Eirik Sivertsen (A) [10:04:45]: Jeg er glad for at statsråden erkjenner problemet og – som hun sier – tar det «på alvor», og ser dramatikken det er for mange når de nå opplever at de ikke kan pendle til jobb innenfor en forsvarlig kostnadsramme. Jeg er også glad for at statsråden har brukt tid til å sette seg inn i problemet, men da må hun også erkjenne at en del av problemet her er de rammebetingelsene som flertallet i denne salen og den nåværende regjering gir fylkene. Jeg er sikker på at statsråden er enig med meg i at man ikke kan gjøre sånn som representanten Njåstad argumenterte med på en høring i forrige uke i Stortinget om denne problematikken, at man kan bruke av uforutsigbare overskudd i fylkeskommunene som skyldes uforutsette skatteinntekter og lavere pensjonspremier, til å planlegge for varig drift.

Så spørsmålet gjenstår jo: Man erkjenner at det er et alvorlig problem, man er alvorlig bekymret, men man kan ikke si noe om hvilke løsninger man vil gi, og man kan heller ikke indikere når man får en avklaring. Statsråden ga ingen løfter på mandag, men kanskje kan man gi et løfte til folket nå: Kan man få en avklaring i år?

Statsråd Linda Hofstad Helleland [10:05:50]: Som jeg sa til representanten Sivertsen, har vi nå gått sammen med den politiske ledelsen i de ulike fylkene for først å få et riktig tallgrunnlag og et utgangspunkt for hva de reelle kostnadene skyldes. Det varierer fra fylke til fylke. Det er ikke slik at det er et enkelt svar og en enkel løsning på problematikken. Det vi i fellesskap er veldig enige om, er at overgangen til en grønnere ferjeflåte, det at vi sørger for et godt tilbud på nye ferjer, ikke må bidra til at folk mister motivasjonen til også å være med og støtte et grønt skifte. Derfor vil vi se på hvordan man kan bo ute i distriktet og pendle rimelig og enkelt til jobb, og hvordan vi skal sørge for at vi i fellesskap nå lykkes med mer miljøvennlige ferjer. Jeg har ikke noe svar i dag fordi vi nå er i gang med et felles arbeid med dette.

Eirik Sivertsen (A) [10:06:59]: Jeg er glad for at statsråden skal se på det, men folk er jo interessert i å vite når det skjer en endring.

La meg da, siden vi ikke får noen avklaring på det heller her i dag, få lov til å fokusere på et annet problem som også statsråden har vært veldig bekymret for, og som igjen berører folk i distriktene, langs kysten både i nord og vest og andre deler av landet. Den 4. mai kutter Widerøe 4 000 årlige avganger. Det er bussen og kollektivtilbudet for veldig mange innbyggere her i landet. Nordland er et langstrakt fylke. Der mister man nå den eneste regionale og hurtige kommunikasjonen mellom to av fylkets største byer. I svar til representanten Lauvås har statsråden varslet at hun vil følge saken tett, men at det var for tidlig å si noe om hvilke grep man skulle gjøre nå. Jeg har to forslag til grep som statsråden bør kunne vurdere: Det er en økning til FOT-ruter generelt – man kuttet jo hundre millioner her for noen år siden på nye anbud, da blir det lavere kvalitet – eller å etablere en FOT-rute Evenes–Bodø. Når vil statsråden avklare hvilke flytilbud man skal ha i Distrikts-Norge?

Statsråd Linda Hofstad Helleland [10:08:08]: Regjeringen er opptatt av at folk i distriktene skal ha gode fremkomstmidler, og at det skal være rimelig. For kystbefolkningen handler det om et godt ferjetilbud, og ikke minst på Vestlandet og i Nord-Norge handler det særlig om at kortbanenettet fungerer.

Jeg ble veldig lei meg da jeg så det Widerøe gjorde – jeg synes det er veldig synd. Jeg opplever også at folk i Nord-Norge er veldig skuffet over Widerøe, ikke minst også lokalpolitikere fra Arbeiderpartiet.

Den situasjonen vi står oppe i nå, er vanskelig. Samferdselsministeren følger i likhet med i ferjesaken også Widerøe-saken veldig tett. Jeg er bekymret for den monopolsituasjonen vi har. Jeg tror absolutt konkurranse hadde kommet flypassasjerene til gode gjennom et bedre tilbud og også lavere kostnader. Jeg kan ikke si noe annet enn at nå følger samferdselsministeren og regjeringen denne saken tett, og jeg håper at enden på saken også blir at flere passasjerer i nord får et bedre tilbud enn de har i dag, men da er vi avhengig av mer konkurranse.

Eirik Sivertsen (A) [10:09:28]: Nei, folk er ikke skuffet over Widerøe, folk er skuffet over regjeringen. Det Widerøe gjør nå, er to ting. Det ene er at tilbudet de gir på FOT-rutenettet, er av dårligere kvalitet enn det var før, og det skyldes at denne regjeringen kuttet 100 mill. kr da en hadde det ut på anbud sist. Det andre er at kutt i kommersielle ruter kommer på grunn av de generelle rammebetingelsene som Widerøe har varslet har vært en trussel mot deres operasjoner over flere år, men som regjeringen ikke har tatt på alvor før man kom med forsiktige kutt, på noen titalls millioner, i år.

Det som er situasjonen nå, er jo at regjeringen framstår som helt handlingslammet. Altså: Ruten mellom Evenes og Bodø forsvinner 4. mai, og da kutter man forbindelsen mellom de to største byene i Nordland. Spørsmålet er om regjeringen skjønner at man må gjøre noe –at man vil sørge for at denne ruten består som et kollektivtilbud ved at man subsidierer den gjennom å kjøpe tjenester, FOT-ruter, som man gjør med annen kollektivtrafikk, og at man kan være trygg på at man kan reise mellom Narvik og Bodø også etter 4. mai i år.

Statsråd Linda Hofstad Helleland [10:10:33]: Jeg kan forsikre representanten Sivertsen om at regjeringen i aller høyeste grad forstår den situasjonen som mange i nord opplever. Jeg reiser på mandag til Nordland, til representantens hjemfylke. Der skal jeg til Brønnøysund, hvor jeg skal møte eierne av Torghatten, som også er sterkt inne i Widerøe, og jeg ser frem til å høre hva de tenker om hvordan man videre kan sikre et bedre tilbud for flypassasjerer i Nord-Norge. Jeg er også som distriktsminister veldig bekymret for Evenes–Bodø-strekningen, for dette er en veldig viktig nerve for folk i nord for transport rundt omkring i Nord-Norge. Derfor er jeg opptatt av at vi skal finne en løsning, men – like viktig – løsningen ligger i økt konkurranse, lave priser og bedre tilbud. Den situasjonen vi har nå, med en monopolsituasjon, gagner ingen.

Ole André Myhrvold (Sp) [10:11:47]: Jeg registrerer at statsråden er bekymret, og at man har lagt ut på en omfattende turné langs kysten, i distrikter som regjeringen ofte skryter av går godt. Likevel klarer man ikke å ta tak i den åpenbare utfordringen det er for folks hverdag når ferjeprisene øker.

