Stortinget - Møte tirsdag den 25. februar 2020

Dato: 25.02.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 156 S (2019–2020), jf. Dokument 8:180 S (2018–2019))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [14:02:33]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Heidi Greni og Kjersti Toppe om tiltak for å sikre pasienter trygg utskrivning og verdig transport fra sykehus (Innst. 156 S (2019–2020), jf. Dokument 8:180 S (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Ingvild Kjerkol (A) [] (ordfører for saken): Komiteen har behandlet representantforslag om tiltak for å sikre pasienter trygg utskriving og verdig transport fra sykehus. Forslagene handler om det som glipper i samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten, og som rammer pasienter på uverdig vis. Pasientene blir kasteballer. Pasienter som trenger helsetjenesten mest, hadde fortjent større oppmerksomhet fra både regjeringen, helseministeren og skiftende eldreministre fra Fremskrittspartiet.

Samhandlingsreformen skulle føre til tidligere behandling og bedre samhandling – rett hjelp på rett sted til rett tid. Kommunene fikk større ansvar for helsetjenesten. Særlig viktig var pasientforløpet, flyten mellom kommuner og sykehus og flyten innad i avdelinger og enheter.

Reformen var en retningsreform, og det krever kontinuerlig arbeid. Her har helseministeren og regjeringen dessverre sviktet. På noen områder er samhandlingsreformen vellykket. Vi behandler nå mange flere i sykehusene enn vi gjorde før. Men på andre områder har reformen ikke blitt fulgt opp sånn som det var ment. Det er særlig på to områder vi i dag ser store utfordringer: det at kommunene ikke har blitt satt i stand til å yte mer helsehjelp, og den overdrevne troen på målstyring, som rett og slett har satt seg i systemet. Sykehusene behandler flere poliklinisk og sender dem tilbake til kommunene. Men hva med den andre siden? Hva har helseministeren og skiftende eldreministre fra Fremskrittspartiet gjort for de mange pasientgruppene som kommunene skulle følge opp?

Oppfølgingen av samhandlingsreformen fikk knusende kritikk fra Riksrevisjonen i 2016. Det er fortsatt for lav kapasitet i kommunene, særlig innenfor rus og psykiatri. I år leverer regjeringen også det dårligste økonomiske opplegget for kommunene på 15 år. I tillegg er det fortsatt for lite kompetanse i kommunene til å ta imot pasienter med tyngre pasientprofiler. Forslagene i innstillingen fra mindretallet, altså de rød-grønne partiene, tar situasjonen mange pasienter opplever, på alvor – i motsetning til høyrepartiene.

Jeg tar opp mindretallets forslag i innstillingen.

Presidenten: Da har representanten Ingvild Kjerkol tatt opp de forslagene hun refererte til.

Camilla Strandskog (H) []: Et godt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten er helt sentralt for å sikre pasientene gode tjenester. Samhandlingsreformen har skapt noen utfordringen som denne regjeringen nå tar tak i.

De eksemplene som er avdekket av pressen, er fullstendig uholdbare. Når eldre og sterkt pleietrengende pasienter blir sendt av gårde midt på natten, er det åpenbart at det er en svikt et sted, slikt skal ikke skje. Det er også helseforetakene enig i at ikke skal skje. Spørsmålet er da hvorfor det skjer. Vi må forstå hva som er årsaken til at slikt skjer for å kunne gjøre noe med det. Dette har helseministeren nå tatt tak i. Helsedirektoratet er bedt om å utrede utskrivingsprosessene og foreslå eventuelle endringer i nasjonale rammevilkår. De skal også se på eventuelle endringer av forskrift om utskrivingsklare pasienter, relevant veileder, styringsinformasjon, finansieringsordninger og digitale forutsetninger. Utredningen skal gjøres sammen med KS, Oslo kommune, de regionale helseforetakene og Direktoratet for e-helse. Vi må vite mer om hvorfor for å kunne sette inn riktig tiltak.

Komiteen behandler i disse dager Nasjonal helse- og sykehusplan. Det er et av de mest sentrale tiltakene i de nye helsefellesskapene. Dette er foreslått nettopp fordi regjeringen erkjenner at vi har en utfordring knyttet til samhandling både internt i sykehusene og mellom sykehus og kommuner. Derfor har regjeringen og KS blitt enige om å organisere seg i 19 helsefellesskap. Det handler om å bedre kommunikasjonen og få til en felles virkelighetsforståelse.

