Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:02:58] (ordfører for sakene): Det har vært noen helt ekstraordinære dager for Norge siden en for litt over en uke siden innførte noen sterke helserestriksjoner som har påvirket folk, bedrifter og selvstendig næringsdrivende over hele Norge på en kraftig måte. Gjennom den drøye uken som har gått, har regjeringen og Stortinget i den anledning gjort noen viktige og helt nødvendige vedtak for å sikre inntektsgrunnlaget for folk, for å sikre bedriftene og for å sikre de selvstendig næringsdrivende.

I første fase har det vært viktig å sørge for at bedrifter som har drevet aktivitet lenge, historisk, som er solide bedrifter, men som har kommet i en akutt situasjon, skal få hjelp til å komme seg gjennom krisen, at vi som samfunn skal stille opp for ansatte som er blitt permittert, oppsagt eller på andre måter rammet av krisen, og for selvstendig næringsdrivende som har stått uten inntektssikring. Vi sørger for nye ordninger, der alle partier på Stortinget i fellesskap, i samarbeid, i nær dialog med regjeringen, finner tiltak som kan virke på kort sikt, ikke for at krisen ikke vil merkes – den vil merkes, og den vil merkes hardt – men vi prøver i fellesskap å gjøre situasjonen litt mindre dårlig for dem som er rammet.

I den saken vi har til behandling her, ser en omfanget av de tiltakene som så langt er iverksatt. Det er kraftfulle tiltak. Vi har i fellesskap bidratt med økonomiske tiltak på 66 mrd. kr. Budsjettbalansen er så langt vurdert å være svekket med 111 mrd. kr. Det er usikre anslag fordi ting går så fort og omfanget av eksempelvis bruk av det viktige sikkerhetsnettet vi har gjennom velferdsordningene våre, endrer seg fra dag til dag, fra time til time. Men det har vært helt nødvendige tiltak, og vi er forberedt på at det må komme nye tiltak i dagene og ukene som kommer.

I det som er lagt fram her, er det flere nye tiltak. Stortinget gjorde vedtak på mandag der en ba regjeringen om å sikre den kritiske infrastrukturen vi har i Norge, bl.a. knyttet til luftfart. I saken vi har her, ligger regjeringens oppfølging av det, med viktige tiltak både knyttet til å stille med garantier overfor selskapene og gjennom at vi i fellesskap bidrar til å bedre likviditeten. Vi har redusert både skatter og avgifter, også når det gjelder FOT-rutene.

Siden dette går så fort, er det krevende for regjeringen i skrivingen av proposisjoner hele tiden å få med de vedtakene Stortinget gjør, før de legger fram sine nye saker. Derfor har vi i komiteen presisert at regjeringen selvsagt vil legge til grunn at de følger opp de vedtakene Stortinget har gjort, bl.a. når det gjelder FOT-ruter.

Når det gjelder momssats, skjer det også mye, og det skjer fort. Derfor har vi fra komiteens side sagt at vi utsetter nedsettelsen av den lave momssatsen én uke, slik at den usikkerheten som en har knyttet til EØS-problematikken, blir avklart. Stortingsflertallet står fast på de vedtakene en gjorde tidligere i uken, men dersom det viser seg at en ikke kan stå fast på det over tid, skal en enten redusere momssatsen ytterligere eller komme med andre tiltak.

Så ligger det omfattende vedtak i en bankpakke med lån til små og mellomstore bedrifter, der vi slutter oss til regjeringens forslag og er opptatt av at det skal treffe bedrifter i hele landet, at en skal ha en midtveisevaluering, og at vi skal komme tilbake med ytterligere tiltak over tid for å sørge for å tette hullene for bedriftene og virksomhetene i de bransjene som ennå ikke er godt nok sikret.

Rigmor Aasrud (A) [12:08:26]: Som saksordføreren sa, er dette en pakke som har blitt behandlet på omtrent 24 timer – en stor pakke – og den føyer seg inn i rekken av allerede vedtatt politikk for å støtte opp om arbeidsfolk som mister inntekter når de permitteres eller mister jobben. Nå vedtar vi en pakke som sørger for at folk også har en jobb å gå til når krisen er over, men det er mange som står utenfor arbeidslivet, derfor er det også en merknad i innstillingen om at det er på tide å vurdere å utvide lengden på permitteringstiden. Å måtte saksbehandle andre inntektssikringsordninger i en tid da Nav er overarbeidet, synes unødvendig.

Mange virksomheter over hele landet og i alle slags bransjer opplever nå midlertidige, men akutte likviditetsproblemer. Vårt ansvar er bl.a. å gi dem tilgang til kapital for å overleve i en tid framover. Stortinget legger nå til rette for at virksomheter kan få tak i denne kapitalen enten i banken eller gjennom obligasjonsmarkedet.

Det er avgjørende at de enorme ressursene som nå settes inn av fellesskapet, går til formål de er tiltenkt. Vi bevilger penger for å trygge det norske næringslivet og sikre arbeidsplassene. Når arbeidere over hele landet er usikre på de mest grunnleggende livsbehov, må vi kreve at bedrifter som melder behov for milliardstøtte, ikke kan sende enorme beløp videre til toppsjefer og aksjonærer. Vi kan ikke akseptere et system som sosialiserer tap og privatiserer gevinst. En god sosial profil er en forutsetning for fortsatt bred oppslutning i hele befolkningen til myndighetenes arbeid med å lose landet gjennom krisen.

Det er gledelig at det er et bredt flertall rundt denne intensjonen. Arbeiderpartiet mener det er positivt, men når det står om så mange av fellesskapets penger, holder det ikke bare å ha forventninger. Vi må stille tydeligere krav som begrenser mulighetene til å ta ut utbytte og bonus til ledelsen.

Den pakken vi behandler, er til bedrifter som trenger likviditet. I motsetning til finanskrisen er ikke problemet at det nå mangler soliditet i bankene. Arbeiderpartiet forutsetter at disse ordningene nå vil bidra til at bedriftene klarer seg, ikke at det styrker bankene selv eller avlaster egen risiko til det offentlige.

Vi støtter de brede linjene i regjeringens forslag til å sikre likviditet i virksomhetene. Like fullt gjenstår det mange detaljer i ordningen som regjeringen nå gis stor makt til å utforme. Til de vide fullmaktene hører også et ansvar for å forhindre misbruk og sikre at ordningen på best mulig måte treffer virksomhetenes behov. Forvaltningen av ordningene med statlige lånegarantier må være et offentlig ansvar og underlegges konstitusjonell kontroll. Det er helt avgjørende at det føres tilsyn med finansinstitusjonene som benytter ordningen, for å avdekke og forhindre misbruk.

Det er mye som gjenstår for at bedriftene kan holdes i live. Statsrådene har opplyst til oss at det kommer en ny proposisjon med tiltak allerede til neste uke. Da vil det være muligheter for å komme med nye forslag og nye ordninger som gjør at vi kan klare å berge flere bedrifter. I dag vedtar vi lettelser for luftfarten og flere tiltak på skatte- og avgiftssiden. Vi adresserer også utfordringer knyttet til reisegarantiordningen.

Jeg vil takke for samarbeidet.

Svein Harberg (H) [12:12:35]: Vi er inne i en stor krise som mangler sidestykke, både nasjonalt og globalt, og situasjonen eskalerer i høyt tempo. Det stiller store krav til oss som politisk ansvarlige, og det stiller store krav til evnen til å styre fra dag til dag, når det eskalerer. Jeg tror vi alle opplever at det vi var enige om var det riktige tiltaket i går, er vi kanskje litt mer i tvil om i dag, enten om det var det riktige, eller om det var nok. Det er den hverdagen vi står i nå, og det handles kjapt.

