Stortinget - Møte tirsdag den 3. mars 2020

Dato: 03.03.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 151 S (2019–2020), jf. Dokument 8:13 S (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [12:06:53]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Petter Eide, Mona Fagerås, Freddy André Øvstegård og Arne Nævra om forbud mot fluorskismøring (Innst. 151 S (2019–2020), jf. Dokument 8:13 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Åsmund Aukrust (A) [] (ordfører for saken): Jeg tror vi må være ærlige og si at saken som vi i dag har til behandling, har vi fått fordi det gjennom flere måneder har vært avsløringer i pressen. Dagbladet har gjort en formidabel jobb med å avsløre hvilken trussel bruken av fluor i skismøring utgjør både for naturen og for mennesker – både de som driver med sporten, og de som jobber på fabrikken. I verste fall kan liv ha gått tapt på grunn av denne bruken, i tillegg til den faren det utgjør for naturen.

Jeg vil takke SV, som har fremmet disse forslagene her i Stortinget. Komiteen har i sin behandling delt seg i to. De fire borgerlige partiene har valgt å ikke støtte noen av forslagene, mens de tre rød-grønne partiene og Miljøpartiet De Grønne har valgt å støtte alle sammen.

Jeg mener at daværende klima- og miljøminister Ola Elvestuen, som har vært den som har håndtert saken mens den pågikk i debatten, har vært altfor passiv. Han har vært enig i problemet, men ikke vært villig til å bruke noen politiske virkemidler. I merknadene til saken skriver de fire borgerlige partiene at det må «være grenser for politikk». Dette er en argumentasjon vi er veldig vant til å høre fra Fremskrittspartiet og Høyre, men at Venstre og Kristelig Folkeparti også mener at bruk av helseskadelig naturgift ikke er et politisk spørsmål, er nytale fra disse to partiene, og det viser hvordan de blir påvirket av regjeringssamarbeidet og den retorikken vi er vant til å høre fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Når politikken ikke tar ansvar, er jeg glad for at Det internasjonale skiforbundet har gjort det. De viser et stort samfunnsansvar, og jeg vil takke de kreftene i Skiforbundet som har jobbet for dette. Men dette problemet blir ikke løst bare ved det vedtaket som Skiforbundet har gjort, for det er flere løp i Norge enn de som Det internasjonale skiforbundet har ansvar for, bl.a. innenfor skiskyting. Vi mener derfor at det også er behov for å ha et sterkere nasjonalt regelverk. Alle er jo enig i at det beste er å få på plass internasjonale avtaler og et internasjonalt regelverk, men det er ingen motsetning mellom å jobbe nasjonalt og å jobbe internasjonalt – snarere tvert imot, det vi gjør nasjonalt, kan lage rammer for en internasjonal norm.

La meg til slutt vise til at statsråden i brevet oppfordrer folk til ikke å bruke fluor i skismøring. Inntil et regelverk er på plass, er jeg selvsagt helt enig i at det bør ikke folk gjøre, men da må folk vite hva de skal velge. Det er en del produsenter som merker skismøringen sin, men ikke alle. Derfor må vi få på plass en skikkelig merkeordning, så forbrukerne vet hva de kan gjøre, og ta gode og opplyste valg.

Med det anbefaler jeg innstillingen fra komiteen, som Arbeiderpartiet støtter, men som dessverre ikke ser ut til å få flertall i salen i dag.

Stefan Heggelund (H) []: Det er heldigvis blitt større oppmerksomhet rundt miljø- og helsekonsekvensene av fluormiljøgifter, og godt er det. Derfor er det bl.a. forbud mot bruk av fluorskismøring på skirenn for barn under 16 år etter vedtak i Skiforbundet i 2018. I tillegg har Det internasjonale skiforbundet vedtatt forbud mot fluorholdig skismøring på alle sine renn. Det betyr at allerede fra neste sesong vil det være forbudt å bruke det på renn i Norge og internasjonalt. I tillegg er det slik at de som selger produkter som utgjør fare for miljø og helse, er pliktig til å gi tilstrekkelig og relevant informasjon, slik at forbrukere kan ta informerte valg.

