Spørsmål
1
Jan Bøhler (A) [11:25:18 ] : Jeg vil gjerne stille følgende
spørsmål til justis- og beredskapsministeren:
«Særlig i Oslo har det i den
siste tida vært en del urovekkende hendelser i ungdomskriminelle
miljøer, og i det hele har det i de senere årene vært en bekymringsfull
økning i barne- og ungdomskriminaliteten. Regjeringen har i lang
tid lovt at den arbeider med flere tiltak som kan motvirke dette:
1. Ny handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet. 2. Forbud
mot machete. 3. Nye bestemmelser for å nedlegge oppholdsforbud.
4. Forbud mot å delta i og rekruttere til kriminelle gjenger.
Når planlegger
statsråden at disse tiltakene vil bli avklart i regjeringen og framlagt
for Stortinget?»
Statsråd Monica Mæland [11:26:05 ] : La meg først takke representanten
for et veldig viktig spørsmål.
Selv om barne-
og ungdomskriminaliteten er lav i Norge og de fleste ikke er registrert
for lovbrudd, er det bekymringsfullt at vi ser en liten gruppe ungdommer som
begår gjentatte lovbrudd. Regjeringen er opptatt av å forebygge
og bekjempe barne- og ungdomskriminalitet.
Det viser seg
at de som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet, ofte har sammensatte
utfordringer, lever i familier med store levekårsproblemer og ofte
har behov fra flere instanser. Selv om det gjøres mye bra arbeid,
ser vi manglende samhandling og samarbeid mellom tjenestene og kommunene.
Vi ser også at mer kan gjøres, slik at familiene og ungdommene får
den oppfølgingen de skal ha. Kriminalitet må løses i samarbeid på
tvers av flere sektorer. Derfor skal handlingsplanen mot barne- og
ungdomskriminalitet være tverrsektoriell. Regjeringen har til hensikt
å legge den fram mot slutten av året, slik vi varslet i januar i
år.
Et forslag om
forbud mot machete og et alternativt forslag om forbud mot lange
kniver ble sendt på høring med frist 21. februar i år. Fordi det
er en rekke utfordringer ved et forbud, ble høringsinstansene bedt
om innspill til mulige løsninger. De innspillene fikk vi nå i mars, og
vi følger nå opp hvordan dette kan løses.
Det er flere måter
vi kan ilegge oppholds- eller besøksforbud for barn og unge på.
Barn under 15 år kan ilegges forbud mot å oppholde seg på et bestemt
sted hvis opphold på stedet øker faren for at barnet begår en straffbar
handling. Både unge og voksne kan dessuten ilegges besøksforbud.
Dette kan også omfatte forbud mot å oppholde seg på et bestemt sted.
Departementet vurderer på flere områder hvordan bestemmelsene om
besøks- og oppholdsforbud kan gi en mer effektiv beskyttelse. Dersom
de ungdomskriminelle er utenlandske statsborgere, kan reglene om
bort- og utvisning komme til anvendelse. Jeg ga så sent som i januar
i år en instruks om økt bruk av bortvisning og utvisning på grunnlag
av ordensforstyrrelser overfor utlendinger uten oppholdstillatelse.
I tråd med Granavolden-plattformen
jobber regjeringen med flere regelendringer som vil ha betydning for
arbeidet mot kriminelle grupper. Straffelovrådets utredning kom
nå i mars og viser til at det er mulig å innføre et straffebud som
rammer deltakelse i og rekruttering til kriminelle gjenger og organisasjoner.
Jeg vurderer nå hvordan den utredningen kan følges opp.
Jeg tror jeg vil
si det på den måten: Mye er gjort, men mye må fortsatt gjøres. Dette
er et samfunnsproblem som vi i fellesskap er nødt til å bidra til
å løse.
Jan Bøhler (A) [11:28:55 ] : Jeg takker statsråden for et informativt
svar – og et konkret svar på flere punkter.
Jeg vil gjerne
følge opp et par punkter.
Det ene gjelder
forbud mot machete. Det er et fryktinngytende våpen som er det som
er mest anvendt i disse ungdomskriminelle gruppene som bl.a. herjer
i Oslo. I Granavolden-plattformen står det jo ikke at man skal vurdere
forbudet, det står at man skal innføre forbudet. I praksis er det
for regjeringen å tilføye ett ord i våpenforskriften § 9 første
ledd, der det er en oppramsing av kniver som er totalforbudt i Norge:
føye til machete der. Det er litt vanskelig for meg å forstå at
man, når man sa det i januar 2019, og dette er et akutt problem,
bruker så lang tid på å tilføye ett ord.
