Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:08:52]: I Norge har vi drevet med – og vært gode på – å sette naturen i arbeid og utnytte ressursene våre på en bærekraftig måte, i lang tid. Nå står vi overfor og midt oppe i det grønne skiftet, der vi skal fase ut svart til fordel for grønt ved å gå fra fossilt til kun fornybart karbon. Vi har vår blå åker i havet, som omsetter store mengder karbon, og vår grønne åker, rik på plantevekster, i både inn- og utmark.

Bioøkonomi omfatter lærdom med lange tradisjoner om å leve i pakt med naturen, nå med mål om et framtidsrettet levesett, verdiskaping og arbeidsplasser som er knyttet til ressursene våre. På grunn av klimaendringene trenger jorda vår oppmerksomhet. Det må være økonomisk grunnlag for å bygge grønne næringer, grønne arbeidsplasser og et grønnere samfunn. Her er nasjonale føringer avgjørende.

Lokalt skjer det mer og mer, og fylkenes satsing på elferjer er ett eksempel på et gap mellom ambisjoner og verktøy til rådighet. Norsk biobasert næringsliv har en verdiskaping på rundt 130 mrd. kr og sysselsetter rundt 130 000 personer, kan en fersk NIFU-rapport fortelle oss. Innovasjon Norge peker på at vårt land er i toppsjiktet i Europa innen produktivitet og verdiskaping i bioøkonomien. Forskningsrådet har bevilget ca. 1 mrd. kr til bioøkonomi i 2019.

Hvilke grep vi nå tar, vil være avgjørende for hvordan vi håndterer klimaendringene, og sørge for at etterkommerne våre kan leve minst like gode liv som vi har gjort. Samtidig er det sentralt for verdiskaping og arbeidsplasser i Norge, og verden, i framtiden.

Regjeringen la fram bioøkonomistrategien «Kjente ressurser – uante muligheter» i 2016 for å fremme økt verdiskaping og sysselsetting, bidra til reduserte klimagassutslipp og gi mer effektiv og bærekraftig utnyttelse av de fornybare biologiske ressursene. Målet er i tråd med det Stortinget ønsker. I fjor spurte jeg daværende næringsminister Røe Isaksen om når handlingsplanen kom, uten at han kunne si det. Men i går: Jammen kom den ikke, den etterlyste handlingsplanen – hurra! Bioøkonomistrategien fra 2016 var bare en strategi full av fine ord, fram til handlingsplanen nå kom. Det var som om hopperen hadde tatt av fra bommen, men først nå, fire år senere, kunne ta av fra hoppkanten.

De aktørene som hver dag jobber for løsninger innenfor bioøkonomien, fikk skyhøye forhåpninger for fire år siden, men har siden da famlet i blinde. Nå må jeg si jeg er spent på deres reaksjoner på handlingsplanen. Det er en viktig oppfølging av bioøkonomistrategien. Primærnæringene har alltid vært hovedaktørene for forvaltning av råvarer, men får nå omsider den oppmerksomheten de fortjener for å kunne satse for framtiden.

NIFUs ferske rapport peker på en forbausende høy produktivitet for fiske og havbruk, samtidig som en relativt lav andel av befolkningen er sysselsatt i tilknytning til bioøkonomien. Verdens reneste matproduksjon kommer heller ikke av seg selv, og forutsetter fagfolk sysselsatt i hele landet. Foredling, industri og markedsføring må i neste rekke ta inn over seg livsløpet disse varene har tatt.

Det vil aldri gå av moten å spise mat – våre liv avhenger av mat. Men hva slags mat vi spiser, og hvordan den blir produsert, endrer seg. På samme måte må råvarer, ressurser, produksjon og forbruk inn i en sirkulærøkonomi som gjør det lønnsomt og selvsagt med et minimalt karbonavtrykk og størst mulig oppmerksomhet på prosessene i biologien og økologien som må til.

Vi trenger tydelige insentiver, verktøy og handlingsplaner for å skape de resultatene vi trenger. Konkret gjelder det bl.a. havbruk med lokal foredling, landbruk som tar utmarka i bruk, økt bruk av tre, en helhjertet satsing på industri og kompetanse og et konsekvent planverk fra kommune til stat. Jeg mener det bør være mulig å støtte flere bioøkonomiprosjekter enn det som blir gjort i dag. Eksempler kan være bioplastproduksjon, insekter til fôr, produksjon av fornybare materialer og mye, mye mer.

