Stortinget - Møte torsdag den 25. oktober 2018

Dato: 25.10.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 21 S (2018–2019), jf. Prop. 119 S (2017–2018))

Innhold

Sak nr. 1 [10:06:48]

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2018 under Landbruks- og matdepartementet (tillegg til Jordbruksoppgjøret 2018 som følge av tørken) (Innst. 21 S (2018–2019), jf. Prop. 119 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [] (ordfører for saken): Det er bra at vi i dag får en sak til behandling i Stortinget om ettervirkningene av tørkekrisen i sommer. Det er mange folk som er aktive i næringen som er avhengig av å få avklaringer på hvordan de sviktende avlingene skal kunne erstattes, og derfor har komiteen lagt vekt på en rask behandling av denne saken. Det har også vært veldig bra for komiteen at vi kunne kalle inn til en høring raskt og få innspill fra berørte organisasjoner og institusjoner på såpass kort tid.

Saken i dag er prinsipielt viktig fordi den varsler oss om en tid hvor klimaendringene og et mer ekstremt vær vil komme til å påvirke næringslivet, arbeidsplasser og tryggheten i landet vårt. Fra klimaforsker Carlo Aall ble det tidligere i høst påpekt at det været som flere klimaforskere så for seg skulle komme i år 2080, allerede har kommet. Derfor er det veldig bra at Landbruks- og matdepartementet hadde dialog med næringen gjennom sommeren, fordi vi vet at det vil kreve av oss som folkevalgte i Stortinget og fra regjeringen og myndighetenes side en langt større oppmerksomhet om hvordan problemene av både tørke og flom må håndteres løpende og ikke minst forebygges.

Komiteen viser i dag til den tilleggsavtalen til jordbruksavtalen mellom staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag som ble inngått den 30. august 2018. Komiteen ser det som viktig at det med dette kom avklaringer på at staten ville bidra med friske midler for å avhjelpe situasjonen. Komiteen merker seg at tilleggsavtalen er både en tilleggsavtale og en reforhandling av inneværende jordbruksavtale, og at partene er enige om å gi en engangsutbetaling av tilskudd til grovfôr og en engangsutbetaling av arealtilskudd til grønnsaker i 2018.

Komiteen mener at tørkesommeren 2018 viser hvor viktig det er med jordbruk og matproduksjon i hele landet. Når det er sviktende vekstforhold i én del av Norge, f.eks. som det var på Østlandet i sommer, er en viktig del av den samlede sikkerheten og beredskapen for folk i landet vårt at vi kan ha matproduksjon i andre deler av Norge. Denne sommeren var det eksempelvis bedre vekstforhold i Nord-Norge, og ut fra både sunn fornuft og klimastatistikk vet vi jo at det bl.a. på Vestlandet i liten grad blir de samme typer tørkeutfordringer som vi opplevde på Østlandet i sommer.

Denne erfaringen viser også hvor viktig det er med bruk av beiteressurser som en del av norsk matproduksjon på norske ressurser. Beitebruken bidrar positivt til dyrevelferd, biologisk mangfold og binding av karbon. Høsting av beiteressursene vil derfor styrke matsikkerheten og selvforsyningsgraden i årene som kommer.

Så kort til noen av Arbeiderpartiets merknader i innstillingen der vi står sammen med andre partier: Vi viser sammen med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti til at dette understreker betydningen av nå å gjennomføre tiltak for å øke selvforsyningsgraden. Ikke minst er dette illustrert gjennom den risikoen som vi nå opplever i Norge for ekstraordinær plante- og dyresmitte som følge av ekstraordinær fôrimport. En av norsk landbruks fremste kvaliteter er topp helse for både dyr og planter, som igjen gir folk god helse. Det mener vi det er viktig å slå ring om.

Med dette er våre forslag i komiteens innstilling lagt fram.

Presidenten: Representanten Nils Kristen Sandtrøen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Ingunn Foss (H) []: Stortinget skal i dag behandle forslag til endringer i Landbruks- og matdepartementets budsjett som følge av tørken i sommer og tilleggsavtalen mellom staten og jordbrukets organisasjoner.

Vekstsesongen 2018 ble preget av svært lite nedbør og høye temperaturer. Tørken førte til stor skade og den mest omfattende avlingssvikten på svært lang tid. Det var ille å se brunsvidde jorder og sterkt å møte bekymrede bønder som ikke visste om de hadde mat til dyrene sine til vinteren. Besøk på gårder på Sørlandet og i Rogaland i løpet av sommeren gjorde sterkt inntrykk. Men det var også svært gledelig å møte bønder som sto sammen, hjalp hverandre, tok særlig ansvar for de unge og jobbet godt opp mot egne organisasjoner.

Regjeringen hadde god dialog med næringen i løpet av hele tørkeperioden og iverksatte løpende tiltak. Hensikten var så langt som mulig å unngå nedslakting, spesielt av mordyr.

Det ble gjort en rekke tilpasninger og presiseringer av hvordan regelverket skulle praktiseres:

  • Toll for import av høy og halm ble satt til null med virkning fra 13. juli 2018.

  • Forskuddsutbetaling for avlingsskade ble økt fra 50 til 70 pst., og det ble oppfordret til en rask saksbehandling i offentlige etater.

  • Mattilsynet ble bedt om å prioritere tilsyn med innførsel av fôr og omsetning av dette.

  • Partene ble også enige om en administrativ gjennomgang av avlingsskadeordningen og om det er behov for å bygge opp lager av såkorn.

Både statsråd og statsminister skal ha ros for å ha fulgt situasjonen nøye. Norges Bondelag skriver også i sitt innspill til høringen i komiteen:

«Gjennom sommeren har vi hatt en løpende og god dialog med regjeringen. Vi vil gi honnør for grep de gjorde, slik som mulighetene for å høste korn til grønnfôr og regelverket for produksjonstilskudd. Vi vil også gi ros til Statsministeren for at hun tok positivt imot vår invitasjon til å sette seg inn i tørkesituasjonen på gårdsbesøket hos en tørkerammet bonde.»

Næringen selv, og jordbruksorganisasjonene, iverksatte også en rekke tiltak for å avhjelpe situasjonen. Det ble bl.a. opprettet nettsider for formidling av grovfôr, det ble iverksatt import, kornbønder ble oppfordret til å ta vare på halmen, og det ble iverksatt økt rådgivning for å tilpasse fôringen til tilgangen på fôr.

Mange av tiltakene som ble gjennomført, hadde som formål å unngå omfattende nedslakting og redusert produksjonsevne, og jeg er glad for at tilbakemeldingene fra næringen er at tiltakene virket etter hensikten.

Import av fôr har medført bekymring for at vi skal få inn smitte av dyresykdommer vi ikke har her i landet. Norge har helt siden 1990-tallet hatt en aktiv overvåkning av både dyrehelse, fiskehelse, fôrtrygghet og mattrygghet. Bare på dyrehelseområdet har vi i dag over 20 ulike overvåkningsprogrammer. En samlet komité vil likevel be regjeringen komme tilbake til Stortinget med en oppdatert plan for hvordan god dyre- og plantehelse ikke skal bli svekket over lengre tid som følge av smittefaren grunnet fôrimport.

