Eirik Sivertsen (A) [12:02:27] (ordfører for saken): Også denne gangen er det på sin plass å si takk til komiteens medlemmer for et smidig arbeid. La meg igjen også si at denne saken også viser at Stortinget er i stand til hurtig og effektivt å effektuere de lovsakene som kommer fra regjeringen i en krevende tid.

Det er en samlet komité som står bak innstillingen, unntatt når det gjelder § 3, der et av partiene har et avvikende synspunkt. Jeg antar at de redegjør for det.

Komiteen deler regjeringens vurdering om at det kan komme situasjoner der det er formaliteter i gjeldende lovverk som det kan være vanskelig eller ikke forsvarlig å oppfylle slik situasjonen er, og at det derfor kan være grunnlag for å gjøre unntak fra regelverk i dag – det være seg kommunelov, partilov eller andre lover – slik at vi kan unngå negative konsekvenser som kan oppstå.

Komiteen slutter seg til regjeringens vurderinger i all hovedsak, men på ett punkt har komiteen i sin innstilling en annen oppfatning enn regjeringen, og det gjelder § 2 i den omtalte loven – muligheten til å delegere myndighet til å inngå interkommunalt samarbeid. Det er en samlet komité som mener at det ikke er godtgjort på en god måte hvilke konkrete problemer eller negative konsekvenser man søker å unngå. Komiteen har bemerket at selv om det kan finnes hypotetiske problemstillinger, var prinsippet om at kommunestyret selv skal inngå slikt samarbeid, en del av diskusjonen da vi laget ny kommunelov for et par år siden. Det er et tungtveiende prinsipp, og det, sammen med at vi har en ordning her i landet der vi tar utgangspunkt i generalistkommuneprinsippet, altså at alle kommuner skal ha de samme oppgavene, gjør at komiteen ikke vil støtte regjeringen når det gjelder § 2, men støtter de resterende paragrafene.

Med det vil jeg tilrå innstillingen.

Olemic Thommessen (H) [12:04:48]: Jeg slutter meg til saksordførerens fremstilling av denne saken og er glad for at vi har hatt en bred enighet.

Jeg opplevde at regjeringens invitasjon til også å åpne for en videre adgang til delegasjon for interkommunalt samarbeid var en føre-var-tenkning i en situasjon hvor utviklingen går fort, og hvor det kanskje er litt vanskelig å forutse hva som kan komme til å dukke opp. For oss har det ikke vært noen stor sak å slutte seg til det som var de øvrige partienes standpunkt på dette. Det er en avveining, rett og slett, av hvor langt man skal gå i delegasjonsmuligheten. De ordningene vi nå slutter oss til, burde gi et godt utgangspunkt for de behovene vi står overfor.

Jeg takker også for samarbeidet, og jeg mener at det nettopp i en unntakssituasjon, hvor vi gjør raske behandlinger, er viktig at vi har et bredt parlamentarisk grunnlag, og at det er bred enighet om det vi gjør. Det understreker den dugnaden vi snakker om nå om dagen, og det gir den nødvendige tilliten til at det å arbeide med unntakslover og unntaksbestemmelser faktisk fungerer, og at det oppleves som tillitvekkende i befolkningen.

Helge André Njåstad (FrP) [12:06:54]: Eg vil òg innleia med å takka komiteen for godt samarbeid i ei krevjande og hektisk tid og takka saksordføraren for å ha losa denne saka godt igjennom.

Når eg først står her, vil eg òg nytta høvet til å takka norske kommunar for den innsatsen dei legg ned om dagen. Me har hatt litt betre tid enn vanleg til å følgja kommunestyre- og formannsskapsmøte på nett, og eg ser at det fungerer veldig godt i mange kommunar å ha møte på Teams og på Skype. Det er hyggjeleg å sjå at lokaldemokratiet er fungerande òg i ei krevjande tid, og eg synest det er lagt ned god innsats av norske ordførarar, rådmenn og kommunestyrerepresentantar i landet vårt.

Saka som me behandlar no, er ein lov som er tidsavgrensa for å gjera det lettare praktisk for kommunar. Det handlar i stor grad om tidsfristar som blir skove på i forhold til rekneskapsavslutning og revisjonsmeldingar, og det gjeld òg for partia sine rekneskapsavslutningar, som blir gjevne tidsfristforlenging. Det ligg inne ei formulering som er veldig bra med omsyn til at mange av dei som no tek ekstraarbeid i helsevesenet, kanskje sit i eit kontrollutval, og etter dagens lov er det då umogleg å sitja i kontrollutval. No blir det gjeve eit unntak – om ein har ein mellombels jobb i ein kommune for å vera med på dugnaden, kan ein framleis sitja i kontrollutvalet i kommunen.

Så er det, som saksordføraren sa, eitt punkt der komiteen ikkje går inn på regjeringa sitt forslag, nemleg å opna for å delegera til eit formannsskap eller fylkesutval å kunna inngå i eit interkommunalt samarbeid. Der er Framstegspartiet, på lik linje med resten av komiteen, ueinig i regjeringa sitt forslag fordi det er eit viktig prinsipp at skal ein delegara kommunestyret si myndigheit vekk frå kommunestyret, er det berre kommunestyret sjølv som skal gjera det. Det blir prinsipielt feil at eit formannskap kan gje frå seg makt på vegner av eit kommunestyre for å inngå i eit interkommunalt samarbeid.

Framstegspartiet er grunnleggjande skeptisk til graden av interkommunale samarbeid. Me synest at det er for mange interkommunale samarbeid i Noreg. Ein burde heller sett på kommunesamanslåing som eit alternativ. I ein krisesituasjon treng det heller ikkje vera sånn at ein skal flytta den myndigheita til formannskapet og lettare kunna opparbeida seg nye interkommunale samarbeid som flyttar makt og myndigheit vekk frå kommunestyret. Viss det skal skje, må det vera kommunestyret sjølv som gjer det. Det er grunnen til at me har eit avvikande syn frå resten av komiteen på det med fjernmøte. Framstegspartiet meiner at kommunestyret skal vera operativt òg i ein krisesituasjon, og at kommunestyret er det viktigaste organet. Difor vil me leggja til rette for at det er meir fleksibelt for kommunestyret å kunna ta fleirtalsavgjerder ved å bruka fjernmøte og elektronisk saksbehandling.

Der opnar regjeringa opp for at to tredjedelar av eit kommunestyre kan seia at det er greitt at ei sak blir behandla elektronisk, men ein tek ikkje den same logikken på avgjerda – då skal det vera samrøystes for at ein skal kunna seia at ei avgjerd er gyldig med elektronisk behandling. Der meiner Framstegspartiet at ein kunna hatt same logikk – at eit mindretal på ein tredjedel kan blokkera ein sånn framgangsmåte, òg på vedtaket, for då kan kommunestyret vera meir operativt. Det gjer det lettare for eit kommunestyre å kunna fungera òg i ei sånn tid, at ein ikkje stiller krav om at det skal vera 100 pst. samrøystes. Det vil altså seia at ved slik behandling kan éin enkelt kommunestyrerepresentant eller eitt fylkestingsmedlem blokkera eit stort fleirtal i eit fylkesting og kommunestyre sitt ønske, og det synest me blir for strengt. Difor har me eit eige forslag om at det er nok med to tredjedels fleirtal, òg for å kunna ta ei avgjerd med elektronisk behandling.

Så det er forskjellen, men i sum er me i komiteen einige, og me legg til rette for at kommunane skal få gode verktøy i denne krevjande situasjonen som dei står i.

Eg tek til slutt opp Framstegspartiets forslag i saka.

Statsråd Nikolai Astrup [12:11:10]: Utbruddet av koronaviruset har satt oss alle på prøve – som nasjon, som enkeltmennesker, som lokalsamfunn. Heldigvis ser vi at kommuner over hele landet nå gjør en kjempejobb. Kommuneansatte står på for å levere gode tjenester fra hjemmekontor. Lærere har kastet seg rundt for å gi elevene digital undervisning, og mange som jobber i helse- og omsorgstjenesten trosser sin egen frykt for å stå i førstelinjen i kampen mot viruset.

Selv om mange lokalsamfunn nå viser seg fra sin beste side, er det ikke tvil om at det er krevende tider for mange kommuner. Utgiftene øker, inntektene svikter, og det er vanskelig å opprettholde drift og alminnelig saksbehandling.

For regjeringen er det viktig å være helt tydelig. Staten skal stille opp for kommunene. Vi skal stille opp økonomisk, og vi skal stille opp ved å gjøre det vi kan for å lette litt på den situasjonen vi er i. Regjeringen har foreslått å gjøre enkelte unntak fra kommuneloven, lov om interkommunale selskaper og partiloven. Forslagene har støtte fra KS.

• Etter ønske fra kommunesektoren selv foreslår vi en viss økning i adgangen til å delegere myndighet fra kommunestyret til formannskapet, dersom det er kommunestyrets eget ønske. Jeg registrerer at komiteen har et annet syn på dette spørsmålet, og det lever jeg godt med.

• Vi foreslår videre å utsette enkelte frister i kommuneloven og partiloven. Mange må omprioritere ressursene sine, og det er derfor naturlig at noen prosesser tar lengre tid enn vanlig. Jeg er glad for at komiteen har sluttet seg til forslagene.

• Videre har vi foreslått å gjøre det mulig med fjernmøter i interkommunale selskaper etter IKS-loven. Dette er godt i samsvar med de reglene som nå midlertidig gjelder for folkevalgte organer i kommunene. Dette forslaget har også støtte i komiteen.

• Vi har også foreslått en viss oppmyking i reglene om skriftlig behandling av saker. Hovedregelen må fortsatt være at folkevalgte organer treffer sine vedtak i møter, men akkurat nå ser vi at det kan være behov for skriftlig saksbehandling og votering i noen saker. Jeg er derfor glad for at komiteen støtter forslaget om at det skal være tilstrekkelig at to tredjedeler er enig i skriftlig saksbehandlingsform for å kunne ta dette i bruk.

La meg så knytte noen kommentarer til forslaget fra Fremskrittspartiet. Jeg er skeptisk til å lempe på enstemmighetskravet knyttet til selve vedtaket ved skriftlig saksbehandling. Der hvor det kan foreligge to eller flere alternative forslag, bør det være adgang til debatt, og da er ikke skriftlig saksbehandling egnet. Jeg mener derfor at en sak som behandles skriftlig, bør vedtas med enstemmighet.

