Presidenten: Stortinget
mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene
Monica Mæland, Linda Hofstad Helleland og Dag-Inge Ulstein vil møte
til muntlig spørretime.
De annonserte regjeringsmedlemmene
er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
Vi starter med
første hovedspørsmål, fra representanten Eirik Sivertsen.
Eirik Sivertsen (A) [10:01:24 ] : Mitt spørsmål går til distriktsministeren.
I år fikk vi et
opprør mot ferjetakstene. Vi fikk fortellinger om en økning på 40 pst.,
og om familier som fikk en økning i utgiftene sine på titusenvis
av kroner. Årsaken har kommet fram: Det er omlegging av inntektene til
fylkeskommunene, det er større krav til miljøvennlige ferjer, og
det har vært en stor vekst i kostnadene på ferjeanbudene.
Statsråden har,
i likhet med mange andre, uttrykt sin bekymring for konsekvensene
for folk som bor langs kysten, og som er avhengig av ferjer i hverdagen.
Jeg deler den bekymringen, og kort oppsummert kan vi jo si at ferjer
er minst like viktig for mange familier som T-banen er for titusener
av mennesker som bor i Oslo.
Nå har statsråden
vært og seilt med ferjene på Vestlandet og spist svele, hun har
hatt en måned på å tenke seg godt om, og på mandag møtte hun også
representanter for ferjefylkene for å diskutere og høre hvilke utfordringer
de ser.
Mitt spørsmål til
statsråden blir: Vil statsråden sørge for at det blir mulig for
fylkene å sette ned ferjetakstene, og når kan takstene settes ned?
Statsråd Linda Hofstad Helleland [10:02:42 ] : Regjeringen
er opptatt av at folk skal kunne ha gode muligheter til å bo og
arbeide i alle deler av landet. Da må det også være mulig å pendle
til jobb innenfor det lommeboka tåler uten at det skal gå for mye
ut over familieøkonomien.
Like etter at jeg
ble utnevnt til distriktsminister, foretok samferdselsministeren
og jeg en reise til Møre og Romsdal, hvor vi møtte pendlerne, vi
møtte barnefamiliene, vi møtte næringslivet, og ikke minst møtte
vi også fylkespolitikerne som har ansvaret for fylkesferjene.
Vi tar på alvor
den uroen og den bekymringen folk langs hele kysten opplever. Det
var også derfor fire statsråder fra regjeringen på mandag møtte
samtlige i den politiske ledelsen i alle ferjefylkene våre, nettopp
for å prøve å finne ut noe av årsaken til denne kostnadsøkningen.
Det er fantastisk,
det som fylkene har satt i gang. De ønsker å være offensive og bidra
til det grønne skiftet, regjeringen ønsker å være offensiv med hensyn
til å få en grønnere ferjeflåte, og sammen skal vi nå jobbe videre for
å se hva vi kan gjøre for pendlerne.
På møtet med fylkespolitikerne
kom vi ikke med noen løfter eller noen løsning, for det er ingen
enkel løsning på dette. Enova, Innovasjon Norge og norske myndigheter
har bidratt i stort monn for å hjelpe fylkene i overgangen fra de
gamle ferjene og over til en grønnere ferjeflåte. Vi har nå en god
dialog, og vi har startet arbeidet sammen for å hjelpe pendlerne.
Eirik Sivertsen (A) [10:04:45 ] : Jeg er glad for at statsråden
erkjenner problemet og – som hun sier – tar det «på alvor», og ser
dramatikken det er for mange når de nå opplever at de ikke kan pendle
til jobb innenfor en forsvarlig kostnadsramme. Jeg er også glad
for at statsråden har brukt tid til å sette seg inn i problemet, men
da må hun også erkjenne at en del av problemet her er de rammebetingelsene
som flertallet i denne salen og den nåværende regjering gir fylkene.
Jeg er sikker på at statsråden er enig med meg i at man ikke kan
gjøre sånn som representanten Njåstad argumenterte med på en høring
i forrige uke i Stortinget om denne problematikken, at man kan bruke
av uforutsigbare overskudd i fylkeskommunene som skyldes uforutsette skatteinntekter
og lavere pensjonspremier, til å planlegge for varig drift.
Så spørsmålet gjenstår
jo: Man erkjenner at det er et alvorlig problem, man er alvorlig
bekymret, men man kan ikke si noe om hvilke løsninger man vil gi,
og man kan heller ikke indikere når man får en avklaring. Statsråden
ga ingen løfter på mandag, men kanskje kan man gi et løfte til folket
nå: Kan man få en avklaring i år?
Statsråd Linda Hofstad Helleland [10:05:50 ] : Som jeg sa til
representanten Sivertsen, har vi nå gått sammen med den politiske
ledelsen i de ulike fylkene for først å få et riktig tallgrunnlag
og et utgangspunkt for hva de reelle kostnadene skyldes. Det varierer
fra fylke til fylke. Det er ikke slik at det er et enkelt svar og en
enkel løsning på problematikken. Det vi i fellesskap er veldig enige
om, er at overgangen til en grønnere ferjeflåte, det at vi sørger
for et godt tilbud på nye ferjer, ikke må bidra til at folk mister
motivasjonen til også å være med og støtte et grønt skifte. Derfor
vil vi se på hvordan man kan bo ute i distriktet og pendle rimelig og
enkelt til jobb, og hvordan vi skal sørge for at vi i fellesskap
nå lykkes med mer miljøvennlige ferjer. Jeg har ikke noe svar i
dag fordi vi nå er i gang med et felles arbeid med dette.
Presidenten: Det
blir oppfølgingsspørsmål – først Eirik Sivertsen.
Eirik Sivertsen (A) [10:06:59 ] : Jeg er glad for at statsråden
skal se på det, men folk er jo interessert i å vite når det skjer
en endring.
La meg da, siden
vi ikke får noen avklaring på det heller her i dag, få lov til å
fokusere på et annet problem som også statsråden har vært veldig
bekymret for, og som igjen berører folk i distriktene, langs kysten
både i nord og vest og andre deler av landet. Den 4. mai kutter Widerøe
4 000 årlige avganger. Det er bussen og kollektivtilbudet for veldig
mange innbyggere her i landet. Nordland er et langstrakt fylke.
Der mister man nå den eneste regionale og hurtige kommunikasjonen
mellom to av fylkets største byer. I svar til representanten Lauvås har
statsråden varslet at hun vil følge saken tett, men at det var for
tidlig å si noe om hvilke grep man skulle gjøre nå. Jeg har to forslag
til grep som statsråden bør kunne vurdere: Det er en økning til
FOT-ruter generelt – man kuttet jo hundre millioner her for noen
år siden på nye anbud, da blir det lavere kvalitet – eller å etablere
en FOT-rute Evenes–Bodø. Når vil statsråden avklare hvilke flytilbud
man skal ha i Distrikts-Norge?
Statsråd Linda Hofstad Helleland [10:08:08 ] : Regjeringen
er opptatt av at folk i distriktene skal ha gode fremkomstmidler,
og at det skal være rimelig. For kystbefolkningen handler det om
et godt ferjetilbud, og ikke minst på Vestlandet og i Nord-Norge
handler det særlig om at kortbanenettet fungerer.
Jeg ble veldig
lei meg da jeg så det Widerøe gjorde – jeg synes det er veldig synd.
Jeg opplever også at folk i Nord-Norge er veldig skuffet over Widerøe,
ikke minst også lokalpolitikere fra Arbeiderpartiet.
Den situasjonen
vi står oppe i nå, er vanskelig. Samferdselsministeren følger i
likhet med i ferjesaken også Widerøe-saken veldig tett. Jeg er bekymret
for den monopolsituasjonen vi har. Jeg tror absolutt konkurranse hadde
kommet flypassasjerene til gode gjennom et bedre tilbud og også
lavere kostnader. Jeg kan ikke si noe annet enn at nå følger samferdselsministeren
og regjeringen denne saken tett, og jeg håper at enden på saken også
blir at flere passasjerer i nord får et bedre tilbud enn de har
i dag, men da er vi avhengig av mer konkurranse.
Presidenten: Eirik
Sivertsen – til oppfølgingsspørsmål.
Eirik Sivertsen (A) [10:09:28 ] : Nei, folk er ikke skuffet
over Widerøe, folk er skuffet over regjeringen. Det Widerøe gjør
nå, er to ting. Det ene er at tilbudet de gir på FOT-rutenettet,
er av dårligere kvalitet enn det var før, og det skyldes at denne
regjeringen kuttet 100 mill. kr da en hadde det ut på anbud sist.
Det andre er at kutt i kommersielle ruter kommer på grunn av de
generelle rammebetingelsene som Widerøe har varslet har vært en
trussel mot deres operasjoner over flere år, men som regjeringen
ikke har tatt på alvor før man kom med forsiktige kutt, på noen
titalls millioner, i år.
Det som er situasjonen
nå, er jo at regjeringen framstår som helt handlingslammet. Altså:
Ruten mellom Evenes og Bodø forsvinner 4. mai, og da kutter man
forbindelsen mellom de to største byene i Nordland. Spørsmålet er
om regjeringen skjønner at man må gjøre noe –at man vil sørge for
at denne ruten består som et kollektivtilbud ved at man subsidierer
den gjennom å kjøpe tjenester, FOT-ruter, som man gjør med annen kollektivtrafikk,
og at man kan være trygg på at man kan reise mellom Narvik og Bodø
også etter 4. mai i år.
Statsråd Linda Hofstad Helleland [10:10:33 ] : Jeg kan forsikre
representanten Sivertsen om at regjeringen i aller høyeste grad
forstår den situasjonen som mange i nord opplever. Jeg reiser på
mandag til Nordland, til representantens hjemfylke. Der skal jeg
til Brønnøysund, hvor jeg skal møte eierne av Torghatten, som også
er sterkt inne i Widerøe, og jeg ser frem til å høre hva de tenker
om hvordan man videre kan sikre et bedre tilbud for flypassasjerer
i Nord-Norge. Jeg er også som distriktsminister veldig bekymret
for Evenes–Bodø-strekningen, for dette er en veldig viktig nerve
for folk i nord for transport rundt omkring i Nord-Norge. Derfor
er jeg opptatt av at vi skal finne en løsning, men – like viktig
– løsningen ligger i økt konkurranse, lave priser og bedre tilbud.
Den situasjonen vi har nå, med en monopolsituasjon, gagner ingen.
Presidenten: Ole
André Myhrvold – til oppfølgingsspørsmål.
Ole André Myhrvold (Sp) [10:11:47 ] : Jeg registrerer at statsråden
er bekymret, og at man har lagt ut på en omfattende turné langs
kysten, i distrikter som regjeringen ofte skryter av går godt. Likevel
klarer man ikke å ta tak i den åpenbare utfordringen det er for
folks hverdag når ferjeprisene øker.
Men det er ikke
bare ferjer og frakt av folk og biler som er avgjørende for kysten.
