Presidenten: Etter
ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Lene Westgaard-Halle (H) [16:17:47 ] (ordfører for saken):
Trænarevet består av rundt 1 500 separate korallrev, hvorav noen
av korallene er minst 7 000 år gamle. Det er også grunnen til at
det har vært forbudt å trålfiske i området i flere år. Leteboringen
som var der, varte i noen få uker. Brønnen er plugget og forlatt,
og oljen som ble funnet – for de fant faktisk litt olje – var det
ikke lønnsomt å hente opp. Leteboringen ble behandlet og vedtatt
i 2011, da den rød-grønne regjeringen innlemmet området i TFO-ordningen.
Jeg vil – som
seg hør og bør, for det har jeg etter hvert lært meg at man skal
gjøre – takke komiteen for en god dialog om saken. Jeg vil også
få lov til å takke dem jeg har vært i dialog med lokalt, på øyene
rundt, om saken – for det har vært ganske stort engasjement. For
øvrig vil jeg anbefale alle å ta en tur til Træna, for dem som ikke
har vært der. Det er Norges aller vakreste plass, og har dere ikke
sett det, så google det nå og trykk på «bilder» på mobilen deres,
så skjønner dere hvorfor – da har dere funnet stedet å besøke på
norgesferien i år, i hvert fall.
Trænarevet ligger
et lite stykke nordvest for Træna, og Trænarevet er i dag omfattet
av boretidsavgrensninger og grenser til det særlig verdifulle og
sårbare området Lofoten til Tromsøflaket. Jeg forstår bekymringen
til forslagsstillerne, for havet er viktig for oss i Norge. Vi har levd
av og ved havet i generasjoner, og det er en del av sjelen vår og
identiteten vår. Det gir oss ganske store inntekter, og derfor er
vi nødt til å forvalte dette med omhu.
Når det er sagt,
var det ganske interessant å se hvordan Wintershall planla og gjennomførte
denne boringen som vi har diskutert. Selv om dette var en ganske vanlig
brønn, la de opp til en litt annerledes operasjon med et så lite
fotavtrykk som mulig. Blant annet gjorde de ganske omfattende undersøkelser
for å sikre at det ikke var sårbare koraller på borestedet, de designet brønnen
så den minimaliserte utslipp av borekaks, og boreriggen var tett
– det var altså en rigg uten utslipp i sjøen – og oljevernberedskapen
var utvidet. Det er ganske gledelig å se den økende miljøbevisstheten
som er i ferd med å vokse fram i oljebransjen, og mye av kompetansen
vi utvikler, kan vi bruke i andre sektorer – på utslippssiden, men
også på miljøsiden.
Når det er sagt,
kan vi likevel ikke lukke øynene for de potensielle skadene sektoren
kan påføre sårbare havområder. Det er nettopp derfor vi i Stortinget
har lagt opp til å se dette i en litt større sammenheng enn dette Dokument 8-forslaget
legger opp til, og vi ser fram til å behandle det i forbindelse
med den helhetlige planen for marine verneområder som vi forventer
at kommer i løpet av 2020. Så da er det egentlig bare for oss å
glede oss til det.
Runar Sjåstad (A) [16:20:47 ] : Trænarevet ligger i et område
som ble innlemmet i TFO-ordningen i 2011 og åpnet opp for petroleumsvirksomhet
med visse boretidsbegrensninger. Men Trænarevet er også et verdifullt område
der det er gode grunner for å legge et føre-var-prinsipp til grunn.
Arbeiderpartiet
er kjent med den bekymringen som råder lokalt i denne saken, der
prosessene rundt marine verneplaner i enkelte tilfeller har vart
i opptil ti år. Vi forstår at lokalbefolkningen har vanskelig for
å stole på at Trænarevet faktisk blir vernet gjennom en nasjonal
prosess. Det har også vært lave forventninger lokalt knyttet til
eventuelle ringvirkninger for oljeleting i dette området i Nordland.
At Equinor ikke valgte ilandføringsløsning på Veidnes i Finnmark,
styrker antakelig ikke støtten til oljevirksomhet i Nord-Norge generelt
og rundt Trænarevet spesielt.
