Freddy André Øvstegård (SV) [10:01:20] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for samarbeidet i det som er en veldig alvorlig sak.

Det finnes ulike definisjoner av isolasjon, men i meldingen vises det til Den europeiske torturforebyggingskomiteen, FNs standard minimumsregler for behandling av innsatte, altså Mandelareglene, og Istanbul-erklæringen om bruken og skadevirkningene av isolasjon. Ombudet bruker isolasjon om situasjoner der innsatte er innelåst på en celle store deler av døgnet på grunn av sikkerhets- eller kontrollhensyn, etter eget ønske, bygnings- og bemanningsmessige forhold eller andre forhold i fengslet.

Vi vet at isolasjon er helseskadelig for både psykisk og somatisk helse. Det er også særlig helseskadelig for allerede utsatte grupper.

I høringen som komiteen avholdt, var også representanter for tidligere innsatte helt tydelige på at isolasjon gjør veien tilbake til et godt liv i samfunnet lenger og vanskeligere.

Sivilombudsmannen selv og flere av høringsinstansene, bl.a. Norges institusjon for menneskerettigheter, peker på at isolasjonen som foregår i norske fengsler, kan innebære brudd på menneskerettighetenes absolutte forbud mot tortur, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Det er alvorlig.

Et av ombudets funn er at det er stor mangel på statistikk, kunnskap og styringsinformasjon om bruken av isolasjon. Det er urovekkende, spesielt når dette har vært påpekt lenge. Men selv om tallmaterialet er dårlig, vet vi at isolasjon og mangel på menneskelig kontakt er et utbredt problem i norske fengsler, og at flere innsatte sitter isolert i flere måneder, og enkelte over år.

Sivilombudsmannen finner flere årsaker til dette. Én er at norsk lovgivning mangler regler som gir innsatte rett til å ha minst åtte timer utenfor cellen daglig og til å kunne drive meningsfulle aktiviteter i lokaler som er tilrettelagt for fellesskap.

En enstemmig komité merker seg at lovgivningen i noen tilfeller setter for lav terskel for å bruke isolasjon, som f.eks. når isolasjon brukes som et kontrolltiltak for å opprettholde ro og orden og sikkerhet.

Videre mener en samstemt komité også at en vid adgang til isolasjon ikke er i tråd med internasjonale menneskerettslige standarder, som forutsetter at isolasjon kun skal brukes i ekstraordinære tilfeller og under helt bestemte, spesifikke kriterier.

Men den kanskje viktigste årsaken til isolasjon handler om bygg, om bemanning og om ressurser. Som saksordfører besøkte jeg selv Oslo fengsel, og beskjeden fra både ansatte og innsatte var helt tydelig der, som i meldingen på høring, at disse faktorene er de viktigste årsakene. Derfor er det bra at en samstemt komité er positiv til at det bygges nye fengselsbygg, peker på behovet for ressurser, særlig til bemanning, og mener at tilstrekkelige ressurser må avses, sånn at bemanningssituasjonen i fengslene ikke gir økt bruk av isolasjon.

Sivilombudsmannen finner også at det er mangler ved statens oppfølging av innsatte som er utsatt for isolasjon. Komiteen merker seg særlig at norsk regelverk og praksis ikke er i samsvar med internasjonale menneskerettighetsstandarder når det gjelder krav til daglig helsetilsyn av isolerte ansatte, og at Sivilombudsmannen i en rekke tilfeller har avdekket at innsatte med til dels alvorlige helseplager har vært isolert i lang tid, uten tilsyn fra helsetjenesten. Derfor forutsetter en samstemt komité at helseoppfølgingen av isolerte må følge internasjonale menneskerettighetsstandarder.

Til slutt: Det er særlig viktig at de som er utsatt for isolasjon, får ivaretatt sin rettssikkerhet i en så sårbar situasjon, med mulighet til å klage og ta opp saken sin. Derfor er det veldig bekymringsfullt at Sivilombudsmannen finner at tilsynsrådsordningen ikke tilfredsstiller standardene fastlagt i f.eks. de europeiske fengselsreglene eller Mandelareglene.

På tampen: Jeg er glad for at en samstemt komité derfor ber regjeringen om å iverksette tiltak og fremme forslag til Stortinget om nødvendige lovendringer for å følge opp anbefalingene og rapportere tilbake til Stortinget på egnet vis om dette.

Dag Terje Andersen (A) [10:06:44] (komiteens leder): Takk til sakens ordfører for en grundig jobb med et viktig tema. Det hører ikke til hverdagen at Sivilombudsmannen finner behov for å lage en særskilt melding til Stortinget. Innholdet i meldingen rettferdiggjør alvorlighetsgraden, noe saksordføreren har beskrevet på en veldig god måte. Dersom det gjennomføres isolasjon av praktiske eller økonomiske hensyn, er det i strid med internasjonale menneskerettighetsstandarder, og det tar seg ikke ut i det norske samfunnet.