Regjeringen har flere ganger i perioden 2013–2017 på anmodning fra Stortinget vurdert beredskapslagring av matkorn og kommet til at dette ikke har vært et målrettet tiltak for å styrke norsk matsikkerhet. På bakgrunn av et representantforslag fra Senterpartiet skal Landbruks- og matdepartementet gjøre en ny vurdering og legge fram en sak for Stortinget i løpet av 2019. Og det er noen forhold, bl.a. forverrede vekstforhold på grunn av klimaendringer, som kan medføre både økt prisnivå på matkorn og større prisrisiko på sikt. Departementet vil ha økt oppmerksomhet på disse forholdene framover og overvåke risikoen for internasjonal tilbudssvikt av korn og fôrråvarer.

Omfanget av tørken, både varighet i tid og geografisk utbredelse, gir omfattende økonomiske konsekvenser for bøndene. Avlingsskadeerstatningen er anslått til å bli over 1 mrd. kr, og den inngåtte avtalen mellom staten og organisasjonene resulterte i en avtale med en ramme på 525 mill. kr. Men jeg er glad for at regjeringen og jordbruket sammen klarte å håndtere en ekstraordinær situasjon på en god måte.

Geir Pollestad (Sp) [] (leiar i komiteen): Det har vore ein tøff sommar for landets matprodusentar. Gjennom sommaren snakka eg med mange bønder i heile landet og hadde òg tett kontakt med jordbruksorganisasjonane. Eg fekk i løpet av juli besøkja bønder i Østfold, Hedmark, Agder og Rogaland. Det gjorde inntrykk å vera ute på jorda.

Men sommaren har vist styrken til jordbruket og den norske jordbruksmodellen. Ein er godt organisert, ein har sterke aktørar, ein har solidariske ordningar, ein har eit landbruk over heile landet. Så eg meiner at sommaren har gjort at Framstegspartiet og Høgres jordbrukspolitikk, slik han vart beskriven i jordbruksmeldinga, òg har turka inn. Me treng eit gjennomregulert og sterkt landbruk.

Men det var ikkje sjølvsagt at me skulle få ein krisepakke. Eg skal til liks med det som representanten Foss gjorde – ho brukte kanskje litt store ord – gje ros til regjeringa for handteringa i første fase og handteringa av dei organisatoriske tiltaka som vart sette i verk. Dei kom raskt, dei var nødvendige, og dei hadde full politisk støtte.

Det eg ikkje sette pris på, var at då opposisjonen bringa vidare innspel som me hadde fått frå ulike aktørar, opplevde me til ein viss grad at desse vart latterleggjorde av den dåverande landbruksministeren.

Den 8. august kom det ei melding. Det var dagen då Erna Solberg skulle på gardsbesøk, då var Jon Georg Dale, den dåverande landbruksministeren, ute og sa eit nei til tilleggsavtale, nei til krisepakke. Lat meg sitera meg sjølv – i all beskjedenheit – frå NRK 8. august:

«Regjeringens nei er svært provoserende. Det er stikk i strid med de signalene som Sp, Ap, SV og KrF har gitt gjennom sommeren. Disse partiene utgjør et flertall på Stortinget.»

Eg vel å tru at det tydelege presset frå opposisjonen bidrog til at regjeringa bøygde av, og også at jordbruket hadde eit punkt i hovudavtalen som dei kunne visa til.

Den avtalen som er signert, er langt frå perfekt. Det økonomiske tapet for jordbruket er betydeleg større enn det som vert kompensert. I ettertid kan ein òg meina noko om innretninga som vart gjort, men eg meiner at bondelagsleiar Bartnes sa det ganske godt i høyringa. Eg hugsar ikkje sitatet eksakt, men han sa at ein gjorde det som ein meinte var best på det tidspunktet som ein sat og forhandla. Det var klokt sagt. Eg trur òg at ein klarte å få ei innretning som hindra dei mest negative utslaga av turken.

Det har vore ein ganske betydeleg fôrimport denne sommaren. Det har vorte importert fôr frå land som Mattilsynet sjølv rår ifrå at det vert importert fôr frå, bl.a. på grunn av afrikansk svinepest. Då treng me eit overvakingsprogram for å føra tilsyn, slik at me oppdagar eventuelle sjukdomsutbrot raskt, og at me greier å oppretthalda den sterke og gode dyrehelsa som me har i Noreg. Der er eg litt ueinig i det som Kristeleg Folkeparti vel å gjera i innstillinga. Dei går ikkje inn i overvakingsprogram no, men viser at dette er ei sak for statsbudsjettet 2019. Eg meiner at dette hastar så mykje at det burde fått si avklaring i forbindelse med behandling av denne proposisjonen, slik at pengane hadde vorte løyvde på årets budsjett, og at ein ikkje må venta til neste år med eventuelt å koma i gang.

Det er lagt fram to forslag frå Raudt i saka. Det er forslag ein fullt og heilt kan dela intensjonen i. Det er forslag som me har valt å ikkje leggja inn i innstillinga. For Senterpartiets del vil me først høyra Raudt si grunngjeving for forslaga og vurdera kva desse forslaga vil gje utover det som allereie vil følgja av den oppfølginga av krisepakken som stortingsfleirtalet har peika på i innstillinga – og utover dei forslaga som mindretalet har i innstillinga.

Til slutt vil eg takka saksordføraren for å ha handtert denne saka raskt. Det er viktig at me får ei avgjerd i dag, slik at ikkje utbetalingane vert påverka av stortingsbehandlinga.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Først vil eg slutte meg til dei som har sagt at det var bra at partane blei einige i denne saka.

Dette er den første debatten til den nye landbruksministeren, så eg vil ønskje han velkomen på første rekkje i salen og gi han eit tips: Det er å velje kva ein skal la det gå politikk i, og kva ein skal prøve å søkje brei einigheit om. Eg meiner at det ikkje er nokon grunn til å la det gå ideologiske skiljelinjer i den situasjonen vi står i no. Dette er ein krisesituasjon for landbruket, og vi må prøve å gjere det vi kan, både for å førebyggje så godt vi kan, slik at vi ikkje hamnar i den same situasjonen igjen, ved at vi har gode ordningar viss vêret får store negative konsekvensar for jordbruket og ikkje minst, viss krisa oppstår og vi har gjort noko vi berre måtte gjere, at vi har gode system for å handtere det i etterkant. Det er da eg synest det er litt rart at det ikkje er mogleg å skaffe fleirtal for dei tre mindretalsforslaga i innstillinga, som nettopp handlar om det som det ikkje burde gå politikk i, noko som eg meiner er ein misforstått måte å tenkje om denne saka på.

