Stortinget - Møte torsdag den 20. juni 2019

Dato: 20.06.2019
President: Magne Rommetveit
Dokumenter: (Innst. 389 S (2018–2019), jf. Dokument 8:131 S (2018–2019))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [13:45:08]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Fasteraune, Siv Mossleth, Heidi Greni og Willfred Nordlund om et statlig vedlikeholdsprogram for fylkesveinettet (Innst. 389 S (2018–2019), jf. Dokument 8:131 S (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Morten Stordalen (FrP) [] (ordfører for saken): La meg først og fremst takke komiteen for samarbeidet i denne saken.

Representantforslaget tar opp i seg at man ønsker et statlig vedlikeholdsprogram for fylkesveier. I behandlingen av saken viser man til at Senterpartiet fremmet et likelydende forslag 30. januar 2018, og at Stortinget i forbindelse med den behandlingen fattet vedtak i salen, etter forslag fra flertallspartiene, hvor Stortinget ba regjeringen utrede en påskjønnsordning i forbindelse med rullering av Nasjonal transportplan, der fylkeskommunene etter en forpliktende plan kan søke om merfinansiering fra staten etter gitte kriterier.

Dernest var det et annet forslag hvor Stortinget, i forbindelse med rullering av Nasjonal transportplan, ba regjeringen om å kartlegge hvilke strekninger av fylkesveiene og riksveiene som er de viktigste eksportveiene, og i den forbindelse vurdere hvordan viktige eksportveier bedre kan rustes opp til å dekke næringslivets behov. Det har vi merket oss er hensyntatt i statsrådens bestilling av framtidsbilde i forbindelse med rullering av Nasjonal transportplan. Der stopper også komiteens samstemthet.

For flertallet og Fremskrittspartiet er det viktig å vise til at bevilgningene til fylkesveier er tredoblet under Solberg-regjeringen. Vi er skjønt enige om at det er store etterslep på en del av fylkesveinettet, men jeg har også merket meg at det er store variasjoner i hvem som styrer fylkeskommunene, og hvordan fylkene prioriterer de midlene de får, og at de kanskje ikke prioriterer like godt.

Det er også besnærende, når Senterpartiet nå etterlyser bedre vedlikehold på fylkesveinettet, å minne om at 1. januar 2010 overlot Senterpartiet, med samferdselsministeren, 17 000 km vei til fylkeskommunene, uten at pengene fulgte med. I tiden før det fikk daværende regjering, med Senterpartiet i spissen, kritikk for at riksveinettet forfalt. Nå merker jeg meg at det er i en del av de samme fylkeskommunene hvor Senterpartiet er med og styrer, man etterlyser noe for fylkesveiene.

Dette har regjeringspartiene skjønt og sett er et stort behov. Derfor er det også i forbindelse med Nasjonal transportplan, som skal rulleres, og der dette skal tas inn i, stor grad av inkludering og involvering. Statsråden og regjeringen inkluderer nå fylkeskommunene og hører med dem før man kommer med en plan, rett og slett fordi man ønsker å inkludere og involvere tidlig i prosessen, så fylkeskommunene sammen med kommunene og næringslivet kan si sitt og prioritere slik de vil. Derfor hilser vi velkommen en ny Nasjonal transportplan og det arbeidet som venter oss for å ivareta fylkeskommunenes veinett bedre, slik fylkeskommunene selv ønsker.

Kirsti Leirtrø (A) []: Så er vi igjen tilbake til diskusjonen om fylkesveiene våre, og Fremskrittspartiet fortsetter å snakke om hvor mye de har gitt til disse veiene – uten å ta inn over seg at forfallet øker med 3 mrd. kr hvert år.

Vi har en økende belastning på veinettet vårt i form av stadig tyngre kjøretøy og økende trafikk. Veiene våre er ikke bygd for dette, og fundamenter sklir ut. Så har vi et tunneldirektiv som ikke er fullfinansiert, vi har mer flom og hardere vintre, og til slutt har fylkeskommunen fått flere oppgaver som heller ikke er fullfinansiert. Og ikke minst har vi den økende kostnadsveksten på veibygging.