Men det er ikke bare ferjer og frakt av folk og biler som er avgjørende for kysten. Minst like viktig for kystens verdiskaping er de mange skipene som frakter gods, bulk, fisk og fiskefôr, og andre servicefartøy. Avgjørende rammevilkår for den virksomheten har bl.a. vært refusjon av grunnavgift på mineraloljeavgiften, nettolønnsordningen for sjøfolk og særfradraget for de samme. Nå ser vi at flere av disse svekkes – ordninger som er sentrale for å opprettholde norsk konkurransekraft mot internasjonale aktører i maritim sektor. Summen i tap av rammevilkår vil gi som resultat tap av tusenvis av norske arbeidsplasser langs kysten, tap av kompetanse, svekket verdiskaping langs kysten og et svekket norsk skipsregister. Hva vil statsråden gjøre med kystrederienes situasjon for å sikre arbeidsplasser og en omstilling til en grønnere kystflåte?

Statsråd Linda Hofstad Helleland [10:13:03]: Jeg må først si at jeg er veldig glad for at vi har en så grønn kystflåte, og at vi kanskje går foran i verden med å innovere og sørge for at vi får en grønnere maritim sektor.

Så må jeg si at er det noen steder det går godt, så er det jo langs kysten i Norge. Vi har et næringsliv, ikke minst sjømatnæringen, som bidrar til å skape vekst, utvikling og arbeidsplasser. Bare i fjor ble det innenfor privat sektor skapt 40 000 arbeidsplasser, og mange av disse ligger i kystsamfunnene våre. Det er mange arbeidsplasser som står tomme. Det bedrifter forteller meg når jeg er rundt og besøker dem, er at vi trenger folk i arbeid, vi trenger kompetanse, vi trenger ingeniører, vi trenger fagarbeidere. Det er også godt å se at regjeringens politikk gir resultater: historisk satsing på samferdsel, lavt skatte- og avgiftsnivå og ikke minst satsing på kompetanse.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:14:22]: Eg har følgt spørsmålsrunden nøye, og det er sikkert fleire her som lurer på: Kva kan Stortinget eigentleg spørje distriktsministeren om? Distriktsministeren har altså ikkje noko ansvar for det opprøret som er no når det gjeld ferjer, det er inga rolle der, da viser ein til andre statsrådar – det same med FOT-ruter, kortbanenett og spørsmåla der. Eg reknar med at vi får dei same svara når det gjeld dei store distriktsopprøra om helse, kommuneøkonomi, velferd osv.

Er det sånn at vi i dag blir inviterte til berre å diskutere akkurat dei saksområda som denne statsråden har ansvaret for, som da er dei regionale utviklingsmidlane, som er ei ordning som er veldig viktig for distrikta, men som er halvert under denne regjeringa? Er det sånn å forstå at det er det einaste vi kan spørje statsråden om som vi kan få ordentlege svar på?

Statsråd Linda Hofstad Helleland [10:15:20]: Jeg inviterer Knag Fylkenes til å stille spørsmål om digitaliseringsporteføljen min, som er særdeles viktig for distriktene, som kan skape vekst og utvikling og sørge for at folk kan sitte og arbeide ute ved kysten eller oppe i bygda og ikke er nødt til å sitte inne i byen. Jeg inviterer til å stille spørsmål om hele distrikts- og regionalporteføljen, som er viktig ikke minst for at virkemiddelapparatet kan bidra til å legge til rette for arbeidsplasser, og som kanskje også er mye av grunnen til at det i fjor ble skapt 50 000 arbeidsplasser, inkludert offentlige arbeidsplasser, rundt omkring i landet.

Det er sånn at enhver regjering har koordinerende ministre, om det er en likestillingsminister, om det er en næringsminister, eller om det er en samordningsminister, som regjeringen som SV satt i, hadde, med Schjøtt-Pedersen, som jeg tror faktisk hadde en portefølje som omhandlet regjeringens biltjeneste. Så enhver regjering innretter seg sånn som man ønsker det. Vi ønsker en sterkere satsing på og oppfølging av distriktsspørsmål, derfor har statsministeren valgt å sette sammen regjeringen på denne måten.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:16:31]: Eg er glad for at ein koordinerande statsråd også har ei rolle med tanke på det som angår distrikta i det breie, og det betyr at vi kan stille ordentlege spørsmål som angår distrikta generelt.

Berre for å ta tak i det som førre spørsmålsstillar her spurde om, det var kysten, frakt osv.: Regjeringa har jo kutta ganske kraftig når det gjeld fiskerihamner og tilskot til hamner generelt, sånn at den veksten vi ser langs kysten, er ein vekst som skjer trass i regjeringas umak, ikkje på grunn av det. Den same utviklinga ser vi med generell sentralisering i kommunane, der den offentlege sentraliseringa er langt større enn den private, altså at offentlege arbeidsplassar, statlege arbeidsplassar, blir sentraliserte i høgare tempo enn det dei private tenesteytarane blir. Det viser tal frå SSB som nyleg er komne ut.

Så spørsmålet bør kanskje stillast litt opent: Kva rolle vil distriktsministeren ta i å snu utviklinga frå ei kraftig sentralisering til ei ruralisering?

Statsråd Linda Hofstad Helleland [10:17:40]: For det første ser vi jo nå at f.eks. i Nord-Norge, som representanten Knag Fylkesnes er fra, går det veldig godt. Arbeidsledigheten er lavere i Nord-Norge enn i landet sett under ett. Den økonomiske veksten ligger over landsgjennomsnittet. Det er en optimisme når man reiser til nord – jeg skal være i Finnmark i to dager i neste uke. Jeg gleder meg fordi man der er opptatt av at det fortsatt må satses på vei, man må fortsatt ha et lavt skattenivå, man må fortsatt sørge for at et av de viktigste verktøyene vi har i distriktspolitikken, nemlig differensiert arbeidsgiveravgift, blir godt ivaretatt.

Jeg gleder meg til å støtte opp om den optimismen som er ute i distriktene. Jeg vil ikke være med på den svartmalingen og nedsnakkingen av det som skjer rundt i distriktene. Det er heller ikke sånn at staten skal komme dit og løse alt. Vi ser at bare i fjor ble det skapt 40 000 arbeidsplasser i privat sektor. Det viktigste for folk i distriktene er at de har en jobb å gå til for å livnære seg selv og familien sin.

Siv Jensen (FrP) [10:23:00]: Dette var jo ikke et veldig forpliktende svar. Man kan i og for seg frykte at Kristelig Folkeparti og Venstre nå kanskje vil ha mer innflytelse over innvandringspolitikken fremover, og det er i så fall veldig skuffende. Men jeg merker meg at justisministeren skal reise til Brussel og møte europeiske kollegaer i dag, og at både justisministeren og statsministeren har snakket om felleseuropeiske løsninger. Men hva er det, hva betyr det, og hva legger justisministeren i det? Betyr det at Norge ønsker å gi forsterket hjelp til Hellas for å forsterke grensekontrollen? I så fall er det bra. Eller betyr det at regjeringen er i ferd med å ville inngå en avtale med andre europeiske land om relokalisering? Det betyr i så fall at regjeringen er villig til å påta seg en forpliktelse om å ta imot et betydelig omfang av migranter fordi andre europeiske land velger å gjøre det. Jeg vil vite hva justisministeren har tenkt å love sine europeiske kollegaer når hun nå drar til Brussel.

Statsråd Monica Mæland [10:24:00]: Først: Det som er Høyres utgangspunkt i regjering, er Granavolden-plattformen. Den plattformen sto fire parti bak. Det er ikke sånn at to av partiene i regjeringen nå styrer vår politikk, det er det Granavolden-plattformen som gjør, og det er et produkt som også Fremskrittspartiet var med på å fremforhandle for et år siden. Så det er vårt utgangspunkt for politikken nå.