Det har vært nødvendig å gjøre ting for å sikre liv og helse. De tiltakene vi har gjort der, påvirker samtidig dramatisk norsk økonomi. De nye anslagene sier at aktiviteten i privat sektor i fastlandsøkonomien antakelig vil avta med 15–20 pst. – den vil gå ned med en femtedel. Det har store følger. Samtidig som vi håndterer situasjonen nå i dag og i morgen og de neste ukene, er vi nødt til å tenke på hva som skal skje i månedene og årene som kommer. Vi må være med og hjelpe nå, slik at de som skal være med og bidra videre, får mulighet til det. Og de pakkene vi vedtar i dag, er nettopp en håndsrekning til det – å få levedyktige bedrifter gjennom krisen for å være bidragsytere til verdiskaping, arbeid og dermed det vi trenger for at vi alle sammen skal ha det godt videre framover, selv om vi blir sterkt berørt av denne situasjonen. Vi bidrar til å bevare gjennom det som skjer nå.

I forgårs – og nå må jeg innrømme at jeg må tenke, for nå går døgnene litt i ett – presenterte vi en omfattende tiltakspakke på 6 mrd. kr til norsk luftfart. Det er veldig viktig, helt avgjørende, også det at vi nå får den igjennom formelt, slik at vi kan opprettholde og sikre et minimumsnivå for flytilbudet, som er en sentral del av vår infrastruktur.

Vi har mange andre tiltak, og jeg skal ikke ramse opp alle her nå. Noen er nevnt, noen kommer til å bli nevnt, og alt ligger i innstillingen, men samlet innebærer alle tiltakene vi nå har som motvirker inntektsbortfall og bedrer likviditeten i næringslivet og husholdningene, 280 mrd. kr – 280 mrd. kr. Det er et sterkt bidrag, og det er nødvendig.

Bankene og finansinstitusjonene er de som kan hjelpe oss i den delen vi nå behandler. De er nærmest til å gjøre vurderinger når det gjelder de pakkene som er lagt inn, med garantier, slik at de små og mellomstore bedriftene kan få hjelp gjennom krisen. Og staten stiller opp. Staten tar 90 pst. av garantiansvaret. Det gjør at det også ligger i det at det må være et bidrag fra de andre, men vi tar ansvaret. Dette må iverksettes kjapt. Derfor er det godt at vi har greid å samle oss om dette, og nå igjen står samlet om å få dette fort på plass.

Så er det slik at i behandlingen av disse sakene og gjennom mailboksen får vi beskjed om stadig nye grupper som trenger hjelp. Det skal vi arbeide videre med. En gruppe som er helt avgjørende for verdiskapingen og arbeidsplassene framover, er gründerne våre, det er nyskaperne våre. Også dem må vi se på hvordan vi kan hjelpe. Det har vi adressert tydelig i komitémerknadene, at vi må få på plass ordninger som gjør at de også får hjelp.

Til slutt vil jeg bare understreke at vi er tydelige på at utbytte og bonuser er det ikke tid for nå. Noen må gjøre det for å holde liv i den virksomheten de eier og driver, men utover det skal det være restriktivt. Vi følger utviklingen tett, vurderer alle innspill, og ytterligere tiltak vil komme fortløpende.

Sylvi Listhaug (FrP) [12:17:51]: Nok en gang: Takk for et godt samarbeid på tvers av partiene. Vi har gjort vedtak denne uken som har enorme kostnader for samfunnet. Vi vet også at det kommer til å bli sviktende inntekter, og vi vet at det å la være å ta de grepene som er nødvendige i denne situasjonen, kommer til å koste landet mye, mye mer.

Det er en vanskelig situasjon i bedriftene. Det som er hovedproblemet nå, er at kassa mange steder nærmer seg å bli tom, og at man har problemer med likviditeten. Derfor er det veldig bra at man nå får på plass en statlig garantiordning, der staten går inn og stiller garanti for 90 pst. av lånebeløpet. Da har Stortinget forventninger til at bankene stiller opp, og jeg har også forventninger til at bankene nå setter ned renten, slik at det som nå er gjort fra sentralbanksjefen, kommer kundene til gode. Det går sent, og jeg håper at tempoet i den prosessen kan gå raskere.

Vi har også fått på plass Statens obligasjonsfond, som skal bidra til økt likviditet, kapital, på obligasjonsmarkedet. Og det må jobbes videre. Mange gründere i dette landet som har fulgt sine drømmer, startet for seg selv og skal utvikle sin egen arbeidsplass, er nå i en forferdelig vanskelig situasjon. Mange av disse kommer ikke under de ordningene Stortinget nå har vedtatt. Derfor er det viktig at vi får på plass treffsikre ordninger som også kan bidra til at de som har mulighet til å være levedyktige, som vi trenger i framtiden, greier seg gjennom denne krisen. Det blir en viktig oppgave i uken som kommer: å jobbe sammen for å finne treffsikre ordninger for dem.

Så skal vi utsette innbetalinger av merverdiavgift, arbeidsgiveravgift og forskuddsskatt. Det er fristende å si at vi skyver på problemene. For Fremskrittspartiets del er vi overbevist om at vi etter hvert er nødt til å snakke både om det med reduksjon, som er gjort nå på flere områder, og også om fritak. Hvis vi bare skyver på og utsetter disse fristene, vil mange få store problemer, for det skal en gang betales. Men det får vi ta etter hvert. Vi er i hvert fall overbevist om at det blir nødvendig.

Så til luftfarten og FOT-rutene: Vi registrerer at det som ble vedtatt i Stortinget for et par dager siden, ikke er fulgt opp i denne proposisjonen, og det forventer vi selvfølgelig at regjeringen jobber videre med og gjør, for disse FOT-rutene er ryggraden i transporttilbudet i mange deler av landet. Både i Nord-Norge og på Vestlandet er man helt avhengig av dette tilbudet, og det må være der den dagen denne krisen er forbi, både for folk og for bedrifter i disse områdene.

Så har vi også en sak om å sette ned momsen fra 12 pst. til 8 pst. fra 1. januar, som Stortinget vedtok. Vi registrerer at man jobber med å finne løsninger for å greie å iverksette Stortingets vedtak om det. Det håper vi man finner en løsning på i løpet av den neste uken, for det vil bety veldig mye for mange av de reiselivsbedriftene som nå sliter tungt rundt omkring i landet. Vi vil følge tett og nøye det som kommer fra regjeringen der, for at den intensjonen Stortinget har om å lette byrdene for den delen av næringslivet, skal skje.

Så vi har kommet et steg videre, men det gjenstår også mye. Og jeg må, som representanten Harberg, bare understreke at for hver dag som går, kommer det nye problemstillinger. Vi får nye saker som viser at vi hele tiden er nødt til å finne nye løsninger for å redde de levedyktige bedriftene som vi ønsker å ha i dette landet etter at denne krisen er over. Det er dramatisk å se at nesten 200 000 personer nå har måttet kontakte Nav, at de enten har blitt oppsagt eller permittert. Det er bare én ting å gjøre, og det er å jobbe videre sammen for at vi skal få landet gjennom denne krisen, slik at flest mulig personer har en jobb å gå tilbake til.

Solveig Skaugvoll Foss (SV) [12:23:01]: I dag behandler Stortinget den andre krisepakken for å håndtere følgene av tiltakene mot koronaviruset. Som flere har vært inne på allerede, vil det bli behov for flere krisepakker i tiden framover, og dette blir derfor dessverre ikke den siste krisepakken vi behandler her.

Opprettelsen av lånegarantiordningen fører til at små og mellomstore bedrifter lettere kan få lån fra bankene i tiden framover, gjennom at staten overtar noe mer av risikoen. Dette er et riktig og nødvendig tiltak som kommer både folk og næringsliv til gode.