47 pst. av veinettet vårt består av fylkesveier. Bedriftene våre ligger i hovedsak ved en fylkesvei, og risikoen for trafikkskade er nå økt til å være 62 pst. større på en fylkesvei enn på en riksvei. Maskinentreprenørenes Forbund har vurdert de samfunnsøkonomiske gevinstene ved å redusere vedlikeholdsetterslepet på veidekke og veifundament på fylkesveiene. Kort oppsummert viser rapporten at etterslepet øker, som jeg nevnte, med nesten 3 mrd. kr årlig. Det er ikke samsvar mellom fylkeskommunens handlingsrom og det ansvaret de har.

Vi kan hente betydelige gevinster ved å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. Ifølge analysen vil det å øke vedlikeholdsinnsatsen på veidekke og veifundament gi en betydelig samfunnsøkonomisk nettonytte. Næringslivet og transportnæringene er fortvilte. Det totale vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet nærmer seg nå 70–90 mrd. kr. Det er på denne måten det blir a- og b-veier, hvor distriktet taper.

Opposisjonen fremmet også i fjor, gjennom Senterpartiet, et forslag i Stortinget om å innføre et statlig vedlikeholdsprogram for fylkesveiene. Dette ble dessverre nedstemt. Men det ble i hvert fall vedtatt enstemmig å vurdere en belønningsordning – men dessverre ikke før NTP skal rulleres i 2021. Det blir altfor lang tid å vente. Imens må vi kjøre på hullete veier.

Kommuneproposisjonen legger opp til en nedgang i økonomien til fylkeskommunen, og en ikke fullfinansiert regionreform gjør at fylkesveiene igjen blir nedprioritert av denne regjeringen.

Jeg tar opp forslag nr. 1, fra mindretallet.

Presidenten: Representanten Kirsti Leirtrø har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Solveig Sundbø Abrahamsen (H) []: Det er viktig å byggje ut infrastrukturen i landet. Fylkesvegnettet utgjer om lag 47 pst. av det totale offentlege vegnettet i Noreg målt i kilometer, og fylkesvegane bind saman distrikt og kommunar og bidreg til person- og godstrafikk som kjem alle innbyggjarane til gode.

Dagens regjering har styrkt satsinga på vegane kraftig gjennom betydeleg auka løyvingar. Det er viktig for næringslivet og for verdiskaping, og det er viktig for innbyggjarane i kvardagen. Me ser at satsinga også gjev ein reduksjon i negative miljøkonsekvensar, og me ser ei positiv utvikling med ytterlegare nedgang i alvorlege trafikkulykker.

Gjeldande NTP inneber ei historisk satsing på samferdsel og har ei ramme på 1 069 mrd. kr. Regjeringa har også styrkt løyvinga til fylkeskommunane både i form av auka rammetilskot og øyremerkte midlar til ras- og skredsikring. Forvaltingsreforma som blei gjennomført med Senterpartiet i regjering i 2010, medførte at ansvaret for styring og kontroll med 17 000 km riksveg og 78 ferjesamband blei overført frå staten til fylkeskommunane. Dette var vegstrekningar med eit stort vedlikehaldsbehov, og reforma blei gjennomført utan å gje fylkeskommunane tilstrekkeleg auka løyvingar.

Dagens regjering med Framstegspartiet, Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti har forsøkt å bøte på dette. I gjeldande NTP er det sett av 15,6 mrd. kr til vedlikehald og fornying av fylkesvegnettet.

Me skal ta på alvor dei tydelege tilbakemeldingane frå fylkeskommunane om situasjonen rundt vegvedlikehald, tunnelar og skredsikring. Høgre vil likevel understreke at det er fylkeskommunane som har ansvaret for å prioritere vegvedlikehald i sine budsjett. Eit viktig prinsipp er rammefinansiering, og det skal vere hovudmodellen for finansiering av kommunesektoren. Det gjev rom for lokalt tilpassa løysingar. Eit statleg vedlikehaldsprogram vil kunne sjå ut som ei statleg overstyring av budsjettansvaret og prioriteringane til dei regionalt folkevalde.