Forslag nr. 1 handlar om ordninga for avlingsskadeerstatning. Tørka i år viste at ordninga ikkje er tilpassa så store vêrutslag som dei vi såg i år. Det har fått store økonomiske konsekvensar. Vi har ikkje ei ordning i dag som handterer den typen kriser som vi hamna i i år. Difor kan ikkje vi, uansett politisk avskygging, la eit stadig villare vêr få eit tilfeldig utslag, som gjer at ein tar bruk og jord ut av drift fordi vi har for dårlege ordningar. Det er ei veldig suboptimal løysing – for å seie det slik – for absolutt alle partar, anten ein sit og tel pengar i Finansdepartementet, eller ein jobbar med jorda.

Det same gjeld forslaget om eit klimafond. Sommaren i år viste kor ille ein global temperaturauke på knapt éin grad sidan førindustriell tid kan vere, kva det kan gjere med jordbruket, og dei ekstreme utfalla det kan gi. Så det bør vere i absolutt alle si interesse å lage ordningar og modellar som gjer at ein kan investere både i klimakutt og ikkje minst òg i klimatilpassing, som gjer at ein som samfunn ikkje treng å gjere store investeringar når skaden skjer. Kvifor skal ein ikkje starte eit arbeid med å finne ein modell for korleis bønder kan investere i klimakutt og klimatilpassing? Eg skjønner det ikkje. Det er openbert riktig, både samfunnsøkonomisk og for å tilpasse jordbruket til den nye tida.

Det siste forslaget gjeld overvaking. Dessverre har vi måtta importere fôr frå land vi ikkje burde ha importert fôr frå, i ein krisesituasjon. Det er fordi vi i dag ikkje har nokon oversikt over den grasreserven som vi har rundt omkring i heile landet, og som vi kunne ha tatt i bruk. Vi har ikkje system for det. Men når vi da har importert dette fôret som eit naudtiltak, vel vitande om at vi da kan importere sjukdomar til norsk jordbruk, så burde vi i alle fall ha eit forsterka overvakingsprogram for å møte det. Viss ikkje må vi berre byggje på dei eksisterande modellane i den ekstraordinære situasjonen vi er i. Eg meiner at det er heilt openbert at vi her må følgje ekstra nøye med. Det er difor eg meiner at dette også er eit forslag vi burde fått fleirtal for.

Til slutt: Denne saka viser veldig tydeleg at vi går inn i ei tid da vi kanskje bør be regjeringa om ei eiga klimatilpassingsmelding for jordbruket, der ein prøver å sjå dette i samanheng.Der kan ein sjå på både korleis ein kan førebyggje at vi får dei største og verste utslaga i norsk jordbruk, korleis jordbruket kan bidra til klimakutt, at det ikkje er berre samferdsel, sokkel og industri som skal ta ansvar, men at òg jordbruket bidrar til dette, og at ein har modellar for korleis bøndene kan investere i desse tiltaka, at vi har skadeordningar som er tilpassa mykje meir ekstreme utfall, og til slutt at vi har system som overvaker dersom noko går gale, slik at vi ikkje innfører sjukdomar i norsk jordbruk som kan gjere stor skade over veldig lang tid, med store kostnader for bønder og samfunnet.

Tove Eivindsen (V) []: Eg vil starte med å uttrykkje sympati med dei mange bøndene, gardbrukarane og familiane som vart ramma av tørka i sommar. Det var dramatisk å følgje kampen deira for å berge avlingane sine. Samtidig varma det å sjå korleis kollegaar og andre frå heile landet – f.eks. TINE, bankar og heilt vanlege folk – trådde til for å hjelpe med fôr, vatn, lån og pengar.

Dette er den dugnadsånda som me i Noreg ofte trekkjer fram som noko me er stolte av, og det meiner eg me skal vere. Me skal òg vere stolte over at me har bønder som gjer det beste ut av ein vanskeleg situasjon, og som me no skal få lov til å vere med og avgrense i alle fall dei finansielle utfordringane for.

Sommaren me har bak oss, har vore heilt spesiell. Mange vil kanskje hugse den som ein super sommar med sol og høge badetemperaturar, men dei unormalt høge temperaturane førte med seg tørke og skogbrannar. Det var ei vending der, det kjentes som at det å slå på fjernsynsnyhenda var synonymt med å få reportasjar frå nye område som stod i brann, eller nye brunsvidde attleger og åkrar. Det var vondt å sjå på og heilt sikkert endå mykje vondare å stå i.

No er hausten komen, og han kom med dramatiske flaumar. Område som er kjende for lite nedbør, fekk plutseleg flaum. Skjåk og Luster vart ramma av flaumar sist veke. I tillegg til alle dei andre skadane kan småbrukarlaga der fortelje at det gjekk med over 1 000 rundballar. Så etter ein sommar med dårleg avling og lite fôr til vinteren har dei fått ei vidare forverring ved at desse høyballane vart øydelagde.

Ein skal vere forsiktig med å ta enkelthendingar til inntekt for større trendar, men det er ikkje til å kome ifrå at me må førebu oss på eit klima som vert villare, våtare og varmare. Då vil me truleg sjå endå meir av det som me kallar «ekstremvêr» i dag, men som me kanskje vil måtte kalle «normalvêr» i morgon. Dette må me møte på to frontar: førebygging og sikring.

Me må endre planane våre til å ta høgde for meir nedbør, større temperatursvingingar og fleire stormar. Me må flaumsikre og skredsikre i eit større tempo enn tidlegare. Me må dimensjonere drenering til å ta unna meir vatn, fortare. Og me må framleis sikre eit aktivt landbruk over heile landet.

Landbruks- og matdepartementet er vorte bedt om å gjere ei ny vurdering av om Noreg skal etablere eit beredskapslager av korn. Venstre meiner at dersom – dersom! – ein i det heile tatt skal etablere nye lager med matkorn, så må lagringa skje svært desentralisert. Me kan ikkje leggje alle egga i éi korg, for å bruke ein landbruksmetafor. Det vil vere altfor risikabelt at ein etablerer store sentrallager som er utsette for angrep og skade både frå folk som ikkje vil oss vel, og frå f.eks. brann eller skadedyr eller frå andre uhell.

Eg vil gjerne kome med eit lite historisk tilbakeblikk. I 1778 kom ein kongeleg resolusjon om å opprette såkalla bygdemagasin for korn. Store norske leksikon fortel at det første bygdemagasinet vart bygd i Ulvik i Hardanger i 1775. I 1833 fanst det heile 250 slike magasin. Frå midten av 1830-talet begynte ein å leggje dei ned.

Regjeringa har levert godt til landbruket. Dessutan har ein det siste året fått oppleve at Venstre i regjering utgjer ein positiv forskjell også her.

Venstre har sympati for dei lause forslaga frå Raudt, men dei er på mange måtar tatt høgde for i den saka som allereie ligg føre.