Samtidig er det viktig å huske på at det nettopp er fellesskapet som nå stiller opp for å hjelpe bedrifter gjennom en krevende periode. Det brukes store summer på både dette og andre tiltak, og da er det rimelig at det også stilles noen krav til de bankene og selskapene som nyter godt av dette. For når samfunnet bidrar med en krisepakke som også bankene nyter godt av, direkte eller indirekte, bl.a. gjennom forslagene om lånegarantier, obligasjonsfond, utsettelse av skatt og redusert krav om kapitalbuffer for bankene, må en også kunne forvente at bedriftene som nå får hjelp, ikke benytter anledningen til å berike sine eiere ved å ta ut utbytte.

Denne forventningen tror jeg at de fleste av oss i denne salen deler – ja, sammen med resten av befolkningen også – men forventninger fra denne sal alene er ikke nok. Vi er nødt til å stille krav om det. Derfor har SV foreslått at det ikke skal være lov for bedrifter og banker som nå tar imot krisehjelp, å ta ut utbytte så lenge hjelpen er virksom.

Finanstilsynet har oppfordret bankene til å holde tilbake utbytte som følge av at kapitalkravene ble redusert for å sørge for at soliditeten til bankene ikke svekkes. Det er særlig viktig i den tiden vi er inne i nå. En midlertidig utbyttestans vil også bidra til at lånegarantien i størst mulig grad vil få den ønskede effekten i form av økt kredittgiving.

Derfor fremmer vi i dag forslag om at bankene ikke skal kunne ta ut utbytte inntil kapitalbufferen igjen er hevet.

Det andre jeg ønsker å ta opp her, er behovet for omstilling av samfunnet. I tillegg til den krisen som skyldes virusutbruddet, er Norge truffet hardt av fall i oljeprisen. Disse tilbakevendende krisene i oljemarkedet minner oss om behovet for å skaffe oss flere bein å stå på – både av hensyn til klimaet og av hensyn til norske arbeidsplasser. Det ensidige oljekjøret vi er på nå, gjør oss unødvendig sårbare, og nå ser vi en forsmak på hvilke konsekvenser det får for folk. Så når vi nå stiller opp med enorme krisepakker, er det derfor viktig at det stilles krav som i størst mulig grad bidrar til å bevare og bygge opp det vi skal leve av i framtiden, framfor at det fortsatt satses stort på investeringer med skyhøy klimarisiko.

I dag vedtar Stortinget en stor redningspakke for luftfarten. En kan selvsagt diskutere om det er riktig å gå inn med statlige midler for å opprettholde flest mulig flyselskaper, hvorav ett selskap har valgt en tilsynelatende svært risikabel strategi med høy gjeldsgrad. Når regjeringen og flertallet likevel går inn for dette, må vi tolke det som at vi nå har fått en forståelse for at staten kan gå inn og redde enkeltselskaper som er særlig viktige for samfunnet og økonomien. Vi forventer derfor at regjeringen vil fremme forslag om tilsvarende garantiordninger, eller eventuelt statlig oppkjøp, for andre kritiske næringer og bedrifter som trues av konkurs, særlig dersom de sitter på nøkkelkompetanse for den grønne omstillingen Norge skal gjennom.

Med dette har jeg lyst til å ta opp de forslagene SV har fremmet eller er en del av.

Ola Elvestuen (V) [12:27:54]: Norge og verden er i en dramatisk situasjon med en eskalerende pandemi. Tiltakene som vi gjennomfører, har enorme økonomiske konsekvenser, og det virker nesten forunderlig at det bare er litt over en uke siden vi kom med våre dramatiske tiltak, og hvor mye som har skjedd på den uken.

Jeg tror det er viktig at vi har med oss hvorfor vi har kommet med disse dramatiske tiltakene. Det er for å holde koronautbruddet innenfor en ramme som gjør at vi har et fungerende helsevesen som har kapasitet til intensivbehandling, slik at vi kan ta vare på dem som blir virkelig syke av dette viruset. Den kapasiteten har vi klart å ivareta i Norge foreløpig, og det er avgjørende at vi klarer det også i tiden framover.

Så må vi møte de økonomiske konsekvensene av nedtrekket av økonomien og av tiltakene – hva det innebærer. Vi har i løpet av denne uken kommet med mange tiltak. Det har vært et godt samarbeid på Stortinget – jeg er også glad for det gode samarbeidet vi hatt det siste døgnet. Det kom på plass en pakke den 16. mars, særlig for å motvirke det dramatiske inntektsbortfallet for arbeidstakere, for selvstendig næringsdrivende og for frilansere, og vi fikk på plass gode og forbedrede ordninger med en enighet på Stortinget. Den 19. mars fikk vi tiltak både rettet mot kultur og idrett og rettet mot dem som står i front for å motvirke det utbruddet vi er inne i, enten det er helseforetakene, kommuner og fylker eller Nav.

Så til de enorme kostnadene, til midlene som vi har stilt til disposisjon den siste uken. Det er snakk om tiltak på til sammen 65 mrd. kr, og det er forsyninger og skatteinnbetaling i størrelsesorden 120 mrd. kr. I dag etablerer vi to låne- og garantiordninger. Det ble varslet allerede 15. mars, med Statens obligasjonsfond, men også lov om statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter – til sammen i størrelsesorden 100 mrd. kr, som kan stilles som garanti.

Dette er veldig viktig, særlig inn mot de små og mellomstore bedriftene. Men vi har i komiteen understreket at også med disse tiltakene er det noen som vi ikke treffer til fulle, særlig gründere og oppstartsbedrifter, og vi har i en felles merknad pekt mot det som skal legges fram fra regjeringen også neste uke, at det er særlig viktig å se spesielt på tiltak overfor de bedriftene.

Vi er også enige om at innenfor områdene reiseliv og reiselivsbedrifter trenger vi ytterligere tiltak. Vi peker der også fram mot neste fredag, om regjeringen også i den forbindelse vil komme med ytterligere tiltak. Vi stiller oss også spørsmålet om situasjonen kan være så akutt at det vil være nødvendig fra regjeringens side å varsle dette tidligere enn neste fredag.

Jeg vil også understreke forskyvninger av skatteinnbetalingene, som er viktig. I denne proposisjonen går det på å utsette arbeidsgiveravgift og forskuddsskatt, som vil ha stor betydning for mange bedrifter i den likviditetssituasjonen som de er i nå.

Så er det viktig at vi nå får tiltak også inn mot flytransport, bl.a. at vi opprettholder grunnleggende tilbud med kjøp av flyruter. Det er usedvanlig viktig på kortbanenettet at vi klarer å opprettholde det minimumstilbudet som vi nå trenger, og så trenger vi å sikre likviditeten til flyselskaper med norsk flylisens. Det er noen aktører, de er i ulik situasjon, men det settes også i proposisjonen strenge vilkår for den støtten som gis.

Jeg vil også peke på at vi fortsatt skal jobbe med å ha gode alternativer til flytransport. Vi skal få det mer miljøvennlig, mer biodrivstoff, og vi skal sørge for elektrifisering. Men vi er i den situasjonen vi er i nå, nødt til å sikre de norske flyselskapene for framtiden.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [12:33:16]: Jeg er nok en gang glad for at vi har fått til en bred enighet om enda en krisepakke. Det jobbes raskt nå, men så lenge vi klarer å bli enige på tvers av de politiske skillelinjene i viktige hovedspørsmål, finner vi gode løsninger. Dette har vi bevist til gagns den siste uken.

Vi er helt avhengig av luftfarten i Norge. Vi er et langstrakt land med relativt få innbyggere. I nord er luftfarten praktisk talt å regne som lokal kollektivtransport. Det er et tilbud man er helt avhengig av for å få hverdagen til å gå opp.

Det å ha en god og sunn konkurranse mellom flere selskaper på flest mulige ruter i Norge er også et gode for forbrukerne som er avhengig av å reise. Nå står vi i en situasjon der flyselskapene som står for bortimot all innenlands flyving, er i en alvorlig krise. Da er det helt nødvendig at vi setter i verk tiltak. Jeg vil derfor benytte anledningen til å gi honnør til regjeringen, som har reagert raskt i denne saken og fått på plass helt nødvendige og viktige tiltak.