Intensjonen i dette forslaget er god, og den er allerede ivaretatt på en bedre måte enn det forslagsstillerne legger opp til, fordi regjeringen allerede er involvert i det internasjonale arbeidet med forbud mot bruk av skadelige fluorforbindelser, altså at flere land innfører et forbud mot dette. Så spørsmålet er: Hvor mange SV-representanter trengs det for å fremme et forslag som regjeringen allerede er godt i gang med? Svaret i denne saken er tydeligvis fem. Så trengs det da i tillegg noen representanter fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Jeg vil også ta opp det som ble sagt i representanten Aukrusts innlegg hvor han leser opp noen merknader og harselerer med hva han er vant til å høre fra Høyre og Fremskrittspartiet. Bare sånn rent ideologisk må jeg jo si at det er rart at han er overrasket over at et liberalt parti som Venstre også er opptatt av grenser for politikk. Dette er noe som altså forener den liberale og konservative idétradisjonen, som kristendemokratiet også er en del av. Så det var det.

Men det andre er at han leser de merknadene helt ut av kontekst, for det vi sier, er at ja, det er

«grenser for politikk, særlig der utfordringene er løst av partene selv, som i dette tilfellet av idrettens organisasjoner. Intensjonen i forslaget er allerede ivaretatt.»

Og så går vi videre og snakker om hvordan regjeringen jobber med dette internasjonalt. Så intensjonen i forslaget er god, gjennomføringskraften til regjeringen er enda bedre.

Lars Haltbrekken (SV) []: Det som skulle ha vært den kalde fine tiden da vi kunne ha gått mil etter mil på ski, har dessverre vært regn, regn og atter regn. Det positive i dette er kanskje at salget av fluorholdig skismurning og glider har vært lavt. Hva skal man med god glid når det ikke er snø?

Men vinteren kommer tilbake, og det samme gjør behovet for å kunne ha god glid under skiene. Men den gode gliden kommer med en veldig alvorlig bieffekt. Vi har de siste årene fått mange rapporter fra langrennsmiljøet om betydelige helseskader hos skismørere som følge av fluorbruken i skismurning. Leger er åpne om at dette kan være årsak til eller ha bidratt til kreft. I år vil EU innføre forbud mot de langkjedede fluorforbindelsene. Industrien har vært klar over dette forbudet i mer enn fem år. Problemet er at deler av industrien tilpasser produksjonen med mer kortkjedede fluorforbindelser. Dette er ikke bra verken for helsa eller for miljøet. Derfor er forbud mot all fluorsmurning den eneste veien å gå for å få bukt med disse problemene. Dessuten må skismurningsprodusentene pålegges å bevise at smurningen de kommer opp med som alternativ, er ufarlig for menneskers helse og miljø. Kan de ikke påvise dette, kan heller ikke smurningen tillates brukt.

I Norge er det innført forbud mot bruk av fluorsmurning på skirenn for barn under 16 år. Det internasjonale skiforbundet vil innføre forbud på alle sine renn fra neste vinter, og det er bra, men Skiskytterforbundet sitter fortsatt på gjerdet. De vil ha sikkerhet for at det finnes gode nok kontrollmetoder for å kunne ta dem som eventuelt ikke bryr seg om forbudet og allikevel smører fluor under skiene. Det er altså fare for at det vil bli brukt fluor også neste vinter. Dette viser at foregående taler, Stefan Heggelund, overhodet ikke har satt seg inn i saken han faktisk snakker om.

Norge bør utvide sitt forbud på skirenn for dem under 16 år til å gjelde absolutt alle skirenn som arrangeres i Norge. Det skal være grenser for politikk, sies det. – Vel, når det er fare for alvorlig skade på mennesker og miljø, bør politikken gripe inn.

Ketil Kjenseth (V) [] (komiteens leder): Aller først: Venstres tidligere statsråd på dette området Ola Elvestuen har vært offensiv for å komme dette ondet, som vi alle aksepterer at det er, til livs. Det er hvordan vi skal gjøre det, som er saken vi diskuterer. Jeg synes nok at saksordføreren, Åsmund Aukrust fra Arbeiderpartiet, her smører litt tjukt på og kanskje har litt «is i rubben» når det gjelder den videre framdriften. For Venstres del er det ikke aktuelt å stadfeste en lov uten at vi kan håndheve den, og per i dag finnes det ikke noen metode for å verifisere om det er fluor i skismurningen. Så vi har en betydelig utfordring i å finne det virkemidlet som skal gjøre at en kan håndheve en lov. Det tidspunktet kommer jo.