Eg har fått referert frå høyringane i næringskomiteen at faglaga var godt nøgde med den raske responsen frå regjeringa då tørka slo til. Eg håpar dei og bøndene vert nøgde med at Stortinget no gjer vedtak om erstatningar så raskt.

Steinar Reiten (KrF) []: I Norge og store deler av Europa for øvrig har vi lagt bak oss en av de varmeste og tørreste somrene på over hundre år. For mange ble dette tidenes feriesommer med late dager i solveggen, men for den næringen som forsyner oss med den aller viktigste basisvaren, maten vi spiser, var sommeren 2018 et tiltagende mareritt fra uke til uke. For den som ikke selv er bonde, er det nok vanskelig fullt ut å sette seg inn i situasjonen: beinhardt arbeid for å berge det som berges kunne av avling, i kombinasjon med en tiltagende frykt for at en massiv avlingssvikt ville føre til betalingsproblemer og konkurs. Det ble søvnløse netter, fortvilelse og desperasjon for mange bønder i sommer.

Men også for oss som ikke ble rammet på denne måten, er det god grunn til å sove dårligere om natten. Sommeren 2018 var ikke en enkeltstående ekstrem klimahendelse. Den føyer seg inn i en rekke av katastrofale værfenomener som kommer stadig oftere. Slik sett er den en del av det mønsteret at høsten har vært preget av styrtregn og nedbørsrekorder, med flom og ras mange steder. Bønder som opplevde alvorlig avlingssvikt på grunn av tørke i august, sliter med å få husdyrgjødselen ut på vasstrukne jorder før deadline 1. november. Klimaet endrer seg raskere enn noen kunne ha trodd for et par tiår siden. Det krever at vi sammen tenker nytt og forbereder oss på de utfordringene landbruket står overfor i tiårene som ligger foran oss.

I løpet av sommeren og tidlighøsten ble det gjort en betydelig innsats av både bondeorganisasjonene, bondesamvirkene og staten for å motvirke effektene av tørken. Vi i Kristelig Folkeparti ønsker å gi honnør til partene som bidro til effektive krisetiltak. Jeg registrerte med tilfredshet at det var løpende kontakt mellom organisasjonene og landbruks- og matministeren, og at utfordringene ble taklet i riktig rekkefølge: først en samlet innsats for å berge det som berges kunne av avling, og i tillegg legge best mulig til rette for økt fôrimport, samtidig med en økning i forskuddsutbetalingene for avlingsskader og raskere saksbehandling, deretter beregning av samlet omfang av avlingsskadenes kostnadsoverslag og til slutt krav fra Jordbrukets forhandlingsutvalg om en tilleggsavtale til jordbruksavtalen i samsvar med bestemmelsene i Hovedavtalen for jordbruket.

Nettopp på grunn av den gode dialogen mellom bondeorganisasjonene og staten og den gode prioriteringsrekkefølgen som partene i fellesskap la opp til, fant vi i Kristelig Folkeparti det riktig å avvente politiske initiativ. Vi så at det kunne gripe forstyrrende inn i det gode samarbeidet som ble etablert for å løse krisen.

Da kravet om en tilleggsavtale ble satt fram i samsvar med hovedavtalen, var Kristelig Folkeparti likevel raskt ute med å signalisere følgende to poeng:

For det første: Vi avviste å regne økte utbetalinger over avlingsskadeordningen som en del av krisepakken. Alle med legitime krav på avlingsskadeerstatning skal få dekket sine tap innenfor rammen av gjeldende ordning. Økte utgifter til avlingsskadeordningen er derfor et rent salderingsspørsmål.

For det andre: Kravene fra Jordbrukets forhandlingsutvalg når det gjaldt engangsutbetaling av husdyrtilskudd og til grønnsaksareal, økt erstatningssats for grovfôr og økt tak på avlingsskadeordningen, kunne ikke finansieres innenfor rammen av jordbruksavtalen.

Vi signaliserte derfor at det måtte komme friske midler på bordet for å løse de utfordringene som landbruket står overfor. Dermed var det også klart at det var flertall for det på Stortinget, noe som igjen ga et godt utgangspunkt for forhandlingene som ledet fram til en avtale mellom partene 30. august.

I likhet med de øvrige opposisjonspartiene mener vi likevel at tørkesommeren 2018 krever handling utover å få plass en krisepakke for bøndene som ble hardest rammet. Vi mener det haster med å få i gang arbeid med å etablere nasjonale beredskapslagre av korn, og vi forventer at regjeringen fremmer en sak om det for Stortinget våren 2019, i tråd med vedtak nr. 445 av 6. februar 2018.

Kristelig Folkeparti mener også at det er problematisk at regjeringen ikke presenterer en mulig modell for et klimafond for jordbruket i forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet når Stortinget så tydelig har sagt at det bør gjøres. Vi mener også at det bør etableres et overvåkingsprogram for dyrehelse i etterkant av importen av fôr fra land med alvorlige dyresykdommer. Kristelig Folkeparti vil komme tilbake til begge disse sakene i forbindelse med arbeidet med statsbudsjettet for 2019.

Når det gjelder innretningen på avlingsskadeordningen, mener vi det er grunn til å vurdere om ordningen skal forsterkes. Vi mener likevel at dette er et spørsmål som må løftes inn som en del av jordbruksforhandlingene neste år, og at partene i fellesskap finner fram til gode løsninger. Vi vil følge den delen av forhandlingene tett. Kristelig Folkeparti kommer ikke til å stemme for forslagene fra mindretallet i denne saken, av grunner som jeg har oppgitt, og vi kommer heller ikke til å støtte de løse forslagene fra Rødt.

Bjørnar Moxnes (R) []: Denne sommeren har vært en vekker for oss alle, tror jeg. Mens det for noen av oss bare har gått ut over det private budsjettet til iskrem, har det for andre gått på helsen og levebrødet løs.

Store deler av norsk landbruk ble hardt rammet av tørken i sommer. Den verste tørken på over hundre år gir store utslag i det norske jordbruket. Forventet totaltap for næringen ligger på over 5 mrd. kr. Prognoser viser at utbetalinger over avlingsskadeordningen vil komme på i overkant av 1,3 mrd. kr. Det er bra at vi har ordninger som demmer opp for noen av konsekvensene av klimaendringene, men gapet mellom de friske midlene som gis i denne tilleggsavtalen, og de forventede totaltapene for næringen er for store. For å sikre et solid norsk landbruk over hele landet for framtiden må vi forberede oss på konsekvensene av klimaendringene – ikke bare reagere i ettertid.

Rødt støtter forslagene fra mindretallet i komiteen. Et klimafond er en viktig del av veien mot et robust landbruk i møte med klimaendringene. Norge har bruk for hver eneste bonde og hvert eneste gårdsbruk framover for å sikre matproduksjonen i framtiden.

