Presidenten: Etter
ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikkordskifte
på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Guro Angell Gimse (H) [12:34:06 ] (ordfører for saken): Denne
saken dreier seg om Statskogs forvaltning av skogeiendom. Statskog
forvalter en femtedel av fastlandsarealet i Norge.
Representantene
fra Arbeiderpartiet ber i dette forslaget om stans av salg av eiendom.
Det dreier seg da om arronderingssalg som foregår i dag, på bakgrunn
av en strategi som ble lagt av Stoltenberg II i 2010.
Det er ikke sikkert
at alle som sitter og kikker på dette i de tusen hjem, vet hva arrondering
og arronderingssalg er. «Arrondering» er fransk og betyr avrunding.
I denne sammenhengen er det snakk om å få til rasjonelle grenser
på eiendommen ved å selge mellomliggende og spredte områder. Det
handler altså ikke om å selge ut eiendom for eiendomssalgets skyld.
Det handler heller ikke om en privatisering av Statskog, som kanskje
enkelte ynder å framstille det som. Målet er å få til en mest hensiktsmessig
forvaltning av statens eiendom.
Jeg går ut fra
at forslagsstillerne vil komme med en mer utdypende forklaring av
forslaget selv.
La oss ta en titt
på det som skjedde i 2010, som er selve grunnlaget for Statskogs
strategi for arronderingssalg. Da kjøpte Statskog 1,1 million dekar
eiendom fra Orkla. Arbeiderpartiet og SV var da faktisk tilhengere
av at dette kjøpet skulle være betinget av et visst nedsalg – på
600 000 dekar.
Det er så langt
solgt 215 eiendommer på til sammen 540 000 dekar. Etter anbefaling
fra Statskog gikk Solberg-regjeringen inn og satset på et salg av 150 000 dekar
til – ut fra at det var hensiktsmessig. Man brukte de samme argumentene
som Stoltenberg II brukte i 2010, nemlig at dette gir bedre arrondering,
at det vil kunne utløse formålstjenlige makeskiftearealer, bedre
grunnlag for drift og styrke foretakets økonomi. I proposisjonen
fra 2010 står det faktisk ordrett fra daværende regjering:
«Et slikt arronderingssalg kan bidra
til å styrke næringsgrunnlaget for private skogeiere, kommuner og
allmenninger.»
Høyre er opptatt
av lokal verdiskaping, og dette nedsalget bidrar nettopp til det.
Det er et begrenset salg, og netto arealøkning hos Statskog blir
nå 350 000 dekar. Nå vil også allemannsretten gjøre at alle fritt
kan ta for seg av Guds frie natur, så det er heller ikke noe hinder.
Geir Pollestad (Sp) [12:37:27 ] (leiar i komiteen): Eg vil
starta med å takka saksordføraren, og eg vil sjølvsagt òg takka
Arbeidarpartiet og SV, som i 2010 var med på dette viktige vedtaket
om å sikra at Borregaard-skogane vart sikra på norske hender når
dei kom for sal. Det var ei veldig viktig avgjerd som me fekk på
plass der. Det var òg bra at ein samtidig greidde å få til ei einigheit mellom
dei tre partia som sat i regjering, om at ein skulle bruka denne
moglegheita til å styrkja lokale private skogeigarar i Noreg. Det
var ei veldig god sak på alle måtar.
Det at ein auka
arronderingssalet frå 600 000 dekar til 750 000 dekar: Ja, for den
kritikken som nokre parti rettar mot det salet som føregår no, har
jo den endringa inga betydning, fordi ein ikkje har nådd opp til
dei 600 000.
Dette er eit forslag
og ein prosess som har sikra nasjonalt eigarskap, det har sikra
det lokale private eigarskapet – eg synest det er synd at forslagsstillarane
angrip det i dette forslaget – og me har ei lovgjeving som sikrar allmenta
sine interesser i desse skogane.
For Senterpartiet
er dette ei veldig enkel sak, for me har programfesta at arronderingssalet
til Statskog skal fullførast. Me skal halda dei løfta som er gjevne
til skogeigarar, grunneigarar i heile landet. Me skal halda oss til
den einigheita som var mellom Senterpartiet, Arbeidarpartiet og
SV i 2010.
Så har Arbeidarpartiet,
Senterpartiet og SV eit forslag som peiker på behovet for å styrkja
skogsindustri og industribygging rundt den skogen ein har. Eg vil
ta opp det forslaget. Det er eit forslag som er viktig, uavhengig av
eigarskapet til skogen.
Presidenten: Da
har representanten Geir Pollestad tatt opp forslaget han refererte
til.