Det er viktig, som saksordføreren var inne på, at vi får tydelige regler for hvor mye menneskelig kontakt også de som er i isolasjon, skal ha, men ikke minst at helseoppfølgingen også er god. Det ble sagt i høringen, av helsedirektøren, at det var et område de fokuserte på. Jeg er glad for at også helseministeren har funnet det riktig å være til stede ved behandlingen av denne saken, for helseoppfølgingen blir en sentral del i det å forbedre de punktene som Sivilombudsmannen peker på. Det er viktig å få nødvendige lovhjemler og nødvendig lovregulering, og det er også viktig at de lovhjemlene som finnes, faktisk følges.

Jeg litt opptatt av at det ikke skal framstå som om denne kritiske rapporten er en kritikk av dem som jobber i kriminalomsorgen. For de er i en usedvanlig vanskelig situasjon i sin hverdag, delvis også fordi vi, Stortingets flertall, har satt dem i den situasjonen. Gjennom år etter år med såkalte ABE-kutt – et ord for å dekke over det faktum at det rett og slett er flate kutt i økonomien – har vi fått meldinger fra kriminalomsorgen om at det går ut over hverdagen i form av den pleien som skal sørge for at de som i framtida skal bli våre naboer, kan utvikle seg i en positiv retning i fengselet. Det er også noe av grunnlaget for det vi særskilt har til behandling her i dag.

Et av de viktige punktene i oppfølgingen av denne saken er derfor at en ser konsekvensene av at når aktiviteten og utviklingsmulighetene i fengselet blir redusert, blir det vanskeligere å gjøre godt arbeid for dem som driver kriminalomsorg. Det er vårt ansvar å sørge for at de har de lover, de regler og de ressurser som skal til for å klare det. Jeg slutter meg til saksordførerens innlegg og understreker behovet for at de anbefalingene som Sivilombudsmannen her har gitt, blir fulgt opp av regjeringa.

Bente Stein Mathisen (H) [10:09:59]: Aller først: Takk til saksordføreren for et godt samarbeid i en viktig sak. Denne meldingen avdekker forhold og svakheter i vårt fengselssystem som vi er nødt til å gjøre noe med. Norske myndigheter har flere ganger fått kritikk internasjonalt for bruken av isolasjon i fengsel, og særlig gjelder det innsatte med psykiske helseutfordringer.

Å ha kontakt med andre mennesker er et av de mest grunnleggende behov vi mennesker har, og er en forutsetning for god psykisk helse. Det gjelder også for mennesker som sitter i fengsel. Mangel på menneskelig kontakt kan ha store helsemessige konsekvenser både psykisk og fysisk, og funnene i meldingen viser at det er et stort omfang av isolasjon i fengslene våre. Dessverre har vi ikke gode nok data om hvor stort omfanget egentlig er. Det jobbes heldigvis nå med å få på plass styringsverktøy, for det er viktig med et godt kunnskapsgrunnlag for å ha treffsikre tiltak, slik at en får redusert bruken av isolasjon og begrenset eventuelle skadevirkninger.

92 pst. av de innsatte har tegn på psykiske lidelser. Flere er isolert over lange perioder, noe som igjen fører til ytterligere dårlig psykisk helse. Det kan ofte være utfordrende å få kvalitativt god psykisk helsehjelp til de innsatte, og ansatte i fengslene mangler kompetanse for å håndtere alvorlig psykisk syke personer. Vi vet også at mange sliter med selvmordstanker, og syke fanger blir ofte kasteballer mellom korte opphold på psykiatrisk døgnavdeling og så rett tilbake til isolasjon i fengsel uten å ha mottatt behandling.

I høringen sa helsedirektør Bjørn Guldvog at de så med bekymring på Sivilombudsmannens melding, og at de ville følge opp anbefalingene. Han viste til at Helsedirektoratet allerede har anbefalt overfor Helse- og omsorgsdepartementet å etablere stedlige spesialisthelsetjenester innenfor psykiske lidelser og rusmiddelproblemer i alle norske fengsler, dvs. at man nå kan få spesialisert behandlingskompetanse i fengslene, og det er bra.

I høringen sa både justisministeren og helseministeren at de tar Sivilombudsmannens melding på største alvor. Å få ned bruken av isolasjon i fengslene er høyt prioritert, og det står også i regjeringsplattformen. Helseministeren har i tildelingsbrevet for 2020 bedt Helsedirektoratet om å revidere veilederen for fengselshelsetjenesten, slik at den er faglig oppdatert og i tråd med internasjonale anbefalinger når det gjelder menneskerettigheter.