Når det gjelder dagsordenen i Brussel, handler det hovedsakelig om to ting. Det ene er situasjonen i Hellas: Hvordan skal vi hjelpe Hellas til å holde sin yttergrense? Og hvordan skal vi hjelpe Hellas til å behandle asylsøknader? Det siste har vært et enormt problem. Det er jo slik at Norge i 2016 bidro til å relokalisere flyktninger, men vi relokaliserte flere enn Hellas selv har greid å returnere på bakgrunn av egen asylbehandling. Min statssekretær var forrige uke i Hellas for å bidra både økonomisk og med personer og kompetanse, slik at Hellas skal kunne håndtere en flyktningsituasjon.

Siv Jensen (FrP) [10:25:03]: Jeg har merket meg at regjeringen styrer på bakgrunn av Granavolden-plattformen, men man burde også styre på bakgrunn av hva som faktisk skjer. Når det skjer virkelige endringer i den virkelige verden, må man ikke bare skjele til Granavolden-plattformen, man må også være villig til å ta i bruk nye tiltak hvis behovet melder seg.

Jeg hører at justisministeren sier at alt nå er såre vel, og at vi er godt forberedt. Men i går var UDIs direktør ute og sa at vi ikke er forberedt. Så hvem er det som har rett? Er det justisministeren, eller er det UDI-direktøren? Hvis det er UDI-direktøren, må regjeringen være villig til å gjennomføre flere tiltak enn en mulig endring av såkalt subsidiær beskyttelse – det er vel og bra gitt at man strammer det tiltaket ordentlig opp og langt utover det som er nedfelt i Granavolden-plattformen.

Statsråd Monica Mæland [10:25:55]: For å gjenta meg selv: Politikk er ikke statisk. Hvis det er grunnlag for å gjøre endringer i politikken, skal vi selvsagt gjøre det. Men jeg mener vi er forberedt på en helt annen måte enn vi var i 2015 både når det gjelder nødvendige innstramninger, og ikke minst når det gjelder den erfaringen vi fikk i 2015.

Så viser representanten til hva UDI-direktøren har sagt, men det er to helt forskjellige spørsmål. Det jeg har svart på, er om vi er forberedt på å forhindre at folk kommer til Norge. Det mener jeg vi i mye større grad er. Kan vi gjøre mer? Ja, kanskje det – det må vi komme tilbake til. Det UDI har svart på, er om vi har mottakskapasitet hvis folk først kommer over grensen. Den kapasiteten er bygd ned, det vet selvfølgelig representanten veldig, veldig godt. Vi har ikke mange tusen mottaksplasser stående tomme i fall noen skal komme til Norge, men vi har erfaring for å kunne snu oss rundt på ganske kort tid, og vi gjør nå alt vi kan for at det ikke skal bli situasjonen. Vi ønsker altså ikke migranter til Norge. Løsningen er ikke migranter til Norge.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:27:08]: Jeg hører at statsråden først sier vi er godt forberedt, for deretter å være litt på gli for at vi må gjøre mer. Det er jeg veldig glad for. Når det gjelder å gå gjennom disse forslagene, bør det gå ganske raskt, for de fleste av dem er laget i Justisdepartementet og godt gjennomarbeidet.

Jeg vil rette søkelyset litt mot det statsministeren sa, for det er ikke desperate flyktninger som står på grensen mellom Tyrkia og Hellas nå. Det er personer som har hatt opphold i Tyrkia i lengre tid, og som dermed ikke er forfulgt. Vi er godt forberedt når det gjelder Russland-instruksen, som statsministeren sa, men i 2015 så vi at det var en liten andel som kom via Russland. De aller fleste kom over andre grenser. Hvis vi nå ser at det blir en sekundærbevegelse, sier statsministeren at det kan hende vi må forsikre oss mot at det skjer, at man beveger seg mot Norge.

Er det ikke bedre å forberede seg nå enn å vente til man står midt i det, noe vi så var litt av utfordringen i 2015?

Statsråd Monica Mæland [10:28:17]: Jeg forsikrer at vi skal gå nøye gjennom forslagene som Fremskrittspartiet fremmet i går, og jeg tror representanten har helt rett i at mange av dem var fremmet av Høyre og Fremskrittspartiet da vi satt i regjering sammen. Men det var ikke forslag som fikk flertall i Stortinget, og spørsmålet er selvfølgelig om flertallet nå har endret seg. Det er ikke helt sikkert.

Så er spørsmålet: Er det forslag som treffer den situasjonen vi er i nå? Når det f.eks. gjelder dette med en Tyrkia-instruks, tror jeg det er et ganske hypotetisk tilfelle, for vi har grensekontroll på både indre og ytre grense, vi har regler knyttet til trygge tredjeland, og vi har regler knyttet til Russland. Det tilfellet at man i Tyrkia skulle medvirke til å sende masse migranter – for jeg er helt enig i beskrivelsen om at dette er migranter, det er ikke flyktninger fra Idlib vi nå ser på grensen til Hellas – tror jeg er en ganske hypotetisk situasjon. Det ville i så fall vekke en reaksjon fra hele Europa hvis man nå skulle fly fra Tyrkia med mennesker som ikke har identitet eller visum.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:29:24]: Jeg vil jo si at det uansett er viktig å være forberedt om det skulle komme. I 2017 valgte dessverre Arbeiderpartiet, Senterpartiet og de andre partiene – bortsett fra Høyre og Fremskrittspartiet – å stemme ned at vi fortsatt skulle ha instruksjonsmyndighet over Utlendingsnemnda. Jeg håper virkelig at Høyre nå støtter opp om det, og at de partiene som stemte det ned den gangen, også er med på å videreføre det.

Jeg lurer på hvilke forespørsler som er kommet fra EU, og hvilke forespørsler som er kommet fra Hellas. Fra min tid i Justisdepartementet kjenner jeg til at man gjerne får henvendelser om å bidra. Har det kommet noen henvendelser om å ta imot migranter – av typen relokalisering? Hvis det kommer, hva vil regjeringens svar på det da være?

Ett av problemene i 2015 var at man begynte å ta imot, og da så mange mennesker at det var mulig å komme seg til Europa og så komme seg videre, og så var man i gang. Jeg vil gjerne vite det.

Statsråd Monica Mæland [10:30:29]: Det er ikke kommet noen forespørsel fra Hellas eller EU om relokalisering. Det er heller ikke slik at det står på dagsordenen for møtet i dag. Så vet jo representanten, og jeg regner med at jeg også vil oppleve det, at den dagsordenen kan endre seg. Det vet jeg ikke. Men vi har selvfølgelig ikke tenkt å gi noe svar over bordet på en eventuell slik forespørsel.