Lars Haltbrekken (SV) [12:40:03 ] : Saken vi behandler i dag,
handler i bunn og grunn om våre felles skoger. Allemannsretten,
som SV har foreslått tatt inn i Grunnloven, er under et visst press.
Økt privatisering av våre naturområder vil kunne utfordre dette
ytterligere. Statlig eller annet offentlig eierskap gjør det enklere med
en helhetlig naturforvaltning der FNs bærekraftsmål legges til grunn.
Dette gjelder ikke minst i verneprosesser for viktige naturtyper
knyttet til barskog, og særlig fjellskog.
Statskog kjøpte
Borregaard-skogene fra Orkla i 2010. Kjøpet krevde et låneopptak
på 475 mill. kr, og på denne bakgrunn fikk de lov til å selge skogen
for å finansiere lånet. Lånet er nå tilbakebetalt, men arronderingssalget
fortsetter. Solberg-regjeringen har til og med trappet det opp fra
600 000 dekar til 750 000 dekar.
SV mener at noe
av salget er ok og noe av det mindre ok. Det å selge til andre offentlige
etater, som deler av miljøforvaltningen eller kommuner, er greit,
også til en del lokale skogforvaltere, men jo lenger unna skogen kjøperen
bor, jo vanskeligere mener vi at dette blir. 30 pst. av de 540 000 dekarene
som nå er solgt, har tilfalt aksjeselskaper eller personer som bor
helt andre steder enn der skogen ligger. Dette ser ikke vi lenger
på som en arrondering, men som en privatisering av våre felles ressurser.
Statsskogene er våre felles ressurser og må komme de mange til gode,
ikke de få.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [12:42:22 ] : Vanlige folks tilgang
til naturen vår og til friluftsliv er en stolt del av den norske
kulturen, men flere steder i landet vårt begynner jakt å bli mer
forbeholdt dem som har mye penger og tjukke lommebøker. Det er jo
det bl.a. saken om Statskog handler om, om vi skal ha noen områder
i Norge der vi alle står på like fot, selv om vi ikke nødvendigvis
har så stor formue eller er grunneiere selv, eller kjenner noen
– altså at det i praksis er lik tilgang til jakt og til den delen
av friluftslivet som veldig mange i Norge setter høyt.
Som det allerede
har vært nevnt, foregår det en storstilt privatisering av store
områder. Når f.eks. en advokat som bor i byen og ikke har noe med
det lokale skogbruket å gjøre, kjøper en stor del av Hitra, har
det ingenting med arrondering å gjøre. Det er en ren privatisering,
og det er Arbeiderpartiet sterkt imot. Og som det allerede har vært
glimrende redegjort for: Lånet, som skulle finansiere kjøp av mer
felles skog, er nedbetalt. Når vi har nedbetalt lånet på huset vårt,
fortsetter vi ikke å betale avdrag. Da er jobben utført, og vi kan
si at den eiendelen er nå kjøpt og betalt og finansiert.
Det er også slik
at i salg av området går det med både hytter og koier som i dag
står tilgjengelig for allmenheten, og dette er ofte hytter som er
bygd i områder hvor det aldri kommer til å bli gitt flere byggetillatelser.
Det kan være veldig riktig av mange grunner, men det betyr også
at den delen av friluftslivet blir innskrenket. For Arbeiderpartiet,
som er en stolt forkjemper av fellesskapet, av likeverdig tilgang
til friluftsliv, fysisk aktivitet og muligheten til å høste sunn
mat, er dette en viktig prinsipiell sak. Og vi har mange med oss
i dette, som støtter kampen for at vi fortsatt skal eie noen felles
norske skoger. Særlig er Norges Jeger- og Fiskerforbund opptatt
av barn og ungdoms muligheter til å bli glad i jakt og fiske og
friluftsliv. At vi har noen steder i landet vårt hvor Norges Jeger-
og Fiskerforbund, sammen med det offentlige, kan sørge for at rypejakt
og elgjakt er tilgodesett dem som skal bli glad i natur- og friluftsliv
i framtida, er en veldig smart folkehelseinvestering.
Vi håper at Stortinget
nå skjønner hva dette i bunn og grunn handler om. Det er tilgangen
til jakt, fiske og friluftsliv for alle.
André N. Skjelstad (V) [12:45:41 ] : Jeg registrerer at det
tar åtte år å glemme det en faktisk har vært med på selv. Hukommelsen
forsvinner ut av hodet i løpet av åtte år. For det var et bredt
flertall som faktisk vedtok dette under Stoltenberg II-regjeringen,
der Arbeiderpartiet satt i førersetet. Det var et bredt flertall,
etter forslag fra Stoltenberg II-regjeringen, på bakgrunn av at Statskog
i 2010 kjøpte store skogeiendommer fra Orkla ASA. Man ønsket å styrke
Statskog som en ledende skogeier.