Minst like viktig for kystens verdiskaping er de mange skipene som
frakter gods, bulk, fisk og fiskefôr, og andre servicefartøy. Avgjørende
rammevilkår for den virksomheten har bl.a. vært refusjon av grunnavgift
på mineraloljeavgiften, nettolønnsordningen for sjøfolk og særfradraget
for de samme. Nå ser vi at flere av disse svekkes – ordninger som
er sentrale for å opprettholde norsk konkurransekraft mot internasjonale
aktører i maritim sektor. Summen i tap av rammevilkår vil gi som
resultat tap av tusenvis av norske arbeidsplasser langs kysten,
tap av kompetanse, svekket verdiskaping langs kysten og et svekket
norsk skipsregister. Hva vil statsråden gjøre med kystrederienes
situasjon for å sikre arbeidsplasser og en omstilling til en grønnere
kystflåte?
Statsråd Linda Hofstad Helleland [10:13:03 ] : Jeg må først
si at jeg er veldig glad for at vi har en så grønn kystflåte, og
at vi kanskje går foran i verden med å innovere og sørge for at
vi får en grønnere maritim sektor.
Så må jeg si at
er det noen steder det går godt, så er det jo langs kysten i Norge.
Vi har et næringsliv, ikke minst sjømatnæringen, som bidrar til
å skape vekst, utvikling og arbeidsplasser. Bare i fjor ble det
innenfor privat sektor skapt 40 000 arbeidsplasser, og mange av
disse ligger i kystsamfunnene våre. Det er mange arbeidsplasser
som står tomme. Det bedrifter forteller meg når jeg er rundt og
besøker dem, er at vi trenger folk i arbeid, vi trenger kompetanse,
vi trenger ingeniører, vi trenger fagarbeidere. Det er også godt
å se at regjeringens politikk gir resultater: historisk satsing
på samferdsel, lavt skatte- og avgiftsnivå og ikke minst satsing
på kompetanse.
Presidenten: Torgeir
Knag Fylkesnes – til oppfølgingsspørsmål.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:14:22 ] : Eg har følgt spørsmålsrunden
nøye, og det er sikkert fleire her som lurer på: Kva kan Stortinget
eigentleg spørje distriktsministeren om? Distriktsministeren har
altså ikkje noko ansvar for det opprøret som er no når det gjeld
ferjer, det er inga rolle der, da viser ein til andre statsrådar
– det same med FOT-ruter, kortbanenett og spørsmåla der. Eg reknar
med at vi får dei same svara når det gjeld dei store distriktsopprøra
om helse, kommuneøkonomi, velferd osv.
Er det sånn at
vi i dag blir inviterte til berre å diskutere akkurat dei saksområda
som denne statsråden har ansvaret for, som da er dei regionale utviklingsmidlane, som
er ei ordning som er veldig viktig for distrikta, men som er halvert
under denne regjeringa? Er det sånn å forstå at det er det einaste
vi kan spørje statsråden om som vi kan få ordentlege svar på?
Statsråd Linda Hofstad Helleland [10:15:20 ] : Jeg inviterer
Knag Fylkenes til å stille spørsmål om digitaliseringsporteføljen
min, som er særdeles viktig for distriktene, som kan skape vekst
og utvikling og sørge for at folk kan sitte og arbeide ute ved kysten
eller oppe i bygda og ikke er nødt til å sitte inne i byen. Jeg
inviterer til å stille spørsmål om hele distrikts- og regionalporteføljen,
som er viktig ikke minst for at virkemiddelapparatet kan bidra til
å legge til rette for arbeidsplasser, og som kanskje også er mye
av grunnen til at det i fjor ble skapt 50 000 arbeidsplasser, inkludert
offentlige arbeidsplasser, rundt omkring i landet.
Det er sånn at
enhver regjering har koordinerende ministre, om det er en likestillingsminister,
om det er en næringsminister, eller om det er en samordningsminister,
som regjeringen som SV satt i, hadde, med Schjøtt-Pedersen, som
jeg tror faktisk hadde en portefølje som omhandlet regjeringens
biltjeneste. Så enhver regjering innretter seg sånn som man ønsker
det. Vi ønsker en sterkere satsing på og oppfølging av distriktsspørsmål, derfor
har statsministeren valgt å sette sammen regjeringen på denne måten.
Presidenten: Torgeir
Knag Fylkesnes – til oppfølgingsspørsmål.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:16:31 ] : Eg er glad for at
ein koordinerande statsråd også har ei rolle med tanke på det som
angår distrikta i det breie, og det betyr at vi kan stille ordentlege
spørsmål som angår distrikta generelt.
Berre for å ta
tak i det som førre spørsmålsstillar her spurde om, det var kysten,
frakt osv.: Regjeringa har jo kutta ganske kraftig når det gjeld
fiskerihamner og tilskot til hamner generelt, sånn at den veksten
vi ser langs kysten, er ein vekst som skjer trass i regjeringas
umak, ikkje på grunn av det. Den same utviklinga ser vi med generell
sentralisering i kommunane, der den offentlege sentraliseringa er
langt større enn den private, altså at offentlege arbeidsplassar,
statlege arbeidsplassar, blir sentraliserte i høgare tempo enn det
dei private tenesteytarane blir. Det viser tal frå SSB som nyleg
er komne ut.
Så spørsmålet bør
kanskje stillast litt opent: Kva rolle vil distriktsministeren ta
i å snu utviklinga frå ei kraftig sentralisering til ei ruralisering?
Statsråd Linda Hofstad Helleland [10:17:40 ] : For det første
ser vi jo nå at f.eks. i Nord-Norge, som representanten Knag Fylkesnes
er fra, går det veldig godt. Arbeidsledigheten er lavere i Nord-Norge
enn i landet sett under ett. Den økonomiske veksten ligger over
landsgjennomsnittet. Det er en optimisme når man reiser til nord
– jeg skal være i Finnmark i to dager i neste uke. Jeg gleder meg
fordi man der er opptatt av at det fortsatt må satses på vei, man
må fortsatt ha et lavt skattenivå, man må fortsatt sørge for at
et av de viktigste verktøyene vi har i distriktspolitikken, nemlig
differensiert arbeidsgiveravgift, blir godt ivaretatt.
Jeg gleder meg
til å støtte opp om den optimismen som er ute i distriktene. Jeg
vil ikke være med på den svartmalingen og nedsnakkingen av det som
skjer rundt i distriktene. Det er heller ikke sånn at staten skal
komme dit og løse alt. Vi ser at bare i fjor ble det skapt 40 000 arbeidsplasser
i privat sektor. Det viktigste for folk i distriktene er at de har
en jobb å gå til for å livnære seg selv og familien sin.
Presidenten: Vi
går videre til neste hovedspørsmål.
Siv Jensen (FrP) [10:19:03 ] : Mitt spørsmål går til justis-
og beredskapsministeren.
Vi ser nå dramatiske
bilder fra Hellas. Vi ser et politi i kamp mot ulike grupperinger,
vi ser bruk av tåregass, vi ser folk som forsøker å klatre over
piggtrådgjerder. Sannheten er vel den at vi nå har en mye mer eksplosiv situasjon
rundt en mulig ny migrasjonskrise enn vi hadde i 2015, og vi ser
også at det er betydelig flere migranter som har potensial for å
ønske seg inn i Europa.
Erfaringene fra
2015 er også at Norge ikke var godt nok forberedt, men at de tiltakene
som man raskt fikk på plass, hadde stor effekt. De hadde effekt
av to grunner. Den ene effekten handlet om at vi raskt fikk innstramminger
som hadde konsekvenser for dem som kom til Norge. Den andre effekten,
som var minst like viktig, var den signaleffekten Norge sendte ut
til verden gjennom de innstrammingstiltakene som ble iverksatt, som
førte til at man ikke vurderte Norge som det mest attraktive landet
å reise til.
Mitt første spørsmål
til justisministeren er om hun er enig i at det å iverksette raske
og hurtige tiltak nå kan ha en ny og forsterket signaleffekt med
hensyn til nye forsøk på ankomster til Norge. Det andre jeg lurer
på, er: Fremskrittspartiet la i går frem en lang rekke forslag til innstramminger,
og mange av dem er forslag som Høyre var med på å foreslå for få
år siden. Spørsmålet er: Kan Høyre og regjeringen nå love at de
støtter opp om disse forslagene? Eller er det sånn at Høyre er kommet
på andre tanker etter at Fremskrittspartiet gikk ut av regjering?
Statsråd Monica Mæland [10:20:59 ] : Jeg er langt på vei enig
i beskrivelsen representanten gir av situasjonen i Tyrkia og Hellas.
Den er i aller høyeste grad veldig uoversiktlig.
Det vi ikke ser,
er flyktningstrømmer opp gjennom Europa. Det må vi gjøre alt for
å forhindre, og rett etter spørretimen nå setter jeg meg på fly
til Brussel for å diskutere det spørsmålet med mine kolleger i EU,
for her må vi ha felles europeiske løsninger.
Så er det slik
at det er en stor forskjell på situasjonen i 2015 og i dag. I 2015
var vi helt uforberedt. Vi hadde ikke et godt nok regelverk, og
vi hadde ikke et godt nok mottakssystem. Det mener jeg vi har nå,
jeg mener vi er veldig godt forberedt. Regjeringen har gjennom seks
og et halvt år – de fleste av dem, med unntak av de siste fire ukene,
med Fremskrittspartiet i regjering – gjort nødvendige innstramninger.
Vi utøver nå både ytre og indre grensekontroll. Vi har fått på plass
et regelverk knyttet til mennesker som kommer fra trygge tredjeland.
Vi har fått på plass en Russland-instruks.
Det er i og for
seg bare ett spørsmål som henger, og det er en beredskapshjemmel
knyttet til det vi kaller sekundærflyktninger. Det er en bestemmelse
som de daværende regjeringspartiene ble enige om på Granavolden
– jeg vet ikke hvorfor den ikke er besluttet, men den er nå i prosess,
så den skal vi få på plass. Det handler nettopp om å være veldig
tydelig på at løsningen på problemet ikke er å komme til Norge,
løsningen er ikke åpne norske grenser, løsningen er felles europeiske
løsninger, og vi kan hjelpe flest der de er nå.
Så registrerte
jeg at Fremskrittspartiet kom med en rekke forslag i går. Dem skal
vi selvsagt gå gjennom. Og så er det jo sånn at politikk ikke er
statisk, politikk må være i bevegelse, i takt med det samfunnet
vi lever i. Er det grunnlag for endringer, skal vi selvsagt vurdere
det.
