Ingunn Foss (H) (fra salen): Jeg foreslår Guro Angell Gimse.

Terje Breivik (V) (frå salen): Eg føreslår Ola Elvestuen.

Hans Andreas Limi (FrP) (fra salen): Jeg foreslår Siv Jensen.

Ruth Grung (A) [10:04:22] (ordfører for saken): Først og fremst vil jeg takke Miljøpartiet De Grønne for at de har løftet fram dette forslaget, for kommunene har en usedvanlig viktig rolle i omstillingen i et lavutslippssamfunn, og det blir kanskje ikke godt nok nevnt i andre sammenhenger. Det kommer også fram at Miljødirektoratet anslår at kommunene kan bidra til å redusere klimagassutslippene fra norsk territorium med inntil 25–50 pst. Forslagsstilleren vil redegjøre nærmere for sine konkrete forslag. Jeg vil heretter konsentrere meg om Arbeiderpartiets syn.

Kommunene er forskjellige. Arbeiderpartiet er derfor opptatt av at kommunene får frihet og gode rammevilkår til å prioritere de miljøtiltakene de selv mener har best effekt i sin kommune. Som tidligere kommunepolitiker vet jeg hvordan det oppleves når Stortinget framstår som de som vet best, eller når man prøver å tre nedover kommunene Oslo-modellens eller Bergens-modellens løsninger. Oslo har lite industri, men mange kommuner har både industriutfordringer, spredt bosetning og bosetning spredt over flere øyer, noe som krever både ferjer og hurtigbåter som gir utslipp, og mange andre utfordringer som varierer.

Alle kommuner er pålagt å utarbeide planer for å redusere klimagassutslipp, og de fleste er godt i gang. Jeg må si at det svaret vi fikk fra departementet, viser hvor mye bra som er på gang når det gjelder gode verktøy for kommunene, som klimabudsjett, hjemmel til å vekte miljø i offentlige anskaffelser, Klimasats, Enova og ulike måleverktøy som er med på å gi et godt beslutningsgrunnlag for gode miljøvalg og støtte til ønsket omstilling.

Det er viktig at de sentrale myndighetene er lydhøre overfor kommunenes behov og agerer raskere enn det vi opplevde i sin tid da vi kjempet for hjemmel til å innføre lokale lavutslippssoner.

Arbeiderpartiet har tiltro til at kommunene tar ansvar for å utvikle de rette tiltakene for nullutslipp, og at de tar opp de hindringene de møter på underveis. Vi har ikke tro på en felles tiltaksplan utformet i samarbeid mellom stat og kommune. Resultatet blir ofte en tiltaksliste som kommunene ikke har noe eierskap til. Vi støtter derfor ikke det nye forslaget fra Senterpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne.

Mange forslag er så detaljerte at det er utfordrende å støtte dem uten at de blir utredet. Arbeiderpartiet støtter derfor kun forslaget om å stille miljøkrav til alle skip som anløper norske havner, og prinsippet om CO₂-fond for næringstransport. Vi forventer at kommunene blir lyttet til ved forbedring av tiltak, ved framtidig tilpasning av lovverk og ved framtidig ressurstildeling.

Jeg fremmer det forslaget som Arbeiderpartiet er en del av.

Stefan Heggelund (H) [10:07:43]: Først har jeg lyst til å takke for det gode samarbeidet i komiteen også om denne saken, og så har jeg lyst til å benytte anledningen til å gratulere den nye statsråden, Sveinung Rotevatn, med et viktig verv.

Dette er et forslag med mange gode intensjoner. Det betyr ikke nødvendigvis at løsningene som velges fra Miljøpartiet De Grønnes side er like vellykkede. For eksempel: Det er ikke veldig lenge siden dette Stortinget enstemmig vedtok at verdensarvfjordene våre skal være fossilfrie innen 2026 – det gjorde vi i forbindelse med klimameldingen. Det viser at vi har et storting som arbeider godt med disse sakene og stiller strenge krav til ulike næringer. I dette forslaget foreslår Miljøpartiet De Grønne i realiteten å avskaffe cruisenæringen i Norge – halvannet år senere, etter at vi stilte et krav om fossilfrie verdensarvfjorder.

