Jonas Gahr Støre (A) [10:06:44]: Det var jo ikke smitteverntiltak som lå til grunn for Torbjørn Røe Isaksens utsagn. Det var en analyse – han sier at vi trenger mer tid til å tenke over hva vi skal gjøre på lengre sikt. Mange siterer Keynes, han sa at på lengre sikt er vi alle døde. Vi skal altså gjøre noe på kort og mellomlang sikt. Vi vet lite om hvordan arbeidsmarkedet i norsk økonomi vil være i høst – det er riktig, men vi har altså 390 000 utenfor, og mange som står i fare for å falle utenfor. Noen av kommunene er svært hardt utsatt. «Det å få veldig mange tilbake på jobb har lite for seg nå.» Hadde det vært et feilsitat, kunne man gått tilbake på det, men revidert budsjett viser på mange måter at Røe Isaksen har sine ord i behold. For det er ikke tiltak i det reviderte budsjettet rettet inn mot å få folk i arbeid: tiltaksplasser, forsøksordninger for å kombinere – utover 1. september – opplæring og dagpenger, eller å bruke lønnstilskudd for å få folk tilbake i bedriftsintern opplæring. Hva er det statsministeren ser i dette reviderte budsjettet som kan være en håndsrekning til de 390 000 og kanskje flere som står utenfor arbeidsmarkedet?

Statsminister Erna Solberg [10:07:50]: Det er helt riktig at Keynes sa dette som en kommentar til den generelle teorien om likeverd, altså at det vil bli likeverd i økonomien over tid med tilbud og etterspørsel. Det har aldri vært denne regjeringens politikk. Vi har en politikk for aktivt å bidra til å utvikle det norske samfunnet, hvor staten og myndighetene har en viktig rolle. Veldig mange av de tiltakene som representanten Jonas Gahr Støre nå etterspør, er jo de tiltakene vi jobber med, og vi har bedt Holden-utvalget, som nå har jobbet med å gi en analyse av om kostnadene knyttet til tiltakene før, nå gir oss et grunnlag for å komme tilbake til Stortinget. Det var også derfor jeg kom til Stortinget og spurte om vi skulle utsette revidert nasjonalbudsjett, for å ha et bedre grunnlag. Så jeg må si at jeg synes det er litt urimelig etter den runden å bli etterspurt tiltak som man allerede på det tidspunktet annonserte ville komme i månedsskiftet mai/juni.

Når det gjelder spørsmålet om lønnstilskudd, er det noe vi er åpne for å diskutere, men jeg har ennå ikke hørt om en modell eller et system for det som kan implementeres over natten. Derfor må det jobbes litt med.

Jonas Gahr Støre (A) [10:09:01]: Dette viser behovet for å få revidert som revidert – det er en revisjon av budsjettet halvveis i året. Da er det en lang rekke tiltak i dette budsjettet som påvirker folk knyttet til å være innenfor eller utenfor arbeid.

Fase 3 er presentert av regjeringen som forslag til motkonjunkturtiltak, å komme i gang med ny aktivitet. Vi kommer til å behandle det med stort engasjement i Stortinget. Kanskje er det en pakke vi også må gjøre bedre enn det som kommer fra regjeringen, for å være målrettet.

Dette er prosjekter som kommer til å komme i løpet av høsten, på nyåret, på lengre sikt. Og da er vi igjen tilbake til Røe Isaksen, som sier at vi vet lite om arbeidsmarkedet og norsk økonomi og hvordan det vil være i høst.

Jeg er urolig for at det er passivitet med tanke på dem som er utenfor arbeid. Det reviderte budsjettet gir bevilgninger til Nav for å kunne drive Nav, men det er ikke forsøk med tiltaksplasser. Man kunne prøvd ut lønnstilskudd i forbindelse med opplæring, videreutdanning knyttet til arbeidsmarkedet. Så jeg vil igjen framheve: Det blir et sprik mellom det som ligger i RNB, og fase 3-pakken.

Hva i det reviderte budsjettet mener statsministeren virkelig bidrar til å gi håp til dem som nå er utenfor arbeidsmarkedet?

Statsminister Erna Solberg [10:10:13]: Vi får nå en diskusjon som var det jeg forutså at vi kom til å få hvis vi leverte et revidert før vi hadde et godt grunnlag for å gjøre nettopp de vurderingene som ble gjort. Dette ble åpent informert om i Stortinget til de parlamentariske lederne.

Det er ikke slik at det bare er motkonjunkturtiltak som kommer i fase 3, det er veien ut av koronakrisen, det er tiltak som dreier seg om kompetansepåfyll. Det er spørsmål vi vurderer, og også tiltak som f.eks. lønnstilskudd. Men det er ikke slik at vi i dag kan si at et lønnstilskudd er enkelt å gjennomføre. For hvem skal vi velge å gjøre det? Andre land har lønnstilskudd, men de har ikke våre permitteringsregler, så de bruker det som en måte å sikre folk på, at de er på jobb og får et tilskudd.

Det største lønnstilskuddet vi egentlig gir, gir vi til alle norske bedrifter i månedene mai og juni, ved at arbeidsgiveravgiften er senket 4 pst. Det kan ses på som en ren kontantytelse til alle dem som har ansatte i disse to månedene. I tillegg gis dette til dem som hadde ansatte i fjor, rett og slett fordi det også beregnes arbeidsgiveravgift på feriepengene.

Jonas Gahr Støre (A) [10:11:23]: La meg skifte fokus. Vi skal behandle fase 3 med stor seriøsitet.

De ledige betaler en høy pris. Det gjør også førstelinjeforsvaret vårt ute i kommunene. Der har ansatte stått på. De har sikret at folk kommer inn på sykehjemmene, de har sørget for hjemmeskole til elevene våre, de har drevet med renhold, og hele Norge har klappet. Men nå kan historien bli at mange av disse som vi kaller heltene, er de neste som vil merke den økonomiske knappheten. Vår ordfører i Rælingen, som jeg møtte 1. mai foran et sykehjem, der vi talte til de ansatte og til beboerne, sa klart at dem vi nå klapper for, kan ende opp med å betale regningen for koronakrisen.

Kommune etter kommune forteller at det de fikk beskjed om, nemlig kompensasjon for tiltakene mot smitten, det kommer ikke. Mange av dem har fått halvparten av hva de har betalt ut – noen mindre. Disse, sier statsministeren, får roe seg litt ned.

Jeg mener det ikke er grunn til å roe seg ned når man ikke får fulgt opp sårbare barn, når man ikke får forberedt seg på mer smitte, når man ikke får satt i gang nye tiltak som kan gi arbeid.

Mener statsministeren at kommunene er fullt ut kompensert for det de har stilt opp med?

Statsminister Erna Solberg [10:12:31]: Jeg mener at kommunene må roe litt ned på velferdskutt nå, for vi har vært enige om, helt bredt politisk i Stortinget, at kommunesektoren skal kompenseres. Så har vi en diskusjon om hvordan den kompensasjonen er, og hvor stor den er. Vi har et utvalg sammen med KS som går igjennom dette.

Ut fra de anslagene som ligger i revidert nasjonalbudsjett om utviklingen i den kommunale deflatoren, altså pris- og lønnsstigningen i kommunesektoren, blir den 1,4 pst. istedenfor 3,5 pst. Det betyr altså 2,1 pst. økning i det kommunale handlingsrommet i forhold til det vi la inn i budsjettet. Det er formidable penger til alle kommunene. Det har ingen av de som gjør regnestykkene i dag, lagt inn i sine regnestykker. Det betyr f.eks. 1 mrd. kr for Oslo kommune. Det betyr 10 mill. kr for Sel kommune, som var på tv i går. Det er mye penger som bidrar.