Siv Jensen (FrP) [10:23:00 ] : Dette var jo ikke et veldig
forpliktende svar. Man kan i og for seg frykte at Kristelig Folkeparti
og Venstre nå kanskje vil ha mer innflytelse over innvandringspolitikken
fremover, og det er i så fall veldig skuffende. Men jeg merker meg
at justisministeren skal reise til Brussel og møte europeiske kollegaer
i dag, og at både justisministeren og statsministeren har snakket
om felleseuropeiske løsninger. Men hva er det, hva betyr det, og
hva legger justisministeren i det? Betyr det at Norge ønsker å gi
forsterket hjelp til Hellas for å forsterke grensekontrollen? I
så fall er det bra. Eller betyr det at regjeringen er i ferd med
å ville inngå en avtale med andre europeiske land om relokalisering?
Det betyr i så fall at regjeringen er villig til å påta seg en forpliktelse
om å ta imot et betydelig omfang av migranter fordi andre europeiske
land velger å gjøre det. Jeg vil vite hva justisministeren har tenkt
å love sine europeiske kollegaer når hun nå drar til Brussel.
Statsråd Monica Mæland [10:24:00 ] : Først: Det som er Høyres
utgangspunkt i regjering, er Granavolden-plattformen. Den plattformen
sto fire parti bak. Det er ikke sånn at to av partiene i regjeringen
nå styrer vår politikk, det er det Granavolden-plattformen som gjør,
og det er et produkt som også Fremskrittspartiet var med på å fremforhandle
for et år siden. Så det er vårt utgangspunkt for politikken nå.
Når det gjelder
dagsordenen i Brussel, handler det hovedsakelig om to ting. Det
ene er situasjonen i Hellas: Hvordan skal vi hjelpe Hellas til å
holde sin yttergrense? Og hvordan skal vi hjelpe Hellas til å behandle
asylsøknader? Det siste har vært et enormt problem. Det er jo slik
at Norge i 2016 bidro til å relokalisere flyktninger, men vi relokaliserte
flere enn Hellas selv har greid å returnere på bakgrunn av egen
asylbehandling. Min statssekretær var forrige uke i Hellas for å
bidra både økonomisk og med personer og kompetanse, slik at Hellas
skal kunne håndtere en flyktningsituasjon.
Presidenten: Det
blir oppfølgingsspørsmål – først Siv Jensen.
Siv Jensen (FrP) [10:25:03 ] : Jeg har merket meg at regjeringen
styrer på bakgrunn av Granavolden-plattformen, men man burde også
styre på bakgrunn av hva som faktisk skjer. Når det skjer virkelige
endringer i den virkelige verden, må man ikke bare skjele til Granavolden-plattformen,
man må også være villig til å ta i bruk nye tiltak hvis behovet
melder seg.
Jeg hører at justisministeren
sier at alt nå er såre vel, og at vi er godt forberedt. Men i går
var UDIs direktør ute og sa at vi ikke er forberedt. Så hvem er
det som har rett? Er det justisministeren, eller er det UDI-direktøren? Hvis
det er UDI-direktøren, må regjeringen være villig til å gjennomføre
flere tiltak enn en mulig endring av såkalt subsidiær beskyttelse
– det er vel og bra gitt at man strammer det tiltaket ordentlig
opp og langt utover det som er nedfelt i Granavolden-plattformen.
Statsråd Monica Mæland [10:25:55 ] : For å gjenta meg selv:
Politikk er ikke statisk. Hvis det er grunnlag for å gjøre endringer
i politikken, skal vi selvsagt gjøre det. Men jeg mener vi er forberedt
på en helt annen måte enn vi var i 2015 både når det gjelder nødvendige innstramninger,
og ikke minst når det gjelder den erfaringen vi fikk i 2015.
Så viser representanten
til hva UDI-direktøren har sagt, men det er to helt forskjellige
spørsmål. Det jeg har svart på, er om vi er forberedt på å forhindre
at folk kommer til Norge. Det mener jeg vi i mye større grad er.
Kan vi gjøre mer? Ja, kanskje det – det må vi komme tilbake til.
Det UDI har svart på, er om vi har mottakskapasitet hvis folk først
kommer over grensen. Den kapasiteten er bygd ned, det vet selvfølgelig
representanten veldig, veldig godt. Vi har ikke mange tusen mottaksplasser
stående tomme i fall noen skal komme til Norge, men vi har erfaring
for å kunne snu oss rundt på ganske kort tid, og vi gjør nå alt
vi kan for at det ikke skal bli situasjonen. Vi ønsker altså ikke
migranter til Norge. Løsningen er ikke migranter til Norge.
Presidenten: Sylvi
Listhaug – til oppfølgingsspørsmål.
Sylvi Listhaug (FrP) [10:27:08 ] : Jeg hører at statsråden
først sier vi er godt forberedt, for deretter å være litt på gli
for at vi må gjøre mer. Det er jeg veldig glad for. Når det gjelder
å gå gjennom disse forslagene, bør det gå ganske raskt, for de fleste
av dem er laget i Justisdepartementet og godt gjennomarbeidet.
Jeg vil rette
søkelyset litt mot det statsministeren sa, for det er ikke desperate
flyktninger som står på grensen mellom Tyrkia og Hellas nå. Det
er personer som har hatt opphold i Tyrkia i lengre tid, og som dermed
ikke er forfulgt. Vi er godt forberedt når det gjelder Russland-instruksen,
som statsministeren sa, men i 2015 så vi at det var en liten andel
som kom via Russland. De aller fleste kom over andre grenser. Hvis
vi nå ser at det blir en sekundærbevegelse, sier statsministeren
at det kan hende vi må forsikre oss mot at det skjer, at man beveger
seg mot Norge.
Er det ikke bedre
å forberede seg nå enn å vente til man står midt i det, noe vi så
var litt av utfordringen i 2015?
Statsråd Monica Mæland [10:28:17 ] : Jeg forsikrer at vi skal
gå nøye gjennom forslagene som Fremskrittspartiet fremmet i går,
og jeg tror representanten har helt rett i at mange av dem var fremmet
av Høyre og Fremskrittspartiet da vi satt i regjering sammen. Men det
var ikke forslag som fikk flertall i Stortinget, og spørsmålet er
selvfølgelig om flertallet nå har endret seg. Det er ikke helt sikkert.
Så er spørsmålet:
Er det forslag som treffer den situasjonen vi er i nå? Når det f.eks.
gjelder dette med en Tyrkia-instruks, tror jeg det er et ganske
hypotetisk tilfelle, for vi har grensekontroll på både indre og
ytre grense, vi har regler knyttet til trygge tredjeland, og vi
har regler knyttet til Russland. Det tilfellet at man i Tyrkia skulle medvirke
til å sende masse migranter – for jeg er helt enig i beskrivelsen
om at dette er migranter, det er ikke flyktninger fra Idlib vi nå
ser på grensen til Hellas – tror jeg er en ganske hypotetisk situasjon.
Det ville i så fall vekke en reaksjon fra hele Europa hvis man nå
skulle fly fra Tyrkia med mennesker som ikke har identitet eller visum.
Presidenten: Sylvi
Listhaug – til oppfølgingsspørsmål.
Sylvi Listhaug (FrP) [10:29:24 ] : Jeg vil jo si at det uansett
er viktig å være forberedt om det skulle komme. I 2017 valgte dessverre
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og de andre partiene – bortsett fra
Høyre og Fremskrittspartiet – å stemme ned at vi fortsatt skulle
ha instruksjonsmyndighet over Utlendingsnemnda. Jeg håper virkelig
at Høyre nå støtter opp om det, og at de partiene som stemte det
ned den gangen, også er med på å videreføre det.
Jeg lurer på hvilke
forespørsler som er kommet fra EU, og hvilke forespørsler som er
kommet fra Hellas. Fra min tid i Justisdepartementet kjenner jeg
til at man gjerne får henvendelser om å bidra. Har det kommet noen henvendelser
om å ta imot migranter – av typen relokalisering? Hvis det kommer,
hva vil regjeringens svar på det da være?
Ett av problemene
i 2015 var at man begynte å ta imot, og da så mange mennesker at
det var mulig å komme seg til Europa og så komme seg videre, og
så var man i gang. Jeg vil gjerne vite det.
Statsråd Monica Mæland [10:30:29 ] : Det er ikke kommet noen
forespørsel fra Hellas eller EU om relokalisering. Det er heller
ikke slik at det står på dagsordenen for møtet i dag. Så vet jo
representanten, og jeg regner med at jeg også vil oppleve det, at
den dagsordenen kan endre seg. Det vet jeg ikke. Men vi har selvfølgelig ikke
tenkt å gi noe svar over bordet på en eventuell slik forespørsel.
Vi fikk en slik
forespørsel før jul. Da svarte regjeringen nei. Vi har sagt at skal
det skje en relokalisering, må det være et bredt europeisk grunnlag
for det. Det må være forpliktelser. Enn så lenge har Hellas store
problemer med sin asylbehandling. Derfor bidro vi i forrige uke
gjennom EØS-midler med 350 mill. kr, med personell og med kompetanse
fra våre utlendingsmyndigheter for å hjelpe Hellas med å behandle
søknadene til de asylsøkerne de nå har i landet. I tillegg må vi
hjelpe Hellas med å håndtere yttergrensen sin. Det er de to spørsmålene
som står på dagsordenen.
Presidenten: Sylvi
Listhaug – til oppfølgingsspørsmål.
Sylvi Listhaug (FrP) [10:31:28 ] : Bare for å være helt sikker
på at jeg oppfattet det riktig: Vil man i en situasjon der man blir
bedt om å relokalisere, vurdere å ta inn en del av disse personene
på en kvote? Det betyr i realiteten da at man henter ut personer,
migranter, fra grensen til Hellas, som har vært i en trygg situasjon
i Tyrkia, istedenfor å plukke ut kvoteflyktninger fra leire der
det sitter fattige mennesker som ikke har råd til å bruke menneskesmuglere
for å komme seg til Europa, og som ikke har hatt muligheten til
å være med på det som nå skjer. Vil man virkelig vurdere det, eller
kan statsråden avvise det her og nå, at det er noe regjeringen ikke
kommer til å åpne for?
Statsråd Monica Mæland [10:32:11 ] : For å være like presis
tilbake: Det står ikke på dagsordenen for dagens møte. Vi har ikke
mottatt noen henvendelse. Hvis vi får en henvendelse, skal vi vurdere
den. Sist vi fikk, sa vi nei, fordi det ikke var grunnlag for å
si ja.
Jeg kan selvfølgelig
ikke spekulere i framtiden. Vi ser at ting endrer seg veldig fort.
Men vårt utgangspunkt nå er at det er ikke et spørsmål vi har fått
og som vi har tenkt å svare bekreftende på.
Presidenten: Masud
Gharahkani – til oppfølgingsspørsmål.
Masud Gharahkhani (A) [10:32:50 ] : Som kjent er Arbeiderpartiet
det eneste partiet i Norge som har gått gjennom hele asyl- og flyktningpolitikken
og lagt fram løsninger som gjør Norge forberedt på ny en migrasjonskrise.
Regjeringen er ikke forberedt, sier UDI. Dette er et alvorlig tema.
Derfor er det behov for å avklare noen fakta, slik at vi kan ha
en debatt som baserer seg på fakta.