Som en del av
arbeidet med forvaltningsplanene har det blitt kartlagt og identifisert
en rekke særlig verdifulle og sårbare områder der det må vises særlig
varsomhet. Derfor vedtok også Stortinget i forbindelse med behandlingen
av oppdateringen av forvaltningsplanen for Norskehavet for et par
år siden at arbeidet med en helhetlig nasjonal plan for marine verneområder
og prioriterte områder som er definert som særlig verdifulle og sårbare,
skulle legges fram som egen sak for Stortinget senest i 2020. En
slik plan er også omtalt i stortingsmeldingen om en helhetlig forvaltning
av våre havområder som nylig ble lagt fram. Her blir det også varslet
at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en helhetlig plan
for de verdifulle og sårbare marine naturområdene i våre havområder.
Forslaget vi i
dag skal behandle, foregriper til en viss grad det arbeidet Stortinget
skal gjøre i forbindelse med planen for marine verneområder i løpet
av året. Likevel vil vi understreke at hensynene som det er redegjort
for når det gjelder Trænarevet, tilsier at det er naturlig å støtte
et forslag om at det ikke er aktuelt å tillate utbygging av olje-
og gassfelt i området rundt Trænarevet eller andre havområder som
er planlagt innlemmet som særlig verdifulle områder i den kommende
nasjonale planen for verneområder. Det er et klart politisk signal
om at havområdet rundt Trænarevet vernes mot petroleumsaktivitet
i den kommende nasjonale planen for marine verneområder.
Arbeiderpartiet
vil stemme for komiteens tilråding.
Terje Halleland (FrP) [16:23:38 ] : Vi skal nå behandle et
forslag som går på å beskytte områder mot miljøskadelig oljeaktivitet.
Jeg har lyst til å presisere overfor forslagsstillerne at vi har
ingen miljøskadelig oljeaktivitet i Norge. Vi har beskyttet alle
våre områder og arealer mot miljøskadelig aktivitet. Men vi åpner
for aktivitet som kan føre til skader på miljøet. Det har vi på
mange områder. Vi har landbruket vårt, havbruk, vi har industri
– alt dette er eksempler på næringer som kan påføre miljøet vårt
skade, men det er ingen av disse næringene som driver med miljøskadelige
aktiviteter.
Trænarevet ligger
i et område som er åpnet for petroleumsaktivitet, innlemmet i TFO-ordningen
i 2011. Vi vet hvem som styrte i 2011. Det må være mulig å ha lite
grann forutsigbarhet. Men både SV og – nå skal jeg ikke gi Miljøpartiet
De Grønne skylden for dette – Senterpartiet er med på å fremme forslag
mot oljeutvinning. Riktignok finner ikke Senterpartiet noe problem med
at det drives med prøveboring i det samme området, en må bare ikke
utvinne det i tilfelle en skulle finne noe.
Jeg har lyst til
å spørre disse partiene: Med den forutsigbarheten og holdningen
som næringslivet og petroleumsvirksomheten skal forholde seg til,
hvordan ser de for seg å kompensere de selskapene som ville blitt
berørt av dette forslaget som vi har til behandling i dag, om det
hadde fått flertall?
Ole André Myhrvold (Sp) [16:25:59 ] : Senterpartiet har for
lengst sagt at vi ikke skal ha oljevirksomhet i Lofoten, Vesterålen
og Senja. Det handler om å legge føre-var-prinsippet til grunn,
og her må vi gi fisken forkjørsrett – eller «forsvømmerett»! Det
blir etter vårt syn feil å tillate oljeutvinning i viktige gyte-
og oppvekstområder for fisk.
Trænarevet er
en del av det samme økosystemet knyttet til disse havområdene. Et
utslipp på Trænarevet vil kunne gi like store – kanskje få større
– konsekvenser som om vi hadde fått utslipp i Lofoten-, Vesterålen-
og Senja-området. Derfor vil vi gi fisken forkjørsrett her. Vi har
ikke råd til å gamble med disse ressursene og disse naturverdiene.