Det er også viktig å presisere at med flyselskaper med norsk flylisens forstås også helikopterselskaper, i tråd med Luftfartstilsynets definisjon. De betydelige utfordringene i luftfarten har også ringvirkninger for lufthavnene. Med sterk nedgang i flytrafikken vil den økonomiske situasjonen for landets flyplasser også bli utfordrende. For Kristelig Folkeparti er det viktig at regjeringen følger nøye med på situasjonen for landets lufthavner, både de lufthavnene som drives av Avinor, og de ikke-statlige lufthavnene, og kommer med forslag til tiltak for å kunne avhjelpe situasjonen. Det er avgjørende at viktige flyplasser ikke forsvinner på grunn av denne situasjonen, og vi er opptatt av å bevare dagens flyplasstruktur. Det er derfor svært vesentlig at både Avinor og private flyplasser må kompenseres for bortfall av lufthavnavgiftene for å sikre videre drift.

Stortinget har også bedt regjeringen kompensere flyselskapene som opererer FOT-ruter, for differensen mellom bortfall av inntekter og bortfall av kostnader på FOT-rutene som følge av koronapandemien, samt at tilskudd til FOT-rutene forskuddsbetales hver måned inntil videre.

Regjeringen skriver i proposisjonen at den vil reforhandle kontrakten med hovedoperatør etter at denne har fått en betydelig inntektssvikt, som det ikke var tatt høyde for da kontrakten ble inngått. Jeg vil igjen understreke betydningen som disse FOT-rutene har i veldig mange lokalsamfunn. Det ville vært svært alvorlig for både enkeltpersoner og bedrifter om disse rutene skulle forsvinne.

Vi er veldig glad for at regjeringen nå etablerer statlige lånegarantier for alle berørte bransjer. Tiltakene mot smittespredning rammer enkeltbedrifter og bransjer hardt, ikke minst de næringer som har fått pålegg av myndighetene om å stenge ned virksomheten, og servicenæringer som reiseliv, restauranter og idretts- og kulturarrangementer.

Små og mellomstore bedrifter benytter seg i all hovedsak av banker for å skaffe finansiering, og det er avgjørende i denne situasjonen vi nå er inne i, at det kommer på plass en garantiordning som gir risikoavlastning for bankene og sørger for at de fremdeles har et lånemarked som fungerer for disse bedriftene. For større selskaper er obligasjonsmarkedet den viktigste finansieringskilden. Vi er godt fornøyd med at regjeringen gjenoppretter obligasjonsfondet og på den måten bidrar til at obligasjonsmarkedet fortsatt fungerer og gir bedrifter mulighet til å hente finansiering, men også refinansierer eksisterende gjeld.

Vi står i en krisesituasjon som gjør at vi må sette i verk ekstraordinære tiltak. Da ligger det også et tungt ansvar på aktørene som mottar den type støtte. Jeg vil igjen understreke med all tydelighet at vi legger til grunn at selskaper som benytter seg av statens hjelpetiltak, som f.eks. statlige lånegarantier, statlig obligasjonsfinansering eller likviditetslettelser under lånets løpetid, unngår å hente ut utbytte fra selskapene utover det som er nødvendig for å holde virksomhetene i drift. Det samme gjelder også lønn og bonuser; det er avgjørende å vise stor tilbakeholdenhet med å bevilge seg noe ekstra nå. Dette gjelder også banker og finansinstitusjoner, som nå får risikoavlastning av det offentlige og tilgang på likviditet gjennom sentralbanken. Hvis det ikke vises tilbakeholdenhet nå, blir det mer krevende framover å gjøre tiltak både i denne krisen og i framtidige kriser.

Hulda Holtvedt (MDG) [12:38:22]: Både smittesituasjonen og den økonomiske situasjonen blir stadig mer alvorlig. Antall permitterte øker dramatisk. Veldig mange mennesker har havnet i en usikker situasjon. På under en uke har man mottatt et antall søknader om dagpenger som tilsvarer over 5 pst. av arbeidsstyrken. Derfor er De Grønne glad for at vi i dag står samlet om flere omfattende tiltak.

Miljøpartiet De Grønne støtter regjeringens forslag til garantiordning for små og mellomstore bedrifter, og vi støtter gjenopprettingen av Statens obligasjonsfond, som skal styrke store bedrifters tilgang til kreditt.

Miljøpartiet De Grønne stiller seg imidlertid ikke bak regjeringens forslag til lånegarantier for flybransjen. Vi er kritisk til den særbehandlingen av et enkeltselskap som regjeringens forslag legger opp til, ved at det gis rom for høy lånegaranti, selv om en ikke klarer å innfri krav om egenkapital. Pakken innebærer at staten tar svært stor økonomisk risiko på vegne av skattebetalerne og stiller med spesielt gode rammebetingelser for et enkeltselskap.

Miljøpartiet De Grønne ønsker en krisepolitikk for flybransjen som sikrer at bransjen kan ivareta grunnleggende samfunnsfunksjoner og beredskapsfunksjoner både gjennom den nåværende krisen og i framtiden. Dette gjelder ikke minst opprettholdelse av et tilbud på kortbanenettet og på strekninger der fly er det eneste alternativet.

At vi sier nei til regjeringens krisepakke i dag, betyr ikke at vi er motstandere av krisehjelp til flybransjen – tvert imot. Vi støtter både avgiftskutt og forslaget som behandles i dag om økte bevilgninger til statlig kjøp av flytransport. Vi er dessuten med på å foreslå at regjeringen skal kompensere de flyselskapene som opererer de såkalte FOT-rutene, som er viktige for distriktene.

Vi er heller ikke nødvendigvis motstandere av egne lånegarantier til flyselskapene, men vi kan altså ikke støtte regjeringens forslag slik det nå foreligger.

Selv om Norge befinner seg i en krisesituasjon, skal vi klare å ha to tanker i hodet på én gang. Vi vet at verden må slutte å investere i ny fossil energi for å unngå å styre rett inn i en permanent og irreversibel krise, som også truer liv og helse. Derfor er det viktig at krisepolitikken vi vedtar i dag, bidrar til å dreie økonomien i en grønnere retning.

Oljeavhengigheten er ikke bare skadelig for klimaet. Den gjør også Norge ekstra sårbar i nedgangstider. Når staten nå går tungt inn for å støtte næringslivet, bør vi gjøre det på en måte som forebygger de krisene min generasjon har fått ansvaret for å håndtere. Vi mener imidlertid ikke at bedrifter som leverer til eller er tilknyttet petroleumsbransjen, skal være helt utelukket fra ordningene vi vedtar i dag, men vi mener at innrammingen av låneordningene må styre investeringene i retning av bærekraftig virksomhet som kan gi varige arbeidsplasser og inntekter.

Med det tar jeg opp Miljøpartiet De Grønnes forslag i sak nr. 1.

Bjørnar Moxnes (R) [12:41:45]: Vi er i en alvorlig krise. Vi behandler i dag flere tiltak som Rødt kommer til å stemme for, men vi synes det burde fulgt langt tydeligere betingelser med tiltakene som settes inn. Nå gir samfunnet store ressurser – og det er riktig – til banker og bedrifter. Det må ikke ende opp i en utbyttefest for aksjonærene, men komme vanlige folk og dem som sliter, til gode. Vi kan ikke ha et system hvor den private berikelsen til et fåtall eiere nærmest er grenseløs i gode tider, mens fellesskapet går inn og tar tapene i krisetider. Det er urettferdig og vil også øke forskjellene i samfunnet ytterligere.

Flertallet, det skal sies, forventer tilbakeholdenhet fra kapitaleierne. Vi ønsker noe litt mer håndfast enn disse forventningene. Vi ønsker å sette fellesskapet foran fåtallets egenvinning. Vi ønsker å sette krav til dem som mottar krisepakker, om å avstå fra utbytte- og bonusfest.