Funnene i meldingen fra Sivilombudsmannen synliggjør hvor viktig det er med samarbeid på tvers av departementer når ansvar for en tjeneste har så overlappende grensesnitt som nettopp i fengselsvesenet. Når en så stor andel av de innsatte sliter med psykiske helseutfordringer, er det både rasjonelt og best å gi psykisk helsehjelp der de innsatte er, nemlig i fengslet, fremfor å frakte fangene til poliklinisk behandling utenfor fengslet. Et tettere og mer forpliktende samarbeid mellom kriminalomsorgen og helsetjenesten er et viktig tiltak for å forebygge unødig isolasjon i norske fengsler, og en slik samtjeneste mellom Justisdepartementet og Helsedepartementet ønskes velkommen.

Solveig Horne (FrP) [10:13:04]: Jeg har også lyst til å takke saksordføreren for et grundig arbeid og et godt innlegg. Som flere har vært inne på her, er det en samlet komité som ser alvorlig på de funnene som har blitt presentert. Det tegner et alvorlig bilde av isolasjon i norske fengsler.

Likevel: Selv om Fremskrittspartiet nå ikke er en del av regjeringen, har vi vært en del av alle de budsjettene som har vært de siste seks årene – også budsjettet for inneværende år – og jeg har lyst til å understreke at norske fengsler er gode. Samtidig viser disse funnene at vi har en god del å jobbe med.

Jeg har som saksordfører i løpet av disse årene på Stortinget – jeg har vært nesten seks år i justiskomiteen – besøkt en god del fengsler og snakket med mange innsatte. Og det man har snakket om, er bruken av isolasjon og hvordan hverdagen er i fengslene. Vi vet også at veldig mange av de innsatte sliter med psykiske lidelser, og at psykisk helse, som også foregående taler var inne på, er en stor del av den hverdagen og det livet som de innsatte har. Derfor er det så viktig at også helseministeren er til stede her.

Jeg vil påstå at denne regjeringen, med Fremskrittspartiets støtte – vi har jo også hatt justisministeren i seks år – virkelig har tatt tak i samarbeidet som gjelder psykisk helse og kriminalomsorgen. Dette er vel den første regjeringen som virkelig har tatt tak i det å ha et samarbeid mellom justisministeren og helseministeren for å gjøre noe som bedrer hverdagen for dem som har psykiske helseutfordringer i fengselet. Jeg sier ikke at de funnene som har kommet, ikke er alvorlige. Det er viktig at vi tar det med oss, og at det også blir en del av arbeidet når vi skal jobbe videre med kriminalomsorgen.

Vi har, som saksordføreren sa, gjort en god del på bygg, både ved å bygge nye fengsler og ved å rehabilitere og vedlikeholde, som også har stor betydning. Bemanning vet vi er prekært. Det er ikke noe som skal stikkes under stol. Det er noe som det må gjøres noe med – også når det gjelder ressurser til den innsatte.

Vi må heller ikke glemme at de innsatte har krav på de samme helsetjenestene som de som ikke sitter i fengsel. Det er viktig at kriminalomsorgen og helsevesenet har et godt samarbeid med de tjenestene som er ute i kommunene, slik at de kan gi hjelp til dem som sitter i fengsel.

De samlede funnene er alvorlige. Dette er nødt til å bli fulgt opp framover gjennom regjeringens budsjetter. Men vi politikere er også nødt til fokusere på det.

Nils T. Bjørke (Sp) [10:16:16]: Fyrst vil eg takka saksordføraren for eit godt arbeid, men eg vil òg takka Sivilombodsmannen for å ha sendt oss denne særskilde meldinga. Menneskerettane skal gjelda òg for dei som sit i fengsel. Gjennom meldinga me no handsamar, har Sivilombodsmannen vist oss eit bilete som tidlegare ikkje har vore kjent av di styringsinformasjonen på området er for dårleg. Sivilombodsmannen har gjeve oss denne styringsinformasjonen i meldinga.

Omfanget av isolasjon i fengsla er omfattande, og oppfølginga av dei isolerte er svak. Lovgjevinga vår er ikkje tydeleg nok på at isolasjon berre skal brukast i særskilte tilfelle og for så kort tid som mogeleg. Det er stor fare for brot på forbodet mot tortur og anna uverdig handtering eller straff på grunn av isolasjonsbruken i norske fengsel. Eg vil særleg trekkja fram at meldinga peikar på at den omfattande isolasjonsbruken ikkje berre skjer på grunn av den innsette si eiga framferd, men i stor grad kjem av praktiske og økonomiske utfordringar i fengsla. Det er òg ulik praksis mellom fengsla for korleis helsetenesta følgjer opp dei innsette som er isolerte. Det kjem m.a. av ulik organisering. Det kan tyda på at måten me driv det enkelte fengselet på, har vore viktigare enn å ta vare på menneskerettane til dei innsette .