Vi ser også et ønske om å overstyre kommunene. Miljøpartiet De Grønne – til tross for at de er med og styrer kommuner selv, bl.a. landets hovedstad – har ikke noen tro på at lokalpolitikere er i stand til å fatte gode vedtak lokalt i kommunene. Derfor mener de at Stortinget skal overstyre dem enda mer – det til tross for at det i de fleste kommuner jobbes veldig godt med klimapolitikken, uavhengig av hvilke partier som styrer kommunene, når det gjelder både klimabudsjettering og konkrete tiltak for å redusere utslippene.

Det skjer veldig mye i norsk og europeisk klimapolitikk, og det er bra. De borgerlige partiene tok initiativ til at vi skulle inngå avtalen med EU, der vi har et felles europeisk mål og jobber sammen med land i Europa om å kutte både våre egne og Europas utslipp. På bakgrunn av det skal det nå legges fram en systematisk klimapolitikk for alle sektorer. Det er noe nytt i norsk klimapolitikk, og det kommer etter initiativ fra den borgerlige regjeringen. Kunnskapsgrunnlaget fikk vi forrige fredag: Klimakur 2030. Derfor har jeg lyst til å kommentere et løst forslag som ble levert av Miljøpartiet De Grønne i dag, om at «Stortinget ber regjeringen jobbe for å fremme den varslede stortingsmeldingen om oppfølging av Klimakur 2030 før påske». Ønsker man å ha grundige prosesser hvor man faktisk fremmer den beste politikken, eller er det viktigst å fremme forslag i denne salen som gjør at man kanskje kan få et medieoppslag? Noe seriøsitet må forventes i klimadebatten. Det er også bare da vi får de beste tiltakene på plass.

Ole André Myhrvold (Sp) [10:01:00]: Livet leves i kommunene. Kommunene er derfor helt avgjørende for at Norge skal nå klimamålene – sist slått fast i Klimakur 2030. Dette hersker det ingen tvil om. Som representanten Grung nevnte i stad, viser beregninger fra Miljødirektoratet at kommunene kan bidra til store reduksjoner av klimagassutslippene, og de kan bidra til store reduksjoner av utslipp innenlands.

Offentlige anskaffelser har et klimafotavtrykk på rundt 12 millioner tonn CO₂ årlig. Kommunene står for ca. 40 pst. av disse offentlige innkjøpene. Så her ligger det et klart potensial når det gjelder kjøp av varer og tjenester, nyinvesteringer i bygg, transport osv., osv. Det å diskutere klimapolitikk i kommunene er derfor avgjørende viktig, og slik sett er intensjonen i forslaget bra. Men den debatten bør først og fremst foregå utenfor denne salen. Den debatten må foregå i det enkelte lokalsamfunn og ikke minst i de enkelte kommunestyresalene – ikke gjennom overstyring og innføring av en rekke tiltak som passer for noen, men ikke for de fleste.

I 1837 fikk Norge formannskapslovene, som etablerte kommunene og på mange måter utfylte Grunnloven og sentralmakten. Kommunene fikk i stor grad lokalt selvstyre fordi Norge med sin geografi og sine ulike forutsetninger trenger litt ulike løsninger. Noen trenger gamlehjem, andre trenger skoler. Noen trenger veier, andre trenger ferjer. Det er rett og slett ikke slik at det som passer i Oslo, passer alle andre steder, slik forslaget legger opp til. Faktisk kan det hende at Oslo, som forslagsstilleren trekker fram som et eksempel i klimapolitikken, er ganske unik i norsk sammenheng, fordi den er – og da får Bergen og Trondheim unnskylde meg – tilnærmet vår eneste storby av vesentlig størrelse. Bilfritt sentrum er kanskje ikke løsningen på Rørvik, trikk hvert femte minutt passer i Stortingsgaten, men andre steder er det knapt nok grunnlag for skolebuss før og etter skoletid.

Skal vi lykkes med klimaomstillingen, må vi begynne nedenfra. God dialog og godt samarbeid mellom kommune og stat er nødvendig. Virkemidler og tiltak for lokalt klimaarbeid som gir reelle utslippskutt i kommunene, må derfor vedtas og iverksettes i kommunene, slik at man finner fram til de beste tiltakene og virkemidlene. Statens oppgave er å være heiagjeng, motivator, for å spille kommunene gode. Der gjør man allerede et godt arbeid, og vi kan bidra mer ved å styrke Klimasatsordningen. Da vil vi lykkes med å redusere klimagassutslipp og skape endringer i kommunene.