Den rød-grønne
regjeringen, med Stortingets tilslutning, inkludert Arbeiderpartiet,
ga ikke bare klarsignal til skogkjøpet fra Orkla med påfølgende
arronderingssalg; de satte faktisk også retningslinjene for salget, inkludert
punktet om at en skal oppnå høyest mulig pris i markedet for eiendommer.
Arbeiderpartiet var så fornøyd med arronderingssalget at de ba regjeringen
vurdere salg av skog også i Nordland og Troms, i tillegg til eiendommer
i Sør- og Midt-Norge.
Enda mer pussig
blir det når medforslagsstiller til Dokument 8-forslaget i dag var
saksordfører da, nemlig Terje Aasland. Mens Arbeiderpartiet nå gir
inntrykk av at det er solgt mer landareal enn de ønsket, som de
da sa var en god idé, er sannheten at det ikke er solgt så mye skog
som det Arbeiderpartiet sa var greit, med 540 000 dekar.
Det er heller
ikke korrekt, som Arbeiderpartiet her hevder, at man stenges ute
fra skog- og utmarkseiendommene, for allemannsretten gjelder uansett.
Den gjelder også for eiendommer som selges ved et arronderingssalg.
Den er klar, og jakt- og fiskerettigheter følger også grunneierrettighetene
ved salg. Dette er ikke noe nytt, og det burde heller ikke komme
som noen overraskelse på forslagsstillerne. Det er heller ikke noen
automatikk i at tilgangen reduseres når rettighetene skifter eier.
Det er et paradoks når Lars Haltbrekken står her og sier at 30 pst.
er solgt ut. Ja, da må man i hvert fall regne med Miljødirektoratet
og kommunene, for i de tallene som oppgis, er det 7 pst. som går
ut, bl.a. til lokale eiere i nabokommuner.
Så selv om Arbeiderpartiet
har gjort det store hamskiftet i forhold til det som er politikken,
som var hukommelsen for åtte år siden, skal i hvert fall Senterpartiet
ha ros for at de er tydelige på det de sto for for åtte år siden.
For kjøpet av Orklas skoger og arronderingssalg gir samlet mer skog
i offentlig eie, og allemannsretten vil gjelde uavhengig av eierskap.
Det er også grunnen til at forslaget den gangen fikk bred tilslutning,
men i dag ser vi at åtte år er altså tiden for hvor lenge hukommelsen varer.
Morten Ørsal Johansen (FrP) [12:48:53 ] : Representanten Sandtrøen
håpet at Stortinget ville skjønne hva dette egentlig handler om.
Jeg tror de fleste i Stortinget skjønner at dette handler om Arbeiderpartiet
og SVs vegring for at private skal eie noe som helst. Jeg tror det er
mest det det går på.
Dette dreier seg
om 1,1 mrd. dekar som ble kjøpt av Orkla en gang i tida, som da
var privat skog. Nå blir noe av det privat igjen, men det er full
anledning for hvem som helst til å være i skogen og benytte seg
av de fasilitetene som skogen har.
En del av eiendommene
har blitt kjøpt opp av folk i nabokommunen, som da har skog i naboskap
til dette. Noe har blitt kjøpt opp av selskaper som også driver med
skog. Jeg sier ikke at Kistefos skoger har kjøpt noe, men det er
slike selskaper som har kjøpt det, og som driver skogen på en utmerket
måte, som selger jakt- og fiskekort på en ordentlig måte, som kultiverer
fiskevann og driver med pleie av både skog og viltstammer. Det er heller
ikke priser som vanlige folk ikke kan betale. Vanlige folk kan benytte
seg av jakt, de kan benytte seg av skogen, og de kan benytte seg
av de fasilitetene som finnes.
Dette er et salg
for å styrke en næring som Norge absolutt trenger, og det er med
på å styrke en næring som ønsker å bli enda sterkere. De private
grunneierne, de som driver skog, og de som driver gårdsbruk i dag,
ønsker dette. De ønsker å kunne kjøpe seg inn og få en mer effektiv
drift av sine eiendommer. Men dette er altså Arbeiderpartiet og
Senterpartiet imot. De mener at staten er bedre til å drive skog
enn private skogeiere – skjønn det den som kan.
Dette er en viktig
prinsipiell sak, som Sandtrøen sa. Ja, det er det. Det er en viktig
prinsipiell sak for de aller fleste at vi får et næringsliv som
kan stå på egne ben.