For det andre ser jeg ikke grunn til å lovfeste at saken må behandles i et ordinært møte i form av fjernmøte dersom minst en tredjedel stemmer mot forslaget. Når skriftlig saksbehandling er en alternativ behandlingsmetode og saken haster, ville det normalt ikke være ønskelig å vente til et ordinært møte. Hvis et flertall vil ha saken behandlet i et ordinært møte eller fjernmøte, kan det uansett kreves etter de vanlige reglene. Jeg mener derfor at det må være opp til den enkelte kommune å velge behandlingsform i slike tilfeller.

Til slutt vil jeg takke komiteen og Stortinget for svært rask behandling av proposisjonen. Det vil gjøre det mulig å sette i verk de unntakene som Stortinget vedtar, svært raskt, og lette på den krevende situasjonen mange kommuner opplever, uten at det går på bekostning av viktige lokaldemokratiske hensyn.

Lise Christoffersen (A) [12:17:46] (ordfører for saken): Komiteen har vedtatt et begrenset debattopplegg, så jeg skal, som saksordfører og talsperson for Arbeiderpartiet, nevne de viktigste hovedpunktene i det samme innlegget.

Stortinget behandler i denne saken forslag til endringer i tre lover: sosialtjenesteloven, folketrygdloven og trygderettsloven. Proposisjonen ble fremmet i statsråd fredag den 3. april 2020. Som saksordfører vil jeg rette en stor takk til komiteen, til komiteens og Stortingets sekretariat og til politisk ledelse og ansatte i departementet for iherdig innsats for å komme i mål med saken i tide. Samtidig retter hele komiteen en takk til alle dem som nå står på, både i offentlig og i privat sektor, for å sikre folk ytelser og nødvendige tjenester.

Kort fortalt gjelder forslagene en endring i sosialtjenesteloven § 51 a, som oppfølging av stortingsvedtak av 16. mars i år. Regjeringa sikres her fullmakt til å kunne fastsette midlertidig forskrift om unntak fra aktivitetsplikt for økonomisk stønad og bestemmelsene om kvalifiseringsprogram, herunder forlengelse, som for andre midlertidige ytelser. Det foreslås også en adgang til å kunne utsette refusjon i ytelser fra folketrygden til kommunene.

Det foreslås endringer i folketrygdloven som muliggjør en automatisert og ubyråkratisk saksbehandling i den pressede situasjonen Nav nå står i, som kan sikre folk nødvendig livsopphold så raskt som mulig. Den tredje lovendringen gjelder muligheten for digital saksforberedelse til trygderetten.

En enstemmig komité støtter regjeringas forslag. Vi har noen merknader der vi viser til at behovet for personvern må hensyntas, og til at kommunene må få refundert det de eventuelt forskutterer via sosialhjelpen, så raskt som mulig.

Vedlagt innstillingen ligger et brev fra Arbeiderpartiet til statsråden. Vi mener at det fortsatt er mange grupper som risikerer å falle utenfor de ekstraordinære stønadsordningene. Ett eksempel er personer som har mistet arbeidsavklaringspenger og nå er i karantene, altså AAP-karantene. Vi er bekymret for det statsråden viser til, at det for personer som står helt uten inntekt, vil kunne ta lang tid å få ordinære søknader og klager behandlet.

Statsråden har foreløpig ikke hatt kapasitet til å besvare de spørsmålene vi har stilt. Det har vi stor forståelse for og vil komme tilbake til disse spørsmålene på egnet måte når vi får svar.

Flertallet i komiteen fremmer forslag om å utvide sosialtjenesteloven til å omfatte også de gruppene som fortsatt risikerer å falle utenfor alt. I tillegg fremmer Arbeiderpartiet to mindretallsforslag sammen med SV. Når det gjelder det ene forslaget, er vi litt forundret over at en samlet komité ikke kan være med på å vurdere skjerpede sanksjoner mot dem som utnytter den situasjonen vi alle står i nå, til å berike seg gjennom å jukse med de nye reglene.

Jeg tar herved opp de mindretallsforslagene som Arbeiderpartiet er en del av.

Heidi Nordby Lunde (H) [12:21:11]: Først vil jeg takke saksordføreren, Lise Christoffersen, som – som vanlig – leverer godt og grundig arbeid også på kort varsel. Jeg vil også bekrefte den takken hun retter til dem utenfor komiteen. Komiteen slutter seg i hovedsak til de forslagene som er fremmet av regjeringen i proposisjonen, inkludert oppfølgingen av vedtak fattet av dette storting.

Det viktigste vi gjør i vårt arbeid, er inntektssikring for dem som trenger det mest. I en tid der så mange opplever usikkerhet knyttet til jobb, permitteringer og familiens ve og vel, må ressursene konsentreres om å sikre disse. Det betyr også dem med en midlertidig inntektssikring knyttet til aktivitetskrav – de vil ikke få det tilbudet om aktivitet de har rett og plikt til å gjennomføre. Derfor har regjeringen sørget for forlengelse av vedtak for stønadsmottaket og unntak fra aktivitetskravene. Vi sier jo at vi skal stille krav, men også stille opp. Nå viser vi at vi selvsagt også stiller opp når kravene til aktivitet ikke kan gjennomføres. Dette skyldes selvsagt at det nå gjøres ekstraordinær innsats i omsorgs- og velferdsetater lokalt og nasjonalt og i helsevesenet i forbindelse med den situasjonen vi er i.

Selv om det er stor enighet i komiteen om nødvendigheten av inntektssikring for dem som trenger det mest, og også prioritering av ressurser, er vi ikke enige om alt. Jeg mener vi ikke skal benytte en ekstraordinær situasjon der vi gjør ekstraordinære tiltak i det som forhåpentligvis blir en begrenset periode, til å forsøke å inkludere alt og alle inn i ordninger som var ment for noen særskilte grupper. Vi vet f.eks. at for mange mottakere av overgangsstønader har ikke inntektssituasjonen eller utsiktene til arbeid eller aktivitet forandret seg av covid-19-pandemien. Da er det ikke selvsagt at vi skal utvide stønadsperioden for alle, men kan se på det når vi går framover.

Det samme gjelder Stortingets vedtak om å innføre et unntak for behovsprøving av økonomisk stønad for frilansere og selvstendig næringsdrivende i sosialtjenesteloven fordi mange over natten tilnærmet fikk et yrkesforbud og selvsagt skal kompenseres for dette. De ble gitt et særskilt unntak fra behovsprøvingen i loven for mottak av økonomisk stønad, men det var ikke meningen å fjerne krav om behovsprøving for alle grupper. Vi mener også at tiden ikke er inne for det nå.

Når det gjelder mottakere av sykepenger, anerkjenner vi også det dilemmaet det er at mange ikke får den oppfølgingen som de har krav på. Men det var heller ikke uvanlig at mottakere som ventet på helsehjelp, gikk ut maksimal periode for sykepenger allerede før pandemien. Det vil være vanskelig å differensiere mellom hvilke mottakere som kunne fått helsehjelp og vært tilbake i arbeid grunnet pandemien, og hvilke som ikke ville vært det.

Inkludert i forslaget er det også et forslag om at EØS-borgere som ikke oppholder seg i Norge, burde få søke dagpenger. Arbeiderpartiet og SV foreslår også at flere næringer enn landbruk burde få tilgang til utenlandsk arbeidskraft, noe vi synes er litt underlig når over 400 000 nordmenn har søkt om dagpenger.

Derfor gjentar jeg det jeg sa: Det viktigste vi gjør, er inntektssikring for dem som trenger det mest. I en tid der mange opplever usikkerhet knyttet til jobb, permitteringer og familiens ve og vel, må ressursene konsentreres om disse.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:24:31]: Jeg vil takke saksordfører Lise Christoffersen for en meget solid jobb, nok en gang. Nav – Arbeids- og velferdsetaten – i kommunene er utrolig viktig. Det er utrolig viktig at det fungerer godt, at det er raske utbetalinger, og det er Stortingets ansvar å legge til rette for dette i ei tid hvor de blir utsatt for et utrolig sterkt press. Vi må derfor ha raskere behandling, men det må ikke samtidig føre til at noen taper rettigheter som de ville hatt under en ordinær behandling.

Sosialtjenesteloven § 51 a er foreslått endret, slik at aktivitetskrav tas vekk i forbindelse med sosialhjelp og kvalifiseringsprogrammet, og en forlenger de tidsavgrensede ytelsene, f.eks. når det gjelder arbeidsavklaringspenger, med seks måneder.

Sosialhjelp kan unntaksvis få en forenklet behandling, og det er vesentlig. Vi har fått meldinger om at det bør kunne forenkles i enkelte tilfeller, slik at sosialetaten sikrer folk penger til å kjøpe mat og medisiner som en ekstrem unntaksordning.

Folketrygdloven § 25-16 gis en utvidet forskriftshjemmel til en automatisk saksbehandling, f.eks. i forbindelse med dagpenger, som er enormt krevende i disse tider. Der har Arbeiderpartiet og Senterpartiet kommet med en egen merknad hvor en ber regjeringen snarest foreslå endringer, sånn at taushetsplikten for relevante registerdata både i og mellom etater oppheves, slik at eksempelvis misbruk av permitteringsordningene lettere kan avdekkes.

Jeg vil også understreke at de endringene vi nå gjør, kan føre til at kommunene får større utgifter. De skal refunderes etter de ordinære reglene, sånn at kommunene ikke blir sittende med en regning som følge av de endringene vi nå gjør.

Til slutt om virkelighetsforståelsen: Folkehelseinstituttet har sagt at vi må påregne tiltak i 18 måneder, dvs. langt ut på høsten i 2021. Det vil altså ta lang tid å få samfunnet til å fungere på en god måte videre. Vi må da sikre rettferdighet i våre ytelser, og vi må sikre omstilling, sånn at vi kommer i normalt gjenge igjen. Både arbeidsformidling, skolering og utdanning på kommunenivå vil være meget viktig, og jeg vil oppfordre alle ordførere til å sette i gang dette arbeidet umiddelbart.