Vi må se på totaliteten i kommuneøkonomien. Men jeg synes ingen kommuner skal kutte i velferdstilbud nå, når de hører et klart og tydelig budskap om at vi faktisk skal sørge for det nivået vi sa skal ligge inne for årets budsjett.

Jonas Gahr Støre (A) [10:13:46]: Da er det greit å få en bekreftelse her, og mitt spørsmål nå er ganske kort. Jeg hørte i går at mange kommuner sa at det egentlig ikke er et beløp de trenger å høre, de trenger å ha en forsikring om at de blir kompensert i løpet av 2020 for de utgiftene de har. Vet de det, kan de planlegge – velferd, viktige tiltak og viktige smitteverntiltak. Kan statsministeren her bekrefte at det er regjeringens intensjon? Det utvalget hun har satt ned, skal jobbe til langt utpå nyåret i 2021, og nå lever vi i 2020. Det er ikke lang sikt, men det er i alle fall så lang sikt at det ikke hjelper veldig mye på planleggingen av budsjettene nå.

Kan statsministeren bekrefte at det fra regjeringens side legges opp til kompensasjon for de utgiftene som kommunene har i forbindelse med korona?

Statsminister Erna Solberg [10:14:28]: Jeg kan garantere at vi skal opprettholde inntektsnivået, for en stor del av denne usikkerheten kommer på grunn av skattesvikt. Det inntektsnivået og den økonomien som det var lagt opp til for innværende år, skal vi sørge for opprettholdes i løpet av dette året.

Vi har sagt at vi skal dekke nødvendige tiltak, men det er ikke en blankofullmakt til at alt som kalles koronatiltak i kommunene, skal dekkes. Så vil vi komme tilbake til hvordan vi skal klare å dekke på en finmasket nok måte, for det er store forskjeller: Noen kommuner får mye. Derfor var skjønnstilskudd et av de tiltakene vi brukte tidlig i denne fasen. Det var noen kommuner, som Frostad og Sel, som hadde store utgifter på et tidlig tidspunkt. Det er også viktig å si at det hender at vi har diskusjoner om hvorvidt man er godt nok kompensert, fordi man har kompensert kommunesektoren som en helhet og ikke nødvendigvis klart å kompensere hver enkelt kommune.

Dette er ikke en blankofullmakt til å gjøre alt man ønsker å gjøre i år, men vi kommer til å dekke nødvendige utgifter.

Jonas Gahr Støre (A) [10:15:25]: Jeg har lyst til å følge opp med ett spørsmål til om smitte. Finansministeren sa i går at vi kan ha smitten her i ett til to år, noen mener kanskje tre år. Kommunene er fortsatt førstelinjeforsvaret. Slik jeg leser budsjettet, blir utgifter i forbindelse med smittevern dekket i tre måneder. Det er litt uklart når startdatoen for det er, men jeg tolker det slik at det er tre måneder fra den 12. mars, da tiltakene ble satt i verk. Det vil altså gjelde til den 12. juni. Men dette er en situasjon som kan vare i både ett og to år. Etter den 12. juni vil pulter fortsatt måtte vaskes og utstyr kjøpes inn. Mange kommuner melder fortsatt om at de er urolige for de lagrene av smittevernutstyr de har. Så spørsmålet er ganske enkelt:

Kan statsministeren forsikre oss om at kommunene har den økonomien og det utstyret som trengs for å beskytte oss om det kommer en ny bølge av smitte?

Statsminister Erna Solberg [10:16:17]: Ja, vi kommer til å kompensere kommunesektoren for de nødvendige utgiftene som kommer av koronakrisen og smitteverntiltak. Det har jeg nettopp svart på. Akkurat mellom 12. juni og 18. august er det lite behov for å vaske pulter i norske skoler, siden det da er skoleferie, men vi kommer til å sørge for at vi har den rammen for kommuneøkonomien. Men, som jeg sa, det er ingen blankofullmakt for enhver ting kommuner gjør. Det må gjøres prioriteringer i kommunene, slik man må i staten.

Hovedutfordringen vår nå er alle de i privat sektor som står uten jobb. Det må vi ha et hovedfokus på. Vi må ha handlingsrom, økonomi og tiltak som kan bidra til at flere av disse kommer i jobb fremover. Men vi skal sørge for at kommunesektoren får dekket de utgiftene som er nødvendige for å takle denne krisen.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:17:17]: Det skapes et inntrykk av at det øses penger utover private bedrifter, men sannheten er at så langt har de ordningene som har blitt vedtatt, blitt brukt i liten grad. Både fra Statens obligasjonsfond og lånegarantiordningen meldes det tilbake om at det er vanskelig for mange å få tilgang på penger. Fra kompensasjonsordningen, som det er satt av 50 mrd. kr til, har det så langt blitt utbetalt, sist jeg så, under 1 mrd. kr. Det er altså ingen tvil om behovet. Hver eneste dag mottar alle i denne sal fortvilte mailer fra personer som er redde for at livsverket skal gå tapt, og fra bedriftseiere som rett og slett er i en forferdelig vanskelig situasjon. Sesongbedriftene vet vi nå venter veldig utålmodig på en avklaring av hvilken ordning regjeringen legger opp til, men mitt spørsmål er rett og slett: Betyr ikke dette at det er noe feil med ordningen når behovet er der, men pengene i så stor grad fremdeles ikke kommer til utbetaling?

Statsminister Erna Solberg [10:18:29]: Det kan være ulike grunner til at det ikke blir så store utbetalinger. For eksempel er det fra kontantstøtteordningen i utgangspunktet 14 dager i mars måned det egentlig er utbetalt for. Men det er åpnet for søknader lenger ut. Det betyr at det er ganske mange store og mellomstore bedrifter som ikke har søkt innenfor den ordningen, så de store beløpene er kanskje ikke utbetalt ennå fordi man har hatt ryggrad og kanskje vil se litt an hvordan ordningen utvikler seg, og hva de skal gjøre. Det er veldig viktig ikke å gjøre opp sluttsummen på hva dette kommer til å koste oss. Og det er jo veldig bra hvis mange bedrifter har egenkapital og ryggrad til ikke å låne seg gjennom krisen, men faktisk klarer seg gjennom krisen uten å bruke de ordningene.

Det er noen ordninger det er gjort endringer i. På fredag ble det bl.a. gjort endringer på obligasjonslånsordningen ved å gå litt ned på ratingen, siden en del har tapt rating på grunn av selve krisen. Vi vil hele tiden justere disse tiltakene for å treffe best mulig.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:19:37]: Det er jo også sånn at oljeindustrien og oljenæringen er i en krise. Det er uten tvil Norges viktigste næring. Det er 225 000 arbeidsplasser, enten direkte eller indirekte, i den næringen. Tilbakemeldingen fra en samlet bransje – ikke bare oljeselskapene, men hele leverandørindustrien – er at de tiltakene som regjeringen har foreslått, langt fra svarer på behovene som bransjen har. Det vil heller ikke utløse investeringer som vil sysselsette titusenvis av mennesker. Faren er da rett og slett at mange bedrifter kommer til å gå over ende, og at mange kan miste jobben. På verftene både i Verdal og på Stord holder de nå pusten for hva Stortinget kommer til å vedta i den saken. Mitt spørsmålet er rett og slett: Gjør det ikke inntrykk når statsministeren får tilbakemeldinger fra en samlet bransje om at de forslagene som regjeringen legger fram, ikke er tilstrekkelige, og at dette rett og slett kan føre til at tusenvis av mennesker mister jobben?