I Senterpartiet er me opptekne av at praktiske og økonomiske rammer for fengsla skal sikra ei bemanning som gjer Noreg i stand til å fylgja dei pliktene me har i tråd med menneskerettane. Mange innsette i norske fengsel har psykiske helseplager, og trongen for god og forsvarleg helsehjelp for innsette i norske fengsel er stor. Me meiner difor at isolasjon av dei alvorleg psykisk sjuke, i kombinasjon med manglande helsehjelp, er særskilt kritikkverdig. Me er opptekne av å vurdera på nytt kva verkemiddel som bør nyttast retta mot dei kommunale helsetenestene i fengsel, i ljos av det Sivilombodsmannen beskriv i rapporten. Me peikar òg på at dei verkemidla me allereie har, ikkje vert nytta godt nok. Det er eit alvorleg varsku når tilskotet til primærhelsetenesta i fengsel vert redusert av di løyvingane ikkje vert brukte opp.

Me må no ta denne rapporten på alvor og gjennomføra dei tilrådingane Sivilombodsmannen har lagt fram for Stortinget. Det inneber å sikra både god styringsinformasjon gjennom data som gjev oss informasjon om isolasjonsbruken, og ein nasjonal standard som gjev alle innsette rett til å ha minst åtte timar sosialt fellesskap med meiningsfulle aktivitetar kvar dag. Me må endra straffegjennomføringslova slik at ho er i tråd med menneskerettane me er plikta til, og det må liggja ei klar plikt i lov og forskriftsverk om å førebyggja isolasjon i fengsla. Det er trong for fagleg støtte for både tilsette i fengsla og helsepersonell som skal arbeida med dette. Me må òg ha ein plan for å stengja ned eller tilpassa dei fengselsavdelingane som i dag ikkje er lagde til rette for sosialt fellesskap.

I Senterpartiet er me svært bekymra for at det i så mange år har vore dårleg styringsinformasjon, kontrollmekanismar og tilsynsfunksjonar på dette området. Me meiner difor det må rapporterast tilbake til Stortinget kvart år om arbeidet med å fylgja opp tilrådingane frå Sivilombodsmannen. Rapporteringa må visa at situasjonen i fengsla er i endring, og at det ikkje lenger vert nytta isolasjon i strid med menneskerettane.

Terje Breivik (V) [10:19:42]: Takk òg frå meg for framifrå saksordførararbeid .

Norsk kriminalomsorg er blant dei beste i verda. Det er stor merksemd på rehabilitering, og at dei som sit inne, skal tilbake til samfunnet. Fengselsbetjentane har ei lang og grundig utdanning, og dei som jobbar i fengsla, er gjennomgåande svært flinke, dedikerte folk.

Likevel viser funna som er presenterte i rapporten til Sivilombodsmannen om isolasjon i norske fengsel, eit alvorleg bilde av bruken av isolasjon. Omfanget er stort, og det er betydeleg risiko for at dei isolerte vert utsette for umenneskeleg og nedverdigande behandling – heilt uakseptabelt!

Noreg har fleire gonger vorte kritisert av FN sin torturkomité for manglande oversikt over omfanget av isolasjon, og i 2018 uttrykte torturkomiteen bekymring over den faktiske isolasjonen i norske fengsel og meinte at det i stor grad kom av bygningsmessige tilhøve og mangel på personale. Slik sett er det bra at regjeringa fokuserer på bygging av nye fengsel og oppgradering og renovering av eldre.

Det er òg viktig at me sørgjer for at det er nok folk på jobb i fengsla, slik at ikkje unødvendig isolasjon er svaret på bemanningsutfordringane.

I eit av verdas rikaste, mest velordna land bør alle verta godt behandla, òg innsette. Fleire undersøkingar viser at dei innsette dessverre er utsette. Ein stor del har låg utdanning, bustadproblem, økonomiske vanskar og svak eller ustabil arbeidstilknyting. Det er generelt ein høg førekomst av psykiske lidingar. Dessutan er personar med lett utviklingshemming overrepresenterte i norske fengsel.

Sosiale problem er ofte knytte til utfordrande oppvekstvilkår, og mange innsette i norske fengsel har vore utsette for omsorgssvikt i barndommen. Ei undersøking frå Fafo viste at 40 pst. hadde hatt foreldre som rusa seg, 30 pst. hadde vore barnevernsklientar, 30 pst. hadde hatt familie i fengsel, 70 pst. var arbeidslause og 30 pst. bustadlause. Blant kvinnelege innsette hadde halvparten vore utsette for seksuelle overgrep.