Ekstremvær i begge ender av skalaen blir den nye normalen, enten det er hagl eller frostskade på frukt og grønnsaker, flom eller tørke. Et klimafond må ruste jordbruket til å kunne produsere mat med store klimaendringer gjennom tilskudd til å bygge felles vanningsanlegg for tørre somre og økte tilskudd til å grøfte de våte somrene. Vi må bevare og restaurere myrer, som er viktige vannregulatorer i både tørre og våte år. Vi må la elver få renne i buer og ikke rettes ut og legges i rør, for at de skal kunne spre vannet utover og bremse vannets fart når flommene kommer. Det må også forskes mer på hvilke tiltak som fungerer, og tiltakene må iverksettes før krisene setter inn.

Vi må også bruke de viktige beiteressursene over hele landet, sånn at de finnes når krisene oppstår, og opprettholde et mangfold i strukturen av gårder, så vi har små og store gårder over hele landet som kan utnytte ressursene der de finnes.

Rødt fremmer to løse forslag til innstillingen. For det første mener vi at alt importert fôr, også fra EU-landene, skal kontrolleres og godkjennes av Mattilsynet før videre distribusjon. Sånn er det ikke i dag. Klimaendringene bringer ikke bare med seg ekstreme værsituasjoner, men også økt risiko for fremmede arter og sykdommer. Når fôr importeres fra både EU-land og andre, risikerer vi å smitte et forholdsvis sykdomsfritt norsk landbruk med fatale sykdommer, som afrikansk svinepest, skrantesyke, paratuberkulose, skrapesyke og plantesykdommer forårsaket av fremmede sopper. Andre fremmede organismer kan også følge med i fôret og skape hittil ukjente problemer i norsk landbruk og norsk natur.

For det andre foreslår vi at det må utredes om det er mulig å bruke faktiske avlinger som grunnlag for å beregne avlingsskadeerstatning i grovfôrproduksjonen, for å sikre at produsenter med avlinger over normalavlingen i kommunen får tilstrekkelig kompensasjon ved tap. Slik ordningen fungerer i dag, rammer den bønder som baserer sitt husdyrhold på avlinger som er større enn normalavlingen i kommunen. De straffes for å være gode produsenter. I et tapsår, som vi har sett i år, vil de stå igjen med erstatning for mye mindre enn de skulle ha produsert, og dermed ha problemer med å skaffe nok fôr til dyrene sine.

Jeg vil også understreke at begge disse løse forslagene har støtte fra faglagene. Det viktigste vi kan gjøre nå, er å sikre at landbruket i Norge fortsetter å produsere mat i en tid med store klimaendringer. Vi må produsere mer på norske ressurser og mindre på utenlandske, og vi må sikre at landbruket står sterkt i hele landet. Det gjør vi gjennom god forberedelse på hva som kan komme til å skje, og ikke bare gjennom tiltak i etterkant av katastrofen.

Presidenten: Representanten Bjørnar Moxnes har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Bård Hoksrud []: Den ekstraordinære tørken og varmen i vekstsesongen 2018 ga betydelige utfordringer for jordbruket. Departementet la stor vekt på å holde løpende og god kontakt med næringen og raskt sette i verk tiltak som kunne bidra til å avhjelpe situasjonen. Gjennom å skape trygghet for at det som kunne gjøres, ble gjort fort, søkte vi å bidra til en god krisehåndtering. Det var viktig for å unngå panikkhandlinger for alle dem som ble rammet.

Tiltakene var først og fremst rettet mot å øke tilgangen på grovfôr, slik at tryggheten for tilgang på fôr ble så god som mulig. Det ble gjort ved å åpne for import og lempe på nasjonalt regelverk, noe som i denne vanskelige situasjonen gjorde det lettere for bøndene å ta initiativ for å bedre fôrtilgangen. For eksempel ble en del dårlige kornåkre slått til fôr, og det ble sådd ettervekster uten at det går til fradrag i erstatningen.

Det er også god grunn til å honorere både bøndene som stilte opp for hverandre i en vanskelig situasjon, og organisasjonene som var løsningsorienterte og tok viktige initiativ. Det ble bl.a. gjort mye for å styrke formidlingen av fôr fra dem som hadde det tilgjengelig, til dem som trengte fôr. Ikke minst vil halmdugnaden i kornområdene få stor betydning gjennom vinteren.

Tilleggsavtalen som nå er til behandling, er både en tilleggsavtale og en reforhandling av gjeldende jordbruksavtale. Den gir målrettet ekstraordinær kompensasjon til dem som blir hardest rammet av tørken. Men jeg vil minne om at jordbruksavtalen slik den er utformet, inneholder en unik og god avlingsskadeordning. Jeg er glad for at Norges Bondelag også understreket dette i høringen. Avlingsskadeordningen vil kunne gi en erstatning på godt over 1 mrd. kr i friske midler. Allerede 23. juli satte daværende landbruksminister i gang en gjennomgang av avlingsskadeordningen. Vi vil nå vurdere om det er behov for å fortsette gjennomgangen for å se på mulige forbedringer og bedre målretting i gitte situasjoner.

Tilleggsavtalen kommer fordi situasjonen i år var helt ekstraordinær og vi var bekymret for konsekvensene for produksjonsevnen framover. Per nå ser det ut til at alt som har vært gjort, bidrar til å redusere mulige negative konsekvenser vesentlig. Tørken i sommer har gjort det nødvendig for mange å kjøpe inn grovfôr. Innkjøp av grovfôr fra andre land vil alltid kunne innebære en risiko for å innføre uønskede smittestoffer og planter. Husdyrnæringen har sammen med fôrbransjen, Veterinærinstituttet og Mattilsynet utarbeidet en veiledning for både kjøpere og importører av grovfôr. Jeg er, som komiteen, opptatt av å opprettholde den gode smittesituasjonen vi har i Norge. Mattilsynet vurderer løpende hvilke dyresykdommer det er behov for å overvåke. I kjølvannet av tørken ser vi også på erfaringsutveksling og eventuelt samarbeid i nordisk regi. Det gjelder både håndtering av smitterisiko ved import av grovfôr og beredskapslagring.

Produksjonssesongen 2018 har vist at matproduksjonen er sårbar for varierende værforhold. Ekstremvær – enten det er tørke eller mye nedbør på kort tid – skaper utfordringer som det er all grunn til å gå igjennom planene for å redusere konsekvensene av. Det viser bl.a. betydningen av å ha et landbruk over hele landet, noe som bidrar til spredd risiko, god dreneringsstatus og mulighet for vanning. Samtidig vil et godt samarbeid mellom næringen og myndighetene også i det videre være viktig for effektivt å håndtere situasjoner som kan oppstå.

Jeg har lyst til å takke komiteen for at man raskt behandler denne saken, for den er viktig – det er mange som skal ha ut penger, og da er det viktig at man får fattet en beslutning, slik at de kan få dem utbetalt. Det er også viktig å legge vekt på at det er mange rundt omkring, i kommuner, fylkesmenn osv., som gjør en stor jobb for å sikre at pengene skal komme og bli utbetalt før året er omme. Videre er det viktig å påpeke fra denne talerstolen at det er mange som har gjort en stor innsats under krisen og da det sto på som verst, men også at det nå er mange som gjør en stor innsats for å sørge for at midlene blir utbetalt til dem som ble rammet av tørken i sommer.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Jeg vil ønske den nye landbruksministeren velkommen til Stortinget. Det er et svært viktig område den nye landbruksministeren skal forvalte – ikke minst skal vi sørge for utvikling de neste årene.