Når det gjelder
oppholdsforbud, vil jeg si at den lovhjemmelen som finnes i dag,
gjelder besøksforbud, og politiet bruker det som en avledning: oppholdsforbud. Men
det har vært problematisk flere ganger i rettssystemet, og politiet
bruker mye ressurser og lang tid, så vi trenger en bedre bestemmelse.
Statsråd Monica Mæland [11:30:04 ] : Min lekmannstilnærmelse
til ordet «machete» er som representantens – jeg hadde også det
inntrykk at dette måtte være enkelt å utforme. Høringen har vist
at det ikke er helt enkelt. Det er forbud mot bruk av kniv, det
er forbud mot å oppbevare kniv på offentlige steder, og det er også
sånn at visse kniver er forbudt etter våpenforskriften fordi kniven
i seg selv er uten et «aktverdig formål», som det heter. Dessverre
gjelder ikke det machete. Det viser seg at betegnelsen ikke er helt
presis, ikke er helt entydig knyttet til kniver, macheter, som brukes
både av kokker og av folk som går på jakt. Dette har gjort det litt
vanskelig, for vi skal ha lovtekster som er helt entydige. Men vi
jobber nå med å følge dette opp, og jeg håper jeg skal kunne fremme
et forslag om dette for Stortinget. Det samme gjelder en mer effektiv
bruk av oppholdsforbud og bortvisningsregler.
Morten Wold hadde
her overtatt presidentplassen.
Jan Bøhler (A) [11:31:13 ] : Jeg takker for det svaret også.
Jeg vil bare si
at diskusjonen om machete, med de innvendingene som statsråden refererte
– de var jo velkjente – pågikk i hele 2018. De var velkjente da
regjeringen i Granavolden-plattformen bestemte seg for å si at man
skal innføre det forbudet. Man burde jo ha tatt høyde for de innvendingene
da man bestemte jeg for å innføre det.
Når det gjelder
forbud mot å delta i eller rekruttere til kriminelle gjenger, er
det flott om statsråden vil si noe nærmere om når det kan komme.
Vi har nå sett opprettingen av Satudarah på Østlandet, i Oslo, en
internasjonal, farlig, kriminell gjeng, så det er et høyst aktuelt spørsmål
å få det på plass.
Noe annet i Granavolden-plattformen
som regjeringen sier den skal gjøre, er å skape regler for mer effektiv
inndragning. Det er også veldig viktig, fordi pengene er så sentrale
i disse ungdomskriminelle miljøene som omsetter narkotika. Så om
statsråden også kan kommentere arbeidet med det, ville det vært
fint, for det er til daglig et praktisk problem for politiet i Oslo
hvordan man skal få beslaglagt pengene.
Statsråd Monica Mæland [11:32:19 ] : Det er helt sikkert mulig
at man kunne tenkt bedre igjennom begrepsbruken på Granavolden,
men vi kommer altså tilbake til det. Jeg skal presentere for både
regjering og storting mulige løsninger på det. Når vi etter en høring får
beskjed om at et begrep ikke er helt entydig, må man i hvert fall
helt klart jobbe med hvordan det skal forstås, og det gjør vi. Vi
er helt enige om at macheter er en uting, og at vi må gjøre noe
med det.
Når det gjelder
inndragning, vil vi få en anbefaling om dette av Straffelovrådet
i august. De er bedt om å gjøre et arbeid for å se på hvordan man
i større grad kan få til inndragning knyttet til verdier som skriver
seg fra kriminelle forhold.
Så er det et lite
mulighetsrom, slik Straffelovrådet har beskrevet det, for å håndheve
det å rekruttere til og være medlem av gjenger. Handlingsrommet
er snevert innenfor både Grunnloven og de menneskerettighetene som
gjelder organisasjonsfrihet.
Spørsmål
2
Kjersti Toppe (Sp) [11:33:47 ] : «Dei fleste dødsfalla som
følgje av koronaviruset har skjedd på sjukeheimar, og på Metodisthjemmet
i Bergen har 16 av 46 bebuarar døydd av sjukdomen. Fylkeslegen har
konkludert med forsvarleg drift, men at gamle bygningar, mange tilsette i
karantene og dårleg testkapasitet blei avgjerande for situasjonen,
og at pandemiplanen på sjukeheimen var utilstrekkeleg. Regjeringa
har varsla ei tiltakspakke på 400 mill. kroner for sårbare born
og unge.
Vil statsråden
sikre ei tiltakspakke for å styrke det kommunale smittevernarbeidet
og verne sårbare eldre?»
