsmål 9

Fra representanten Sandra Borch til olje- og energiministeren:

«Det er stor og økende sannsynlighet for at det blir stor vårflom i Nord-Norge de kommende ukene. NVE anslår at sannsynligheten for stor vårflom er aller størst i Nord-Norge, med opp mot 95 pst. sannsynlighet. Stor vårflom er definert som flom på oransje nivå. Det vil si en flom som kan medføre alvorlige skader.

Hvilke forebyggende tiltak er iverksatt for Nord-Norge, og hvilke tiltak kan statsråden sette i gang om det nå oppstår flom som medfører alvorlige skader?»

Presidenten: Dette spørsmålet er trukket tilbake.

Spørsmål 10

Ruth Grung (A) []: «Klimaendringer har store konsekvenser. På Voss har nedbøren økt med 10 pst. de siste ti årene, og det er forventet en økning på 40 pst. NVE har beregnet flomsikring av Vossovassdraget til 1,5 mrd. kroner. Det har vært krevende å få NVE til å stille opp på mindre strakstiltak som kan ha stor effekt.

Hvordan vil statsråden sørge for at NVE har nok ressurser og et regelverk som gjør at de kan støtte flomutsatte områder som Voss med fagkompetanse og ubyråkratisk økonomisk støtte til effektive forebyggende tiltak?»

Statsråd Tina Bru []: Som jeg har nevnt mange ganger tidligere i dag, er regjeringen opptatt av å prioritere forebyggende tiltak mot flom og skred. Til NVEs arbeid med flom- og skredforebygging gjennom kartlegging, bistand til arealplanlegging, overvåking, varsling og fysiske sikringstiltak er det avsatt om lag 500 mill. kr i 2020. I tillegg er det bevilget 60 mill. kr til skredsikring i Longyearbyen over Justis- og beredskapsdepartementets budsjett. På toppen av dette kommer det tilleggsbevilgninger på 100 mill. kr som Stortinget nylig bevilget.

Det er store behov for sikringstiltak over hele landet. Det er kartlagt at 160 000 mennesker bor utsatt til for flom og skred. NVE har foreløpig identifisert behov for sikringstiltak i 70 kommuner til en kostnad som er grovt estimert til om lag 4 mrd. kr. Dette gjør det nødvendig med krevende prioriteringer.

NVE disponerer i år over 300 mill. kr til bygging av fysiske sikringstiltak. NVE må prioritere de tiltakene som har høyest samfunnsmessig nytte i forhold til kostnadene, og der det kan være fare for liv og helse. Det er gjennomført flere sikringstiltak de siste årene. I perioden 2014–2019 har NVE brukt over 1,7 mrd. kr på bygging av sikringstiltak mot flom og skred.

Når det gjelder Voss, er en rapport fra et forprosjekt om sikringstiltak langs Vossovassdraget nå i sluttfasen. Her inngår det alternativer med flomtunneler. NVE vil vurdere rapporten og veien videre og presentere det materialet før sommerferien. Jeg kan derfor ikke kommentere det konkrete prosjektet i Voss nå. NVE må først få gjøre ferdig forprosjektet. Men langsiktig flomsikring er god samfunnsøkonomi, og med et våtere klima, som representanten også pekte på i sitt spørsmål, blir dette arbeidet enda viktigere.

Ruth Grung (A) []: Jeg takker for svaret. Jeg har registrert at alle landsdeler har vært representert med spørsmål her i dag. Samtidig er det en utfordring når det koster så mye. Vi vet ikke hva det kommer på, de skal presentere forslaget før sommeren, men til balansen og det å kunne sette i gang strakstiltakene: Tilbakemeldingene fra Voss er at de trenger den fagkompetansen som NVE representerer, også for å gi råd om mindre tiltak. Det er i hvert fall et av innspillene.

I hvilken grad har man nok ressurser til å bistå også ved mindre tiltak? Erfaringene er at når det er under 500 000 kr, får man ikke fagstøtte fra NVE og heller ikke nødvendigvis økonomisk støtte fra NVE. Så det er strakstiltakene vi fokuserer på i denne omgang.

Statsråd Tina Bru []: NVE bistår nå de kommunene som er særlig utsatt for dette. De har en høy beredskap på det, det er tett dialog. Jeg vil også benytte anledningen til å berømme kommunene, for det er veldig mange som jobber veldig godt nå.

Jeg forstår at dette er krevende tider. Man er selvfølgelig bekymret for hus, hjem, folk, dyr og alt som kan skje i en flomsituasjon.

Det er kjempeviktig at NVE har den muligheten til å yte hjelp til kommuner, at de har kompetanse og ressurser til kartlegging. Derfor har vi også prioritert NVE i våre budsjetter, for jeg mener det er helt avgjørende. Kommunene har allikevel et hovedansvar for å forebygge flom og skred, men da selvfølgelig i et samspill med NVE. Jeg forstår veldig godt det behovet. Jeg har heller ingen grunn til å tvile på at NVE bistår på rett måte. Jeg har heller ikke fått noen tilbakemeldinger fra konkrete kommuner om at det er en utfordring. Men det må de selvfølgelig ha kompetanse og ressurser til å få til, for det er viktig med små tiltak også.