Likevel reflekterer ikkje lovgjevinga at isolasjon berre skal nyttast i ekstraordinære tilfelle og for så kort tid som mogleg. At det manglar strenge og klare fristar for kor lenge isolasjon kan gå føre seg, er svært alvorleg, fordi skaderisikoen ved langvarig isolasjon er spesielt høg. Det må me endra.

Statsråd Monica Mæland [10:22:47]: Sivilombudsmannen har lagt fram en konstruktiv rapport som peker på en vesentlig utfordring i kriminalomsorgen. Jeg ser med stort alvor på utfordringene med isolasjon i norske fengsler. Kontroll- og konstitusjonskomiteen har også understreket alvoret.

Fengsel er en viktig del av samfunnsvernet mot kriminalitet. Det ligger mange skjebner og ofre bak statistikken over kriminalitet. Samtidig er det inngripende å holde noen i fengsel. Verken varetektsfengsling eller straffegjennomføring skal innebære nedverdigende eller umenneskelig behandling.

I dag gjennomføres frihetsstraff i noen tilfeller med elektronisk kontroll utenfor fengsel. Dette har positive sider, men det bidrar også til at de som sitter i fengsel, totalt sett utgjør en mer krevende gruppe. Blant annet viser erfaring at det kan være vanskelig å integrere innsatte som er dømt for seksuelle overgrep mot barn, i fellesskap med andre innsatte.

Utfordringene med isolasjon gjelder fengsler med høyt sikkerhetsnivå. Noen av disse fengslene mangler fellesskapsarealer. Regjeringen har satset mye på fengselsbygg. Videre er det etablert en ny nasjonal forsterket fellesskapsavdeling ved Ila fengsel, som en løsning for noen av de innsatte med størst problemer med å fungere i fellesskap med andre. Det skal også etableres et ressursteam ved Bergen fengsel.

I løpet av 2021 skal kriminalomsorgen etter planen få et nytt IKT-system. Da blir det lettere å få fram styringsinformasjon om omfanget av isolasjon. Videre gjennomgår vi regelverket om utelukkelse fra fellesskap med andre innsatte, med sikte på å kunne foreslå endringer. Jeg vil også påse at kriminalomsorgen følger opp arbeidet med å redusere isolasjon i fengsel.

På oppdrag fra departementet har professor Eivind Smith utredet ulike spørsmål vedrørende tilsynsrådene for kriminalomsorgen. Departementet mottok utredningen rett før påske og følger nå opp den.

Situasjonen med covid-19 har krevd særskilte tiltak i fengslene. Nå må kriminalomsorgen både forhindre smitte og forebygge negative konsekvenser av at innsatte holdes adskilt. Dette er veldig krevende.

La meg som avslutning si at selv om vi har tydelige forbedringspunkter, har vi også en god kriminalomsorg i Norge.

Statsråd Bent Høie [10:35:21]: Jeg ser alvorlig på funnene som framkommer i meldingen om mangel på menneskelig kontakt i norske fengsler. I Granavolden-plattformen understreker regjeringen at bruken av isolasjon må ned. Justisministeren og jeg vil samarbeide tett også videre for å følge opp Sivilombudsmannens anbefalinger.

Innsatte i norske fengsler har de samme pasientrettighetene som befolkningen for øvrig. Det gjelder både i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Mitt ansvar er å påse at innsatte i fengsel får oppfylt sine pasientrettigheter. Justisministerens ansvar er å legge til rette for at innsatte kan motta helsehjelp.

For å følge opp anbefalinger skal helseregionene i løpet av 2020 utarbeide en konkret plan for etablering av en områdefunksjon for spesialisthelsetjenesten innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Dette skal skje i samarbeid med Kriminalomsorgsdirektoratet. En slik områdefunksjon vil innebære stedlig tilstedeværelse fra psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i alle fengsel.

Et av tiltakene vi allerede har sørget for, er å etablere en nasjonal, forsterket fellesskapsavdeling for opptil seks innsatte med sterkt aggressiv atferd og psykiske lidelser. Denne enheten er plassert på Ila fengsel, og den har som mål å motvirke isolasjon for de aller sykeste innsatte. Enheten vil få betydelig helsefaglig bemanning.

Det er en kjent problemstilling at innsatte som er dømt for seksuallovbrudd, ofte velger å isolere seg, eller blir isolert av andre innsatte. Det såkalte BASIS-prosjektet for behandling av innsatte som er dømt for seksuallovbrudd, har vært et prøveprosjekt fra 2016 til 2019. Prosjektet skal nå bli landsdekkende, med en årlig bevilgning på 38 mill. kr. Det at vi nå tilbyr behandling, vil kunne forebygge fare for isolasjon for denne gruppen.