Til slutt vil jeg understreke at mange kommuner allerede jobber godt med problemstillingen. Med det tar jeg opp forslag nr. 2, som Senterpartiet er med på.

Lars Haltbrekken (SV) [10:14:26]: Klimakur 2030 viser at det er fullt mulig å gjøre store utslippskutt i Norge, men også at det haster med å komme i gang med arbeidet. I Klimakur pekes det på at kommunene spiller en viktig rolle. Kommuner og fylkeskommuner kan gjennom sine ulike roller påvirke en rekke ulike klimatiltak. Det gjelder særlig for utslippsreduksjoner innenfor vei- og sjøtransport, anleggsmaskiner, avfallshåndtering og i arbeidet med karbonfangst og -lagring. Kommunene kan også bidra til utslippskutt innenfor avfall, redusert matsvinn og oppvarming.

Klimakur 2030 så på mulighetene for å styrke kommunenes handlingsrom som innkjøper, planmyndighet og ikke minst i det kommunale klimaarbeidet gjennom rollen som samfunnsutvikler.

Gjennom Klimakur 2030 pekes det på fem sentrale områder som kan bidra til å styrke rammevilkårene for det lokale klimaarbeidet og kommunenes rolle som klimaaktør, og som jeg mener at de forslagene som er fremmet i denne saken, og som SV står bak, støtter opp under.

De fem sentrale områdene som Klimakur 2030 pekte på, var:

• Gi kommunene en tydelig rolle i klimapolitikken. Gi dem forventninger og verktøy.

• Økt og enkelt tilgjengelig økonomisk støtte til kommuner til omstilling og investeringer. Her vil jeg vise til SVs alternative statsbudsjett, hvor vi har foreslått å øke bevilgningene til Klimasats, som har vist seg å være et veldig godt virkemiddel.

• Tydeliggjøre og utvide det juridiske handlingsrommet, spesielt innenfor plan- og bygningsloven. Her håper vi at regjeringen kommer tilbake i den varslede klimameldingen med forslag om dette.

• Man ville satse på offentlige anskaffelser og sikre etterlevelse og implementering av klimahensyn her.

• Man burde vurdere å innføre krav til rapportering og systematisk integrering av klimahensyn i kommunenes beslutningsprosesser. Her er klimabudsjettering et av virkemidlene.

Skal vi få på plass dette, trengs det et større handlingsrom for kommunene. De må få mulighet, kompetanse og økonomiske ressurser for å kunne utvikle disse tiltakene.

Med det tar jeg opp de forslagene som SV står bak. Samtidig vil jeg trekke forslag nr. 15, da det er et forslag som er likt et forslag vi tidligere har fremmet sammen med Miljøpartiet De Grønne.

Kristoffer Robin Haug (MDG) [10:17:55]: Vi politikere har et særskilt ansvar overfor de unge og generasjonene som kommer etter oss. Forrige uke la regjeringen fram sin Klimakur-rapport, og det fyller meg med glede og forventning å se at regjeringens egen rapport kommer med anbefalinger som ligger tett opptil Miljøpartiet De Grønnes politikk. Vi har altså løsninger klare. Det som gjenstår, er å gjennomføre.

Miljødirektoratet anslår at kommunene kan kutte 25–50 pst. av norske utslipp. Kommunene kan kutte utslipp direkte, og de kan bruke innkjøpsmakten til å stimulere til klimavennlige løsninger og påvirke innbyggernes forbruk.

I kommuner og fylker der Miljøpartiet De Grønne sitter med makten, har de ambisiøse klimamål og egne klimabudsjetter. Viken, med både ferje og distrikt, med lokalsamfunn fra Hardangervidda til Halden, har et mål om 80 pst. klimakutt innen 2030. Målet i Oslo, som man har snakket om, er å kutte utslippene med 95 pst.