Når man hører
på Fremskrittspartiet, gis det inntrykk av at Norge, om vi vil,
kan sende en asylsøker fra Syria som har oppholdt seg i Tyrkia i
flere år og så greid å komme seg til Norge, tilbake til Tyrkia uten
å behandle asylsøknaden hans. Har Norge en avtale med Tyrkia som
gjør dette mulig i dag, og har dette noen gang skjedd? Hvorfor har
ikke Fremskrittspartiet i regjering klart å få på plass dette i
løpet av de siste seks årene?
Statsråd Monica Mæland [10:33:40 ] : Hva Fremskrittspartiet
har gjort i regjering, må representanten nesten stille spørsmål
til Fremskrittspartiet om.
Jeg er glad for
at regjeringen har fått på plass et nødvendig regelverk, som er
strammet inn, og som gir tydelige signaler ut om at løsningen ikke
er å komme til Norge. Vi må finne andre løsninger på den forferdelige
situasjonen vi ser i Syria, og som vi ser i Hellas. Det handler først
og fremst om å mane til at partene viser tilbakeholdenhet, at man
får på plass en rask og varig fredsløsning. Det handler om å få
på plass brede europeiske løsninger knyttet til grensekontroll,
knyttet til at Hellas skal kunne håndtere sin asylsituasjon.
Så ber representanten
Gharahkhani meg spekulere i en eventuell vandring fra Tyrkia til
Norge. Vi har altså en returavtale med Tyrkia, hvis det er det som
etterspørres. Vi har asylsøkere fra Tyrkia som kommer i dag, som flykter
fra det tyrkiske regimet. De gis opphold i Norge hvis det er grunnlag
for det. Men vi har ikke sett behovet for en Tyrkia-instruks, hvis
det er det representanten spør om.
Presidenten: Masud
Gharahkhani – til oppfølgingsspørsmål.
Masud Gharahkhani (A) [10:34:52 ] : Vi trenger et klart svar
fra statsråden på hva som er praktisk mulig i dag, altså et ja/nei-svar.
Dersom det kommer en syrisk flyktning til Norge som har vært i Tyrkia
i flere år, og Norge forsøker å sende ham til Tyrkia uten å behandle søknaden,
vil Tyrkia ta ham imot?
Statsråd Monica Mæland [10:35:11 ] : Det er en problemstilling
jeg ikke har vært borti, så det kan jeg ikke svare på, men i utgangspunktet
har vi returavtale med Tyrkia. Vi har et regelverk knyttet til å
sende tilbake personer som kommer og søker asyl fra trygge tredjeland.
Da vil myndighetene måtte avgjøre om Tyrkia er et trygt tredjeland.
Det er en konkret avgjørelse som gjøres der og da av våre fagmyndigheter.
Presidenten: Trygve
Slagsvold Vedum – til oppfølgingsspørsmål.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:35:44 ] : I 2015 var det Anders
Anundsen som var justisminister, og i starten av den krisen hadde
regjeringen lite kontroll. Det som var det fine med norsk politikk
da, var at vi gikk sammen og hadde et bredt forlik der vi hjalp
hverandre. Hvis det skulle være behov for den type runder også nå,
vil jeg bare signalisere på vegne av Senterpartiet at vi gjerne
stiller opp sammen med regjeringen. For den typen pingpong-spill
som vi så i 2015, løste ingen problemer. Det var kanskje noen partipolitiske
poeng, men det skapte ingen løsninger. Så tok vi initiativet til at
vi satte oss sammen, jobbet og fant løsninger, og det dempet konfliktnivået.
Det er det jeg håper også, hvis det er nødvendig, at regjeringen
tar kontakt med Stortinget, og at vi setter oss ned og finner løsninger.
Men forhåpentligvis er de løsningene vi fant i 2015, robuste og
gode nok.
Statsråd Monica Mæland [10:36:35 ] : Jeg takker for invitasjonen.
Jeg mener det er en styrke ved Norge at vi i vanskelige situasjoner
står sammen, og at vi – i hvert fall til en viss grad – har tverrpolitisk
enighet om vanskelige spørsmål. Så jeg takker for invitasjonen.
Regjeringen vil selvfølgelig vurdere det, gitt at det skulle oppstå
en situasjon. Nå gjør vi alt vi kan for at det ikke skal skje, både
gjennom vårt arbeid i NATO og i EU og med de endringer vi har gjort
i vårt eget regelverk.
Presidenten: Bjørnar
Moxnes – til oppfølgingsspørsmål.
Bjørnar Moxnes (R) [10:37:12 ] : I Dagbladet for i går forteller
norske helsearbeidere som har vært frivillige på grensen mellom
Tyrkia og Hellas, om flyktninger som blir beskutt av gresk politi,
om barn som drukner, og om folk som risikerer livet i forsøket på
å krysse grensen. De to helsearbeiderne forteller om barn som har
mistet foreldre, foreldre som har mistet barn, og om båter som går
ned, der ingen blir reddet. Dette har de sett med egne øyne på grensen
mellom Tyrkia og Hellas.
Samme dag uttaler
Erna Solberg – fra et trygt og varmt NRK-studio – at det er ikke
desperate flyktninger som står på grensen mellom Tyrkia og Hellas
nå. Jeg lurer på hva som skal til for at regjeringen vil innse at
disse menneskene er i en desperat situasjon og trenger vår hjelp?
Statsråd Monica Mæland [10:38:05 ] : Det er ingen motsetning
mellom å observere grufulle forhold og det å konstatere at de menneskene
som befinner seg på grensen mellom Tyrkia og Hellas, som var det
statsministeren viste til, ikke er asylsøkere fra Idlib, men mennesker
som har oppholdt seg lenge i Tyrkia. Det betyr ikke at det er greie
forhold. Det er grufulle forhold, men løsningen er jo ikke å åpne
norske grenser og si: kom til oss! Løsningen er jo ikke å invitere
kriminelle bander til å sette folk i bunnløs gjeld og sette livet
sitt til ved å invitere til sjøturer i Middelhavet, som for manges
del ender fryktelig. Så det er ingen motsetning. Men det å beskrive
hvilke mennesker det er vi snakker om, er ganske viktig. Dette er
migranter som søker seg til et bedre liv. Det er selvfølgelig helt
forståelig, men det er altså ikke det asylinstituttet er ment å
favne om.
Presidenten: Bjørnar
Moxnes – til oppfølgingsspørsmål.
Bjørnar Moxnes (R) [10:39:01 ] : Da hører vi en regjering som
altså er blind for realitetene. Tyrkia åpnet grensen mot Hellas
i et kynisk spill – det er vi enige om – for å få mer NATO-støtte
til Tyrkias ulovlige invasjon av Syria. Hellas er på bristepunktet.
I Moria-leiren, hvor det er plass til 3 000 mennesker, er det nå
20 000 flyktninger – og i går kom det 10 000 flyktninger over grensen
fra Tyrkia. De står i en ekstremt tøff situasjon i Hellas, og de
har ikke kapasitet til å hjelpe dem som kommer dit. Jeg lurer på
om Norge i en sånn situasjon, hvor Hellas trenger støtte fra andre
europeiske land for å håndtere tilstrømningen og ikke minst også
få hjulpet flere folk, vil vurdere å avlaste et overbelastet Hellas med
å hente ut flyktninger som nå bor i overfylte leirer, og som blir
stadig mer overfylt på grunn av at flere nå strømmer over grensen
fra Tyrkia. Er dette noe som regjeringen ser trengs, både for Hellas’
skyld og ikke minst for flyktningenes skyld?
Statsråd Monica Mæland [10:39:55 ] : Det er altså sånn at Norge
bidrar stort på det humanitære. Det skulle bare mangle. Vi er et
rikt land, vi skal hjelpe flest mulig, og vi hjelper flest mulig
der de er. Vi har gjennom de siste årene bidratt med 10 mrd. kr
til Syria for å avhjelpe en forferdelig vanskelig situasjon. For
et par uker siden bidro vi med 77 mill. kr til FNs humanitære fond. Forrige
uke reiste vi og bidro med 350 EØS-millioner for å hjelpe Hellas
til å behandle asylsøknader, i tillegg til at vi stiller med personell
og kompetanse. Norge hjelper. Vi skal gjøre alt vi kan, og vi skal
også jobbe sammen med EU for å finne løsninger. Det som er svaret
på denne situasjonen, er at man får til en våpenhvile, og at man
får slutt på konfliktene. Men i mellomtiden skal vi selvfølgelig
hjelpe flyktningene. Det gjør vi, og det skal vi fortsette med.
Presidenten: Bjørnar
Moxnes – til oppfølgingsspørsmål.
Bjørnar Moxnes (R) [10:40:55 ] : Hvis svaret på problemet er
å få til en våpenhvile og få fred i Syria, hindre flere flyktninger,
er det jo et spørsmål hvorfor NATO, som Norge er en del av, nå støtter
Tyrkias folkerettsstridige operasjoner og invasjon av syrisk territorium.
Hvis det er sånn at det som skaper flyktninger, er nettopp islamistiske
terrorbander som fører krig i Syria, og også fører krig mot sivile
i Syria, hvorfor er da Norge såpass lite kritisk til at vår NATO-allierte,
Tyrkia, invaderer syrisk territorium for å støtte nettopp siste
rest av islamistiske opprørere, som holder til i Idlib-provinsen,
hvor en kan få en million flyktninger ut som følge av krigshandlingene?
Bør ikke Norge i en sånn situasjon – hvis målet er, som statsråden
sier, å få færre flyktninger – stå opp imot Tyrkias invasjon og
heller gå inn for fred i Syria, framfor å støtte denne folkerettsstridige
operasjonen som Tyrkia gjennomfører på syrisk territorium?
Presidenten: Presidenten
vil bare bemerke at det utenrikspolitiske spørsmålet nok ikke er
innenfor justisministerens konstitusjonelle område, men det er opp til
justisministeren å velge å svare på dette.
Statsråd Monica Mæland [10:42:07 ] : Takk for det, president,
det er korrekt, og jeg tror heller ikke noen er tjent med at representanten
og jeg begynner å diskutere vårt forhold til NATO, som har sørget
for at Europa og vi har levd fredelig siden krigen. Jeg anerkjenner
at Rødt er imot NATO, imot EØS, imot internasjonalt samarbeid. Jeg
er av stikk motsatt oppfatning. Vi er aktive i NATO, vi er aktive
i EØS, vi er aktive overfor våre allierte, og vi fører en aktiv
politikk både på det humanitære og ved å utøve nødvendig grensekontroll.
Begge deler er helt avgjørende hvis vi skal hjelpe de menneskene
som trenger det, og det skal vi selvsagt gjøre.
Presidenten: Vi
går videre til neste hovedspørsmål.
Emilie Enger Mehl (Sp) [10:42:55 ] : Regjeringene til Erna
Solberg har satt politiet i en enormt vanskelig økonomisk situasjon.