Innovasjon Norge har dessuten for lite midler og har begrensninger når det gjelder større investeringer, noe regjeringen også har erkjent så langt tilbake som i 2016. Enova og regionale utviklingsmidler kan i tillegg bidra langt mer. Det er en politisk avveining hvorvidt man skal ha søknadsbaserte ordninger eller tilskudd og rammefinansiering.

I Norge er det planer for utbygging av biodrivstoff. Oppbygging av biokullanlegg og produksjon av bioplast, flere biogassprosjekter og mye mer er på trappene. Jeg lurer på hvordan statsråden vil bidra til at denne utviklingen går raskere, at man får skalert opp, og at det blir lønnsomt å satse på bioøkonomi.

Handlingsplanen gir rammer og retning for hvordan virkemiddelaktørene vil jobbe med bioøkonomi i årene som kommer. Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva har sammen utviklet handlingsplanen som næringsministeren varslet i fjor. Jeg må innrømme at det fortsatt er et inntrykk at det er flere ord enn konkrete tiltak, men det er en god start. Det blir også sagt at dette er et steg i en retning, og det er jeg helt enig i.

Regjeringens virkemiddelgjennomgang skjer parallelt og må til for å få deler av handlingsplanen til. Vi er spent på videre oppfølging og innspill og på arbeidet som så langt er lagt ned der. Jeg mener dessuten kompetansebehovsutvalget bør ses i sammenheng med dette. Forskning og utdanning er en viktig del av løsningen, noe statsråden selv er godt kjent med.

Handlingsplanen omfatter i stor grad forslag til bedre strukturering og samspill mellom relevante virkemidler, hos og på tvers av virkemiddelaktørene. Det er viktig. Å sikre balanse i virkemidler for forskning og utvikling, demonstrasjons- og pilotprosjekter, oppskalering av prosjekter, markedsorientering og internasjonalisering har vært et uttalt mål siden 2016. Ved å legge grunnlag for kompetanseoverføring og læring på tvers av sektorer og aktører har bl.a. et stolt industrimiljø på Raufoss, i mitt hjemfylke, holdt tritt med konkurransen på verdensmarkedet. Slike eksempler trenger vi flere av.

Plattformer for effektiv gjennomføring og dialog mellom næringsliv og forskning kan vi ikke ta for gitt. Det nye samarbeidsutvalget mellom Forskningsrådet, Siva og Innovasjon Norge høres ut som en veldig god start. Så må slike forum få myndighet og midler til å sette sine miljøer i bevegelse – for bioøkonomi og reell grønn omstilling.

Så til klimaendringene: Både mengden CO₂ i atmosfæren og temperaturen gjør at veksten i biomasse skjer fortere og flere plasser. Samtidig får vi et våtere og villere vær. Det har vært mange nok festtaler om bioøkonomien. Initiativ tatt både i det offentlige og i det private har gitt enorme utgifter og for liten lønnsomhet. Siden handlingsplanen var ganske essensiell i den opprinnelige interpellasjonen, håper jeg statsråden fokuserer videre på konkrete tiltak, konkret koordinering og konkret innsats fra regjeringens side.

Hvordan vil statsråden bidra til at en satsing på bioøkonomi ikke gir dårligere marginer eller tapt lønnsomhet, men verdiskaping og framtidstro, med arbeidsplasser i hele landet?

Statsråd Iselin Nybø [12:17:16]: Først og fremst takk til representanten for at hun trekker fram dette viktige området, som jeg forstår også har vært diskutert med min forgjenger, Torbjørn Røe Isaksen.

Verdiskapingspotensialet knyttet til bioøkonomien er stort. Økt og mer effektiv bruk av fornybare biologiske ressurser er også sentralt for omleggingen til en lavutslippsøkonomi. Globalt må bioøkonomien i tillegg dekke behovet for mat til en økende befolkning. Norge har rikelig tilgang på fornybare biologiske ressurser både i havet og på land og en industri og kompetansebase som er godt egnet til å utnytte dette potensialet. Gjennom en målrettet og koordinert innsats kan bedre utnyttelse av de fornybare biologiske ressursene bidra til ny vekst og til et grønt skifte i norsk økonomi. Det er også grunnen til at regjeringen i 2016 la fram landets første bioøkonomistrategi. I denne strategien beskriver vi hvordan en nasjonal satsing på bioøkonomi kan bidra til økt verdiskaping og nye arbeidsplasser, reduserte klimagassutslipp og en mer effektiv og lønnsom utnyttelse av naturressursene.