Det er slik politikk Norge og framtidens generasjoner trenger. Men det hjelper ikke om kommuner og fylkeskommuner har ambisiøse mål når regjeringen ikke legger opp til at de kan oppnås. Norsk klimapolitikk ødelegges dessverre av at statsrådene er mer opptatt av andre ting enn å kutte utslipp. Da Klimakur-rapporten ble lagt fram forrige uke, var klima- og miljøministeren mest opptatt av at klimatiltak ikke må gå ut over veksten. Landbruksministeren er skeptisk til å redusere kjøttforbruket, selv om Klimakur slår fast at det er det mest effektive klimatiltaket i ikke-kvotepliktig sektor. Oljeministeren avviser kategorisk alle forslag om kutt i oljeproduksjonen. Regjeringens klimapolitikk er som en slankekur med forbud mot å legge om kostholdet eller trene mer. Det fungerer ikke i praksis. Skal kommunene kutte utslipp raskt og effektivt, trenger de bedre verktøy. Det kan vi gi dem i dag hvis denne salen stemmer for Miljøpartiet De Grønnes forslag.

Alle vi som er opptatt av økonomisk bærekraft, ville se det som absurd om kommunene ikke trengte å styre økonomien etter et budsjett. Miljøpartiet De Grønne er også opptatt av bærekraftig klima.

• Vi foreslår bl.a. at alle kommunene skal ha et klimabudsjett, samt å gi nasjonal støtte til klimabudsjettering.

• Vi vil subsidiere kommuner og fylkeskommuner som velger klimasmarte løsninger, selv om de er dyrere.

• Vi vil gi kommuner hjemmel til å innføre lavutslippssoner for å kutte utslipp fra veitrafikk.

• Vi vil utvide og styrke Klimasatsordningen kraftig.

Vi fremmer et forslag, sammen med SV, om klimabelønning, og også et løst forslag i dag, der vi ber regjeringen fremme den varslede stortingsmeldingen om oppfølging av Klimakur 2030 før påske, slik at Stortinget rekker å behandle saken i tide til at regjeringen kan innføre nødvendige klimatiltak i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.

Med dette tar jeg opp forslagene jeg refererer til.

Statsråd Sveinung Rotevatn [10:21:06]: La meg starte med å seie at det er kjekt å vere tilbake i Stortinget – i ei litt anna rolle, men eg ser fram til mange gode debattar, både med komiteen og med Stortinget elles.

Til saka: Eg er einig med Une Bastholm og Miljøpartiet Dei Grøne i at kommunane speler ei sentral rolle i klimaarbeidet, då dei er gjevne ei rekkje oppgåver og verkemiddel allereie som gjev moglegheit til å påverke kjelder til utslepp av klimagassar. Kommunen er politisk aktør, han er tenesteytar, myndigheitsutøvar, innkjøpar, forvaltar av eigedom og ansvarleg for samfunnsutvikling, planlegging og tilrettelegging for gode levestandardar for befolkninga.

Regjeringa har vedteke ambisiøse mål om utsleppsreduksjonar på nasjonalt nivå. Førre fredag fekk eg Klimakur 2030, som fleire har vore innom. Der har Miljødirektoratet og ein del andre etatar greidd ut kva tiltak og verkemiddel som kan gje minst 50 pst. reduksjon i ikkje-kvotepliktige utslepp innan 2030. Den utgreiinga skal vi bruke til å lage ei stortingsmelding med ein plan for korleis vi skal gjennomføre dei utsleppskutta.

Eg merkar meg at ein er utolmodig her, og at Miljøpartiet Dei Grøne har fremja eit forslag om at vi skal leggje fram den meldinga allereie før påske. Det er bra å vere utolmodig, men eg vil minne Stortinget om at denne planen, eller rettare sagt kuren, no er ute på høyring. Høyringsfristen er 30. april. Det betyr at viss Stortinget stemmer for Miljøpartiet Dei Grønes forslag, må vi avbryte høyringa med ein gong. Det betyr at ingen i næringslivet, ingen kommunar, ingen enkeltpersonar, ingen i miljøbevegelsen får moglegheit til å uttale seg om Klimakur 2030. Eg er usikker på om Miljøpartiet Dei Grøne eigentleg meiner at det er ein god idé. Men det er bra at folk vil diskutere Klimakur. Det seier noko om kor viktig det arbeidet faktisk er.

Det er viktig at kommunane sitt klimaarbeid er lokalt forankra og tilpassa. Kommunalt sjølvstyre og rammestyring er hovudprinsipp for staten si styring av kommunesektoren. Det sikrar at avgjerder vert tekne lokalt, tilpassa lokale forhold. Regjeringa sitt hovedfokus overfor kommunane er difor å gje dei ei god verktøykasse, rettleie dei og bidra til å setje dei i stand til å finne gode løysingar lokalt.