Senterpartiet
er klar over at det er ventet en sak om marine verneområder i løpet
av året, men vi er også kjent med at prosessene rundt marine verneplaner drøyer
så mye som opptil ti år. Dessuten er det ventet at prosessene for
å finne nye kandidatområder for såkalte sårbare og verdifulle områder
vil ta opp mot to år, og i mellomtiden vokser bekymringen til lokalbefolkningen.
Senterpartiet har også fått en del telefoner fra området i denne
prosessen.
Vi mener derfor
det haster med å få på plass et vern rundt Træna, på samme måte
som vi mener at det ikke bør drives oljeaktivitet i Lofoten, Vesterålen
og Senja. Trænarevet representerer ikke bare en del av dette viktige
økosystemet, det er også viktig for dypvannskoraller, fugler og
andre marine naturverdier.
Norge har tradisjon
for god forvaltning av fiskeressursene, og regimet rundt forvaltningen
av verdens største torskestamme er en ubetinget suksess. Skreifisket
er bærebjelken for hele kysten i nord. Omdømmet til norsk fiskeriforvaltning
er godt, og fiskemarkedene i hele verden elsker norsk villfisk.
Rent hav, god råstoffbehandling og bærekraftig høsting er grunnlaget
for det omdømmet.
Oljevirksomhet
i disse området rokker ved det bildet. Føre-var-prinsippet må legges
til grunn for denne forvaltningen. Oljevirksomhet ved Trænarevet
er etter Senterpartiets syn ikke forenlig med føre-var-prinsippet,
og jeg tar med dette opp de forslagene Senterpartiet er en del av.
Presidenten: Representanten
Ole André Myhrvold har tatt opp de forslagene han viste til.
Lars Haltbrekken (SV) [16:28:34 ] : Jeg må si at jeg satte
stor pris på foregående representants innlegg. Det var et meget
godt innlegg som beskriver veldig godt verdiene og viktigheten av
å ta vare på Trænarevet.
Langs norskekysten
finner vi en rekke sårbare og verdifulle områder. Trænarevet er
et sånt. Trænarevet har siden 2010 vært beskyttet mot bruk av skadelige bunnredskaper
i forbindelse med fiske. Beskyttet mot oljevirksomhet har revet
dessverre ikke vært. Fjorårets prøveboring viste seg heldigvis ikke
å gi funn det var lønnsomt å utvinne.
Trænaområdet ligger
mellom Røst og Træna på den nordlige delen av Helgelandskysten.
Et oljeutslipp her ville ifølge Havforskningsinstituttet være minst
like skadelige for disse naturverdiene som et utslipp i Lofoten, Vesterålen
eller Senja.
Den 4. desember
i fjor, da vi sammen med MDG gikk ut med forslaget om å verne Trænarevet,
mente daværende statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Atle
Hamar fra Venstre, at forslaget hadde «dårlig timing». Han ledet
da arbeidet med forvaltningsplanen som skulle legges fram i løpet
av vinteren, og han sa til NRK:
«Regjeringen står midt i arbeidet
med den nye forvaltningsplanen, og alle fagmiljøene skal komme med
sine innspill.
- Å kortslutte den viktige innhentingen
med et enkeltvedtak om Trænarevet nå, gir liten mening».
Ketil Kjenseth,
miljøpolitisk talsperson i Venstre, gikk lenger og sa til NRK:
«Vi har ambisjon om å verne både
det og mer i den nye planen som kommer til Stortinget i 2020».
Nå er den helhetlige
forvaltningsplanen for de norske havområdene som den tidligere statssekretæren henviste
til, lagt fram, og jeg har ikke sett noe forslag om å verne verken
Trænarevet eller noen av de andre sårbare og verdifulle havområdene
nedover langs kysten. Det som derimot står i forvaltningsplanen
som er lagt fram, er følgende:
«Opprettelse av marine beskyttede
og vernede områder i norske kyst- og havområder skal bidra til et
internasjonalt representativt nettverk av marine beskyttede og vernede
områder. Målet anses ikke som nådd for noen av havområdene fordi
det mangler mye på gjennomføring av marin verneplan og fordi områdene
som er opprettet ikke anses å utgjøre et representativt nettverk
som bevarer variasjonsbredden i naturtyper.»