Helsefellesskapene blir viktige for å sørge for at pasientene opplever en helhetlig og sammenhengende helse- og omsorgstjeneste, uavhengig av hvor i landet de bor.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Hver natt blir eldre og skrøpelige personer sendt hjem fra sykehus. Det er dessverre åpenbart at regjeringen ikke har lyktes med å sikre samhandling i helsetjenesten. Fremskrittspartiet registrerer at helseministeren har beordret full stopp i nattransport, og at ministeren har bedt Helsedirektoratet om å utrede utskrivningsprosess og pasientforløp for bedre samhandling, men det har ikke akkurat stoppet nattransport av eldre og skrøpelige. Jeg må si jeg blir oppriktig lei meg over at eldre og syke mennesker blir behandlet på den måten. Det er noe alvorlig galt med systemet.

Demente Sissel Møller falt ned en trapp i hjemmet i romjulen og ble kraftig forslått. Fra Ullevål sykehus ble hun sendt hjem i tøfler, pysj, med full bleie og to konvolutter med medisiner, uten at sykehuset visste om det var noen hjemme for å ta imot henne. Det eneste de pårørende ba om, var at hjemkjøring av eldre mennesker uten sykehjemsplass skulle skje under trygge omstendigheter. Sykehuset på sin side mente at hun var utskrivningsklar og fulgte bare rutinene. Men Sissel var dement og pleietrengende. Sykehuset har i ettertid beklaget overfor familien og sagt at de vil gå gjennom sine rutiner for hjemsendelse.

Det er åpenbart at personer med demens også har rett til å møtes med verdighet og trygghet. Det bør være et minstekrav at sykehusene forsikrer seg om at det er noen hjemme for å ta imot dem når de sendes hjem, og at de slipper å bli sendt hjem midt på natten. Sissel Møller er bare en av mange – en av mange skrøpelige eldre som hver uke sendes hjem fra sykehus enten midt på natten eller med sviktende oppfølging.

Flere regjeringer har forsøkt å få sykehus og kommuner til å samarbeide bedre om pasientene, uten å lykkes. I den reviderte nasjonale helse- og sykehusplanen som Stortinget behandler denne våren, legger regjeringen opp til at det skal etableres helsefellesskap mellom sykehus, kommuner, fastleger, pasienter og brukere. Det viktigste for brukerne av helsetjenestene våre er at de fungerer godt, og at de ulike etatene arbeider sammen, ikke mot hverandre.

Fremskrittspartiet tror nok at det kan være et klokt grep å etablere helsefellesskap. Likevel må jeg si at når helseministeren beordrer stans i nattransport for sykehusene, og det ikke fører til at sykehusene stanser bruk av nattransport, er det noe alvorlig galt med systemet. Jeg håper at helseministeren kan klargjøre hvordan dette kan ha seg, og hva statsråden har tenkt å gjøre framover for faktisk å få en stans i nattransport.

Kjersti Toppe (Sp) []: Midt på natta vert sjuke eldre frakta heim frå sjukehusa, og det skjer i stort omfang. VGs kartlegging av AMK-sentralane viste at i 2018 var det minst 1 546 turar med eldre over 74 år mellom klokka ti og klokka sju om morgonen. 461 av turane gjaldt pasientar på 90 år eller eldre, og vel 600 turar gjekk frå sjukehuset mellom midnatt og klokka fem. Det er ganske ufatteleg å tenkja på at dette skjer i norsk helsevesen.

Den store auken i nattransportar som har vore etter samhandlingsreforma, er etter det Senterpartiet vurderer, ein konsekvens av at spesialisthelsetenesta er for lite verdistyrt, at dagens sjukehus er pressa, med sprengt kapasitet, og at dagens regjering ikkje har følgt opp samhandlingsreforma og har tillate ein reduksjon av sengekapasitet og kutt i ambulansetenesta som i særleg grad har gått ut over dei skrøpelege eldre.

Ambulansetenesta må prioritera hasteoppdrag og nedprioritera gamle sjuke som berre skal transporterast heim. Det er heller ikkje uvanleg at ein må byta ambulanse på vegen heim. Innsatsstyrt finansiering kombinert med kommunal betalingsplikt for utskrivingsklare pasientar gir i tillegg veldig sterke økonomiske insentiv for hurtig utskriving frå sjukehus.