Både Troms, Trøndelag, Sør-Vest, Sør-Øst og Innlandet politidistrikt
flagger nå at de må spare flere titalls millioner kroner i 2020
hvis de ikke skal gå med underskudd. Det samme har vi hørt hvert år
siden politireformen ble innført.
Nærpolitireformen
har sugd penger inn til sentralt byråkrati og dyre lederstillinger
i hovedsetene. Samtidig har responstiden gått opp ute i distriktene,
blant folk. I Innlandet, f.eks., gikk responstiden opp for alle
steder med under 20 000 innbyggere fra 2016 til 2019. Og det er altså
alle steder unntatt Hamar, som er den største byen.
Regjeringen har
gjennomført historiens største sentralisering av norsk politi. Det
er en reform som har blitt en spare- og sentraliseringsreform, ikke
en nærpolitireform. Regjeringen har rasert politiet, som skulle
være til stede ute i folks hverdag. Allerede i 2018 varslet tillitsvalgte
i elleve av tolv politidistrikt i Norge om krise i politiet. I 2019
hadde det gått opp til tolv av tolv politidistrikt.
Regjeringen har
ikke foretatt seg noe for å rette opp kursen, som er at politiet
blir fjernere fra folk, selv om tidligere justisminister Jøran Kallmyr
lenge før jul lovet at det skulle komme en stortingsmelding. Den
har vi ikke sett noe til ennå. Situasjonen ser ikke ut til å bli
bedre i 2020, med de signalene vi får fra politidistriktene om store
innsparinger og en fortvilet situasjon.
Mitt spørsmål
er: Mener statsråden at nærpolitireformen er et passende navn på
den sentraliseringsreformen som regjeringen har gjennomført?
Statsråd Monica Mæland [10:44:56 ] : Jeg tror ikke det vil
overraske representanten i det hele tatt at jeg mener at politireformen
er helt nødvendig. Den har vært viktig, og den har vært riktig.
Det var et svar på en forferdelig situasjon i Norge 22. juli 2011,
da vi ble avkledd, og da vi alle så hvordan det sto til i Politi-
og Beredskaps-Norge.
Vi ser også en
kriminalitet som utvikler seg, og metoder som utvikler seg. Det
er helt andre former for kriminalitet i dag enn det var for fem
og ti år siden. Da kan vi ikke, slik Senterpartiet inviterer til,
ha et politi i dag som er skodd for gårsdagens løsninger. Vi må
ha et politi som håndterer dagens og morgensdagens løsninger.
Sannheten er,
når det gjelder penger, at politiet er blitt tilført 4,4 mrd. kr
mer og har fått 2 800 flere ansatte. De har fått bedre kompetanse,
de har fått bedre kapasitet, og de har fått økt kvalitet. Og når
vi ser at andelen saker som gjelder overgrep mot barn, har økt med 160 pst.,
ville jeg bekymret meg veldig over hva som skjedde med de sakene
før – også hvis jeg var i Senterpartiet. Det er en veldig alvorlig
utvikling, og vi må være rustet til å håndtere den utviklingen.
Det mener jeg vi er.
Så er spørsmålet:
Er reformen perfekt? Nei, det tror jeg ikke den er, og etterpåklokskapens
klare lys gir oss jo også veldig klare svar.
Jeg skal nå komme
med en politimelding – som har vært varslet lenge, det er jeg helt
enig i. Jeg skulle gjerne ha levert den før, men jeg må få lov til
å gjøre det på en skikkelig måte. Den kommer ganske raskt. Den kommer bl.a.
til å oppsummere både hva vi har gjort, hva vi gjør, og hva vi tenker
framover. Men politireformen er altså ikke ferdig gjennomført. Vi
har sagt at vi skal evaluere den i 2022. Nå er vi i 2020.
Emilie Enger Mehl (Sp) [10:46:48 ] : Jeg stilte et veldig enkelt
ja/nei-spørsmål: Er nærpolitireformen et godt navn eller ikke? Det
svarte ikke statsråden på. I stedet skryter hun av at politiet er
tilført så voldsomt mye penger. Det har vi hørt i flere år. Men
mer pengebruk er ikke automatisk det samme som et bedre nærpoliti.
Man må jo se på hva pengene faktisk går til. Så langt tilbake som
i 2012 ba Riksrevisjonen om at politiet måtte bremse bruken av konsulenter.
I 2015, altså tre år senere, brukte politiet 1 mill. kr på konsulenter
hver eneste dag. I 2018, tre år etter det igjen, hadde det beløpet
vokst enda mer, og man brukte bl.a. 1,3 mill. kr hver eneste dag
bare på IT-konsulenter. I tillegg har sentralt byråkrati eksplodert.
Politidirektoratet, Politiets IKT-tjenester og Politiets fellestjenester
har est ut; antallet ansatte har økt med over 144 pst. Har regjeringen
overhodet kontroll på pengebruken i politiet?
Statsråd Monica Mæland [10:47:52 ] : Først: Jeg er glad for
– for en gangs skyld – å være enig med Senterpartiet i at mer penger
ikke alltid er løsningen. Det pleier vi ikke å være enige om. Svaret
til Senterpartiet pleier å være at mer penger er den eneste løsningen.
Når det gjelder
konsulentbruk knyttet til IT, mener jeg det er veldig fornuftige
investeringer. Vi ser jo nå en helt annen utvikling, en teknologisk
utvikling som også politiet må være en del av. Jeg har i mine uker
i Justisdepartementet snakket med så mange i politiet at jeg vet
at behovene der for ny kompetanse og for nytt utstyr er veldig stort.
Så svaret er ja, jeg har full tillit til at politiet har kontroll
på dette, at de gjør nødvendige investeringer, og at de kjøper nødvendige
tjenester. Mens vi før advarte barna våre mot å snakke med fremmede
og å ta imot godteri, kan overgriperen nå være hvem som helst, hvor
som helst i landet og hele døgnet fordi det foregår på nettet. Vi
har altså helt andre utfordringer i dag enn det vi hadde før. Det
må politiet være skodd for å håndtere, og det er de.
Presidenten: Trygve
Slagsvold Vedum – til oppfølgingsspørsmål.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:49:06 ] : Jeg merker meg at
justisminister Monica Mæland velger å ikke bruke ordet «nærpolitireform»,
at hun hele tiden sier «politireformen». Det er vel fordi den såkalte
nærpolitireformen har blitt tidenes sentralisering av norsk politi. Gjennom
en bred gjennomgang ved Politihøgskolen konkluderte hovedartikkelen
nettopp med at dette var tidenes sentralisering av norsk politi,
og at man egentlig la inn en løgn i selve navnet på reformen. Det
var altså ikke en nærpolitireform, men det var tidenes sentraliseringsreform
av norsk politi, og da må man tørre å stå for det. Jeg merker meg
at statsråden ikke bruker ordet «nærpolitireform» lenger, og det
er vel en erkjennelse av at det har vært en sentraliseringsreform.
Mitt spørsmål
handler om: Nå har alle de tillitsvalgte i de ulike politidistriktene
sagt at det har blitt mindre nærhet til politiet. Først var det
elleve av tolv politidistrikter som sa at det var kriselignende
tilstander, så var det tolv av tolv som kritiserte. Og nå sier politimester
etter politimester at det må bli innsparinger, senest i Troms, der
man sendte ut et brev til alle ordførerne og varslet om at det kunne
bli kutt og dårligere tjenester og dårligere beredskap lokalt. Vil
statsråden lytte til de tillitsvalgte og politimestrene, eller vil
hun fortsette å skryte?
Statsråd Monica Mæland [10:50:14 ] : Jeg har ikke møtt noen,
verken ansatte eller ledere i politiet, gjennom disse ukene som
er imot politireformen. Man påpeker svakheter med reformen. Senterpartiet
er imot reformen, og spørsmålet er selvfølgelig: Hva er Senterpartiets
svar på de utfordringene vi nå har? Hva er Senterpartiets svar på
at overgrep mot barn eksploderer? Hvor var politiet før? Nå er de
der, og de tar overgriperne. Dette er utrolig viktig.
Så registrerer
jeg at ledere i politiet ønsker seg mer penger. Det har de til felles
med de fleste ledere i alle offentlige virksomheter. Det er ikke
noe problem å skjønne, og pengene kommer helt sikkert godt med.
Men politiet har altså, også i år, fått mer ressurser, fått mer
penger. Når det snakkes om å kutte i budsjetter, så baseres det
på det jeg hørte politimesteren i Troms sa: forventet budsjett.
Men det er ikke noe som heter forventet budsjett, det er noe som
heter tildelt budsjett. Man har fått mer penger, man får altså tildelt
mer penger både til etterforskning og til å ansette flere politifolk.
Presidenten: Lene
Vågslid – til oppfølgingsspørsmål.
Lene Vågslid (A) [10:51:32 ] : I Dagbladet har eg og justisministeren
diskutert litt om problema til nærpolitireforma er eit rykte eller
ikkje. Statsråden utfordra meg på å kome med eksempel på at dei
avtala me inngjekk i Stortinget, blei brotne, og det tenkte eg å
gjere. No viser det seg òg i spørsmåla frå Senterpartiet at nærpolitireforma
utan tvil har blitt ei sparereform. Det skulle ho absolutt ikkje
bli – tydeleg understreka av dei som stod bak forliket. Eit løfte
til innbyggjarane, som me gav til alle, er brote, bit for bit. Eg
går ut frå at statsråden kjenner til innhaldet i det løftet. Og
ikkje minst har Stortinget vedteke at alle dei attverande tenestestadar
skal styrkjast. Dette blir ikkje følgt opp av dagens regjering.
Dei sju forgjengarane til justisministeren har ikkje greidd å svare
meg på nokon av desse spørsmåla.
Så eg spør justisministren
om ho konkret og presist kan forklare årsaka til brota på lokale
prosessar, på finansiering, og kvifor det er så vrient å gjere det
Stortinget har sagt når det gjeld å styrkje dei attverande tenestestadene.
Statsråd Monica Mæland [10:52:38 ] : Vi er uenige i premissene
for spørsmålet, og da blir det veldig vanskelig å gi representanten
et svar som representanten er fornøyd med. Jeg mener altså ikke
at forliket er brutt, jeg mener at politiet har fått tilført kraftige
ressurser de siste årene. Jeg mener at når vi ser at antallet ansatte
har gått opp med 2 800 – av dem er 1 700 politifolk hvorav 1 500
i distriktene – så betyr det at vi har gjort noe som er riktig.
Så er jeg helt
enig i – og det har jeg også sagt – at ingen reform er perfekt,
og at vi helt sikkert kan jobbe videre når det gjelder å styrke
gjenværende kontor. Det er slik at tjenesten til innbyggerne er
styrket, og det viser tallet knyttet til barn veldig godt. Disse
sakene som har økt med 160 pst., er ikke barn som bor i byene. Dette
er barn som bor over hele landet, i bygd og i by. Sakene blir nå
etterforsket og overgriperne blir nå dømt. Det er et viktig svar.