«Målet anses ikke
som nådd». – Da er det grunn til å spørre regjeringen hva de har
tenkt å gjøre for å nå dette målet. Det kan jo hende at statssekretæren
tenkte på den marine verneplanen, men jeg håper da at statsråden nå
vil fortelle Stortinget hva han har tenkt å gjøre for å sikre et
representativt marint verneutvalg.
Une Bastholm (MDG) [16:31:57 ] : Å bore etter olje ved Trænarevet
– det er galt, det er gammeldags, og det er grådig. Området er Norges
viktigste gyte- og oppvekstområde for mange fiskeslag som befolkningen
vår langs kysten har levd av i alle år, og som er en del av norsk
matforsyning. Her er også store populasjoner av sjøfugl og viktige
dypvannskoraller.
Et oljeutslipp
på Trænarevet vil ifølge Havforskningsinstituttet, som altså er
det fremste fagmiljøet vi har på marine økosystemer og gir råd til
myndighetene på området, være minst like katastrofalt som et utslipp
i Lofoten.
Verden har allerede
funnet mer kull, olje og gass enn vi kan brenne hvis vi skal nå
målet om å halvere utslippene innen 2030 for å unngå livsfarlige
og uoverskuelige klimaendringer. Mer oljeleting nå er i seg selv
å satse på at den globale klimapolitikken mislykkes, for ellers
ville vi måtte anta at markedene våre for denne oljen vil forsvinne.
I vinter lette
oljeselskapet Wintershall etter olje ved Trænarevet. Heldigvis fant
de ingen drivverdige funn. Likevel viser saken behovet for et sterkere
vern av sårbare havområder.
Den lokale motstanden
mot oljeleting ved Trænarevet er enorm. Norges Kystfiskarlag betegner
området som det viktigste for oppveksten til en mengde fiskeslag som
beveger seg langs kysten. Å bore etter olje ved Trænarevet er å
gamble med arbeidsplasser, natur, klima og matsikkerhet – og det
til hvilket formål? Hvem er det Stortingets fossile partier prøver
å lure?
Regjeringen ga
i tillegg tillatelse til prøveboring ved Trænarevet mens Stortinget
ventet på en helhetlig nasjonal plan for marine verneområder. I
planen er regjeringen pålagt å prioritere områdene som er definert som
særlig verdifulle og sårbare. Å tillate prøveboring før verneplanen
er lagt fram, viser for min del både kunnskapsforakt og manglende
respekt for Stortingets vedtak.
Norge er rikt.
Vi har en av verdens lengste kystlinjer, og vi forvalter seks ganger
mer hav enn land. Vi er en fiskeristormakt, og det må vi utnytte
når vi skal omstille oss bort fra oljen.
Hver gang vi leter
etter mer olje i sårbare havområder i nord, skyves også det grønne
skiftet enda lenger ut i tid. Både klimaet, havet og Nord-Norge
fortjener en ny politisk kurs. Derfor ber vi i dag staten klargjøre
at det er uaktuelt med oljeutvinning ved Trænarevet og andre sårbare
områder. Området rundt Trænarevet må vernes, og det må bli full
stans i prøveboring i alle sårbare områder, nå og i framtida.
Statsråd Sveinung Rotevatn [16:34:57 ] : Regjeringa la for
få dagar sidan fram forvaltningsplanane for dei norske havområda.
Forvaltningsplanane er overordna og politiske rammeverk for all
aktivitet i norske havområde. Som ein del av det arbeidet vert det
også identifisert særleg verdifulle og sårbare område, såkalla SVO-ar,
som er område med vesentleg betydning for det biologiske mangfaldet
og den biologiske produksjonen i havområda, også utanfor sjølve
områda. Særleg verdifulle og sårbare område gjev ikkje direkte verknader
i form av innskrenkingar for næringsaktivitet, men signaliserer
betydninga av å vise særleg aktsemd i dei områda.