I dag er arbeidet med god og forsvarleg utskriving frå sjukehus nøye regulert i lov og forskrift. Likevel er praksisen ute i helseføretaka ein heilt annan i mange tilfelle, og det at pasienten sjølv, dei pårørande og kommunehelsetenesta skal verta involverte, skjer sjeldan. Ein har òg rett til å få både oppnemnd koordinator og individuell plan, men pasientrettane verkar ikkje å gjelda dei gamle sjuke og skrøpelege i like stor grad som andre pasientar.

Statsråden har gitt beskjed til dei regionale helseføretaka om at nattransportar ikkje skal førekoma med mindre pasienten ønskjer det sjølv eller det er andre spesielle forhold. Det hjelpte ikkje. No har det kome inn i oppdragsdokumentet, men Senterpartiet vil at dette skal forankrast i Stortinget, og det må òg spesifiserast at ambulansebyte normalt ikkje skal skje.

Det er godt lovverk i dag, men problemet er at helseføretaka ikkje følgjer opp sine eigne retningsliner. Senterpartiet vil føreslå auka sengekapasitet, evaluera utskrivingsprosessen og gi pasientar og pårørande reell medverknad. Med det vil eg anbefala dei forslaga som Senterpartiet er ein del av.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Midt på natten fraktes syke og demente eldre hjem fra sykehusene. Det er ikke greit. Det er forferdelig at en dement kvinne fraktes på natten, og for sykehjemmet tok det to dager å få henne på rett kjøl igjen. Det er VG som har fått fram denne saken, og det er viktig at de får ros.

Det er også fint at Fremskrittspartiet er med på en merknad fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, og det viser at regjeringen ikke har lyktes med sine lovnader om å sikre samhandling i helsetjenesten. Jeg trodde at Fremskrittspartiet ville stemme for bedre politikk for de eldre og ikke bare stå i merknader, men de har sagt at de vil stemme imot alle forslagene. Det er veldig trist for de eldre at Fremskrittspartiet er løpegutter for høyreregjeringen.

Statsråd Bent Høie []: Eksemplene som er avdekket av pressen med nattransport av pasienter ved norske sykehus, tyder på at vi ikke har lykkes med å skape de helhetlige og sammenhengende tjenestene som særlig de sårbare pasientgruppene har behov for. Det er helt uakseptabelt å vekke eldre og hjelpetrengende pasienter og sende dem hjem midt på natten.

Etter VGs avsløringer før sommeren i fjor ga jeg tydelig beskjed til direktørene i helseregionene og helseforetakene om at nattransporter ikke skal forekomme med mindre pasienten ønsker det selv, eller det er helt spesielle forhold som tilsier det. Dette er nå også slått fast i den formelle styringsdialogen. I oppdragsdokumentet for 2020 har jeg bedt helseregionene sørge for at eldre pasienter og pasienter med hjelpebehov sikres ambulansetjeneste eller pasienttransport på dag- og ettermiddagstid, slik at de ikke sendes hjem om natten. Dette kan innebære økt transportkapasitet på dag- og ettermiddagstid. Unntak kan gjøres hvis pasientene selv ønsker å reise hjem, men et slikt ønske skal dokumenteres.

Jeg har også bedt Helsedirektoratet om å utrede hva som er ønsket innretning av utskrivningsprosessen. Basert på dette skal direktoratet foreslå eventuelle endringer i nasjonale rammevilkår, som forskrift om utskrivningsklare pasienter, veileder, styringsinformasjon, finansieringsordninger og digitale forutsetninger. Helsedirektøren skal trekke veksler på erfaringer fra sykehus og kommuner som har etablert gode utskrivningsprosesser og pasientforløp.

