Presidenten: Etter
ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Emilie Enger Mehl (Sp) [10:33:04 ] (ordfører for saken): I
denne proposisjonen foreslår regjeringen å gjøre endringer i verdigrenser
i tvisteloven. Det foreslås at verdigrensen for krav om forliksrådsbehandling
skal heves til 200 000 kr, verdigrensen for behandling etter reglene
om småkravsprosess foreslås hevet til 250 000 kr, og ankesummen
for saker om formuesverdi foreslås også hevet til 250 000 kr.
Beløpsgrensen
på 125 000 kr som i dag gjelder for obligatorisk forliksrådsbehandling
og forliksrådenes adgang til å avsi dom, har stått stille siden
tvisteloven ble vedtatt i 2005. Ved å heve det beløpet vil man få
en forskyvning i saksavvikling i lavere domstolinstanser, og flere
saker vil bli behandlet i forliksrådene. Det vil bli noen færre
saker som går til behandling i tingrettene, og vesentlig færre saker
som går til behandling i lagmannsrettene. Det betyr i praksis at
saker om formuesverdier som har en tvistesum på mellom 125 000 og
200 000 kr, som i dag blir førstegangsbehandlet i tingretten, etter
de nye reglene vil gå til obligatorisk forliksrådsbehandling.
Det er en enstemmig
komité som stiller seg bak forslagene i proposisjonen.
Jeg vil så komme
med noen bemerkninger på vegne av Senterpartiet. Det er viktig for
Senterpartiet at alle skal ha mulighet til å bruke rettsvesenet
uavhengig av personlig økonomi. Da snakker vi bl.a. om at alle skal
ha tilgang til advokat og juridisk rådgivning. Det er en stor utfordring
for rettssikkerheten til vanlige folk at man i sivile saker løper
en risiko for å måtte betale store saksomkostninger, noe ikke alle
har mulighet til.
Noen ganger vil
det være naturlig at saksomkostningene blir høye, men det er viktig
for Senterpartiet å sette inn tiltak for å forhindre at de blir
urimelig høye. Derfor fremmer vi flere forslag i dag, sammen med
Arbeiderpartiet og SV, om å iverksette tiltak for å redusere saksomkostningene
for konfliktløsning i domstolene. Vi støtter også forslaget om økte
verdigrenser for obligatorisk forliksbehandling og småkravsprosess
som et ledd i det. Vi foreslår bl.a. at domstolene i hver enkelt
sak aktivt må avgjøre om det har vært rimelig å pådra kostnadene
ved fastsettelsen av saksomkostningene.
Det fremmes også
et forslag om at forliksrådene og konfliktrådene skal styrkes faglig,
og at ordninger som bidrar til økt bruk av mekling og konfliktløsning
utenfor domstolene, styrkes. Det er viktig for oss at man tilstreber
å løse konflikter så tidlig som mulig, og så rimelig som mulig,
for det vil være det beste for alle parter i en sak.
Lene Vågslid (A) [10:35:58 ] (leiar i komiteen): Takk til
saksordføraren for god jobb og for utgreiinga av saka, og takk også
for forslaga frå fleirtalet i komiteen. Arbeidarpartiet meiner det
er på tide å gjere dei endringane som blir føreslått i dag. Det
er uheldig at særleg beløpsgrensa for småkravsprosess har stått
stille i 15 år. Verdiauken har vore stor på dei åra, og ei ordinær
behandling av krav som overstig desse grensene, blir ofte svært dyr,
og nokre gonger blir det dyrare enn verdien det er tvist om.
Risikoen for å
bli tilkjend betydelege sakskostnader i ei sivil sak er ei utfordring
for rettssikkerheita til vanlege folk. Arbeidarpartiet har lenge
meint at dette må ein gjere noko med, og også føreslått fleire tiltak
tidlegare. Det handlar ikkje berre om fri rettshjelp og tilgang
på rettshjelp for dei med veldig låg inntekt, dette handlar også
om vanlege folk, vanlege tvistar og vanlege saker. Justiskomiteen
har seinast i budsjettinnstillinga bedt regjeringa om å auke bruken
av bl.a. utanrettsleg mekling. Det var i Representantforslag 152
S for 2017–2018 at Arbeidarpartiet sist fremja ei rekkje forslag,
som saksordføraren frå Senterpartiet viste til. Der føreslo me å
auke beløpsgrensa for småkravsprosess. Me fekk ikkje gjennomslag
for det då, men er glade for at det blir gjort i dag.
Arbeidarpartiet
vil peike på at saman med desse endringane i proposisjonen meiner
me det er viktig å styrkje forliksråda og konfliktråda også fagleg,
og at ordningar som auka bruk av f.eks. mekling, utanrettsleg mekling
og konfliktløysingsmekanismar utanfor domstolane blir styrkte. Me
meiner også at regjeringa aktivt bør sikre at sakskostnader blir
reduserte i andre typar saker, og at domstolane i større grad aktivt
bør avgjere om det har vore rimeleg å pådra seg slike kostnader.