Så gjøres det i idretten en stor innsats for å få bukt med dette på egen kjøl, men i et konkurransemiljø er det vanskelig å regulere bruken av bl.a. giftige kjemikalier. Det er heller ikke noe mål for oss å erstatte et giftig stoff med et annet.

Dette handler om mer enn skismurning, det handler også om at disse kjemikalene benyttes i andre produkter, bl.a. i klær, så vi har her en stor jobb å gjøre med å finne alternativer. Svanemerket er en ordning som er med på å stimulere til å bruke andre stoffer, og det finnes i dag svanemerket skismurning, som dokumenterer like god glideffekt, og som er produsert med annet innhold. Vi må også legge til rette for at den informasjonen kommer ut til befolkningen. For en som skal gå en tur i marka, spiller det veldig liten rolle om en bruker fluor eller ikke. Bruk av felleski er også et bidrag til å redusere behovet for skismurning, men det utelukker ikke behovet for gliding.

Så her jobber vi sammen – mange aktører mot samme mål – om et internasjonalt regelverk. For å hindre produksjonen, som i stor grad skjer i andre land, er det internasjonale samarbeidet særlig viktig.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Regjeringa prioriterer høgt å fase ut miljøgifter i forbrukarprodukt. Det er internasjonale reguleringar som er det mest effektive og det viktigaste verkemiddelet i så måte. Forbrukarprodukt som vert omsette i Noreg, er i all hovudsak produserte heilt andre plassar enn i Noreg. Ikkje minst vert miljøgifter transporterte over landegrenser gjennom havstraumar og luftstraumar, så norske særnasjonale forbod vil sannsynlegvis ha veldig liten eller ingen effekt.

For å fase ut miljøgifter i forbrukarprodukt må vi samarbeide med andre land på internasjonalt nivå. Regjeringa sin hovudstrategi er difor å fortsetje å leggje ned innsatsen på den internasjonale arenaen. Det gjev resultat. Noreg får gjennomslag for dei forslaga vi legg fram til reguleringar på internasjonalt nivå.

Kjemikalieregelverket i EU er det fremste kjemikalieregelverket i verda. Noreg deltek aktivt og jobbar med både å fremje forbod mot stoff, grupper av stoff, og evaluere dei. Noreg arbeider for strengare reguleringar av miljøgifter internasjonalt, både i EØS og globalt, gjennom internasjonale konvensjonar.

Perfluorerte stoff står oppført på den norske prioritetslista over stoff som miljøforvaltninga arbeider med å fase ut. Det vert allereie gjort ein målretta innsats for å redusere bruken av dei. Noreg har jobba saman med andre europeiske land i over ti år for å forby fleire perfluorerte stoff i Europa og globalt. Fleire av dei stoffa er allereie regulert eller er i ferd med å verte det. Dei internasjonale forboda mot perfluorerte stoff vil også gjelde for bruken av dei stoffa i produksjon og bruk av skismurning, som er det enkeltproduktet som det vert fokusert på i representantforslaget.

Det er eit avgrensa handlingsrom for å innføre nasjonale særreguleringar av miljøgifter eller å setje nasjonale særkrav til produkt. Kjemikaliar og produkt vert regulerte gjennom EØS-regelverk. Nasjonale reguleringar vil kunne reknast som ulovlege handelshindringar, i strid med dei internasjonale forpliktingane våre, dersom dei går over ein viss terskel.

For å styrkje informasjonen til forbrukarane om produkt er det viktigast å arbeide for gode internasjonale merkeordningar. I så måte vil eg anbefale både miljømerket Svanen og EU-blomen, som hjelper forbrukarar til å sikte seg inn mot miljøvenlege alternativ. Svanemerkt skismurning, som er nemnd allereie, er fri for perfluorerte stoff. Forbrukarar har også etter gjeldande regelverk rett til informasjon om helse- og miljøskadelege stoff i produkt, og produsentar har ansvar for å sørgje for at produkta dei sel, er trygge for helsa og for miljøet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lars Haltbrekken (SV) []: I innlegget til statsråden hører vi statsråden si at vi på grunn av det internasjonale samarbeidet, EU/EØS osv. vil ha vanskeligheter med å innføre forbud mot visse ting i Norge. Mitt spørsmål til statsråden er da: Mener statsråden virkelig at det å innføre et forbud mot bruk av fluorholdig skismøring og glidere på alle norske skiarrangement vil være i strid med internasjonale avtaler?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: For det første: Det eg oppfattar at representanten Haltbrekken no ber oss om gjere, er ikkje å innføre eit forbod mot skismurning i seg sjølv, men å innføre forbod mot bruk på arrangement. Då går ein i så fall inn i det som er ulike idrettsforbund sitt domene. At Stortinget skal begynne å regulere kva som er lovleg å bruke der av allereie lovlege produkt, er eg nok svært skeptisk til.