På kort sikt vil en satsing på bioøkonomi bidra til bærekraftig omstilling og økt konkurransekraft innenfor etablerte bionæringer. På lengre sikt vil den også kunne ha større økonomisk betydning for totaløkonomien. Hvis bioøkonomien skal bidra til vesentlig økonomisk vekst i form av helt ny næringsaktivitet og nye arbeidsplasser, vil det trolig kreve betydelig omstilling og fornyelse i etablerte strukturer og samhandlingsmønstre i næringslivet, og det vil igjen kunne utfordre forvaltning, regulering og virkemiddelstruktur.

Det er mye positivt å si om utviklingen. En fersk rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, NIFU, viser at verdiskapingen i biobasert næringsliv har økt fra rundt 80 mrd. kr til rundt 130 mrd. kr siden 2008. Antallet sysselsatte har gått noe ned, fra litt over 142 000 til rundt 130 000, i samme periode, men rapporten understreker at bioøkonomien er viktig for å sikre arbeidsplasser i distriktene, noe også representanten selv var inne på.

Både verdiskapingen og sysselsettingen utgjør omtrent 5 pst. av den samlede økonomien per i dag. Det er spesielt havnæringene som trekker opp produktiviteten og verdiskapingen innen bioøkonomien i Norge. I tillegg ser vi at biobasert produksjon blir stadig viktigere innenfor andre næringer, som f.eks. farmasøytisk industri. Både i Innovasjon Norge og i Forskningsrådet er det etablert egne programmer som skal bidra til å støtte opp under utviklingen av bioøkonomien i Norge, og formålet er å bidra til kunnskapsbygging, mobilisering og markedsorientering og til samarbeid, utvikling og innovasjon når det gjelder varer og tjenester innenfor bioøkonomien. Det gis også midler til bioøkonomi gjennom de generelle ordningene i virkemiddelapparatet. Testsentrene for industrien, katapultene, bidrar også til teknologiverifisering og oppskalering. Vi har fått på plass Nysnø, som investerer i klimavennlig teknologi. I tillegg bidrar opptrappingsplanen for bruk av biodrivstoff i veitransporten til økt etterspørsel etter avansert biodrivstoff, som igjen gir muligheter for industriproduksjon i Norge.

Det er et nasjonalt mål at Norge skal være et lavutslippssamfunn innen 2050. FN har slått fast at økt bruk av fornybare biologiske ressurser er viktig for å begrense klimaendringene. Det gjelder spesielt innen transport og industri, men også innenfor bygg og landbruk er det store muligheter for å ta i bruk fornybare bioressurser til erstatning for fossil energi. I tillegg kan økt bruk av biobaserte kjemikalier og materialer erstatte fossilt baserte produkter.

Samtidig vil et skifte i bruk av karbon fra svart til grønt kreve betydelige mengder bioråstoff, som igjen reiser spørsmål knyttet til bærekraftig produksjon og uttak av dette råstoffet. Hensynet til økt bruk av bioressurser for å begrense klimautslippene må veies opp mot hensynet til biologisk mangfold, bruk av land- og havarealer til matproduksjon osv. For å gi myndighetene et styrket kunnskapsgrunnlag om disse avveiningene samarbeider vi med andre land innenfor OECD om utvikling av bærekraftsindikatorer for bioøkonomien. Hensynet til miljømessig bærekraft må også veies opp mot økonomisk og sosial bærekraft. Det er særlig viktig for Norge som en liten og åpen økonomi. Vi må utvikle løsninger med en positiv klima- og miljøeffekt innenfor områder der Norge har klare konkurransefortrinn.

God ressursutnyttelse står sentralt i en bærekraftig bioøkonomi, der avfall og restråstoff fra én virksomhet kan bli til en verdifull innsatsfaktor i en annen. Hvordan kan en legge bedre til rette for en mer sirkulær bioøkonomi? Det er en aktuell problemstilling å se på i arbeidet med regjeringens kommende strategi for sirkulærøkonomi.