Vi fikk en slik forespørsel før jul. Da svarte regjeringen nei. Vi har sagt at skal det skje en relokalisering, må det være et bredt europeisk grunnlag for det. Det må være forpliktelser. Enn så lenge har Hellas store problemer med sin asylbehandling. Derfor bidro vi i forrige uke gjennom EØS-midler med 350 mill. kr, med personell og med kompetanse fra våre utlendingsmyndigheter for å hjelpe Hellas med å behandle søknadene til de asylsøkerne de nå har i landet. I tillegg må vi hjelpe Hellas med å håndtere yttergrensen sin. Det er de to spørsmålene som står på dagsordenen.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:31:28]: Bare for å være helt sikker på at jeg oppfattet det riktig: Vil man i en situasjon der man blir bedt om å relokalisere, vurdere å ta inn en del av disse personene på en kvote? Det betyr i realiteten da at man henter ut personer, migranter, fra grensen til Hellas, som har vært i en trygg situasjon i Tyrkia, istedenfor å plukke ut kvoteflyktninger fra leire der det sitter fattige mennesker som ikke har råd til å bruke menneskesmuglere for å komme seg til Europa, og som ikke har hatt muligheten til å være med på det som nå skjer. Vil man virkelig vurdere det, eller kan statsråden avvise det her og nå, at det er noe regjeringen ikke kommer til å åpne for?

Statsråd Monica Mæland [10:32:11]: For å være like presis tilbake: Det står ikke på dagsordenen for dagens møte. Vi har ikke mottatt noen henvendelse. Hvis vi får en henvendelse, skal vi vurdere den. Sist vi fikk, sa vi nei, fordi det ikke var grunnlag for å si ja.

Jeg kan selvfølgelig ikke spekulere i framtiden. Vi ser at ting endrer seg veldig fort. Men vårt utgangspunkt nå er at det er ikke et spørsmål vi har fått og som vi har tenkt å svare bekreftende på.

Masud Gharahkhani (A) [10:32:50]: Som kjent er Arbeiderpartiet det eneste partiet i Norge som har gått gjennom hele asyl- og flyktningpolitikken og lagt fram løsninger som gjør Norge forberedt på ny en migrasjonskrise. Regjeringen er ikke forberedt, sier UDI. Dette er et alvorlig tema. Derfor er det behov for å avklare noen fakta, slik at vi kan ha en debatt som baserer seg på fakta.

Når man hører på Fremskrittspartiet, gis det inntrykk av at Norge, om vi vil, kan sende en asylsøker fra Syria som har oppholdt seg i Tyrkia i flere år og så greid å komme seg til Norge, tilbake til Tyrkia uten å behandle asylsøknaden hans. Har Norge en avtale med Tyrkia som gjør dette mulig i dag, og har dette noen gang skjedd? Hvorfor har ikke Fremskrittspartiet i regjering klart å få på plass dette i løpet av de siste seks årene?

Statsråd Monica Mæland [10:33:40]: Hva Fremskrittspartiet har gjort i regjering, må representanten nesten stille spørsmål til Fremskrittspartiet om.

Jeg er glad for at regjeringen har fått på plass et nødvendig regelverk, som er strammet inn, og som gir tydelige signaler ut om at løsningen ikke er å komme til Norge. Vi må finne andre løsninger på den forferdelige situasjonen vi ser i Syria, og som vi ser i Hellas. Det handler først og fremst om å mane til at partene viser tilbakeholdenhet, at man får på plass en rask og varig fredsløsning. Det handler om å få på plass brede europeiske løsninger knyttet til grensekontroll, knyttet til at Hellas skal kunne håndtere sin asylsituasjon.

Så ber representanten Gharahkhani meg spekulere i en eventuell vandring fra Tyrkia til Norge. Vi har altså en returavtale med Tyrkia, hvis det er det som etterspørres. Vi har asylsøkere fra Tyrkia som kommer i dag, som flykter fra det tyrkiske regimet. De gis opphold i Norge hvis det er grunnlag for det. Men vi har ikke sett behovet for en Tyrkia-instruks, hvis det er det representanten spør om.

Masud Gharahkhani (A) [10:34:52]: Vi trenger et klart svar fra statsråden på hva som er praktisk mulig i dag, altså et ja/nei-svar. Dersom det kommer en syrisk flyktning til Norge som har vært i Tyrkia i flere år, og Norge forsøker å sende ham til Tyrkia uten å behandle søknaden, vil Tyrkia ta ham imot?

Statsråd Monica Mæland [10:35:11]: Det er en problemstilling jeg ikke har vært borti, så det kan jeg ikke svare på, men i utgangspunktet har vi returavtale med Tyrkia. Vi har et regelverk knyttet til å sende tilbake personer som kommer og søker asyl fra trygge tredjeland. Da vil myndighetene måtte avgjøre om Tyrkia er et trygt tredjeland. Det er en konkret avgjørelse som gjøres der og da av våre fagmyndigheter.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:35:44]: I 2015 var det Anders Anundsen som var justisminister, og i starten av den krisen hadde regjeringen lite kontroll. Det som var det fine med norsk politikk da, var at vi gikk sammen og hadde et bredt forlik der vi hjalp hverandre. Hvis det skulle være behov for den type runder også nå, vil jeg bare signalisere på vegne av Senterpartiet at vi gjerne stiller opp sammen med regjeringen. For den typen pingpong-spill som vi så i 2015, løste ingen problemer. Det var kanskje noen partipolitiske poeng, men det skapte ingen løsninger. Så tok vi initiativet til at vi satte oss sammen, jobbet og fant løsninger, og det dempet konfliktnivået. Det er det jeg håper også, hvis det er nødvendig, at regjeringen tar kontakt med Stortinget, og at vi setter oss ned og finner løsninger. Men forhåpentligvis er de løsningene vi fant i 2015, robuste og gode nok.

Statsråd Monica Mæland [10:36:35]: Jeg takker for invitasjonen. Jeg mener det er en styrke ved Norge at vi i vanskelige situasjoner står sammen, og at vi – i hvert fall til en viss grad – har tverrpolitisk enighet om vanskelige spørsmål. Så jeg takker for invitasjonen. Regjeringen vil selvfølgelig vurdere det, gitt at det skulle oppstå en situasjon. Nå gjør vi alt vi kan for at det ikke skal skje, både gjennom vårt arbeid i NATO og i EU og med de endringer vi har gjort i vårt eget regelverk.

Bjørnar Moxnes (R) [10:37:12]: I Dagbladet for i går forteller norske helsearbeidere som har vært frivillige på grensen mellom Tyrkia og Hellas, om flyktninger som blir beskutt av gresk politi, om barn som drukner, og om folk som risikerer livet i forsøket på å krysse grensen. De to helsearbeiderne forteller om barn som har mistet foreldre, foreldre som har mistet barn, og om båter som går ned, der ingen blir reddet. Dette har de sett med egne øyne på grensen mellom Tyrkia og Hellas.

Samme dag uttaler Erna Solberg – fra et trygt og varmt NRK-studio – at det er ikke desperate flyktninger som står på grensen mellom Tyrkia og Hellas nå. Jeg lurer på hva som skal til for at regjeringen vil innse at disse menneskene er i en desperat situasjon og trenger vår hjelp?

Statsråd Monica Mæland [10:38:05]: Det er ingen motsetning mellom å observere grufulle forhold og det å konstatere at de menneskene som befinner seg på grensen mellom Tyrkia og Hellas, som var det statsministeren viste til, ikke er asylsøkere fra Idlib, men mennesker som har oppholdt seg lenge i Tyrkia. Det betyr ikke at det er greie forhold. Det er grufulle forhold, men løsningen er jo ikke å åpne norske grenser og si: kom til oss! Løsningen er jo ikke å invitere kriminelle bander til å sette folk i bunnløs gjeld og sette livet sitt til ved å invitere til sjøturer i Middelhavet, som for manges del ender fryktelig. Så det er ingen motsetning. Men det å beskrive hvilke mennesker det er vi snakker om, er ganske viktig. Dette er migranter som søker seg til et bedre liv. Det er selvfølgelig helt forståelig, men det er altså ikke det asylinstituttet er ment å favne om.