Når det gjeld om ein kan forby det generelt, som jo ville vere ein meir farbar veg for så vidt, må eg seie at eg stiller meg tvilande til at det vil vere lovleg etter EØS-avtalen. Så kan ein seie at jo, men vi kunne jo berre fikse desse reguleringane sjølve. Men det er altså slik at det, så vidt eg hugsar, er registrert 250 000 ulike kjemikaliar. At det å begynne å byggje opp eit nasjonalt reguleringsregime for det, med alt det krev av arbeid, kompetanse osv., skal vere eit betre og meir effektivt alternativ for miljøet enn det å vere ein del av verdas strengaste regelverk som er samordna, er eg nok også veldig skeptisk til.

Lars Haltbrekken (SV) []: Det er vel ingen i denne sal som har sagt at vi ikke skal delta i det internasjonale samarbeidet mot disse miljøgiftene – tvert imot. Så her trekker statsråden opp noen stråmenn.

Så virker det som om statsråden er overrasket over at dette forslaget dreier seg om forbud mot bruk av fluorholdig skismøring på alle norske idrettsarrangementer. Men det er jo noe av kjernen i det forslaget som diskuteres i dag. Det er jo faktisk et av forslagene som fremmes. Og så sier statsråden da at det kanskje vil være å gripe for mye inn i det enkelte idrettslags domene. Vil da statsråden i tråd med det oppheve forbudet mot alkoholreklame på idrettsarrangement i Norge?

Det er klart at Norge kunne ha innført et sånt forbud mot bruk av denne miljøgiften dersom man ønsket det.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Utan at dette er mitt konstitusjonelle område, vil eg seie at representanten Haltbrekken eigentleg berre beviser mitt poeng, for det er ikkje noko nasjonalt forbod mot alkohol på idrettsarrangement i Noreg vedteke av Stortinget. Dette er det idrettsorganisasjonane sjølve som regulerer, og det er derfor det no er ein debatt i fotballen f.eks. Det kan ein sjølvsagt ha meiningar om, men det er ikkje difor vi er her i dag.

Eg vil understreke at eg meiner at fluorhaldig skismurning er problematisk, og vi er einige om at det har negative konsekvensar. Det er ein grunn til at Noreg jobbar i EØS for at ein skal fase ut ei rekkje ulike fluorhaldige substansar. Men det er nok ikkje slik som representanten Haltbrekken synest å leggje til grunn, at vi kan vere med i den typen kjemikaliesamarbeid, den typen fellesmarknad, og samtidig ha nasjonale særreguleringar som går på tvers av det. Her må ein nok velje. Og eg trur at dersom ein må velje, er det langt betre å vere ein del av det strengaste regimet for kjemikaliar i heile verda, som kontinuerleg tek opp i seg ny informasjon om nye produkt av alle dei titusenvis av kjemikaliane som stadig kjem på marknaden, enn å opprette nasjonale særreguleringsorgan for det.

Lars Haltbrekken (SV) []: Det var ikke servering av alkohol på idrettsarrangement jeg snakket om; det var alkoholreklame jeg snakket om. La nå det ligge.

Statsråden sier at det er vanskelig for oss å ha nasjonale reguleringer all den tid vi er med i et internasjonalt samarbeid. Gjelder det også for tobakk? Vi er jo med i et internasjonalt samarbeid mot skadevirkningene av tobakk, men vi har også innført nasjonal lovgivning for å begrense bruken av tobakk.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Igjen: Det er ikkje noko nasjonalt forbod mot alkoholreklame på idrettsarrangement vedteke av Stortinget. Det er eit generelt forbod mot alkoholreklame, som gjeld heilt uavhengig av om det er eit idrettsarrangement eller ikkje. Så eg trur representanten Haltbrekken må få orden på eksempla sine, for dette heng ikkje på greip.