Statsminister Erna Solberg [10:20:44]: Den har gjort inntrykk på oss, den utfordringen som ligger i olje- og gassnæringen og leverandørindustrien. Det er nettopp derfor vi har fremmet endringer i kjernepunktet av det som har vært utfordringen med likviditet tidligere, ved at man kan utgiftsføre investeringsutgiftene ikke over seks år, men på ett år. Det var hovedønsket fra næringen. Så har vi samtidig sagt at en del av den kompensasjonen som næringen før har fått for at man har trukket ut disse utgiftsføringene over seks år, hvor næringen før har argumentert for at det har en kostnad i nåverdi, og derfor har de hatt en friinntekt – har vært grunnlag for å redusere den friinntekten noe.

Det er selvfølgelig oppe til diskusjon hvor mye man vil gå utover det som er en form for nøytralt system, og følge det som var argumentene før. Det får vi ta når vi diskuterer det i Stortinget. Men det er viktig å huske at noe av det vi får klager på, er at vi har gjort dette innenfor det kortsiktige koronaperspektivet. Hvis vi skal gjøre dette som en ordning som varer langt, langt utover for fremtidige investeringer, ja, da har vi endret oljeskattesystemet for godt.

Marit Arnstad (Sp) [10:22:16]: Jeg skal litt tilbake til kommunene, for kommunene og de ansatte i kommunene har gjort en formidabel innsats gjennom denne perioden. De har gjort jobben for regjeringen når det gjelder å beskytte våre eldre, når det gjelder smittevern, når det gjelder nå å gjenåpne barnehager og skoler. Det hjelper ikke så mye å si at kommunene skal roe seg ned, for usikkerheten i kommunene er et faktum. De er usikre, de ser at de har hatt høye kostnader, de ser at skatteinntektene kommer til å svikte. Resultatet av en slik usikkerhet kan bli at de strammer inn, og i en tid med høy arbeidsledighet ville det vært veldig uheldig. Hvorfor vil ikke regjeringen i stedet bruke kommunene som en motor for å få flere folk i arbeid? Hvorfor vil de ikke bruke kommunene til å gjennomføre vedlikeholdsprosjekt, investeringer og infrastruktur og få hjulene i gang igjen? Det kunne kommunene ha blitt brukt til, men det er klart at da kreves det ressurser for at de skal klare det.

Statsminister Erna Solberg [10:23:14]: Jeg er helt enig i at det ville være feil å gjennomføre velferdskutt i dag basert på usikkerhet. Derfor er det slik at vi har sagt at kommunene skal kompenseres for inntektssvikten. Men det inntektsnivået som ble lagt til grunn for året, kommer til å bli opprettholdt i bunnen. Det er også det som står i revidert nasjonalbudsjett og i kommuneproposisjonen. Så har vi sagt at vi skal kompensere for nødvendige smitteverntiltak og utgifter som kommer knyttet til det. Jeg er opptatt av at det ikke er noe grunnlag for norske kommuner for å sette i gang med velferdskutt, men vi lever alle under usikkerhet på alle disse områdene.

Når det gjelder spørsmålet om vedlikeholdsoppgaver og annet, er det en typisk fase 3-bit som vi kommer tilbake til. Da vil det i så fall være i øremerkede penger brukt til akkurat det, slik vi har gjort ved andre kriser. Noe av det vi nå gjør, er jo å kartlegge hvordan utviklingen er f.eks. knyttet til hele byggenæringen og anleggsnæringen, for å se om det er et av de viktige virkemidlene å sette i gang.

Siv Jensen (FrP) [10:28:06]: Jeg er helt enig med statsministeren i at etterpåklokskap er en interessant øvelse, og dette var heller ikke noe forsøk på det. Jeg er enig i at dette må evalueres, men spørsmålet mitt var ikke det. Spørsmålet mitt gjelder en situasjon der det fortsatt er veldig mange sårbare mennesker der ute som har behov for hjelp for å mestre hverdagen sin, for å gjøre så naturlige ting for de fleste av oss som å gå på toalettet, som kan være i en situasjon hvor de fortsatt ikke får den hjelpen de trenger, fordi man av smittevernhensyn ikke har fått alle mennesker tilbake på jobb. Det jeg lurer på, er: Hva gjør regjeringen nå for å forsikre seg om at kommunene, som i det alt vesentlige har ansvar for disse tjenestene, sørger for at hjelpen kommer frem til alle dem som har behov for det i hverdagen sin?

Statsminister Erna Solberg [10:28:55]: Fylkesmannen er mellomleddet for arbeidet med mye av oppfølgingen av de sårbare. Det finnes ukentlige gjennomganger mellom Helsedirektoratet, fylkesmennene – og dermed også kommunene – for oppfølgingen av både smitteverntiltak og hvordan hjelpetiltakene er, og selvfølgelig formidles det i denne linjen at man må ta ordentlig vare på folk, og at man må sørge for hjelp. Det er klart at det er ikke så lett å få en assistent over natten, og da kan det være at familien må stille opp fordi man ikke nødvendigvis har en annen som kan komme, men at det skal ha noen konsekvens for hva slags assistanse man får fremover, bør være helt unødvendig. Det skal vi sørge for å presisere, at her må man være fleksibel.

Siv Jensen (FrP) [10:29:39]: Det er jeg veldig glad for, men la meg gå litt videre.

Vi har i kjølvannet av denne pandemien også fått en ganske kraftig oppblomstring av helsekøer. Kontroller, undersøkelser og operasjoner har blitt utsatt, og mange melder om at folk har tatt mindre kontakt med fastlegen, så vi har et økende etterslep og lange køer som må tas igjen. Kreftforeningen melder om 50 000 screeningundersøkelser som er utsatt. Anslaget er vel at det er 250 000 pasientavtaler som er utsatt.

Helseministeren har invitert til dugnad i forbindelse med koronapandemien, og det har vist seg å være en enorm vilje ute i samfunnet, bl.a. fra private helseaktører, til å hjelpe til. LHL-sykehuset ved Gardermoen stilte seg til disposisjon og investerte 20 mill. kr for å gjøre seg klar til å avhjelpe situasjonen, men de hørte aldri noe fra Helse Sør-Øst. Det er en regelrett skandale.

Mitt spørsmål er: Vil statsministeren nå ta initiativ til at vi utnytter all ledig kapasitet i helsevesenet for å få bukt med de gryende helsekøene?

Statsminister Erna Solberg [10:30:45]: Ja, vi vil jobbe med å bruke den kapasiteten vi har rundt omkring, for å få et løft. Vi har økt bevilgningene til sykehussektoren med 5,5 mrd. kr. Det er beregnet både for å dekke kostnader vi har, og for å få gjort noe med de køene vi har. Så er det hvert enkelt helseforetak som må se hvilken kapasitet de har, og hvilken kapasitet andre har, men det kan godt være det er mulig nå å sørge for at vi også bruker kapasiteten andre steder. Blant annet når det gjelder LHL-sykehuset, er det, så vidt jeg kan huske, blant dem som nå også jobber med rehabilitering av tidligere koronapasienter, som et eget oppdrag, fordi det er en del pasienter som har ligget så lenge på intensiven at de har et behov for å få den typen hjelp. Private rehabiliteringsinstitusjoner har holdt stengt siden midten av mars, men de har startet gjenåpningen nå, og det gjør også at vi får opp igjen mer av den aktiviteten.