Bjørnar Moxnes (R) [10:39:01]: Da hører vi en regjering som altså er blind for realitetene. Tyrkia åpnet grensen mot Hellas i et kynisk spill – det er vi enige om – for å få mer NATO-støtte til Tyrkias ulovlige invasjon av Syria. Hellas er på bristepunktet. I Moria-leiren, hvor det er plass til 3 000 mennesker, er det nå 20 000 flyktninger – og i går kom det 10 000 flyktninger over grensen fra Tyrkia. De står i en ekstremt tøff situasjon i Hellas, og de har ikke kapasitet til å hjelpe dem som kommer dit. Jeg lurer på om Norge i en sånn situasjon, hvor Hellas trenger støtte fra andre europeiske land for å håndtere tilstrømningen og ikke minst også få hjulpet flere folk, vil vurdere å avlaste et overbelastet Hellas med å hente ut flyktninger som nå bor i overfylte leirer, og som blir stadig mer overfylt på grunn av at flere nå strømmer over grensen fra Tyrkia. Er dette noe som regjeringen ser trengs, både for Hellas’ skyld og ikke minst for flyktningenes skyld?

Statsråd Monica Mæland [10:39:55]: Det er altså sånn at Norge bidrar stort på det humanitære. Det skulle bare mangle. Vi er et rikt land, vi skal hjelpe flest mulig, og vi hjelper flest mulig der de er. Vi har gjennom de siste årene bidratt med 10 mrd. kr til Syria for å avhjelpe en forferdelig vanskelig situasjon. For et par uker siden bidro vi med 77 mill. kr til FNs humanitære fond. Forrige uke reiste vi og bidro med 350 EØS-millioner for å hjelpe Hellas til å behandle asylsøknader, i tillegg til at vi stiller med personell og kompetanse. Norge hjelper. Vi skal gjøre alt vi kan, og vi skal også jobbe sammen med EU for å finne løsninger. Det som er svaret på denne situasjonen, er at man får til en våpenhvile, og at man får slutt på konfliktene. Men i mellomtiden skal vi selvfølgelig hjelpe flyktningene. Det gjør vi, og det skal vi fortsette med.

Bjørnar Moxnes (R) [10:40:55]: Hvis svaret på problemet er å få til en våpenhvile og få fred i Syria, hindre flere flyktninger, er det jo et spørsmål hvorfor NATO, som Norge er en del av, nå støtter Tyrkias folkerettsstridige operasjoner og invasjon av syrisk territorium. Hvis det er sånn at det som skaper flyktninger, er nettopp islamistiske terrorbander som fører krig i Syria, og også fører krig mot sivile i Syria, hvorfor er da Norge såpass lite kritisk til at vår NATO-allierte, Tyrkia, invaderer syrisk territorium for å støtte nettopp siste rest av islamistiske opprørere, som holder til i Idlib-provinsen, hvor en kan få en million flyktninger ut som følge av krigshandlingene? Bør ikke Norge i en sånn situasjon – hvis målet er, som statsråden sier, å få færre flyktninger – stå opp imot Tyrkias invasjon og heller gå inn for fred i Syria, framfor å støtte denne folkerettsstridige operasjonen som Tyrkia gjennomfører på syrisk territorium?

Statsråd Monica Mæland [10:42:07]: Takk for det, president, det er korrekt, og jeg tror heller ikke noen er tjent med at representanten og jeg begynner å diskutere vårt forhold til NATO, som har sørget for at Europa og vi har levd fredelig siden krigen. Jeg anerkjenner at Rødt er imot NATO, imot EØS, imot internasjonalt samarbeid. Jeg er av stikk motsatt oppfatning. Vi er aktive i NATO, vi er aktive i EØS, vi er aktive overfor våre allierte, og vi fører en aktiv politikk både på det humanitære og ved å utøve nødvendig grensekontroll. Begge deler er helt avgjørende hvis vi skal hjelpe de menneskene som trenger det, og det skal vi selvsagt gjøre.

Emilie Enger Mehl (Sp) [10:46:48]: Jeg stilte et veldig enkelt ja/nei-spørsmål: Er nærpolitireformen et godt navn eller ikke? Det svarte ikke statsråden på. I stedet skryter hun av at politiet er tilført så voldsomt mye penger. Det har vi hørt i flere år. Men mer pengebruk er ikke automatisk det samme som et bedre nærpoliti. Man må jo se på hva pengene faktisk går til. Så langt tilbake som i 2012 ba Riksrevisjonen om at politiet måtte bremse bruken av konsulenter. I 2015, altså tre år senere, brukte politiet 1 mill. kr på konsulenter hver eneste dag. I 2018, tre år etter det igjen, hadde det beløpet vokst enda mer, og man brukte bl.a. 1,3 mill. kr hver eneste dag bare på IT-konsulenter. I tillegg har sentralt byråkrati eksplodert. Politidirektoratet, Politiets IKT-tjenester og Politiets fellestjenester har est ut; antallet ansatte har økt med over 144 pst. Har regjeringen overhodet kontroll på pengebruken i politiet?

Statsråd Monica Mæland [10:47:52]: Først: Jeg er glad for – for en gangs skyld – å være enig med Senterpartiet i at mer penger ikke alltid er løsningen. Det pleier vi ikke å være enige om. Svaret til Senterpartiet pleier å være at mer penger er den eneste løsningen.

Når det gjelder konsulentbruk knyttet til IT, mener jeg det er veldig fornuftige investeringer. Vi ser jo nå en helt annen utvikling, en teknologisk utvikling som også politiet må være en del av. Jeg har i mine uker i Justisdepartementet snakket med så mange i politiet at jeg vet at behovene der for ny kompetanse og for nytt utstyr er veldig stort. Så svaret er ja, jeg har full tillit til at politiet har kontroll på dette, at de gjør nødvendige investeringer, og at de kjøper nødvendige tjenester. Mens vi før advarte barna våre mot å snakke med fremmede og å ta imot godteri, kan overgriperen nå være hvem som helst, hvor som helst i landet og hele døgnet fordi det foregår på nettet. Vi har altså helt andre utfordringer i dag enn det vi hadde før. Det må politiet være skodd for å håndtere, og det er de.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:49:06]: Jeg merker meg at justisminister Monica Mæland velger å ikke bruke ordet «nærpolitireform», at hun hele tiden sier «politireformen». Det er vel fordi den såkalte nærpolitireformen har blitt tidenes sentralisering av norsk politi. Gjennom en bred gjennomgang ved Politihøgskolen konkluderte hovedartikkelen nettopp med at dette var tidenes sentralisering av norsk politi, og at man egentlig la inn en løgn i selve navnet på reformen. Det var altså ikke en nærpolitireform, men det var tidenes sentraliseringsreform av norsk politi, og da må man tørre å stå for det. Jeg merker meg at statsråden ikke bruker ordet «nærpolitireform» lenger, og det er vel en erkjennelse av at det har vært en sentraliseringsreform.

Mitt spørsmål handler om: Nå har alle de tillitsvalgte i de ulike politidistriktene sagt at det har blitt mindre nærhet til politiet. Først var det elleve av tolv politidistrikter som sa at det var kriselignende tilstander, så var det tolv av tolv som kritiserte. Og nå sier politimester etter politimester at det må bli innsparinger, senest i Troms, der man sendte ut et brev til alle ordførerne og varslet om at det kunne bli kutt og dårligere tjenester og dårligere beredskap lokalt. Vil statsråden lytte til de tillitsvalgte og politimestrene, eller vil hun fortsette å skryte?