Magne Rommetveit hadde
her teke over presidentplassen.
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [12:51:06 ] : Statens begrunnelse
for eierskapet i Statskog SF er å sikre bærekraftig forvaltning
av statlige skog- og fjelleiendommer med tilhørende ressurser. Det
inkluderer bl.a. å legge til rette for allmennhetens behov for jakt,
fiske og friluftsliv.
I 2010 kjøpte
Statskog store skogeiendommer fra Orkla. I 2011 ble det startet
et arronderingssalg. Statskogs styre mente at skogkjøpet kombinert
med salg av spredte skogeiendommer ville gi bedre arrondering av
Statskogs arealer.
Flertallet i næringskomiteen,
inkludert medlemmene fra Arbeiderpartiet, var i 2010 fornøyd med
planene om et omfattende arronderingssalg. Den rød-grønne regjeringen
vedtok retningslinjene for salget, der Statskog skulle søke å oppnå
høyest mulig pris for de eiendommene de skulle selge. Etter en utredning
fra Statskog åpnet denne regjeringen for å utvide arronderingssalget
av om lag 600 000 dekar med inntil 150 000 dekar ekstra der det
ville gi arronderingsmessig gevinst for foretaket. Retningslinjene
ble videreført.
Inntil nå er det
solgt 215 eiendommer på til sammen 540 000 dekar. 66 pst. av eiendommene
er solgt lokalt, 12 pst. til Miljødirektoratet, 7 pst. til kommuner
og 15 pst. til andre. Statskog har opplyst at en stor del av andre-gruppen
er skog- og jordeiere i nabokommunene.
Det er Statskogs
styre som vurderer nytten av et videre arronderingssalg. Dersom
Statskog benytter seg av hele den fullmakten de har fått, vil foretaket
fortsatt ha større arealer tilgjengelig for allmennheten enn de
hadde i 2010. Derfor er det vanskelig å forstå hvorfor dette framstilles
som om regjeringen selger unna fellesskapets skoger i stort omfang
og fratar allmennheten tilgang til jakt, fiske og friluftsliv, spesielt
når realiteten bare er en videreføring av arronderingssalget som
ble startet under den rød-grønne regjeringen, samt en åpning for
å utvide salget dersom Statskog mener det vil være fornuftig for
å styrke virksomheten. Jeg kan derfor ikke se noe som taler for
å inndra fullmakten Statskog har for å fullføre arronderingssalget,
som har hatt tilslutning i Stortinget siden 2010.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [12:54:24 ] : Det er flere ting
med denne forklaringen som ikke helt henger sammen, for i den opprinnelige
innstillingen fra Stortinget, da vi kjøpte mer skog, altså styrket
fellesskapets skogområder, sto det at salg av spredte teiger skulle kunne
styrke det lokale eierskapet. Er landbruksministeren enig i at salg
av f.eks. en stor del av Hitra til en person som bor i byen og ikke
har noe med det lokale skogbruket å gjøre, har noe med det lokale
skogbruket å gjøre? Eller er det bare en ren privatisering?
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [12:54:59 ] : Når en kjøper
en skogeiendom eller en landbrukseiendom, så er det et salg, og
så er det en konsesjon på dette, og den konsesjonen er det kommunen
som gir ut fra de regler som gjelder for en kommune. Så dette spørsmålet
mener jeg faktisk dreier seg om et salg som har vært, som skal ha
konsesjonsbehandling, og som skal godkjennes av den kommunen som
Hitra er i.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [12:55:30 ] : Det var jo ikke et
svar på spørsmålet om det var privatisering, for det er åpenbart
at det er en ren privatisering.
Så går vi inn
på kjernen av det som er hovedformålet i Arbeiderpartiets forslag,
som er muligheter til jakt. Her om dagen sjekket jeg for egen del,
for jeg synes det er veldig spennende både med skogsfugl- og rypejakt,
og da ser jeg bl.a. at i Statskogs områder i mitt nærområde kan
jeg kjøpe et årskort for tre dager til en pris som er en tredjedel
av andre områder som ligger i nærheten. Er landbruksministeren enig
i at Statskog, med sine områder rundt omkring i Norge, er viktig
for at alle sammen skal ha lik tilgang? Og hvis landbruksministeren
er enig i det, betyr ikke det at store områder privatiseres og det ikke
er igjen noen områder av Statskog, at deler av befolkningen kan
stenges ute?