Når historisk mange nå permitteres eller mister vakter og oppdrag, blir folk bekymret for om de kan betale ned på boliglånet neste måned. Nå har flere banker varslet at de ikke vil la kundene ta del i de ekstraordinære kuttene i styringsrenten før mot slutten av april. Det er uakseptabelt. Det betyr også at bankene aktivt bremser virkningen av et svært viktig krisetiltak som Stortinget setter inn. Når Stortinget gir bankene disse krisepakkene, må også bankene få krav om å sette ned renten på utlån i samme tempo og størrelse som styringsrenten. Rentekuttene må raskt komme låntakerne til gode.

Jeg har merket meg – og det er jeg glad for – at Siv Jensen i går kveld var på samme linje i media, så hvis Fremskrittspartiet og de andre partiene stemmer for forslaget vårt i dagens behandling, kan Stortinget sikre at bankene bidrar i dugnaden, sånn at det ikke blir som det ble med forslaget om å hindre utbytte til bedrifter som får krisehjelp, hvor Fremskrittspartiet sa i media at de var for, men stemte mot da det kom til stykket i salen. Dette kan få en lykkeligere utgang i dagens møte.

Ingen kan gi svar på hvor lenge koronapandemien vil vare, og hvor lenge det blir til hundretusener av permitterte og ledige kommer i arbeid igjen. Rødt mener, som fagbevegelsen, at vi må sikre forutsigbare rammer for de permitterte allerede nå. For å unngå usikkerhet og unngå tap av verdifull kompetanse mener jeg at regjeringen snarest mulig må øke maksimal permitteringslengde fra 26 til 52 uker.

Rødt foreslår at permitterte ansatte også skal kunne få bedriftsintern opplæring. Det er fint med lånegarantier, men det er ikke tilstrekkelig. Vi må aktivt sikre at norske industriarbeidsplasser hjelpes over kneika ved å bygge opp ny industri, og vi må gi bedriftene som permitterer, lov til å fortsette med kompetanseheving og omstilling. Det er spesielt viktig i den tiden vi nå går inn i.

Rødt vil også sikre jobbene til dem som jobber i luftfarten, og sikre infrastrukturen for transport der det ikke finnes alternativ til fly. Men vi vil også stille krav om at selskapenes toppledelse og aksjonærer tar en rettmessig del av byrden. Vi har i Stortinget mange ganger tatt opp Norwegians selskapsstruktur, som bidrar til fagforeningsknusing. En viktig del av svaret på klimakrisen er at det må flys mindre. Det forandres ikke av den krisen vi nå er inne i, eller av den pakken som går til luftfarten.

Når det gjelder lånegarantiordningen for mindre bedrifter, vil jeg peke på at et stort flertall av disse bedriftene har under 50 sysselsatte. Det er viktig å sikre at ikke et fåtall store bedrifter i det øverste sjiktet legger bånd på en for stor del av garantiordningen, og at den innrettes sånn at den faktisk treffer de mest utsatte bransjene. Nå påtar staten seg under denne ordningen 90 pst. av alle tap fra første krone. Vi må nok medregne en høy tapsandel på lånene, men det er en stor unnlatelse om man ikke sikrer at staten får en forholdsmessig del av et eventuelt overskudd fra lån som faktisk blir innfridd.

Med det tar jeg opp Rødts forslag i saken.

Statsråd Jan Tore Sanner [12:46:50]: Det er lørdag, og det er bare 24 timer siden regjeringen la frem lovforslaget som Stortinget nå behandler. Det viser at Stortinget tar situasjonen vi står i, på høyeste alvor. Det vitner om et storting som viser lederskap når vårt land trenger det som mest, og vilje til å være med på samfunnsdugnaden. Posisjon og opposisjon står sammen. Det viser at alle ser at krisen nå er større enn partipolitikken. Jeg vil igjen takke både posisjon og opposisjon for godt samarbeid. Gjennom samarbeid på tvers av partiene skal vi komme gjennom dette.

Den siste uken har vi fått på plass en kraftfull pakke av tiltak som skal gjøre det lettere å håndtere de økonomiske konsekvensene av virusutbruddet. Økonomien vår har fått en slagside, det kommer vi ikke utenom. Aktiviteten i norsk økonomi kommer til å avta betydelig den nærmeste tiden, og det er usikkert hvor lenge det vil vare. Men med tiltakene regjering og storting har samlet seg om, øker også sannsynligheten for at vi klarer å rette opp kjølen idet vi seiler inn i roligere farvann igjen.

Tiltakene som nå skal debatteres, handler først og fremst om å bedre likviditeten i bedriftene, både store og små. Målet er å trygge jobbene. Det finnes tusenvis av bedrifter i Norge som til vanlig er sunne og levedyktige, men som nå sliter med å få endene til å møtes. Vi har ikke råd til å miste disse bedriftene. Det er de som sørger for at folk har en jobb å gå til i hele landet, det er de som skaper verdiene som finansierer vår felles velferd, og det er vår jobb å bidra til at flest mulig av arbeidsplassene overlever denne krisen.

De to låneordningene som regjeringen har foreslått, har en samlet ramme på over 100 mrd. kr. Den ene, den såkalte lånegarantiordningen, er rettet mot små og mellomstore bedrifter som har finansiering fra bankene. Ordningen vil gjøre det lettere for disse bedriftene å skaffe seg penger til å komme over kneiken. Den andre ordningen, Statens obligasjonsfond, skal bidra til at store selskaper, de som sysselsetter hundrevis eller tusenvis av mennesker, får lånt pengene de trenger i det markedet de pleier å finansiere seg i. Akkurat nå fungerer ikke det markedet særlig godt, men med fondet på plass vil det trolig bli bedre. Det viser i hvert fall erfaringene fra finanskrisen.

I tillegg til dette ligger det forslag om både utsatt skatt og midlertidige avgiftslettelser på bordet. Forslagene Stortinget skal stemme over i dag, og tiltakene storting og regjering har fremmet tidligere i denne uken, vil samlet sett motvirke inntektsbortfall og bedre likviditeten i norske bedrifter og norske husholdninger med hele 280 mrd. kr – 280 mrd. kr som skal hjelpe dem som nå bærer landet vårt gjennom en krise som mangler sidestykke i moderne tid.

Vi forbereder oss på ulike scenarioer. Tiden vi lever i, er usikker. Tiltakene handler om å bygge en bro over til hverdagen slik vi kjente den – en bro som kan trygge jobber og bedrifter. Vi skal gjøre det som trengs for å trygge norske arbeidsplasser.

Det er iverksatt mange tiltak. Nå vurderer vi helheten og om det er noen som faller mellom de ulike ordningene og dermed trenger andre tiltak. Gründer- og oppstartsbedrifter kan være eksempler på det, og vi adresserer i den proposisjonen som behandles i dag, at dette er noe regjeringen allerede jobber med.

Vår jobb, både i storting og regjering, er å legge til rette for at aktiviteten og sysselsettingen kan skyte ny fart den dagen smitteverntiltakene og koronavirusutbruddet avtar.

Statsråd Iselin Nybø [12:58:09]: Flyselskapene utgjør en sentral del av den kritiske infrastrukturen i landet. Både varer og folk fraktes rundt omkring i landet med fly, og noen plasser er avstandene så store at flyene er å regne som kollektivtilbud på linje med buss eller trikk andre plasser.

Regjeringen og et bredt flertall av partiene på Stortinget ønsker å bidra til at det både under koronakrisen og etterpå kan være et forsvarlig flytilbud i landet. På dette tidspunktet har vi ingen oversikt over hva en eventuell konkurs hos ett eller flere av de tre største flyselskapene vil medføre. Det er mulig at tilbudet igjen vil kunne bygges opp, og at konkurransesituasjonen vil kunne gjenoppstå. Men det er usikkert, og det vil også kunne ta en hel del tid.