Ruth Grung (A) []: Ja, det er jo et av innspillene, at de ønsker å ha bedre tilgang til NVE når det gjelder å planlegge mindre strakstiltak. Men en annen utfordring er at de ulike etatene har ulik innfallsvinkel til hvordan de beregner flomutfordringen. Vei og bane har et flombilde som er fra noen år tilbake, mens kommunene har et flombilde som er nyere. Den siste storflommen på Voss var i 2014.

Vil statsråden ta initiativ til å samordne de offentlige etatene, slik at de har det samme utgangspunktet når det gjelder hvilken flomrisiko man opererer med?

Statsråd Tina Bru []: Det er NVE som, sammen med kommunene, har hovedansvaret for å kartlegge hvor man har spesielt utsatte områder. Igjen: Man kan sikkert alltid bli bedre på ting, og man kan sikkert alltid samordne enda bedre, men jeg mener det er viktig at den fagkompetansen som NVE representerer, veier tungt i disse spørsmålene. De jobber også tett opp mot andre etater for å passe på at deres eget grunnlag er godt i de vurderingene de må gjøre.

Som sagt: Behovet er kjempestort, og da må det også følge en eller annen prioritering. Det er den eneste måten å løse utfordringen på. Da mener jeg at den fagkompetansen NVE besitter, er det som bør veie tyngst når man skal prioritere f.eks. hva slags tiltak man skal gi midler til, som er bevilget over statsbudsjettet.

Spørsmål 11

Mona Fagerås (SV) []: «Etter at skolene åpnet opp igjen for alle har det vært stor uro rundt at elevenes tilstedeværelse på skolen har variert kraftig fra skole til skole. Vi er sikkert enige om at den digitale revolusjonen i norske skoler var formidabel og mange, meg inkludert, er imponert over hvordan lærere taklet overgangen. Til tross for dette er vi nok enige om at læring skjer best på skolen.

Hvordan vil statsråden sørge for at skolene får mulighet til å ta undervisningen tilbake til klasserommet, og hvordan vil statsråden involvere sektoren?»

Statsråd Guri Melby []: Det er ingen tvil om at vi har vært i en ekstraordinær situasjon de siste månedene, og det at skolene ble stengt, er en veldig tydelig illustrasjon av det. I denne situasjonen er det mange som har strukket seg langt for at våre barn og unge likevel skal ha et godt opplæringstilbud. Jeg må bare si at jeg er imponert over den jobben som har blitt gjort av lærere og andre ansatte ved både å gi opplæring og å vise omsorg på nye måter enn det man har gjort før. Det er også mange foreldre som plutselig fikk skolen hjem, som har bidratt til å legge til rette for en god hjemmeskole, og det er også mange lærere som selv er foreldre, som har hatt barna sine hjemme og hatt det veldig hektisk i den tiden vi har lagt bak oss.

Men selv om det er mange gode eksempler på hjemmeskoler, er jeg helt enig med representanten Fagerås i at det er viktig at barn og unge får være til stede på skolen. Lek, læring og utvikling skjer best i et fysisk og sosialt fellesskap. Derfor har jeg også hele tiden vært tydelig på at alle skal komme tilbake til skolen før sommeren.

Nå er endelig skolene åpne for alle elever. Fra 1. til 4. trinn har de vært tilbake siden 27. april, og i løpet av uke 20 åpnet vi for de øvrige elevene.

For meg er det viktig at vi anerkjenner at skolene har ulike forutsetninger for å gi alle elevene et tilbud på skolen og samtidig håndtere smittevernet. Skolene trenger tid til å tilpasse seg og til å finne gode løsninger lokalt, og vi må ha forståelse for at de omfattende endringene i skolehverdagen krever mye planlegging og organisering på skolene.

Slik smittevernreglene er nå, legger det mange steder begrensninger på tilbudet. Det er selvsagt uheldig, men vi må huske at også smittevernreglene er der av hensyn til barna og befolkningen som helhet.

Jeg kan forsikre representanten om at gjenåpningen av skolene har skjedd og fortsatt vil skje i tett dialog med partene. Det har f.eks. vært stor enighet om at de yngste barna skulle komme tilbake først. Det har også vært viktig for partene at gjenåpningen kunne skje med et lokalt handlingsrom og med tid til forberedelser, noe vi har lagt til rette for. De har også vært veldig opptatt av at vi allerede nå gir signaler om hvordan skolehverdagen blir til høsten. Det er det vi jobber med nå.