Statsråd Bent Høie [11:34:27 ] : Regjeringen er opptatt av
at mennesker med omsorgsbehov skal være trygge på at de får et godt
og verdig tilbud når de trenger det. Beboere ved sykehjem er særlig
utsatt i den situasjonen vi står i, både på grunn av alder og på
grunn av underliggende sykdommer.
Det er viktig
at kommunene ivaretar alle sårbare grupper i denne perioden. Det
er kommunene som har ansvaret for helse- og omsorgstjenesten, som
sykehjem, og som sørger for at det er godt vedlikehold av bygningsmasse
og tilstrekkelig bemanning og kapasitet. Kommunene har også ansvaret
for å ha beredskaps- og smittevernplaner.
For regjeringen
har det vært viktig å sørge for en god stimuleringsordning til kommunene.
Vi har gjennom våre budsjetter lagt til rette for nettopp å bygge
og modernisere et rekordstort antall heldøgns omsorgsplasser i sykehjem
og omsorgsboliger. Med en tilsagnsramme på 3,6 mrd. kr til om lag
2 000 flere og bedre heldøgns omsorgsplasser i budsjettet for 2020
har regjeringen til sammen lagt til rette for om lag 17 500 heldøgns
omsorgsplasser med en samlet tilsagnsramme på om lag 29,1 mrd. kr
i perioden 2014–2020. Til sammenligning ble det i årene 2008–2013
satt av om lag 7,6 mrd. kr til om lag 11 250 heldøgns omsorgsplasser.
Som representanten
Toppe viser til, har Fylkesmannen konkludert med forsvarlig drift.
Fylkesmannen har også pekt på at å forhindre smitte ved sykehjem
er krevende av flere årsaker, som at symptomene er vanskelige å
oppdage, at mange ansatte måtte i karantene, og lav testkapasitet.
For å møte dette har vi bl.a. bedt kommunene om å bygge opp prøvetakingskapasiteten
betraktelig. Målet er at alle med symptomer på covid-19 skal ha
muligheten til å teste seg. Vi følger også med på om det er behov
for endringer knyttet til eksisterende boligmasse, men per nå er
det for tidlig å slå fast om dagens bygningsmessige krav er gode
nok til å ivareta smittevernhensyn. Så må vi selvsagt evaluere og
lære når dette er over.
Vi vil videre
vurdere dette i samarbeid med Husbanken og Helsedirektoratet. Investeringstilskuddet
har for tiden tilstrekkelige rammer, og Husbanken har ikke meldt
om økt pågang fra kommunene som følge av covid-19 eller smittevernhensyn
generelt. Men vi følger med på denne utviklingen og vil fortløpende
vurdere behov for ytterligere tiltak spesielt rettet mot den gruppen
som representanten Toppe tar opp.
Kjersti Toppe (Sp) [11:37:01 ] : Takk for svaret.
Det er interessant,
det som statsråden òg viser til, at gamle bygningar blir viste til
som ei av årsakene til at det vart mykje smitte på denne sjukeheimen.
Da er det interessant at regjeringa har føreslått å ta bort tilskotet
til rehabilitering av sjukeheimar. No ville ikkje Stortinget det
slik, men eg vil gjerne utfordra statsråden på om han ikkje ser
at det er viktig å stimulera kommunane til å restaurera sjukeheimane
nettopp fordi òg smittevernarbeidet da kan bli enklare, og at det
vil vera avgjerande i ein pandemi.
Eg vil også spørja
om han kan garantera at kommunar og alle sjukeheimar no får testutstyr
og testkapasitet til alle, og alt av nødvendig smittevernutstyr?
Det har vore kjent at det har vore stor mangel på det.
Statsråd Bent Høie [11:38:04 ] : Til det første spørsmålet:
Ja, jeg mener det er viktig at kommunene vedlikeholder sykehjemmene
sine. Det som er en diskusjon, er om staten skal fortsette å finansiere
vedlikehold av sykehjem som nå begynner å bli de sykehjemmene som
vi i sin tid ga tilskudd til for at de skulle få bygge. Jeg er bekymret
for at kommunene selv ikke tar tilstrekkelig ansvar for å vedlikeholde
og rehabilitere sine bygninger. Det var også bakgrunnen for den
endringen som regjeringen foreslo i sin tid.
Vi har et godt
samarbeid med kommunene om å bygge opp testkapasiteten. Laboratoriekapasiteten
er ikke nå et hinder for testing. Mitt inntrykk er at de fleste kommunene
nå er godt i gang med å etablere gode ordninger for å teste det
som det er behov for.
Når det gjelder
testutstyr, får de det av sykehusene. Når det gjelder beskyttelsesutstyr,
blir det rettferdig fordelt mellom kommunene og sykehusene i landet.