I så måte er det slik at Miljødirektoratet på oppdrag frå oss allereie har lagt ned eit betydeleg arbeid med rettleiing og oppfølging av kommunane sitt klimaarbeid. Det arbeidet har høg prioritet i etatane allereie. Kommunane har også allereie god moglegheit til å ta og leggje vekt på klimaomsyn, og vi gjer kontinuerlege vurderingar av om det er behov for å styrkje den verktøykassa.

Til sist vil eg nemne Klimasatsordninga. Ho vart innført som ei femårig ordning i budsjettforliket i 2016, på initiativ frå Venstre, med 100 mill. kr. Sidan det har vi auka opp løyvinga, og det er gjeve tilsegn til om lag 628 mill. kr til 951 prosjekt i heile landet. Det er bra at fleire ønskjer å styrkje den ordninga, ho er vellykka, og det vil sjølvsagt også regjeringa vurdere i dei løpande budsjettprosessane.

Kristoffer Robin Haug (MDG) [10:30:40]: Jeg vil også gjerne benytte anledningen til å ønske ministeren velkommen i vervet. Vi har store håp og enda større forventninger til ministeren fremover.

Det har vært diskutert hvor sterkt totaliteten i Granavolden-plattformen nå står. Vil ministeren si at klimapolitikken ligger fast, eller vil regjeringen benytte anledningen til å gå fra en grå til en grønnere retning i politikken?

Karin Andersen (SV) [10:32:12]: Som leder av kommunalkomiteen synes jeg det er viktig å ta ordet i denne debatten, for det er ikke lenger noen tvil om at vi må kutte klimautslippene, og at vi må kutte dem mye raskere enn vi har gjort til nå. Da er kommunesektoren stor og viktig, og det er ikke spørsmål om kommunene skal kutte, men om Stortinget og regjeringen både stiller de riktige kravene og gjør det mulig for kommunesektoren å nå målene.

Klimakutt kan ikke være valgfag, heller ikke for kommunene. Det er ikke slik at alle kommuner nødvendigvis skal gjøre akkurat det samme, noe Senterpartiet later til å tro, men at den skolebussen som går, er utslippsfri, og at kommunene og fylkeskommunene har råd til å kreve at kollektivtrafikken er utslippsfri.

SV fremmet i budsjettet før jul forslag om at fylkeskommunene skulle kompenseres for kollektivtrafikken på både ferje, båt og buss, slik at man kunne ta i bruk utslippsfri kollektivtrafikk. Det ville bety veldig mye. Dessverre ble SV alene om forslaget.

Det er ingen tvil om at det koster litt mer i første runde når man skal ta noen sånne klimakutt. I andre runde utvikler dette både ny teknologi og næringsmuligheter for verftsindustrien, for dem som produserer busser, og for dem som produserer biogass, som i mitt fylke, og at man får på plass infrastruktur og avsetningsmuligheter for biogassen. Dette må vi få på plass. Det er nødvendig med klimakutt. Det er ikke alltid slik at det bare har en nedside, men det koster ofte litt i starten.

Det andre er at vi må få på plass belønningsordninger for flere mellomstore byer og tettsteder. Vi trenger flere sykkelveger og ladestasjoner. Betingelsen for å få slik støtte må jo være at man har tiltak for å få privatbilismen og utslippene ned. Det vil SV veldig gjerne være med på å legge til rette for.

I tillegg er det nødvendig å sikre at alt som går på anlegg, avfall osv., har klimakutt. Da må kommunene ha muligheter til å iverksette dette. Derfor øker SV kommuneøkonomien mest av alle partier, også mer enn Senterpartiet, for nettopp å sette kommunene i stand til å gjøre denne jobben. Vi er ikke redde for å stille de kravene som må til, men vi gjør det også mulig for kommunesektoren å ansette kompetanse som gjør at de kan gi sine lokalpolitikere så gode råd og så kvalifiserte saksunderlag at de kan være med på å ta de riktige beslutningene, slik at klimautslippene i kommunene går kraftig ned.

Ole André Myhrvold (Sp) [10:35:34]: Det er ikke så overraskende at SV har mer penger enn andre partier i budsjettet, det er mer normalen enn det unormale i denne salen. Men når det kommer til klimakutt i kommunene, tror Senterpartiet at vettet er relativt jamt fordelt. Norske kommuner er godt i gang. Ja, de kan gjøre mer, og som jeg også sa i mitt innlegg: Vi skal være heiagjeng og motivator for at det skjer.

