Morten Ørsal Johansen (FrP) [10:05:01] (ordfører for saken): Jeg vil aller først få lov til å takke komiteen for samarbeidet i saken. Det har vært en lang og strevsom prosess og noe uryddighet rundt behandlingen av denne saken, men komiteen har heldigvis vært raus med saksordføreren, som har prøvd å håndtere saken på en best mulig måte.

Grunnen til at dette har vært en omstendelig og vanskelig sak, er at den handler om enkeltmennesker som har mistet næringsgrunnlaget sitt, som har mistet framtida si, som har vært langt nede, og som har ventet på å få en kompensasjon som gjør at livet deres kan gå videre.

Vi har til slutt klart, gjennom samarbeid med regjeringen, å komme fram til en kompensasjonsordning som er meget god, som er anstendig, og som vil gi pelsdyrbøndene mulighet til å gå videre, slik jeg nevnte.

Å legge ned en lønnsom næring er ikke noe Fremskrittspartiet har gått med på med lett hjerte. Det er en stor menneskelig belastning å bli fratatt næringsgrunnlaget og miste muligheten til å videreføre driften til neste generasjon. Det som har vært viktig for oss, har vært å forhandle fram en løsning som sikrer bøndene en god og anstendig kompensasjon, og som gir dem forutsigbarhet i den utrolig vanskelige situasjonen og prosessen de er i. Dette sikrer vi nå. Totaliteten vi har fått fram i enighet med regjeringen, er en god ordning, og jeg tror – nei, jeg er helt sikker på – at den er bedre enn den løsningen som lå i Innst. 141 S for 2019–2020. Grunnen til det er at likheten mellom forslagene er stor, men den største forskjellen som det er verdt å merke seg, er det som går på tid. Vi har klart å få til en enighet og en konkretisering som gjør at dette kan iverksettes meget raskt – og det har vært viktig for oss.

Det er også grunn til – selv om mange kanskje mener det ikke er på sin plass – å gi honnør til de andre opposisjonspartiene, som har vært med på å presse fram en så god løsning. Det er ingen tvil om at det har hjulpet. Men det jeg er aller, aller mest takknemlig for, er den samarbeidsviljen som regjeringen og statsråden har vist i denne saken. Selv om det har vært tungt og slitsomt, har det vært en fornøyelse å samarbeide med regjeringen og regjeringspartiene i saken.

Som jeg sa, dreier dette seg om hensynet til enkeltmennesker, og det som har opptatt Fremskrittspartiet mest i saken, har vært å sørge for at de pelsdyrbøndene som har lagt ned, som driver og legger ned, og som blir nødt til å legge ned, skal få en ordning som gjør at de kan gå videre. Det får de med denne ordningen, som sagt, og det er jeg utrolig glad for. Det har vært viktig for Fremskrittspartiet, og ikke minst for regjeringen, å få til en sånn ordning. Jeg håper at pelsdyrbøndene nå kan starte opp på nytt. De som ønsker å drive videre ut perioden, gjør det, men de som skal starte opp på nytt – starte livet på nytt – håper jeg blir fornøyd og kan gjøre nettopp det, at de kan reise hjem til sin familie og si: Nå går livet videre.

Med det vil jeg fremme de forslagene som Fremskrittspartiet, sammen med regjeringspartiene, har lagt fram i denne saken. Jeg håper det blir en god og anstendig debatt.

Terje Aasland (A) [10:09:44]: Dette har blitt en meget spesiell dag. For pelsdyrbøndene har det heldigvis blitt en god dag, og jeg har lyst til å gi pelsdyrbøndene og Pelsdyralslaget all honnør. De har stått på hver dag siden 13. juni 2019 imot et forslag fra regjeringen som var totalt uakseptabelt med tanke på et anstendig oppgjør for det forbudet som Stortinget innførte.

Vi kunne allerede i juni i fjor ha avklart prinsippene som ligger i forslagene som er fremmet nå på morgenen, for Arbeiderpartiet fremmet – og fikk støtte fra Senterpartiet for – et forslag som omhandler akkurat det samme, i juni i fjor. Vi kunne allerede da i Stortinget ha avklart at erstatningsordningen skulle baseres på ekspropriasjonsrettslige prinsipper. Man kunne hatt en regjering som hadde utarbeidet en forskrift basert på det. Man kunne – i anstendighetens navn – ha håndtert en yrkesgruppe og en næringsgruppe på en ordentlig måte. Det skjedde ikke. Det har gått trekvart år med frustrasjon, fortvilelse og irritasjon, der mennesker, næringsutøvere, har blottlagt sin egen økonomi i håp om at de skulle få – skal vi si – gehør i et politisk flertall for et anstendig oppgjør. Heldigvis har de lyktes med det, og det er jeg glad for.

Men jeg vil jo mene at prosessen fram til dagen i dag har vært uverdig, spesielt for dem som er i næringen, og som hver dag helt sikkert har kjent på frustrasjonen og fortvilelsen. Men nå skal jeg la det ligge. Jeg håper at de fire forslagene som er lagt fram i dag, innebærer at regjeringen til punkt og prikke kommer til å følge dette opp og kompensere dem som også – det er vel én eller kanskje to – har begynt med oppgjøret, slik at de også får oppgjør i tråd med dette, og at vi nå ikke igjen må oppleve at denne næringen utsettes for et politisk spill om hva som skal ligge i disse fire forslagene. Her er det nå kun snakk om full erstatning, slik jeg leser det, og slik jeg hører også saksordføreren framlegge det. Det er vi glade for.

Jeg skal ikke dra debatten mye lenger nå, men jeg sier at for ettertiden bør vi tenke igjennom at denne typen uverdige prosesser bør Stortinget unngå. Vi bør sørge for at oppgjør skjer på en anstendig og god måte. Her er det for mange som over tid har lidd, og som har møtt fortvilelsen.

Nå håper jeg virkelig at landbruksministeren i løpet av dagen og debatten kommer til å avklare alle detaljene i dette, hvordan det nå skal jobbes med å gjennomføre disse fire forslagene, og hvordan en skal kunne gi full erstatning – noe som har vært utgangspunktet for et veldig klart mindretall hele veien gjennom Stortingets behandling av lovforbudet mot pelsdyrhold. Jeg er veldig glad for at vi har endt opp med at det prinsippet som Arbeiderpartiet fremmet i juni i fjor, nå faktisk blir vedtatt.

Margunn Ebbesen (H) [10:13:47]: Endelig kom vi i havn med en god avtale! Dette har vært en lang prosess, og jeg har forståelse for at for de som har brukt livet sitt til å bygge opp en næring, føles vedtaket om at de må legge ned, som en stor belastning.

Det er ikke Høyres politikk å legge ned noen næringer, ei heller pelsdyrnæringen, men nå har Høyre fått gjennomslag for mange saker, bl.a. mer samferdselsbygging, mer til politi, mer til etter- og videreutdanning av lærere og en stor satsing på forskning og utvikling. For dette måtte vi godta at et parti, selv om det er lite, ønsket å frambringe folkemeningen til en stor gruppe i Norge og meningen til flertallet i denne salen, nemlig at de vil avvikle pelsdyrnæringen.

Saken i dag handler om erstatning. Det er flere land som allerede har avviklet pelsdyrnæringen uten å gi pelsdyrbøndene noen form for erstatning. De har enten fått et antall år på å avvikle, eller så er regelverket strammet inn slik at det ikke var økonomisk mulig å drive videre. Dette er ikke situasjonen i Norge. Regjeringen har gjennom flere runder utformet en grundig kompensasjonsordning. Kompensasjonsordningen var et flertallsvedtak som Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti sto bak. Både forholdet til Grunnloven §§ 97 og 105 og til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen var blant sakene som ble drøftet i proposisjonen.

Flertallsvedtaket sa at forbudet mot hold av pelsdyr ikke innebærer noen form for ekspropriasjon, og at pelsdyrbøndene derfor ikke har krav på erstatning etter ekspropriasjonsrettslige regler, men at vedtaket var å forstå som et forbud mot en bestemt aktivitet, etter en gitt avviklingsperiode.

Forskriften som ble utarbeidet, består bl.a. av kompensasjon for kapitalverdier, full dekning av kostnader til riving og opprydding og, på nærmere vilkår, kompensasjon for lavere alderspensjon. I tillegg er det etablert en egen ordning for omstillingsmidler.

Jeg skjønner at denne prosessen har vært svært vanskelig for pelsdyrbøndene. De har naturlig nok gjort alt de har kunnet for å påvirke resultatet i en annen retning enn det som lå på bordet – dette uten egentlig å ha et klart svar på hva alternativet var, annet enn full kompensasjon. Men hva er full kompensasjon? Det har det vært vanskelig å få et klart svar på. Derfor har det vært viktig å behandle denne saken grundig.

Høyre har fulgt prosessen med nytt representantforslag nøye og hatt tett dialog med regjeringen. Vi har også fulgt forhandlingene mellom regjeringen og Fremskrittspartiet tett. Høyre har hele tiden lagt til grunn at ordningen, slik den ble vedtatt i fjor, vil bli overvåket, slik at hvis det blir avdekket urimelige utslag, vil ordningen bli justert. Det at kompensasjonsordningen er fastsatt gjennom forskrift, gjør at regjeringen raskt kan foreta tilpasninger hvis urimelige utslag skulle oppstå.

Jeg er glad for at vi nå har et forslag som gjør at pelsdyrbøndene kan få en rimelig kompensasjon for avvikling, og at vi ikke har sendt pelsdyrbøndene ut i nok en ørkesløs vandring, slik det ville blitt om Arbeiderpartiet og Senterpartiets forslag hadde fått flertall. Det er flere av pelsdyrbøndene som ønsker å komme i gang med annen aktivitet, og at de nå kan få et raskt oppgjør, har vært viktig.

Vi i Høyre kommer til å følge kompensasjonsordningen tett og sikre at Stortingets intensjon med det forslaget som er lagt fram i dag, blir fulgt opp også av regjeringen.

Geir Pollestad (Sp) [10:17:37] (leiar i komiteen): Skulle Stortinget eigentleg berre late ærlege folk få vera i fred? Skulle me late dei få lov til å jobba med dyra sine? Skulle me late dei få lov til å skaffa inntekter til seg sjølve og til familien sin? Skulle me late dei få lov til å produsera skinn og selja det til utlandet, bidra med eksportinntekter til Noreg, ta seg av avfall frå slakteria og gjera det om til attraktive produkt? Skulle me berre late folk få lov til å skapa arbeidsplassar og bidra til sysselsetjing i heile landet? Sjølvsagt burde stortingsfleirtalet late desse folka få vera i fred.

I staden har 200 familiar i Noreg opplevd å verta brikkar i eit uverdig spel for å gje Erna Solberg og Høgre makt, for å gje Siv Jensen og Framstegspartiet makt og for å gje Kristeleg Folkeparti og Venstre makt. Mitt råd er: Det Stortinget har gjort i denne saka, må dei aldri nokon gong gjera igjen mot folk i Noreg.

Då konklusjonen om næringsforbodet var klar, starta kampen om å springa frå rekninga. I ein av verdas rikaste statar starta ein langvarig prosess for ikkje å gjera opp for seg. Men så er det òg berre i verdas rikaste statar ein kan bruka store beløp på å leggja ned lønsame næringar.

Senterpartiet erkjenner at pelsdyrnæringa vert lagd ned. Når Høgre, Framstegspartiet, Venstre, Kristeleg Folkeparti, SV, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt ønskjer å stemma for å leggja ned næringa, vert det resultatet. I debatten i dag vil me nok oppleva mange som prøver å vaska hendene sine, og som prøver å ta æra. Når saksordføraren seier at det har vore ein fornøyelse å samarbeida med regjeringa i denne saka, trur eg ikkje på han, eg trur ikkje det har vore ein fornøyelse. Eg har snakka med saksordføraren i denne prosessen.

Representanten Ebbesen prøver å framstilla forslaget frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet som noko som ville senda pelsdyrbøndene ut på ei yrkeslaus vandring. Er det det me skal bruka dagen i dag til – å beskriva dei ulike forslaga? Me la fram det beste forslaget ut frå dei tilbakemeldingane me hadde fått frå regjeringa. Det er klart at to opposisjonsparti vil leggja fram andre forslag enn om ein samarbeider med regjeringspartia. Målet for begge to var at denne forskrifta skulle vera klar før sommaren. Ute i vandrehallen, før stortingsmøtet starta, høyrde eg landbruksministeren seia at målet hennar var at denne ordninga skulle vera klar før sommaren. Men la oss no ikkje bruka tida på det.

Senterpartiet kjem til å støtta forslaget som ligg her no. Me meiner at det er sjølvsagt at det skal gjevast full erstatning, at det ikkje er bøndene som skal sitja igjen med rekninga. Om det kostar 1 mrd. kr, 1,5 mrd. kr eller 2 mrd. kr, er ganske uvesentleg, for dette var ei avgjerd som Erna Solberg og fleirtalet i Stortinget tok for å få Venstre inn i regjering. Då er det dei som må betala rekninga, ikkje bøndene rundt om i landet.

Eg har òg lyst til å takka pelsdyrbøndene som har gjort dette til ei stor sak. Eg meiner me har hatt ein god organisasjon i Norges Pelsdyralslag, men eg har òg lyst til å løfta fram Norges Bondelag og NHO, som i denne saka har vore veldig tydelege på kva dei meiner om næringsforbodet.

Eg er heilt sikker på at viss Erna Solberg hadde visst kor stor denne saka vart, ville ho aldri ha sett i gang denne prosessen. Ho tenkte at det var 150 bønder rundt om i landet: Dei køyrer me over, det er ein billig pris, me er villige til å ofra dei. Men samhaldet i bygdene og samhaldet i jordbruket hadde ikkje Erna Solberg tenkt på, det hadde ho ikkje vurdert. Det er det me har merka, og det er det som har gjort at me er der me er i dag.

Frå Senterpartiets side kjem me til å følgja opp dette veldig nøye. Me kjem til å følgja veldig med på regjeringa, at ho faktisk legg godviljen til og tolkar dette som det som saksordføraren har sagt, at folk skal vera økonomisk skadelause. Det er Stortingets vilje, og det er det no regjeringa sin jobb å følgja opp.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:22:53]: Dette er ei veldig spesiell sak. Utgangspunktet var at eit stort fleirtal på Stortinget kom fram til at pelsdyroppdrett ikkje er i samsvar med god dyrevelferd. Og det er ikkje berre noko Stortinget har funne på; vi har det frå dei myndigheitene vi har på dette området. Ein klarte rett og slett ikkje å få pelsdyroppdrett inn i dyrevelferdslova, og det var utgangspunktet for forbodet.

SV si haldning i denne saka er at vi støttar forbodet, og så vil vi samtidig ha eit skikkelig oppgjer for dei som sit igjen etter at forbodet er innført. Altså: Vi har vore kritiske til det som har vore regjeringa sine forslag, det som har vore fastsett i forskrift. Vi har kome med eigne forslag til korleis ein kan utvide denne ordninga slik at ingen blir sett i ein vanskeleg situasjon, og det skal ikkje vere noka gjeld. Folk som har investert tungt i eigedomane sine, i anlegga sine, skal få ein ordentleg kompensasjon, og det har vi ikkje sett at regjeringa har lagt opp til. Ein har lagt opp til eit løp der vi har fått flust med eksempel som viser at dette blir tungt for mange bønder som ikkje har alternativ bruk for anlegga sine. Det er spesielt folk som er på slutten av karrierelivet, og som har investert tungt, som blir sette i ein veldig vanskeleg situasjon. Vi har kome med forslag til alle desse ulike eventualitetane og er blitt nedstemde i Stortinget.

Det som skil oss frå Arbeiderpartiet og Senterpartiet, er at vi synest det er merkeleg å trekkje dette inn i ein ekspropriasjonssituasjon. For etter Grunnlova § 105, og etter ei juridisk vurdering, er dette ikkje å rekne for ein ekspropriasjon, og vi synest det har vore ei avsporing. Det er fullt mogleg å etablere ei god erstatning for forbodet utan å gå inn i ein diskusjon om ekspropriasjon. Ser vi på Grunnlova § 105, står det om ekspropriasjon: «Fordrer statens tarv at noen må avgi sin rørlige eller urørlige eiendom til offentlig bruk (…)».

Det er jo ikkje tilfellet her. Det er jo ikkje nokon som har avstått sin rørlege eller urørlege eigedom til offentleg bruk – og då skal ein altså få full erstatning av statskassa. Vi støttar at det skal vere full erstatning, men når ein knyter dette til ekspropriasjon, beveger ein seg inn i ein vanvitig, prinsipiell situasjon, der vi utvider ekspropriasjonsomgrepet. Skal det no vere sånn at kvar gong staten på ulike område, f.eks. i det store grøne skiftet, innfører forbod av ulike slag, så skal det bli oppfatta som ekspropriasjon?

Eg må seie at regjeringa på det prinsipielle området har ført ein heilt riktig argumentasjon. Dei seier det heilt eksplisitt: Dei har gjort sine vurderingar, dei har sett på ulike behandlingar av ekspropriasjon i europeiske domstolar, i våre eigne domstolar osv. – og funne ut at her er det ikkje snakk om ekspropriasjon. Det som er spesielt, er at ein i dag likevel kjem med eit forslag om at ein skal gi kompensasjon som om det dreier seg om eit ekspropriasjonsarta inngrep. Det er forslag nr. 3. Vidare kjem dei i forslag nr. 5 inn på det same: «faglige verdivurderinger som tar utgangspunkt i ekspropriasjonsrettslige regler». Dermed har regjeringa rota også seg sjølv inn i ei vanskeleg prinsipiell hengemyr.

Stemmeforklaringa frå SV er at vi støttar forslaga til regjeringa fordi det er den einaste vegen vi ser ut av den situasjonen vi er i no, der tidlegare pelsdyroppdrettarar skal få eit skikkeleg oppgjer. Det er den einaste vegen ut av dette. Men eg synest det er spesielt at ein legg seg på ei prinsipiell linje som kan få utilsikta konsekvensar på mange andre samfunnsområde. Det er vår tydelege stemmeforklaring. Det hadde vore bra om vi hadde klart å få det same meiningsinnhaldet, med full erstatning, utan å bevege oss inn i ekspropriasjonsprinsippet i denne saka.

Vi vil også ta opp vårt forslag i saka, og så stemmer vi sekundært for forslaga frå regjeringspartia og Framstegspartiet.

André N. Skjelstad (V) [10:28:00]: Venstre er fornøyd med gjennomslaget vi fikk for å avvikle pelsdyrnæringen innen 2025 i forhandlingene om regjeringsplattformen med de andre regjeringspartiene på både Jeløya og Granavollen. Selv om Venstre er for en styrt avvikling av næringen, har vi selvsagt sympati med alle parter som er berørte av vedtaket. Vi har stor forståelse for at omstilling er en vanskelig situasjon, og derfor har vi hele tiden vært opptatt av at pelsdyrnæringen skal få en skikkelig kompensasjon som følge av vedtaket.

Venstre er opptatt av ansvaret vi har som politikere, ved å ta godt vare på de menneskene som berøres av politikken vi vedtar på Stortinget. Vi mener at pelsdyrbøndene og ikke minst deres familier fortjener en anstendig og rettferdig kompensasjon for å ha omstilt seg. Vi har sagt veldig tydelig at pelsdyrprodusentene skal få en individuell behandling. Ingen pelsdyrgårder er like. Når vi avvikler en lovlig næring, skal vi også gi en raus kompensasjon.

Derfor er vi glade for at vi har et flertall bestående av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet som i dag tar ansvar og gir pelsdyrbøndene en kompensasjon basert på landbrukstaksering, slik som Pelsdyralslaget har ønsket, og at kompensasjonen gis som om det dreier seg om et ekspropriasjonsartet inngrep, og sikrer pelsdyrbønder en god mulighet for å omstille seg, slik at de kan drive i annen næring.

I tillegg til kompensasjon som følge av landbrukstakst får pelsdyrbøndene midler til riving og opprydding på gårdene. De som har nådd en alder som gjør det vanskelig å omstille seg, får en tidligpensjon og gis anledning til å fortsette annen drift på gården inntil en viss sum selv om man mottar kompensasjon. Dette mener vi er raust, men det er også helt rett.

Forslaget Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti fremmer, sikrer pelsdyrbøndene en god kompensasjon uten en ytterligere trenering av prosessen med å avvikle næringen. Vi i Venstre er opptatt av forutsigbarhet i prosessen rundt avvikling av pelsdyrnæringen. Det siste næringen trenger, er ytterligere usikkerhet rundt kompensasjon og tidshorisont. De som har søkt om kompensasjon, har fått saken stilt i bero inntil en ny modell for kompensasjonsordningen er på plass.

Forslaget som fremmes av Senterpartiet og Arbeiderpartiet i dag, mener vi derimot er uansvarlig og fremmer en uforutsigbarhet for bransjen. Jeg noterer meg at i hvert fall Senterpartiet har tenkt å stille seg sekundært bak forslagene som fremmes av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og da kan det hende at det borger for en bred enighet. Det er gledelig.

Ordningen til Senterpartiet og Arbeiderpartiet gir ikke en høyere kompensasjon. Det eneste forslaget bidrar med, er en trenering av selve prosessen, en trenering som vil gi ytterligere usikkerhet og uforutsigbarhet. Pelsdyrnæringen, som er godt i gang med avvikling og omstilling allerede, tjener på ingen måte på den håndteringen Arbeiderpartiet og Senterpartiet legger opp til i denne saken.

Steinar Reiten (KrF) [10:31:35]: Saken om avvikling av pelsdyrnæringen med tilhørende kompensasjonsordning har vært krevende for Kristelig Folkeparti. La meg aller først minne om at spørsmålet om avvikling eller videreføring under et strengt kontrollregime også har vært et stridstema i vårt parti. Da Kristelig Folkeparti vedtok sitt partiprogram for inneværende stortingsperiode på landsmøtet i 2017, ble videreføring av pelsdyrnæringen under et strengt kontrollregime vedtatt med knapt flertall. Det har likevel ligget til grunn for vårt arbeid i første del av stortingsperioden. Da Kristelig Folkepartis landsmøte i november 2018 ga klarsignal til at Kristelig Folkepartis partiledelse skulle innlede regjeringsforhandlinger med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, forelå allerede Jeløya-plattformen med en framforhandlet enighet mellom disse tre partiene om å avvikle pelsdyrnæringen i Norge. Vi prøvde å reforhandle det standpunktet på Granavolden, men uten å lykkes. Som et ansvarlig parti i regjering har vi derfor forholdt oss til Granavolden-plattformen, som sier at pelsdyrnæringen skal avvikles, men at pelsdyrprodusentene skal få økonomisk kompensasjon for tap av retten til å drive pelsdyrhold.

I januar 2019 overtok Olaug Bollestad som landbruks- og matminister. Det forelå da et forslag fra daværende mindretallsregjering til forskrift om en kompensasjonsordning for pelsdyrbøndene med en totalramme på 365 mill. kr, som var sendt ut på høring. Da lovproposisjonen om forbud mot hold av pelsdyr ble fremmet for Stortinget i juni 2019, forelå det et forlik mellom de fire regjeringspartiene om å øke rammen til 505 mill. kr. De viktigste endringene i forhold til det opprinnelige utkastet til forskrift om kompensasjon var at staten skulle dekke alle utgifter til riving og sanering av pelsdyranlegg, og at det ble satt av midler til en særskilt tidligpensjonsordning for pelsdyrbønder som avvikler driften. Det ligger fortsatt fast i den avtalen som partiene nå har inngått. Forskriften ble så sendt ut på høring, og som en følge av høringsinnspillene bestemte regjeringen at totalrammen for kompensasjon skulle heves ytterligere, til om lag 850 mill. kr. Det ble samtidig understreket at det var en overslagsbevilgning uten noen fast øvre ramme. Den viktigste endringen etter høringsrunden var at det ble åpnet for at pelsdyrbønder som driver med mink, kunne velge mellom kompensasjon ut fra bokført verdi og et forhøyet tispetillegg. Det ble også åpnet for at tidligpensjonsordningen skal gi rom for en begrenset arbeidsinntekt i tillegg til pensjonen.

Så har altså det skjedd at Fremskrittspartiet har gått ut av regjering. Dermed er rollene byttet om for våre to partier. Vi har som opposisjonsparti fra høsten 2013 kunnet legge press på tre landbruks- og matministre fra Fremskrittspartiet, både for å dra landbrukspolitikken i vår retning og for å kreve friske midler på bordet når det virkelig røynet på. Det skjedde sommeren 2018, da Kristelig Folkeparti ga klar beskjed om at avlingsskadeordningen ikke ville være tilstrekkelig for å dekke tapene etter den katastrofale tørken som rammet store deler av landbruket. Vi krevde en ekstra tiltakspakke, og daværende landbruks- og matminister, Jon Georg Dale, forholdt seg til stortingsflertallet og leverte på vegne av regjeringen i tråd med vår bestilling.

Nå er det altså en siste runde om totalrammen for kompensasjon til pelsdyrbøndene Stortinget skal ta stilling til. I likhet med tidligere statsråder fra Fremskrittspartiet må da Kristelig Folkepartis landbruks- og matminister på vegne av regjeringen forhandle fra sak til sak for å danne flertall i Stortinget. Ut fra en helhetsvurdering der mange ulike hensyn må ivaretas når et statsbudsjett skal landes, har vi i Kristelig Folkeparti forholdt oss til de styringssignalene som lå til grunn da flertallsregjeringen satte en ramme for kompensasjonsordningen på om lag 850 mill. kr som en overslagsbevilgning. I en ny setting er vi oppriktig glade for at en god dialog med opposisjonspartiet Fremskrittspartiet har ledet fram til forslaget som vi er med på å fremme i dag.

Kristelig Folkeparti har hele veien ønsket og jobbet for en kompensasjonsordning som er rimelig for pelsdyrbøndene. Det er ikke vanskelig å sette seg inn i den situasjonen som mange er kommet i, og den usikkerheten de har måttet leve med lenge nå. Det er nå tid for å samle seg om en kompensasjonsordning som gir forutsigbarhet for aktørene i næringen. Kristelig Folkeparti har lave skuldre når det gjelder de forhandlingene vi nå har gjennomført med Fremskrittspartiet, og at rammen er blitt økt. Vi vil gi honnør til Fremskrittspartiet for god dialog med politisk ledelse i Landbruks- og matdepartementet de siste ukene. Vi er oppriktig glade for den løsningen som Stortinget vil vedta senere i dag, og som betyr en vesentlig bedre kompensasjonsordning for pelsdyrbøndene.

Hva som er en rimelig kompensasjonsordning, kan det være sterkt delte meninger om. At ordningen nå styrkes betraktelig, gjør den i hvert fall ikke mindre rimelig. Det som er viktig nå, er at vi får forutsigbarhet rundt gjennomføringen. Regjeringen har kommet opposisjon og næring i møte gjennom at andre prinsipper blir lagt til grunn for utmåling av kompensasjon.

I en slik situasjon vil jeg avslutte med å si at ja, vi kan diskutere, vi kan endatil krangle om, denne saken. For meg er det i dag først og fremst en oppriktig glede over at vi har landet noe som blir bra for pelsdyrnæringen, som er den dominerende følelsen.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [10:36:43]: Pelsdyrsaken har vært krevende i lang tid. Den har vært krevende for pelsdyrbøndene, som er nødt til å avvikle virksomheten, og den har vært krevende for dem som er rundt næringen. Avviklingen av pelsdyrnæringen lå i Jeløya-plattformen fra 2018 og ble videreført i Granavolden-plattformen fra 2019. Det er også et flertall i opposisjonen i denne sal for å forby pelsdyrhold.

Den fastsatte kompensasjonsordningen etter avvikling av pelsdyrhold er blitt endret flere ganger sammenliknet med det som ble foreslått da forslaget til lov om forbud mot hold av pelsdyr ble sendt på høring i november 2018. Komponentene var da avviklingsperiode fram til 2025, en økonomisk kompensasjon og omstillingsmidler. Endringene ble gjort både i lovbehandlingen i juni 2019 og under forskriftsbehandlingen høsten 2019, der en også la inn opprydding, omstilling og pensjon i dette.

Ved behandlingen av lovforbudet var Stortinget også klar på at de ønsket at regjeringen skulle følge kompensasjonsordningen tett og justere den dersom det ble urimelige utslag av kompensasjonsutmålingen i enkelttilfeller. Det har jeg hele veien vært tydelig på at jeg ville gjøre. Foreløpig har det kommet inn en håndfull søknader om kompensasjon. Det er slik sett for tidlig å ha et bilde av om det har vært urimelige utslag til nå, for det er få som har søkt.

Nå har regjeringspartiene og Fremskrittspartiet på Stortinget blitt enige om en annen ordning enn den som gjelder i dag. Flertallet ønsker at regjeringen utarbeider en ordning som er basert på verdivurdering av hvert enkelt pelsdyranlegg ut fra ekspropriasjonsrettslige prinsipper. Dette vil jeg følge opp. De andre elementene i kompensasjonsordningen og midler til omstilling ligger fast.

Samtidig må jeg si at Grunnloven ikke medfører at utmåling må skje basert på ekspropriasjonsrettslige prinsipper, for det skjer jo, som SVs representant sa, ingen ekspropriasjon. Det som skjer, er at en bestemt type virksomhet blir forbudt, slik at hold av pelsdyr blir forbudt på eiendommer der det har vært pelsdyrhold – og for så vidt også på alle andre eiendommer i Norge.

Jeg vil sette full fart i arbeidet med å endre forskriften så raskt som mulig for å gjennomføre det som Stortinget ber om. De nødvendige forskriftsendringene må også ut på høring, men mitt siktemål er at en ny forskrift skal være vedtatt før sommeren. Pelsdyrbøndene har behov for forutsigbarhet. Det synes å være stor tilslutning til kompensasjon etter ekspropriasjonsrettslige prinsipper. Jeg håper derfor at saken kan landes i Stortinget i dag, for det er flere pelsdyrbønder som har en krevende økonomisk situasjon, og som vil trenge en så rask avklaring som mulig. Derfor er det viktig for meg at vi får et vedtak som gjør at vi klarer å imøtekomme de pelsdyrbøndene også.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [10:52:23]: I Stortinget har vi stor innflytelse på hvordan folks liv blir, hvordan tryggheten til familier er, og vi avgjør hvordan framtiden til mange enkeltpersoner blir i årene som kommer. I likhet med Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har Arbeiderpartiet gått inn for den styrte avviklingen, men for oss var det helt fra begynnelsen av, da vi begynte å behandle denne saken, avgjørende viktig at vi som folkevalgte forsto at det var folks liv som kom til å bli påvirket av det vedtaket som ble gjort.

Dette er personer som har jobbet et langt liv, som har satt opp anlegg og forsøkt så godt de kan å bidra med sin arbeidsinnsats. Selv om man kan være enig eller uenig i vedtaket om avvikling, som Arbeiderpartiet er for, har vi et ekstra ansvar, slik vi ser det, for å behandle folk på en skikkelig måte. Jeg må si at det har overrasket meg at andre partier som også har vært på linje med oss i hovedsaken, har oversett de konsekvenser det i stor grad vil få for folk. For det er ikke noen motsetning mellom – skal vi si – det å gå inn for et sånt forslag og å ta ekstra ansvar og forstå alvoret i saken.

Derfor er dette en dag for ettertanke – for hvis man går til referatene og ser på det som ble sagt under debatten i vår, vil man enkelt finne at Arbeiderpartiets synspunkt om at dette var et ekspropriasjonsartet inngrep, ble forsøkt avfeid i ganske kraftige ordelag av de samme partier som i dag sier at dette er en veldig fornuftig ordning.

Det er en dag for ettertanke fordi det er et historisk vedtak. Det ble veldig klart da høringen på Stortinget ble gjennomført. For det finnes ingen parallell til det vedtaket som er gjort. Det gjorde at vi i Arbeiderpartiet også skjønte at dette må tas på ekstra, prinsipielt alvor.

Det er en dag for ettertanke, for hvordan ville saken sett ut hvis noen av de sterkeste kapitalkreftene i Norge fikk sine eiendommer gjort verdiløse? De ville fra dag én krevd én ting, og én ting alene: full erstatning. Og jeg må si det har overrasket meg hele tiden at representanter fra Høyre, som kaller seg et næringsparti, ikke så det prinsippet, for det er sånn at vi skal gjøre mot andre det vi vil at de skal gjøre mot oss.

Guro Angell Gimse (H) [10:55:39]: Dette er på mange måter en gledens dag, jeg tror jeg kan tørre å si det. Det er fortsatt sånn at det å avvikle pelsdyrnæringen ikke er Høyres politikk, men situasjonen er blitt sånn, og da må vi gjøre det beste ut av det.

Som gårdbruker selv vet jeg noe om tilknytningen til og stoltheten som er knyttet opp mot det å drive et gårdsbruk. Vi legger vår ære i å forvalte gård og grunn på en god måte og overlate det til neste generasjon bedre enn det var da vi selv tok over. Så når denne rekken brytes uten at man har valgt det selv, oppleves det som en krise.

Jeg vil takke pelsdyrnæringen for innspill og for måten de har klart å samarbeide på. Jeg vet at dette har vært en veldig tøff tid med stor usikkerhet. Det har vært utfordrende for dem som næringsaktører og også for familiene. Jeg har møtt og fått innspill fra mange i denne saken og vil spesielt trekke fram noen personer. Det er Øystein Storholm, fra Oppdal, Martin Ishoel, også fra Oppdal, Bjørnar Berg, fra Byneset, Knut Selbekk og Ole Ysland, fra Agdenes, og Lars Ole Bjørnbet, fra Orkdal. Fra første møte jeg hadde med disse for ett års tid siden, på Oppdal, og fram til i dag, har de stått på, og de har spilt oss politikere gode. For oss har det vært viktig nå å finne en løsning, og det har vært viktig for oss i Høyre å få satt strek.

Mange pelsdyrbønder jeg har snakket med, har nå et ønske om å få gå videre. Det hadde vært uforsvarlig å dra dette lenger ut. Det har vært viktig for oss å få på plass en ordning som gir forutsigbarhet, i stedet for at man skal gå i gang med nye utredninger og legge opp til en ny stortingsbehandling, slik Arbeiderpartiet og Senterpartiets forslag hadde ført til. Det kunne tatt år. Vi er samtidig glad for at vi nå får et solid flertall, og at Arbeiderpartiet og Senterpartiet også stiller seg bak forslagene.

Jeg håper at vi bidrar til håp for dem som må avvikle næringen sin, at de kan gå videre, og at de nå ser lys i tunellen.

Michael Tetzschner (H) [10:59:00]: Jeg slutter meg til de talere som har uttrykt tilfredshet med resultatet. Samtidig må vi konstatere at det vi er blitt enige om i dag, og som statsråden så kraftfullt vil gjennomføre, var det man ved å lytte til Stortinget 13. juni 2019 forsto også var Stortingets mening.

Jeg må også si at særlig for det største av regjeringspartiene har det sittet langt inne å avvikle en lovlig næring som inntil nylig fikk klarsignal om å fortsette. Derfor var det for oss også viktig i hvert fall å sørge for at det ble gitt anstendige oppgjør som følge av politikkens lunefullhet, for å si det sånn.

Jeg må imidlertid si at det er noen kjennetegn ved denne saken som man kan gjenkjenne fra andre saker, og som gjør at jeg ikke er sikker på om dette er et engangstilfelle. Dette er et dårlig vedtak, men det er altså en varslet ulykke. Jeg vil si at vi i mange saker ser at det ikke er den forståelsen for næringsvirksomhet i landet vårt som vi burde ha i de styrende organer. Man er for lite interessert i hvordan virkningen av vedtak i denne sal eller i forvaltningen under regjeringens ansvar tar seg ut fra gateplan eller på det enkelte verk og gårdsbruk.

Jeg må likevel si at noe av årsaken til dette er at disse politiske avtalene, som selvfølgelig er politiske håndverk, ofte mangler den utredning som ligger til grunn for de sakene som Stortinget behandler og treffer beslutning i. Det vi må være klar over, er at i disse avtalene – dette var jo Jeløya-avtalen, hvor hensynet til Venstre var tungtveiende – hadde man lite åpning for andre konklusjoner enn dem man hadde kommet til. Da kom man i den situasjonen at man etter hvert som folk melder inn virkningene av vedtakene, blir klar over at det grunnlaget man har truffet beslutninger på, kan være mangelfullt. I alle andre saker, lover og vidtrekkende politiske vedtak her i salen, har vi utredninger, vi har høringsinstanser, på en måte som gjør at kvaliteten i det Stortinget vedtar, blir bedre.

Det vil jeg også tone ut med i denne saken, at vi må lære om svakhetene ved de uutredede forslagene, som det så går prestisje i å bære gjennom, nærmest mot Stortingets vilje. Men jeg er veldig glad for at vi i denne konkrete saken ser ut til å ha kommet inn på et riktig spor.

Cecilie Myrseth (A) [11:02:13]: Det er ingen tvil om at denne saken har vært både uverdig og krevende, og det hadde strengt tatt vært unødvendig at vi skulle stå her igjen nå. Men det er også en uforutsigbarhet som er skapt – ikke av opposisjonen, som en prøver å påstå i dag, men av regjeringen. Dette startet med et frieri, et giftermål, en morgengave, som det ble sagt. Venstre pluss Kristelig Folkeparti ble sant, så kastet Fremskrittspartiet kortene – de slapp fri, de håndterte ikke å være i regjering. Det er bakgrunnen for saken.

Det er bra at anstendigheten i dag har seiret, og det er også sånn at man måtte stille seg spørsmålet: Er dagen i dag med Solberg i regjering eller ikke? Fremskrittspartiet sa i morges på Politisk kvarter at de ville stemme med Arbeiderpartiet og Senterpartiet om de ikke ble enige. Dette var kvart på åtte i morges. Da visste man ennå ikke om man ble enige. Men så ble det sagt at man ville stemme med Arbeiderpartiet og Senterpartiet om ikke. Spørsmålet da er: Kunne statsråd Bollestad og statsråd Solberg blitt sittende i regjering om Fremskrittspartiet påførte dem et sånt tap i denne salen?

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er på ingen måte noen ørkenvandring. Det er det som har gjort det mulig at vi nå får en enighet. Det er det som har gjort det mulig å presse regjeringen til retrett. Jeg må bare minne om at dette er et representantforslag fra Senterpartiet, det er ikke en sak fremmet med ønske fra regjeringen. Det er på tross av ønskene i regjeringen.

Så sier jeg igjen: Jeg er glad for at vi får en løsning, men historien må man uansett fortelle riktig. Dette har tatt tid for noen. Det har vært en lidelse i lang tid. Noen har lagt alt i potten for gjennomslag for å sikre seg og sine familier et anstendig liv videre, uten å bli gjeldsslaver. Noen har blottlagt seg selv, sine familier, personlige kriser, angst, uro. Det personlige har måttet bli offentlig. Det er tvunget fram beretninger på grunn av håndteringen av denne saken.

Det ansvaret kommer alltid til å ligge på statsråd Bollestad og representantene Ebbesen, Skjelstad, Ørsal Johansen og Reiten. Sånn er det, for disse beretningene har uansett blitt tvunget fram. Det har kostet. De skulle aldri vært nødt til å gjøre det. Jeg tar av meg hatten for dem. Men verdigheten har disse menneskene uansett holdt. Det er til etterfølgelse. De skulle sluppet, men heltene i saken er kun pelsdyrbøndene.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:05:19]: Selv i dag, når Stortinget ser ut til å samle seg for at det skal bli et noenlunde verdig oppgjør for pelsdyrbønder, er det en ganske interessant debatt å følge. Det som har skapt uforutsigbarhet, og som har vært uansvarlig her, er jo vedtaket om forbud mot pelsdyrhold. At enkelte prøver å framstille Senterpartiets innsats som noe som helst annet enn en innsats for å bevare verdighet for politiske vedtak, virker nesten desperat. Det er et desperat forsøk på å dekke over det forferdelige vedtaket om norgeshistoriens første næringsforbud.

Grunnloven gir rett til levebrød og næring. Det er en forutsetning for vår eksistens som nasjon. Det er noe helt grunnleggende ved Norge som stat. Vi har også statens utredningsinstruks, som sier noe om hvilket grunnlag som må være på plass før vedtak blir fattet. Rundene vi har hatt med erstatningsordninger, viser hvor lite gjennomtenkt og lite gjennomarbeidet dette har vært. Jeg er skremt av hvor lite forberedt dette var fra regjeringens side.

Vi kjenner historien. I 2017 var faktum at flertallet i Stortinget ønsket en bærekraftig utvikling for pelsdyrnæringen. I 2018 ble næringsforbudet varslet. Fremskrittspartiet styrte Landbruksdepartementet begge disse årene. Jeg forstår godt at det har vært krevende for landbruksministeren fra Kristelig Folkeparti å overta i 2019, men det forandrer ikke næringsforbudet. Jeg forstår godt at Fremskrittspartiet har villet rydde opp i det de selv har stelt i stand.

Senterpartiet er glad for at vi har lykkes med å forbedre kompensasjonen ved at flertallet i Stortinget har flyttet seg. Vi er glad for at det å legge fram dette forslaget i dag har utgjort en forskjell. Vi er glad for at skaden dette næringsforbudet gjør, blir redusert noe. For de familiene og gårdbrukerne dette gjelder, var det fortsatt – og er fortsatt, som Tetzschner sa så godt – en varslet ulykke.

Kristian Tonning Riise (H) [11:07:36]: Jeg hadde forberedt et annet innlegg til i dag, som jeg nå slipper å holde med de forslagene som ble levert i dag tidlig, som ser ut til endelig å definere det som har vært Stortingets vilje hele tiden.

Det er ikke vanskelig å finne ord for å karakterisere denne prosessen, men jeg skal nøye meg med å si at dette har vært alt annet enn en god prosess. Det har vært en frustrerende sak å følge, men den har først og fremst vært frustrerende for alle de familiene som først fikk beskjed om at de mistet levebrødet, og så fikk presentert gjentatte forslag om økonomisk kompensasjon som ville sendt dem inn i økonomisk ruin.

Det er blitt brukt prinsipper for verdivurdering av pelsdyrgårdene som ikke har noe med verdifastsettelse å gjøre, og det er blitt referert anslag på rammer for hva dette skulle utgjøre, som kun er en brøkdel av verdiene som pelsdyrbøndene faktisk har lagt ned i gårdene sine. Det er derfor grunn til å spørre hvorfor det måtte ta så lang tid å komme fram til den konklusjonen som ble levert i form av forslagene fra regjeringspartiene pluss Fremskrittspartiet i dag tidlig.

Det viktigste nå er uansett at den entydige beskjeden her i salen fra alle er full erstatning. Pelsdyrbøndene skal ikke bli skadelidende. Når forskriften nå kommer på nytt, med bakgrunn i det nye vedtaket, tar jeg nesten for gitt at det vil vise seg at tiden er forbi for ulike kreative krumspring for å begrense rettmessig erstatning, at prinsippet som blir lagt til grunn nå, er nettopp full erstatning, og at pelsdyrbøndene ikke skal være skadelidende.

Margret Hagerup (H) [11:09:52]: Dagen i dag startet med pels som tema på Politisk kvarter – et tema som har vært hett debattert de to siste årene. Da jeg gikk mot Stortinget i dag morges, var forhandlingene fremdeles i gang. Senere i dag skulle vi stemme i saken. Det har vært en av de mer spennende morgenene på Stortinget – la meg også si nervepirrende.

Høyre har hele tiden vært tydelig på at en ikke ønsket å legge ned næringen, selv om et flertall i befolkningen har ønsket det. Gjennom de siste rundene har imidlertid alt handlet om kompensasjon. Til og med de som har ønsket næringen velkommen, har innsett at kampen om å opprettholde den har vært forbi.

For Rogaland Høyre har dette vært en sak som har satt oss på en hard prøve. Kommunene på Jæren har vært utsatt gjennom prosessen. Mange av pelsdyrbøndene har sitt hjemsted der. Det har vært tyngst for pelsdyrbøndene å stå i denne prosessen. For den enkelte pelsdyrbonde er det beklagelig at prosessen har tatt så lang tid, og jeg har forståelse for at det har vært en tung belastning. Jeg er derfor glad for at vi i dag kan sette et punktum i saken.

Jeg vil særlig takke Jan Ove Horpestad i Rogaland Pelsdyralslag og Bertran Skadsem i Norges Pelsdyralslag for en god dialog gjennom hele denne saken. Tonen har hele tiden vært respektfull, selv når usikkerheten har vært som størst i saken. Det har også vært en god dialog mellom representanter for pelsdyrbøndene og lokale tillitsvalgte i Rogaland Høyre, og den gode dialogen har vært verdsatt fra vår side.

For Rogaland Høyre er dette en viktig dag. Jeg er glad for at Fremskrittspartiet har funnet sammen med regjeringspartiene i denne saken, og at en sikrer en anstendig erstatning for pelsdyrbøndene. For Rogaland Høyre har det vært et viktig prinsipp at når en først legger ned en næring, så skal en gi en rettferdig erstatning. Det kler et næringsparti. Det kler saken. Jeg er derfor glad for å kunne stemme for avtalen som den i dag foreligger, og at prosessen med å sikre erstatning nå kan starte for fullt. Vi gleder oss i dag sammen med pelsdyrbøndene.

Øystein Langholm Hansen (A) [11:12:11]: Først av alt vil jeg i likhet med mange andre her i dag berømme pelsdyrbøndene og deres allierte for deres utålmodighet og målrettede arbeid. Men resultatet vi ser i dag, satt langt inne. Dette arbeidet burde vært kronet med hell for lenge siden og ikke vært besvart i kryptiske ordelag.

Det resultatet som ligger på bordet i dag, innbefatter også omstillingsmidler til bøndene. Da er det én part som står igjen i usikkerhet. Det gjelder de som driver fôrkjøkken. Midler til omstilling må også omfatte fôrprodusentene. Det er den parten som nå ser ut til å komme desidert dårligst ut. De ansatte i disse bedriftene, som er viktige i sirkulærøkonomien, trenger midler til omstilling for å bevare arbeidsplassene og ta vare på de verdiene som tross alt ligger i råvarene som brukes til å produsere fôr.

Bedriftene har prøvd å fremme sine interesser overfor departement og statsråd, men har fått utydelige tilbakemeldinger. Senest nå i dag henviser statsråden til eksisterende ordninger. Men jeg regner med at statsråd Bollestad legger til rette for en god dialog også med fôrprodusentene – eller rettere sagt med fôrprodusentene – og bistår dem med støtteordninger dersom de ikke oppnår støtte gjennom allerede etablerte støtteordninger.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:14:15]: Jeg er glad for at det ser ut til at det er en framdrift i denne saken, som gjør at de som har blitt rammet av en uansvarlig politikk, som ikke var gjennomtenkt, som ikke var utredet, men som var vilkårlig, kan få en mer rettferdig kompensasjon enn det det lå an til.

Vi kan gå helt tilbake til grunnlovsfedrene bak oss. Det var elleve grunnsetninger som ble lagt ned før man skrev Grunnloven. Den ene var prinsippet om næringsfrihet. Det vedtaket som skjedde i 2019 om å nedlegge pelsdyrnæringen, er første gang prinsippet om næringsfrihet for en lovlig omsatt vare i Norge har blitt brutt siden 1814.

Dette er en stor, prinsipiell sak, og det som er så forunderlig med hele saken, er at den er et brudd på norsk tradisjon. Vi satte i 2013 ned et NOU-utvalg, som gikk gjennom pelsdyrnæringen på en ansvarlig og skikkelig måte, med de fremste fagfolk, og de konkluderte med at vi hadde en solid og god pelsdyrnæring i Norge, og en ønsket å ha en bærekraftig utvikling. Med bakgrunn i den innstillingen kom det en stortingsmelding som vi hadde en grundig runde på her i Stortinget, og igjen konkluderte Stortinget med at man ønsket å ha en bærekraftig utvikling av norsk pelsdyrnæring. Det var et stortingsflertall som gjorde det.

Så kom Jeløya-plattformen, der Trine Skei Grande, Siv Jensen og Erna Solberg forhandler, og man ofrer da pelsdyrnæringen i et politisk kompromiss – over natten. Det ble omtalt som morgengaven fra Erna Solberg til Trine Skei Grande. Det var en fullstendig uansvarlig politikk, uten utredning, som gikk på tvers av faglige råd, på tvers av en norsk offentlig utredning, på tvers av en stortingsmelding. Det som var det mest utrolige, i tillegg til at man for første gang siden 1814 skulle forby en næring for en lovlig omsatt vare, var at man ikke skulle ta regningen for det. Det var en uhørt behandling av dyktige norske yrkesutøvere som har vært opptatt av dyrevelferd, som har gjort jobben sin hver bidige dag. Så sier regjeringen – og det har blitt kalt en morgengave – at den heller ikke skal ta regningen for det.

Derfor er det en gledens dag nå hvis det faktisk viser seg at regjeringen nå begynner å lytte til og høre på og se de folkene som har blitt berørt av den politikken. Erna Solberg burde egentlig gå og si unnskyld til alle de familiene som har opplevd usikkerhet og utrygghet i flere år fordi regjeringen ikke har vært villig til å ta regningen for sin egen uansvarlighet. For det har vært uansvarlighet det har handlet om. Det har vært et brudd på næringsfriheten, det er et brudd på den private eiendomsretten, og en har ikke håndtert folk på en skikkelig måte. Ære være de representantene som har stått på til siste slutt. Selv om man egentlig er sterkt imot at pelsdyrnæringen skal legges ned, har man stått på til siste slutt, noe som gjør at de familiene som er berørt, får dekket sine kostnader. Dette har ikke vært noe stolt kapittel i norsk politikk, og jeg synes at Trine Skei Grande, Erna Solberg og Siv Jensen bør gå i seg selv og se på hvordan de kunne gjøre det på denne måten.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [11:17:36]: Jeg ønsker bare å knytte en liten kommentar til representanten Knag Fylkesnes fra SV når det gjelder det med ekspropriasjon og ekspropriasjonsprinsipper. Som det er blitt sagt tidligere her, er grunnen til at vi har gått inn på det, at vi nå har kommet opp i en størrelsesorden som gjør at det var nødvendig, og at det vil bli den mest rettferdige måten å gjøre det på. Når vi bruker ekspropriasjonsrettslige føringer og prinsipper for hvordan dette skal gjøres, er det fordi det er en veldig enkel og grei måte å gjøre det på. Her ligger det klare og etablerte føringer for hvordan en taksering og verdivurdering skal skje, istedenfor at vi skal sitte og lage nye føringer for dette. Grunnen til at vi har gjort det, er at det er enkelt, og at det ligger klare føringer for det.

Så sa jeg at jeg håpet dette ville bli en anstendig debatt, og det har jeg faktisk inntrykk av at det så langt har vært. Men jeg må bare få kommentere en liten ting som jeg egentlig ikke synes hører hjemme i denne debatten. Det gjelder representanten Myrseth, som sa at Fremskrittspartiet ikke evner å sitte i regjering lenger. Vi satt i regjering i seks år og fikk store gjennomslag i den regjeringen. Vi hadde et godt forhold og et godt samarbeid med samtlige partier som satt i regjering, og vi hadde også et godt forhold til opposisjonspartiene. Vi gikk ut av regjering på grunn av én sak, som var uforenlig med det Fremskrittspartiet står for. Vi måtte sette ned foten til slutt, og da var det måten å gjøre det på. Men vi klarte å gjøre en forandring mens vi satt i regjering, i motsetning til Arbeiderpartiet, som kun sitter og administrerer.

Geir Pollestad (Sp) [11:19:43]: Eg må seia at eg synest denne debatten for så vidt har vore ei fin avslutning på ei sak som ikkje har vore fin; det har vore ei grufull sak, ei meiningslaus sak. Men eg vil rosa dei som har stått på i denne saka, som ikkje har gjeve seg, som har teke den belastninga som det er å visa fram familieforhold, rekneskapsbøker, sjukdomsforhold osv. Det har bidratt til at dette har vorte ei stor, politisk sak.

Når det gjeld representanten Ørsal Johansens behov for å fortelja om Framstegspartiets evne til å sitja i regjering eller ikkje, skal ikkje eg gå inn på det, men det er ingen tvil om at den kampen som har vore rundt pelsdyrerstatninga, har bidratt til å svekkja regjeringa Solberg betydeleg, og det vert min spekulasjon når eg meiner at det har bidratt til den endringa i samansetning av regjeringa som me har sett. Men det som me har sett, er jo politikk på sitt verste. Det har vore løfte, det har vore pressekonferansar med løfte som ikkje har vorte følgde opp. Eg synest tonen er ein annan no, og eg forventar veldig tydeleg at regjeringa følgjer opp dette, høyrer kva Stortinget seier, og ser på det vedtaket som me gjer.

Debatten har vore verdig og fin. Det er riktignok nokon som har gjort seg veldig små, ved f.eks. å synest det har vore verdt å bruka tid her på å snakka om kva som er best av regjeringspartia og Framstegspartiets forslag eller Senterpartiet og Arbeidarpartiets forslag. Dersom dei har lyst til å gjera seg så små, må dei gjera seg så små – dei er så små at ein kunne fått plass til fleire av dei i eit pelsdyrbur. Det tenkjer eg at denne debatten ikkje fortener, for dette handlar om hardt arbeidande folk.

Eg håpar det er siste gongen me har denne debatten i denne salen. Eg håpar det er siste gongen me har rundar i Stortinget om næringsforbod. Eg håpar mange har lært mykje av denne saka. Og så ser eg fram til at me skal få gjort eit vedtak i dag, at det skal følgjast opp i tråd med det som er Stortingets intensjon, og at ein om nokre år vil kikka seg tilbake og seia at det ikkje var jussen som sigra; det var ærekjensla og moralen som sigra, og som gjorde at me fekk eit politisk fleirtalsvedtak.

Terje Aasland (A) [11:22:49]: Jeg håper at denne debatten er avslutningen på alle spørsmål knyttet til oppgjøret til pelsdyrbøndene og erstatningen de skal ha. Jeg håper nå at vi unngår videre prosesser, diskusjoner og uklarheter knyttet til det som har vært en helt uholdbar situasjon. Representanten Tetzschner er den som har sagt det kanskje mest riktige i dag. Han sa at Stortingets vilje allerede 13. juni i fjor var det som nå blir vedtatt. Det som bare er så synd, er at stortingsflertallet overhodet ikke evnet å gjøre noe med det på trekvart år – det er det som er synd.

Når jeg hører saksordføreren, Ørsal Johansen, argumentere for ekspropriasjonsrettslige prinsipper, blir selv jeg varm i hjertet, for det var jo det vi argumenterte for for trekvart år siden. Men da ble vi altså stemt ned i stortingssalen av representanten Ørsal Johansen, av Kristelig Folkepartis, Venstres, Høyres og Fremskrittspartiets representanter. Det er situasjonen.

Så har det vært trekvart år med uavklarte forhold. At enkelte representanter også nå i denne debatten – representanten Ebbesen, representanten Gimse, representanten Skjelstad – forsøker å så tvil om hva som har vært Arbeiderpartiets og for så vidt Senterpartiets inngang til denne saken fra dag én, faller på sin egen urimelighet. Det burde ikke vært denne talerstol verdig overhodet å bruke den typen utsagn.

Se dere selv i speilet og se hva dere gjorde den 13. juni 2019. Glem aldri den smerte dette har påført veldig mange mennesker i trekvart år – før det nå er avklart. Som sagt håper jeg dette er tiden da spørsmål er ferdig stilt, og at oppgjøret faktisk kan skje.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:08:52]: I Norge har vi drevet med – og vært gode på – å sette naturen i arbeid og utnytte ressursene våre på en bærekraftig måte, i lang tid. Nå står vi overfor og midt oppe i det grønne skiftet, der vi skal fase ut svart til fordel for grønt ved å gå fra fossilt til kun fornybart karbon. Vi har vår blå åker i havet, som omsetter store mengder karbon, og vår grønne åker, rik på plantevekster, i både inn- og utmark.

Bioøkonomi omfatter lærdom med lange tradisjoner om å leve i pakt med naturen, nå med mål om et framtidsrettet levesett, verdiskaping og arbeidsplasser som er knyttet til ressursene våre. På grunn av klimaendringene trenger jorda vår oppmerksomhet. Det må være økonomisk grunnlag for å bygge grønne næringer, grønne arbeidsplasser og et grønnere samfunn. Her er nasjonale føringer avgjørende.

Lokalt skjer det mer og mer, og fylkenes satsing på elferjer er ett eksempel på et gap mellom ambisjoner og verktøy til rådighet. Norsk biobasert næringsliv har en verdiskaping på rundt 130 mrd. kr og sysselsetter rundt 130 000 personer, kan en fersk NIFU-rapport fortelle oss. Innovasjon Norge peker på at vårt land er i toppsjiktet i Europa innen produktivitet og verdiskaping i bioøkonomien. Forskningsrådet har bevilget ca. 1 mrd. kr til bioøkonomi i 2019.

Hvilke grep vi nå tar, vil være avgjørende for hvordan vi håndterer klimaendringene, og sørge for at etterkommerne våre kan leve minst like gode liv som vi har gjort. Samtidig er det sentralt for verdiskaping og arbeidsplasser i Norge, og verden, i framtiden.

Regjeringen la fram bioøkonomistrategien «Kjente ressurser – uante muligheter» i 2016 for å fremme økt verdiskaping og sysselsetting, bidra til reduserte klimagassutslipp og gi mer effektiv og bærekraftig utnyttelse av de fornybare biologiske ressursene. Målet er i tråd med det Stortinget ønsker. I fjor spurte jeg daværende næringsminister Røe Isaksen om når handlingsplanen kom, uten at han kunne si det. Men i går: Jammen kom den ikke, den etterlyste handlingsplanen – hurra! Bioøkonomistrategien fra 2016 var bare en strategi full av fine ord, fram til handlingsplanen nå kom. Det var som om hopperen hadde tatt av fra bommen, men først nå, fire år senere, kunne ta av fra hoppkanten.

De aktørene som hver dag jobber for løsninger innenfor bioøkonomien, fikk skyhøye forhåpninger for fire år siden, men har siden da famlet i blinde. Nå må jeg si jeg er spent på deres reaksjoner på handlingsplanen. Det er en viktig oppfølging av bioøkonomistrategien. Primærnæringene har alltid vært hovedaktørene for forvaltning av råvarer, men får nå omsider den oppmerksomheten de fortjener for å kunne satse for framtiden.

NIFUs ferske rapport peker på en forbausende høy produktivitet for fiske og havbruk, samtidig som en relativt lav andel av befolkningen er sysselsatt i tilknytning til bioøkonomien. Verdens reneste matproduksjon kommer heller ikke av seg selv, og forutsetter fagfolk sysselsatt i hele landet. Foredling, industri og markedsføring må i neste rekke ta inn over seg livsløpet disse varene har tatt.

Det vil aldri gå av moten å spise mat – våre liv avhenger av mat. Men hva slags mat vi spiser, og hvordan den blir produsert, endrer seg. På samme måte må råvarer, ressurser, produksjon og forbruk inn i en sirkulærøkonomi som gjør det lønnsomt og selvsagt med et minimalt karbonavtrykk og størst mulig oppmerksomhet på prosessene i biologien og økologien som må til.

Vi trenger tydelige insentiver, verktøy og handlingsplaner for å skape de resultatene vi trenger. Konkret gjelder det bl.a. havbruk med lokal foredling, landbruk som tar utmarka i bruk, økt bruk av tre, en helhjertet satsing på industri og kompetanse og et konsekvent planverk fra kommune til stat. Jeg mener det bør være mulig å støtte flere bioøkonomiprosjekter enn det som blir gjort i dag. Eksempler kan være bioplastproduksjon, insekter til fôr, produksjon av fornybare materialer og mye, mye mer.

Innovasjon Norge har dessuten for lite midler og har begrensninger når det gjelder større investeringer, noe regjeringen også har erkjent så langt tilbake som i 2016. Enova og regionale utviklingsmidler kan i tillegg bidra langt mer. Det er en politisk avveining hvorvidt man skal ha søknadsbaserte ordninger eller tilskudd og rammefinansiering.

I Norge er det planer for utbygging av biodrivstoff. Oppbygging av biokullanlegg og produksjon av bioplast, flere biogassprosjekter og mye mer er på trappene. Jeg lurer på hvordan statsråden vil bidra til at denne utviklingen går raskere, at man får skalert opp, og at det blir lønnsomt å satse på bioøkonomi.

Handlingsplanen gir rammer og retning for hvordan virkemiddelaktørene vil jobbe med bioøkonomi i årene som kommer. Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva har sammen utviklet handlingsplanen som næringsministeren varslet i fjor. Jeg må innrømme at det fortsatt er et inntrykk at det er flere ord enn konkrete tiltak, men det er en god start. Det blir også sagt at dette er et steg i en retning, og det er jeg helt enig i.

Regjeringens virkemiddelgjennomgang skjer parallelt og må til for å få deler av handlingsplanen til. Vi er spent på videre oppfølging og innspill og på arbeidet som så langt er lagt ned der. Jeg mener dessuten kompetansebehovsutvalget bør ses i sammenheng med dette. Forskning og utdanning er en viktig del av løsningen, noe statsråden selv er godt kjent med.

Handlingsplanen omfatter i stor grad forslag til bedre strukturering og samspill mellom relevante virkemidler, hos og på tvers av virkemiddelaktørene. Det er viktig. Å sikre balanse i virkemidler for forskning og utvikling, demonstrasjons- og pilotprosjekter, oppskalering av prosjekter, markedsorientering og internasjonalisering har vært et uttalt mål siden 2016. Ved å legge grunnlag for kompetanseoverføring og læring på tvers av sektorer og aktører har bl.a. et stolt industrimiljø på Raufoss, i mitt hjemfylke, holdt tritt med konkurransen på verdensmarkedet. Slike eksempler trenger vi flere av.

Plattformer for effektiv gjennomføring og dialog mellom næringsliv og forskning kan vi ikke ta for gitt. Det nye samarbeidsutvalget mellom Forskningsrådet, Siva og Innovasjon Norge høres ut som en veldig god start. Så må slike forum få myndighet og midler til å sette sine miljøer i bevegelse – for bioøkonomi og reell grønn omstilling.

Så til klimaendringene: Både mengden CO₂ i atmosfæren og temperaturen gjør at veksten i biomasse skjer fortere og flere plasser. Samtidig får vi et våtere og villere vær. Det har vært mange nok festtaler om bioøkonomien. Initiativ tatt både i det offentlige og i det private har gitt enorme utgifter og for liten lønnsomhet. Siden handlingsplanen var ganske essensiell i den opprinnelige interpellasjonen, håper jeg statsråden fokuserer videre på konkrete tiltak, konkret koordinering og konkret innsats fra regjeringens side.

Hvordan vil statsråden bidra til at en satsing på bioøkonomi ikke gir dårligere marginer eller tapt lønnsomhet, men verdiskaping og framtidstro, med arbeidsplasser i hele landet?

Statsråd Iselin Nybø [12:17:16]: Først og fremst takk til representanten for at hun trekker fram dette viktige området, som jeg forstår også har vært diskutert med min forgjenger, Torbjørn Røe Isaksen.

Verdiskapingspotensialet knyttet til bioøkonomien er stort. Økt og mer effektiv bruk av fornybare biologiske ressurser er også sentralt for omleggingen til en lavutslippsøkonomi. Globalt må bioøkonomien i tillegg dekke behovet for mat til en økende befolkning. Norge har rikelig tilgang på fornybare biologiske ressurser både i havet og på land og en industri og kompetansebase som er godt egnet til å utnytte dette potensialet. Gjennom en målrettet og koordinert innsats kan bedre utnyttelse av de fornybare biologiske ressursene bidra til ny vekst og til et grønt skifte i norsk økonomi. Det er også grunnen til at regjeringen i 2016 la fram landets første bioøkonomistrategi. I denne strategien beskriver vi hvordan en nasjonal satsing på bioøkonomi kan bidra til økt verdiskaping og nye arbeidsplasser, reduserte klimagassutslipp og en mer effektiv og lønnsom utnyttelse av naturressursene.

På kort sikt vil en satsing på bioøkonomi bidra til bærekraftig omstilling og økt konkurransekraft innenfor etablerte bionæringer. På lengre sikt vil den også kunne ha større økonomisk betydning for totaløkonomien. Hvis bioøkonomien skal bidra til vesentlig økonomisk vekst i form av helt ny næringsaktivitet og nye arbeidsplasser, vil det trolig kreve betydelig omstilling og fornyelse i etablerte strukturer og samhandlingsmønstre i næringslivet, og det vil igjen kunne utfordre forvaltning, regulering og virkemiddelstruktur.

Det er mye positivt å si om utviklingen. En fersk rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, NIFU, viser at verdiskapingen i biobasert næringsliv har økt fra rundt 80 mrd. kr til rundt 130 mrd. kr siden 2008. Antallet sysselsatte har gått noe ned, fra litt over 142 000 til rundt 130 000, i samme periode, men rapporten understreker at bioøkonomien er viktig for å sikre arbeidsplasser i distriktene, noe også representanten selv var inne på.

Både verdiskapingen og sysselsettingen utgjør omtrent 5 pst. av den samlede økonomien per i dag. Det er spesielt havnæringene som trekker opp produktiviteten og verdiskapingen innen bioøkonomien i Norge. I tillegg ser vi at biobasert produksjon blir stadig viktigere innenfor andre næringer, som f.eks. farmasøytisk industri. Både i Innovasjon Norge og i Forskningsrådet er det etablert egne programmer som skal bidra til å støtte opp under utviklingen av bioøkonomien i Norge, og formålet er å bidra til kunnskapsbygging, mobilisering og markedsorientering og til samarbeid, utvikling og innovasjon når det gjelder varer og tjenester innenfor bioøkonomien. Det gis også midler til bioøkonomi gjennom de generelle ordningene i virkemiddelapparatet. Testsentrene for industrien, katapultene, bidrar også til teknologiverifisering og oppskalering. Vi har fått på plass Nysnø, som investerer i klimavennlig teknologi. I tillegg bidrar opptrappingsplanen for bruk av biodrivstoff i veitransporten til økt etterspørsel etter avansert biodrivstoff, som igjen gir muligheter for industriproduksjon i Norge.

Det er et nasjonalt mål at Norge skal være et lavutslippssamfunn innen 2050. FN har slått fast at økt bruk av fornybare biologiske ressurser er viktig for å begrense klimaendringene. Det gjelder spesielt innen transport og industri, men også innenfor bygg og landbruk er det store muligheter for å ta i bruk fornybare bioressurser til erstatning for fossil energi. I tillegg kan økt bruk av biobaserte kjemikalier og materialer erstatte fossilt baserte produkter.

Samtidig vil et skifte i bruk av karbon fra svart til grønt kreve betydelige mengder bioråstoff, som igjen reiser spørsmål knyttet til bærekraftig produksjon og uttak av dette råstoffet. Hensynet til økt bruk av bioressurser for å begrense klimautslippene må veies opp mot hensynet til biologisk mangfold, bruk av land- og havarealer til matproduksjon osv. For å gi myndighetene et styrket kunnskapsgrunnlag om disse avveiningene samarbeider vi med andre land innenfor OECD om utvikling av bærekraftsindikatorer for bioøkonomien. Hensynet til miljømessig bærekraft må også veies opp mot økonomisk og sosial bærekraft. Det er særlig viktig for Norge som en liten og åpen økonomi. Vi må utvikle løsninger med en positiv klima- og miljøeffekt innenfor områder der Norge har klare konkurransefortrinn.

God ressursutnyttelse står sentralt i en bærekraftig bioøkonomi, der avfall og restråstoff fra én virksomhet kan bli til en verdifull innsatsfaktor i en annen. Hvordan kan en legge bedre til rette for en mer sirkulær bioøkonomi? Det er en aktuell problemstilling å se på i arbeidet med regjeringens kommende strategi for sirkulærøkonomi.

Kunnskapsoppbygging og investering i forskning, innovasjon og teknologi er en viktig forutsetning for å utvikle bioøkonomien. Våre forskningsinstitusjoner har arbeidet med sentrale problemstillinger for utvikling av bioøkonomien i lang tid. En interessant utvikling er at forskere innenfor henholdsvis blå og grønn sektor i økende grad finner fram problemstillinger som er felles for sektorene.

For å støtte opp under den nasjonale kunnskaps- og teknologiutviklingen sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag om å øke bevilgningene til forskning på og innovasjon innen bioøkonomi med over 100 mill. kr fra og med 2017. I 2020 tildeles det totalt om lag 4 mrd. kr i tilskudd og lån til aktiviteter relatert til bioøkonomi gjennom Innovasjon Norge og Forskningsrådet. I tillegg går ca. 250 mill. kr i eiendoms- og selskapsinvesteringer direkte eller indirekte rettet inn mot bioøkonomi gjennom Siva.

Vi må også sørge for at vi har støtteordninger på tvers av næringer og fagområder og virkemidler som er koordinert på tvers av de ulike leddene i biobaserte verdikjeder. Her ligger det en stor oppgave hos Innovasjon Norge, hos Forskningsrådet og hos Siva. Som tidligere varslet har vi derfor bedt disse aktørene om å lage en felles handlingsplan for koordinering av innsatsen på området og oppfølging av føringene i bioøkonomistrategien. Ikke vet jeg om det er fordi jeg har inntatt Næringsdepartementet, eller om det er fordi representanten løfter denne interpellasjonen nå, men planen er i alle fall ferdigstilt, og en kortversjon ble publisert på aktørenes hjemmesider i går. Planen skal bidra til mer effektiv og koordinert bruk av relevante virkemidler for utvikling av bioøkonomien og vil bidra til å gjøre virkemiddelapparatet mer enkelt og treffsikkert for brukerne i næringslivet.

Bioøkonomistrategien har bidratt sterkt til å sette bioøkonomien på agendaen både gjennom en påvirkning på andre regjeringsdokumenter og gjennom ringvirkninger i form av regionale strategier og andre initiativer. Bioøkonomifeltet er et komplekst område som omfatter flere næringer, sektorer og fagområder. Det var hele ti statsråder som var med og fremmet regjeringens strategi, og en viktig merverdi ved strategien var å se de ulike ansvarsområdene i sammenheng.

Like fullt er det viktig at hensynet til utvikling og bruk av bioressurser integreres i den respektive sektorpolitikken. For min del, som næringsminister, ser jeg behovet for en mer biobasert og sirkulær økonomi som en del av en større diskusjon om hvordan vi best kan legge til rette for grønn konkurransekraft i norsk næringsliv. En videre satsing på bioøkonomien er derfor ikke et separat prosjekt, men en integrert del av næringspolitikken som jeg har som oppgave å utvikle i tiden framover.

Helt til slutt vil jeg si at samspillet mellom virkemiddelaktørene og de ulike virkemidlene også er noe vi ser på i den pågående gjennomgangen av de næringsrettede virkemidlene. Her har vi mottatt en rekke anbefalinger fra eksterne konsulenter. Vi har fått mange høringsinnspill, og dette har vi nå til vurdering. Jeg mener at dette også henger tett sammen med den jobben vi er i gang med når det gjelder bioøkonomi.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:27:15]: Jeg er glad for at statsråden ser mulighetene vi har her til lands, og jeg opplever at vi har en tilnærmet lik virkelighetsoppfatning. Jeg barer lurer på om statsråden er utålmodig nok. Nå kom handlingsplanen, og det er vi enige om er et steg i riktig retning.

Vi må se hele landet i det grønne skiftet. Ressursene våre er spredt fordelt, og slik må virkemidler og tiltak også være. Bioøkonomien kjennetegnes av komplekse og sammensatte verdikjeder. For å utvikle bioøkonomien må virkemidlene ha sømløse overganger fra idé til marked. Det peker handlingsplanen på. Det er også nødvendig å bevisstgjøre næringsliv og forvaltning om mulighetene for utvikling av en felles forståelse innenfor områder man bør satse på. Handlingsplanen peker bl.a. på behov for oppdatert kunnskap, og jeg håper virkelig de berørte aktørene og miljøene blir involvert, for her er det mye kunnskap ute i sektoren.

På eiendomssiden har Siva flere store prosjekter, og i tillegg er Senter for innovasjonsforskning, klyngeprogrammer, innovasjonsprogrammer og Norsk katapult blant dem som blir trukket fram som bra, og som de som er med, har gode erfaringer med. Problemet er hvordan vi fanger opp massene.

For 2020 og framover blir det pekt på at man skal ha seminarer, koordinere de ulike virkemiddelorganene og sette søkelys på aktuelle temaer og aktiviteter som kan bidra til å utvikle bioøkonomien. Det virker bra, for det er klart at alle svarene ikke er klare nå. Men jeg håper det er en viss utålmodighet – når det skal være en idédugnad og et arbeid for verdikjedeløft – også fra statsrådens side, slik at det som eventuelt er av byråkratiske eller generelle hindringer i departement og lovverk, blir gjort noe med fluksens.

Krav om livsløpsanalyser tror jeg er viktig, men her er det veldig mange spørsmål det gjenstår å svare på, som har blitt aktualisert bare ved nyhetene som har vært i dag, knyttet til karbonavtrykk ved import av varer osv.

Vi må gjøre det enkelt å være forbruker. Vi må gjøre det enkelt å gjøre gode, kloke valg. Jeg synes f.eks. bioøkonomisatsingen der Oppland, Hedmark, Akershus og Østfold har samarbeidet med en region i Sverige, flere næringsaktører, forsknings- og kunnskapsmiljøer, har vært veldig interessant. Her har de hentet lærdom fra f.eks. shipping- og oljeindustrien og vært opptatt av hvordan man må bygge tillit og kompetanse for satsing innenfor bioøkonomien. Her må vi rett og slett omsette dette i tiltak som favner hele landet, og vi må være utålmodige.

Statsråd Iselin Nybø [12:29:50]: En generell utålmodighet og en grunnleggende tro på kunnskap er to ting jeg og representanten Knutsdatter Strand deler fullt ut. Uansett hva spørsmålet er, så er svaret kunnskap: Det er kunnskap som må til for at vi skal lykkes, ikke bare med bioøkonomistrategien, men med den omstillingen som samfunnet skal igjennom. Representanten trakk jo selv fram de siste dagers store debatt knyttet til klima og Norges mål rundt det å redusere våre klimagassutslipp. Vi vet at vi står overfor store utfordringer som kommer til å kreve mye av oss framover, og dette er en del av løsningen.

Men vi deler også utålmodigheten, for vi er avhengige av at vi faktisk kommer framover, at det skjer ting. Nå har jo – helt nylig – denne planen blitt lagt fram. Det er ikke en plan som finner svaret på alle spørsmålene; det er en plan som først og fremst skisserer litt de ulike oppgavene de ulike aktørene har, og som peker framover. De skriver i rapporten at mål og delmål er

«å skape et helhetlig og tilgjengelig virkemiddelapparat som er relevant for utvikling av den fremvoksende bioøkonomien ved å tilby riktige og tilpassede virkemidler, ved å forenkle overgangen mellom ulike virkemidler, ved å mobilisere til forskning og innovasjon innenfor bioøkonomi og ved å fremme forskning og innovasjon i samspill».

Så jobben er ikke gjort ved denne handlingsplanen. Det er en jobb vi må gjøre hver eneste dag. Derfor er det også viktig å se dette i sammenheng med det vi allerede gjør og har gjort fram til nå. Nå kommer denne handlingsplanen på plass. Vi er veldig godt i gang med gjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet, som også vil være viktig for næringslivet og forsknings- og utdanningsinstitusjonene som skal være med på dette.

I tillegg har vi bevilget mye penger til dette området. I statsbudsjettet for 2017 ble det bevilget 100 mill. kr til oppfølging av bioøkonomistrategien. Totalt tildeles det litt i underkant av 3 mrd. kr til tilskudd og lån til bioøkonomirelatert aktivitet fra Innovasjon Norge, og det tildeles ca. 1 mrd. kr i tilskudd til bioøkonomirelatert aktivitet gjennom Forskningsrådet. Så jeg er utålmodig, og dette er et arbeid som vi framover må jobbe med hver eneste dag.

Helt til slutt vil jeg takke representanten for at hun tar opp et viktig tema til debatt i salen.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:33:51]: Da er interpellasjonsrunden over. Jeg må si at det var litt leit at ingen andre ønsket å delta i denne runden. Til gjengjeld: Det er desto mer interessant å høre statsråden prate om denne planen. Norge er blant de landene i verden som slipper ut mest CO₂ per innbygger. Framover må vi jobbe med å skille mellom de fornybare og de fossile karbonkildene, slik at bioøkonomien kan spire, gro og slå ut i full blomst – slik vi vil at den skal gjøre. Jeg opplever også at det er et hett tema i ordskiftet, uten at man klarer å koble det fornybare opp mot nettopp bioøkonomien, som er grunnplanken her.

Jeg synes at den nylig framlagte klimakuren og debatten rundt den kanskje viser at Næringsdepartementet og næringsministeren faktisk må være med og holde de andre departementene litt i ørene, for jeg tror vi må ha med oss næringen og industrimiljøene hvis dette skal lykkes.

Nå går vi inn i det viktigste oppgjøret for våren, jordbruksforhandlingene. Det er klart at der er en viktig del av aktørene som må til for at dette skal realiseres, sammen med andre kjempestore næringsinteresser som er viktige i Norge.

Jeg har også merket meg at noe av det viktige må være at vi tar i bruk de etablerte nettverkene og møtestedene som finnes, og at bioøkonomi blir infiltrert i de etablerte strukturene og det arbeidet som allerede pågår for både vekst og næringsutvikling, uten at det skal være på siden av det som skjer. Også de store økonomiske virkemidlene som inngår i dette, og i denne satsingen, er gode, men hvis man har ulike virkemidler eller ulike økonomiske insentiver som jobber mot hverandre, slår de hverandre rett og slett i hjel. Der håper jeg at næringsministeren går foran og sier at bioøkonomien er viktig for alt som foregår i Norge – i det ganske land.

Jeg må rett og slett bare takke for debatten, takke for at statsråden stilte opp. Dette er en gledens dag ved at vi rett og slett har fått handlingsplanen. Vi må jobbe videre med den. Jeg gleder meg til å se den i sin helhet og satser også på at statsråden er ambisiøs og utålmodig – som hun sier at hun er – og at vi da får enda større framdrift og framsteg for bioøkonomien i årene som kommer.

Statsråd Iselin Nybø [12:36:37]: Representanten nevnte Klimakur, og det kommer til å påvirke veldig mye av det vi skal holde på med framover, ikke bare i Næringsdepartementet, men i alle departementer.

Da bioøkonomistrategien ble lagt fram, var veldig mange statsråder en del av den strategien. Det er nettopp fordi dette ikke er noe som påvirker bare ett departement, én statsråd eller én sektor. Det er noe som må virke på tvers – og det er også noe vi må ta på alvor når det kommer til virkemiddelapparatet vårt. Det er derfor denne handlingsplanen og også den gjennomgangen vi har av det næringsrettede virkemiddelapparatet, er så viktig.

Vi kan politisk si hvor vi skal, og vise en vei, men vi må innrette de virkemidlene vi har, på en best mulig måte for å komme dit. Og vi bruker, som jeg også refererte til i mitt forrige innlegg, en hel del penger på dette. Da er det viktig å sørge for at vi får mest mulig kraft ut av de pengene, og det gjør vi ved å innrette apparatet på en måte som gjør at det er de gode prosjektene og de gode søknadene som vinner fram, ikke de som er best til å finne fram i systemet for virkemiddelapparatet vårt. Der har vi en jobb å gjøre, og jeg mener vi er veldig godt i gang.

At vi må se ting i sammenheng, og at vi må bruke de arenaene som finnes i dag, er jeg også helt enig i. Vi har begynt på en viktig jobb med gjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet – den handlingsplanen som kom nå i går. Det er et viktig grunnlag for å legge bedre til rette for å nå de målene vi har satt oss. De målene vi har, er selvfølgelig viktige i et klimaperspektiv, men de er også viktige i et næringsperspektiv, for dette handler også om å ligge i front, det handler om å utvikle teknologi og nye, smarte måter å gjøre ting på og utnytte ressurser på. Det kan også gi oss et fortrinn i konkurransen med land i resten av verden hvis vi klarer å ligge i front når det gjelder å utvikle de løsningene verden trenger for å nå de målene vi har satt oss.

Her er det mange gode krefter som må jobbe sammen, og bioøkonomi er helt klart en viktig del av det store oppdraget vi har foran oss, ikke minst sett i lys av Klimakur og de målene for reduserte utslipp vi som nasjon nå har satt oss og meldt inn.