Helsemyndighetene vurderer at den generelle smittesituasjonen i landet er lav, mens de smittetiltakene som nå gjennomføres i skoler og barnehager, er tilpasset en høyere grad av smitte. Det skaper unødvendige utfordringer for barnehager og skoler og gjør at vi ikke får gitt barn og unge det tilbudet de trenger. Vi vil derfor snarlig legge fram oppdaterte smittevernveiledere som vil ha lengre varighet og også gjelde til høsten. De nye veilederne vil kreve at barnehagene og skolene har beredskapsplaner for de ulike nivåene av smitte, men samtidig gi mer forutsigbarhet og bedre mulighet til raskt å kunne tilpasse seg den til enhver tid gjeldende smittesituasjon både lokalt og nasjonalt. Jeg både tror og håper at disse veilederne vil bidra til at barn og unge igjen får en mer normal hverdag, og at ansatte i barnehager og skoler får mer forutsigbare arbeidsdager, sånn at de kan planlegge og gi et best mulig tilbud. Jeg vil fortsatt ha tett dialog med sektoren om veien videre.

Mona Fagerås (SV) []: I Dagsavisen i dag er tre kommuner, Drammen, Oslo og Stavanger, ute og frykter at koronaregningen skal ramme barna, hvis ikke regjeringen tar den. I Drammen sier ordføreren at koronaen koster kommunen 50 mill. kr ekstra i måneden. I Oslo har en bare på barnehagesiden 50 mill. kr ekstra. I Stavanger har det kostet 40 mill. kr å stenge barnehagene. I tillegg brukes det altså penger på økt voksentetthet og vikarer.

Når har statsråden tenkt å skaffe seg oversikt over hvor mye ekstra bevilgninger det er behov for i Skole-Norge? Og når kan skolene forvente å få disse økte budsjettene som ministeren har lovet?

Statsråd Guri Melby []: Jeg kan forsikre representanten om at vi tar situasjonen på alvor. Det er klart at kommuneøkonomi har stor betydning for hva slags tilbud vi får gitt i skoler og barnehager rundt omkring i landet.

Vi har sagt fra dag én at når det gjelder ekstraordinære utgifter i forbindelse med koronahåndtering, skal staten trå til og sørge for at kommunene får dekket sine utgifter. Men så er det jo sånn at både for staten og for de enkelte kommunene er det vanskelig å ha den fulle og hele oversikt ennå. Den oversikten jobber vi med å få. Vi har en tverrdepartemental arbeidsgruppe, der også KS er godt representert, og vi skal skaffe oss den oversikten for å sørge for at vi dekker de ekstrautgiftene som det er nødvendig å dekke.

Så vil jeg legge til at nå har jo skolene vært åpne for omtrent alle elever i ca. to uker. I perioden før hadde man kanskje noen sparte utgifter når skolene var stengt. Når vi nå vil komme tilbake til en mer normal drift ganske snart, vil jeg også tro at det vil være tilstrekkelig med et normalt ressursnivå i skolene.

Mona Fagerås (SV) []: I forrige ukes spørretime dro kunnskapsministeren fram gullkortet og ga grønt lys til kommunene og nærmest oppfordret dem til å leie vikarer og lokaler. Dette gjentar hun nå at er greit. Det var gode signaler som skolene fikk, som har stått i en svært vanskelig situasjon og har måttet tilrettelegge for enmetersregelen i trangbodde klasserom. For oss i SV er det ingenting vi heller vil enn at kommunene skal sikre at alle barn får muligheten til å være på skolen hver eneste dag. Men ingen har så langt sett noe til pengene – ikke i revidert, ikke i tiltakspakker eller krisepakker for barn og unge. Så da blir spørsmålet: Hva skal landets kommuner og landets rektorer egentlig forholde seg til? Hvor mye er ministerens lovnader verdt når finansministerens konkrete tall i revidert ikke gir nye penger til kommunene?

Statsråd Guri Melby []: Det jeg sa i forrige spørretime, som jeg fortsatt står ved, og som er det samme regjeringen har sagt hele tiden, er at regjeringen skal stille opp for kommunene. De ordene må jo kommunene tro på, men jeg håper også at de har en viss forståelse for at vi er nødt til å bruke litt tid på å skaffe oss oversikt over situasjonen. For jeg tror heller ikke det er heldig for kommunene dersom vi mister kontrollen på økonomien.

Det allerede er bevilget 5 mrd. kr til kommunesektoren fra Stortinget. Vi er ikke ferdig med krisepakkene ennå. Vi er ikke i havn med alt som skal gjøres denne våren.

Jeg er helt sikker på at vi skal finne gode løsninger sammen med kommunesektoren. Det viktige nå er at de sikrer at alle barn får et fullverdig tilbud. Det er ingen tvil om at utgifter til ekstra lokaler og utgifter til skyss åpenbart faller inn under kategorien ekstraordinære utgifter. Så jeg mener at hvis kommunene har mulighet til å gi flere en fullverdig skolehverdag ved å ta i bruk den type virkemidler, må de gjøre det.

Presidenten: Da er den ordinære spørretimen over.

Forrige kapittel
Neste kapittel