En annen anbefaling fra Sivilombudsmannen er at fengselshelsetjenesten får en felles plattform. Dette følges opp nå gjennom etableringen av den nye områdefunksjonen innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Tematikken følges også opp av det nasjonale kompetansenettverket innen sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, som helseregionene driver i fellesskap med tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet.

I tildelingsbrevet for 2020 har jeg bedt Helsedirektoratet om å revidere veilederen for fengselshelsetjenesten for å påse at den er faglig oppdatert og i tråd med internasjonale anbefalinger. Dette er også en oppfølging av Sivilombudsmannens anbefalinger. Revisjonen skal omfatte rutiner for samarbeid mellom kriminalomsorgen og helsetjenesten ved bruk av isolasjon, eventuelt også menneskerettighetsspørsmål. Denne revisjonen skal vurdere helsetjenestens oppfølgingsansvar av isolerte. Det innebærer at innsatte som er isolert eller utelukket, blir fulgt opp av helsepersonell daglig.

Jeg håper og tror at de tiltakene jeg nå har omtalt, møter Sivilombudsmannens anbefalinger til helsetjenesten på en god måte.

Lene Vågslid (A) [10:44:54]: Eg er glad for at det er ein samla kontroll- og konstitusjonskomité som i dag stiller seg bak den kritikken som ligg i rapporten. Det hjelper dessverre veldig lite at me er einige om kritikken, og at dette er alvorleg, når det skortar på oppfølging. Som politikar kan ein ikkje berre vere bekymra og synest at ting er alvorleg.

Eg må seie eg er skuffa særleg over svaret frå justisministeren i replikkordskiftet med Dag Terje Andersen i stad, for viss det er slik at det er ei forståing i Justisdepartementet at denne rapporten, denne situasjonen, ikkje handlar om ressursar, må ein lese rapporten ein gong til.

Eg har sjølv sete i justiskomiteen i seks år og besøkt mange av landets fengsel. Det er ingen tvil: Den økonomiske situasjonen norske fengsel har vore i dei siste åra, med byråkratikutt, at me heller kuttar i fyrstelinja, har gjort situasjonen mykje verre. Det hadde ikkje vore eit så stort problem med desse kutta viss det var enorme løyvingar til norsk kriminalomsorg, men slik er jo ikkje situasjonen. Ein gjev med den eine handa og tek med den andre.

Me har lenge teke imot desse bekymringane. Me har ikkje opplevd at regjeringspartia har hatt fengselspolitikk som sin prioritet, for å seie det forsiktig. Det er behov for å innsjå at det er eit stort bemanningsproblem i norske fengsel, og det er ei av årsakene til denne rapporten.

Justisministeren viser til at før koronasituasjonen gjekk aktivitetsveksten i norske fengsel opp. Til det vil eg berre seie at ein bør sjå litt på korleis ein tel aktivitet i norske fengsel. Me i Arbeidarpartiet er ikkje særleg fornøgde med den forma for pervers målstyring og teljemåte som ein brukar når det gjeld aktivitet i norske fengsel. Det bør ein ta ein titt på før ein meiner at det er bra.

Me i justiskomiteen har fått årsrapporten frå Noregs institusjon for menneskerettar. Me kjem ikkje til å behandle han no, men me har sendt han til justisministeren, slik at departementet kan gje sine vurderingar og tilbakemeldingar til komiteen på dei anbefalingane som ligg der. Me har stor forståing for at det kan ta litt tid med tanke på situasjonen me er i. Det er likevel mogleg for statsråden og regjeringsapparatet no å ta denne rapporten saman med anbefalingane frå NIM ikkje berre på alvor, men faktisk setje seg ned og sjå kva me skal gjere med det. For det er eit mål for oss alle, trur eg, at ein skal vere mindre kriminell når ein kjem ut, enn då ein kom inn.

Det å sjå på fengsel òg som viktig samfunnssikkerheitspolitikk fordrar at me gjer meir for situasjonen i norske fengsel, og då treng me fleire tiltak enn at me berre har fått på plass eit nytt IKT-system, som kanskje er det me har registrert. Så viss Mæland har lyst til å gjere eit forsøk på å rydde opp etter åtte mislykka forsøk frå Framstegspartiet – det treng me – ynskjer me ho lykke til med det.

Frida Melvær (H) [10:48:10]: Etter å ha besøkt mange av fengsla i landet vårt er hovudinntrykket mitt at dei tilsette, både på leiarnivå og blant dei som dagleg arbeider direkte med dei innsette, gjer ein solid innsats og utfører eit svært viktig samfunnsoppdrag. Norsk kriminalomsorg vert rekna for å vere blant dei beste i verda, og det skal vi ha lov til å vere stolte av.