Kunnskapsoppbygging og investering i forskning, innovasjon og teknologi er en viktig forutsetning for å utvikle bioøkonomien. Våre forskningsinstitusjoner har arbeidet med sentrale problemstillinger for utvikling av bioøkonomien i lang tid. En interessant utvikling er at forskere innenfor henholdsvis blå og grønn sektor i økende grad finner fram problemstillinger som er felles for sektorene.

For å støtte opp under den nasjonale kunnskaps- og teknologiutviklingen sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag om å øke bevilgningene til forskning på og innovasjon innen bioøkonomi med over 100 mill. kr fra og med 2017. I 2020 tildeles det totalt om lag 4 mrd. kr i tilskudd og lån til aktiviteter relatert til bioøkonomi gjennom Innovasjon Norge og Forskningsrådet. I tillegg går ca. 250 mill. kr i eiendoms- og selskapsinvesteringer direkte eller indirekte rettet inn mot bioøkonomi gjennom Siva.

Vi må også sørge for at vi har støtteordninger på tvers av næringer og fagområder og virkemidler som er koordinert på tvers av de ulike leddene i biobaserte verdikjeder. Her ligger det en stor oppgave hos Innovasjon Norge, hos Forskningsrådet og hos Siva. Som tidligere varslet har vi derfor bedt disse aktørene om å lage en felles handlingsplan for koordinering av innsatsen på området og oppfølging av føringene i bioøkonomistrategien. Ikke vet jeg om det er fordi jeg har inntatt Næringsdepartementet, eller om det er fordi representanten løfter denne interpellasjonen nå, men planen er i alle fall ferdigstilt, og en kortversjon ble publisert på aktørenes hjemmesider i går. Planen skal bidra til mer effektiv og koordinert bruk av relevante virkemidler for utvikling av bioøkonomien og vil bidra til å gjøre virkemiddelapparatet mer enkelt og treffsikkert for brukerne i næringslivet.

Bioøkonomistrategien har bidratt sterkt til å sette bioøkonomien på agendaen både gjennom en påvirkning på andre regjeringsdokumenter og gjennom ringvirkninger i form av regionale strategier og andre initiativer. Bioøkonomifeltet er et komplekst område som omfatter flere næringer, sektorer og fagområder. Det var hele ti statsråder som var med og fremmet regjeringens strategi, og en viktig merverdi ved strategien var å se de ulike ansvarsområdene i sammenheng.

Like fullt er det viktig at hensynet til utvikling og bruk av bioressurser integreres i den respektive sektorpolitikken. For min del, som næringsminister, ser jeg behovet for en mer biobasert og sirkulær økonomi som en del av en større diskusjon om hvordan vi best kan legge til rette for grønn konkurransekraft i norsk næringsliv. En videre satsing på bioøkonomien er derfor ikke et separat prosjekt, men en integrert del av næringspolitikken som jeg har som oppgave å utvikle i tiden framover.

Helt til slutt vil jeg si at samspillet mellom virkemiddelaktørene og de ulike virkemidlene også er noe vi ser på i den pågående gjennomgangen av de næringsrettede virkemidlene. Her har vi mottatt en rekke anbefalinger fra eksterne konsulenter. Vi har fått mange høringsinnspill, og dette har vi nå til vurdering. Jeg mener at dette også henger tett sammen med den jobben vi er i gang med når det gjelder bioøkonomi.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:27:15]: Jeg er glad for at statsråden ser mulighetene vi har her til lands, og jeg opplever at vi har en tilnærmet lik virkelighetsoppfatning. Jeg barer lurer på om statsråden er utålmodig nok. Nå kom handlingsplanen, og det er vi enige om er et steg i riktig retning.

Vi må se hele landet i det grønne skiftet. Ressursene våre er spredt fordelt, og slik må virkemidler og tiltak også være. Bioøkonomien kjennetegnes av komplekse og sammensatte verdikjeder. For å utvikle bioøkonomien må virkemidlene ha sømløse overganger fra idé til marked. Det peker handlingsplanen på. Det er også nødvendig å bevisstgjøre næringsliv og forvaltning om mulighetene for utvikling av en felles forståelse innenfor områder man bør satse på. Handlingsplanen peker bl.a. på behov for oppdatert kunnskap, og jeg håper virkelig de berørte aktørene og miljøene blir involvert, for her er det mye kunnskap ute i sektoren.