Høgre, Framstegspartiet og Venstre fremja – og fekk fleirtal for det – eit Dokument 8-forslag i fjor om å vurdere å innføre ei belønningsordning der fylkeskommunen etter ein forpliktande plan kan søkje om medfinansiering frå staten etter gitte kriterium, vidare å kartleggje kva for strekningar av fylkesvegane og riksvegane som er dei viktigaste eksportvegane, og i denne samanhengen vurdere korleis viktige eksportvegar betre kan rustast opp for å dekkje næringslivet sine behov. Dette arbeidet er departementet i gang med. Høgre er veldig tilfreds med det, og me ser fram til tilrådinga frå statsråden i samband med rullering av Nasjonal transportplan.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Flere av representantene viser til 2010 og hva Senterpartiet gjorde da i forbindelse med fylkesveiene. Det er like lenge siden som antall kilo som har gått på representanten Fasteraune. Det må kunne gå an å få gjort noe i mellomtiden som kan løse problemet.

Fylkeskommunene har ansvar for ca. 44 000 km vei. Fylkene har vist seg å være gode veieiere etter at de overtok store deler av det statlige veinettet. Det skal vi være glad for, for jeg tror det er riktig at det er fylkene som har ansvaret. Det er også riktig å gi dem gode rammer.

Som det er sagt tidligere, viser analyser fra flere instanser at man i hovedsak bruker mer penger på de nye fylkesveiene enn det staten gjorde før forvaltningsreformen i 2010. De har prioritert dette, og de har prioritert vedlikehold høyt. Jeg vet at det er flere fylker som har brukt av sine fond for at de skal kunne få på plass noe som er akutt viktig på enkelte veistrekninger.

Senterpartiet har tidligere foreslått en opptrappingsplan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. Fylkesveiene har over år fått et så omfattende etterslep at det er vanskelig å se for seg at det kan utbedres tilstrekkelig uten et større statlig bidrag. Et vedlikeholdsprogram kunne skissert en opptrappingsplan for vedlikeholdet, med forslag til finansieringsmodell og organisering som skal gi økt vedlikehold og etterslepsreduksjon på fylkesveinettet. Vi i Senterpartiet mener rent prinsipielt at det skal kunne være rammeoverføringer til fylkene, men en akutt nødhjelp for å få dette på plass tror vi hadde vært nødvendig akkurat nå, og kanskje man ser dette i tråd med hvordan man ser på det å bygge motorveier. Her bør man kunne gå inn og prioritere og få på plass det som er viktigst.

Med det økonomiske opplegget som legges for fylkeskommunene i kommuneproposisjonen, blir handlingsrommet for fylkeskommunene mindre, og sannsynligvis vil etterslepet øke betraktelig. Det er også viktig når man vurderer en sånn statlig pakke, at en del av fylkesveiene – selvfølgelig på samme måte som riksveiene – er gjennomgangsveier, som man er helt avhengig av bl.a. når man skal frakte gods fra den ene delen av landet til den andre, og som i stor grad er de som bruker dette fylkesveinettet. Jeg tror at ved å gå sammen og se på et felles opplegg for å få til et løft kunne man fått gjort det raskt, og man kunne fått prioritert de rette tingene.

Jon Gunnes (V) []: Vedlikehold er ikke alltid like populært å prioritere. Dette gjelder på alle nivå. Fylkesveiene og dermed også fylkeskommunene har samme utfordring. Det er mye hyggeligere å investere i nye tiltak, og da blir vedlikeholdet salderingsposten. Det var derfor flertallet hadde en merknad og et forslag, som ble vedtatt, om at vi skulle innføre en belønningsordning når vi skal rullere den nye transportplanen. Det går rett og slett ut på litt av det samme som vi gjorde med kollektivtrafikken, som også fylkeskommunene har ansvaret for: Hvis de klarte å øke mengden passasjerer, få ned utslippene og frakte enda flere over hele distriktet, skulle de få belønning. Dette bør også gjøres når det gjelder fylkesveiene, for de er mange steder i dårlig forfatning. Men da må vi stille krav om at man prioriterer framkommelighet, og at man faktisk får ned antallet trafikkulykker med de tiltakene som settes i gang.