Det jeg lurer på, er om den nye landbruksministeren fra Fremskrittspartiet tar noen prinsipielle lærdommer av denne tørkesommeren. De to forgjengerne, markedsliberalistene Sylvi Listhaug og Jon Georg Dale, har frontet en politikk som er helt på kollisjonskurs med landbruksflertallet og den praktiske virkeligheten vi skal leve i de neste årene. Blant annet sa den tidligere landbruksministeren at vi ikke kunne ha kornlagring, for vi visste ikke hva vi skulle beredskapslagre mot. Det er en fullstendig misforståelse av hvordan forsikring egentlig fungerer. Vi forsikrer ikke bilen vår fordi vi vet eksakt hvilken kollisjon vi skal inn i – nei, det handler om å redusere usikkerhet.

Spørsmålet er: Vil den nye landbruksministeren fra Fremskrittspartiet gå vekk fra markedsliberalisme og støtte opp om den praktiske landbrukspolitikken til landbruksflertallet på Stortinget?

Statsråd Bård Hoksrud []: Jeg tror representanten vet godt at landbruks- og matministeren kommer fra Fremskrittspartiet, men han vet også veldig godt at det er regjeringens politikk landbruks- og matministeren selvfølgelig kommer til å sørge for å gjennomføre. Jeg mener at regjeringen fører en god politikk. Jeg mener også at denne sommeren – og den aktive handlingen fra min forgjenger Jon Georg Dales side i forbindelse med den prekære situasjonen som veldig mange i landbruket kom opp i – viser at man er opptatt av å finne løsninger når det skjer ting. Man finner de gode løsningene. Og det er jo slik at avlingsskadeordningen, tilleggsproposisjonen med 525 mill. kr, hvorav 300 friske, nye millioner, gjør at man kanskje kan komme opp i 1,6 mrd. kr i forbindelse med det som skjedde i sommer. Det viser at man virkelig satser, og at denne regjeringen tar det på alvor. Jeg er opptatt av at vi skal ha et landbruk i hele landet.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Fellesnevneren for de tre høyrepartiene i regjeringen er markedsliberalismen. Den mektigste delen – og innflytelsen på disse miljøene – er Civita, og Mats Kirkebirkeland fra Høyre og nettopp liberalistiske Civita gikk i Dagbladet i sommer ut og sammenlignet tørken med iskremsalg og salg av langrenns- og alpinutstyr.

Det er svært betenkelig at de mest bastante kommentarene kommer fra teoretisk hold når vi snakker om en biologisk næring. Det tar tre år å få fram en ny melkeku, fra inseminering til kua kan starte produksjon av melk.

Derfor er dette en grunnleggende ideologisk debatt. Landbruksflertallet på Stortinget ønsker en helt annen kurs for politikken, og derfor var det også betenkelig at tidligere landbruksminister Jon Georg Dale forsøkte å nekte å komme med friske midler.

Jeg må spørre landbruksministeren: Er den nye landbruksministeren glad for at det til slutt kom friske midler i tørkeproposisjonen?

Statsråd Bård Hoksrud []: Jeg mener at representanten har helt feil utgangspunkt når han hevder at min forgjenger ikke ville ha på plass dette. Det var faktisk han som, sammen med organisasjonene, sørget for at man fikk på plass en avtale – ja, for at det faktisk ble enighet om denne avtalen, tilleggsavtalen, og også enighet om jordbruksavtalen med organisasjonene. Det synes jeg er bra, og det viser at denne regjeringen tar landbruket på alvor.

Vi er opptatt av å sikre at vi skal ha et landbruk i hele landet, og vi er opptatt av å finne gode løsninger. Og så mener jeg faktisk også at det går an å finne gode løsninger hvor denne måten å gjøre ting på kan være veldig bra. Vi ser at det fungerer veldig bra på veldig mange andre områder. Det er bare å vise til Telenor, som er et kjempeeksempel fra den gangen de var en monopolist, til det ble konkurranse. Man ser at ting har endret seg, og jeg tror at kundene har det veldig mye bedre med situasjonen slik den er nå, enn slik det var den gangen da Telenor var en monopolistbedrift.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg er glad for at statsråden slår fast at han ikkje er statsråd med Framstegspartiet sin politikk, men med regjeringa sin politikk. Eg håpar han kan stadfesta at i dei tilfella der det er motstrid mellom regjeringa sin politikk og politikken som er vedteken av Stortinget, er det Stortinget sin politikk som går først.

Stortinget har i innstillinga understreka at vedtaket om nasjonale beredskapslager av korn er viktig å følgja opp raskt. Ein viser til vedtaket, der det står at ein skal ha ei eiga sak for Stortinget i løpet av 2019 om etablering av nasjonale beredskapslager av korn. Når Stortinget slik understrekar viktigheita av å følgja dette opp raskt, er spørsmålet mitt til statsråden: Vil me få denne saka våren 2019, slik at Stortinget kan få lov til å ferdigbehandla ho i 2019, og helst før sommaren?

Statsråd Bård Hoksrud []: Jeg er glad for den politikken som Fremskrittspartiet og regjeringen har fått til sammen, og det som ligger i avtalen, som er veldig bra. Det morsomme er jo at det er denne regjeringen som har stoppet en utvikling hvor mange bruk legges ned. Nå er det faktisk optimisme, det er vilje der ute til å satse, og det investeres 8,5 mrd. kr.

Når det gjelder lagring av matkorn, har man sagt klart og tydelig at saken skal komme i løpet av 2019, og den kommer i løpet av 2019. Så skjønner jeg at representanten Pollestad ønsker at den skal komme enda raskere. Men dette er altså vurdert før, men vi har sagt at vi skal ta en ny vurdering, og den kommer i løpet av 2019.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg takkar for svaret. Det er mest så det kunne vera freistande å lata landbruksministeren få lov til å vera landbruksminister på Framstegspartiet sin politikk i nokre veker, og så fekk ein sjå kor hyggjeleg det hadde vore. Eg trur det hadde utløyst massive protestar frå ei samla næring og ein samla næringsmiddelindustri.

Komiteen skriv òg:

«Flertallet mener at årets tørkesommer viser at såkornberedskapen også bør styrkes.»

Dette er eit veldig viktig punkt, og då er spørsmålet mitt: Kva tid vil me få ei styrking av såkornberedskapen, og korleis vil det i så fall skje?

Statsråd Bård Hoksrud []: Dette er ting som er tatt opp, og man ser på om man også skal gjøre det på såkorn, så her vil det nok skje noe – dette jobber vi med nå framover. Vi går igjennom dette.