Helt til slutt: Prinsippet om dagpenger er viktig å beholde. Det vil være feil å rokke ved prinsippet om dagpenger, slik at man altså kan både få dagpenger og ha inntektsbringende arbeid på samme tid. Det er et grunnleggende brudd på dagpengeprinsippet – et prinsipp vi må holde fast ved. Vi må sikre at dette kan kontrolleres, og vi må sikre at det ikke gis unntaksordninger som gjør at alle vil kreve de samme unntakene.

Eirik Faret Sakariassen (SV) [12:27:54]: Vi står i en krevende tid, og jeg vil starte dette innlegget med å si tusen takk til alle de ansatte i Nav, som gjør en helt ekstraordinær innsats i disse dager, og en takk også til de ansatte i Arbeids- og sosialdepartementet, som gjennom helgen brukte tid og krefter på å komme med betryggende svar på det som komiteen hadde stilt spørsmål om.

Litt senere i dag skal vi bevilge en tiltakspakke på 50 mrd. kr til bedrifter, for å redde arbeidsplasser. Det er viktig og bra, og det vil SV stemme for. Vi må likevel huske på at en må komme med tiltak også for dem som er uten arbeid. Vi må være like innstilt på å gjøre livet lettere for enslige forsørgere og andre som mottar ytelser fra Nav. Det kan ikke være sånn at vi skal være veldig rause med bedrifter, men snu på hver krone når det gjelder enslige forsørgere.

Stortinget gjorde følgende vedtak 16. mars i år:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at tidsavgrensede ytelser, som arbeidsavklaringspenger, får forlenget perioden sin slik at manglende avklaring nå ikke fører til at kvoten på tre år avkortes for mottakerne.»

– Det må forstås sånn at det også må gjelde overgangsstønaden.

Enslige forsørgere fortjener økonomisk trygghet i det som er en veldig utrygg tid for oss alle. Og vi fra SVs side forventer at regjeringen følger opp Stortingets vedtak når det gjelder dette. Det er flere som ikke får fullført kurs, ikke får fullført de aktivitetene som er en forutsetning for stønaden, og som sånn sett må få forlenget perioden i det vi nå står i.

Det denne saken også sier noe om, er viktigheten av å fatte raske vedtak nettopp for å sørge for inntektssikring for dem som har behov for støtte gjennom Nav, gjennom både forenklet og automatisert behandling av sakene. Det er bra, men i denne sammenheng er det viktig å huske på at en skal ivareta alle som har krav på sosiale ytelser, at de får det, og at en også er nøye med å følge opp hvilke ytelser som egner seg, og hvilke ytelser man er nødt til å foreta en skjønnsmessig vurdering av den enkeltes situasjon. Dette er en viktig sak. Det er viktig å sørge for inntektssikring for dem som ikke har jobb, og det må vi jobbe videre med. Dette er en begynnelse, og Stortinget må følge opp dette videre.

Torill Selsvold Nyborg (KrF) [12:31:00]: Takk til sakordføraren og resten av komiteen for eit grundig og, vil eg seia, hurtig arbeid.

I går fekk vi tala som viser at reproduksjonstalet no er nede på 0,7. Dette er veldig gode nyheiter, og det viser at tiltaka vi har sett i verk, har verka. Sjølv om det på ingen måte betyr at krisa er over, er det den viktigaste gladnyheita vi har fått dei siste vekene. I det høvet er det på sin plass å senda ein stor takk til alle som er flinke og følgjer råda frå styresmaktene og rettar seg etter dei pålegga som kjem. Tiltaka vi har sett i verk, kjem med ein kostnad både økonomisk og i livet til einskildmenneske. Dei er likevel heilt nødvendige i den situasjonen vi er i no. Difor: ein stor takk til alle dei som er med på dugnaden.

Liv og helse er prioritet nummer éin for oss alle. Difor er det viktig å hugsa den ekstraordinære innsatsen tilsette i helsevesenet, i andre omsorgs- og velferdsetatar, lokalt og nasjonalt, i barnehagar og skular, no gjer. Ein stor takk til alle dei både i offentleg og i privat sektor som no gjennom arbeidsinnsatsen sin bidreg til fellesskapet.

Saka vi behandlar, Prop. 72 L for 2019–2020, kjem som eit resultat av pandemien, og som følgje av stor arbeidsbelastning hos Nav. Det er difor behov for automatiske, raske og ubyråkratiske avgjerder når det gjeld unntak frå aktivitetskrav og forlenging av vedtak for stønadsmottakarar etter lov om sosiale tjenester, behovet for å sikra personar som treng inntekt etter folketrygdlova, og dessutan enklare prosedyrar for saksførebuing til Trygderetten. Dette er svært viktig for å sikra at menneske får det dei treng og har krav på i ei tid med stor pågang.

Ved auka bruk av automatiske løysingar er det viktig at personvernomsynet vert teke vare på på ein tilfredsstillande måte, slik at ikkje opplysningar kjem på avvegar. Det gjeld særskilt i den mellombelse tilgangen til vidarebehandling av personopplysningar til analyse og tilgangen til mellombels å kunna lasta ned kopiar av basen med a-ordningsinntekter frå skatteetaten. Vi har i denne samanhengen sterk tru på at regjeringa vil ta vare på personvernomsynet på ein god måte i dette arbeidet, og har fått svar frå statsråd Røe Isaksen om at så skal skje.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [12:34:11]: Pandemien rammer det norske samfunnet hardt. Derfor foreslår regjeringen nødvendige grep for inntektssikring for sårbare grupper og for å forenkle saksbehandlingen i arbeids- og velferdsetaten.

Det kan settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven. For sosialhjelpsmottakere under 30 år har kommunene en plikt til å stille vilkår om aktivitet med mindre tungtveiende grunner taler imot det. Endringene som regjeringen foreslår, gjelder imidlertid forskrift om unntak for aktivitetsplikt for økonomisk stønad. For kvalifiseringsprogrammet og stønad foreslås det å kunne gjøre unntak fra bestemmelsene i loven om vilkår om aktivitet, herunder også å forlenge perioden. Det er viktig å sørge for at mottakere av økonomisk stønad og deltakere i kvalifiseringsprogrammet sikres fortsatt inntekt i denne vanskelige tiden.

Regjeringen foreslår en adgang til å kunne gjøre unntak fra sosialtjenesteloven § 26 – dette for å kunne forenkle dagens prosedyrer når kommunen skal få refusjon fra staten der økonomisk stønad er brukt for å forskuttere en framtidig trygdeytelse. Dette kan bli nødvendig hvis det blir et stort antall slike saker. Regjeringen vil i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett komme tilbake til Stortinget med en samlet vurdering av de økonomiske konsekvensene for kommunesektoren av virusutbruddet.

Arbeids- og velferdsetaten har hatt en enorm økning i saksinngangen. Det betyr at det er et stort press på etatens saksbehandlere og digitale tjenester. Arbeids- og velferdsetaten oppbemannes, men uten andre nødvendige tiltak vil det kunne ta mange måneder å behandle krav om livsoppholdsytelser. Vi ber derfor om en hjemmel for midlertidig rettslig grunnlag til bl.a. automatisk saksbehandling og adgang til bruk av personopplysninger ved utvikling og test av IT-systemer i unntakstilfeller. Tiltakene er nødvendige for å sikre berørte personer ytelser til livsopphold.

All saksbehandling, inkludert automatisert saksbehandling, skal følge gjeldende lovkrav om forsvarlig saksbehandling. Tiltakene skal gjelde en begrenset periode, men er nødvendige for å håndtere den svært krevende situasjonen etaten står i.

Utkast til forskrifter med hjemmel i de foreslåtte lovendringene vil bli sendt på en kort høring før de trer i kraft.

Geir Pollestad (Sp) [12:51:31] (leiar for komiteen og ordførar for saka): La meg starta med å takka komiteen for raskt utført arbeid. Det er viktig å visa at komiteane kan få sakene unna raskt, og at me òg kan få dei unna raskt sjølv om me er inne i ei høgtid.

Innstillinga frå komiteen er samrøystes. Saka gjeld i korte trekk systemet som konkurranselova byggjer opp for Konkurransetilsynet, der det i samband med ulike transaksjonar gjeld fristar som må haldast om Konkurransetilsynet skal gripa inn, f.eks. mot ei samanslåing av to selskap. Lova gjeld òg endring i samansetjinga av konkurranseklagenemnda.

Det er viktig, som komiteen òg strekar under i sine merknader, at dette er ei unntakslov. Hovudregelen er at dei gjeldande prosessuelle reglane skal leggjast til grunn så langt som mogleg. Covid-19-pandemien kan gje to utslag. Det eine er i form av sjukefråvær blant dei tilsette i Konkurransetilsynet. Det andre er den økonomiske situasjonen som f.eks. kan gje mange fusjonar, oppkjøp, nedsal osv., som genererer arbeid for tilsynet. Det er viktig at òg slike transaksjonar vert underlagde dei vanlege vurderingane av tilsynet.

I § 3 fjerde ledd står det ei fullmakt til å gje ytterlegare forskrifter for konkurranselova og denne prosessuelle fullmaktslova. Eg vil streka under at det må vera ein svært høg terskel for å ta i bruk den føresegna som ligg der, altså å gje ei forskrift som går utover dei sakshandsamingsreglane som ligg i denne lova.

Dette har gått fort, og det er oppdaga ein liten feil i § 3 tredje ledd. Der står det «forskriften» to plassar. Det skal stå «loven». Så eg skal sitera § 3 tredje ledd slik det skal vera:

«Fristforlengelsen gjelder både saker tilsynet har til behandling ved ikrafttredelsen av denne loven og saker som meldes i perioden loven er i kraft.»

Grunnen til at dette kan ha snike seg inn, er at denne lova starta som ei forskrift etter koronalova, og at departementet seinare ønskte å leggja dette fram som ei eiga lov – ei avgjerd eg meiner er klok. Og eg meiner Stortinget har vist at det er fullt ut mogleg å ha ei rask saksbehandling. Med den korrigeringa i lova er det vonleg òg ei lov som vert slik både departementet og Stortinget ynskjer.

Statsråd Iselin Nybø [12:55:09]: Det er godt at næringskomiteen har en skarpskodd jurist fra Universitetet i Bergen som leder og saksordfører i denne saken, og som kunne oppdage den lille feilen som kom fra departementet. Nå er den rettet opp, så når enden er god, er allting godt.

Jeg setter stor pris på at Stortinget behandler forslaget til midlertidig lov om unntak fra prosessuelle regler fra konkurranseloven på bakgrunn av utbruddet av covid-19 så raskt som Stortinget nå gjør.