Siv Jensen (FrP) [10:31:52]: Jeg trodde i utgangspunktet at det var et prinsipp Høyre og Fremskrittspartiet alltid har vært enige om, nemlig at vi skal utnytte all ledig kapasitet også hos private. Da fortoner det seg litt underlig at ikke Bent Høie har tatt flere grep i denne perioden for nettopp å legge til rette for at privat behandlingskapasitet – operasjoner og andre helsetilbud – blir tatt i bruk. Jeg opplever kanskje ikke at regjeringen her er fremoverlent i skoene for å gjøre dette. Når man hele tiden snakker om at liv og helse skal komme først, mener jeg at liv og helse må komme først også når det gjelder andre alvorlige sykdommer i samfunnet, og at man ikke bare ensidig fokuserer på koronasyke pasienter. Det er mange som nå opplever store lidelser og mye smerte, mange som ikke har fått sårt tiltrengt behandling. Da handler det om å utnytte all ledig kapasitet, og jeg opplever ikke at regjeringen legger til rette for det.

Statsminister Erna Solberg [10:32:44]: Det er en del av det ikke livsnødvendige som ble satt til side også i offentlige sykehus i den perioden vi hadde veldig høy beredskap. Vi er kjempeglade for at det er den diskusjonen vi har nå, og ikke den diskusjonen vi kunne hatt – om sprengte intensivavdelinger, at folk som har andre helseutfordringer der det er snakk om liv eller død, ikke får hjelp. Det er det viktigste.

Så er det slik at private sykehusinstitusjoner i en hel rekke av de tiltakene som har vært knyttet til ikke-kortsiktig liv og helse, har disponert sine ansatte til å jobbe for den offentlige helsetjenesten i denne perioden fordi det har vært mangel på arbeidskraft. Det har vært et godt samarbeid mellom private institusjoner og det offentlige helsevesenet.

Nå er vi på vei tilbake til en større grad av normalitet, og vi skal sørge for å få køene ned så raskt som mulig, og da skal vi også bruke all den kapasiteten vi har.

Siv Jensen (FrP) [10:33:44]: Da har jeg egentlig bare et kort tilleggsspørsmål: Mener statsministeren at de bevilgningene til sykehusene som kom i revidert budsjett i går, er tilstrekkelige for nå å begynne å ta ned det etterslepet som har hopet seg opp de siste to månedene?

Statsminister Erna Solberg [10:34:01]: Vi har bevilget 5,5 mrd. kr i tillegg til en halv milliard i gevinst til helsesektoren for lavere arbeidsgiveravgift i mai og juni. Det er altså en netto økning på 6 mrd. kr. Det er en formidabel situasjon. Jeg tror at den største utfordringen vår fremover kommer til å være mangel på kapasitet på personell, ikke på penger.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:37:51]: Det er så mye flotte norske møbler, at det er fullt mulig å oppfordre det norske folk til å kjøpe norsk, og du får masse flott design, og det skaper masse arbeidsplasser. Men jeg merker meg at statsministeren ikke ønsker å være så tydelig. Senterpartiets leder er veldig tydelig: Kjøp norsk, kjøp lokalt, bygg landet ditt. Det er klokt.

Vi hadde en debatt i Stortinget den 19. mars, der stortingsflertallet med Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet fattet et vedtak om at man skulle sikre nasjonalt eierskap til viktige bedrifter, og at staten måtte gjøre seg rede til å handle hvis norske selskaper kom i spill. Vi hadde en debatt i Stortinget 31. mars, der stortingsflertallet fattet et vedtak om at man skal kunne dele opp store offentlige anbud for å bidra til at det ble flere arbeidsplasser til små norske entreprenører og norske anleggsfirma, nettopp fordi vi, stortingsflertallet, ønsket å bruke skattepenger til å bygge arbeidsplasser og verdiskaping i Norge. Høyre var – til slutt – med på det siste, men stemte mot det første. Hva har statsministeren gjort for å følge opp disse vedtakene, og hva vil hun gjøre framover?

Statsminister Erna Solberg [10:38:52]: Vi jobber med å se gjennom alle de oppdragene vi har, for å se om det er naturlig å dele dem mer opp. Vi tror fortsatt at én bro bør bygges i én runde, f.eks. en fin bro til Bergen fra Sotra, som vi jobber med, som er et OPS-prosjekt. Vi er fortsatt opptatt av at den kanskje skal bygges i en helhet og ikke ha forskjellige entreprenører.

Men vi har også en lærdom fra siste gang Senterpartiet satt i regjering, at kostnadene for byggeprosjekter ble veldig høye ved at man delte opp prosjektene til å bli veldig små. Noe av det vi gjorde i begynnelsen, var å sørge for at vi fikk mer vei for pengene. Og det var bl.a. å lage mer funksjonelle lengder på utbyggingen, slik at vi faktisk fikk ned kostnadene til administrasjon – vi fikk rett og slett mer vei for pengene. Så det er viktig å finne balansepunktet mellom de feilgrepene som ble gjort under finanskrisen, som ga oss betydelig høyere utgifter på veibygging, og at prosjektene kan bli for store til at norske kan by i det hele tatt. Da må vi også jobbe med samarbeid mellom leverandører.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:40:01]: I Senterpartiet er vi mer opptatt av at norske entreprenører skal bygge norske veier enn at kinesiske entreprenører skal gjøre det – det er helt riktig.

Jeg vil gå inn på et av flaggskipene i Norge. Hurtigruten har seilt langs den norske kysten i 127 år og har fraktet personer og gods og vært en viktig livsnerve for den fantastiske kysten vi har. Nå, i den krisen som vi nå står oppe i, ligger to av 16 skip til havn. De seiler ikke. Det er ca. 3 000 ansatte som er permittert og ikke har jobb.

Vi vet hvor avgjørende Hurtigruten er for kystsamfunn, for turistnæring, for tusenvis av arbeidsplasser også på land, og Hurtigruten har ikke fått ta del i de låneordningene som Stortinget vedtok, på grunn av at det har blitt stilt så høye avkastningskrav til disse pengene at staten skal tjene penger på det. Synes statsministeren det er rett at et solid norsk selskap som har seilt langs kysten i over hundre år, ikke kan få hjelp i den krisen vi nå står i?

Statsminister Erna Solberg [10:41:05]: Bare til den første kommentaren: Det er viktig å huske at hvis vi bruker mer penger enn nødvendig på å bygge vei, kan man enten få mindre vei for pengene, eller man kan få mindre eldreomsorg for pengene. Det er ikke noe argument å drive ineffektivt i offentlig sektor for bare å sysselsette, for da kunne man valgt å sysselsette på andre områder til kanskje større velferdsgevinst totalt sett i vårt samfunn.

Når det gjelder spørsmålet om Hurtigruten, må jeg bare si at vi kan ikke detaljstyre hvert enkelt selskap og hver enkelt ordning under dette. Men jeg forstår at en av de utfordringene som Hurtigruten har hatt, gjelder obligasjonsfondsordningen, at de falt i rating på grunn av koronakrisen. Noe av det vi har gjort, er å gjøre en endring på det, for vi har sett at det er et tiltak som ikke traff helt, fordi det skjedde en endring også i rating av mange selskaper. Så får vi se om den ordningen hjelper for Hurtigruten, eventuelt komme tilbake til andre ting. For jeg er enig i at Hurtigruten er et tiltak og tilbud vi bør ha i Norge fremover. Det er en viktig tjeneste for det norske samfunnet.