Statsråd Monica Mæland [10:50:14]: Jeg har ikke møtt noen, verken ansatte eller ledere i politiet, gjennom disse ukene som er imot politireformen. Man påpeker svakheter med reformen. Senterpartiet er imot reformen, og spørsmålet er selvfølgelig: Hva er Senterpartiets svar på de utfordringene vi nå har? Hva er Senterpartiets svar på at overgrep mot barn eksploderer? Hvor var politiet før? Nå er de der, og de tar overgriperne. Dette er utrolig viktig.

Så registrerer jeg at ledere i politiet ønsker seg mer penger. Det har de til felles med de fleste ledere i alle offentlige virksomheter. Det er ikke noe problem å skjønne, og pengene kommer helt sikkert godt med. Men politiet har altså, også i år, fått mer ressurser, fått mer penger. Når det snakkes om å kutte i budsjetter, så baseres det på det jeg hørte politimesteren i Troms sa: forventet budsjett. Men det er ikke noe som heter forventet budsjett, det er noe som heter tildelt budsjett. Man har fått mer penger, man får altså tildelt mer penger både til etterforskning og til å ansette flere politifolk.

Lene Vågslid (A) [10:51:32]: I Dagbladet har eg og justisministeren diskutert litt om problema til nærpolitireforma er eit rykte eller ikkje. Statsråden utfordra meg på å kome med eksempel på at dei avtala me inngjekk i Stortinget, blei brotne, og det tenkte eg å gjere. No viser det seg òg i spørsmåla frå Senterpartiet at nærpolitireforma utan tvil har blitt ei sparereform. Det skulle ho absolutt ikkje bli – tydeleg understreka av dei som stod bak forliket. Eit løfte til innbyggjarane, som me gav til alle, er brote, bit for bit. Eg går ut frå at statsråden kjenner til innhaldet i det løftet. Og ikkje minst har Stortinget vedteke at alle dei attverande tenestestadar skal styrkjast. Dette blir ikkje følgt opp av dagens regjering. Dei sju forgjengarane til justisministeren har ikkje greidd å svare meg på nokon av desse spørsmåla.

Så eg spør justisministren om ho konkret og presist kan forklare årsaka til brota på lokale prosessar, på finansiering, og kvifor det er så vrient å gjere det Stortinget har sagt når det gjeld å styrkje dei attverande tenestestadene.

Statsråd Monica Mæland [10:52:38]: Vi er uenige i premissene for spørsmålet, og da blir det veldig vanskelig å gi representanten et svar som representanten er fornøyd med. Jeg mener altså ikke at forliket er brutt, jeg mener at politiet har fått tilført kraftige ressurser de siste årene. Jeg mener at når vi ser at antallet ansatte har gått opp med 2 800 – av dem er 1 700 politifolk hvorav 1 500 i distriktene – så betyr det at vi har gjort noe som er riktig.

Så er jeg helt enig i – og det har jeg også sagt – at ingen reform er perfekt, og at vi helt sikkert kan jobbe videre når det gjelder å styrke gjenværende kontor. Det er slik at tjenesten til innbyggerne er styrket, og det viser tallet knyttet til barn veldig godt. Disse sakene som har økt med 160 pst., er ikke barn som bor i byene. Dette er barn som bor over hele landet, i bygd og i by. Sakene blir nå etterforsket og overgriperne blir nå dømt. Det er et viktig svar.

Men vi skal levere en politimelding, vi skal redegjøre for Stortinget, og vi skal komme tilbake og sikkert ha en god debatt om disse tingene.

Lene Vågslid (A) [10:53:45]: Eg merkar meg at statsråden er ueinig i premissen, for det er openbert at regjeringa har forlate premissen, som var forliket, som var avtala me inngjekk i Stortinget om ei nærpolitireform, og som landet absolutt ikkje har sett snurten av. Dersom ein meiner at tenestene til folk lokalt har blitt betre – då trur eg ein må ha vore veldig mykje inne i Justisdepartementet, for å meine det. Det er berre å snakke med for det første tillitsvalde i politiet, som har sagt dette lenge, men no tek òg politimeistrane i landet bladet frå munnen. Eg opplever ein statsråd som nesten kimsar av behovet for auka kapasitet i politidistrikta. Innlandet politidistrikt, det største politidistriktet geografisk sett i Noreg, må kutte fleire millionar. Det kjem til å gå ut over den lokale beredskapen.

Så vil justisministeren då forklare Stortinget korleis ein konkret – ifølgje den premissen justisministeren vurderer det ut ifrå – har styrkt det lokale politiet?

Statsråd Monica Mæland [10:54:43]: Nå har jeg altså gjentatte ganger forklart representanten faktum i saken. Jeg skjønner at det forstyrrer historien, men faktum er mer penger og flere politifolk. Det er altså mer kapasitet, det er mer kvalitet, og det er mer kompetanse. Det betyr at veldig mye i denne reformen går veldig bra og går i riktig retning.

Er vi i mål? Nei. Kan det gjøres forbedringer? Ja, helt sikkert. Det skal vi komme tilbake til. Men det nærmest å kalle det, slik Senterpartiet gjorde, at man har «rasert» Politi-Norge – da mener jeg at man ikke har fulgt med på hva som har skjedd etter 22. juli 2011. Da har man ikke fulgt med på den metodikken og på det utfordringsbildet vi har i kriminalitetsbildet. Man har rett og slett ikke fulgt med på hva som skjer. Det jeg kan svare for, er hva vi har gjort i våre år, og det har handlet om å styrke politiet. Det opplever jeg også at de aller fleste jeg snakker med i politiet, sier. Men det påpekes svakheter, og det må vi ta på alvor, og det gjør jeg.

Karin Andersen (SV) [10:58:50]: Det er ingen motsetning mellom å hjelpe flere der de er, og det å evakuere noen av de aller mest sårbare barna, som er reelle flyktninger, som har sittet alene i flere år, og som nå ikke engang har helsehjelp eller alminnelig trygghet. Skolegang har de ikke hatt på flere år. Greske myndigheter klarer dessverre ikke å skape sikkerhet i disse områdene. Norge har gjennom flere år gitt store økonomiske midler til Hellas. Vi har fått tilbake veldig mye av de pengene. Jeg har sjøl vært der nede og sett. Det er et ulevelig sted å være. Da er mitt spørsmål: Hvordan vil statsråden nå sikre at disse barna får et minimum av trygghet, skolegang og helsehjelp der de er, når greske myndigheter ikke klarer å hindre at høyreekstreme angriper dem, slik de gjør nå?

Statsråd Monica Mæland [10:59:51]: Det er altså sånn at Norge bidrar. Vi bidrar humanitært – det har jeg redegjort for – i Syria, i Hellas og gjennom FNs humanitære fond. Det skal vi selvfølgelig fortsette med. Vi må hjelpe Hellas med å håndtere en helt uholdbar flyktningsituasjon, men svaret er ikke å åpne norske grenser. Svaret er ikke å signalisere til internasjonale bander, som vi de siste dagene har sett har sagt at de tar halv pris for at folk skal sette livet til og sette seg i bunnløs gjeld, ved at de bringer flyktninger over til Hellas, og da bringer dem inn i en helt ulevelig situasjon.