Et av tiltakene som Venstre har ivret veldig for, er å endelig gjennomføre regionreformen for fylkeskommunene når det gjelder fylkesveiene. Vi flytter altså 1 850 personer fra Statens vegvesen ned til fylkeskommunene, nærmere der beslutningene tas, nærmere der prioriteringene gjøres, noe som forhåpentligvis gir enda bedre utnyttelse av de midlene som til enhver tid er der. Dette er en prioritering for å utnytte midlene enda bedre til det de bør brukes til: å oppnå gode resultater. Det tror vi er et godt tiltak. Som jeg har nevnt tidligere, må vi, når vi skal rullere Nasjonal transportplan, se om vi kan få enda bedre tiltak, slik at vi får ned vedlikeholdsetterslepet.

Arne Nævra (SV) []: Denne saken har litt sammenheng med noe av det vi diskuterte i går. Det kan hende det er forutsigbart, og hvis noen av representantene venter at jeg skal si noe bestemt, skal jeg ikke skuffe disse representantene. For dette dreier seg i stor grad om å prioritere midler på statsbudsjettet – vi kommer ikke utenom det.

Flere av oss har vært på besøk hos f.eks. denne aksjonsgruppen som heter Fjordvegen Rute 13 – fine folk, mange av dem er engasjert som politikere, andre er ansatt som embetsfolk i kommunene, alle sammen er interessert i å få fikset opp rv. 13, «Fjordvegen», bare for å ta ett eksempel. Og det er mange fjordveger – det er mange smale veier, det er mange farlige veier. De er smale, uten gul midtstripe, de er rasfarlige, og det er riktig som representanten Fasteraune nevnte, det er over 40 mrd. kr – eller han nevnte kanskje ikke det, han nevnte lengden på dem, men det var i hvert fall her snakk om kanskje 50–60 mrd. kr i etterslep på fylkesveiene når det gjelder vedlikehold.

Når det gjelder rassikring, ligger vi også langt etter. Det er en egen rassikringsgruppe i Norge som er bekymret, for vi er på etterskudd der også. Det er mange bygder som blir avsnørt, avsondret, på grunn av ras. Det gir utfordringer til beredskap – ambulanser osv. – folk får ikke utført næringsvirksomhet, og man kommer seg ikke til og fra skolen osv.

Det er da jeg må si at jeg føler meg veldig alene i denne salen, kanskje med ett eneste unntak av én representant, kanskje to, som ikke prioriterer disse veiene som det går milliarder på milliarder på milliarder til – de store prestisjeprosjektene som man på død og liv må ha igjennom. Da er det noe som lider, og da føler jeg: Har jeg egentlig noe på møtene om rv. 13 å gjøre? Ja, jeg sier jo hva jeg mener, og jeg sier: Kjære dere her i salen, snakk med stortingsrepresentantene deres, snakk med kollegaene deres oppover i systemet. De sitter der og prioriterer annerledes. Og det verste er at noen av dem som er på det møtet, stemmer også for fergefri E39 lenger ute, og så får de ikke noen penger lenger inne.

Det er på grensen til uredelighet hvis man kommer dit og snakker i festtaler om at man får bedre rassikring og bredere veier når man prioriterer slik som man gjør. Jeg skal love at vi hadde fått utrolig mye mer vei, sikrere vei og trygge bruksveier for pengene om vi hadde prioritert litt annerledes.

Da skal jeg gi meg. Da skal denne enslige svalen få lov til å gå ned igjen og sette seg.

Statsråd Jon Georg Dale []: I motsetning til representanten Nævra, skal eg prøve å halde meg til det saka handlar om, nemleg vedlikehald på fylkesvegar, og ikkje kva vi skulle ha gjort med statlege riksvegprosjekt. Det kan vi sikkert kome tilbake til i ein annan debatt.