Utbruddet av covid-19 kan ramme Konkurransetilsynet og konkurranseklagenemndas saksbehandlingskapasitet og på den måten også redusere muligheten de har til å utføre sine viktige samfunnsoppgaver.

Virusutbruddet skaper allerede en utfordrende arbeidssituasjon for Konkurransetilsynet. Lovforslaget skal sørge for at de kan løse sine samfunnsoppgaver på best mulig måte ved høyt sykefravær og økt saksmengde som følge av covid-19-utbruddet.

Konkurransetilsynet har som oppgave å kontrollere at planlagte foretakssammenslutninger ikke vil hindre effektiv konkurranse. Konkurranseloven inneholder derfor meldeplikt for planlagte fusjoner og frister for at Konkurransetilsynet kan forby eller sette vilkår for fusjonene. Hvis fristene ikke overholdes, går muligheten for å gripe inn mot fusjonen tapt.

Covid-19-pandemien påvirker kapasiteten i Konkurransetilsynet på grunn av både sykdomsfravær og omsorgsfravær. Samtidig vil de trolig få flere hastesaker som følge av at foretak kommer i en vanskelig økonomisk stilling. Tilgangen til relevant informasjon fra både partene og andre kan også bli vanskelig. Det er derfor grunn til å tro at Konkurransetilsynet vil kunne trenge lengre saksbehandlingsfrister for vurdering av inngrep mot foretakssammenslutninger i den situasjonen som vi nå står i.

Tilsynet må ha mulighet til å prioritere hastesakene i en slik situasjon, og det kan medføre at de ikke vil kunne overholde saksbehandlingsfristene i alle saker. Det er derfor regjeringen foreslår fristforlengelse på 15 virkedager for behandling av fusjonssaker.

Jeg forutsetter at Konkurransetilsynet i størst mulig grad forsøker å overholde de alminnelige fristene i loven. De må også rådføre seg med og veilede markedsaktørene for å sikre best mulig forutberegnelighet under de rådende forhold.

Konkurranseklagenemnda behandler klager over Konkurransetilsynets vedtak og avgjørelser. Det er sannsynlig at også konkurranseklagenemnda vil oppleve mer sykefravær og økt saksmengde som følge av covid-19-pandemien, og regjeringen foreslår derfor unntak fra reglene om konkurranseklagenemndas sammensetning. Etter konkurranseloven skal nemnda settes med minimum tre medlemmer ved avgjørelsen av den enkelte sak. Regjeringen foreslår at klagesaker kan behandles av ett enkeltmedlem, hvis det ikke er til hinder for forsvarlig saksbehandling. Saker som krever både juridisk og økonomisk kompetanse, kan ikke delegeres.

Loven er foreslått å ha en begrenset varighet fordi den kun skal brukes til å avhjelpe utfordringer som er knyttet til covid-19-utbruddet. Ingen kan i dag si sikkert hvor lenge behovet for reguleringen vil vare, men regjeringen har foreslått en varighet som antas å være tilstrekkelig for å dekke det behovet, sånn som vi ser det nå.

Mudassar Kapur (H) [15:01:44] (komiteens leder og ordfører for sakene): Jeg skal prøve å holde det kort. Det har etter hvert blitt en tradisjon at vi i finanskomiteen stadig kommer tilbake med lignende innstillinger.

Det som er viktig å trekke fram i dag, er at det viktigste vi gjør i dag, er å stemme for kontantstøtten til bedriftene. Ordningen vil gi hjelp til dem som er økonomisk hardt rammet av virusutbruddet, og bidra til at levedyktige bedrifter kan komme seg gjennom krisen. Dette er viktig for å unngå unødvendige konkurser og å bevare jobber, slik at folk fortsatt har en jobb å gå til når vi en dag skal ta hverdagen tilbake.

Kompensasjonsordningen skal treffe bredt. Samtidig er det enkelte virksomheter som ikke treffes av denne ordningen. Vi har derfor forventning om at foretak som attføringsbedrifter, rehabiliteringssentre osv. også får den hjelpen de trenger etter hvert. Det som har vært viktig for oss i denne saken, har vært å få på plass utbetalingene så raskt som overhodet mulig. Det er tusenvis av bedrifter det er snakk om, titusenvis av ansatte. Mange ser inn i en framtid med usikkerhet og bekymring, og det å sørge for at de nå får en kontantutbetaling som gjør at de kan betale for sine uunngåelige faste utgifter, er helt avgjørende. Det er snakk om ting som avgjør om de overlever til neste måned eller ikke. Det handler om hvorvidt folk har en jobb å gå til tilbake til etter permitteringen eller ikke.

Det handler også om bedrifter som er bygd opp gjennom mange år av en liten familie eller av et lite team, som har stått på og jobbet hardt, og som ser at alt har forsvunnet på veldig kort tid. Det er det denne pakken handler om.

Denne pakken treffer også dem som er på vei til å gå inn i en personlig krise. Den økonomiske krisen, helsekrisen for andre – til sammen blir det en personlig krise for veldig mange av våre medborgere. De skal vite at vi er rede til å ta ansvar og få på plass slike ordninger.

Jeg er også veldig glad for at vi har fått på plass noen gode tiltak for private tjenestepensjonsordninger og kompetanseutvikling, og ikke minst at vi også har sett nærmere på de bedriftene som på grunn av sesongvariasjoner møter helt andre typer utfordringer enn andre bedrifter.

Det er en rekke ting som ligger i vedtakene, og jeg skal ikke gå gjennom alt. Men jeg vil igjen understreke at dette først og fremst er en redningspakke. Den handler om at bedrifter som har uunngåelige faste kostnader, som har regninger som står og venter, kan gå konkurs. Det handler om at tusenvis av arbeidstakere kanskje ikke har en jobb å gå tilbake til. Det er det dette handler om.

Vi vedtar dette sammen med stor grad av tillit til dem som skal få pengene. De har nå et samfunnsansvar for å forvalte disse midlene med kløkt, med ansvar, slik at når vi kommer ut på den andre siden av denne krisen, skal nettopp disse bedriftene være med på å bygge samfunnet på nytt igjen, gi oss de økonomiske musklene på nytt igjen. Så hvis noen andre enn oss som sitter i salen i dag, må løse en krise, ja da skal vi ha de økonomiske musklene og den riktige verktøykassa til å stå i det også.

Mitt budskap er det samme som jeg har sagt tidligere i dag: Kan du holde hjulene i gang, så hold dem i gang. Kan du holde folk i arbeid, så gjør det. Men hvis det er utfordringer, skal du vite at nasjonalforsamlingen er rede til å samle seg rundt det som kommer fra regjeringen, og levere forslag som både ivaretar det regjeringen har gjort, og at Stortinget lener seg ekstra fram ut fra den situasjonen vi er i.

Terje Aasland (A) [15:06:48]: Takk for at også andre enn finanskomiteens medlemmer får lov til å være med i disse viktige debattene.

Jeg har lyst til å starte med å takke komiteen for en veldig god evne til å prøve å samle seg om viktige temaer i en krevende tid for ikke minst næringslivet. Som saksordføreren sa, er det mange nå som opplever en krisetid, og som opplever at regningene ligger der, men at pengene til å betale dem ikke er der. Det er også mange ansatte med tilknytning til de bedriftene som nå er utrygge med tanke på framtiden. Så vi befinner oss i en krevende tid – for bedriftene, for de ansatte. Det er ingen tvil om at den tilskuddsordningen som vi nå etablerer, haster det med å få satt ut i live.

Fra Arbeiderpartiets side har vi vært veldig tydelige på at noe av det viktigste vi kan gjøre gjennom denne behandlingen, er nettopp å sørge for at vi klarer å understøtte bedriftene i denne krevende tiden, samtidig som vi rammer inn ordningen på en slik måte at det skapes troverdighet rundt den i ettertid, hvis vi blir etterprøvd, noe vi kan regne med at vi blir.

Det er betydelige tilskudd som skal ut til bedriftene. For enkeltbedriftene handler det om store verdier, og for fellesskapet er det titalls milliarder kroner som skal brukes i månedene framover nettopp for å holde hjulene i gang. I den forbindelse har jeg god tro på at store deler av norsk næringsliv, næringslivsledere, bedriftseiere og ansatte forvalter dette bidraget fra fellesskapet for å holde hjulene i gang på en ordentlig, god og tydelig måte. Det er det det handler om. Det handler om å redde arbeidsplasser, redde bedrifter og sørge for at vi raskt kan komme tilbake til normalen når denne krisen en gang avtar.

Men i det bildet er det viktig for Arbeiderpartiet å understreke at vi også inngår en samfunnskontrakt. Når fellesskapet stiller opp med såpass betydelige midler, er det viktig at vi sørger for at de blir brukt på en god måte, at det ikke blir utnyttet, at en ikke utnytter situasjonen til egen vinning, osv. Det er gjort gode innramminger på det utgangspunktet. Mye er uavklart fordi det er kommet raskt, og jeg stoler på at regjeringen jobber alt de kan med å få rammet inn dette ytterligere, nettopp fordi en ikke ønsker at noen skal misbruke ordningen.

For oss i Arbeiderpartiet har det vært viktig å si fra om at dette er en situasjon hvor alle må bidra. Vi har faktisk forventninger om at bedriftseiere også deltar i denne situasjonen. Hvis det blir overskudd, utbyttediskusjoner osv., så forventer vi at en også har i tankene at en har fått bidrag fra det offentlige, og at en er tilbakeholden med utbytte. Vi kunne sagt at vi primært egentlig ikke ønsker at de bedriftene skal ta utbytte i år, fordi det skal gå til å understøtte og forsterke bedriften, trygge de ansatte og bygge det videre.

Vi ville egentlig gått lenger enn det innstillingen legger opp til, men jeg synes likevel at vi har fått rammet det inn – i et bredt flertall – på en veldig god måte, når det gjelder både forholdet til bonus for ledere og lederlønnsutvikling og utbytte. Jeg synes også at vi – gjennom innstillingen og flertallet – har fått ivaretatt de ansattes perspektiv oppe i det hele, om at en i en situasjon som er ekstraordinær og krevende, og hvor vi i fellesskap stiller opp med midler til bedriftene, skal unngå unødvendige oppsigelser. Det er ganske tydelige beskjeder fra Stortinget, og jeg håper og forventer at regjeringen følger opp de beskjedene i sin kontakt med næringslivet.