I høst lanserte regjeringen og KS etableringen av 19 helsefellesskap. Sykehus og kommuner må utarbeide bedre rutiner og prosedyrer for den enkelte pasient, ulike pasientgrupper og konkrete prosesser. Det er også behov for felles planlegging og samarbeid om overordnede strategiske spørsmål. I helsefellesskapene vil representanter fra kommuner og helseforetak møtes på riktig nivå for å drøfte riktige saker. Regjeringen og KS mener at helsefellesskapene bør ha særlig oppmerksomhet på å utvikle tjenester for barn og unge, personer med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer, skrøpelige eldre og personer med flere kroniske lidelser. I den sammenheng viser jeg til at fordelingen av kapasitet mellom døgn- og poliklinikk og andre typer tjenester må planlegges lokalt og ses i sammenheng med kommunenes tjenester og planer. Dette bør derfor diskuteres i helsefellesskapene og ikke vedtas fra nasjonalt hold.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ingvild Kjerkol (A) []: Kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter legger et press på kommunene for å framskaffe sykehjemsplasser på kort varsel for pasienter som er utskrivningsklare. Det fører ofte til at raske utskrivninger prioriteres framfor gode utskrivninger, og at hjemmeboende pasienter som trenger sykehjemsplass, trenges bakover i køen og av og til også må legges inn på sykehus, og at samhandlingen mellom sykehuset og kommunene da blir konfliktfylt.

Nå har jo helseministeren laget disse helsefellesskapene, der samhandlingen skal bli bedre, og han har også satt i gang utredninger for mulige forskriftsendringer. Men ser ikke helseministeren at kanskje akkurat denne delen av tjenesten, det at kommunene blir pålagt en økonomisk plikt når andre bestemmer når pasientene er klare for å tas imot, svekker samhandlingen?

Statsråd Bent Høie []: Det er absolutt grunn til å stille spørsmål om det hovedvirkemiddelet som Arbeiderpartiet innførte i samhandlingsreformen, nemlig betalingsplikten for utskrivningsklare pasienter. Men det er ingen tvil om at det er en fordel for både kommunen, pasienten og sykehuset at pasientene ikke blir liggende for lenge på sykehus. Det betyr at en er nødt til å ha et godt alternativ oppe og gå før en eventuelt avvikler denne betalingsordningen, og det er nettopp det helsefellesskapene representerer. På det tidspunktet vi har klart å etablere et godt, forpliktende samarbeid mellom kommunen og sykehuset, som tar utgangspunkt i de lokale forholdene og det som er best for pasienten, mener jeg det er all grunn til å se på om denne betalingsordningen kan avvikles fordi en da faktisk får til dette samarbeidet uten å måtte ha den type økonomisk insentiv.

Ingvild Kjerkol (A) []: Jeg synes det er utrolig lite troverdig at helseministeren, som sitter i sitt syvende år, finner kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter problematisk. Det har han hatt rikelig tid til å se på. I helsefellesskapene, som nå er helseministerens løsning på manglende samhandling, vil sykehus og kommune møtes på riktig nivå, sier helseministeren. Hva mener helseministeren er riktig nivå mellom sykehus og kommune når en eldre dame med f.eks. hoftebrudd og flere andre sykdommer skal hjem til sin bolig? Hva er da riktig nivå for samhandling? Hvordan skal pasienten få det beste tilbudet med dagens lover og forskrifter, og hvordan skal helsefellesskapene gjøre det bedre for denne damen?

Statsråd Bent Høie []: Helsefellesskapene skal gjøre det bedre for den damen rett og slett fordi kommunene og sykehusene da har både felles planer og felles forståelse av hva som er riktig å gjøre i en slik situasjon. Ikke minst hvis det skjer en feil, slik som i dette tilfellet, møtes de ansvarlige på riktig nivå og diskuterer hvordan en skal unngå at det skjer i framtiden.

Jeg har sagt veldig tydelig at det å sende eldre pasienter med pleiebehov hjem midt på natten er helt uakseptabelt, både av hensyn til pasienten og av hensyn til den tjenesten som eventuelt skal ta imot den enkelte pasienten. Norske sykehjem er ikke bemannet for å ta imot pasienter midt på natten. Det vet sykehusene, det vet kommunene, og derfor er det en helt uakseptabel praksis. Det er nettopp det som er kjernen i dette. Vi er nødt til å få til et forpliktende samarbeid om hva det er som er best for pasienten. Det må ikke få feste seg et inntrykk av at det beste for pasientene er å bli liggende lenge på sykehus. Tvert imot – det er dårlig både for pasienten og for kommunen.