Signaleffekten er ganske viktig. Hvis man ser på signalet som ble gitt fra Tyrkia om at de åpnet grensene, eller signalet vi så i media i går om at det lå båter klare til å bringe flyktninger over, så søker jo flyktningene opp disse stedene. De ønsker jo å komme seg over til Europa, de søker en bedre framtid. Det er helt forståelig, men det er ikke det asylinstituttet er ment å favne om. Derfor må vi jobbe sammen med EU om å finne varige og gode løsninger.

Karin Andersen (SV) [11:01:01]: Jeg må si at jeg faktisk blir ganske sint av å høre statsråden stå og snakke som om det er noen som har foreslått at man skal åpne alle grensene, som om Hellas klarer å håndtere dette, som om de barna som har sittet i disse leirene i flere år, ikke har krav på hjelp og et menneskelig liv. Vi kan gjøre noe. Nå sitter regjeringen og ser på, toer sine hender, gjemmer seg bak andre europeiske ledere og venter på at hele Europa skal bli enig. Det kommer de ikke til å bli. Det sitter høyreekstreme regimer i flere land i Europa som kommer til å si nei uansett, enten det dør tusenvis av barn i leirene i Hellas, eller om de dør på grensen mellom Tyrkia og Hellas.

Ja, det er et storpolitisk spill, ja, mange spiller nå med flyktningene, men Norge kan hjelpe noen av barna, og jeg reagerer veldig sterkt på at regjeringen ikke vil gjøre det de kan gjøre, nemlig å evakuere noen barn. Alt det andre har vi veldig lite makt over.

Statsråd Monica Mæland [11:02:04]: Jeg blir ganske provosert over at representanten gir inntrykk av at Norge ikke gjør noe. Vi er blant de landene som gjør mest. Spørsmålet er hva som er SVs svar. Hvem skal vi hjelpe? Hvilke barn skal hentes ut, og hvor mange? Og hvor lenge varer den løsningen? Det høres fryktelig enkelt ut, men denne situasjonen er ikke enkel og inviterer heller ikke til enkle løsninger.

Vi har altså bidratt med 10 mrd. kr over fire år til Syria. Vi bidro med 350 mill. kr bare sist uke til Hellas. Vi har bidratt med 77 mill. kr til FN. Jeg antar at representanten Andersen er ganske lei av tall, men tallene handler om penger til humanitære bidrag for å hjelpe mennesker i nød. Det er jo det dette handler om. Men vi må få til andre løsninger enn å hente noen til Norge, for det kommer ikke til å bidra til en løsning. Vi må ha helt andre svar på denne veldig kompliserte konflikten. Det er en uoversiktlig situasjon, og vi må gjøre det vi kan. Da hjelper vi flest der de er nå.

Karin Andersen (SV) [11:03:03]: Det er ingen som har sagt at dette kommer til å løse alt. Det er ingen som har sagt at det er én løsning. Det er mange vanskelige ting som må på plass for å løse dette. Men det vi kan gjøre, er å hjelpe noen barn som er i ekstrem nød, som er alene, og som har vært det lenge. Rett før jul, da Norge fikk tilbake 600 mill. kr av EØS-midlene, foreslo SV å sette av dem til humanitær hjelp i Hellas, i flyktningleirene og i nærområdene for å gjøre det levelig der. Da stemte regjeringen og flertallet det ned. Så det står ikke på SV når det gjelder å hjelpe noen i nærområdene, men nå er nærområdene ulevelige for barn som er alene på flukt, og Norge kan hjelpe noen.

Ingen har sagt at det løser alt, men det løser situasjonen for noen barn. Og jeg er i hvert fall i politikken for å forsøke å hjelpe noen av dem som har det aller vanskeligst, sjøl om jeg ikke tror at jeg alltid klarer å hjelpe alle.

Statsråd Monica Mæland [11:04:09]: Jeg bare gjentar: Vi hjelper mange, ikke bare noen, vi hjelper veldig mange. Norge bidrar mye per innbygger – det skulle bare mangle, vi er et rikt land. Vi skal hjelpe, vi skal bruke våre midler på humanitær innsats og på å hjelpe Hellas til å håndtere den situasjonen de er i. Det gjør vi, og det skal vi fortsatt gjøre.

Det vi er uenige om, er om vi skal hente noen til Norge. Jeg sier at det løser ikke problemet, at det må finnes andre løsninger. Så henter jo vi asylsøkere til Norge. Vi har et kvoteflyktningsprogram som vi følger opp. Vi gjør altså vår del i verden – det skulle bare mangle – og det skal vi fortsette med. Men dette er ikke svaret på den konflikten vi ser, og den uoversiktlige situasjonen som vi har.

Lene Vågslid (A) [11:08:23]: Ja, det var eit godt tips. Det var òg ei lang skryteliste, men eg får ikkje svar på det eg spør om, for nok ein gong spør me i Arbeidarpartiet om innhald i soninga, om rehabilitering – det at me vil at ein skal vere mindre kriminell når ein kjem ut, enn då ein kom inn, forhåpentleg. Der er det grunn til bekymring. Statsråden har hatt sju forgjengarar, eg skulle ynskje ho ikkje var nummer åtte, tru meg, men sidan statsråden er det, har eg eit lite håp om at kanskje denne statsråden vil bry seg meir om innhald i fengsel, at me skal gjere meir for å rehabilitere innsette. Me ventar òg på ei stortingsmelding på dette området. Vil statsråden kike litt i St.meld. nr. 37 for 2007–2008, som Knut Storberget leverte? Vil statsråden sørgje for at den meldinga som kjem til Stortinget, gjer noko med situasjonen, som er uverdig i veldig mange av landets fengsel?

Statsråd Monica Mæland [11:09:22]: Igjen må jeg si at beskrivelsen ikke passer på situasjonen. Fengselskøene går ned, etterslepet på rehabilitering også. Vi åpner nå et nytt fengsel i Agder i juni – et nytt, moderne, aktivitetsbasert fengsel. Aktiviteten per fengselsdøgn er altså økt, ikke gått ned. Det er veldig bra, sett hen til rehabiliteringsmuligheten for den innsatte. Så er det sånn at lavrisikofengselsplasser er lagt ned. Det er fordi denne regjeringen har bidratt til at veldig mange flere soner hjemme og kan fortsette i arbeid, i utdanning, nettopp med tanke på rehabilitering. Da har vi mindre behov for plassene på lav sikkerhet enn det vi hadde tidligere, og så har vi økt behov for økt sikkerhet. Jeg har også vært i Bjørgvin og sett plassene som er laget for ungdom mellom 15 år og 18 år. Det er veldig ressurskrevende, men veldig riktig å gjøre, å få på plass gode tilbud for de yngste som har begått veldig alvorlig kriminalitet.