Solveig Schytz (V) [10:38:17 ] : Venstre er opptatt av å minske
belastningen på domstolene, slik at det blir mindre kø av saker
som skal behandles. Derfor er vi glade for endringene i tvistemålsloven
som sørger for at tvister om mindre økonomiske beløp blir behandlet
på en god måte.
Domstolsbehandling
er ikke dyrt bare for partene, men også for samfunnet. Det må være
et rimelig forhold mellom de ressursene partene og samfunnet bruker,
og betydningen av de tvistene ressursene brukes på. Det er viktig
at vi ikke bruker for mye tid på advokater for å krangle om verdier,
men at vi heller bruker tid på å skape verdier til gagn for samfunnet.
Lovendringene
innebærer to endringer. For det første vil grensen for når en anke
automatisk må godkjennes av lagmannsretten, øke. I saker der det
er tvist om økonomiske verdier, måtte tvistesummen tidligere være på
125 000 kr eller mer. Denne summen økes nå til 250 000 kr, slik
at færre saker slippes inn til andreinstansbehandling hos lagmannsretten.
Borgarting lagmannsrett
uttaler i sitt høringsinnspill at saksomkostningene totalt for to
parter i en sak sjelden er lavere enn 125 000 kr i saker som gjelder
verdier på 125 000–250 000 kr, og i tillegg kommer saksomkostninger
på 100 000 kr for behandling i tingretten. Da utgjør saksomkostningene
like mye som tvistebeløpet. Dette er ikke god bruk av samfunnets
ressurser og domstolenes kapasitet.
Forslaget har
fått bred støtte av høringsinstansene.
En viktig del
av rettssikkerheten for enkeltpersoner og bedrifter er at en sak
kan behandles i to instanser, tingretten og lagmannsretten, for
å sikre at resultatet blir rettferdig og riktig. Derfor er det også
problematiske sider ved å øke verdigrensen, og derfor er det viktig
at denne grensen kan fravikes.
Om lagmannsretten
selv mener at saken har stor betydning for partene, eller om det
er særlige grunner til at saken bør få enda en behandling i domstolene,
kan saken behandles selv om beløpet som er omtvistet, er lavere
enn 250 000 kr.
Endringene gjelder
også grensen for obligatorisk behandling i forliksrådet, som heves
fra 125 000 kr til 200 000 kr. Dette fører til at rundt 500 saker
årlig vil starte i forliksrådene i stedet for i tingretten. Saker
i forliksrådet behandles i snitt på to måneder, mot seks måneder
i tingretten. Det betyr raskere behandling av sakene. Partene må
også betale mindre i saksomkostninger, og for næringslivet vil det
være en stor fordel, spesielt for mindre bedrifter, at saker behandles
i forliksrådet i stedet for i tingretten, siden dette også innebærer
lavere kostnader.
Statsråd Monica Mæland [10:41:05 ] : Regjeringen er opptatt
av at reglene om tvisteløsning i sivile saker i størst mulig grad
sikrer at kostnadene ved domstolsbehandling står i et rimelig forhold
til tvistesummen og sakens betydning. Dette gjelder både for sakskostnadene
for partene og for domstolenes ressurser. Proporsjonalitet mellom
sakskostnader og tvistesum er viktig for å sikre en reell tilgang
til domstolene og for å ivareta folks rettssikkerhet.
Verdigrensene
i tvisteloven har stått uendret siden loven ble vedtatt i 2005.
En oppjustering ut fra økningen i pengeverdien er derfor på høy
tid, og høringen viste bred støtte til dette. For at flere saker
skal underlegges en enklere og mer effektiv behandling i tingretten
– med en ressursbruk tilpasset saker om små krav – foreslår regjeringen
å heve verdigrensen for behandling etter småkravsprosess fra 125 000
kr til 250 000 kr.
Småkravsprosessen
har kostnadsbegrensning for partenes sakskostnadsansvar. En utvidelse
av småkravsprosessens virkeområde vil dempe sakskostnadsnivået.
Ankesummen for saker om formuesverdier foreslås hevet fra 125 000
kr til 250 000 kr. Med dagens ankesum kan partene etter ankeomgangen
ende opp med sakskostnader som overstiger tvistebeløpet. Dette kan utgjøre
et hinder for å gå til domstolen i første omgang. En heving av ankesummen
vil også kunne redusere saksbehandlingstiden i lagmannsrettene og
få ned restansene.
Grensen for obligatorisk
forliksrådsbehandling foreslås hevet fra 125 000 kr til 200 000
kr. Først og fremst er dette en oppjustering ut fra økningen i pengeverdien.
Med forslaget vil det i flere saker benyttes et meklings- og tvisteløsningstilbud
som er billigere både for partene og for samfunnet. Det vil kunne
bidra til å avlaste tingrettene.
Regjeringens forslag
innebærer at saker med tvistesum mellom 200 000 kr og 250 000 kr
normalt kun vil bli behandlet i én instans, nemlig tingretten. Jeg
vil understreke at disse sakene vil få en god og forsvarlig behandling.