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [12:56:24 ] : Jeg tror jeg
må gi representanten litt historie, for det er altså mer areal til
Statskog etter 2010 enn det det var da en vedtok dette, for en kjøpte
et større areal enn det en har solgt. Da blir minus og pluss pluss,
og da vil det også være et større areal til fellesskapets goder,
og når en selger areal, selger en også jaktrettigheter. Men det
er et større areal i dag enn det det var i 2010.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [12:56:55 ] : Ja, men det betyr
jo ikke – f.eks. hvis Statskog mister en stor del av Hitra – at
befolkningen lokalt på Hitra eller i nærheten i Trøndelag vil kunne
jakte på de områdene lenger. Og det vil åpenbart kunne presse prisen
opp.
På toppen av dette
har Høyre-regjeringen ført en politikk som liberaliserer store deler
av skogeiendomsforvaltningen, som også bidrar til oppadgående prispress.
De fleste som investerer, f.eks. i en aksje, vet jo at det er en
fordel at prisen en kommer inn på, er lav hvis en skal forvente
å få tilbakebetalt investeringen. Er ikke det prispresset oppover
på skogbrukseiendommer som den liberalistiske politikken fører til,
bare noe som svekker det aktive skogbruket, og som bidrar til mer
spekulasjon og høyere priser for å komme seg inn i skogbruket?
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [12:57:52 ] : Jeg synes Arbeiderpartiet
burde tenke seg om, at de kan kikke seg litt i bakspeilet for å
kjøre beint framover. Det er faktisk sånn at de gikk inn for å selge
et visst antall dekar med skog, og da burde en hatt i tankene både
jakt og pris. Men en sitter altså igjen med et større areal til skogforvaltning
enn det en har hatt tidligere, nettopp fordi Statskog skal kunne
utnytte sitt system, for å ha best utnyttelse av skogeiendommen
sin som et statlig eierskap. Det var Arbeiderpartiet for i 2010,
og hvis de plutselig har endret det synet, får de heller si det
– fra å ville styrke Statskog som en god skogdriver, som er i alles
interesse.
Geir Pollestad (Sp) [12:58:58 ] : Eg trur me alle skal vera
glade for at salet av Borregaard-skogane skjedde då det var ein
landbruksminister frå Senterpartiet og ikkje ein landbruksminister
frå Framstegspartiet. Det trur eg det er lett å vera einige om.
Sjølv om eg støttar
arronderingssalet, er det eitt punkt eg stussar litt over, og det
gjeld openheit rundt kven som kjøper desse eigedomane. Eit grunnleggjande prinsipp
i Noreg er jo at det skal vera full openheit om kven som eig eigedomar.
Viss det er slik at ein må kopla informasjon frå Statskog med informasjon
frå Grunnboka for å finna ut kven som faktisk eig eigedomen, meiner eg
at då er det for vanskeleg å finna ut kven som kjøper desse eigedomane.
Me ønskjer at
dette skal styrkja privat, lokalt eigarskap, og eg trur ein større
grad av openheit om kven som faktisk kjøper, ville vore nyttig.
Eg kan ikkje sjå at personvernomsyn kan stå over omsynet til offentlegheit om
kven som eig skog i Noreg.
Vil statsråden
sørgja for å få til ei endring her?
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [13:00:03 ] : Jeg vet at Statskogs
styre har vært opptatt av personvernet i dette, men jeg vet også
at Aftenposten har klart å finne ut hvem som eier de ulike eiendommene
som er solgt, så det er et mulighetsvindu her.
Det er ikke slik
at de har gjort dette for å dekke over noe salg. Jeg har også hørt
at det har vært snakk om at det har vært solgt til utenlandske representanter,
osv., men jeg vet at alle som har kjøpt, har norsk personnummer.
Jeg skal spørre
om det du ber om, nemlig: Hva er grunnlaget for at en har gjort
det på denne måten? For det jeg opplever at representanten ber om,
er å kunne ha en tilgjengelighet som gjør at flere kan finne ut
hvem eieren er, uten å måtte granske gjennom flere ting.
Presidenten: Presidenten
må påpeika at Bollestad ikkje må seia «du» til Pollestad.
Geir Pollestad (Sp) [13:00:59 ] : Noko av det kjekkaste å lesa
i Jærbladet eller i Gjesdalbuen, er sidene med eigedomsoverdragingar,
der ein kan sjå kven som har gifta seg, kven som har skilt seg,
og kven som har flytta på seg – altså full openheit om kven som
kjøper eigedom i Noreg. Då meiner eg at òg i denne saka, når det
gjeld eigedomsrett til skogsareal, er det viktig å vita kven som
eig skog, når ein f.eks. skal vareta eller krevja allmennretten
sin, osv. Så eg håper verkeleg at Statskog her får ein klar beskjed
om at dette skal dei bidra til. Eg meiner det øydelegg diskusjonen
at det vert ein spekulasjon om kven som kjøper desse skogane. Det
må me ha full openheit om.