Lene Vågslid (A) [11:10:25]: La meg understreke at det blir gjort veldig mykje bra arbeid innanfor norsk kriminalomsorg av dei som arbeider der. Men dei bekymringane me får frå alle dei tilsette og tillitsvalde, verkar det som ikkje bit på denne regjeringa. Eg får heller ikkje svar på spørsmåla mine, så no skal eg prøve å vere veldig konkret, for statsråden svarar meg med kvantitet når eg stiller kvalitative spørsmål. Dersom ein tenkjer det er viktig med sysselsetjing og rehabilitering når ein sonar, veit me at i Oslo fengsel er det berre halvparten av dei som sit der, som har eit arbeidstilbod eller utdanningstilbod. Det fører til at dei sit på cella eller gjer veldig lite fornuftige ting. Trur statsråden det ville vore bra for samfunnssikkerheita, for alle oss som er på utsida av murane, viss me styrkte moglegheita på innsida av fengsel til rehabilitering, arbeid og meiningsfull aktivitet, eller trur statsråden at det å vere oppbevart i eit fengsel i seg sjølv får ein til å tenkje seg så nøye om at når ein kjem ut att, gjer ein ikkje noko meir kriminelt?

Statsråd Monica Mæland [11:11:28]: Jeg har registrert at Arbeiderpartiet har besøkt Oslo fengsel. Ut av det kom det at det nå var farligere å få innsatte som nabo enn før. Det har Arbeiderpartiet heldigvis ingen dekning for å mene. Det er sånn at aktivitet er bra, det er sånn at utdanning og arbeid er bra, og det er sånn at flere enn noensinne nå soner på en måte som gjør at de kan fortsette i aktivitet, i utdanning. Det er også sånn at aktivitetsnivået i fengslene er gått opp. Det er skjedd endringer i programmene – det er helt riktig – men det er del av en større debatt.

Så må jeg bare gjenta: Vi kan hele tiden forbedre oss. Jeg lytter gjerne til gode råd. Hvis de kommer fra en tidligere justisminister fra Arbeiderpartiet, skal jeg lytte til dem også.

Jon Engen-Helgheim (FrP) [11:16:12]: Det synes jeg var et veldig uklart svar på spørsmålet, som dreier seg om dette er rammet inn for bare å gjelde ureturnerbare. For i høringen står det ikke det. Når det i Granavolden-plattformen står så klart at det bare skal gjelde for ureturnerbare, skulle det jo være en selvfølge at man ikke trenger å gjøre noe som helst og instruere noen om å stoppe returer, for de skal uansett ikke omfattes av ordningen. Nå ble jeg ikke noe klokere på hva regjeringen har tenkt å gjøre i det hele tatt, for det er helt på det rene at regjeringen har stanset returer. Da vil jeg ha et klart og tydelig svar fra ministeren på om hun kan garantere at ingen som kunne vært returnert, kommer til å bli omfattet av denne engangsløsningen.

Statsråd Monica Mæland [11:17:10]: Jeg skjønner at dette er komplisert. Ordet «ureturnerbar» er ikke et presist begrep. Det er selvfølgelig et politisk begrep, men det er ikke et presist juridisk begrep. Det betyr at mennesker som kan returneres fordi man har en returavtale, ikke nødvendigvis kan returneres. Vi har returavtale med flere land, men vi greier ikke å returnere mennesker. Det betyr at gruppen som har vært her lenge, ikke har latt seg returnere av ulike årsaker. Det er denne gruppen Granavolden-plattformen mente å favne om, det er denne gruppen regjeringen nå har sendt på høring et forslag om, og det er de menneskene vi tar sikte på en engangsløsning overfor. Hvis det er personer som ikke har oppholdt seg lenge, som er returnerbare, vil de bli returnert. Men det er altså et upresist begrep, og derfor er det ikke brukt i forskriftshøringen.

Statsråd Monica Mæland [11:18:20]: Jeg har blitt så vant til å stå her!

Heidi Greni (Sp) [11:22:14]: At distriktsministeren blir satt ut av å få distriktspolitiske spørsmål, tror jeg jeg skal unnlate å kommentere. Men vi kan fortsette diskusjonen om differensiert arbeidsgiveravgift. Forutsigbarhet er viktig for næringslivet, spesielt i distriktene, og spesielt for dem som vurderer å etablere seg i distriktene. Vi får tilbakemelding om at det nå er ganske stor uro om regjeringen vil prioritere differensiert arbeidsgiveravgift inn i disse forhandlingene, særlig med det bakteppet vi har fra starten på 2000-tallet. Jeg er veldig interessert i å høre statsråden redegjøre for hva slags mål regjeringen har inn i forhandlingene, og om statsråden kan garantere at en ny avtale vil bli minst like god eller bedre enn dagens ordning. Da forventer jeg ikke å høre prosentsatser, men posisjonen som regjeringen har inn i forhandlingene.

Statsråd Linda Hofstad Helleland [11:23:14]: Jeg kan igjen forsikre representanten Greni om at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift er et av regjeringens aller viktigste distriktspolitiske virkemidler, nettopp fordi det bidrar bl.a. til å redusere eller hindre befolkningsnedgang i distriktene. Mange kommuner i Sør-Norge har bl.a. opplevd en negativ befolkningsutvikling, og vi ser hvordan den differensierte arbeidsgiveravgiften virker inn der. Regjeringen følger denne saken veldig tett. Jeg kan selvsagt ikke gi noen garantier nå, det kan jeg ikke før vi ser hva som er sluttresultatet, men det er ingen tvil om at regjeringen er veldig opptatt av at denne avgiften er så viktig for at vi skal klare å få til vekst i arbeidsplasser rundt omkring i hele Norge. Jeg kjenner jo dette veldig godt selv fra mitt eget fylke, fra Orkland, hvor man i sør, i Meldal, har helt andre utfordringer enn f.eks. i Orkanger-området, og man ser hvor viktig det er for fortsatt å bidra til vekst og utvikling i Meldal-området.

Heidi Greni (Sp) [11:24:29]: Da vil jeg gjerne følge opp med en annen uro som vi har fått tilbakemelding på, og det er: Vil regjeringen fortsatt se på enkeltkommuner som et isolert område? Vi har mange enkeltkommuner rundt omkring som kanskje har kommuner rundt seg uten utfordringer, men disse enkeltkommunene kan ha veldig spesielle utfordringer og er nå bekymret for at regjeringen også på dette området vil sentralisere kartet, sånn at store regioner blir sett under ett. Er det en stor motor i den regionen, blir man satt på utsiden av differensiert arbeidsgiveravgift på tross av at den enkeltkommunen har store utfordringer både demografisk og næringslivsmessig. Så mitt spørsmål er: Hva slags posisjon og hva slags mål har regjeringen her, og hvordan ser dere for dere at dette kartet skal se ut etter at disse forhandlingene er avsluttet, hvis vi får gjennomslag? Skal det se ut omtrent som nå, med de samme innslagspunktene som er i dag?

Statsråd Linda Hofstad Helleland [11:25:28]: Jeg kan si at alle kommuner skal vurderes på nytt også ved neste revisjon, og det er ingen automatikk i at kommuner får samme sats eller forblir innenfor den ordningen som de er i i dag. Jeg ser at det er en kommune som etter nå å ha blitt sammenslått, er bekymret for at de ikke skal beholde sin sats. Dette er noe vi nå følger veldig tett, og som jeg som distriktsminister er veldig opptatt av, for jeg mener at denne arbeidsgiveravgiften er så viktig for sysselsettingsveksten, og for at folk skal kunne bo og leve i hele Norge. Men så ser vi f.eks. en kommune som Kongsvinger, som ikke hadde noen befolkningsvekst, og sysselsettingsveksten var veldig svak, til tross for at de ligger en time unna hovedstaden. Så det er ikke noen automatikk i hvilke kommuner som bør få differensiert arbeidsgiveravgift. Derfor skal vi gå gjennom alle kommuner på nytt ved neste revisjon.