Ingvild Kjerkol (A) []: Det er jo prøvd ut god praksis for pasienter som trenger mye oppfølging også når de er ferdig med spesialisert behandling på sykehuset. Allerede i 2007 hadde man en doktorgrad på Saupstad i Trondheim som la mye av kunnskapsgrunnlaget for samhandlingsreformen den gangen. Hvorfor har ikke helseministeren og regjeringen lagt bedre til rette for denne typen intermediære halvannenlinjetjenester, der det er mer kompetanse og større beredskap rundt eldre syke som har en såkalt labil sykdomstilstand? De kan raskt bli verre, de kan raskt få tilleggskomplikasjoner, og de trenger en annen kapasitet og kompetanse enn det som veldig mange kommuner er i stand til å tilby dem. Det har ikke vært noe initiativ så lenge helseministeren har sittet i stolen, for å få opp denne typen enheter, som vi vet har god effekt.

Statsråd Bent Høie []: Hvis det var slik at Arbeiderpartiet mente at den typen enheter hadde veldig god effekt, er det veldig rart at de ikke la inn dette som et virkemiddel i samhandlingsreformen, men heller valgte å prioritere kommunale akuttsenger som det som skulle bygges opp i kommunene.

Vårt hovedsvar på de utfordringene som samhandlingsreformen skapte, har vært å gjøre det som ikke var gjort i forkant, men som burde vært gjort i forkant, nemlig å bygge opp både kapasitet og kompetanse i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det er det som har vært regjeringens hovedstrategi, nemlig å bygge opp kommunene til å være i stand til å løse disse nye oppgavene, ikke minst gjennom å satse på både økt bemanning og mer riktig bemanning. Gjennom bl.a. de opplæringsprogrammene som vi nå har finansiert fra statens side, har derfor over 80 000 ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene fått grunn-, etter- og videreutdanning, samtidig som det også er et betydelig antall ledere som har fått en lederutdanning for at oppgavene skal kunne løses på en bedre måte.

Ingvild Kjerkol (A) []: Det er en historieforfalskning, det helseministeren nå serverer, for det var jo nettopp distriktsmedisinske sentre og flere intermediære enheter som lå til grunn, og som ble etablert rundt 2010, da samhandlingsreformen ble utredet og innført av Stortinget i 2012. Jeg har lyst til å spørre helseministeren: Hvor mange intermediære plasser og distriktsmedisinske enheter er etablert på hans vakt? Dette er jo en forsterket måte å drive helsetjenester mellom sykehusene og kommunene på som vi vet gir den kontinuerlige tryggheten som disse eldre, multisyke pasientene trenger. Det er det forsket på, og det er det gode resultater knyttet til. Mitt spørsmål er altså: Hvor mange slike enheter er etablert på helseministerens vakt?

Presidenten: Før statsråden får svare, vil presidenten påpeke at «historieforfalskning» tidligere er påpekt som et ikke-parlamentarisk uttrykk.

Statsråd Bent Høie []: Det er enda verre når det heller ikke er korrekt. Det som er tilfellet, er at hovedsatsingen i samhandlingsreformen handlet om å overføre store beløp fra sykehusene til kommunene som skulle brukes til bl.a. å bygge opp interkommunale og kommunale akuttsenger som hadde kapasitet til å ta imot pasienter i stedet for å sende dem inn på sykehusene. Det har de også gjort i stort monn. Bruken av disse sengene var relativt liten i begynnelsen, men har heldigvis økt etter hvert. For det er en god løsning – mange pasienter trenger ikke bli sendt på sykehuset, de kan legges inn i en kommunal akuttseng og få sin avklaring der. De fleste sendes også hjem igjen og må ikke videre til sykehuset. Det er en av de gode tingene ved samhandlingsreformen at denne typen tilbud ble etablert. Så har det vært behov for å heve den generelle kompetansen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og det har vært denne regjeringens tydelige satsing.

Kjersti Toppe (Sp) []: Riksrevisjonen har jo påpeikt at samhandlingsreforma ikkje er følgd opp under denne regjeringa, og at føresetnadene for ho ikkje var til stades.

Eg har eit spørsmål, for det er jo fleire ting som gir grunn til bekymring. Ein ting er nattransportane, som VG har påvist skjer i stort omfang. NRK påviste at det var store problem med den andre pasienttransporten, som skjer på dagtid, med lange ventelister på taxi, venting på fly i nord osv. – uverdige transportar der òg. Det var òg ein artikkel i VG no før jul om at det ikkje berre gjeld nattransportar, men det er mange uheldige, uverdige flyttingar på kryss og tvers i sluttfasen av livet. Det verkar som at statsråden ikkje har kontroll på denne viktige delen av helsetenesta, og at det er media som må fortelja oss i opposisjonen kva som faktisk er realiteten. Kva kunne statsråden ha gjort for å få denne kunnskapen opp tidlegare?