Vi har, og skal ha, ei human og rehabiliterande straffegjennomføring som gjer den kriminelle i stand til å velje eit lovlydig liv etter soning. Noreg, i lag med Island, har lågare tilbakefallsprosent enn land vi samanliknar oss med – den lågaste. Det betyr at norsk kriminalomsorg langt på veg lykkast i arbeidet sitt.

Det har over tid vore utfordringar knytte til isolasjon og utelukking frå fellesskap i fengsel. Gjennom rapportar frå besøk i fengsla har Sivilombodsmannen si førebyggingseining mot tortur og umenneskeleg behandling bidrege til å setje desse utfordringane på dagsordenen. Det er viktig å understreke at innhaldet i Sivilombodsmannen si særskilde melding til Stortinget vert teke på stort alvor.

Talmaterialet er uklart, og årsakene til isolasjon er samansette. Ulike tiltak har dei seinare åra vorte sette i verk for å møte utfordringane. Det mest grunnleggjande tiltaket er truleg at dette har vorte eit sentralt tema i styringsdialogen mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Kriminalomsorgsdirektoratet, og at det er eit tett samarbeid mellom justisministeren og helse- og omsorgsministeren – at temaet er løfta fram i lyset og teke tak i.

Kriminalomsorgsdirektoratet la i fjor fram ein rapport med forslag til tiltak som kan redusere omfanget av isolasjon og skadeverknader av å vere isolert. Tiltaksplanen identifiserer behov for endringar i regelverket, og han kartlegg innlåsingsrutinar og aktivitetstilbod til dei innsette som har avgrensa fellesskap. Rapporten omfattar både tiltak på lengre sikt som bl.a. krev endringar i lov eller forskrift, og tiltak som kan setjast i verk raskt og innanfor dagens lovverk og finansielle rammer.

I Granavolden-plattforma har regjeringspartia slått fast at isolasjon kan vere skadeleg for den innsette, og at vi har som mål å redusere bruken av isolasjon i norske fengsel. Det har, av regjeringa og gjennom årlege budsjettprioriteringar, vorte sett i verk fleire viktige tiltak for nettopp å ta tak i problemstillinga – tiltak som omfattar både bygningsmessige forhold, innhaldet i soninga og ikkje minst helsetilbodet i fengsla.

Eg er trygg på at innhaldet i Sivilombodsmannen si særskilde melding vert teke på alvor. Mange av anbefalingane er det alt sett i gang arbeid med. Alt vil ikkje kome på plass over natta, men arbeidet er godt i gang.

Petter Eide (SV) [10:51:30]: Jeg føler meg berettiget til å si noe om dette, nettopp fordi vi har framsatt et eget representantforslag til behandling i justiskomiteen som følger opp denne rapporten. Jeg skal bare å trekke fram noen av perspektivene derfra.

Det er helt åpenbart at vi har en fin rettsstat i Norge, og det er stor tillit til rettsstatens institusjoner, men det svikter dessverre når det gjelder kriminalomsorgen. Mange rapporter – knyttet til psykisk syke i fengslene, knyttet til belteseng, som Sivilombudsmannen kom med nå nylig, og også dette som går på ulovlig isolasjon – viser at norske fengsler ikke er i stand til å ivareta sine grunnleggende menneskerettslige forpliktelser som er hjemlet både i norsk lov og i Den europeiske menneskerettskonvensjon. Det er et alvorlig problem, og det er selvfølgelig ikke slik vi ønsker å ha det. Derfor er det viktig at vi har en modig og offensiv sivilombudsmann som rapporterer veldig, veldig tydelig hvordan dette er. Vi er nødt til å gå et skritt lenger, vi må spørre oss: Hvorfor skjer dette? Hvorfor er det slik at kriminalomsorgen ikke er i stand til å ivareta sine grunnleggende menneskerettslige forpliktelser, og at dette rapporteres både av Sivilombudsmannen og av Norges institusjon for menneskerettigheter?

De som jobber i fengslene, er veldig tydelige på årsaken. Jeg har reist rundt og besøkt veldig mange fengsler – alle sier at dette skyldes for lav bemanning, så lav bemanning at de ikke er i stand til å ivareta de helt grunnleggende ting i fengslene, og de er faktisk nødt til å velge å låse innsatte inne på cellene sine istedenfor å gi dem god rehabilitering. Det kommer av at fengslene har blitt nedprioritert med hensyn til finansiering. Det blir da faktisk en politisk utfordring når de representantene fra regjeringspartiene, alle sammen, som er bekymret over det med ulovlig isolasjon, er de samme representantene som er ansvarlige for bevilgninger som fører til menneskerettighetsbrudd. Det er en linje av ansvar her – de representantene som kommer på denne talerstolen og sier at de er bekymret over ulovlig isolasjon, har samtidig bevilget så lite penger til kriminalomsorgen at det faktisk fører til en del av disse forholdene, at det har blitt slik som det har blitt, og det er svært alvorlig.