Marit Arnstad (Sp) [10:42:27]: Som sagt er arbeidsledigheten rekordhøy, og statsministeren framhever sjøl spesielt privat sektor. Vi har en betydelig verftsindustri langs hele kysten, både i Egersund og Stord og Verdal, og det er hundrevis av mindre bedrifter som leverer til dem. De sysselsetter tusenvis til sammen. Nå permitteres de, og det er ordretørke. Neste sommer kan Aker Solution ha gått fra 10 000 arbeidstakere til 3 000, og Kværner kan ha gått fra 7 000 til 1 000. Hvorfor velger regjeringen å sette disse arbeidsplassene i spill med et oljeforslag som ingen i bransjen mener er godt nok, og som ikke kommer til å sørge for at aktivitet opprettholdes?

Statsminister Erna Solberg [10:43:07]: Det er ofte sånn at når vi kommer med forslag, synes ikke bransjen det er bra nok fordi de gjerne ville hatt mer. Spørsmålet er: Har vi gjort noe med de hovedutfordringene som bransjen hadde med likviditet på kort sikt? Ja, det har vi. Har vi gjort noe med å stimulere til å kunne bygge mer? Ja, det har vi. Kanskje ikke nok – det får vi ha en diskusjon om i Stortinget. Men jeg har vært med på KonKrafts kampanje i 2000–2003 mot Stortinget den gangen. Hadde vi gjennomført det som den gangen ble foreslått med veldig mye mer, hadde den norske stat tapt kanskje opp til 2 000 mrd. kr. Det er viktig å huske at vi har et selvstendig ansvar for å vurdere hvor langt vi skal gå i alle disse sakene.

Så er vi i en situasjon hvor det var en nedgang i aktivitet for verftsindustrien uansett, fordi det er færre prosjekter fremover. Det var et investeringsfall før koronakrisen som også lå der på bordet. Vi må ikke glemme at ikke alt kan tilbakeføres til dette, men at det faktisk er en utvikling fremover som gir en gradvis lavere aktivitet i olje- og gassnæringen, i nybyggingsaktiviteten.

Marit Arnstad (Sp) [10:44:20]: Forskjellen på KonKraft-forslaget i 2003 og dagens er at KonKraft-forslaget var et forslag om en varig skatteomlegging. Det man nå foreslår, er en utsatt skatt for å komme seg igjennom de neste totre årene. På mange av disse plassene ønsker man å satse grønt, de har lagt planer for det både når det gjelder havbruk og når det gjelder havvind. Men det er prosjekter som ligger noen år fram i tid. For Kværner Verdal er det ikke flere oppdrag fra neste sommer. Fornybarsatsingene kommer ikke før i 2023, og det går ikke an å skru bryteren av ett år for så å tro at man skal skru den på året etter eller to år etter. Da er fagfolk og kunnskap borte vekk, så man må dekke opp perioden imellom. Spørsmålet er: Hvorfor vil regjeringen på denne måten, med et forslag som også klubblederne på disse verftene er imot, gjøre den grønne omstillingen vanskeligere for norske verft enn den trenger å være?

Statsminister Erna Solberg [10:45:18]: Vi har foreslått disse midlertidige endringene fordi vi har ment at vi skal lage bro også til alle de nye løsningene og derfor bidra med mer likviditet. Så får vi diskutere om vi har truffet helt, regjeringen ønsker imidlertid at disse spørsmålene diskuteres i Stortinget.

Jeg har lyst til å problematisere ett av de temaene som representanten tok opp, nemlig at dette er en midlertidig løsning – ja, det regjeringen har foreslått, er en midlertidig løsning. Litt av det som foreslås av næringen, har en så lang tidshorisont at det blir vanskelig med en midlertidig løsning, for utløsningen av noen av prosjektene som de ønsker at vi nå skal gi stimulans til, er faktisk en sysselsetting for leverandørindustrien – kanskje først i 2025 og 2026. Det er litt av utfordringen, for noe av det de angriper, har, kanskje for noen av de største sysselsettingsbitene, et mye lengre tidsperspektiv. Så det er mange ting å diskutere i dette, om dette er en endring som faktisk dreier seg om en varig endring av systemet. Hvis det tar for lang tid, vil det fremstå som at vi har lagt om skattesystemet i en krise, det er vanskelig å komme tilbake til et annet skattesystem etterpå.

Jonas Gahr Støre (A) [10:46:33]: Representanten Slagsvold Vedums spørsmål gjorde at det kunne være fristende å si at vi får håpe ikke andre lands myndigheter oppfordrer folk til å kjøpe bare deres lands fisk, vi er avhengig av at de faktisk også kjøper norsk – er like kloke som Slagsvold Vedum mener nordmenn bør være.

Når vi snakker om fisk, fører koronakrisen til en del konsekvenser i mange ledd. Mye av det kan ikke regjeringen gjøre noe med, men regjeringen må være oppmerksom på det og gjøre tiltak. Karl Hansen heter en eksportør og tilrettelegger av fisk på kaien i Tromsø, en utrolig innovativ type som har skapt masse verdier for norske restauranter og norsk eksport. Han opplever nå at eksportveien ut for sine prosjekter er blitt borte. Posten har ikke lenger oppdraget å frakte varer ut av landet, og derfor ikke heller å hente varer. Nå opplever man mange steder langs kysten at fisk som produseres klart for markedet – det er et marked der – ikke har transportledd. Jeg ber statsministeren være oppmerksom på det forholdet og søke å kunne bidra til at de endene møtes, slik at denne verdiskapingen og de arbeidsplassene tas vare på.

Statsminister Erna Solberg [10:47:37]: Vi har vært veldig opptatt av at vareflyten skal fungere selv om vi har grensekontroll og annet. Det kan godt tenkes at det finnes markedssvikt på noen områder, at det derfor ikke er gode nok løsninger. Fiskeri- og sjømatministeren har nesten ukentlig videomøter med næringen, nettopp for å identifisere flaskehalser og annet. Hvis det er en flaskehals, skal vi selvfølgelig se på hvordan vi kan løse den typen spørsmål. Vi forsøker å ha ganske tett oppfølging for de næringene som nå kan få problemer på grunn av denne situasjonen, for å sørge for at minst mulig blir berørt. Jeg tar bare med meg dette, og så er jeg sikker på at fiskeriministeren skal følge opp.

Audun Lysbakken (SV) [10:52:39]: Det var ikke min mening å stemple – jeg oppfattet det den gangen som en karakteristikk som Høyre var litt fornøyd med. Men jeg skal uansett ikke åpne debatten om flyktningpolitikken tidlig på 2000-tallet. Derimot vil jeg gjerne ha et klart svar på hvorfor regjeringen ikke er villig til å stille tydeligere krav i forbindelse med sin oljeskattepakke. Hvorfor kan en ikke stille et krav om at hvis en skal nyte godt av disse skattefordelene, skal det ikke betales ut utbytter i denne perioden? Hvis ikke blir jo dette et eksempel på at en næring kan få tilgang på statlige penger uten at det stilles krav som sikrer at vi får en rettferdig fordeling og en målrettet bruk av de pengene. Vi mener at den riktige måten å støtte industrien på nå, er målrettet støtte til konkrete prosjekter, framskynde det grønne skiftet og sørge for at vi får pengene direkte rettet inn mot arbeidsplasser. Har statsministeren tenkt å stille noen konkrete krav om grønne prosjekter, om stopp i utbytter?