Det er innhenta
ny kunnskap om miljøverdiar og sårbarheit i særleg verdifulle og
sårbare område. For fleire av desse områda har høg miljøverdi vorte
stadfesta og styrkt gjennom forsking, kartlegging og overvaking. Grensene
for enkelte av dei særleg verdifulle og sårbare områda er justerte
i den nye forvaltningsplanmeldinga.
Gjennomgangen
av dei særleg verdifulle og sårbare områda har vist at det er behov
for å sjå nærare på verdi og sårbarheit i fleire av områda. Fagleg
forum vil gjennomgå enkelte område i alle områda og vurdere behov knytt
til nærmare spesifisering av verdi og sårbarheit i sitt vidare arbeid.
I tilknyting til
fleire av dei eksisterande SVO-ane er det identifisert areal med
særleg verdi, dei såkalla kandidatområda, basert på ny kunnskap
om utbreiinga til sjøfuglane og arealbruk. Fagleg forum vil, som
del av den vidare gjennomgangen av alle SVO-ane, også vurdere kandidatområda
og sjå nærare på grensene for dei gjeldande SVO-ane. Området rundt
Trænarevet er eit slikt område.
I forvaltningsplanen
for havområda, som regjeringa nyleg la fram, er det også gjeve ei
generell ramme for petroleumsverksemd for å ta vare på korallrev.
Denne ramma vil også gjelde for Trænarevet. Ramma lyder:
«Nye utvinningstillatelser skal
iverksette nødvendige tiltak for å sikre at korallrev og annen sårbar
bunnfauna ikke skades av petroleumsaktivitet. Det må påregnes særlige
krav for å unngå direkte fysisk skade på revene fra bunninnretninger
og ankerkjettinger, nedslamming fra borekaks og forurensing fra
produsert vann.»
Når det gjeld
marine verneområde, som mange er opptekne av, kan dei opprettast
i medhald av naturmangfaldlova ut til 12 nautiske mil frå grunnlinja
i territorialfarvatn. Trænarevet, som ligg i norsk økonomisk sone,
er difor etter dagens lovverk ikkje aktuelt for eit tverrsektorielt
vern etter naturmangfaldlova, med mindre Stortinget ønskjer å endre
naturmangfaldlova.
Regjeringa vil
vidareføre arbeidet med plan for marine verneområde, med mål om
at eit representativt utval av havområda våre vert verna. Regjeringa
tek sikte på å kome til Stortinget med ein heilskapleg nasjonal
plan for marine verneområde på eigna måte i løpet av inneverande
år.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Lars Haltbrekken (SV) [16:38:07 ] : Spørsmålet mitt til statsråden
gjelder det han nå sa om Trænarevet og den marine verneplanen som
er varslet. Komiteens leder, Ketil Kjenseth, sa til NRK 4. desember
2019:
«Vi har ambisjon om å verne både
det og mer i den nye planen som kommer til Stortinget i 2020».
Med ordet «det»
henviste representanten til Trænarevet, som diskusjonen handlet
om. Betyr dette at regjeringen ikke lenger har noen ambisjon om
å få sikret Trænarevet, som Kjenseth sa til NRK?
Statsråd Sveinung Rotevatn [16:39:03 ] : Ordet «vern» vert
brukt på litt ulike måtar i debatten rundt petroleumsaktivitet.
Når vi snakkar om det, er det veldig ofte eigentleg snakk om rammer
for petroleumsaktivitet, der regjeringa politisk seier at her ønskjer
vi ikkje det, f.eks. når vi seier at vi ikkje ønskjer petroleumsaktivitet
nord for iskanten, slik han er definert i den nye forvaltningsplanen.
Så får sjølvsagt
representanten Kjenseth sjølv svare for kva det var han sikta til,
men det eg refererte til i mitt innlegg når det gjeld det reint
juridiske marine vernet som eg kan gje etter naturmangfaldlova,
og som vi absolutt har ambisjonar om å styrkje, er ei avgrensing
i naturmangfaldlova ut til 12 nautiske mil. Det betyr ikkje at ein
ikkje på andre måtar kan bestemme at ein ikkje skal ha petroleumsaktivitet
i eit område. Det er mange område der dei seier det, som ikkje er
marine verneområde. Men det er iallfall slik det heng saman viss
det er den typen juridisk tverrsektorielt vern det er snakk om,
etter naturmangfaldlova.