Utgangspunktet i dette representantforslaget er altså eit ønske om å bruke meir ressursar på å ruste opp fylkesvegane, og eg har forståing for slike standpunkt. Det forundrar meg likevel at det kjem frå Senterpartiet, som seier at dei prinsipielt vil ha frie overføringar til kommune og fylkeskommune, men når prinsippa ikkje passar, berre byter dei ut prinsippa og lagar eigne øyremerkte ordningar for det.

Vi har frå regjeringas side lagt om heile arbeidet i forbindelse med Nasjonal transportplan. Stortingskomiteen er godt orientert om det. Det gjer at vi no tidlegare enn vi har gjort nokon gong før, involverer fylkeskommunane i arbeidet med Nasjonal transportplan. Det første vi spurde om då vi starta det samarbeidet, var ikkje: Kva vil de ha pengar til? Vi spurde om kva dei største utfordringane i transportsystemet er, ganske enkelt fordi den NTP-prosessen vi er i gang med, handlar om å tore å gjere tøffe prioriteringar, både for staten og for fylkeskommunane. Viss vi er ærlege med oss sjølve, har det jo vore slik også i fylkeskommunane at når dei har prioritert i Nasjonal transportplan, har dei i veldig stor grad konsentrert seg om store prosjekt først, og når ein har fått det, har ein prioritert eit stort prosjekt til, og viss det har vorte nokre pengar til overs, har ein sagt ein kan få det til drift og vedlikehald.

Denne regjeringa er altså i ferd med å gjennomføre eit taktskifte i samferdselspolitikken. Vedlikehaldsetterslepet auka også år for år på riksvegnettet i tre tiår før denne regjeringa tiltredde. Kvart år sidan den gong, 2013, har vedlikehaldsetterslepet på riksvegar gått ned, fordi vi har prioritert det framfor eit ekstra prosjekt i ny og ne. Vi har prioritert å ta igjen vedlikehaldsetterslepet på norske tunnelar, vi har prioritert å ta igjen vegstandarden, vi har prioritert å leggje ny asfalt i staden for å byggje eit nytt prosjekt å klippe snorene på. Det er tøffe prioriteringar, prioriteringar som også fylkespolitikarar må klare å gjere med dei rammene dei har fått, som også har vore i vekst, f.eks. når ein del av den veksten fylka har fått dei siste åra, har vore forklart med eit ønske om satsing på fylkesvegnettet.

Vi kjem tilbake igjen til alle desse i fellesskap når vi gjer prioriteringane i Nasjonal transportplan, i tråd med det Stortinget konkluderte med sist eit liknande forslag vart behandla. Det er eg heilt sikker på vi skal få til på eit godt vis, ettersom vi no har lagt opp til ei større involvering også av regionalt folkevalt nivå.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Et prinsipp er vel ikke absolutt, og det tror jeg gjelder for ganske mange, til og med en statsråd, kanskje både privat og på jobb.

I grunnlagsdokumentet til NTP for 2018–2029 står det:

«Det er et betydelig forfall på fylkesvegnettet. Kostnaden knyttet til utbedring av kritisk infrastruktur som tunneler, bruer og ferjekaier er så omfattende at transportetatene mener det bør vurderes et eget program for fornyelse av fylkesveger.»

Dette ble jo ikke prioritert i den forrige NTP-en. Jeg har hørt hva statsråden har sagt, men jeg stiller likevel det konkrete spørsmålet: Kan et slikt program være aktuelt når man kommer inn i beslutningssirkelen for neste korsvei – på et eller annet vis?

Statsråd Jon Georg Dale []: Det er det dessverre for tidleg å konkludere med, også fordi staten no gjer det same som fylkeskommunane. Vi ser på kva slags grunnleggjande utfordringar vi har når det gjeld infrastruktur, og kva som er den beste måten å løyse dei på.