Statsminister Erna Solberg [10:53:49]: Vi kommer tilbake igjen til stimulansene knyttet til det grønne skiftet i den pakken som kommer i mai/juni. Det annonserte vi samtidig som vi la frem endringene i skatteforslagene, hvor det vil være tiltak for å kunne bidra til flere av de stegene fremover som er viktige for verftsindustrien i Norge, og som er viktige for hele den maritime sektor – mange av de tiltakene som kan bidra til at vi får mer aktivitet der. Vi opplever at det vi har fremmet, er et forslag som vil bidra til mer likviditet, som bidrar til at man får større muligheter til å sette i gang prosjekter, og at likviditetsuttømmingen ikke er et skatteletteopplegg. Over tid, forutsatt at man gjør lønnsomme investeringer, vil dette være tilbakebetalt og faktisk gi lite grann mer i skatteinntekter.

Jeg tror at de forslagene som SV tar til orde for, ville bidra til å svekke hele insentivet. Husk at i nesten alle prosjektene vi har, er det et konsortium av flere selskaper som er inne for å bidra til å gjøre det, og det betyr at en partner kan si: Dette er et regime som vi ikke vil være med på å delfinansiere. Da er det verftsindustriens arbeidsplasser som kommer til å lide under det.

Audun Lysbakken (SV) [10:55:03]: Mer likviditet, ja, men det store spørsmålet er om regjeringen har kontroll på hva den likviditeten brukes til. Det er mitt poeng, for det er ingen som har interesse av at det skal ende opp som mer penger til utbytte for aksjonærene i oljeselskapene. Men la meg gå videre, for jeg mener det er et mønster her. Hvis en ser på de krisepakkene Stortinget har bevilget, har det vært enighet om mye, men det har vært en systematisk uenighet knyttet til viljen til å stille krav til dem som i utgangspunktet er blant de rikeste og mektigste i dette landet. Der er det en skarp kontrast til hvordan regjeringen møter folk i krise som har lite. Folk som har blitt syke, folk som trenger hjelp fra staten for å få endene til å møtes, møtes med krav. Høyre er et parti som er veldig opptatt av å understreke at man må stille krav, men ta de store huseierne, f.eks.: Regjeringen har ikke villet stille krav til de store huseierne om å sette ned husleien i forbindelse med krisepakkene – hvorfor ikke det?

Statsminister Erna Solberg [10:56:12]: Jeg har lyst til å understreke at forskjellen nok ikke går på hvem man vil stille krav til, men på forståelsen av hvordan investeringer fungerer, og hva som bidrar til at vi får sikre arbeidsplasser fremover. SVs politikk ville bidratt til færre investeringer, færre arbeidsplasser og til at færre ville vært villig til å satse. De som tar det største trykket nå i form av fall i verdier, er faktisk mange av de private eierne rundt omkring. De må i noen selskaper ta ut utbytte fra ett selskap for å putte penger inn i et annet selskap, for å bidra med egenkapital. Å legge veldig sterke begrensninger på å flytte kapital på den måten, vil altså kunne bidra til å forhindre at man får penger og input i de selskapene som har et behov for å videreutvikles, og som kanskje er skjørest innenfor et ansvarsområde eller et eierområde én person har. Det er en forståelse av næringslivet som jeg tror er veldig forskjellig i SV og Høyre.

Audun Lysbakken (SV) [10:57:16]: Jeg tror mange i det næringslivet som er hardest rammet av krisen, har en forståelse av næringslivet som ligger langt nærmere min, når de f.eks. vil mene at det vil være rimelig at de store eiendomsselskapene bidro mer til å få husleien ned for utsatte butikker. Eller, for å ta det som statsministeren selv kom inn på, utbytter: Opposisjonen var klar for å være med på forslag som gjorde det mulig å ta ut utbytte under noen omstendigheter, av den typen som statsministeren nevner, men høyresiden ville ikke ha noen begrensninger i det hele tatt, for det er tydeligvis så unaturlig for høyresiden å stille krav til dem på toppen av samfunnet. Danmark hadde i sin krisepakke både krav til å stoppe utbytter hvis man fikk statlige penger, og krav om at statlige krisepenger ikke kunne gå til bedrifter med koblinger til skatteparadiser.

Mener statsministeren at danskene står for en uansvarlig og dårlig næringspolitikk, eller at det er større sjanse for den typen koblinger i det danske næringslivet enn i det norske?

Statsminister Erna Solberg [10:58:21]: Tiden vil vise hvem som kommer best ut av de tiltakene man har innført, og hvordan dette har fungert. Det kan vi gjøre opp regning for. Vi har sagt at vi skal ha et stort forskningsprosjekt om disse spørsmålene etter hvert. Så får vi se hvem som kommer best ut av Norge og Danmark. Har det vært barrierer eller annet for andre? Det er vanskelig å si det på forhånd – vi får se det i ettertid. Jeg spiller i hvert fall ikke med norske arbeidsplasser og muligheten til å få det til. Det er hovedgrunnen.

Jeg er enig med representanten Lysbakken i at eiendomsselskapene burde ha satt ned husleien. Derfor ga vi ikke 100 pst. dekning av faste kostnader i kontantordningen. Det skulle være et insentiv til å forhandle med sine huseiere om å få ned leien også den veien, i alle fall midlertidig. Mange av dem vil ha interesse av å gjøre noe av dette, for hvis selskaper går konk, vil de ha større problemer med å få inn husleie i tiden fremover. Så det er et insentiv for å få det til i den ordningen vi har laget.

Audun Lysbakken (SV) [10:59:30]: Det er dette som er utfordringen: Når det kommer til krefter i vårt samfunn som har mye penger og mye makt, er det tillit som skal gjelde. Jeg oppfatter at statsministeren, på samme måte som at hun ønsker at store huseiere skal bidra til dugnaden, mener og sikkert vil oppfordre til at det ikke skal tas ut utbytter. Hun er bare ikke villig til å stille krav. Man kan jo tenke seg at man skulle begynne å møte dem som er avhengig av trygd, på samme måte, altså ikke stille krav, men bare ha tillit. Det ville vært en ny linje fra regjeringens side. Men når det gjelder de på toppen av det norske samfunnet, er det denne grenseløse tilliten som får lov til å gjelde. Det gjenstår å se om det blir tatt ut utbytter, og om statlige penger går til bedrifter med koblinger til skatteparadiser, men jeg kunne tenke meg å vite om statsministerens motstand mot slike krav er fordi hun ikke tror det er et problem, eller fordi hun mener det er feil å stille krav til f.eks. bedrifter med koblinger til skatteparadiser.

Statsminister Erna Solberg [11:00:33]: La meg ta eksemplet som ble nevnt i forrige spørsmål, nemlig spørsmålet om utleieordningen. Hvis vi skulle satt som betingelse for at en enkeltbedrift skulle få støtte fra kontantstøtteordningen, at deres utleier hadde sagt ja til å redusere husleien, er det ikke utleieren som hadde blitt rammet. Det er den bedriften og de arbeidsplassene vi hadde forsøkt å redde, som hadde blitt rammet hvis de hadde hatt en utleier som hadde sagt at det ikke var mulig. Det er mange utleiere som har satt ned husleien noen steder, og som vet at det er en nødvendig del. Men en slik detaljstyring av næringslivet kan få mange andre konsekvenser. Vi er nå opptatt av at alle bør bidra, vi må alle stille opp for å sørge for at Norge kommer seg igjennom, men vi bør ikke lage regler som kan bidra til at arbeidsplasser går tapt fordi man vil drive med symbolpolitikk.