Så har jeg lyst til å påpeke at dette er viktige diskusjoner, og diskusjoner som vi også skal ha med landbruksorganisasjonene.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det er klart at det som ligg til grunn for all jordbrukspolitikk som skal utøvast i dette landet, er det som står i innstillinga frå Stortinget til jordbruksmeldinga. Det skal ikkje vere nokon tvil om det.

Den situasjonen vi står i, er ny. Det er heilt nytt, det vi stadig vekk opplever no. Kven veit kva for ny overraskande verdssituasjon med dramatiske konsekvensar vi kan kome til å hamne i etter kvart? Uansett politisk avskygging må ein tenkje nytt om ein skal kunne handtere ein ny situasjon bra. I innlegget mitt indikerte eg at det kunne vere på tide å starte arbeidet med ei klimatilpassingsmelding. Eller ein kunne hatt eit spor, slik ein har i forbindelse med jordbruksoppgjera med partane. Spørsmålet mitt er eigentleg: Kva nytt tenkjer statsråden om den situasjonen vi står i?

Statsråd Bård Hoksrud []: I jordbruksavtalene som har blitt inngått de siste årene, ligger det med klima- og miljøutfordringer som viktige premisser, og som noe man er opptatt av. Blant annet har man drenering og andre typer klimatiltak for å investere og møte de klimaendringene som kommer. Det gjøres mye innen forskning og utvikling for å se hvordan man skal møte endringer i klimaet framover. Det gjøres allerede et stort arbeid på dette området, og det settes av midler som man kan bruke nettopp for å møte dette. Jeg har også sagt at i forbindelse med jordbruksoppgjøret i neste runde vil f.eks. noe av det som komiteen og flere har påpekt når det gjelder avlingsskadeordning osv., være noe man vil se på fram mot det.

Steinar Reiten (KrF) []: Kristelig Folkeparti er en del av stortingsflertallet som har bedt om å få en sak om beredskapslagring av korn. En av de viktigste grunnene til at vi mener det er så viktig, er en global solidaritetstenkning. I en framtid med et endret klima og en økende befolkning vil vi måtte regne med at det kan oppstå akutte matvarekriser med bl.a. mangel på korn. Vi leser i en kommentar fra Landbruks- og matdepartementet i årets budsjettinnstilling at man ser for seg at man kan løse dette gjennom handel på verdensmarkedet. Føler statsråden seg komfortabel med en politikk som går ut på at man i en sånn situasjon skal kjøpe maten ut av munnen på fattige mennesker som ikke har samme kjøpekraft som oss i Norge?

Statsråd Bård Hoksrud []: Regjeringen har sagt – og den følger selvfølgelig opp det Stortingets flertall har vedtatt – at vi skal få en sak tilbake til Stortinget i løpet av 2019. Det er fullt mulig å handle internasjonalt, men vi har sagt at vi kommer tilbake til Stortinget når det gjelder dette. Det er gjort flere utredninger som har kommet til det motsatte av å bruke det tiltaket, for man mener ikke det gir den beste effekten. Nå skal vi altså gjøre det som Stortinget har bedt oss om. Vi skal få utført en ny utredning, nettopp for å se om man eventuelt skal revurdere det i 2019.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Geir Pollestad (Sp) []: I innlegget sitt snakka representanten Moxnes om iskrem og kjøp av iskrem. Det er eit veldig godt eksempel på kor sterk og god den norske landbruksmodellen er. Og når Moxnes og andre et mykje iskrem ein tørr sommar: Ein av Noregs største iskremprodusentar, Diplom-Is, er eigd av norske bønder. Norske bønder er inne på eigarsida i Diplom-Is – dei eig Diplom-Is gjennom TINE – overskotet av eit ekstraordinært iskremsal bidreg til at ein har fleire bein å stå på, og det reduserer konsekvensane av tørke. Det er eit veldig godt eksempel på korleis den norske landbruksmodellen gjer norske bønder mindre sårbare.

Men det var ikkje primært for å snakka om iskrem eg bad om ordet. Eg har lyst til å kommentera dei to forslaga frå Raudt, først forslag nr. 4, som eg meiner er godt teke vare på av den gjennomgangen av avlingsskadeordningane som eit mindretal har føreslått i forslag nr. 1. Det som står i forslaget frå Raudt, er definitivt noko som bør inn i ein sånn gjennomgang. Så eg ser ikkje noko direkte behov for å støtta forslag nr. 4, sjølv om eg fullt ut støttar intensjonen i det.

Når det gjeld forslag nr. 5, vil eg seia at eg meiner det er langt viktigare å få på plass eit overvakingsprogram. Eg kunne gjerne tenkt meg å høyra statsråden si vurdering av forslag nr. 5. For viss ein no skal setja i gang med å kontrollera alt importert fôr, noko Senterpartiet i utgangspunktet er positive til, er det eit spørsmål korleis dette er i forhold til EØS-avtalen, dessverre, og korleis dette er reint praktisk, for ein stor del av fôret er jo allereie importert og distribuert. Korleis kan ein gjera det, og kor viktig er dette sett i samanheng med at ein ønskjer å innføra eit overvakingsprogram for dyrehelse i samband med den fôrimporten som har vore. Senterpartiet vil før votering koma tilbake til korleis me stiller oss til forslag nr. 5, som me støttar intensjonen i, men som me ser har visse praktiske sider som er krevjande.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Det avgjørende nå er at vi sammen på Stortinget tar lærdom av saken vi behandler i dag, og styrker det norske jordbruket for en tid med mer nedbør, flom og mulige tørkeperioder. Det er vår felles oppgave å sørge for sikkerhet for folk i landet vårt, og i møte med klimaendringene er det nettopp matproduksjon i hele verden som kommer til å bli et av de største problemene for sikkerheten til folk, både i Norge og i andre land. Blant annet vet vi at mye av verdens kornproduksjon foregår i områder – enten det er i USA, Brasil eller Ukraina – som vi kan forvente kommer til å oppleve temperaturstigning og tørrere vær.

Ut fra dagen i dag er det viktig at vi som er valgt inn på Stortinget og skal sørge for at folk i hele landet vårt har trygge og bedre liv i framtiden, kjenner på alvoret i den saken vi behandler i dag, og begynner å forberede oss på å forsterke den norske jordbrukspolitikken – for sikkerheten, men også for å øke verdiskapingen av de fornybare naturressursene vi har i Norge. Det er sånn vi kan sørge for en framtid hvor det er mulig for unge folk som ønsker seg matproduksjon som arbeid, å komme inn i det, samtidig som vi har et jordbruk som utnytter naturressursene på en framtidsrettet og bærekraftig måte, med en praktisk inngang, der vi produserer korn der det er mulig, vi bruker gress- og beiteressurser til å produsere melk og kjøtt og har størst mulig samlet verdiskaping i Norge.