Lars Haltbrekken (SV) [16:40:00 ] : Statsråden sier at han
har som ambisjon å styrke dette vernet, i sitt svar til meg nå.
Betyr det at statsråden vil jobbe for å få sikret Trænarevet som
et marint verneområde i den kommende stortingsmeldingen?
Statsråd Sveinung Rotevatn [16:40:27 ] : Eg er einig i mange
av beskrivingane som representanten Haltbrekken gav innleiingsvis,
rundt viktigheita av eit representativt utval av marine verneområde
osv., og eg meiner at vi framleis har ein jobb å gjere. Det er jo
ein av grunnane til at vi ønskjer å leggje fram ein marin verneplan. Der
skal det gjerast ein god jobb. Ein skal vurdere ei rekkje ulike
område. Vi får kome tilbake til kva som vert resultatet av det,
og kva vi kan leggje fram, men mitt utgangspunkt er at her er det
mange aktuelle kandidatar som det er verdt å sjå på.
Men som eg også
seier, er det slik at viss ein skal bruke dagens naturmangfaldlov,
ligg det ei avgrensing på 12 nautiske mil for kva som skal få den
typen juridisk vern. Det betyr ikkje at alle andre område er uregulerte, eller
ikkje på ulike måtar kan leggjast politiske føringar for, med rammer
for petroleumsverksemd og slike ting. Men marint verneområde i juridisk
forstand som eit tverrsektorielt vern er avgrensa av naturmangfaldlova, som
Stortinget har hand om.
Lars Haltbrekken (SV) [16:41:20 ] : Jeg takker for svaret fra
statsråden. Siden vi nå er inne på dette med marine verneområder
og den kommende stortingsmeldingen, har jeg et spørsmål til statsråden
knyttet til et annet marint verneområde. Det har vært stilt flere skriftlige
spørsmål om det til den forrige klima- og miljøministeren fra Venstre,
nemlig et marint verneområde i Trøndelag, Børgin og Skarnsundet,
som er et svært verdifullt område som bør sikres vern gjennom den marine
verneplanen, og som ligger godt innenfor grensen på 12 nautiske
mil. Jeg benytter anledningen til å spørre statsråden om han vil
ta dette verneforslaget opp fra sin skuff og sørge for at det innlemmes
i den marine verneplanen.
Presidenten: Statsråden
får selv velge om han vil besvare spørsmålet, som jo går utenom
selve saken.
Statsråd Sveinung Rotevatn [16:42:16 ] : Representanten må
gjerne nytte anledninga, men eg trur eg vil nytte meg av privilegiet
til å seie at Børgin og Skarnsundet ligg eit godt stykke unna Trænarevet.
Men eg er kjend med saka og vil sjølvsagt kome tilbake til ho på eigna
måte.
Une Bastholm (MDG) [16:42:42 ] : I 2017 behandlet altså Stortinget
regjeringens forslag til oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet.
I behandlingen ba Stortinget regjeringen om å legge fram en helhetlig
nasjonal plan for marine verneområder og prioritere områdene som
er definert som særlig verdifulle og sårbare – de såkalte SVO-ene.
Denne helhetlige planen er ennå ikke lagt fram. Det er godt redegjort
for i debatten, og statsråden har også redegjort for at de tverrsektorielle verneinstrumentene
vi har i dag, ikke nødvendigvis vil være relevante for Trænarevet.
Jeg mener likevel at et relevant spørsmål til statsråden med ansvar
for naturmangfoldet og miljøet og klimaet vårt er om det var miljømessig
forsvarlig å tillate leteboring ved Trænarevet før verneplanen var
lagt fram, eller før det er gjort andre miljømessige vurderinger
av området og hva slags type vern dette området skal ha.