Men vi skal levere
en politimelding, vi skal redegjøre for Stortinget, og vi skal komme
tilbake og sikkert ha en god debatt om disse tingene.
Presidenten: Lene
Vågslid – til oppfølgingsspørsmål.
Lene Vågslid (A) [10:53:45 ] : Eg merkar meg at statsråden
er ueinig i premissen, for det er openbert at regjeringa har forlate
premissen, som var forliket, som var avtala me inngjekk i Stortinget
om ei nærpolitireform, og som landet absolutt ikkje har sett snurten
av. Dersom ein meiner at tenestene til folk lokalt har blitt betre
– då trur eg ein må ha vore veldig mykje inne i Justisdepartementet,
for å meine det. Det er berre å snakke med for det første tillitsvalde
i politiet, som har sagt dette lenge, men no tek òg politimeistrane
i landet bladet frå munnen. Eg opplever ein statsråd som nesten kimsar
av behovet for auka kapasitet i politidistrikta. Innlandet politidistrikt,
det største politidistriktet geografisk sett i Noreg, må kutte fleire
millionar. Det kjem til å gå ut over den lokale beredskapen.
Så vil justisministeren
då forklare Stortinget korleis ein konkret – ifølgje den premissen
justisministeren vurderer det ut ifrå – har styrkt det lokale politiet?
Statsråd Monica Mæland [10:54:43 ] : Nå har jeg altså gjentatte
ganger forklart representanten faktum i saken. Jeg skjønner at det
forstyrrer historien, men faktum er mer penger og flere politifolk.
Det er altså mer kapasitet, det er mer kvalitet, og det er mer kompetanse.
Det betyr at veldig mye i denne reformen går veldig bra og går i
riktig retning.
Er vi i mål? Nei.
Kan det gjøres forbedringer? Ja, helt sikkert. Det skal vi komme
tilbake til. Men det nærmest å kalle det, slik Senterpartiet gjorde,
at man har «rasert» Politi-Norge – da mener jeg at man ikke har
fulgt med på hva som har skjedd etter 22. juli 2011. Da har man
ikke fulgt med på den metodikken og på det utfordringsbildet vi
har i kriminalitetsbildet. Man har rett og slett ikke fulgt med
på hva som skjer. Det jeg kan svare for, er hva vi har gjort i våre
år, og det har handlet om å styrke politiet. Det opplever jeg også
at de aller fleste jeg snakker med i politiet, sier. Men det påpekes
svakheter, og det må vi ta på alvor, og det gjør jeg.
Presidenten: Vi
går videre til neste hovedspørsmål.
Karin Andersen (SV) [10:55:59 ] : Det er en flyktningkrise
vi ser nå i Europa og i Hellas – og en humanitær krise. Situasjonen
i Hellas er katastrofal. Det er farlige konflikter mellom lokalbefolkningen
og greske myndigheter fordi de vil plassere enda flere flyktninger på
øyene. Det er konflikt mellom lokalbefolkningen og flyktningene,
og høyreekstreme heller bensin på bålet. I storpolitikkens skuddlinje
befinner det seg nå flyktninger i en krigssone. Mange av dem er
barn. Flere tusen er alene.
Statsråden sier
at vi skal hjelpe dem der de er nå. Ja, hvordan er det nå da i Moria-leiren,
der de sitter? Der angriper nå høyreekstreme. Det er ingen hjelpeorganisasjoner
som kommer inn. Helsehjelpen er avsluttet. Det lille tilbudet til
unger som sitter der alene, helt ned i fireårsalderen, er borte.
Veiene er sperret. Vi er i ferd med å nå et bunnivå på hva europeiske
myndigheter gjør for å hindre at noen flyktninger skal kunne komme inn
i Europa.
Situasjonen i
Moria kan ikke fortsette. Barna må ut. Ingenting av det vi foreslår,
kommer til å løse alt, men Norge kan gjøre noe. Vi kan evakuere
barn som er på flukt alene, ut av dette helvetet.
Jeg vet at statsråden
skal reise på et viktig møte i dag. Hun har vel allerede nesten
svart at hun ikke kommer til å gjøre noe. Men dette kommer ikke
til å løse seg. Den humanitære katastrofen for de barna som sitter
alene, kommer ikke til å løse seg før flere europeiske land gjør som
Finland, Tyskland og Frankrike og henter noen av disse barna ut
av leirene.
Vil statsråden
legge dette på bordet i møte med de andre europeiske lederne og
kanskje få til en liten lettelse for noen av disse barna?
Statsråd Monica Mæland [10:58:08 ] : Jeg er langt på vei enig
i den forferdelige beskrivelsen representanten gir av situasjonen
i flyktningleiren, men jeg er altså helt uenig i løsningen på problemet.
Vil vi hjelpe noen? Vi vil hjelpe flest mulig, og da hjelper vi
dem der de er. Det å hente noen gjør jo at veldig mange vil være
tilbake. Vi må hjelpe Hellas med å håndtere flyktningsituasjonen, og
det er mitt utgangspunkt for møtet i EU i dag. Vi må få fellesløsninger
på plass. Vi kan hjelpe mange flere der de er, i stedet for å hente
noen til Norge.
Karin Andersen (SV) [10:58:50 ] : Det er ingen motsetning mellom
å hjelpe flere der de er, og det å evakuere noen av de aller mest
sårbare barna, som er reelle flyktninger, som har sittet alene i
flere år, og som nå ikke engang har helsehjelp eller alminnelig
trygghet. Skolegang har de ikke hatt på flere år. Greske myndigheter
klarer dessverre ikke å skape sikkerhet i disse områdene. Norge
har gjennom flere år gitt store økonomiske midler til Hellas. Vi
har fått tilbake veldig mye av de pengene. Jeg har sjøl vært der
nede og sett. Det er et ulevelig sted å være. Da er mitt spørsmål:
Hvordan vil statsråden nå sikre at disse barna får et minimum av trygghet,
skolegang og helsehjelp der de er, når greske myndigheter ikke klarer
å hindre at høyreekstreme angriper dem, slik de gjør nå?
Statsråd Monica Mæland [10:59:51 ] : Det er altså sånn at Norge
bidrar. Vi bidrar humanitært – det har jeg redegjort for – i Syria,
i Hellas og gjennom FNs humanitære fond. Det skal vi selvfølgelig
fortsette med. Vi må hjelpe Hellas med å håndtere en helt uholdbar
flyktningsituasjon, men svaret er ikke å åpne norske grenser. Svaret
er ikke å signalisere til internasjonale bander, som vi de siste
dagene har sett har sagt at de tar halv pris for at folk skal sette
livet til og sette seg i bunnløs gjeld, ved at de bringer flyktninger
over til Hellas, og da bringer dem inn i en helt ulevelig situasjon.
Signaleffekten
er ganske viktig. Hvis man ser på signalet som ble gitt fra Tyrkia
om at de åpnet grensene, eller signalet vi så i media i går om at
det lå båter klare til å bringe flyktninger over, så søker jo flyktningene
opp disse stedene. De ønsker jo å komme seg over til Europa, de søker
en bedre framtid. Det er helt forståelig, men det er ikke det asylinstituttet
er ment å favne om. Derfor må vi jobbe sammen med EU om å finne
varige og gode løsninger.
Presidenten: Det
åpnes opp for oppfølgingsspørsmål – først representanten Karin Andersen.
Karin Andersen (SV) [11:01:01 ] : Jeg må si at jeg faktisk
blir ganske sint av å høre statsråden stå og snakke som om det er
noen som har foreslått at man skal åpne alle grensene, som om Hellas
klarer å håndtere dette, som om de barna som har sittet i disse
leirene i flere år, ikke har krav på hjelp og et menneskelig liv.
Vi kan gjøre noe. Nå sitter regjeringen og ser på, toer sine hender, gjemmer
seg bak andre europeiske ledere og venter på at hele Europa skal
bli enig. Det kommer de ikke til å bli. Det sitter høyreekstreme
regimer i flere land i Europa som kommer til å si nei uansett, enten
det dør tusenvis av barn i leirene i Hellas, eller om de dør på
grensen mellom Tyrkia og Hellas.
Ja, det er et
storpolitisk spill, ja, mange spiller nå med flyktningene, men Norge
kan hjelpe noen av barna, og jeg reagerer veldig sterkt på at regjeringen
ikke vil gjøre det de kan gjøre, nemlig å evakuere noen barn. Alt det
andre har vi veldig lite makt over.
Statsråd Monica Mæland [11:02:04 ] : Jeg blir ganske provosert
over at representanten gir inntrykk av at Norge ikke gjør noe. Vi
er blant de landene som gjør mest. Spørsmålet er hva som er SVs
svar. Hvem skal vi hjelpe? Hvilke barn skal hentes ut, og hvor mange?
Og hvor lenge varer den løsningen? Det høres fryktelig enkelt ut,
men denne situasjonen er ikke enkel og inviterer heller ikke til
enkle løsninger.
Vi har altså bidratt
med 10 mrd. kr over fire år til Syria. Vi bidro med 350 mill. kr
bare sist uke til Hellas. Vi har bidratt med 77 mill. kr til FN.
Jeg antar at representanten Andersen er ganske lei av tall, men
tallene handler om penger til humanitære bidrag for å hjelpe mennesker
i nød. Det er jo det dette handler om. Men vi må få til andre løsninger
enn å hente noen til
Norge, for det kommer ikke til å bidra til en løsning. Vi må ha
helt andre svar på denne veldig kompliserte konflikten. Det er en
uoversiktlig situasjon, og vi må gjøre det vi kan. Da hjelper vi
flest der de er nå.
Karin Andersen (SV) [11:03:03 ] : Det er ingen som har sagt
at dette kommer til å løse alt. Det er ingen som har sagt at det
er én løsning. Det er mange vanskelige ting som må på plass for
å løse dette. Men det vi kan gjøre, er å hjelpe noen barn som er
i ekstrem nød, som er alene, og som har vært det lenge. Rett før
jul, da Norge fikk tilbake 600 mill. kr av EØS-midlene, foreslo
SV å sette av dem til humanitær hjelp i Hellas, i flyktningleirene
og i nærområdene for å gjøre det levelig der. Da stemte regjeringen
og flertallet det ned. Så det står ikke på SV når det gjelder å
hjelpe noen i nærområdene, men nå er nærområdene ulevelige for barn
som er alene på flukt, og Norge kan hjelpe noen.
Ingen har sagt
at det løser alt, men det løser situasjonen for noen barn. Og jeg
er i hvert fall i politikken for å forsøke å hjelpe noen av dem
som har det aller vanskeligst, sjøl om jeg ikke tror at jeg alltid
klarer å hjelpe alle.