Une Bastholm (MDG) [11:05:16]: Dette svaret synes jeg er ganske oppsiktsvekkende, for jeg ba om et svar om handlekraft og vilje til forpliktelse. Det burde vært uproblematisk for en statsminister i vår tid å forplikte seg til å vise samme handlekraft i møte med klimakrisen som hun har vist i møte med koronakrisen.

Den klimaledelsen som statsministeren ikke har, er i ferd med å vise seg i EU. I desember uttalte EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen:

«I am convinced that the old growth-model that is based on fossil-fuels and pollution is out of date (…)».

I vinter uttalte EUs visepresident at norsk gass uansett må bort når EU skal bli karbonnøytralt. EU kjøper mesteparten av gassen vår.

Er statsministeren bekymret for at skattefordeler og krisepakker til oljebransjen kan føre til ulønnsomme investeringer og store tap for norske skattebetalere?

Statsminister Erna Solberg [11:06:07]: Jeg ser ingen motsetning mellom det denne regjeringen gjør, og det EU har lagt opp til i sin «green deal» – eller det arbeidet og den retningen vi har. Hvis handlekraft er å erklære handlekraft, ikke vise hva man gjør, er det for meg et litt impotent system å være politiker på. Det er handlekraftig å gjøre ting fremover, det er det viktigste, og vi har altså en plan for å gjøre dette. Vi jobber nå enda mer for å komme tilbake med stortingsmeldingen om oppfølgingen av Klimakur, slik at vi skal nå våre mål om kutt i CO₂-utslippene i Norge frem mot 2030. Men det er jo slik at det krever noen andre tiltak. Vi skal bevare arbeidsplasser samtidig, vi skal videreutvikle nye arbeidsplasser, vi skal gradvis gå videre. Og så mener jeg at selv om gass kanskje ikke er den langsiktige løsningen i et europeisk perspektiv, er det fortsatt slik at ikke noe fornybart system klarer seg uten noen stabilisatorer, og gass er en bedre stabilisator i Europa enn f.eks. kullkraft.

Une Bastholm (MDG) [11:07:16]: Grunnen til at jeg trakk fram EU her, er at det er det viktigste markedet vårt for gass, og en del av de prosjektene vi nå risikerer å stimulere til med skattefordeler til oljen, er jo prosjekter som vil komme en stund fram i tid, og det vil ta noen år før den utvinningen begynner å skje. På det tidspunktet har EU kommet enda lenger i sin plan for å kutte i sine utslipp. Det er noe jeg i hvert fall ville ha forventet at statsministeren tar inn over seg og tydelig viser at hun er obs på, for vi risikerer her et enormt investeringstap, store tap for det norske samfunn og utrygge arbeidsplasser.

I tillegg vil jeg si at det å forplikte seg til handlekraft i møte med klimakrisen, egentlig bare betyr at man er villig til å si like tydelig der det vi har klart de siste ukene, nemlig at vi ser hva som er viktigst. Så vi er villige, ja, i vår tid, til ikke å gi avgiftslette til fossile biler, vi er villige til ikke å bygge de motorveiene som noen ønsker seg, fordi det er ikke det vår tid trenger mest. Det vil øke utslippene på kort sikt, og det vil øke utslippene på lang sikt – inntil alle biler er elbiler. Så er statsministeren klar for å gjøre det som trengs for å kutte utslippene innen 2030 til de målene som hun har lovet?

Statsminister Erna Solberg [11:08:29]: Vi er klare for å gjøre de tiltakene som vil kutte CO₂-utslippene i forhold til målene våre. Men det er ikke sikkert at det er MDGs politikk som kommer til å gjøre det. For eksempel mener jeg at motorveier, i et perspektiv hvor det er nullutslippsbiler som kjører på dem, er helt fint. Det binder sammen arbeidsmarkedsregioner, det sørger for å styrke konkurransekraften for et land som er spredtbygd, det kan gi mer effektive løsninger for nullutslippstransport enn f.eks. storstilt jernbaneutbygging kommer til å gjøre over tid, fordi det er mer fleksibelt og nærmere folk.

Da er vårt utgangspunkt ikke å ta vekk det som binder Norge sammen, men å sørge for god samferdsel fremover, sørge for at de transportmidlene vi har, er nullutslippsbiler og nullutslippsløsninger. Det er derfor hydrogensatsing er viktig, fordi nyttetrafikken, varetransporten, neppe kommer til å kunne klare seg bare med elektrifisering. Da må de kanskje klare seg med løsninger hvor vi har andre drivstoff fremover.

Jonas Gahr Støre (A) [11:09:38]: Det er viktig å berge den leverandørindustrien, verftsindustrien og olje- og gassindustrien vi har. Apropos gass: Statsministeren nevnte hydrogen og sirkulærøkonomi. Én god grunn til at vi skal fortsette med gass, er at den kan bane veien til hydrogen, og at vi kan få blå hydrogen. Men en forutsetning for at det skal lykkes, er at vi lykkes med fangst og lagring av CO₂. Her kan gass åpne for et stort nytt potensial.

Spørsmålet mitt er ganske enkelt: Vil det komme tiltak i fase 3 som kan korte ned den veien, til vi får et gjennombrudd for hydrogen og et gjennombrudd for CCUS, fangst, lagring og bruk av CO₂? Poenget er at dette kommer ikke av seg selv. Markedet kommer ikke til å levere det alene. Det trenger ganske kraftfulle politiske virkemidler. Blir det en del av pakken i fase 3?

Statsminister Erna Solberg [11:10:30]: Hydrogen er et tema som kommer opp i fase 3, på det planet vi er nå. Vi jobber med denne strategien knyttet til hydrogen, med enkelttiltak og tiltak som kommer til Stortinget. Så er vi ikke ferdig med all behandling, men det er ett av temaene. Ammoniakk er selvfølgelig et annet tema som kan komme, men det gir ikke helt nullutslipp i produksjonen på samme måte.

Når det gjelder fangst og lagring, skjønner jeg iveren. Jeg skjønner det, men vi må bruke den tiden vi trenger til å få kvalitetssikret disse prosjektene godt nok til at vi kan ta en investeringsbeslutning. Det er milliardbeløp som skal brukes de neste årene hvis man skal realisere fangst og lagring. Da må vi ha et beslutningsgrunnlag, vise kostnadsbiten og ikke komme i den fasen hvor vi var, at vi plutselig må legge noe vekk fordi det sprekker på grunn av at man har rushet prosjekter. Vi må lære av Mongstad. Det ble aldri et CCS-fangstanlegg på Mongstad, fordi man kanskje hadde feil utgangspunkt da man startet prosjektet.

Bjørnar Moxnes (R) [11:13:56]: Det var ikke svar på spørsmålet om regjeringen har vurdert å gjøre endringer for å sikre at Stortingets forutsetninger om utbytte og husleie blir lagt til grunn og oppfylt framover. Vi leser i DN at nå kommer kravene om full husleie. Virke har uttalt at så langt er det veldig få signaler om at huseierne faktisk bidrar. Det er en blanding av at utleierne skyver problemstillingen foran seg for å se hva leietakerne får i kompensasjon, og at de ikke ser noe poeng i å gi lettelser.