Regjeringen har ønsket å bidra til å unngå konkurser. Samtidig må vi vise aktsomhet med å bruke av det offentliges midler når vi støtter eiere og kreditorer som har akseptert en høy risiko. Staten vil bidra, men vi vil også stille krav.

Det tiltaket vi nå legger opp til, er viktig for å sikre nødvendig kapital til flyselskapene. Det blir nå stilt til disposisjon en garantifasilitet med en ramme på 6 mrd. kr. Denne garantifasiliteten vil tilbys alle flyselskaper som har norsk flylisens, etter en fordelingsnøkkel hvor Norwegian kan få tilgang på 3 mrd. kr, SAS kan få tilgang på 1,5 mrd. kr, og Widerøe og de andre selskapene kan få tilgang på de resterende 1,5 mrd. kr.

Lån til selskapene vil garanteres opptil 90 pst. De resterende 10 pst. må dekkes av en kommersiell aktør, altså en bank eller en annen finansinstitusjon. Ordningen kan benyttes over en periode på 3 måneder, og tilbakebetalingstiden er satt til maksimalt 2 år. Vi stiller også krav om at egenkapitalen til flyselskapene som skal ta del i ordningen, var på 8 pst. ved slutten av siste kvartalsrapportering.

Norwegian oppfyller ikke kravet om egenkapital på 8 pst. ved siste kvartalsrapportering. Derfor vil vi stille noen tilleggskrav for at de skal få tilgang til denne trekkfasiliteten. For det første må alle eksisterende finansielle kreditorer gå med på å ettergi renter og utsette avdrag i en periode på 3 måneder. Selskapet må også i løpet av denne tremånedersperioden gjennomføre forbedringer som ville gitt en egenkapitalandel på 8 pst. per siste avlagte kvartalsrapportering før virusutbruddet.

Garantipremie og avdrag skal tilfalle staten før andre kreditorer så lenge egenkapitalkravet ikke er oppfylt. For å gi Norwegian en mulighet til å oppfylle kravene vil rammen bli delt opp i tre ulike faser. Norwegian vil få tilgang på en garanti for inntil 300 mill. kr uten andre betingelser enn 10 pst. ekstern deltakelse, som jeg redegjorde for nå nettopp. I fase to vil de få tilgang på en garanti på inntil 1,2 mrd. kr ved at eksisterende kreditorer ettergir renter og utsetter avdrag i en tremånedersperiode. Resten av garantien vil bli tilgjengelig når selskapet bedrer sin soliditet og oppfyller egenkapitalkravet.

Denne pakken som nå stilles til rådighet for luftfarten, vil kunne gi tilgang til nødvendig kapital i det som er en svært vanskelig periode for luftfarten. Det er stilt vilkår som vil være vanskelige å oppfylle, særlig for Norwegian, men vi mener nå å ha funnet en balanse mellom å bidra og å stille krav. Blant annet må også selskapets nåværende långivere og kreditorer være med og bidra.

De vedtakene som fattes i Stortinget i dag, er viktige bidrag for å holde hjulene i gang og få norsk næringsliv gjennom denne krisen. Samtidig har regjeringen vært tydelig på at vårt arbeid skjer i ulike faser, og vi jobber fortsatt med å vurdere konsekvensene ulike bransjer møter i denne koronakrisen. Ulike bransjer møter utfordringene på ulik måte og på ulikt tidspunkt. Jeg vil også nevne at oppstarts- og vekstselskaper har det vanskelig. Det er mulig at de faller mellom noen stoler i disse tiltakspakkene som er lagt fram, og regjeringen jobber videre med å vurdere situasjonen og med avbøtende tiltak.

Til slutt takker jeg Stortinget for samarbeidet rundt denne proposisjonen.

Statsråd Knut Arild Hareide [13:08:11]: Luftfarten har ikkje opplevd noko tilsvarande i moderne tid, og derfor har det vore viktig for regjeringa å jobbe så fort som mogleg med det Stortinget bad oss om, og kome tilbake med tiltak knytte til luftfarten. Me får no, slik som det ligg i denne proposisjonen, og som eg er veldig glad for at det er så brei einigheit om i Stortinget, eit minimumstilbod på ruter i Noreg. Det vil vere ruter som me er godt kjende med, det vil vere ruter mellom Oslo og Trondheim, Bergen og Oslo, frå Vardø og Vadsø til Tromsø. Det vil vere ruter som me er kjende med, men det vil vere eit minimumsbehov i denne tida. Normalt ville det vore kommersielle tilbod. Det er det ikkje grunnlag for no, trur me. Da får me dette tilbodet på plass, og det er eg glad for at Stortinget er med på. Denne avtalen, under føresetnad av at Stortinget gjer vedtak i dag, vil tre i kraft frå 25. mars.

Det er ein alvorleg situasjon knytt til korona, og me veit at det er mange nordmenn som ønskjer å kome heim. Dei har hatt tett kontakt med UD, og me har sett opp ekstra flyruter. Me har bidrege til at det tilbodet som me no ser eigentleg fell bort, skal vere litt lenger, nettopp for at nordmenn skal kunne kome heim, og for at mange turistar som er i Noreg, skal få lov til å kome til heimlandet sitt. Her må eg òg gi ein stor takk til dei selskapa som har vore med på dette. Det gjeld SAS, det gjeld Norwegian, og det gjeld Widerøe.

Så har næringsministeren på ein glimrande måte gjort greie for denne garantifasilitetsordninga som me no gir. Og ja, luftfarten er ein bransje som òg har ein litt spesiell struktur, fordi mange av flya eigentleg er lånbundne. Det gjer at skal me no bevare ein god struktur, er det nødvendig å bidra inn her. Me har sett at både den svenske og den danske staten har stilt opp, og me stiller altså opp for dei selskapa som har ei driftstillating i Noreg. Men me stiller krav, og for å vise til eksempelvis Norwegian, er det sånn at skal dei kome gjennom dette, må dei som har lån i Norwegian, vere villige til å stille opp. Dei må ha betalingsstopp, rentestopp i denne perioden. Dei må bidra til at selskapet skal kome ut av dette. Og i neste fase, altså i den siste fasen av denne garantifasiliteten, må ein òg auke eigenkapitalkravet, sånn at òg Norwegian kan vere eit selskap som er godt rusta for å takle framtida på ein god måte. På mange måtar gjer det at me stiller dei krava me gjer, som ikkje Norwegian på same måte har moglegheit til å stille til kreditorane sine, òg at me får eit sunnare og enda betre selskap inn i framtida.

Så er eg glad for det engasjementet som er for FOT-rutene. Dei er ein del av kollektivtilbodet i Noreg, og me har i klarleik forstått det i forslaget som ligg her. Me har jobba døgnet rundt med luftfarten, og me har forstått nettopp at òg kompensasjon til FOT-rutene er viktig. Eg kan òg seie at Widerøe får moglegheit til ein garantifasilitet, saman med andre selskap, med ei ramme på 1,5 mrd. kr. Dei får kompensasjon for FOT-rutene og den nedgangen som er i inntekter der, og kompensasjon knytt til kostnader, og så er dei òg med på minimumstilbodet. I den avtalen som ligg til grunn, under føresetnad om vedtak i dag, ligg det betydelege overføringar òg til Widerøe, ein sum på 8,4 mill. kr per veke, og så 85 pst. av det. Så det blir gitt gode moglegheiter for ein god likviditetssituasjon framover.

Med den garantifasiliteten, med at me har fjerna flypassasjeravgifta, at me har redusert momsen, at me har fått eit permitteringsregelverk som er tilpassa situasjonen, at me reduserer arbeidsgivaravgifta, at me får eit minimumstilbod, at me får utsett òg selskapsskatt, og at me fjernar Avinors avgifter, gir me eit godt grunnlag for luftfarten vidare.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:16:57]: Jeg vil benytte anledningen til å takke komiteen for godt samarbeid i en ganske intens behandling av denne saken. Komiteen har jobbet ganske kontinuerlig den siste uken med å forsøke å få igjennom de sakene som kommer fra regjeringen i et raskt tempo, for å ivareta at de som blir berørt av de vedtakene vi fatter, skal få en oppfølging så raskt som mulig. Stortinget har også gjort viktige presiseringer og lagt til nye tiltak underveis i behandlingen.