I denne sammenhengen er det enkelte bedrifter som har falt litt utenfor, og som vi har prøvd å rette blikket mot i forbindelse med stortingsbehandlingen. Det er ikke minst reiselivsbedriftene som kanskje merket trykket først, i tillegg til dem som ble nedstengt av myndighetene.

Så har vi hatt en situasjon knyttet til pakkereiser og garantier – krevende situasjoner hvor likviditeten ikke er til stede, men hvor erstatningsbeløp skal utbetales. Det har vi tatt tak i i Stortinget, og jeg forventer at det blir fulgt opp på en god måte. Bedrifter som VTA-bedrifter, med varig tilrettelagt arbeid, var falt utenfor. Vi ønsker fra Stortinget å si veldig tydelig at de skal være med. Ideelle/frivillige, som gjør en innsats for velferden vår, ønsker vi også skal være med. Vi ønsker også at media skal gis oppmerksomhet i denne krevende tiden. De har en utrolig viktig samfunnsoppgave med å opplyse oss alle om situasjonen som er i samfunnet, men inntektene er blitt borte.

Dette er en god sak, men nå er det også viktig at vi får landet de siste tingene og sørger for at dette blir en god samfunnskontrakt, også når vi ser tilbake på dette om et par år.

Terje Aasland (A) [15:02:09]: Ja, jeg vil gjerne ta opp de forslagene, og så vil jeg varsle om at vi stemmer for forslagene nr. 4 og 9.

Sylvi Listhaug (FrP) [15:12:24]: Jeg vil starte med å takke for et godt samarbeid i komiteen. Denne gangen fikk vi også til en bred enighet, og det er bra.

Nå er det mange bedrifter der ute som har ventet lenge på denne pakken, og som har regninger som ligger klare til å betales, men som mangler inntekter som har gjort at de har evnet å kunne gjøre det. Noen av dem vil være lettet i dag, andre vil være skuffet.

Det viktigste fra Fremskrittspartiets ståsted var å sikre at denne ordningen nå kommer i gang fra den 17. april. Derfor har vi vært helt tilbakeholdne med å være med på endringer som kan sette det i fare, rett og slett fordi vi vet at det nå står om tid for mange bedrifter, og at pengene må ut. Da er det viktig å understreke at man skal se på justeringer når man ser på hvordan denne ordningen slår ut. Man skal f.eks. se på de sesongbaserte virksomhetene, som vi ser ikke kommer godt nok ut av dette – de som tjener enormt med penger over en kort periode, og som vi er nødt til å se på for å greie å dekke opp bedre enn man gjør med denne ordningen. Det er også andre som ikke kommer godt nok ut av dette, noe regjeringen må jobbe videre med å løse.

De aller fleste bedrifter er seriøse, skikkelige og flinke, med folk som står på dag og natt nå for å redde sitt livsverk. Dem stiller vi opp for med glede, og jeg mener det er viktig at vi samler oss om denne ordningen. Men så vet vi at i kjølvannet av slike rause ordninger fra det offentlige dukker også de useriøse opp – de kriminelle, de som skal prøve å utnytte de ordningene som vi nå stiller til veie. Det er viktig at vi hindrer misbruk, det er viktig at vi avdekker svindel, og derfor har Fremskrittspartiet i dag fremmet et forslag som skal behandles senere i Stortinget, der vi bl.a. ser på det å oppheve taushetsplikten mellom ulike institusjoner, slik at vi kan få tatt noen av dem som nå er i gang med å svindle. Vi hører bl.a. om at permitteringsreglene utnyttes ved at folk er på jobb selv om de er permittert, eller at de blir innkalt til dugnad. Det er viktig for legitimiteten i disse ordningene at sånt slås ned på. Derfor blir innsatsen fra a-krimsentrene og fra skatteetaten som skal føre etterkontroll, utrolig viktig.

Så er det viktig med mest mulig åpenhet, og også der er jeg glad for at det er en bred enighet i Stortinget om at det norske folk skal få god tilgang til informasjon om hvem som skal få tildelt disse skattepengene. Det kan også være med på å disiplinere og sørge for at man er tilbakeholden med å prøve å lure til seg penger som man ikke har krav på, og det gir en mulighet også for offentligheten til å kunne ettergå dette.

Det har også vært en veldig viktig sak for Fremskrittspartiet i disse forhandlingene nok en gang å løfte fram oljenæringen, som er den viktigste næringen vi har, og den næringen som faktisk gjør at vi kan sitte i denne salen og nå bruke hundrevis av milliarder kroner uten at vi trenger å ta opp store lån for å dekke inn kostnadene. Vi vet at det er store utfordringer også der nå, vi vet at leverandørindustrien nå er avhengig av at vi raskt kan levere forslag og vedtak som bidrar til at investeringene stimuleres i stedet for at de utsettes, slik vi ser så langt. Verft kan gå over ende, og dette er viktig for f.eks. Kværner Stord, for Kværner Verdal og for tusenvis av arbeidsplasser rundt omkring i det ganske land, som er avhengige av at vi nå jobber raskt. Det er enklere å starte opp igjen en blomsterbutikk enn et verft – blir de stengt ned, er det liten grunn til å tro at de åpner igjen.

I forbindelse med proposisjonen vi behandlet i forrige sak, skulle regjeringen komme tilbake i revidert. Nå må de komme så raskt som mulig og før revidert, og det er rett og slett fordi dette haster.

Jeg er også glad for at vi fikk på plass noe til reiselivsnæringen, for det første at de har fått et pusterom med å tilbakebetale penger, fra to uker til tre måneder. I mellomtiden forventer Stortinget veldig tydelig at vi må få på plass en løsning som kan bidra til å redde også denne bransjen, som nå har tøffe tider.

Så takk – det er et steg på veien, men vi har mye arbeid som gjenstår for å føre Norge gjennom denne krisen.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [15:17:45]: Dette er den femte runden vi har i stortingssalen på ganske kort tid som alle har handlet om det samme: Hvordan sikre folk, hvordan sikre bedrifter, og hvordan sikre landet? Det er det vi har jobbet sammen om. Selvfølgelig er det veldig vanskelig, veldig krevende, men i bunnen kjenner man et så sterkt fellesskap at vi prøver å jobbe oss sammen på tvers av tidligere skillelinjer og finne felles løsninger. Det synes jeg er en styrke for vårt folkestyre at vi klarer nå, i runde etter runde, for å løfte dem vi er satt til å tjene, for å hjelpe folk.

Jeg har lyst til å komme med noen tanker først. Den kompensasjonsordningen vi vedtar i dag, koster ca. 20 mrd. kr i måneden. Og den skal vare i to og en halv måned: 50 mrd. kr. For å ta en direkte sammenligning: Når en ser på inntektsstrømmen til Norge i fjor, var den fra olje- og gassektoren på 20 mrd. kr i måneden. Det vi nå bruker i måneden, er nesten likt det vi hadde fra olje- og gassektoren i fjor. Når det gjelder kontantutbetalinger til en gruppe, tror jeg vi aldri før som parlament, som storting, har vedtatt en så stor økning. Selvfølgelig har vi folketrygden, som er på 440 mrd. kr, men det er rettigheter bygd opp gjennom generasjoner til pensjon, sykepenger og den typen inntektssikring for mange, men for å øke kontantutbetalingen til en gruppe i befolkningen, våre bedrifter, tror jeg Stortinget aldri noensinne har gjort et så omfattende enkeltvedtak som det vi gjør i dag. Det er det fort gjort å glemme når vi er midt i debatten, men jeg tror ikke det finnes noe slikt vedtak – med 50 mrd. kr.

Når jeg først er inne på de store tallene: Hvis man leser Innst. 233 S, vil man se at for det som kalles automatiske stabilisatorer – det er et forferdelig uttrykk, men det handler om økte trygdeutbetalinger, svikende skatteinntekter og alle de andre utslagene vi får på grunn av den krisen vi står oppe i – så er kostnadene høyere enn tilleggspakken. Ifølge Finansdepartementets beregninger er kostnadene for det 60 mrd. kr. Så det er veldig store tall vi nå snakker om. Men når vi kommer med den tilleggspakken, mener jeg og Senterpartiet at det som var helt utenkelig for tre uker siden, nå er helt nødvendig for at vi skal redde bedriftene og gjennom det redde flest mulig arbeidsplasser.

Så er jeg glad for, selv om vi er enige om hovedtenkningen og at regjeringen har gjort et veldig godt grunnarbeid og forankret hovedtenkningen godt i Stortinget i forkant, at vi får til en forbedring når det gjelder reiselivsbedrifter – eller ikke bare reiselivsbedrifter, men sesongbedrifter. Jeg mener det er svært viktig at vi får til en forbedring når det gjelder sesongbedrifter. Slik ordningen var, hadde den ikke tatt nok opp i seg de utfordringene sesongbedrifter får. Med den måten vi nå skal gjøre det på, ved at man kan periodisere kostnader i tråd med sammenstillingsprinsippet, vil bedrifter som har kostnader i løpet av hele året, men inntekter en liten del av året, f.eks. mars–april, få lov til å sammenstille en del av kostnadene i de månedene de har høye inntekter. Det er svært, svært viktig for å hjelpe de bedriftene som kanskje har nesten hele inntektsgrunnlaget i januar, februar, mars og april og mister de to viktigste månedene i løpet av året. Derfor er jeg glad for at vi har fått til det på tvers.

Det er også viktig å si at det er uavhengig av selskapsform. Det går igjen i hele innstillingen at vi prøver å gjøre disse kompensasjonsordningene uavhengige av om det er et AS eller et enkeltpersonforetak. Det skal være et foretak som sådant.

Jeg har lyst til å ta opp to ting mot slutten som jeg synes det er viktig at man ser på. Vi har jo i proposisjonen, og også i innstillingen, åpning for justeringer i ordningen. En av utfordringene med ordningen er at hvis man f.eks. leaser utstyr kontra å avskrive det, har det vært mer lønnsomt med leasing. Det er viktig når man framover ser på om man kan gjøre justeringer i ordningen, om man kan prøve å likestille hvordan man har skaffet seg driftsmidler. Jeg skjønner at det har vært svært vanskelig å få det til, og at det er en utilsiktet hensikt, men hvis det er mulig å gjøre den typen endringer framover at en ikke favoriserer én måte å skaffe seg utstyr på foran en annen, er det den samme tenkningen som vi har når det gjelder at en ikke skal favorisere én selskapsform foran en annen. Det mener jeg det er viktig at man går inn i.