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [13:01:57 ] : Representanten
Pollestad synes kanskje det er veldig spennende å lese Jærbladet
og Gjesdalbuen – hvem som har skilt seg, hvem som har giftet seg,
og hvem som har kjøpt eiendommer. Jeg synes ikke det er fullt så
interessant, men jeg svarer at jeg skal ta med meg til Statskogs styre
en anmodning om at vi skal få en åpenhet som gjør at en slipper
spekulasjoner. Det mener jeg er klokt, både for selskapet og for
allmennheten, og ikke minst for å slippe spekulasjonene om at eiendommer
blir solgt til utlandet, f.eks.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Guro Angell Gimse (H) [13:02:50 ] : Det har i dag kommet påstander
om at arronderingssalget til Statskog er en storstilt privatisering,
at det innskrenker folks bevegelsesfrihet, og at nedsalget svekker
tilgangen for folk flest til jakt, fiske og friluftsliv.
Det er en virkelighet
jeg ikke kjenner meg igjen i. For det første er dette et svært begrenset
salg, og for det andre har man alle muligheter med tanke på allemannsretten.
De private eierne framstilles som en karikert utgave av Onkel Skrue,
som velter seg i egen rikdom, og som ikke vil dele med noen. Sånn
er det ikke. Det finnes eksempler på elendig forvaltning av private
eiere, det er sant, men det finnes også eksempler på dårlig statlig
forvaltning.
Arbeiderpartiet
vingler voldsomt i denne saken. Etter å ha lagt en plan for arronderingssalg
i 2010, slår de nå fast:
«Private oppkjøp av eiendommene
kommer ikke allmennheten til gode. Eiendommene kjøpes for å bli
privat jaktterreng for grunneieren, mens lokale jegere og fiskere
mister tilgangen.»
Det er tilfellet
i dag, dette står på Arbeiderpartiets nettsider. Dette er spekulasjoner
som ikke har rot i virkeligheten. Ja, det er et og annet aksjeselskap
som har kjøpt eiendom, men det er ikke brorparten, og dette truer
ikke jakt og fiske i Norge. Den delen av jakt og fiske som forvaltes
av lokale grunneiere, viser at folk er seg sitt samfunnsansvar bevisst.
Det er jo ikke sånn at man må være stat for å bry seg eller for
å vise samfunnsansvar, tvert imot har vi i Norge lange tradisjoner
for at private eiere legger til rette for jakt og friluftsliv. Dette
medfører også høy verdiskaping, sysselsetting og også skatteinngang.
Så finnes det
dyre jaktpakker, men det er en forsvinnende liten del av det hele.
Blant oppkjøperne av eiendom fra Statskog er det bønder som faktisk
også vil kjøpe tilbake arealer til landbrukseiendommene sine. Dette
gir en mulighet for bonden som selvstendig næringsdrivende til å
få større råderett over større eiendom, og det gir også mer bærekraft
og levedyktighet for bonden. Lokale kjøpere har stått for 66 pst.
av eiendomskjøpene. Ved stansingen av salg, sånn som Arbeiderpartiet
ønsker, mister mange en viktig mulighet.
Terje Aasland (A) [13:06:07 ] : Noen ganger er det en fordel
å ha vært med i den historien som nå debatteres – den er helt feil.
Utgangspunktet var et historisk statlig oppkjøp av Borregaards skoger.
Det var en fantastisk investering for Statskog og en fantastisk
investering for fellesskapet. Vi sikret da viktig, verdifull skog
som grunnlag for et aktivt skogbruk, men vi sikret også tilgang
på jakt, fiske, hytter osv. Det var historien.
Som en del av
finansieringen av dette historiske oppkjøpet ble det lagt til rette
for at Statskog kunne selge 600 000 dekar skog, men med to forutsetninger.
Den ene var at det skulle gå til å styrke lokalt, aktivt skogeierskap,
og – punkt to – at en skulle tilbakebetale gjelden, som var på 475 mill. kr.
Det var forutsetningen.
Så er det nå satt
spørsmålstegn ved om det er grunn til å sette spørsmålstegn ved
at dette nå blir solgt til Gud og Hvermansen. Selvfølgelig er det
en grunn til å sette spørsmålstegn ved det, for det var ikke det
som var forutsetningen i 2010. Forutsetningen i 2010, hvor vi også sto
i en ganske krevende situasjon når det gjaldt skogindustrien vår,
var at vi ønsket å styrke muligheten for å ta i bruk skogen til
industri, til verdiskaping. Det var forutsetningen. Så prøver man
her å framstille det som om dette bare handler om et lite, fiktivt
salg og å øke dette med 150 000 dekar. Nei, det gjør ikke det, for
det er en vesentlig og prinsipiell endring fra det som var forutsetningen
i 2010, hvor en altså i utgangspunktet skulle styrke det lokale
eierskapet og aktivt skogbruk. Jeg har ikke hørt landbruksministeren
i det hele tatt nevne det som forutsetning for det hun gir av oppdrag
til Statskog.