Hvis kommunene har mangel på det, er det også et nasjonalt beredskapslager
som de kan få hjelp fra.
Kjersti Toppe (Sp) [11:39:12 ] : Mange omtalar dei eldre som
dei aller mest sårbare under denne pandemien. Dei er trippelramma:
Dei er dei med høgast dødelegheit, dei opplever gjerne dei største
konsekvensane av smitteverntiltaka, og dei har ikkje like god tilgang
til sjukehustenestene som resten av befolkninga.
Det skriv òg Siren
Eriksen om, seniorforskar ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring
og helse, i ein kronikk i Vårt Land, at vi kan ikkje ha det slik
at for ein person som er gamal og bur på sjukeheim, skal behandling
for kornavirus vera langt dårlegare enn om personen budde i eigen
heim. Poenget er at det må vera ei individuell vurdering. Eg er
bekymra for om sjukeheimane har godt nok utstyr og god nok kompetanse
til å ta seg av alvorleg sjuke pasientar i ei slik krise. Det er
mange som er bekymra for tilgangen til vanleg sjukehusbehandling
for eldre under denne krisa. Kan statsråden stadfesta at det skal
gjerast ei individuell vurdering av alle?
Statsråd Bent Høie [11:40:16 ] : Ja, det skal gjøres en individuell
vurdering av alle. Det kommer også fram av de retningslinjene som
gjelder fra Helsedirektoratet. Så er det sånn at en individuell
vurdering når det gjelder sykehjemsbeboere, veldig ofte vil være
at de vil ha liten nytte av å bli overført til sykehus. Den intensive
behandlingen som gis på sykehus, kan også ofte være en belastning
for disse pasientene, for vi vet at veldig mange av dem som bor
på sykehjem, rett og slett har en veldig dårlig helse. De vil f.eks.
ikke ha mulighet til å gjennomgå en intensivbehandling på et sykehus,
og da vil den individuelle vurderingen veldig ofte være at det beste
for pasienten er å få den behandlingen, pleien og omsorgen som gis
på sykehjemmene. Men det skal alltid gjøres en individuell vurdering.
Spørsmål
3
Siv Mossleth (Sp) [11:41:23 ] : «Beitekrisa er en stor belastning
for reinen i Nordland i år. Men gjennom mange år har kalvetapet
i fylket vært på ca. 60 pst. hvert eneste år. Rovvilt gjør at reinen
bruker mer energi og trekker vekk fra fôringsplasser, eller de få
områdene hvor det er beiter. Dette fører til at en næring med store problemer
blir ekstra utsatt for rovviltets herjinger i år, fordi rovviltforstyrrelser
kan være like dødelig som direkte tap til rovvilt.
Hvordan bidrar
statsråden til at ekstraordinære fellingstillatelser gis i slike
situasjoner?»
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [11:42:05 ] : Nasjonal rovviltpolitikk
er nedfelt gjennom Stortingets behandling av fire stortingsmeldinger
siden 1992, og det har også vært et stort antall representantforslag
når det gjelder rovdyr. Disse gir nærmere føringer for hvordan rovviltforvaltningen
skal innrettes for å nå den todelte målsettingen om rovvilt og beitebruk
med lavest mulig konfliktnivå. Regjeringen følger opp den vedtatte
politikken ved å legge til rette for måloppnåelse både for konkrete
regionvise bestandsmål for rovviltartene og for næringsmessig utnyttelse
av utmarksbeitene.
Som landbruks-
og matminister er jeg opptatt av å ivareta beitenæringens interesser
i rovviltpolitikken, og jeg gjør dette i dialog med min kollega
i Klima- og miljødepartementet, som har det konstitusjonelle ansvaret for
å følge opp Stortingets vedtak innenfor rovdyrpolitikken.
Den todelte målsettingen
innebærer å finne en balanse mellom to hensyn der det alltid vil
være en utfordring å holde konflikten på et lavt nivå. Derfor ble
det i Granavolden-plattformen tatt med en presisering om å «sikre
en tydelig geografisk differensiering mellom rovvilt og beitedyr»,
nettopp for å få ned konfliktnivået.
Spesielt gir reindriftens
og rovviltets overlappende arealbruk større utfordringer og fører
til konflikter. Det er færre muligheter til å sette inn forebyggende
tiltak. I Nordland er antallet erstattet rein økt fra omkring 2 000 dyr
på 2000-tallet til omkring 3 000 dyr på 2010-tallet. Totalt i landet
har det økte antallet erstattet rein ligget på ca. 20 000 dyr i
året fram til 2008. I de senere årene har det variert bitte litt,
men det har ligget der. I 2018–2019 var tallet 18 000 rein.