Vi har framsatt et eget representantforslag som følger opp denne rapporten fra Sivilombudsmannen, fordi denne rapporten og det som kommer opp her, er på en måte litt tilbakeskuende. Vi har kommet med helt konkrete forslag til hvordan vi ønsker at dette skal ivaretas på en bedre måte. Alle de som har vært på denne talerstolen, har sagt at de er bekymret. Jeg forventer at de kommer til å støtte våre forslag når de kommer opp senere i denne sesjonen.

Dag Terje Andersen (A) [10:54:39]: Jeg beklager at jeg måtte be om ordet en gang til, men jeg ble faktisk litt rystet over svarene fra statsråden når det gjelder ressurssituasjonen i fengslene. Jeg viser da til høringen vi gjennomførte, og Tor Erik Larsen, som representerer kriminalomsorgen, som viste til det faktum at Oslo Economics leverte en rapport i 2017 hvor det sto at framtidige ABE-kutt ville ramme førstelinja og tjenesteproduksjonen i kriminalomsorgen, og at FNs torturkomité i mai 2018 la fram en rapport om Norge og der anbefalte at norsk kriminalomsorg må bli unntatt fra ABE-reformen, slik at bygnings- og bemanningsmessige årsaker ikke danner grunnlag for isolasjon. Han påviste at de kuttene som har vært siden 2014, utgjorde 400 mill. kr, og at det tilsvarer 530 ansatte i førstelinja.

Vi er enig i at bygningsmessige ting er viktige, og at moderne teknologi og IKT er viktig, men det er dette punktet det har vært politisk strid om i år etter år. Vi får tilbakemeldinger fra dem som jobber i kriminalomsorgen, om at dette kommer til å gå ut over kvaliteten i fengslene – og det er disse menneskene som skal bli våre naboer i framtida.

Jeg er skuffet over statsråden og de svarene hun har gitt her i dag. Det er åpenbart at statsråden mener at når terrenget ikke stemmer med hennes kart, er det kartet som er riktig. Vi kommer fortsatt til å ta hensyn til dem som skal utøve denne tjenesten i virkeligheten, de ansattes representanter, ledelsen i de lokale fengslene, som gang på gang varsler om at det må bli dårlig kvalitet når så blinde kutt som dem vi opplever, blir gjennomført. Effektivisering er noe helt annet. Det er noe folk er med på å utvikle. Men blinde kutt, skjematisk tegnet opp på et kontor i Oslo, bidrar til de konsekvensene som Sivilombudsmannen her har påpekt. Her må justiskomiteen følge statsråden sin nøye framover.

Freddy André Øvstegård (SV) [10:57:26]: Jeg må føye til noen betraktninger til slutt, for jeg vil understreke veldig at jeg er glad for at kontrollkomiteen er samstemt om flere av punktene om oppfølging av denne rapporten. Det gjelder f.eks. å få på plass i lovverket kriterier for isolasjon, som er i tråd med våre menneskerettslige forpliktelser. Det gjelder at helseoppfølgingen i fengslene skal være i tråd med våre menneskerettslige forpliktelser. Det gjelder rettssikkerheten, at tilsynsordningene faktisk også vil ivareta de isolerte innsattes rettssikkerhet. Komiteen er enig om at også ressurser til bygnings- og bemanningsmessige forhold må avses, sånn at ikke det er en årsak til isolasjon. Jeg må slutte meg til undringen over den frikoplingen som ressurssituasjonen i fengslene får fra problemene med isolasjon, for det er helt åpenbart at når nye bygg, nye anlegg, ikke kan tas i bruk fordi det ikke er nok ansatte til å følge de innsatte dit, har det en tydelig sammenheng. Det kommer fram fra de ansattes organisasjoner, fra ledelsen i fengslene, at dette må løses.

Komiteen ber i slutten av denne innstillingen statsråden om å rapportere tilbake til Stortinget om hvordan oppfølgingen skal foregå. Derfor hadde det vært fint om statsråden til slutt kan si noe om hvordan regjeringen planlegger å følge opp de anbefalingene som Sivilombudsmannen kommer med, og som kontrollkomiteen også slutter seg til.

Tiden går, men ingen tegner seg. Da får vi håpe at regjeringen så raskt som mulig svarer ut de anbefalingene som Sivilombudsmannen kommer med, og som kontrollkomiteen slutter seg til.