Det som imidlertid skremte meg mest og gjorde at jeg tok ordet, var innlegget til representanten Kristoffer Robin Haug. Han snakket om at det var et misforhold mellom fylker og kommuner og stat, og at man i kommunene ikke kunne gjennomføre klimatiltak og klimapolitikk fordi regjeringen hadde en annen politikk. Men dette er jo folkestyre. Det er velgerne som har valgt representantene i denne salen, som regjeringen springer ut fra. Det er ikke sånn at vi kan sette folkestyrets spilleregler til side selv om vi har en klimautfordring vi skal løse. Tvert imot må vi sørge for å få alle med, både geografisk og sosialt. Da trenger vi brede og inkluderende prosesser.

Derfor kommer Senterpartiet selvfølgelig også til å stemme imot forslaget fra Miljøpartiet De Grønne i dag, om at man skal legge fram en klimamelding før påske, nærmest. Det er ikke sånn vi holder på. Klimakur 2030 fortjener en bred runde med høringer, bred involvering og godt gjennomarbeidede tiltak, som ender med en god debatt blant oss i denne salen og forhåpentligvis gode vedtak til slutt.

Jeg blir litt redd når klimadebatten ender i det autoritære sporet, for det er nesten det det er. Vi er nødt til å holde fast på folkestyrets prinsipper selv om klimautfordringen er eksistensiell.

Karin Andersen (SV) [10:37:42]: Jeg må minne representanten fra Senterpartiet om at Stortinget også er folkestyre, og Stortinget har et ansvar for å sette rammer som får ned klimautslippene. Det kan altså ikke være valgfag for noen. Vi har også et ansvar for å gjøre det mulig. Vi må stille riktige krav, både til innkjøp og til hvordan man organiserer seg, slik at man får ned klimautslippene, og så må Stortinget stille ressurser til rådighet, slik at det blir mulig.

Jeg er helt sikker på at både befolkningen og lokaldemokratiet er fullt ut villige til å være med på dette hvis de får ressurser og muligheter til det. Når det gjelder f.eks. fylkeskommunene og kollektivtrafikken, opplever jeg at de har vært frampå – mye mer frampå enn staten. Der er det staten som henger etter med krav, og staten som henger etter med å være med på å finansiere utslippsfrie ferjer, båter og kollektivtrafikk. Der mangler det mye penger. Den jobben har fylkeskommunene tatt. Derfor er jeg overrasket over at Senterpartiet ikke var med og stemte for det forslaget SV fremmet, nemlig at dette skal staten betale og forplikte seg på, uten å diskutere det noe mer. For det er helt nødvendig, og det er i tillegg god næringsutvikling. Men det haster mer enn det Senterpartiet mener – det haster mye mer enn det Senterpartiet mener. Derfor er vi som nasjonalforsamling og regjeringen nødt til å ta ansvaret med å komme i gang, og derfor forventer SV at det kommer klare forbedringer på dette, også i budsjettet, før denne stortingsmeldingen kommer, for det er helt nødvendig. På kommunesektoren er det fullt mulig å kutte mye utslipp ved å styrke kommunene faglig, sånn at de har faglig kompetanse på disse områdene, og ved å ta de klimakuttene som det er mulig å ta, via f.eks. belønningsordninger. Det er helt nødvendig.

Også i bygg- og anleggssektoren er det ganske mye å hente ved å stille klare krav på disse områdene. Der har regjeringen dessverre reversert et forslag i teknisk forskrift som Stortinget var enige om, og som stilte krav til bl.a. vannbåren varme i større bygg, noe som kan få ned bruken av elektrisitet, som da kan brukes til utskifting av energikilder som har store utslipp. Vi er nødt til å husholdere, vi er nødt til å gjøre alle de små tingene riktig. Kommunene har store muligheter til å realisere dette, og da bør storting og regjering gi dem økonomiske rammer som gjør det mulig.

Stefan Heggelund (H) [10:40:57]: Som en utenforstående må jeg si det er ganske interessant å følge den konflikten som nå dras opp på rød-grønn side. Dette virker som to partier som er ganske uforsonlige, men som allikevel av en eller annen grunn finner at det er best at det er de som samarbeider. Det vi ser i denne saken, er jo et skille mellom partier som er sentraliserende i sin natur, og partier som mener at lokaldemokrati er noe mer enn noe man kan hente fram når man holder festtaler.