Statsråd Bent Høie []: Det representanten tar opp med pasienttransport generelt, er jo noe som har blitt tatt tak i ved flere anledninger. Veldig ofte er den type utfordringer knyttet til f.eks. innfasing etter nye anbud og nye operatører. Men det er viktig at en også har gode transportordninger. Noe av det som ligger i oppdraget for 2020 for nettopp å unngå transporter på nattetid, er å se på det å bygge opp en annen type transportkapasitet på dagtid som ikke er avhengig av f.eks. ambulansetransport. For det er klart at på dagtid, når det er mange akuttoppdrag, må ambulansene alltid prioritere det som haster mest. Det er nok noe av forklaringen på at en del av de mer ordinære transportoppdragene skyves til kvelds- og nattetid. Men det er ingen unnskyldning. Da må en bygge opp en annen type kapasitet – sånn som vi f.eks. har sett med det som kalles for de hvite bilene, som da har mulighet til å frakte pasienter uten at de nødvendigvis trenger ambulansekapasitet til det – som en del av løsningen.

Kjersti Toppe (Sp) []: I svaret frå statsråden står det at Helsedirektoratet no skal «utrede hva som er ønsket innretning av utskrivningsprosessen», og at ein treng eit forpliktande samarbeid. Men dette er jo allereie lovfesta. I § 6-2 i lova om kommunale helse- og omsorgstenester står det at samarbeidsavtalane skal innehalda retningslinjer for utskrivingsklare pasientar og utskrivinga, og i § 3-15 i spesialisthelsetenestelova er det òg lovfesta at sjukehus skal varsla kommunane i god tid og førebu utskriving i samarbeid med dei partane det gjeld. Dette er jo lovkrav, som er den sterkaste styringsforma, som tilsynelatande ikkje har vorte følgde opp av denne regjeringa. Korleis kan ein da tru at ei ny utgreiing skal gjera ting betre, når ei lovfesting ikkje har fått nokon konsekvens under denne regjeringa?

Tone Wilhelmsen Trøen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Statsråd Bent Høie []: Nei, det er derfor denne utredningen heller ikke er det eneste svaret som vi har på denne utfordringen. Det første er det konkrete oppdraget som er gitt, men det andre er jo det som er det grunnleggende svaret, nemlig etableringen av helsefellesskapene i samarbeid med kommunene og avtalen mellom regjeringen og KS. Det er det som vil fungere i praksis, nemlig at kommunene og sykehusene ser at de har et felles ansvar for helsetjenesten, og ikke skyver det ansvaret fram og tilbake mellom seg.

Men jeg synes at representantens innlegg var et veldig godt innlegg mot hennes eget forslag, nemlig å lovregulere også nattransporter – og en haug med andre forslag som representanten kommer med i denne salen om å lovregulere det meste i helsetjenesten i minste detalj, når erfaringen er at det å lovregulere ikke nødvendigvis er det som fører til endring i tjenesten. Det er faktisk å organisere tjenesten på nye måter og jobbe på nye måter. Så det var et sterkt og godt innlegg mot representantens egne forslag.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det er ei oppfølging til statsrådens siste innlegg i debatten. Han brukar veldig mykje tid på alt det vi krev skal lovfestast, og det er direkte – kva kan eg seia frå denne talarstolen – det er ikkje riktig.

Vi føreslår ikkje i denne sal no i dag at ein skal lovfesta det med utskriving. Det var det eg tok opp i mitt innlegg: Det er allereie lovfesta, så det treng vi ikkje lovfesta igjen. Min kritikk går på kvifor regjeringa ikkje sørgjer for at det som er ei lovfesta plikt for helseføretaka i dag, vert følgt opp i praksis.

Vi føreslår ikkje ny lovfesting i dag. Når statsråden seier at vi føreslår ein haug med lovfestingar elles, bør han kanskje koma og fortelja kva konkret han då siktar til, for elles synest eg det vert ei ganske spesiell debattform.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, se torsdag 27. februar
Forrige kapittel
Neste kapittel