Statsråd Monica Mæland [11:04:09 ] : Jeg bare gjentar: Vi hjelper
mange, ikke bare noen, vi hjelper veldig mange. Norge bidrar mye
per innbygger – det skulle bare mangle, vi er et rikt land. Vi skal
hjelpe, vi skal bruke våre midler på humanitær innsats og på å hjelpe Hellas
til å håndtere den situasjonen de er i. Det gjør vi, og det skal
vi fortsatt gjøre.
Det vi er uenige
om, er om vi skal hente noen til Norge. Jeg sier
at det løser ikke problemet, at det må finnes andre løsninger. Så
henter jo vi asylsøkere til Norge. Vi har et kvoteflyktningsprogram
som vi følger opp. Vi gjør altså vår del i verden – det skulle bare
mangle – og det skal vi fortsette med. Men dette er ikke svaret
på den konflikten vi ser, og den uoversiktlige situasjonen som vi
har.
Presidenten: Vi
går videre til neste hovedspørsmål.
Lene Vågslid (A) [11:05:08 ] : Spørsmålet mitt går til justisministeren.
I dag startar
«Petter i fengsel» på TV 2. Fungerer straffa? Blir dei rehabiliterte?
Dette spør Petter om i ei stor sak i Dagbladet i dag.
At kriminalitetsførebygging
og rehabilitering under soningstida ikkje blir prioritert meir av
høgreregjeringa, meiner eg er sløsing av verdifull tid. Dagens høgrepolitikk
og mangel på interesse for norsk kriminalomsorg utover det å leggje
ned opne fengsel og gjennomføre ein kuttpolitikk for fengsla, er
svært negativt og gjev grunn til bekymring.
Satsing på eit
innhald i soninga er ein heilt sentral del av straffa, og det er
òg veldig viktig for dei som er på utsida av fengselsmurane. Dei
som er ofre for kriminalitet, fortener faktisk at me gjer det me
kan for både å straffe og rehabilitere kriminelle. Dei som sonar
straff i fengsel, skal – i all hovudsak – ein dag bli naboen vår.
Under Erna Solbergs
åtte justisministrar har ei rekkje opne gode fengsel blitt lagde
ned. Budsjetta er strupa, og påstanden min er at ein byggjer ned
norsk kriminalomsorg, som me kjenner den. Programverksemd som me
veit fungerer, som sinnemestringskurs, «Pappa i fengsel», rusprogram
osv., blir det mindre av.
Spørsmålet mitt
til justisministeren er: Kva vil den åttande justisministeren gjere
for at me ikkje sakte, men sikkert bevegar oss tilbake til ei tid
då vatn og brød var i fokus? Og kva vil justisministeren konkret
gjere for å snu den negative utviklinga me ser innanfor norsk fengsels- og
friomsorg?
Statsråd Monica Mæland [11:06:48 ] : Jeg skjønner at min invitasjon
til å kalle meg «nummer åtte» virkelig har vunnet gjenklang hos
Arbeiderpartiet.
Jeg er – ikke
uventet – uenig i representantens beskrivelse av situasjonen. Jeg
tør vel si at vi antakeligvis har blant den beste, for ikke å si
den beste, kriminalomsorgen i verden. Jeg tror man skal reise langt
for å finne tilsvarende.
Det betyr selvfølgelig
ikke at vi ikke alltid kan bli bedre, men i denne regjeringens periode
har antallet i fengselskø gått dramatisk ned. Vi har mye høyere
straffegjennomføring enn det Arbeiderpartiet hadde gjennom sine
åtte rød-grønne år. Kriminalomsorgen har fått styrket sitt budsjett
med 1,2 mrd. kr siden 2013. Aktivitet per fengselsdøgn er gått opp.
Så er det riktig
at det har skjedd endringer i programvirksomheten, men det må ses
i en sammenheng. Det utgjør kanskje en ganske liten del av dette.
Vi har styrket rusmestringsprogrammer, vi har etablert stifinnerprogrammer
– det skjer altså veldig mye.
Jeg ser fram til
Petter uteliggers program. Jeg hadde håpet å være på premieren i
dag, men jeg skal til Brussel i stedet. Vi kan sikkert få gode innspill
til forbedringer videre, men mitt utgangspunkt er altså at vi har
en solid kriminalomsorg i Norge. Det har vi, og det skal vi ha.
Men det er altså
straff, og det er en situasjon man kan unngå hvis man ikke begår
en kriminell handling.
Lene Vågslid (A) [11:08:23 ] : Ja, det var eit godt tips. Det
var òg ei lang skryteliste, men eg får ikkje svar på det eg spør
om, for nok ein gong spør me i Arbeidarpartiet om innhald i soninga,
om rehabilitering – det at me vil at ein skal vere mindre kriminell
når ein kjem ut, enn då ein kom inn, forhåpentleg. Der er det grunn
til bekymring. Statsråden har hatt sju forgjengarar, eg skulle ynskje
ho ikkje var nummer åtte, tru meg, men sidan statsråden er det,
har eg eit lite håp om at kanskje denne statsråden vil bry seg meir
om innhald i fengsel, at me skal gjere meir for å rehabilitere innsette.
Me ventar òg på ei stortingsmelding på dette området. Vil statsråden
kike litt i St.meld. nr. 37 for 2007–2008, som Knut Storberget leverte?
Vil statsråden sørgje for at den meldinga som kjem til Stortinget,
gjer noko med situasjonen, som er uverdig i veldig mange av landets
fengsel?
Statsråd Monica Mæland [11:09:22 ] : Igjen må jeg si at beskrivelsen
ikke passer på situasjonen. Fengselskøene går ned, etterslepet på
rehabilitering også. Vi åpner nå et nytt fengsel i Agder i juni
– et nytt, moderne, aktivitetsbasert fengsel. Aktiviteten per fengselsdøgn
er altså økt, ikke gått ned. Det er veldig bra, sett hen til rehabiliteringsmuligheten
for den innsatte. Så er det sånn at lavrisikofengselsplasser er
lagt ned. Det er fordi denne regjeringen har bidratt til at veldig
mange flere soner hjemme og kan fortsette i arbeid, i utdanning,
nettopp med tanke på rehabilitering. Da har vi mindre behov for
plassene på lav sikkerhet enn det vi hadde tidligere, og så har
vi økt behov for økt sikkerhet. Jeg har også vært i Bjørgvin og
sett plassene som er laget for ungdom mellom 15 år og 18 år. Det
er veldig ressurskrevende, men veldig riktig å gjøre, å få på plass
gode tilbud for de yngste som har begått veldig alvorlig kriminalitet.
Presidenten: Det
blir oppfølgingsspørsmål – først Lene Vågslid.
Lene Vågslid (A) [11:10:25 ] : La meg understreke at det blir
gjort veldig mykje bra arbeid innanfor norsk kriminalomsorg av dei
som arbeider der. Men dei bekymringane me får frå alle dei tilsette
og tillitsvalde, verkar det som ikkje bit på denne regjeringa. Eg
får heller ikkje svar på spørsmåla mine, så no skal eg prøve å vere
veldig konkret, for statsråden svarar meg med kvantitet når eg stiller
kvalitative spørsmål. Dersom ein tenkjer det er viktig med sysselsetjing
og rehabilitering når ein sonar, veit me at i Oslo fengsel er det
berre halvparten av dei som sit der, som har eit arbeidstilbod eller utdanningstilbod.
Det fører til at dei sit på cella eller gjer veldig lite fornuftige
ting. Trur statsråden det ville vore bra for samfunnssikkerheita,
for alle oss som er på utsida av murane, viss me styrkte moglegheita
på innsida av fengsel til rehabilitering, arbeid og meiningsfull aktivitet,
eller trur statsråden at det å vere oppbevart i eit fengsel i seg
sjølv får ein til å tenkje seg så nøye om at når ein kjem ut att,
gjer ein ikkje noko meir kriminelt?
Statsråd Monica Mæland [11:11:28 ] : Jeg har registrert at
Arbeiderpartiet har besøkt Oslo fengsel. Ut av det kom det at det
nå var farligere å få innsatte som nabo enn før. Det har Arbeiderpartiet
heldigvis ingen dekning for å mene. Det er sånn at aktivitet er
bra, det er sånn at utdanning og arbeid er bra, og det er sånn at flere
enn noensinne nå soner på en måte som gjør at de kan fortsette i
aktivitet, i utdanning. Det er også sånn at aktivitetsnivået i fengslene
er gått opp. Det er skjedd endringer i programmene – det er helt
riktig – men det er del av en større debatt.
Så må jeg bare
gjenta: Vi kan hele tiden forbedre oss. Jeg lytter gjerne til gode
råd. Hvis de kommer fra en tidligere justisminister fra Arbeiderpartiet,
skal jeg lytte til dem også.
Presidenten: Vi
går videre til neste hovedspørsmål.
Jon Engen-Helgheim (FrP) [11:12:21 ] : Dette spørsmålet går
også til justisministeren, og det gjelder et punkt som står i Granavolden-plattformen,
som handler om en engangsløsning for lengeværende, ureturnerbare
eldre asylsøkere. Dette var et kompromiss som var blitt forhandlet
fram, og det er blitt knadd også i ettertid og har gått litt ut
over det som egentlig lå i det opprinnelige punktet i Granavolden-plattformen.
Hele begrunnelsen
for at de som ønsker en sånn engangsløsning, eller et sånt amnesti,
vil ha det på plass, er at disse asylsøkerne ikke kan returneres
med tvang, og at man da bør finne en annen løsning. Det er argumentet. Da
er det slik at i både Granavolden-plattformen og i all debatt rundt
dette skulle dette rammes inn til bare å gjelde ureturnerbare asylsøkere.
Nå er det sendt ut på høring, og det som står i høringsforslaget,
er at ordningen ikke skal gjelde for dem som allerede er returnert. Det
vil da høres ut som om den vil gjelde for returnerbare som bare
ikke er returnert ennå.
I samme omfang
klarte departementet også å sende ut en instruks om å stanse returer
som kunne ha blitt omfattet av ordningen. All den tid ordningen
ikke skal omfatte dem som kan returneres, må vel det være den største
selvmotsigelsen iallfall jeg har hørt om: at man stanser returer
av ureturnerbare.
Derfor har jeg
litt behov for å bli opplyst om dette. Kan justisministeren svare
på: Hvorfor var det behov for å stanse returer av ureturnerbare?
Og er det slik at regjeringen nå har utvidet ordningen til å gjelde
personer som myndighetene kan returnere?
Statsråd Monica Mæland [11:14:22 ] : Det er slik at fire partier
på Granavolden i fjor ble enig om en engangsløsning for lengeværende
som ikke hadde latt seg returnere, med minst 16 års botid i Norge.
Så på det siste spørsmålet vil jeg svare veldig tydelig: Regjeringen har
ikke utvidet kretsen som ble avtalt på Granavolden – tvert imot
har regjeringen forsøkt å ramme dette inn. Det er altså ikke slik
at alle som har vært 16 år i Norge, får opphold: Det er rammet inn.