Til lånegarantiordningen, som en rekke talere har vært innom: Det er utrolig viktig at den nå kommer, for det er mange små og mellomstore bedrifter rundt om i Norge som står i en veldig akutt og krevende situasjon. Vi har full forståelse for at regjeringen her jobber på høygir, og at det er en del avklaringer som har kommet underveis, knyttet til både hvordan ordningen skal administreres, krav til mottakere og ikke minst hvordan en sørger for at dette blir en ordning som treffer målrettet dem som trenger det av små og mellomstore bedrifter i hele Norge. Derfor vil jeg også vektlegge fra Senterpartiets side hvor viktig det er at en får en god midtveisevaluering, slik at en sørger for – når ca. halvparten av lånet er gitt – at det er god geografisk spredning, at en treffer ulike bedrifter, både små og mellomstore, og at det blir et virksomt tiltak som en del av den totale løsningen. Så må vi komme tilbake til nye tiltak etter hvert. Regjeringen har allerede varslet at den vil komme med nye tiltak neste uke. Vi vektlegger fra komiteens side at det er en del knyttet til gründerbedrifter og oppstartsbedrifter, men det kan også være andre som en trenger å se på ordninger for, enten innenfor Innovasjon Norge, GIEK eller andre, for å forsterke eller endre midlertidige ordninger.

Så er det – det kommer tydelig fram også i salen her – en noe ulik vektlegging av de kravene som skal stilles til dem som mottar krisetiltak. Jeg tror alle partiene er enige om, og det blir også vektlagt, at en ikke skal ha noen utbyttefest nå, men samtidig er det noen av oss, herunder Senterpartiet, som mener at det hadde vært fornuftig å stille noen tydeligere krav enn det det blir lagt opp til fra flertallets side.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [13:20:11]: Vi skal være glad for at vi har en statsøkonomi som kan bære 280 mrd. kr. – angivelig – på et par uker. Jeg skulle likt å se den Høyre-representanten som hadde sagt det for en tre–fire uker siden, men det er en annen sak.

Ingen tiltak, uansett hvor omfattende de er, kan skape etterspørsel. Faktisk bidrar de til å redusere etterspørselen, og de forsterker bedriftenes utfordring, ikke på kort sikt, men på lang sikt. Det gjør de fordi de trygger bedriftene i det at de tror at de har støtte og kapital videre, men etterspørselen er det ikke mulig for staten å skape. Vi lever av markedsøkonomi, vi lever av tilbud og etterspørsel, og det er det viktig at vi tar inn over oss.

Så det kan skape en falsk trygghet, det vi holder på med i dag, og allikevel er det helt umulig å la være å gjøre det vi gjør. Men vi skal også vite at Norge har ikke en uuttømmelig statskasse som aldri går tom for penger, uansett hvor mye vi er opplært til å tro det. Det er altså en grense for hva vi kan bruke av penger. Og bruker vi penger av Statens pensjonsfond, f.eks., nå, som allerede har tapt 30 pst. av kapitalverdien, så selger vi på bunnen. Da finansierer vi egentlig ingenting, eller vi betaler dobbelt. Å ta opp lån er uklokt, og vi kan heller ikke finansiere over statsbudsjettene ved å kutte i offentlige budsjetter, for vi trenger den impulsen i norsk økonomi som vi nå skaper på falskt vis. Da kan vi ikke kutte i statsbudsjettene fremover, for norsk økonomi. Det gjelder altså å finne de pengene som trengs for å finansiere dette, og det er krevende. Uansett hvor mange budsjettkonferanser man sitter i, så skal det være krevende å få tak i de pengene uten å bruke av det felles fondet vi har spart opp.

Midlertidigheten har en slutt. Det er derfor det heter «midlertidige tiltak». Så min oppfordring til regjeringen er at den faktisk ser fremover, ser ut over det som den gjør nå, får opp nesetippen og ser fremover: Hvordan skal vi komme bort fra disse tiltakene i fremtiden? Jeg ser at man skal ha en ny pakke neste uke – og så skal man ha en ny pakke om to uker, en ny pakke om fem uker. Men sånn kan vi faktisk ikke leve. Vi er nødt til å se fremover, og da må vi fortsatt ta inn over oss samfunnet som vi lever i. Vi kan ikke skape etterspørsel, det er det faktisk folk flest som gjør. Tilbud og etterspørsel er det eneste som kan skape markedsøkonomi, uansett om man prøver å subsidiere eller betale for permisjonsordninger osv. Folk kommer tilbake, må ut i arbeidslivet, skape arbeidsplasser.

Så igjen: Jeg oppfordrer regjeringen til å tenke mer langsiktig enn bare å tenke på morgendagen og de velgerne man har i overimorgen.

Heidi Nordby Lunde (H) [13:23:09]: Jeg støtter fullt ut den tiltakspakken som regjeringen har lagt fram, og jeg er sikker på at den også har den langsiktigheten i seg. Men jeg ser også i denne debatten at det er noen som forsøker å gjøre seg litt høye og mørke på noen områder, og sparker inn dører som er i hvert fall delvis åpne.

Det er ikke slik at Høyre bare har en naiv forventning til måtehold blant aksjonærer. Ifølge aksjeloven har ikke selskaper som ikke har forsvarlig egenkapital og likviditet, anledning til å vedta utbytte. Selv om utbytte normalt sett ville blitt utbetalt på grunnlag av regnskapet fra foregående år, altså 31. desember 2019, skal vesentlige forhold etter årsavslutningen som påvirker regnskapet, tas hensyn til. Jeg tror vi trygt kan si at forholdene har endret seg vesentlig. Hvis et selskap er nødt til å be om krisehjelp, er det åpenbart at selskapet mangler likviditet og egenkapital og da ikke har grunnlag for noen utbyttefest.

Når det gjelder motsyklisk kapitalbuffer, var dette et krav som kom fra EU, via EØS-avtalen, i kjølvannet av finanskrisen. Dette er en del av kapitalkravet for at bankene skal bli mer solide, men også for at bankene skal kunne motvirke en økonomisk nedtur. Når dette kapitalkravet nå settes ned, er det nettopp for å utløse flere midler fra bankene til markedet, ikke for å ta ut utbytte.

Det forundrer meg ikke at deler av venstresiden ikke skjønner dette, men vi som er tilhengere av markedsøkonomi, burde være tydeligere i vårt forsvar av nettopp den og påtale privilegier, markedsbeskyttelse, subsidier og at skattebetalerne skal overta all risiko. Jeg er helt enig i at vi ikke skal privatisere gevinst mens skattebetalerne tar tap. Dette er rett og slett god Høyre-politikk.

Det er ikke alle krav som kommer til å være legitime av det vi ser framover, selv om mange av dem er det, og det skal vi svare ut. Det må faktisk både høyresiden og venstresiden være på vakt overfor, slik at de tiltakene vi vedtar her i dag, treffer dem som trenger dem.

Sverre Myrli (A) [13:25:31]: Da jeg hørte innlegget til representanten Tybring-Gjedde, tenkte jeg på det som står i en svært kjent bok: «Alt har sin tid.» Tar jeg ikke feil, står det noe sånt som at det er en tid for å rive i stykker og en tid for å sy sammen. Nå er det tid for å sy sammen. Derfor er vi fra Arbeiderpartiet side, sammen med flere av de andre partiene i Stortinget, veldig fornøyd med den jobben som både regjeringen og partiene her i Stortinget raskt gjorde for å få på plass en ordning for flyselskapene – og la meg understreke: for flyselskaper som opererer i Norge.