Det som var forutsetningen
i Stortinget, må jo følges opp, og så må man sørge for at de bøndene
og de skogeierne som er lokalt, faktisk får bedre eiendommer å forvalte,
lettere eiendommer å forvalte og kanskje mer produktive eiendommer
å forvalte. Så kan staten sitte på noe av det som er mer uproduktiv
skog, men som kan være fantastiske landbrukseiendommer til bruk
til allmennyttige formål. Det er sånn en burde tenke rundt denne
saken. Men så langt prøver høyrepartiene og landbruksministeren
å bagatellisere det som nå skjer med Statskog.
Punkt en: Sørg
for at arronderingssalg går til å styrke lokale skogeiere og aktivt
skogbruk, og – punkt to – ikke øk det salget ytterligere fra det
som i utgangspunktet var grunnlaget, nemlig å dekke opp lånet på
475 mill. kr.
Dag Terje Andersen (A) [13:09:19 ] : Jeg er veldig glad for
at vi får denne diskusjonen.
Utgangspunktet
er, som representanten Aasland akkurat sa, at vi i sin tid har sagt
ja til et arronderingssalg. I arrondering ligger mulighetene for
at andre skogeiere lokalt kan få kjøpt en teig inntil, få en driftsmessig
effektiv enhet og drive skogen på en ordentlig måte. Med arrondering
tenker vi ikke på at folk skal kjøpe seg en eiendom til fritidsbruk
langt fra der en bor.
For det ene elementet
i denne saken som er viktig, er faktisk situasjonen til norsk skogbruk.
Der har Statskog vært og er en god, profesjonell driver. Det må
være et tankekors når Statskog avhender innenfor de rammene som
Stortinget har satt, nemlig at i den grad en gjør det, skal også
arronderingen føre til aktiv drift og gode driftsenheter for eventuelt
andre private i det samme området.
Det andre jeg
er opptatt av i denne saken, er mulighetene til friluftsliv. Der
hørte jeg representanten Gimse si at det var ivaretatt av allmennhetens
rettigheter. De av oss som ikke eier noe skog, men liker å bruke
den, vet at verken jakt eller fiske er en del av allmennhetens rettigheter.
Det er ting en må leie seg rett til å drive med hos den som er grunneier.
Derfor er ikke avhending av skog til private – når store enheter
selges til én privat eier – ivaretatt av allmennhetens rettigheter
for de tingene som her er omtalt: mulighetene til å jakte og fiske
og ikke minst å gjøre det til en overkommelig pris, som er nevnt
her tidligere i debatten.
Realiteten er
at vi er vant til å tenke at den norske staten eier mye, at staten
er stor i Norge. Men når det gjelder skog, er det faktisk ganske
mange land i Europa der staten eier mer enn det vi gjør i Norge.
Jeg er av den grunn veldig glad for at denne diskusjonen er reist,
og jeg håper det kommer en sak til Stortinget der vi kan få en grundig
diskusjon om statens framtidige eierskap i skog i et skogbruksperspektiv
og i et naturbruksperspektiv.
Stein Erik Lauvås (A) [13:12:18 ] : Det er jo sånn at regjeringens
store idé er å privatisere så mye som mulig, ikke bare helsevesenet,
men også skogen og andre viktige områder som vi har hatt og har
i vårt felles eie. Og der – det skal jeg gi saksordfører Gimse rett
i – vingler ikke regjeringen, der er de stødige i sin jobb med å
få privatisert som mye som mulig, så raskt som mulig.
Derfor er det
også grunn til å være skeptisk og være kritisk når det kommer en
sak som denne på bordet, hvor det står om å selge ut vår felles
skog. For det handler om, som det har blitt sagt her tidligere,
våre felles muligheter til å drive jakt og fiske. Det handler ikke
om ikke å få lov til å gå i den skogen, for det dekker allemannsretten,
men det handler om muligheten for vanlige folk til faktisk å kunne
få tilgang til jakt og fiske, mot en betaling som en vanlig mann
og kvinne i gata har råd til. Og de mulighetene blir dårligere og
mer usikre når man velger å selge unna statens grunn.