På eiendomssiden har Siva flere store prosjekter, og i tillegg er Senter for innovasjonsforskning, klyngeprogrammer, innovasjonsprogrammer og Norsk katapult blant dem som blir trukket fram som bra, og som de som er med, har gode erfaringer med. Problemet er hvordan vi fanger opp massene.

For 2020 og framover blir det pekt på at man skal ha seminarer, koordinere de ulike virkemiddelorganene og sette søkelys på aktuelle temaer og aktiviteter som kan bidra til å utvikle bioøkonomien. Det virker bra, for det er klart at alle svarene ikke er klare nå. Men jeg håper det er en viss utålmodighet – når det skal være en idédugnad og et arbeid for verdikjedeløft – også fra statsrådens side, slik at det som eventuelt er av byråkratiske eller generelle hindringer i departement og lovverk, blir gjort noe med fluksens.

Krav om livsløpsanalyser tror jeg er viktig, men her er det veldig mange spørsmål det gjenstår å svare på, som har blitt aktualisert bare ved nyhetene som har vært i dag, knyttet til karbonavtrykk ved import av varer osv.

Vi må gjøre det enkelt å være forbruker. Vi må gjøre det enkelt å gjøre gode, kloke valg. Jeg synes f.eks. bioøkonomisatsingen der Oppland, Hedmark, Akershus og Østfold har samarbeidet med en region i Sverige, flere næringsaktører, forsknings- og kunnskapsmiljøer, har vært veldig interessant. Her har de hentet lærdom fra f.eks. shipping- og oljeindustrien og vært opptatt av hvordan man må bygge tillit og kompetanse for satsing innenfor bioøkonomien. Her må vi rett og slett omsette dette i tiltak som favner hele landet, og vi må være utålmodige.

Statsråd Iselin Nybø [12:29:50]: En generell utålmodighet og en grunnleggende tro på kunnskap er to ting jeg og representanten Knutsdatter Strand deler fullt ut. Uansett hva spørsmålet er, så er svaret kunnskap: Det er kunnskap som må til for at vi skal lykkes, ikke bare med bioøkonomistrategien, men med den omstillingen som samfunnet skal igjennom. Representanten trakk jo selv fram de siste dagers store debatt knyttet til klima og Norges mål rundt det å redusere våre klimagassutslipp. Vi vet at vi står overfor store utfordringer som kommer til å kreve mye av oss framover, og dette er en del av løsningen.

Men vi deler også utålmodigheten, for vi er avhengige av at vi faktisk kommer framover, at det skjer ting. Nå har jo – helt nylig – denne planen blitt lagt fram. Det er ikke en plan som finner svaret på alle spørsmålene; det er en plan som først og fremst skisserer litt de ulike oppgavene de ulike aktørene har, og som peker framover. De skriver i rapporten at mål og delmål er

«å skape et helhetlig og tilgjengelig virkemiddelapparat som er relevant for utvikling av den fremvoksende bioøkonomien ved å tilby riktige og tilpassede virkemidler, ved å forenkle overgangen mellom ulike virkemidler, ved å mobilisere til forskning og innovasjon innenfor bioøkonomi og ved å fremme forskning og innovasjon i samspill».

Så jobben er ikke gjort ved denne handlingsplanen. Det er en jobb vi må gjøre hver eneste dag. Derfor er det også viktig å se dette i sammenheng med det vi allerede gjør og har gjort fram til nå. Nå kommer denne handlingsplanen på plass. Vi er veldig godt i gang med gjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet, som også vil være viktig for næringslivet og forsknings- og utdanningsinstitusjonene som skal være med på dette.

I tillegg har vi bevilget mye penger til dette området. I statsbudsjettet for 2017 ble det bevilget 100 mill. kr til oppfølging av bioøkonomistrategien. Totalt tildeles det litt i underkant av 3 mrd. kr til tilskudd og lån til bioøkonomirelatert aktivitet fra Innovasjon Norge, og det tildeles ca. 1 mrd. kr i tilskudd til bioøkonomirelatert aktivitet gjennom Forskningsrådet. Så jeg er utålmodig, og dette er et arbeid som vi framover må jobbe med hver eneste dag.