Norwegian, SAS og Widerøe er helt avgjørende for at flytrafikken, rutetilbudet og infrastrukturen i Norge skal fungere. De er tre helt forskjellige selskaper, og derfor er også virkemidlene til de ulike selskapene forskjellige. Men jeg vil legge til at det heter at det gjelder Norwegian og SAS, og det gjelder Widerøe og andre flyselskaper med norsk flylisens. Det er også andre selskaper som flyr i Norge, bl.a. har vi en betydelig helikoptervirksomhet, og ordningen må også gjelde helikopterselskaper med norsk flylisens, slik vi var enige om. Det er viktig for store deler av næringslivet vårt, og det er viktig for beredskapen. Det gjelder flytrafikken, de som flyr og opererer flyselskapene våre, men det er for tida også store utfordringer for flyplassene. De aller fleste flyplassene i Norge opereres av Avinor, og så har vi i tillegg fire–fem andre ikke-statlige flyplasser med rutetrafikk. Det er klart at når flytrafikken nå går kraftig ned, pluss at luftfartsavgifter og lufthavnavgifter enten er sterkt redusert eller helt fjernet, blir det økonomisk veldig vanskelig for flyplassene våre.

Jeg er glad for at det er bred enighet om at regjeringen skal se nærmere på og komme tilbake med tiltak både for flyplassene som drives av Avinor, og for de ikke-statlige flyplassene våre.

Jeg vil til slutt ta opp et annet tema, fordi samferdselsministeren er her. Det gjelder Hurtigruten, som jeg nå skjønner har lagt alle skipene sine – med unntak av to – til kai, og som etter en avtale med staten nå trafikkerer strekningen Bodø–Kirkenes. Så vidt jeg skjønner, er det avganger hver tredje dag. Alle skjønner at Hurtigruten må begrense rutetilbudet, det er helt sikkert fornuftig, men det er også verdt å merke seg at næringslivet melder om at det er betydelige utfordringer med at det nå bare er mulig å sende gods hver tredje dag. Så jeg ber samferdselsministeren se nærmere på det, og om det etter hvert er mulig å endre den ordningen.

Bård Hoksrud (FrP) [13:28:47]: Som sagt: På tross av alle tiltakene vi nå gjør, vet vi at det vil komme utfordringer framover. Senest i dag har vi fått melding fra noen som er bekymret for bl.a. fergetrafikken i Trøndelag og sikkerheten der. Slike meldinger vil komme, det vet jeg, og det får mange av representantene.

Så må jeg selvfølgelig til luftfart. Jeg har også lyst til å si at det er ikke ofte Sverre Myrli og jeg stort sett er enige om alt, men i dag tror jeg nesten jeg var enig i det aller meste han sa i innlegget sitt. Luftfarten er så utrolig viktig for Norge, og den betyr så utrolig mye for store deler av Norge. Det er nesten litt sånn at FOT-ruter var det ikke så veldig mange som kjente til bare for noen få uker siden, eller kanskje bare for noen dager siden, men nå tror jeg faktisk de fleste i landet begynner å skjønne hva FOT-ruter er for noe. Det handler om viktighet; det er et kjempeviktig tilbud til flypassasjerer kanskje spesielt på Vestlandet og – ikke minst – i Nord-Norge, hvor det betyr utrolig mye. Det blir som deres tog og jernbane og kollektivtilbud, sånn som man har her på Østlandet og selvfølgelig rundt de store byene osv. Men det er så utrolig viktig, og det betyr så utrolig mye i store deler av landet. Derfor er det så viktig, det vi nå gjør.

Så har jeg litt lyst til å påpeke at ja, det er mye penger vi nå stiller til rådighet for de flyselskapene som opererer i Norge, men det er altså en enormt spesiell situasjon vi nå står i. Vi har sett at nabolandene våre, både Danmark og Sverige, har gjort noe for sine flyselskaper, og det er på mange måter det man nå gjør her, i tillegg til at man også stiller en del krav for å kunne få ut disse midlene. Det er utfordringer for kanskje spesielt Norwegian, selv med det som ligger her nå, men dette viser i hvert fall at vi er villige til å stille opp, vi er villige til å være med og bidra på en positiv måte for selskapet – men det betyr også at selskapet må stille opp. Det er veldig mange ansatte som er svært fornøyde med at storting og regjering nå kommer sammen og finner en løsning, som vi prøver å få på plass på en god måte.

Men jeg er litt overrasket over at Miljøpartiet De Grønne ikke vil være med på dette forslaget og mener at det er fordi dette er rettet inn mot bare ett selskap. Dette er ikke en pakke som er rettet inn mot ett selskap, dette er en pakke for alle flyselskaper som opererer i Norge, og det synes jeg er viktig å ha med.

Så må jeg også si at det er viktig at regjeringen og Stortinget fortsetter det man var inne på med de private lufthavnene, fordi de er i en svært vanskelig situasjon nå. Avinor ser man jo på og jobber med, men både Torp og Haugesund og noen til er i en svært prekær situasjon med tanke på å finne løsninger, og jeg håper at regjeringen sammen med Stortinget finner gode løsninger også for de flyplassene som er ikke-statlige.

Bengt Fasteraune (Sp) [13:31:53]: Det tror jeg presidenten har rett i, men likevel.

Vi hører i debatten her at man legger opp til at mennesker og samfunnet rundt oss skal fungere i det daglige. Jeg vil også påpeke at mye av den infrastrukturen – både jernbane, tog og trikk – faktisk er det som går godt akkurat nå, det fungerer jo. Folk har muligheten til å bruke de fasilitetene, selv om det er betraktelig færre som gjør det.

Likevel, når man lager en pakke for luftfarten, er det en pakke som i stor grad er tuftet på det som gjøres i det daglige, men det blir forsterket når vi nå har fått en krise. Det tror jeg kan føre til at det blir mindre byråkrati, og at man raskt kan komme på plass med de løsningene som trengs for at vi skal få på plass samfunnskritisk infrastruktur.

Når det gjelder statlig kjøp av ikke-kommersielle ruter, er det svært viktig, i tillegg til FOT-rutene. Vi må heller ikke glemme at det er sagt at man mellom de store byene ønsker at det nå skal være et minimumstilbud. Til det er det satt av en sum penger som gjør at det der – på akkurat samme måte som for FOT-rutene, som vi er kjent med på kortbanenettverket vårt – skal være mulig å få dekket de ekstra utgiftene og tapte inntektene. Det må vi ikke glemme, men det er det ikke mange som har nevnt i denne debatten. Det er altså satt av en sum penger til det også.

Når det gjelder selve avgiftsdelen, er dette noe som luftfarten har vært opptatt av lenge, og når vi på så kort varsel klarer å redusere avgiftene betydelig, betyr det rene likvide midler for å kunne ivareta det som er svært viktig i en slik situasjon som vi er kommet opp i nå.

Vi må heller ikke glemme – og dette skal vi jo diskutere i en senere debatt i dag – at det må være et apparat som sørger for at dette skjer i praksis. Det må være et apparat som er så ubyråkratisk som overhodet mulig for at alle de tiltakene og løsningene som vi bestemmer i Stortinget – både de vi bestemmer i dag, de vi har bestemt, og de vi kommer til å bestemme – fungerer i praksis.

Når vi ser hele landet under ett, vil denne pakken for luftfarten sørge for at – på samme måte som at toget, trikkene og T-banen går – flyene på kortbanenettet går ut til dem som ikke har andre tilbud. Man kommer til å klare å frakte folk mellom de store byene, og selskapene kan gå inn i den saken med rimelig stor trygghet.

Til slutt vil jeg si at banker og finansinstitusjoner er svært viktige, spesielt for ett av selskapene, som noen har vært inne på her. De har nå fått en risikoavlastning, men de er likevel svært viktige i den totale løsningen.