Norges Jeger-
og Fiskerforbund har uttalt seg om dette tidligere, og de sier at
allmennhetens tilgang til jakt, fiske og friluftsliv settes på spill:
«Grunneier har en suveren rett til
å avgjøre hvem som kan jakte og fiske på eiendommen. Unntaket er
statens grunn, der alle har tilgang. Når offentlige eiendommer selges
til private har vi ikke lenger denne garantien. Solgt er solgt.»
Dette sier Norges
Jeger- og Fiskerforbund, og det må vi gi Norges Jeger- og Fiskerforbund
helt rett i. Men det er altså ikke det som denne regjeringen er
opptatt av. De er mer opptatt av å selge unna offentlig eide områder, altså
ting vi eier i fellesskap. Det er det som er hovedmålet til regjeringen
også i denne saken, og det er det som sagt all grunn til å være
både skeptisk og kritisk til.
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [13:14:46 ] : Jeg registrerer
at det er ulik historieforståelse, men vedtaket fra 2010 var å selge
inntil 600 000 dekar. Vi har ennå ikke solgt det. Vi har solgt 540 000 dekar.
Det var også vedtak om at disse 600 000 dekar skulle selges til
høyest mulig pris. Det var ingen vedtak om at de kun skulle selges
til offentlige formål. Det var til høyest mulig pris. Det var det
den rød-grønne regjeringen som vedtok, men de andre partiene har
ikke vært uenige i det.
Ja, det er riktig
at inntektene av salget skulle benyttes til å nedbetale lånet foretaket
hadde fått fra staten da de skulle kjøpe Borregaard. Det er også
riktig at lånet er nedbetalt, som representanten Aasland sier, men
det er imidlertid ikke riktig at hensikten med arronderingssalget
var å nedbetale lånet. Hensikten med salget var å bedre arronderingen
i Statskog. Det var for å styrke økonomien i Statskog, og dermed
muligheten til å nå målene som denne salen hadde sagt at en skulle
ha for Statskogs virksomhet. Det var grunnlaget for hele arronderingsdiskusjonen
den gang.
Når en sier at
alt dette er solgt til private, sa jeg i mitt forrige innlegg: Det
er solgt 540 000 dekar. 66 pst. av eiendommene er solgt lokalt,
12 pst. til Miljødirektoratet, 7 pst. til kommunene. Jeg husker
selv at jeg som ordfører satt og bød på skogen til allmennhetens
interesse i kommunen som Arbeiderpartiet nå leder. 15 pst. er solgt
til andre. Statskog opplyser at den største delen av de 15 pst.
av «andre» er skog- og jordeiere i nabokommunene til den innliggende
teigen som de kjøpte.
Terje Aasland (A) [13:17:28 ] : Statsråden vet utmerket godt
at når det er flertallsmerknader i en innstilling, er det føringer
for hvordan ting skal håndteres. Fra 2010 er det ingen tvil om at
Stortingets flertall veldig klart ga beskjed om at arronderingssalget
skulle utløse inntekter til Statskog som skulle gå til å betale
ned lånet på 475 mill. kr. Så det var en forutsetning for den finanseringen
som samlet sett ble gitt, både gjennom tilskudd av kapital til Statskog
og åpningen foran arronderingssalget som var der. I tillegg lå det
en føring om at en skulle ha et aktivt lokalt eierskap som forutsetning
for arronderingssalget.
Det er da jeg
stiller spørsmål ved hvordan Statskog praktiserer dette. I mitt
eget fylke, i Tinn kommune, er det lagt ut en eiendom på 17 000
dekar til en verdi av 15 mill. kr. Det er ingen bonde, det er ingen
eiendomsbesitter eller noen som driver i Tinn, som i utgangspunktet
kan håndtere et så stort kjøp. Det er veldig klart fra lokale myndigheter
bedt om at en deler opp eiendommen, sånn at den kan komme lokale
folk til gode. Men Statskog velger å ignorere det. Etter min oppfatning
ignorerer egentlig Statskog da de føringene som er lagt til grunn
for arronderingssalget, fra Stortingets flertall i 2010. Men det
kan jo kun Statskog gjøre hvis de har en landbruksminister som nikker
til den aksepten som Statskog nå legger opp til.
Så jeg vil anbefale
på det sterkeste og det varmeste at landbruksministeren så fort
hun er ferdig i denne debatten, går tilbake til sitt eget departement
og skriver et brev til eller instruerer Statskog, sånn at de arronderingssalgene
eller de salgene som nå foregår, kan skje på en slik måte at det
kommer lokalt eierskap og lokal eiendomsutvikling til gode – og
forutsetter også at en gjennom det kan få et økt og aktivt skogbruk.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.