Så er det en forbedring jeg synes det er sørgelig at vi ikke fikk til, og det er at man har en så høy egenandel. For alle de minste bedriftene blir ikke ordningen så relevant. Vi har 100 000 bedrifter i Norge som har mellom én og fire ansatte, og når det er så høy egenandel, vil den typiske lastebileieren, drosjesjåføren, alle småforetakene rundt omkring i Norge, få lite eller ingen nytte av ordningen. Jeg håper at regjeringen kan tenke på om det er mulig å gjøre ordningen bedre for de minste foretakene. Jeg synes det er synd at Stortinget ikke kunne slutte seg til også det.

Jeg vil til slutt fremme forslag nr. 3, fra Senterpartiet og Rødt.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [15:23:12]: Eg begynner med å ta opp forslaga våre, først som sist.

Dette er jo ei enorm ordning, og det er kanskje ei av dei mest omfattande kompensasjonsordningane i heile Europa, både når det gjeld golv og tak på tilskot, og når det gjeld låg eigendel. Samtidig treffer ho ikkje alle, og ho treffer også mange dårleg. Kva effekt dette i sum vil kunne ha på næringsstrukturen i landet når røyken går bort, er noko vi må tenkje nøye gjennom. Det betyr at vi etter kvart må vurdere endringar, etter kvart må gjere tillegg, for viss ikkje tar vi val på systemnivå som kan få store konsekvensar for korleis næringsstrukturen i dette landet ser ut. Difor er dette berre starten på eit reisverk som må byggjast opp undervegs.

For oss i SV har det ikkje vore eit alternativ å ikkje støtte denne kompensasjonsordninga, rett og slett fordi det er fleire tusen arbeidsplassar som står på spel, som no ser stupet framfor seg, som må reddast, og ikkje minst av respekt for alle dei mange hundre tusen arbeidsplassane som også står på spel. Dette er ei kompensasjonsordning som er heilt på sin plass, og som må utviklast.

Men – og det er eit stort men her: Det er mykje pengar, og det er veldig viktig at dei pengane går til det føremålet som dei er meint å gå til, altså å redde bedrifter og sikre arbeidsplassar. Dei skal ikkje gå til utbyte som er utover ordinær løn, som ikkje går til investeringar, osv. Det har vi føreslått. Det skal ikkje vere ei utgliding av føremålet her. Det skal vere å redde. Dette skal vere ei redningspakke, ei krisepakke – ikkje ei gåvepakke for dei som ikkje står i den situasjonen, som ikkje har ein svak økonomi.

Gjennom denne prosessen har vi kome med fleire forslag – og med det vi står framfor i dag. Vi har eit konkret forslag på bordet som det ikkje står noko teknisk i vegen for å gjennomføre. Det står ikkje noko i vegen når det gjeld statsstøttereglane, å gjennomføre det, og andre land har det. For eksempel har Sverige avgrensingar på utbyte, og vi har gjort det før, i tidlegare kriser. Under finanskrisa stilte ein krav gjennom lån – ikkje direkte støtte eingong, men gjennom lån. Men det er altså ikkje eit fleirtal i landet villig til å gjere: å ha avgrensingar. Dermed står vi i fare for at dette går til utbyte, til bonusar, til leiarløningar, til bedrifter som ikkje står i denne kritiske situasjonen. Det er for oss heilt uforståeleg at ein ikkje passar betre på fellesskapets midlar enn det.

Det er på same måten når det gjeld oppseiingar. Føremålet med denne lova, når ein i tillegg har gode permitteringsordningar som gjer at vi finansierer mesteparten av permitteringskostnadene for dei permitterte, er jo at i staden for at folk skal bli oppsagde, skal dei vere permitterte. For det kan hende at nokre nyttar seg av, misbrukar, koronakrisa til å nedbemanne – i ein situasjon som fører til at dei folka kjem tilbake når ting begynner å roe seg ned igjen – i form av mellombelse tilsetjingar, utleige osv. Dei som i dag ikkje støttar våre forslag, har tatt på seg eit veldig stort ansvar for ein situasjon som kan oppstå, der nokre få tener veldig store pengar til eiga lomme, og som skaper ein heilt ny situasjon i arbeidslivet. Dei har tatt på seg eit stort ansvar i den situasjonen vi står i no.

Så til dei forslaga vi elles støttar: Vi har stor forståing for at dette rammar spesielt dei verksemdene som har mindre omsetning. Vi har sett på fleire eksempel som er kritiske, spesielt for små aktørar, mangesysleri osv., og vi støttar dermed forslag nr. 3, frå Senterpartiet og Raudt. Vi støttar også forslaga nr. 12–16, 20, 21 og 23. Når det gjeld Framstegspartiets ønske om å, omtrent over natta, forandre på oljeskatteregimet, er vi djupt imot det, og vi ønskjer ikkje å rushe den ordninga, slik ein får inntrykk av i innstillinga – at ein skal gjere dette fort. Tiltak retta mot leverandørindustrien er noko som er ekstremt viktig, men det må vi også gjere ordentlege vurderingar av, før vi berre gjer noko plutseleg frå Stortinget i krisetid.

Ola Elvestuen (V) [15:28:32]: Jeg vil også denne gangen begynne med å understreke alvoret i den situasjonen vi står i. I går la regjeringen fram tall fra Folkehelseinstituttet som tyder på at de tiltakene staten har innført, foreløpig fungerer etter hensikten, og med det beskyttes liv og helse. Det viser at folk i Norge har tatt ansvar. For at vi ikke skal miste kontrollen framover, er det viktig at vi fortsetter å gjøre det vi kan for å unngå å bli smittet og å smitte andre med koronaviruset. Det betyr at store deler av næringslivet kommer til å oppleve ingen eller langt mindre aktivitet i en god stund framover.

Så er jeg veldig glad for at det er et bredt flertall som slutter seg til regjeringens kompensasjonsordning. Det er viktig at dette er blitt en enkel og effektiv ordning. Jeg tror det er all mulig grunn til å rette oppmerksomheten mot og også takke dem som har bidratt til å få på plass denne ordningen, både LO, NHO, Virke og SMB Norge, og for å få en enighet som har lagt et grunnlag, slik at regjeringen kunne legge fram en sak så raskt.

Det er viktig at dette er blitt en ordning som er basert på tillit. Fra Venstres side vil jeg si at norsk næringsliv fortjener den tilliten. Dette er en bred ordning som skal treffe den store bredden av både små og mellomstore bedrifter. Det er folk som har skapt sin egen arbeidsplass og også ansatt andre, og som følger de lovene og det regelverket vi har. Så må vi selvfølgelig i tillegg ha kontrollmekanismer, en åpenhet omkring systemet, som gjør at vi kan følge med på og unngå at systemet kan utnyttes.

Ordningen er enkel. Den er effektiv, og det er viktig at den nå gjennomføres så raskt som mulig, noe hele komiteen har lagt vekt på. Samtidig er det noen områder som vi har sett spesielt på. Det er nevnt tidligere at vi har hatt spesiell oppmerksomhet på sesongavhengige bedrifter. Her har vi funnet gode løsninger spesielt for bedrifter som har sin høysesong nå, enten det er skisentre eller andre. Vi finner ordninger.

Jeg vil også legge vekt på at denne ordningen varer fram til 1. juni. Vi har også mange bedrifter som er avhengige av sommersesongen, og da må vi se på hvordan vi kan ivareta dem på best mulig måte. Vi må følge med på om ordningen skal videreføres, eller om vi må gjøre andre tiltak.

Jeg er glad for at vi også har et vedtak for reiselivet. Der mener jeg vi har ordninger, men de treffer ikke godt nok. Det er viktig at regjeringen følger opp de vedtakene for reiselivet og kommer tilbake med forslag, som kan være målrettet.

Selv om de fleste bedriftene som dette treffer, enten er pålagt å stenge ned eller de har store reduksjoner i omsetningen, er det noen bedrifter som fortsatt er i en situasjon der vi ønsker at de skal opprettholde aktiviteten. Da tenker jeg spesielt på mediebedriftene, som har store reduksjoner i annonseinntektene. Vi ønsker jo at journalistene fortsatt skal være journalister og ikke bli permittert. Jeg er glad for at vi nå, også her, har en enighet som støtter opp under at regjeringen skal komme tilbake med en sak som omfatter den situasjonen, og som kan støtte opp under mediebedriftene, slik at journalistene kan gjøre sin jobb.

Så kan jeg ikke unngå å nevne noe som ingen har nevnt, og det er at regjeringen også har sørget for at vi får et grunntilbud for tog med denne saken. Vi hadde flyselskapene oppe i forrige uke. Nå sikrer vi også et grunntilbud for tog.

Det er viktig at vi begynner å se framover. Vi har nå enda en krisepakke for å ta vare på næringslivet i disse nærmeste månedene, og så er det hvordan vi skal komme ut av dette, å bygge opp igjen næringslivet, men også å nå de andre målene for politikken, enten det er å redusere klimagassutslipp eller å gjøre næringslivet mer variert og mindre oljeavhengig.

Tore Storehaug (KrF) [15:33:52]: La meg begynne med å takke komiteen for veldig godt samarbeid og takke leiaren for komiteen og saksordføraren for eit godt arbeid med å dra dette i gang. Eg opplever at det her har vore veldig konstruktive rundar i ei tid der vi treng det meir enn nokon gong.

Då komiteen begynte sitt arbeid med denne proposisjonen, viste tala for arbeidsløyse at 12 pst. av arbeidstakarane i Noreg ikkje hadde ein jobb å gå til om morgonen. Når vi behandlar denne saka i stortingssalen no, er det talet blitt 15 pst. Det hastar med tiltak i den økonomiske situasjonen Noreg står i no. Aldri har det blitt sagt så mange gonger at det blir jobba på spreng i norsk politikk. Det trur eg er fordi det faktisk blir gjort eit arbeid som går i ei fart vi ikkje har sett før, og det er viktig at vi stiller opp med pengane, for alternativet er mykje dyrare på sikt. Det er bra, og det er bra at ein i så stor grad klarer å stå i lag om ei så viktig innstilling som det ein gjer i denne debatten. Folk skal ha ein jobb å stå opp til om morgonen, og då treng vi i denne fasen vi er i no, å hjelpe dei bedriftene som er levedyktige, til å kome seg gjennom denne fasen.

