Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 17 forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Ruth Grung på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

• forslag nr. 2, fra Ole André Myhrvold på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

• forslagene nr. 3–14, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

• forslag nr. 16, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti

• forslagene nr. 17 og 18, fra Kristoffer Robin Haug på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslag nr. 17, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å prioritere mer penger til klimakutt i kommunene ved å vektlegge kommunenes ambisjon og potensial for klimakutt i fordelingen av inntekter og rammetilskudd mellom kommunene.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det blir rettet opp. Da er forslaget med 101 mot 2 stemmer ikke bifalt.

Det voteres over forslag nr. 18, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen jobbe for å fremme den varslede stortingsmeldingen om oppfølging av Klimakur 2030 før påske, slik at Stortinget får en rimelig mulighet til å behandle den før sommeren.»

Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 16, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en klimabelønningsordning for næringslivet. Inntektene fra CO₂-avgiften kan gå til klimafond og klimarådgivning til bedrifter.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3–14, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette en nasjonal ekspert- og støtteenhet for klimabudsjettering i fylker og kommuner.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen skjerpe det nasjonale klimamålet til 60 pst. kutt innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå, og sørge for at kommunene må bidra, blant annet ved å stille følgende krav til at kommunene må:

• a. fra 2020 ha et eget klimabudsjett med konkrete tiltak og ansvarsfordeling som styringsdokument på lik linje med budsjett og økonomiplan.

• b. vurdere klimakonsekvensene i alle relevante saker til politisk behandling.

• c. utarbeide en klimastrategi for kommunens eierskap.

• d. vurdere klimarisiko og -muligheter i styrende dokumenter for kommunens fondsplasseringer og andre investeringer.

• e. fjerne alle fossile utslipp fra egen virksomhet innen 2025.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen systematisk gå gjennom og endre statlig regelverk slik at det bidrar til å nå mål om utslippskutt lokalt og nasjonalt.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utvide kommunenes myndighet til å kutte utslipp. Blant annet må kommunene få hjemmel for å innføre lavutslippssoner av hensyn til klima og kunne stille krav til energi- og materialbruk i områdereguleringer.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å prioritere mer penger til klimakutt i kommunene blant annet ved å:

• a. utvide Klimasatsordningen kraftig, fjerne maksimal støttesats og redusere kravet til egenandel.

• b. gi kommunene midler til å ansette flere klima- og miljørådgivere.

• c. belønne foregangskommuner med raske reduksjoner i klimautslipp.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å prioritere mer penger til klimakutt i kommunene blant annet ved å øke statens bidrag til kutt i store kommunale punktutslipp, som f.eks. CO₂-rensing av avfallsforbrenning.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre offentlige innkjøp klimasmarte blant annet ved å:

• a. endre anskaffelsesforskriften som i dag sier at det kan stilles miljøkrav ved anskaffelser, til at det ved offentlige innkjøp skal stilles miljøkrav.

• b. endre anskaffelsesforskriften til å pålegge foretak som vil prekvalifisere seg i offentlige anbudskonkurranser, å ha dokumenterte tilfredsstillende miljøforpliktelser, for eksempel via Miljøfyrtårn-sertifisering.

• c. lage en nasjonal anskaffelsesstrategi etter modell av Oslo kommune, som fastsetter når fornybar- eller nullutslippsløsninger skal velges i offentlige innkjøp.

• d. subsidiere merkostnader ved kommunale innkjøp som er mer klima-, ressurs- og miljøsmarte enn billigere alternativer.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å tilrettelegge for en planmessig avvikling av fossilbasert cruisetrafikk til fordel for cruisetrafikk basert på fornybare energikilder, med følgende mål:

a. Den fossilbaserte cruisetrafikken i Norge må avvikles innen 2025.

b. Norske havner skal stille krav om landstrøm for alle anløp innen 2024.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge og stimulere til lokal grønn energiproduksjon og -sparing blant annet ved å:

• a. gi kommunen en rolle som initiativtaker til og rådgiver for utslippskutt, ikke bare for egen virksomhet, men for kommunens innbyggere og næringsliv.

• b. styrke Enovas muligheter til å stimulere lokalprodusert energi gjennom økte tilskudd til solenergi med mer, begrenset oppad til 50 pst. av anleggets kostnader.

• c. gi energiselskapene mottaksplikt for lokalprodusert strøm til en framforhandlet rettferdig pris.

• d. gjøre det lettere for kommuner, fylker og større bedrifter å få konsesjon til produksjon av solenergi som de kan bruke selv eller selge.

• e. tilby gunstig finansiering for de tiltak som Enova gir støtte til, f.eks. etterisolasjon, varmestyring, varmepumpe og solfanger. Dette skal dekke kostnadene ut over det som Enova gir støtte til, og gi flere råd og incentiv til boligoppgradering som gir lavere klimautslipp.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en nasjonal klimabelønning (også kalt karbonavgift til fordeling, KAF) for eksempel for bensin, diesel og flyreiser for å øke oppslutningen om en ambisiøs klimapolitikk ved å belønne alle som innretter seg miljøvennlig, ved at økte avgifter betales tilbake til folk.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og stimulere til lokale selvfinansierende varianter av klimabelønningsordninger i kommuner og fylkeskommuner for å øke oppslutningen om en ambisiøs klimapolitikk.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at statistikk over kommunale klimautslipp publiseres årlig, og senest et halvt år etter avsluttet år.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for iverksettelse av virkemidler og tiltak for lokalt klimaarbeid og reelle utslippskutt i kommunene. Planen utformes i et samarbeid mellom stat og kommunesektor.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en klimabelønningsordning for næringslivet.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.