Partene kan uansett selv velge forliksrådsbehandling, og adgangen
til dette ligger fast.
Regjeringen ønsker
å videreføre ordningen med at verdigrensene fastsettes til et bestemt
kronebeløp. Ordningen er godt innarbeidet og enkel og forutsigbar
å forholde seg til for alle aktører. Målsettingen om proporsjonalitet
kan ivaretas ved at grensene vurderes fra tid til annen.
Jeg er glad for
at en samlet komité stiller seg bak regjeringens forslag om å heve
verdigrensene i tvisteloven. Med endringene sikrer vi at tvisteløsningen
tilpasses tvistens betydning, og dermed også at vi får en fornuftig fordeling
av domstolenes ressurser.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Lene Vågslid (A) [10:44:08 ] : Fleirtalet i komiteen fremjar
nokre forslag i dag som me ikkje får gjennomslag for. I det eine
forslaget føreslår me å styrkje forliksråda og konfliktråda fagleg,
og at ordningar som bidreg til auka bruk av mekling og konfliktløysing
utanfor domstolane, blir styrkte. Dette røystar regjeringspartia imot,
så eg lurer på om statsråden kan forklare kva det er ho er ueinig
i i det forslaget.
Statsråd Monica Mæland [10:44:39 ] : Jeg oppfatter i og for
seg bare at det er snakk om ganske tøffe prioriteringer, og etter
den tiden vi nå er inne i, tror jeg prioriteringene blir enda tøffere.
Det er slik at
vi fra regjeringens side om kort tid vil sende på høring forslag
om endringer i reglene om rettsmekling. Det har vært vår hovedprioritet.
Så er jeg ikke ukjent med at både forliksrådene og konfliktrådene
har behov for både oppgradering og økte ressurser, både faglig og
økonomisk. Det er noe vi naturlig får komme tilbake til, men det
handler rett og slett om å gjøre én ting om gangen nå.
Lene Vågslid (A) [10:45:17 ] : Eg takkar for svaret. Statsråden
og regjeringa kunne ha kome tilbake til Stortinget på den måten
ein ville, og på det tidspunktet som passa, sjølv om me hadde røysta
for forslaget i dag – men nok om det.
Ein samla justiskomité
har jo òg i budsjettinnstillinga bedt regjeringa om å auke bruken
av utanrettsleg mekling og meklingsmekanismar, og statsråden sa
litt om det no. Men vil statsråden seie litt meir konkret om kva
regjeringa ser for seg at ein kan gjere for å få løyst fleire saker
utanfor domstolane?
Statsråd Monica Mæland [10:45:51 ] : Det er jo slik at når
vi nå endrer verdigrensene, vil vi få flere saker behandlet i forliksrådene,
og det er en god måte å få ting løst på før man kommer til domstolen.
Min erfaring – som riktignok går ganske langt tilbake, må jeg innrømme
– er at forliksrådene bidrar til å få løst veldig mange saker på
en god måte. Så vil det være saker som går videre, og det er klart
at det å bidra til bl.a. rettsmekling gjør at man får avlastet domstolen
og rettsprosessene. Så vi skal følge opp dette.
Det er selvfølgelig
et ønske at vi får løst flere saker utenfor retten. Det medfører
både tid og kostnader som ingen ønsker, men det er jo også en rettssikkerhetsgaranti
i at partene skal kunne ha anledning til å fremme sine saker. Dette
er i hvert fall et forsøk på å heve terskelen og bidra til at flere
saker løses før man kommer til førsteinstans, i tingretten.
Lene Vågslid (A) [10:46:51 ] : Eg takkar for svaret. Den tida
me er inne i no, er jo veldig hard og tøff, bl.a. for næringslivet,
og bruk av utanrettsleg mekling, f.eks., er jo ein mekanisme som
ein del av næringslivet ville ha spara veldig mykje pengar på å
bruke. Me veit at aktørar som Bane NOR og Nye Vegar har teke denne
konfliktløysingsmekanismen meir i bruk, og dei kan fortelje at det
sparar dei veldig mykje pengar på. Så òg i det perspektivet er dette
ein måte å sørgje for at ein sparar samfunnet for pengar, samtidig
som ein løyser konfliktar på eit tidlegare stadium.
Eg lurar på kva
kommentar statsråden har til det – om ein kan sjå for seg ei litt
meir aktiv haldning frå regjeringa si side til å auke bruken av
utanrettsleg mekling.
Statsråd Monica Mæland [10:47:46 ] : Jeg ser ikke noen uenighet
mellom oss på dette punktet. Det må være et godt bidrag til alle.
Jeg ser vel for meg at den tiden vi er inne i, kan komme til å føre
til mange prosesser som vi ikke hadde tenkt oss for kort tid siden.
Det jeg kan love, er at vi skal følge opp dette arbeidet når vi kommer
dit.
Presidenten: Replikkordskiftet
er dermed omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 6.
Votering, se voteringskapittel
Etter ønske fra justiskomiteen vil
presidenten foreslå at sakene nr. 7 og 8 behandles under ett.