Helt til slutt vil jeg takke representanten for at hun tar opp et viktig tema til debatt i salen.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:33:51]: Da er interpellasjonsrunden over. Jeg må si at det var litt leit at ingen andre ønsket å delta i denne runden. Til gjengjeld: Det er desto mer interessant å høre statsråden prate om denne planen. Norge er blant de landene i verden som slipper ut mest CO₂ per innbygger. Framover må vi jobbe med å skille mellom de fornybare og de fossile karbonkildene, slik at bioøkonomien kan spire, gro og slå ut i full blomst – slik vi vil at den skal gjøre. Jeg opplever også at det er et hett tema i ordskiftet, uten at man klarer å koble det fornybare opp mot nettopp bioøkonomien, som er grunnplanken her.

Jeg synes at den nylig framlagte klimakuren og debatten rundt den kanskje viser at Næringsdepartementet og næringsministeren faktisk må være med og holde de andre departementene litt i ørene, for jeg tror vi må ha med oss næringen og industrimiljøene hvis dette skal lykkes.

Nå går vi inn i det viktigste oppgjøret for våren, jordbruksforhandlingene. Det er klart at der er en viktig del av aktørene som må til for at dette skal realiseres, sammen med andre kjempestore næringsinteresser som er viktige i Norge.

Jeg har også merket meg at noe av det viktige må være at vi tar i bruk de etablerte nettverkene og møtestedene som finnes, og at bioøkonomi blir infiltrert i de etablerte strukturene og det arbeidet som allerede pågår for både vekst og næringsutvikling, uten at det skal være på siden av det som skjer. Også de store økonomiske virkemidlene som inngår i dette, og i denne satsingen, er gode, men hvis man har ulike virkemidler eller ulike økonomiske insentiver som jobber mot hverandre, slår de hverandre rett og slett i hjel. Der håper jeg at næringsministeren går foran og sier at bioøkonomien er viktig for alt som foregår i Norge – i det ganske land.

Jeg må rett og slett bare takke for debatten, takke for at statsråden stilte opp. Dette er en gledens dag ved at vi rett og slett har fått handlingsplanen. Vi må jobbe videre med den. Jeg gleder meg til å se den i sin helhet og satser også på at statsråden er ambisiøs og utålmodig – som hun sier at hun er – og at vi da får enda større framdrift og framsteg for bioøkonomien i årene som kommer.

Statsråd Iselin Nybø [12:36:37]: Representanten nevnte Klimakur, og det kommer til å påvirke veldig mye av det vi skal holde på med framover, ikke bare i Næringsdepartementet, men i alle departementer.

Da bioøkonomistrategien ble lagt fram, var veldig mange statsråder en del av den strategien. Det er nettopp fordi dette ikke er noe som påvirker bare ett departement, én statsråd eller én sektor. Det er noe som må virke på tvers – og det er også noe vi må ta på alvor når det kommer til virkemiddelapparatet vårt. Det er derfor denne handlingsplanen og også den gjennomgangen vi har av det næringsrettede virkemiddelapparatet, er så viktig.

Vi kan politisk si hvor vi skal, og vise en vei, men vi må innrette de virkemidlene vi har, på en best mulig måte for å komme dit. Og vi bruker, som jeg også refererte til i mitt forrige innlegg, en hel del penger på dette. Da er det viktig å sørge for at vi får mest mulig kraft ut av de pengene, og det gjør vi ved å innrette apparatet på en måte som gjør at det er de gode prosjektene og de gode søknadene som vinner fram, ikke de som er best til å finne fram i systemet for virkemiddelapparatet vårt. Der har vi en jobb å gjøre, og jeg mener vi er veldig godt i gang.

At vi må se ting i sammenheng, og at vi må bruke de arenaene som finnes i dag, er jeg også helt enig i. Vi har begynt på en viktig jobb med gjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet – den handlingsplanen som kom nå i går. Det er et viktig grunnlag for å legge bedre til rette for å nå de målene vi har satt oss. De målene vi har, er selvfølgelig viktige i et klimaperspektiv, men de er også viktige i et næringsperspektiv, for dette handler også om å ligge i front, det handler om å utvikle teknologi og nye, smarte måter å gjøre ting på og utnytte ressurser på. Det kan også gi oss et fortrinn i konkurransen med land i resten av verden hvis vi klarer å ligge i front når det gjelder å utvikle de løsningene verden trenger for å nå de målene vi har satt oss.

Her er det mange gode krefter som må jobbe sammen, og bioøkonomi er helt klart en viktig del av det store oppdraget vi har foran oss, ikke minst sett i lys av Klimakur og de målene for reduserte utslipp vi som nasjon nå har satt oss og meldt inn.