Spørsmålet fra
representanten om ekstraordinære fellingstillatelser for rovvilt
stilles på bakgrunn av reindriften i Nordland. For å møte beitekrisen
har jeg tatt flere initiativ for å øke bevilgningen til kriseberedskapsfondet
for reindriften. Samlet sett har vi brukt 50 mill. kr til dette.
Representanten
viser også til at reinen er ekstra sårbar i kalvingstiden. Det har
representanten helt rett i, og derfor er det utrolig viktig for
meg, i enhver situasjon, å snakke om hvor en kan sette inn tiltak.
Jeg vil vise til at det nå pågår ekstraordinære uttak av rovvilt
ved Statens naturoppsyn etter vedtak fra Fylkesmannen eller Miljødirektoratet,
nettopp fordi utfordringene er spesielt store i år, med de klimaforholdene
som rår.
Siv Mossleth (Sp) [11:45:20 ] : På kontoret mitt henger det
et bilde. Det viser 17 reinsdyr på Saltfjellet. Jeg fikk det for
et par år siden av en ung reineier. Han var fortvilet over det han
så på bildet. Veldig mange ville ikke skjønt hva han var fortvilet
over, men det var 17 simler, bildet var tatt i februar, og ikke
én hadde kalv ved foten. Han spurte: Er det liv laga å drive med
rein?
I Voengelh-Njaarke
slaktet de 1 500 kalver i 1993. Nå har de nesten ingen kalver å
slakte, enda de slaktet én kalv i fjor. En kultur og en næring holder
på å dø. Ministeren viste til den todelte målsettingen, men det
står hos alle fylkesmennene at rovviltet er hovedmålet, og da blir
beitenæringen naturlig et underordnet mål. Hvordan kan ministeren
ikke se at reineierne og beitenæringens interesser må løftes hvis
vi skal få denne todelte målsettingen som Stortinget har bestemt?
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [11:46:35 ] : Jeg var så heldig
å komme fra et reindriftsområde i går kveld. Jeg fikk sammen med
en reindriftseier oppleve å se et kadaver – en simle som var tatt
av rovdyr. Jeg vil si at jeg skjønner reindriftseierne mer enn noen,
og jeg løfter deres utfordringer i hver eneste situasjon. Jeg har
ansvaret for beitenæringen og vil løfte dette, og så er det et konstitusjonelt
ansvar som ligger hos klima- og miljøministeren. Dette er viktig
for å legge til rette for at vi kan ha en levende reindriftsnæring
i Norge. Da må vi klare å løfte reindriftsnæringens utfordring med
å ha beiteområder i samme område som det også er rovdyr. Da må vi
løfte begge sider av saken. Det har representanten helt rett i.
Siv Mossleth (Sp) [11:47:37 ] : Når simler kalver og det er
bjørn i området, er det som å slippe unger inn i en godtebutikk,
sa bjørneforsker Støen. Nå er det bjørn i Byrkje i Børgefjell, og
reinen kalver. Det var store bjørneskader på sau i 2018 og 2019
i dette området, og Grane kommune har søkt om fellingstillatelse.
Skadepotensialet i kalvingslandet er kjempestort, men Miljødirektoratet
avventer.
Og nå kommer jeg
til et viktig poeng: Både i mars og april 2015 ga Miljødirektoratet
tillatelse til å felle bjørn, og to bjørner ble felt. Sporsnø er
veldig viktig når man skal felle bjørn. Når man avventer og snøen
forsvinner, blir det veldig vanskelig. Men hvordan kan landbruksministeren
tillate at fellingspraksisen er strammet alvorlig inn fra 2015 til
i dag, også utenfor bjørnesonen?
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [11:48:38 ] : Som sagt ligger
det konstitusjonelle ansvaret for selve fellingen hos klima- og
miljøministeren. Mitt ansvar er å løfte beitenæringen og vise de
utfordringene man faktisk har. Da har vi en todelt målsetting. Vi
skal ha beiteområder der beitedyrene er prioritert, og vi har rovviltområder
der rovviltet er prioritert. Hvilke vurderinger som har blitt annerledes
fra 2015 til 2018 og 2019, og hvilket grunnlag Miljødirektoratet
har tatt de beslutningene på, må en nesten spørre klima- og miljøministeren
om, som har ansvaret for Miljødirektoratet. Jeg vil fra min side
løfte saken til enhver tid og etterspørre hvorfor vurderingene er
endret, og hvorfor det er sånn at en løfter rovdyrene høyere enn
beitedyrene når det er konflikt i et område.
Presidenten: Den
ordinære spørretimen er dermed over.