Statsråd Sveinung Rotevatn [16:43:35 ] : Det var iallfall ingenting
til hinder for det, i den forstand at dette området var lagt inn
som ein del av TFO-ordninga allereie under førre regjering, og dermed
var det mogleg å lyse det ut og få tilslag på å drive prøveboring,
med dei avgrensingane som følgde det. Slik er jo også status i dag,
at det er ikkje noko totalforbod mot verksemd der. Det var dessutan
ikkje på Trænarevet, men det var i nærleiken av det. Men det vil
følgje avgrensingar dersom slike løyve vert gjevne, og eg siterte
i stad litt av dei føringane som ligg, ut frå den forvaltningsplanen
vi no har levert. I tillegg vil det gjelde betydelege avgrensingar
på leiteboring i oljeførande lag i gyteperiodar og hekkeperiodar,
og særleg styrkt oljevernberedskap m.m., fordi det er snakk om sårbare
område. Men området har vore inne i TFO lenge. Det var difor det
vart tildelt løyve til å drive leiteboring der i fjor.
Une Bastholm (MDG) [16:44:36 ] : Jeg må innrømme at jeg lurte
ikke på om det var teknisk innenfor å tillate prøveboring her. Jeg
ber egentlig om at ansvarlig for miljøet og naturen i Norge, mangfoldet
i havene våre – store havområder som Norge, både arbeidsplasser
og ungene våre skal ha glede av, og som vi er avhengige av i lang
tid framover – gjør en vurdering av om det er forsvarlig å drive
prøveboring i første omgang i forventning om at her skal det være
oljeaktivitet, og å tillate oljeaktivitet i sårbare områder. Er
det forsvarlig?
Statsråd Sveinung Rotevatn [16:45:13 ] : Når ein gjer slike
vurderingar, og når eg gjer slike vurderingar som konstitusjonelt
ansvarleg for dette, er ikkje det frirettslege vurderingar på ståande
fot. Det er ut frå det som gjeld av rammer for petroleumsverksemda,
forvaltningplanar vi har, dei krava som følgjer med, konkrete vurderingar
frå ulike direktorat, osv. Så vil det vere ulike politiske meiningar
om kor strenge føringar ein skal leggje, slik vi no har hatt veldig
sterke politiske meiningar om – og også denne statsråden har hatt
det – rundt f.eks. rammer for verksemd i nærleiken av iskantsona,
eller ved kystsona utanfor Troms og Finnmark. Men dei miljømessige
vurderingane vert gjorde ut frå gjeldande ramme, og for det området
er det snakk om rammer som går ganske langt tilbake, og der det
no ligg ei rekkje føringar i den nye forvaltningsplanen.
Presidenten: Replikkordskiftet
er ferdig.
De talere som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Willfred Nordlund (Sp) [16:46:21 ] : Skjult bak tekniske betegnelser,
SVO-er, maritime verneområder og ytterligere fagbegrep er det sånn
at denne saken for Senterpartiets del dreier seg om å ta i bruk
føre-var-prinsippet, som vi har sterke formeninger om at man må
bruke også når det kommer til petroleumsvirksomhet.
Trænarevet og
omkringliggende områder er en del av de områdene som er definert
som særlig sårbare av fagmyndighetene. Det betyr at man egentlig
burde ta et steg tilbake, særlig når man er i et arbeid med å definere de
marine verneområdene.
Jeg må si at jeg
reagerer litt når statsråden viser til at det er Stortinget som
håndterer naturmangfoldloven. Hvis det var sånn at Venstre ønsket
å sette ned foten og mente at det var hensiktsmessig at man så på
andre lovbestemmelser for lettere å kunne diskutere hvilke viktige
marine ressurser, om det er sjøfugl eller om det er fisk eller om
det er korallrev, man ønsker å verne, kunne regjeringen kommet til
Stortinget med en endring eller en ny lov som diskuterte disse forholdene,
ikke forsøke å gjemme seg bak, som statsråden gjør her, ved å vise
til at det er Stortinget som har hånd om naturmangfoldloven. Det
er en unnvikelse.