Det er altså enstemmige merknader fra Stortinget om at man legger til grunn at utleierne skal bidra med redusert leie i perioden med nedstenging eller sterk nedgang i omsetning hos leietakerne. Likevel ser vi at de ikke bidrar på den måten. Da er spørsmålet: Hvordan kan regjeringen se at dette skjer, uten å prøve å rette opp ved å stramme inn på kravene for ordningen?

Statsminister Erna Solberg [11:14:56]: Svaret på det er at å stramme inn på kravene for ordningen ikke går ut over utleierne, det går ut over de bedriftene som leier. Hvis vi skal si at de ikke får penger til å dekke sine faste utgifter hvis utleierne ikke har satt ned leieprisen, betyr det i praksis at vi gjør folk konkurs. Bedrifter kommer til å dø. Det er det som er vårt virkemiddel i denne ordningen. Det ligger ikke et virkemiddel overfor utleiere knyttet til denne kontantstøtteordningen.

Jeg går ut fra at vi alle har den samme intensjonen. Vi har appellert sterkt til at utleiere skal redusere, men de har også lån og avdrag og ting som skal betales. De har tomme lokaler noen steder, og de har utfordringer med finansiering av prosjekter. Verdiene har falt. En av de tingene som har falt absolutt mest i bygg- og anleggsektoren nå, er næringsbygg og prosjekter knyttet til det. Det er ikke unaturlig i en tid da man kanskje vil se flere tomme kontor- og butikklokaler fremover.

Bjørnar Moxnes (R) [11:16:04]: Vi ser at halvparten av pengene har gått til eiendomsselskaper så langt. Det var kanskje ikke helt intensjonen med ordningen. Så ser vi at en forsker på økonomisk ulikhet fra USA, Chuck Collins, advarer mot at kriser kan akselerere økonomiske forskjeller, og anbefaler særskatt på urimelig fortjeneste på en krise, det han kaller en pandemisk profitt. Spesielt hvis noen sitter igjen med urettmessig statsfinansiert fortjeneste, må det være i alles interesse å rette opp i det.

I regjeringens rekke av kommisjoner kommer det også et ekspertutvalg som skal vurdere de økonomiske mottiltakene mot koronapandemien. Vi kunne hatt bruk for et slags teknisk beregningsutvalg som så på støtteordningen for bedrifter, og som også så på oppsamling av rikdom på grunn av krisen, og om skattene har utilsiktede konsekvenser, som kan forhindre at fellesskapet tar tapene, mens privatpersoner får urettmessig gevinst. Vil dette være innenfor utvalgets mandat, eller trengs det et eget arbeid for å se på disse sidene av krisens økonomiske konsekvenser?

Statsminister Erna Solberg [11:17:03]: Det utvalget som nå leverer til tredje fase, har sett mest på hvordan tiltakene har fungert, og hva slags tiltak som vil være mest virkningsfulle overfor de utfordringene vi ser på mer kort sikt i norsk økonomi. Det langsiktige utvalget som ble nedsatt på fredag, som skal se på virkemidler frem til 2025, har et relativt åpent mandat. Det er ikke spesifisert at de skal se på ulike fordelingseffekter, men de har et relativt åpent mandat til å se på hva som skal til for å sikre arbeidsplasser, og hvordan den økonomiske utviklingen kommer til å være. Jeg kan ikke si om de kommer til å ta med seg spørsmålet om noen har sittet igjen med ekstra inntekter knyttet til dette.

Det er selvfølgelig noen bedrifter som går bedre enn andre i denne situasjonen. Dagligvarebransjen går bedre, men de har også utgifter knyttet til smitteverntiltak, og folk har stått på for å jobbe der. Fordi folk har handlet mer, har dagligvarebransjen gått bedre enn en del av de andre, men å kalle det en pandemisk profitt, vil jeg si er feil. De har stått på og jobbet og bidratt til at landet har gått godt i denne tiden.

Anette Trettebergstuen (A) [11:21:10]: Det ligger ingen moralsk fordømmelse i å redde noen arbeidsplasser. Poenget mitt er bare at det virker som om denne regjeringen er opptatt av å redde noen arbeidsplasser foran andre. Derfor sa også Stortinget at dem jeg nevnte som eksempler, måtte regjeringen komme tilbake med en løsning for i revidert nasjonalbudsjett. Det har ikke kommet. Vi må komme oss ut av denne krisen uten økte forskjeller i samfunnet vårt. Skal vi klare å stå sammen gjennom krisen, må folk se at myndighetene er opptatt av å behandle arbeidsplasser likt. Folk ser jo og forstår ikke at regjeringen lar store konsern få krisehjelp samtidig som de tar ut utbytte, eller at store luksusbutikker får det de trenger, mens små aktører – som bruktbutikkene våre, Kreftforeningen, 4H og attføringsbedriftene – har ikke regjeringen plass til. Hvorfor vil ikke statsministeren legge fram en løsning for de små, ideelle aktørene?

Statsminister Erna Solberg [11:22:12]: Kreftforeningen er ikke en liten, ideell aktør. Det er en stor, ideell aktør, og de gjør et fantastisk arbeid. Vi er opptatt av å ta vare på alle disse. Vi har altså ikke klart å finne en løsning i revidert nasjonalbudsjett for disse, men vi jobber videre med spørsmålet og saken. Det skyldes at de forenklede metodene vi har hatt, har vært beregnet for den store bredden av f.eks. aksjeselskap, som innrapporterer etter et visst system. Det at man har ulike retninger av andre organisasjoner, betyr at man må være mye mer detaljert for å dekke opp alle dem. Vi har altså jobbet utrolig mye med mange løsninger, men vi er ikke i havn med disse løsningene.

Anette Trettebergstuen (A) [11:22:51]: Stortingets anmodningsvedtak forklarte regjeringen klart og tydelig hvordan man skulle lage en løsning for disse virksomhetene.

Et annet anmodningsvedtak regjeringen ikke har fulgt opp på en god måte, var Stortingets vedtak om at regjeringen måtte komme tilbake med en krisepakke for mediene, som nå blør grunnet krisen. Journalister permitteres og sies opp, samtidig som mediene aldri har hatt mer å gjøre enn nå – og de er viktigere enn noen gang også gjennom krisetiden. Løsningen som ble lagt fram i går, vil kun dekke rundt 20 pst. av de milliontapene mediene nå har, og to tredjedeler av landets journalister jobber i mediehus som ikke vil treffes av krisen. Synes statsministeren at det er en god løsning med en krisepakke som overhodet ikke kommer til å redde journalistikken?

Statsminister Erna Solberg [11:23:42]: Det er nettopp det denne krisepakken er rettet inn mot – å redde journalistikken, redde dekningen, redde mediebiten. Det er en del mediebedrifter som ikke driver med ordinær journalistikk, nyhetsformidling eller annet, som kanskje kommer til å falle utenfor dette. Det er viktig å si at mediehusene har fått et fall i inntekt. Det er litt ulikt mellom de ulike bransjene, men de får en dekning, og mange av dem har hatt mindre fall i inntektene sine enn det vi setter som kriterier i kontantstøtteordningen og for mange andre bedrifter. Jeg kan skjønne at man ønsker å gi mer penger til dem, men vi gir denne gangen en betydelig sum som i størrelsesorden er en dobling av det som vil være mediestøtten normalt. Det er et solid bidrag til dem, men vi kan ikke dekke opp for alle bransjer, f.eks. for alle annonseinntekter som tapes rundt omkring. Staten kan ikke påta seg alt det, på samme måte som staten ikke påtok seg å dekke annonseinntektene på noe tidspunkt når det var kriser under den rød-grønne regjeringen.