Kommunene har også anledning til å stille krav. Ikke alt trenger å være et diktat fra Stortinget. Det overrasker meg ikke at Senterpartiet faller ned på samme side som oss, som er opptatt av lokaldemokrati, og som har tillit til lokale beslutninger. Så skal man fra statens side selvsagt hjelpe til så godt man kan med å gi råd og veiledning om hvordan dette kan fungere best mulig, slik man allerede gjør i dag, og som det ble godt redegjort for av statsråden. I tillegg kommer selvfølgelig den systematiske klimapolitikken for alle sektorer.

Jeg har et spørsmål til Miljøpartiet De Grønne og SV, for representanten fra Miljøpartiet De Grønne harselerte nærmest med at det finnes partier i Norge som er opptatt av at vi fortsatt skal ha økonomisk vekst, at vi skal føre en ansvarlig klimapolitikk som kutter utslippene, ikke utviklingen. Spørsmålet er da – til Miljøpartiet De Grønne og til SV: Er man villig til å føre en politikk som gjør at nordmenn får dårligere lønnsvilkår? Er man villig til å føre en politikk som gjør at skatteinngangen går drastisk ned? Er man villig til å føre en politikk som bremser eller stopper den økonomiske veksten? Er man villig til å føre en politikk som gjør at velferdsstaten fungerer dårligere? Er man villig til å føre en politikk som ikke gir noen verdiskaping fordi det blir stopp, som ikke gir innovasjon fordi det blir stopp, som gjør at den grønne omstillingen vi trenger skjer i markedet, kommer til å havarere?

Er det virkelig den kortsiktige politikken Miljøpartiet De Grønne og SV ønsker å føre fram mot 2030? Da synes jeg faktisk borgerlig sides innfallsvinkel er mye mer fornuftig: at utslippene skal kuttes, men ikke utviklingen, og at vi fortsatt skal ha en høy og god levestandard i Norge. Man bør faktisk kjempe for det også når man sitter i et lands nasjonalforsamling – for velferden til innbyggerne i landet man er valgt av.

Lars Haltbrekken (SV) [10:44:11]: Det vi ser i klimakampen i dag, er at en rekke kommuner ønsker å gå foran, ønsker å strekke seg lenger i arbeidet med å kutte i utslippene av klimagasser enn det regjeringen gjør. Jeg kunne ha listet opp flere kommuner som har satt seg djervere mål for utslippskutt fram mot 2030 enn det flertallet i denne sal har gjort.

Jeg kunne også ha listet opp flere kommuner som ønsker å stille krav til cruisenæringen, som ønsker å stille krav til hvor mange cruiseskip, og som ønsker å stille krav til størrelsen på cruiseskipene som skal komme på besøk til deres havner. Men de har ikke mulighet til å stille disse kravene. Havneloven forhindrer dem i det, for ifølge den er de pliktige til å ta imot de besøkene som kommer. Derfor har SV fremmet forslag i Stortinget om endringer i havneloven som gjør at kommunene som ønsker å stille miljøkrav til f.eks. cruisenæringen, skal få lov til det. Det har dessverre flertallet i denne sal stemt ned, men det skal Stortinget få muligheten til å tenke over én gang til når næringskomiteen legger fram sin innstilling om cruisetrafikken, basert på et forslag fra SV.

Da har Stortinget mulighet til å ta lokaldemokratiet på alvor og gi Bergen, Trondheim og Stavanger mulighet til å sette de begrensningene de ønsker på den cruisetrafikken som skal komme inn til byene. Da har representantene mulighet til å vise at deres honnørord om lokaldemokrati ikke bare tilhører festtaler fra Stortingets talerstol, men faktisk betyr noe.

Så blir vi utfordret på klimatiltak og vekst. Jeg tror at store deler av Norge vil tjene på strenge klimatiltak, få økt sysselsetting og økt vekst nettopp som en følge av klimatiltak. For å ta min egen hjemby, Trondheim: Jeg tror at det å stille krav til oppdrettsnæringen om nullutslipp fra deres virksomhet vil bety økt produksjon av nullutslippsbåter, batterier og annen utslippsfri teknologi som vil skape arbeidsplasser og inntekter. Det har dessverre denne sal også stemt imot, men det får de mulighet til å gjøre noe med ganske snart.