Den politikken krever kontinuerlig forbedring, forsterking og et øye på hvordan naturen vår blir påvirket av endringene. Derfor er det viktig for ettertiden å huske på hva som faktisk skjedde i sommer. Samme dag som landbruksministeren og statsministeren dro ut på gårdsbesøk, rykket tidligere landbruksminister Jon Georg Dale ut og sa at nei, vi må vente, for å se hvordan avlingene faktisk blir. Den type vente-og-se-holdning er tiden ute for nå, nå gjelder handling.

Som saksordfører vil jeg avslutningsvis opplyse om at det er en feil i vedtaksdelen på beløpene til og fra på post 74. De er satt 1 000 kr for lavt. Der skal det være fra 8 225 599 000 kr og tilsvarende høyere på det siste beløpet.

Abid Q. Raja hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Bård Hoksrud []: Representanten Sandtrøen mente at regjeringen og den tidligere statsråden bare satt stille. Jeg mener faktisk at man hadde en veldig aktiv minister som var veldig på, nettopp for å ta tak og prøve å finne gode løsninger etter hvert som ting dukket opp, og i god dialog med organisasjonene. Så jeg synes det er litt spesielt å ha en sånn tilnærming.

Så til dette med overvåkingsprogrammet, siden representanten Pollestad utfordret litt på det og forslag nr. 5, fra Rødt. Da har jeg lyst til å si at Mattilsynet gjør en veldig viktig og veldig god jobb når det gjelder disse tingene, og vi har altså allerede i dag 20 overvåkningsprogrammer, som vi holder på med. Vi har god dialog med Mattilsynet, og Mattilsynet har dialog med andre fagmiljøer for å se hva man skal gjøre. Hvis man skulle komme fram til at det er behov for ytterligere å gjøre noe, skal vi nok få til en god dialog med Mattilsynet for å følge opp det. Men per nå mener vi at vi allerede har overvåkningsprogrammer, og vi følger dette tett opp. Det er i tillegg utarbeidet en veileder, som både de som skal kjøpe og de som skal importere fôr til Norge, har, og som gir god veiledning om hvordan man skal opptre og hvordan man skal forholde seg når man importerer fôr til Norge.

Når det gjelder Rødts forslag, nr. 5: Det vil kreve ganske store ressurser, og jeg er ikke sikker på om kost–nytte-effekten vil være så stor at det er der man vil bruke så store deler av ressursene til Mattilsynet. Man har gode ordninger, og med de fagmiljøene som allerede er der, tror jeg vi ivaretar dette på en god måte. Vi har som sagt god dialog med hensyn til å følge opp og sikre dette med smitte osv., som er viktig for oss å hindre. Vi har veldig god kvalitet i Norge og det skal vi fortsette å ha. Vi er best i verden på dette, og det ønsker i hvert fall jeg som landbruks- og matminister at vi skal være, og derfor følger man tett opp og har en veldig god dialog med Mattilsynet.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Jeg må påpeke en viktig forskjell knyttet til temaet vente-og-se: Regjeringen har i dag fått mye honnør, men det må også være mulig å påpeke hva som faktisk ble sagt. For til NRK den 8. august sa tidligere landbruks- og matminister Jon Georg Dale at vi må vente og se hvordan avlingene faktisk blir. Så det skulle da bare mangle at ikke regjeringen tåler å høre det.

Det er derfor det var veldig viktig at nettopp landbruksflertallet på Stortinget var tydelig, for hele saken vi behandler i dag, er jo et resultat av at kravet om friske midler vant igjennom. Og det var nettopp friske midler som Jon Georg Dale den 8. august sa at vi skulle vente og se om vi skulle ha, så det er en ganske essensiell del av hele saken og debatten i dag. For hvis det ikke hadde blitt noen friske midler, hadde det ikke vært noen sak her i dag. Det er hele poenget.

Så er det sånn at Arbeiderpartiet, i likhet med Senterpartiet, vil mene at forslagene som er kommet fra partiet Rødt, er ivaretatt gjennom merknader, henholdsvis fra flertall og mindretall, som vi allerede står inne i. Derfor mener ikke vi at det er nødvendig å støtte de forslagene, selv om intensjonen er god.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: No blei det litt sånn som eg åtvara mot i innleiinga, det at ein lèt det gå politikk i dette: Regjeringa vil ikkje høyre på opposisjonen fordi dei er opposisjonen, og dei som sit i komiteen, vil ikkje høyre på dei som ikkje sit i komiteen, fordi dei ikkje sit i komiteen. Utgangspunktet her må jo vere å finne greie løysingar på den situasjonen vi står i.

Berre for å ta tak i nokre av dei tinga som Hoksrud er inne på, at Norge er veldig god på overvaking, at det er nok, det systemet vi har i dag. Vi har det jo frå mange hald – dette er ei reell bekymring, som kom gjennom høyringa, at den ekstraordinære situasjonen med eit omfang av import frå utlandet som vi ikkje har sett maken til, frå land som alle er einige om at vi ikkje burde importere frå i krisesituasjonar, kan gi uante konsekvensar når det gjeld sjukdom. Eg meiner at det å ha eit forsterka overvakingsprogram i ein sånn situasjon, er ganske openbert. No har ikkje regjeringa tenktdet, men når Stortinget tenkjerdet, så bør iallfall regjeringa leggje vinn på – ja, kanskje det kan kome gode tankar også frå Stortinget, for å seie det sånn.

Når det gjeld det siste forslaget frå Raudt, at det krev veldig store ressursar, så tenkjer eg: Dette er jo ein ekstraordinær import. Viss det er sånn at vi legg opp til at vi også i neste omgang skal drive ein ekstraordinær import frå utlandet, at vi ikkje skal førebu oss på ein ekstraordinær situasjon bl.a. med å kartleggje dei enorme grasressursane vi faktisk har i Noreg, og sjå på det som ein reserve, i tilfelle vi hamnar i ei sånn krise, viss vi skal byggje på dei tiltaka vi gjorde denne gongen, med omfattande import frå land der det kan vere sjukdom som kan gå hardt ut over norsk jordbruk – då er det for dårleg, då er det altfor dårleg. Hoksrud seier at dette vil vere veldig ressurskrevjande – ja, men det er jo fordi vi ikkje skal kome dit. Vi skal sørgje for å klare å sikre dette fôret sjølve. Dei ingrediensane vi har importert i dag i kraftfôr, dei er jo sjekka, dei er jo under kontroll, så dette forslaget går jo berre på den ekstraordinære fôrimporten som vi har gjort i denne situasjonen.

Så eg meiner at det første forslaget til Raudt, som handlar om kva ein skal vurdere i ei utgreiing, at ein skal sjå meir konkret på enkelte ting, er heilt innanfor å støtte sett frå komitéinnstillinga sitt perspektiv. Det er heilt greitt for SV, vi støtter det. Og når det gjeld forslaget om å ha betre kontroll med ekstraordinær import av fôr: Det er sjølvsagt ein del av dei tiltaka som vi må vurdere, og vi støtter også at vi gjer det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.