Det er alder knyttet til oppholdstid som skal utgjøre 65 år. Hvis
man er straffedømt, hvis man har opptrådt i strid med utlendingslovens
enkeltregler, kan man ikke få opphold. Man må også kunne dokumentere
at man har vært i Norge i alle disse årene. Så det er altså rammet
inn sammenlignet med det som var skrevet i Granavolden-plattformen.
Det som er uheldig,
er selvfølgelig at denne regelen ikke er kommet på plass, at man
ikke har fått utkvittert dette punktet. Det har vi nå gjort, og
da var det min vurdering at vi, samtidig som vi sendte på høring
en løsning som var lovet for over ett år siden, knyttet til de lengeværende
som ikke hadde latt seg returnere, ba Politiets utlendingsenhet
om ikke å prioritere denne gruppen, men heller prioritere alle de
andre som oppholder seg i Norge, og som skal returneres.
Det betyr ikke
at gruppen er utvidet. Vi tror fortsatt at dette handler om noen
få titalls personer, så vidt vi vet. Så det betyr ikke at gruppen
er utvidet, og det betyr heller ikke at folk som ikke blir returnert
i dag, har fått oppholdstillatelse. Men det betyr at det er en konkret vurdering
som må gjøres overfor en gruppe som har vært her veldig lenge, og
som altså fikk et løfte for over et år siden.
Jon Engen-Helgheim (FrP) [11:16:12 ] : Det synes jeg var et
veldig uklart svar på spørsmålet, som dreier seg om dette er rammet
inn for bare å gjelde ureturnerbare. For i høringen står det ikke
det. Når det i Granavolden-plattformen står så klart at det bare
skal gjelde for ureturnerbare, skulle det jo være en selvfølge at
man ikke trenger å gjøre noe som helst og instruere noen om å stoppe
returer, for de skal uansett ikke omfattes av ordningen. Nå ble
jeg ikke noe klokere på hva regjeringen har tenkt å gjøre i det
hele tatt, for det er helt på det rene at regjeringen har stanset
returer. Da vil jeg ha et klart og tydelig svar fra ministeren på
om hun kan garantere at ingen som kunne vært returnert, kommer til å
bli omfattet av denne engangsløsningen.
Statsråd Monica Mæland [11:17:10 ] : Jeg skjønner at dette
er komplisert. Ordet «ureturnerbar» er ikke et presist begrep. Det
er selvfølgelig et politisk begrep, men det er ikke et presist juridisk
begrep. Det betyr at mennesker som kan returneres fordi man har
en returavtale, ikke nødvendigvis kan returneres. Vi har returavtale
med flere land, men vi greier ikke å returnere mennesker. Det betyr
at gruppen som har vært her lenge, ikke har latt seg returnere av
ulike årsaker. Det er denne gruppen Granavolden-plattformen mente
å favne om, det er denne gruppen regjeringen nå har sendt på høring
et forslag om, og det er de menneskene vi tar sikte på en engangsløsning
overfor. Hvis det er personer som ikke har oppholdt seg lenge, som
er returnerbare, vil de bli returnert. Men det er altså et upresist
begrep, og derfor er det ikke brukt i forskriftshøringen.
Presidenten: Vi
går videre til neste hovedspørsmål, som stilles av representanten
Heidi Greni.
Presidenten kan
røpe at statsråden kanskje kan gå ned og sette seg.
Statsråd Monica Mæland [11:18:20 ] : Jeg har blitt så vant
til å stå her!
Heidi Greni (Sp) [11:18:24 ] : President, intuisjonen er i
orden – mitt spørsmål går til distriktsministeren!
Hvis vi skal opprettholde
bosettingsstrukturen i Norge og bremse den økte sentraliseringen,
er vi avhengig av en bred distriktspolitikk både når det gjelder
samferdsel og bredbånd i hele landet, når det gjelder et desentralisert
utdanningstilbud, og når det gjelder tilstedeværelse av politi,
helseberedskap, brannberedskap osv., og at vi har likeverdige kommunale
tjenester i hele landet. Det er det jeg kaller den brede distriktspolitikken.
Men vi er også avhengig av å ha en smal distriktspolitikk som virker,
og de distriktspolitiske virkemidlene er viktige.
Regionale utviklingsmidler
er utrolig viktig for å stimulere til næringsetablering i distriktene.
De er nå mer enn halvert under dagens regjering. Men det som er
det aller, aller viktigste distriktspolitiske virkemidlet etter min
mening, er den differensierte arbeidsgiveravgiften. Det er ikke
noen andre virkemidler som har vist seg å være like effektive for
å få næringsetablering i distriktene og hindre befolkningsnedgang.
Lavere arbeidsgiveravgift bidrar til å utligne avstandsulemper for
bedrifter som ligger langt unna markedet.
Denne ordningen,
dagens avtale, utløper i 2020, så avtalen må reforhandles i år.
Deler statsråden Senterpartiets syn om at den differensierte arbeidsgiveravgiften
er det viktigste distriktspolitiske virkemidlet vi har? Og kan statsråden
garantere at dagens ordning med differensiert arbeidsgiveravgift
vil bli videreført etter 2020?
Statsråd Linda Hofstad Helleland [11:20:10 ] : For det første
må jeg bare få lov til å si at jeg er veldig, veldig overrasket,
fordi Senterpartiet gikk ut i avisen for 14 dager siden og sa at
de aldri kom til å stille noe spørsmål til noen distriktsminister
i Stortinget. Senterpartiet ga klart og tydelig uttrykk for at de
ikke var interessert i å diskutere mulighetene og utfordringene
for distriktene med distriktsministeren. Så nå ble jeg litt satt
ut rett og slett. Men jeg må si at jeg er veldig glad for at representanten
Greni ikke er enig med sin partileder, Slagsvold Vedum, og er opptatt
av at regjeringen også sammen med partiene i Stortinget kan gjøre
det vi har mulighet til for å sikre videre vekst og utvikling i
hele landet.
Så må jeg si meg
ganske enig med representanten Greni i at differensiert arbeidsgiveravgift
er et av de viktigste virkemidlene vi har. Men når kollegaen til
Greni, fylkesråden i Troms og Finnmark, ønsker å redusere arbeidsgiveravgiften
ned mot 3 pst. for Nord-Norge, for Bodø og Tromsø, er jeg for det
første litt spørrende til hvor man skal ta de pengene fra. Hvilken
skatt er det da Senterpartiet skal øke? Og så angriper man Kongsvinger,
for de har så lav arbeidsgiveravgift. Da vil jeg minne om at Kongsvinger
har ikke hatt befolkningsvekst de siste 30 årene og har en lav sysselsetting,
mens det motsatte ser vi i Nord-Norge. Der er det arbeidsledighet.
Heidi Greni (Sp) [11:22:14 ] : At distriktsministeren blir
satt ut av å få distriktspolitiske spørsmål, tror jeg jeg skal unnlate
å kommentere. Men vi kan fortsette diskusjonen om differensiert
arbeidsgiveravgift. Forutsigbarhet er viktig for næringslivet, spesielt
i distriktene, og spesielt for dem som vurderer å etablere seg i
distriktene. Vi får tilbakemelding om at det nå er ganske stor uro
om regjeringen vil prioritere differensiert arbeidsgiveravgift inn
i disse forhandlingene, særlig med det bakteppet vi har fra starten
på 2000-tallet. Jeg er veldig interessert i å høre statsråden redegjøre
for hva slags mål regjeringen har inn i forhandlingene, og om statsråden
kan garantere at en ny avtale vil bli minst like god eller bedre
enn dagens ordning. Da forventer jeg ikke å høre prosentsatser,
men posisjonen som regjeringen har inn i forhandlingene.
Statsråd Linda Hofstad Helleland [11:23:14 ] : Jeg kan igjen
forsikre representanten Greni om at ordningen med differensiert
arbeidsgiveravgift er et av regjeringens aller viktigste distriktspolitiske
virkemidler, nettopp fordi det bidrar bl.a. til å redusere eller
hindre befolkningsnedgang i distriktene. Mange kommuner i Sør-Norge
har bl.a. opplevd en negativ befolkningsutvikling, og vi ser hvordan
den differensierte arbeidsgiveravgiften virker inn der. Regjeringen
følger denne saken veldig tett. Jeg kan selvsagt ikke gi noen garantier nå,
det kan jeg ikke før vi ser hva som er sluttresultatet, men det
er ingen tvil om at regjeringen er veldig opptatt av at denne avgiften
er så viktig for at vi skal klare å få til vekst i arbeidsplasser
rundt omkring i hele Norge. Jeg kjenner jo dette veldig godt selv
fra mitt eget fylke, fra Orkland, hvor man i sør, i Meldal, har
helt andre utfordringer enn f.eks. i Orkanger-området, og man ser hvor
viktig det er for fortsatt å bidra til vekst og utvikling i Meldal-området.
Presidenten: Det
blir oppfølgingsspørsmål – først Heidi Greni.
Heidi Greni (Sp) [11:24:29 ] : Da vil jeg gjerne følge opp
med en annen uro som vi har fått tilbakemelding på, og det er: Vil
regjeringen fortsatt se på enkeltkommuner som et isolert område?
Vi har mange enkeltkommuner rundt omkring som kanskje har kommuner rundt
seg uten utfordringer, men disse enkeltkommunene kan ha veldig spesielle
utfordringer og er nå bekymret for at regjeringen også på dette
området vil sentralisere kartet, sånn at store regioner blir sett
under ett. Er det en stor motor i den regionen, blir man satt på
utsiden av differensiert arbeidsgiveravgift på tross av at den enkeltkommunen
har store utfordringer både demografisk og næringslivsmessig. Så
mitt spørsmål er: Hva slags posisjon og hva slags mål har regjeringen
her, og hvordan ser dere for dere at dette kartet skal se ut etter
at disse forhandlingene er avsluttet, hvis vi får gjennomslag? Skal
det se ut omtrent som nå, med de samme innslagspunktene som er i
dag?
Statsråd Linda Hofstad Helleland [11:25:28 ] : Jeg kan si at
alle kommuner skal vurderes på nytt også ved neste revisjon, og
det er ingen automatikk i at kommuner får samme sats eller forblir
innenfor den ordningen som de er i i dag. Jeg ser at det er en kommune
som etter nå å ha blitt sammenslått, er bekymret for at de ikke skal
beholde sin sats. Dette er noe vi nå følger veldig tett, og som
jeg som distriktsminister er veldig opptatt av, for jeg mener at
denne arbeidsgiveravgiften er så viktig for sysselsettingsveksten,
og for at folk skal kunne bo og leve i hele Norge. Men så ser vi
f.eks. en kommune som Kongsvinger, som ikke hadde noen befolkningsvekst,
og sysselsettingsveksten var veldig svak, til tross for at de ligger
en time unna hovedstaden. Så det er ikke noen automatikk i hvilke
kommuner som bør få differensiert arbeidsgiveravgift. Derfor skal
vi gå gjennom alle kommuner på nytt ved neste revisjon.
Presidenten: Den
muntlige spørretimen er nå omme.