Vi har lagt fram ei ordning der det er eit overordna mål at ho skal vere lett å bruke og vanskeleg å misbruke. Komiteen har vore einig om at det viktigaste her er at ein sørgjer for at utbetalingane kan kome så raskt som råd, 17. april er målet, slik at ein får pengar til dei bedriftene som treng å få betalt rekningane sine.

I løpet av behandlinga har det vore mange ting som har blitt adressert, f.eks. korleis ein kan sørgje for ei meir rettferdig ordning for bedrifter som har større utgifter i nokre delar av sesongen, mens inntektene kjem veldig sesongvis, korleis mediebedriftene ikkje blir fanga opp i tilstrekkeleg grad, og at ein treng ei spesiell ordning der.

I tillegg til det har ein peika på ein del bedrifter som har eit ideelt formål, eller som er organiserte på ein måte som gjer at dei fell utanfor denne ordninga, men som openbert har ei stor omsetjing og folk som i dag blir permitterte, frå rehabiliteringssenter eller andre plassar. Ein er nøydd til å kome tilbake til desse, og det ligg no ei tydeleg bestilling i dei oppmodingsvedtaka som Stortinget har fatta. Det er eg glad for, og eg er veldig stolt av at vi har jobba godt og har klart å jobbe på tvers med dei forslaga som no ligg her.

Mot slutten skal eg ta ei korrigering av eit forslag. Det er ein ting som glapp litt, og som vi må få korrigert i den innstillinga som ligg føre. I Innst. 233 S for 2019 –2020 står det i dag under II:

«ikke-statlige lufthavner som er pålagt å holde åpent».

Det dekkjer ikkje det komiteen i realiteten diskuterte; det gjeld òg dei ikkje-statlege lufthamnene som ikkje fell inn under kravet om å halde opent. Difor skal forslaget lyde:

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig, og senest innen utgangen av april, komme tilbake med et forslag til hvordan ikke-statlige lufthavner kan sikres videre drift.»

Une Bastholm (MDG) [15:37:23]: Alle i denne salen kjemper nå for å hjelpe kriserammede mennesker og bedrifter, og vi står derfor samlet om veldig mye her i dag. At bedrifter som nå sliter, får hjelp til å betale de faste kostnadene sine, er helt avgjørende for å redde familieøkonomien til mange bedriftseiere og arbeidstakere. I kompensasjonsordningen legges det opp til en enkel søknadsprosess som i stor grad er basert på selvrapportering. Det er helt tvingende nødvendig, mener også vi, for å få utbetalt pengene raskt nok, men det åpner også for misbruk.

For oss i Miljøpartiet De Grønne er det vanskelig å forstå hvorfor stortingsflertallet ikke støtter vårt krav om full åpenhet om hvem som mottar kompensasjon. Jeg ser at flertallet anerkjenner behovet for åpenhet og har latt seg inspirere av våre innspill. Åpenhet er lett å like, men det kan være upraktisk, og det er derfor også lett å nedprioritere.

Det springende punktet er om informasjonen offentliggjøres løpende i en søkbar database, eller om den blir liggende i et vanskelig tilgjengelig Excel-skjema hos skatteetaten, som en journalist aller nådigst kan be om lenge etter tildelingen. Det hadde vært fullt mulig for Stortinget å kreve – som vi foreslår – en søkbar database med informasjon om reelle eiere, som selskapene allerede er pålagt å rapportere etter hvitvaskingsloven, sammen med skattetall og nivå på kompensasjonen som bedriften er tildelt. Vi foreslår også å be regjeringen sikre at multinasjonale foretak som mottar støtte, offentliggjør rapporter som viser hele foretaksstrukturen. Det burde være en selvfølge i vår tid. La det være klart: Ingenting av dette krasjer med personvernet, det krasjer med den politiske viljen.

For en uke siden kjempet De Grønne for at studentene som mistet jobben, skulle tilbys mer enn økt studielån. Det endte med at studentene som har mottatt studiestøtte dette semesteret, får tilbud om et ekstralån på 26 000 kr, hvorav en tredel kan gjøres om til stipend. Problemet er at titusenvis av studenter ikke har rett på støtte lenger og derfor faller helt utenfor ordningen. Mange er voksne og har familie og barn. Disse står i dag fullstendig uten studiestøtte, dagpenger eller sosialstøtte hvis de blir permittert. Vi ber derfor regjeringen innstendig om å finne en løsning for denne gruppen.

Krisen – og egentlig alle kriser – rammer dem som er aller mest sårbare, aller hardest. Blant dem finner vi nå barn med særskilte omsorgsbehov, som av forskjellige grunner trenger å være i barnehage eller SFO. For eksempel har Bufdir advart om at familier som allerede har det vanskelig, kan oppleve smitteverntiltakene som ekstra belastende, og at risikoen for familievold øker. Sykehusene får nå inn uvanlig få barn med uforklarlige blåmerker. Statens barnehus er redd for underrapportering. Når lærere, medelever, kamerater eller barnehageansatte ikke ser de utsatte barna lenger, er det færre som melder fra. Det er også mange barn som ikke utsettes for vold, men som trenger en pedagogisk tilrettelegging og et tilbud som de ikke kan få hjemme.

Personer med lav inntekt og lav utdanning er overrepresentert blant de nye arbeidsledige i forbindelse med krisen. For disse kan det å nå måtte betale foreldrepenger for SFO og barnehage bli en belastning som gjør at ungene holdes hjemme. Derfor advarer vi mot å kreve foreldrebetaling fra 14. april for barn med særskilte omsorgsbehov, og vi foreslår å be regjeringen omgjøre beslutningen. Det får vi ikke flertall for, men vi er glade for at stortingsflertallet har lyttet til oss og i alle fall nå ber om flere tiltak for de sårbare barna. I all ydmykhet tror jeg dette hadde gått finanskomiteen hus forbi hvis vi ikke hadde tatt det opp. Og det viser hvorfor det er så viktig ikke bare å bry seg om hva som gir flertall i Stortinget, men å lytte til alle parter, alle partier, i behandlingen av krisepakken. Partiene fokuserer nemlig ulikt i hektiske krisepakkeforhandlinger.

Til slutt: Vi fremmer i dag også et løst forslag der vi ber regjeringen sikre at kommuner som vil, kan holde åpent på søndager og helligdager denne påsken. Slik situasjonen er nå, bør butikkene ha mulighet til å holde åpent i påsken for å unngå trengsel og smittespredning. Det gjelder ikke minst i byene, der det kommer til å være uvanlig mange folk denne påsken. Jeg håper på støtte for det forslaget.

Så vil jeg til slutt si takk for innsatsen, både til kollegaer i Stortinget og til regjeringsmedlemmene, og håper at alle sammen kan få en dag eller to fri i påsken, selv om den blir kort. Med det tar jeg opp forslagene jeg refererte til.

Bjørnar Moxnes (R) [15:42:49]: Det er viktig at seriøse bedrifter som nå er i krise, får nødvendig støtte raskt. Rødt er for å dekke tap for frisører, tatovører, seriøse utelivsaktører og andre som har blitt tvunget til å stenge ned. Vi må unngå et ras av konkurser, men det er arbeidsplassene som trenger krisepakker – ikke eierne. Derfor kan vi ikke gi vekk 50 mrd. kr av fellesskapets midler til bedriftseiere uten samtidig å stille krav.

Da regjeringen la fram ordningen sist torsdag, sa LO-leder Gabrielsen:

Vi må huske at etterkontroll gjøres på bakgrunn av de betingelser vi setter. Derfor er det viktig at vi er så tydelige og klare som mulig i nettopp betingelsene som etterkontrollen skal utøves på.

I dag kunne Stortinget ha vedtatt vilkår for de 50 mrd. kr til bedriftene – vilkår som ville hindret privat berikelse, som ville hindret at det blir en gavepakke til eiendomsbaroner, og som ville hindret at honningkrukken åpnes for organiserte kriminelle i arbeidslivet vårt. Dessverre vil et bredt stortingsflertall nå ha kun uforpliktende forventninger framfor klare krav. Derfor går Rødt mot regjeringens forslag på viktige punkter og fremmer egne, alternative forslag.

For det første: Vi foreslår krav om at bedriftene ikke kan bruke statlige tilskudd til å betale utbytte til eierne. Tar man utbytte nå, trenger man åpenbart ikke krisehjelp fra staten.

For det andre foreslår Rødt at krisetilskudd skal komme det enkelte hotell, eller den enkelte frisørsalong, som sliter, til gode – ikke ende opp hos eierne lenger opp i konsernet og bli til profitt for dem.

For det tredje krever vi at bedrifter som får støtte, må kunne dokumentere at de følger norske og bransjevise lønns- og arbeidsvilkår. Vi må slutte å være så naive. Lenge før denne koronakrisen var situasjonen den at de organiserte kriminelle har vokst seg store innen bransjer som bygg og anlegg, transport, bilpleie, uteliv og eiendom. Disse kriminelle aktørene tar allerede milliarder av kroner ut av Norge, og nå åpnes altså honningkrukken for dem. Et minstemål burde være at Stortinget støtter kravet vårt om norske lønns- og arbeidsvilkår og kravet om at vi nekter automatisk utbetaling av penger til bedrifter som har et høyt antall betalingsanmerkninger, og som har skattegjeld, lønnsgjeld til ansatte, utlegg til kemneren eller vedtak om tvangsinndrivelse.

For det fjerde mener vi at gårdeierne må kutte i husleien for å motta betaling fra bedrifter som nå får statsstøtte. Regjeringen tror nå at når staten dekker opp mot 90 pst. av bedriftenes faste utgifter, vil det hindre at utleierne krever full husleie – men det er jo motsatt. Forrige uke ble det avslørt at Christian Ringnes trekker tilbake rabatter på husleien til bedriftene, for, som han sier, nå skal jo bedriftene få dekket husleien av staten – opp mot 80–90 pst. – så da tar de resten selv.

Vi vet også at mye næringseiendom i Norge er eid av internasjonale oppkjøpsfond. De bryr seg nok fint lite om oppfordringer fra Stortinget. De må få tilsendt faktura. Derfor må Stortinget kreve kutt i husleien.