Når det gjeld det han seier om tobakk, er heller ikkje det innanfor mitt konstitusjonelle ansvarsområde. Eg må innrømme at eg ikkje har stålkontroll på kva for internasjonale konvensjonar vi er ein del av på tobakksområdet, men det eg veit, er at det i alle fall ikkje har noko med EUs kjemikalieregelverk å gjere. (Munterhet i salen) Eg er difor litt skeptisk til at det er spesielt relevant når vi diskuterer skismurning.

Lars Haltbrekken (SV) []: Det er høyst relevant i forbindelse med dette, siden statsråden sier at så lenge vi er med i et internasjonalt samarbeid på et område, er det vanskelig å lage nasjonale regler.

Det vi merker, er at Skiforbundet og de som har jobbet aktivt for å få faset ut fluorsmøring i langrennsmiljøet, har hilst SVs forslag velkommen. Vi ser dessverre at regjeringen og Fremskrittspartiet ikke ønsker å ta de truslene som dette representerer mot helsen og naturen, på alvor. Mitt spørsmål til statsråden nå handler om innføring av gode kontrollrutiner for bruk av fluorsmøring på Det internasjonale skiforbundets arrangementer i Norge. De har varslet et slikt forbud.Vil statsråden støtte utviklingen av gode kontrollmekanismer økonomisk gjennom f.eks. NILU, Norsk institutt for luftforskning?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Det finst ein del kontrollmekanismar for å sørgje for at kjemikalieregelverk vert oppretthaldne, og at ulovlege miljøgifter ikkje vert brukte i ulike samanhengar. Det kan godt hende at ein kan tenkje seg fleire og grundigare kontrollar. Det må eg eventuelt få lov til å kome tilbake til.

Men eg vil igjen understreke at når representanten har antyda at dette ikkje vert teke på alvor som problemstilling av fleirtalet, les eg ikkje fleirtalet i Stortinget slik. For min eigen del kan eg seie at dette er ei problemstilling eg tek på alvor. Dette er jo grunnen til at vi stadig løftar denne problemstillinga når vi diskuterer regelverk på EØS-nivå. Seinast rett før jul var eg i møte – då i eigenskap av statssekretær – der eg tok opp dette spørsmålet med mine kollegaer som er miljøministrar i andre land i EU, og behovet for å fase ut ulike typar fluor som er farlege for miljøet. Det ein må passe på då, er at ein ikkje berre regulerer enkeltprodukt, for då poppar det straks opp eit nytt produkt som er nesten likt og like miljøskadeleg. Ein må jobbe for å regulere grupper av produkt, og for at dette vert kontinuerleg oppdaterte regelverk som gjeld for alle, ikkje berre for Noreg.

Lars Haltbrekken (SV) []: Da vil jeg spørre statsråden hva han har tenkt å gjøre med de erstatningsstoffene som vi nå ser visse skismøringsprodusenter planlegger å bruke som erstatning for de langkjedete fluorforbindelsene, som vil bli forbudt i EU fra sommeren av. EU vil forby bruken av de såkalte C8-forbindelsene, men det vi ser, er at man da i stedet tar i bruk mer kortkjedete fluorforbindelser, C6. Hva vil statsråden gjøre for å forhindre at skismøring og glidere med disse forbindelsene brukes på arrangement i Norge?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Noreg har allereie fremja eit forslag, som no er til behandling i EU, om å forby C6 og C4, så dette vert det kontinuerlig jobba med – heldigvis. Vi har ei svært kompetent miljøforvaltning, som eg trur – til liks med meg – er einig med representanten Haltbrekken i behovet for reguleringar her. Det vi tydelegvis er ueinige om, er behovet for fellesreguleringar. Eg trur behovet for fellesreguleringar er heilt avgjerande, både fordi dette er produkt som ein i stor grad ikkje produserer i Noreg, og fordi denne typen miljøgifter beveger seg med havstraumar og vind og kjem inn i Noreg uavhengig av om det er eit nasjonalt særforbod eller ikkje. Difor treng vi felles reglar, og vi har allereie fremja dei forslaga som representanten etterlyser.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel