Margunn Ebbesen (H) [10:48:56]: Avdekkingen som skjedde i 2019 av kritikkverdig forvaltningspraksis i Mattilsynet, var meget urovekkende. Derfor er denne interpellasjonsdebatten viktig. For den handler om tillit og trygghet. Tillit til forvaltningen er noe av det skjøreste vi som politikere må beskytte, og særlig når den tilliten omhandler tryggheten til noe av det vi bør være særdeles opptatt av – nemlig maten vår.

I løpet av 2019 mottok vi i Høyre, sikkert sammen med flere andre stortingsrepresentanter, flere bekymringsmeldinger om kritikkverdig forvaltningspraksis i Mattilsynet – både til oss direkte og gjennom media.

Når det i den offentlige debatten ble stilt spørsmål ved Mattilsynets forvaltningspraksis og pekt på at den ikke var i samsvar med god forvaltningsskikk, som forutsatt i forvaltningsloven, var Høyre og heldigvis også en samlet næringskomité enige om at det måtte gjennomføres en uavhengig gransking av Mattilsynets tilsynsvirksomhet innenfor både grønn og blå sektor.

Mattilsynet har en viktig rolle å spille for at både vi som forbrukere og ikke minst de som får Mattilsynet på besøk, har tillit til at tilsynet blir gjennomført på en kompetent måte, i tråd med de normene som gjelder for god forvaltningsskikk, og ikke minst tillit til at de funnene som blir presentert i tilsynsrapportene, er korrekte.

I desember i fjor la konsulentselskapet KPMG fram sin granskingsrapport. Rapporten ble godt mottatt, og dessverre viste funnene mange av de bekymringene både vi som politikere og brukerne for øvrig hadde løftet i forkant. Det er svært urovekkende at rapporten bekrefter dårlig forvaltningspraksis og et sterkt behov for opprydding og forbedring av tilsynet.

Det er særlig tre områder rapporten avdekker som jeg ønsker å løfte inn i dagens interpellasjon. Disse tre områdene mener jeg det er helt essensielt at vi sammen med regjeringen ser på hvordan vi kan løse på en best mulig måte.

La meg begynne med det første og kanskje mest åpenbare for oss politikere. Vi fikk mange henvendelser og rapporter fra brukere rundt omkring i landet som var oppgitt over det de opplevde som ulik forvaltningspraksis fra region til region, fra kontor til kontor – ja, til og med fra saksbehandler til saksbehandler. Dette gjaldt i både grønn og blå sektor.

Rapporten viser til at Mattilsynets organisering bidrar til lite effektiv styring og uklare ansvarsforhold, og trekker funnene så langt som til å si at det er indikasjoner på at det er «utviklet egne tilsynskulturer i de fem regionene». Funnene i rapporten viser:

«Omorganiseringen har bidratt til mer enhetlige tilsyn i den enkelte region, mens det er mer usikkert om tilsynene har blitt mer enhetlig mellom regioner. Det er uklar ansvarsfordeling og uklare myndighetsforhold mellom hovedkontoret og regionene. Dette har blant annet resultert i svak styring og manglende enhetlighet i hvordan regioner er organisert.»

Dette er svært uheldig, og KPMG anbefaler i sin rapport at dette er en av de overordnede problemstillingene som må tas på alvor nokså raskt. Jeg er enig med KPMG og mener departementet, sammen med Mattilsynet, her må sette inn strakstiltak med tanke på hvordan prosedyrer og retningslinjer for hele tilsynet må gjøres helhetlige og forutsigbare for brukerne, uavhengig av region.

Forutsigbarhet og transparens for brukerne er det andre jeg ønsker at departementet tar med seg i den videre behandlingen av denne saken. Under behandlingen av pelsdyrsaken i fjor mottok vi flere henvendelser fra brukere som opplevde et tilsyn med en politisk agenda og med en påtatt kontroll- og formynderposisjon som ble forvaltet på en ubehagelig og konfronterende måte.

La meg gjøre én ting klinkende klart: Offentlige virksomheter eller underliggende etater skal være korrekte og profesjonelle i sin framtreden, og ikke under noen omstendighet skal embetsmenn opptre med en personlig politisk agenda. Dette er særdeles uprofesjonelt, og jeg forventer at departementet følger med på at det ryddes opp i eventuelle slike holdninger hos et statlig embete.

Rapporten påpeker: «Regelverksfortolkningen er ikke enhetlig.»

Videre påpekes det:

«Hovedkontoret har store utfordringer med å drive god regelverksfortolkning og formidling til Mattilsynets inspektører og til tilsynsobjektene. Kravpunktmaler, som beskriver hvilke krav som skal kontrolleres på tilsyn, mangler på flere områder. På andre områder finnes det flere versjoner med kravpunktmaler, uten at det gis tilstrekkelig veiledning om hvilken mal som skal brukes. Mangel på kravpunktmaler fra hovedkontoret fører til at regioner og avdelinger utvikler egne maler og metoder som ikke alltid deles med andre. Dette har store konsekvenser for enhetligheten i Mattilsynets tilsyn.»

Igjen vitner rapporten om alvorlige mangler og grobunn for at tilsyn på likt brukergrunnlag på gårder eller havbruksfarmer kan bli utført ulikt. At det i tillegg utvikles egne maler som ikke deles med andre, kan medføre at det vil være rom for egne politiske agendaer for dem som driver tilsyn. Dette skal ikke være mulig, og Høyre forventer at departementet følger opp dette i tråd med de forventninger og tiltak som rapporten foreslår.

Det siste funnet jeg ønsker å adressere, er fraværet av faglighet og kvalitet i de oppgavene tilsynet skal utføre. Ved opplevd misnøye, urettferdighet eller feilbehandling av systemet vil ikke brukerne lenger ha tillit til eller ønske et samarbeid med offentlig myndighet. Dette er en svært uheldig utvikling fordi tilsynets rolle som rådgivende organ vil forvitre. Den faglige kvaliteten må tilbake – det kan ikke være politiske agendaer i Mattilsynet.

I sin rolle skal Mattilsynet veilede om regelverk, formidle informasjon og kunnskap samt ha god beredskap. Rapporten viser at det er mangel på opplæringsprogrammer, svake systemer for kvalitetssikring og -kontroll samt svake systemer for planlegging, gjennomføring og oppfølging av tilsyn.

Alle disse manglene sier rapporten handler om mangel på ressurser, men jeg tror, ut fra andre avdekkinger i rapporten, at dette også handler om mangel på ledelse og styring, som igjen har gått ut over både fagligheten og legitimiteten til Mattilsynet.

Ved å ha en tydelig ledelse og stramme til og prioritere vil et system for faglighet og kvalitet kunne tvinge seg fram, fordi man får spesifisert og spisset informasjon om riktige forberedelser, gjennomføring og evaluering av tilsynsoppgavene.

For Høyre er det også viktig at Mattilsynet prioriterer rapportens funn om at det er mangel på kommunikasjon med brukerne. Gjennom prioritering av riktige ressurser og en bedre dialog med dem man skal utvise tilsyn og rådgiving overfor, håper vi at tilliten til tilsynets rolle både som rådgiver og som kontrollør kan opparbeides igjen.

Høyre er en sterk forsvarer av at enkeltmennesket skal oppleve et godt møte med det store systemet. Når det gjelder Mattilsynet, bekrefter vel denne rapporten at det ikke alltid har vært tilfellet her. Men vi er nå opptatt av å se framover og se på hvordan det bør gjøres endringer på kort og lang sikt.

Det er allikevel viktig for meg å påpeke at det er systemet som er problematisk i forvaltningspraksisen. Jeg kjenner mange mennesker som går på jobb hver dag i Mattilsynet med engasjement, med profesjonalitet og med stolthet over den jobben de gjør. Det skal de fortsette med, også etter de eventuelle endringene som nå gjøres. Jeg ønsket bare å understreke at våre utfordringer og kritiske bemerkninger er rettet mot ledelse og system, ikke mot de mange dyktige ansatte som går på jobb hver dag i Mattilsynet.

Til slutt: Vi er avhengige av å ha et mattilsyn som både brukere og forbrukere kan ha tillit til. Så mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan vil hun følge opp granskingsrapporten og sikre at det raskt blir varige forbedringer i Mattilsynets tilsynspraksis?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [10:58:04]: Jeg vil først takke interpellanten for interpellasjonen.

KPMG leverte 10. desember 2019 en grundig granskingsrapport. Granskingen var først og fremst en systemgjennomgang og ikke en gjennomgang av enkeltsaker. KPMG peker tydelig på at Mattilsynet ikke har gode nok systemer og rutiner for planlegging, gjennomføring og oppfølging av tilsyn. Dette kan få konsekvenser for dem som blir ilagt tilsyn.

Granskingsrapporten avdekker alvorlige funn som utfordrer både Mattilsynet og de fagansvarlige departementene. Mattilsynet er en svært viktig etat for norske næringsaktører, det norske helsevesenet og for oss alle som forbrukere. Vi er avhengige av å ha et mattilsyn som både brukere og forbrukere kan ha tillit til.

KPMG beskriver åtte hovedutfordringer i sin granskingsrapport. De har også gitt konkrete anbefalinger knyttet til hvert av disse hovedfunnene. Rapporten danner et grunnlag for det forbedringsarbeidet som nå er i gang i Mattilsynet. Det avgjørende er at de tiltak og de løsninger som settes i verk, bidrar til å styrke tilliten til Mattilsynet. Det må være hovedprioritet nummer én.

Det er Mattilsynet som har hovedansvar for at forbedringstiltak blir gjennomført, men jeg vil som administrativt ansvarlig statsråd naturligvis ha stor oppmerksomhet på dette i tiden framover.

Jeg hadde møte med Mattilsynet allerede 12. desember 2019. Der ble jeg orientert av Mattilsynets nye direktør om hvordan Mattilsynet vil følge opp funnene fra granskingen med en plan for konkrete tiltak i tiden framover. Mattilsynets direktør er enig i at funnene i granskingsrapporten er alvorlige, og at de viser at Mattilsynet må forbedre måten de arbeider på som tilsyn. Hun har umiddelbart tatt tak i situasjonen og startet forbedringsarbeidet.

Mattilsynets administrerende direktør pekte på at det spesielt blir viktig med

• bedre dialog med næringene og bedre veiledning – det skal bli enklere for brukerne å gjøre rett

• bedre kommunikasjon på tilsyn, som også interpellanten sa, og økt kvalitet på tilsynsrapportene

• bedre styring av planlegging, gjennomføring og oppfølging av tilsyn

Disse tre områdene løftes fram som de viktigste tingene for å gi effekt på kort sikt. Men for å få tempo og kraft i forbedringsarbeidet har administrerende direktør også satt ned en egen innsatsgruppe som rapporterer direkte til henne. Gruppen skal støtte ansvarlige ledere i å gjennomføre nødvendige forbedringstiltak raskt. Innsatsgruppen er midlertidig og vil være operativ i ett år.

Per 21. januar 2020 har Mattilsynet utarbeidet 26 ulike tiltak som skal følge opp funn i granskingsrapporten. Mattilsynet legger opp til at brukerne skal oppleve merkbare effekter av de tiltakene som er iverksatt i løpet av året.

I tillegg til den eksterne granskingen som KPMG gjennomførte på oppdrag fra departementet, har Mattilsynet gjennomført en egen gransking av den såkalte Lauvås-saken. Det pågår også en egen internrevisjon av tilsyn med mat og dyr i Rogaland, der en også ser på kvaliteten i saksbehandlingen.

Mattilsynet vil vurdere å gjennomføre tilsvarende revisjoner i andre regioner. Mattilsynet gjennomfører også en kartlegging av tilsynsprosessen for å sikre hensiktsmessige retningslinjer og en forsterket internkontroll.

Mattilsynets praktisering av regelverket og gjennomføring av tilsyn blir på ulike måter nå overvåket og kontrollert av andre. Mattilsynet vil generelt ha økt oppmerksomhet på forberedelse til, og oppfølging av, revisjoner fra henholdsvis Riksrevisjonen, EFTAs overvåkingsorgan, ESA, og egne internrevisjoner.

Jeg kan nevne at ESA neste uke skal revidere status for Mattilsynets avviksbehandling etter tidligere inspeksjoner, og i mai gjennomføres en revisjon av fiskehelseområdet.

Mattilsynet har gjennomført en kartlegging av hvordan dyrevernnemndene brukes i dag, og vil på bakgrunn av dette presisere hvordan de skal brukes i framtiden.

Jeg er opptatt av at Mattilsynet må ha tiltak og løsninger på både kort og lang sikt. Det må handle om bl.a. felles regler, forståelse av tilsyn og praktisering av regelverk. Mattilsynets direktør har lagt fram en plan med konkrete og relevante tiltak.

I 2020 forutsettes Mattilsynet å ha tett dialog med de tre matdepartementene om oppfølging av granskingsrapporten, med regelmessige statusmøter. Mattilsynet skal også rapportere særskilt på oppfølgingen av rapporten i tertialrapporter og årsrapporter.

Granskingen var en systemgjennomgang for å se hvordan Mattilsynet planlegger, gjennomfører og følger opp tilsyn. Det var ikke en gjennomgang av enkeltsaker. Mattilsynet gjennomfører som sagt i tillegg en internrevisjon av forvaltningskvalitet i tilsynet med mat og dyr i Rogaland. Disse og andre undersøkelser Mattilsynet gjør av sin forvaltningspraksis, kan komme til å avdekke behov for at Mattilsynet ser nærmere på enkeltsaker. Mattilsynet har orientert meg om at de fortløpende vurderer dette.

Granskingsrapporten viser at Mattilsynet har flere utfordringer med styring, organisering og forvaltningspraksis i tilsynsvirksomheten, og de fleste anbefalingene om tiltak retter seg mot Mattilsynet. To av anbefalingene handler om den overordnede organiseringen av Mattilsynet, og retter seg derfor mot de tre fagdepartementene og forhold som i dag følger av gjeldende lover.

Den ene handler om organisering av klagebehandling og om denne bør skje utenfor Mattilsynet. Den andre handler om hvorvidt styring og interne ansvarsforhold ville komme klarere fram dersom Mattilsynet ble omorganisert fra to til ett forvaltningsnivå. Det er få år siden Mattilsynet ble omorganisert fra tre til to forvaltningsnivå, og all klagebehandling ble samlet på hovedkontoret. Jeg vil likevel, sammen med Mattilsynet og de to andre fagdepartementene, vurdere hvordan vi skal gå videre med disse to utfordringene. Det viktige her må være å bygge opp Mattilsynets tillit og ikke minst få en felles praksis og forvaltning, og det må skje nå.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg har tillit til den planen som Mattilsynets direktør har lagt fram for meg, og så vil jeg ha jevnlige møter med orientering om status og framdrift. Jeg kan nevne at jeg skal ha et nytt møte med Mattilsynets direktør om oppfølging av granskingen den 28. februar, og deretter skal departementene ha styringsmøte i april. Jeg vil følge Mattilsynet og granskingen som har vært, tett, både gjennom den ordinære styringsdialogen og i egne møter med direktøren.

Margunn Ebbesen (H) [11:07:16]: Jeg takker landbruksministeren for hennes svar. Det er betryggende å høre at ministeren er i tett dialog med Mattilsynet, for det er som ministeren sier: Mattilsynets virksomhet har hatt et svært godt omdømme i befolkningen, og det er utrolig viktig at vi alle sammen bidrar til at den tilliten og det omdømmet kommer tilbake igjen, hvis det er fallende. Det er mange dyktige og dedikerte medarbeidere i Mattilsynet, og derfor – og med en ny direktør også – er det gode muligheter for å bygge opp den tilliten igjen.

Men som sagt i mitt tidligere innlegg: Som representanter får vi – sist fikk vi det vel nå tirsdag kveld – tilsendt urovekkende dokumentasjon på at ting ikke er slik de bør være. Jeg regner med at noe av det vi får tilsendt nå, sikkert kommer fordi man vet at denne debatten skal være i dag, og at man da sender dokumentasjon om at ting ikke er bra. Så jeg håper at dette er ting som går langt tilbake i tid. Men uansett skal vi alle sammen bidra til at vi ikke får slike historier i framtiden.

Jeg får også mange tilbakemeldinger fra mange næringsaktører som er veldig fornøyd med Mattilsynet, som har opplevd et godt samarbeid med dem, som mener at de har vært på tilbudssiden for dem. Men det viser bare at det er et ulikt bilde der ute, og da er det viktig at vi sammen klarer å bidra til at det endres, og at vi får et likt bilde av Mattilsynet – et godt og trygt bilde av den jobben de skal gjøre.

Det er godt å høre at det er satt i gang mange forbedringstiltak allerede. Det kunne være interessant å høre ministeren si noe om de ulike tiltakene som Mattilsynet har kommet opp med og vil iverksette, og kanskje også noe mer om denne innsatsgruppen som hun nevnte: Hva er det den eventuelt skal gjøre?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [11:09:35]: Takk til interpellanten for veldig konkrete spørsmål.

En av de tingene som rapporten er tydelig på, er at det ikke var en enhetlig regelfortolkning. Her er det viktig å styrke dialogen med næringene, så aktørene vet hvordan regelverket skal tolkes, og hvordan de skal etterleve regelverket. Mattilsynet vil også jobbe med å fase ut regionale retningslinjer og erstatte dem med nasjonale retningslinjer. Det er nettopp for å få en enhetlig praksis ved at vi ikke har egenpraktiserende regioner, men et felles regelverk, så næringene – enten en er i den ene eller den andre regionen – opplever å bli tatt på alvor.

Et annet funn i rapporten er manglende kommunikasjon på tilsyn. Det har kommet tydelig fram også i enkeltsaker som jeg får i min mail. Der er et av tiltakene at man vil gjennomføre en brukerundersøkelse umiddelbart etter tilsynet, der en kan komme med tilbakemeldinger med en gang. I tillegg vil vi gjennomføre prosjektet «Ferdig på stedet». Målet er at inspektørene skal kunne sende en kontrollrapport med beskrivelse av observasjoner og bilder fra tilsynet ved endt tilsyn, altså på stedet, der og da. Avhengig av hvilke funn som gjøres, skal det da gjøres vedtak – om det er hastevedtak eller varsel om vedtak – som skal kunne skrives ut og sendes elektronisk.

Det er noen av tiltakene.

Et tredje funn gjelder svak overordnet planlegging, basert på observert risiko. Et av tiltakene som vil gjennomføres, er å lage en oppdatert instruks også for de dyrevernsnemndene som er en del av tilsynet, noe som gjør at en også får forbedret den biten av det.

Så fikk jeg ett spørsmål til, og det var angående den innsatsgruppen som skal vare i ca. ett år. Det skal være en gruppe som skal jobbe for en rask gjennomføring av forbedringstiltakene. Gruppen skal bestå av tre ansatte fra regionene og én fra hovedkontoret. Innsatsgruppen skal rapportere direkte til administrerende direktør, og de skal også legge fram status og forslag for det strategiske lederforumet som Mattilsynet har, som består av hovedkontoret og regiondirektørene, nettopp for å sikre en enhetlig praksis. De har møter hver 14. dag, og det gjør at de klarer å få ut informasjonen med en gang. Jeg tror at dette vil være med og bidra til å sikre framdriften og resultater på kort sikt før årsskiftet 2020/2021.

Geir Adelsten Iversen (Sp) [11:13:19]: Mattilsynet har vært og er inne i en tillitskrise. Det er en krise som ikke kan vare, tilliten må gjenopprettes. Det var bakgrunnen for at Senterpartiet fremmet forslag om en ekstern gransking av Mattilsynet. Det var viktig at Stortinget støttet forslaget. Granskingen er nå gjennomført og har kommet med tydelige funn og anbefalinger. Nå må anbefalingene følges opp. Senterpartiet forventer at statsråden på egnet vis og tidspunkt gir en samlet vurdering til Stortinget av granskingen og av hvordan statsråden vil følge dette opp. Det gjelder både ekstern og intern gransking. I tillegg har vi riksrevisjonsrapport.

Folk og brukere av Mattilsynet må merke en forskjell. Tilliten til Mattilsynet må bygges opp. Mattilsynet har mange dyktige ansatte, og et velfungerende mattilsyn er en forutsetning for god dyrevelferd i landbruket. Jeg vil også understreke viktigheten av tillit mellom Mattilsynet på den ene siden og næringsmiddelindustri og sjømatnæring på den andre.

Det vil være en vanskelig sak om funnene i granskingen skal åpne for å se på saker på nytt. Det er åpenbart at dersom Mattilsynet oppdager at feil er gjort, må muligheten til å omgjøre vedtak brukes. Senterpartiet vil be statsråden gi sitt syn på det. Senterpartiet er opptatt av husdyrhold og god dyrevelferd. Derfor setter vi pris på denne interpellasjonen, men den skal ikke erstatte en full rapportering til Stortinget.

Arne Nævra (SV) [11:15:37]: Dette er en fin – og viktig – interpellasjon fra interpellanten. Det er også en viktig rapport som har kommet på bordet, med viktige konklusjoner. Det er avgjørende viktig at vi har tillit til Mattilsynet, det er helt avgjørende. Jeg kan si også som jordbruksvenn at vi skal ha tillit til Mattilsynet.

Det er ofte slik at Mattilsynet blir kritisert fra to sider, delvis fra dem som er veldig opptatt av dyrevelferd, for at Mattilsynet ikke helt gjør jobben de skal gjøre, og så blir de kritisert den motsatte vei, fra den andre siden, fordi de rett og slett er overivrige eller gjør feil i jobben sin. Det er litt nærliggende å ta en parallell, som ikke så mange kanskje har tort å nevne, men som jeg har tenkt, og kanskje mange har tenkt: Dette har visse paralleller til barnevernet i Norge, faktisk, hvor man har svake grupper. Her er dyr og barn ganske parallelle – det er svake grupper. Så har vi eierne, altså gårdbrukerne, som eier dyrene, og vi har foreldrene når det gjelder barn. Poenget er at begge institusjoner på et vis blir kritisert fra begge sider – det er en interessant parallell. Begge må ha tillit for at vi skal få et samfunn som vi kan stole på. De har også verktøy som kan ramme enkeltpersoner hardt – det må vi være klar over.

Jeg skal ikke gå inn i detaljene rundt denne rapporten; jeg bare legger merke til at statsråden svarte at de skal ha en slags brukerundersøkelse – vi kan vel kalle det en evaluering – etter et tilsyn, og det er bra. Da håper jeg også den evalueringen tar alle sider av det, om jobben er bra utført i den aktuelle situasjonen.

Så vil jeg også henvise til et representantforslag som nå ligger i næringskomiteen, og det er et representantforslag som SV har fremmet, som tar opp i seg en rekke enkeltforslag. Det gjelder kritikk av Mattilsynet stort sett fra den andre siden, altså at de ikke har fulgt opp og gjort jobben sin i dyrevelferdssaken. Jeg bare håper at de som nå er aktive i denne debatten – og mange flere – kan delta i den debatten når innstillingen kommer fra komiteen, som vel er i neste uke. Jeg håper på en fruktbar debatt også om den siden av Mattilsynet, nemlig om de følger opp de viktige dyrevelferdsspørsmålene i jordbruket.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [11:18:46]: Trygg mat, god dyrevelferd og friske dyr er også avgjørende for folks trygghet og helse. Derfor er det veldig bra at denne interpellasjonen er tatt opp. Jeg vil takke for det på vegne av Arbeiderpartiets gruppe.

Det er riktig, som det er sagt, at det er mange dyktige, dedikerte medarbeidere – og så er det ting vi ser har forbedringspotensial når det gjelder hvordan Mattilsynet fungerer. I tillegg til den aktuelle problemstillingen vi nå diskuterer, om hvordan tilsynsfunksjonen fungerer, har Mattilsynet mange viktige oppgaver, og de har hatt mange problemstillinger de har måttet håndtere løpende de siste årene. Vi har hatt skrantesyke hos rein, og vi hadde en hundesykdom i sommer, som også krevde ressurser fra Mattilsynet. I tillegg ønsker vi at Mattilsynet skal få ekstra ressurser til å bakke opp og støtte opp under trygg produksjon i oppdrettsnæringen. Det er klart at det vil bli et arbeid som også krever ganske mye ressurser knyttet til å evaluere hvordan arbeidet fungerer i selve tilsynet.

Derfor kunne jeg samlet sett tenkt meg at landbruksministeren kunne si litt om hvordan hun vurderer ressurssituasjonen i Mattilsynet opp mot alle de problemstillingene og viktige oppgavene vi ønsker at Mattilsynet skal kunne levere godt på i tiden som kommer.

Margunn Ebbesen (H) [11:20:40]: Takk til alle som har deltatt i debatten. Det er en viktig debatt. Vi som sitter her i salen, vet at det også sitter folk på kontorene sine og følger debatten, og dette temaet er viktig også ute i media. Jeg er ikke redd for at det ikke er så mange i salen her, for det er mange som er engasjert i dette.

Vi er alle sammen avhengige av at Mattilsynet fungerer godt. Det er det jeg ønsker å bidra til ved å ta opp denne interpellasjonen nå – vise at vi tar på alvor både de tilbakemeldingene vi fikk før granskingen var satt i gang, og ikke minst dem vi får nå når granskingsrapporten er lagt fram, som viser at ikke alt er som det skal være. Det er nå satt i gang en god jobb. Det var veldig bra å høre ministeren fortelle om alle de ulike tiltakene som er satt i gang. Når innsatsgruppen skal ha en virketid på bare ett år, forventer jeg at det vil skje en god del endringer i løpet av ganske kort tid.

Jeg har stor forståelse for de ansatte i Mattilsynet. Det å få søkelyset satt på seg på en måte som dette kan være en stor belastning. Uansett er de satt til å gjøre en viktig jobb for samfunnet vårt, og vi som storting er nødt til å være trygge på at jobben som gjøres der ute, gjøres etter gode forventninger og krav og løses til beste for oss alle, sånn at vi er sikre på at vi har trygg og god mat.

Dette er dyktige ansatte, og jeg stoler hundre prosent på at de kommer til å gjøre en kjempegod jobb i fortsettelsen. Vi skal heie på dem, vi skal heie på ministeren, og vi skal heie på direktøren i Mattilsynet for å få dette til å bli bra i fortsettelsen.

Jeg takker alle sammen for debatten.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [11:23:00]: Jeg vil takke for noen av spørsmålene underveis. Jeg vil først svare representanten fra Senterpartiet, som spurte litt om enkeltsaker. Jeg sa i innlegget mitt at den rapporten som kom fra KPMG, først og fremst var en systemrapport, men Mattilsynet har egne undersøkelser som gjør at de ser på sin forvaltningspraksis. Hvis de der avdekker noe og ser at de må se nærmere på enkeltsaker, er de villige til å gjøre det. Det er ikke slik at de ikke vil gjøre det, men de må se dette ut ifra de rapportene de da lager.

Jeg fikk et spørsmål fra Arbeiderpartiets representant: Det er helt sant at Mattilsynet har hatt veldig mange uforutsette utfordringer. Det er noe som på en måte ligger i tilsynets vesen også, for man vet aldri hva som kommer. Men det jeg synes var et klokt svar fra administrerende direktør i utgangspunktet, var at uansett hvilke oppgaver vi har, skal kvaliteten være god ut fra de ressursene vi har. Det er den meldingen som er. Så skal jeg komme tilbake til om jeg synes det eventuelt må mer penger på bordet i budsjettet. Men de må bruke ressursene sine slik at vi kan være sikre på og ha tillit til at kvaliteten på det de gjør, er ok. Det må uansett være utgangspunktet.

Mattilsynets virksomhet har historisk sett hatt et veldig godt omdømme i befolkningen, i mange år. Denne rapporten og disse sakene viser hvor fort tillit kan rives ned, og hvor lang tid det tar å bygge opp tillit. Det viser denne situasjonen kanskje mer enn noen gang. Jeg er utrolig opptatt av i den situasjonen vi er i nå, at vi må fokusere på å iverksette tilstrekkelig med tiltak som virker, på de områdene som vi ser av rapporten har klare utfordringer, og dette må vi gjøre først. Mattilsynet må sørge for at alle som er i kontakt med dem, enten det er tilsynsobjekter eller forbrukere, blir ivaretatt på en tilstrekkelig måte, får rett informasjon og opplever en god forvaltningsskikk. Det handler om tillit, det handler om at vi kan stole på dem.

Min sluttappell er at Mattilsynet skal være et tilsyn som vi har tillit til. Da må forvaltningspraksisen bli slik at de som får tilsyn eller ber om hjelp, kan stole på at det som kommer, er gjort på en god måte, og at folk blir møtt på en måte som gjør at det skapes tillit.