De siste ukene har Stortinget vedtatt mange store og viktige krisepakker. Ved hver korsvei har forsøket på å stille krav blitt stemt ned. Det gjelder krav til velstående aksjonærer om ikke å ta utbytte, krav til bankene om raskt å sette ned rentene og krav til utleiere om å sette ned husleien. Samtidig ser vi at de massive permitteringene rammer lavtlønte hardest: butikkmedarbeidere, renholdere, selgere, servitører. Vi risikerer å gå ut av denne økonomiske krisen med at eliten får gevinsten, mens felleskapet nok en gang har tatt tapene. Det ønsker ikke Rødt. Vi går inn for krisepakker som sikrer arbeidsplasser – ikke privat berikelse på fellesskapets midler

Og ja, åpenhet og kontroll er viktig, men hjelper lite når det ikke settes klare krav for å få pengene – krav som kan kontrolleres og sanksjoneres. Stortinget må stille krav når vi nå skal dele ut 50 mrd. kr av fellesskapets midler. Derfor tar jeg opp Rødts forslag.

Statsråd Jan Tore Sanner [15:48:00]: Korona-krisen påvirker oss alle. I løpet av én måned har Norge blitt snudd på hodet. Akkurat nå skulle påskefjellet vært fullt av glade nordmenn på ski, ordrebøkene skulle vært fulle og Nav-kontorene stille. I stedet kjemper mange nå sin tøffeste kamp noensinne for å redde livsverket sitt, for å redde arbeidsplassen sin og for å redde økonomien.

Jeg vil takke Stortinget og finanskomiteen for en rask og god behandling av kompensasjonsordningen. Dette er en ordning som skal hjelpe bedrifter som normalt er sunne og levedyktige, men som nå er hardt rammet av virusutbruddet og sliter med å få endene til å møtes. Mange av disse bedriftene har permittert ansatte og gått fra full drift til null drift nærmest over natten, men de har likevel noen utgifter som ikke forsvinner. Husleie, forsikring, strøm og regnskapsføring er eksempler på slike utgifter. Ved å kompensere for en del av inntektsbortfallet øker vi muligheten for at disse bedriftene klarer å betale regningene de ikke kan unngå. Da unngår vi unødvendige konkurser, og vi motvirker oppsigelser. Vi trygger arbeidsplasser. Det vil være enormt viktig den dagen samfunnet skal vende tilbake til en normal hverdag.

I arbeidet med denne ordningen har vi prioritert to ting. For det første har vi prioritert å få pengene ut raskt fremfor millimeterrettferdighet. Det haster for bedrifter å få hjelp. Ordningen er utformet i ekspressfart. Det er ikke sikkert vi treffer alle bedrifter og bransjer optimalt på første forsøk. Blant annet har finanskomiteen nå tatt opp en problemstilling knyttet til sesongbedrifter. Der har finanskomiteen gjort et godt arbeid, og vi skal få til gode ordninger der.

Vi har også varslet at vi setter en fot i bakken etter første utbetaling i april for å se om det er behov for å justere noe på noen grenser for å sikre ytterligere behov for kontroll. Gjennom et godt samarbeid med NHO, Virke, LO, Finans Norge og SMB Norge er vi likevel trygge på at med den innretningen vi nå har foreslått, vil ordningen være til stor hjelp for størsteparten av dem som trenger den.

For det andre skal ordningen være enkel å bruke og vanskelig å misbruke. For de bedriftene som trenger hjelp, skal hjelpen komme fort. Men de bedriftene som prøver på juks eller svindel, skal vite at de vil bli sjekket. Skatteetaten vil sjekke opplysningene mot eksisterende data. Søkeren vil måtte dokumentere tallene i ettertid. Opplysningene vil bli kontrollert, og juks eller svindel vil bli straffet. Og ja, vi vil legge til rette for åpenhet.

Stortinget skal også behandle andre viktige tiltak i dag – tiltak som bidrar til å tette hullene for enkeltmennesker, bedrifter og bransjer som av ulike årsaker har falt mellom de andre tiltakene vi har iverksatt – for at permitterte i privat sektor skal kunne fortsette som medlemmer i pensjonsordningen, for at kommunene skal kunne opprettholde gode tjenester til innbyggerne gjennom krisen, og for at bl.a. industribedrifter og hestesportnæringen skal få bedre likviditet gjennom krisen.

Tiltakene Stortinget behandler i dag, er livsviktig hjelp til bedrifter i dag. Derfor må pengene komme raskt. Å unngå unødvendige konkurser og oppsigelser nå handler om hva slags samfunn vi skal ha når vi tar hverdagen tilbake – at vi har en jobb å gå til, et mangfoldig og bærekraftig næringsliv, og at Norge er rustet til å møte fremtiden bedre, sterkere og mer omstillingsdyktig enn noen gang.

Statsråd Iselin Nybø [16:10:56]: For næringslivet handler det vanligvis om å tjene penger. Og godt er det, for det er jo pengene som er tjent opp over mange år, som vi nyter godt av nå som velferdssamfunnet må trå til litt utenom det vanlige. Men akkurat nå handler det for mange ikke først og fremst om å tjene penger; akkurat nå handler det om å overleve.

Den ordningen Stortinget nå slutter seg til, er nødhjelp for bedriftene våre. Det er hjelp for at levedyktige bedrifter skal kunne komme seg gjennom denne vanskelige tiden vi nå står i. Ordningen legger opp til å dekke deler av de faste og uunngåelige utgiftene, og fra før av har Stortinget vedtatt andre krisepakker som kommer mange til gode – også bedrifter som også får nytte av denne kompensasjonsordningen. Det betyr mye for mange bedrifter at de nå får hjelp til de faste kostnadene. Det betyr mye at staten tar store deler av permitteringskostnadene de har, og det betyr mye at de nå kan få hjelp til å dekke faste kostnader, som f.eks. husleie.

Stortinget har tidligere vedtatt andre krisepakker, bl.a. låneordninger og en egen krisepakke for gründere og vekstbedrifter. Når det gjelder denne kompensasjonsordningen, har det vært viktig for regjeringen å få en bred ordning – en ordning som omfatter mange og ulike bransjer. Vi har valgt den strategien foran det å gå fra bransje til bransje og lage ordninger tilpasset enkeltbransjer. Det har også vært et viktig mål for oss å lage en ordning som er utformet på en måte som gjør at pengene kan betales ut så fort som mulig.

Alle påvirkes av denne epidemien på en eller annen måte, men næringslivet påvirkes på ulike måter og har ulike framtidsutsikter. Representanten Aasland nevnte reiselivet. Reiselivet merket koronaepidemien tidlig og er sannsynlig en av bransjene som kommer til å preges av dette lengst. Selv om vi skulle oppheve strenge reiserestriksjoner i Norge, vil gjerne andre deler av verden fortsatt holde på sine. Jeg tror også at vi i alle fall for en viss tid framover har endret reisevanene våre, noe som gjør at dette er en bransje hvor det ikke bare er å skru på en bryter og så er de oppe og går igjen som tidligere.

Det viktigste tiltaket vi nå gjør, og som Stortinget slutter seg til, er å utsette tilbakebetalingsfristen. Nå er den på tre måneder i stedet for de fjorten dagene som opprinnelig gjaldt. Stortinget har gitt regjeringen i oppdrag å følge opp reiselivsbransjen videre, og det skal vi gjøre.

Det er ikke bare de nasjonale tiltakene som påvirker næringslivet vårt. Også de internasjonale tiltakene og måten dette viruset påvirker resten av verden på, påvirker vårt næringsliv. Industrien merker nedsatt etterspørsel verden over, og de merker den lave oljeprisen som er nå. Vi har også andre tiltak som kommer industrien til gode, som jeg snakket om: låneordninger, obligasjonsmarkedet. Her er det flere pakker som hjelper næringslivet vårt i denne situasjonen.

Noen bransjer er pålagt å stenge ned, f.eks. frisører. Det er mange som i disse dager merker på etterveksten at de skulle ønske de startet opp igjen. Det har vært et mål for regjeringen at de som er blitt pålagt av staten å stenge ned, skal få en større del av kostnadene sine dekket. De kan også få høyere dekning og en mindre egenandel. Det har vært viktig for regjeringen.

Denne kompensasjonsordningen er ingen perfekt ordning. Det er en grovmasket ordning. Den treffer ikke alle like godt. Det har vært viktig for oss å være åpne om det. Vi er for det første åpne for justeringer underveis, og for det andre er vi åpne om at grunnen til at det er sånn, er at det har vært viktig å få til noe det er enkelt å søke på, og hvor vi lett kan få ut penger raskt.

Jeg vil benytte anledningen til å takke alle som har bidratt. Vi har hatt et godt samarbeid med næringslivsorganisasjonene. Vi har hatt et godt samarbeid med LO og Finans Norge. Jeg vet det også har vært et godt samarbeid i Stortinget for å få på plass dette som virkelig er nødhjelp til bedriftene våre, sånn at de kan overleve påsken og litt lenger.

Sverre Myrli (A) [16:25:59]: Det gjelder sak nr. 4 og forslaget fra komiteen i C II, om ikke-statlige lufthavner, der Tore Storehaug i debatten har presisert at det er en feil i innstillingen, og at «som er pålagt å holde åpent», skal ut av forslaget. Det er bra, for det gjorde det litt mer presist.

Men i komiteens innstilling, i merknadene, bruker komiteen begrepet «flyplasser som er pålagt å holde åpent». Jeg er helt sikker på at Stortinget med sitt vedtak 16. mars var opptatt av å finne en ordning for de ikke-statlige lufthavnene som hadde rutetrafikk da virusutbruddet kom. Hvis jeg ikke tar feil, gjelder det fire flyplasser – altså fire flyplasser der ikke staten og Avinor står for driften. Det gjelder Haugesund Lufthavn, TORP Sandefjord lufthavn, Stord Lufthamn og Ørland Lufthavn. Med mindre noen av finanskomiteens medlemmer har en annen oppfatning enn det jeg nå har framført – i så fall er det grunn til å få noen videre oppklaringer – må det være forståelsen Stortinget nå legger til grunn som oppfølging av anmodningsvedtaket av 16. mars, og det er det regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med en ordning for innen utgangen av april, altså alle de ikke-statlige flyplassene.