For folkene lokalt
handler dette om de verdiene som man har høstet av i generasjoner,
og som man ønsker å høste av framover. For Senterpartiet har det
derfor vært en diskusjon om hvordan man skulle ivareta det regelverket
og de tingene som man har vært med på tidligere. Men det er viktig
å understreke at også denne salen – og samfunnet for øvrig – stadig
får ta del i ny kunnskap. Og den nye kunnskapen – som for så vidt
ikke nødvendigvis er ny, men som er blitt forsterket gjennom det
arbeidet som har vært foretatt, bl.a. de siste ti årene, med å prøve
å få på plass de verneplanene som man var inne på – viser at de
verdiene som Trænarevet representerer, særlig for de nærliggende
områdene, altså Lofoten, Vesterålen og Senja, er særs høye. I den
forbindelse ville det ha vært formålstjenlig om Stortinget synliggjorde
at man legger føre-var-prinsippet til grunn, og at man derfor heller
ikke kommer til å åpne for olje- og gassvirksomhet i disse områdene.
Man var inne på
hvilke verdier som eventuelt skal erstattes fra de selskapene som
har foretatt prøveboring i området. Meg bekjent foregår det ikke
aktivitet der nå, og det vil i så måte innenfor skattelovgivningen
være sånn at de kostnadene som har påløpt, i stor grad allerede
skal refunderes. Så det hadde vært formålstjenlig for Stortinget
at man satte en fot i bakken nå og sa at det foregår et arbeid,
vi ser de verdiene som ligger her, vi ser det behovet som er for
å være føre var, og at Stortinget dermed ønsker å klargjøre at man
ikke ønsker aktivitet i disse områdene – til det beste for fisk,
fugl og framtiden.
Ketil Kjenseth (V) [16:49:39 ] (komiteens leder): Jeg tar
tak i siste innlegg fra representanten Nordlund, for han sa «et
steg tilbake». Det er vel kanskje det sentrale her. Det har vært
trukket fram i debatten også når det gjelder Venstres målsettinger,
men det var altså den rød-grønne regjeringa som åpnet for at den
prøveboringen ble mulig. Det er bra at både Senterpartiet og SV nå
tydeligvis ønsker å ta det steget tilbake fra da en åpnet det området
i 2011. Det er viktig lærdom i det.
Det er også viktig
lærdom for oss alle at når en først har tatt det steget, kommer
en inn i juridiske utfordringer – det er utrolig vanskelig å ta
det steget tilbake. Det er også en måte å jobbe på, det ikke å tråkke
ut i det. Da har man startet på noe som det er veldig vanskelig
å reversere. Det er også viktig når det gjelder miljø- og klimahensyn,
hvilke områder en åpner, og hvilke lover og regler forvaltningen
skal gjelde.
Trænaområdet er
sårbart på flere vis. Det rød-grønne fylkesrådet i Nordland har
slitt – bl.a. fra SVs side – med konsesjoner, fiskeoppdrett og også
annet på land. Det er mange grunner til å være føre var på flere
områder når det gjelder områdene rundt Træna.
Willfred Nordlund (Sp) [16:51:30 ] : Dette er ikke et forsøk
på å forlenge debatten, men når representanten Kjenseth her påpeker
det helt åpenbare, nemlig at ny kunnskap av og til gjør at man tar
nye standpunkter eller vurderer forholdene annerledes, er det for
så vidt akkurat de samme forholdene som statsråden var inne på når
det gjelder det arbeidet som er igangsatt i forbindelse med utviklingen
av marine verneplaner.
Jeg tror jeg må
minne representanten om at i Granavolden-plattformen står det at
i revideringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten
vil miljøfaglige råd i eller nær verdifulle og sårbare områder vektlegges.
Trænarevet er i seg selv en verdi og ligger også nær et slikt område.
Det hadde i den sammenhengen ikke vært så merkelig om Venstre faktisk
egentlig hadde vært enig i det som Senterpartiet mener, nemlig at
man ikke skal åpne for oljevirksomhet i dette området. Det har man
altså grunnlag for i regjeringsplattformen, og det har man tydeligvis
også ment over lang tid.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.