Eg meiner at politikken har hamna i ein litt unødvendig situasjon når ein skal skyte på kvarandre på tvers av forvaltingsnivå. Dei som ferdast på vegane våre, er ikkje så opptekne av om det er staten eller fylkeskommunane som eig vegen, dei er opptekne av at standarden er god. Difor har vi også brukt massive ressursar både på å investere og på drift og vedlikehald av dei vegane som staten eig. Men vi ligg også ganske godt an når det gjeld den opptrappinga som vi varsla i Nasjonal transportplan, nemleg ei opptrapping til fylkeskommunane for at dei skal vere betre rusta til å ta ansvaret sitt på fylkesvegar. Det gjer jo at vi har gjort mykje av det som vi varsla i Nasjonal transportplan, og skal fortsetje veksten i åra framover. Men det handlar til sjuande og sist om at også fylkeskommunane må klare å prioritere.

Bengt Fasteraune (Sp) []: En av grunnene til at jeg spør, er at vi er i en ganske stor omstillingsprosess nå, både når det gjelder Statens vegvesen, og også ved at en del av oppgavene og ikke minst ressursene er overflyttet til fylkeskommunene.

Det er grunnen til at jeg på mange måter spør en gang til, eller kanskje har en anmodning til statsråden: Kunne det ikke vært på sin plass i denne prosessen kanskje å ta opp denne problemstillingen, som er det de fleste er opptatt av, inkludert fylkeskommunene selv?

Statsråd Jon Georg Dale []: Svaret på det kan godt vere ja. Det gjer vi også, når vi f.eks. no, i tillegg til at vi overfører opp mot 1 850 årsverk frå staten til fylkeskommunane, nytt regionalt folkevald nivå, som representanten Gunnes var innom, flyttar tilsette nærmare der avgjerdene vert tekne, der prioriteringane vert gjorde.

Så har vi også sett på kva slags handlingsrom desse fylkespolitikarane no skal ha til å fastsetje sine standardval, kva slags prioriteringsfridom dei skal ha i fleire saker. Det er eit arbeid vi ser på, nettopp for å vareta større moglegheit til å finne gode løysingar lokalt. Så det arbeidet som skjer på overflytting av det, er altså ei storstilt desentralisering i offentleg sektor, flytting av avgjerdsmynde nærmare regionale politikarar. Det kan også gje betre løysingar for fylkesvegnettet på sikt.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Tor André Johnsen (FrP) []: Jeg forstår veldig godt forslaget fra Senterpartiet, og jeg tror de fleste i denne salen er enig i at det trengs et løft for å bedre dårlige og forsømte fylkesveier. Men det er et stort men: Jeg synes forslaget fra Senterpartiet er en smule frekt, litt dobbelt frekt, for det er Senterpartiet som tross alt er ansvarlig for at vi har så dårlige fylkesveier. Det var Senterpartiet, med god hjelp fra Arbeiderpartiet – eller kanskje motsatt – som ga fylkene alle disse dårlige veiene da de satt i regjering. Om Senterpartiet, og også delvis Arbeiderpartiet har jeg forstått i løpet av debatten i dag, er så bekymret for standarden på fylkesveier og det dårlige vedlikeholdet, hvorfor fulgte det ikke med mer penger da de satt i regjering og ga alle disse veiene til fylkene?

I tillegg styrer Senterpartiet mange fylker. I Hedmark har jeg selv erfaring fra 16 år i fylkestinget – fire år sammen med Senterpartiet i opposisjon. Det var for øvrig meget hyggelig og meget bra, jeg håper det kan gjenta seg. Men da Senterpartiet gikk over til Arbeiderpartiet og har sittet der og styrt sammenhengende i 16 år, prioriterte de ikke fylkesveier. Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti i opposisjon har alltid prioritert fylkesveiene, men det har dessverre ikke Senterpartiet og Arbeiderpartiet gjort.

Senterpartiet hadde mulighet til å ta et løft for fylkesveiene da de satt i regjering. De har fortsatt mulighet til å følge opp fylkesveiene, for de styrer i veldig mange fylker. Men de gjør ingenting og forventer at dagens regjering skal ta ansvaret de selv ikke har tatt. Det synes jeg blir litt frekt.

Det er viktig å minne om at fylkesveiene er fylkets ansvar og riksveiene er statens ansvar. Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre tar godt vare på våre veier, vi har stoppet etterslepet som var da vi tok over regjeringsmakten etter de rød-grønne. Og vi har ikke bare stoppet det, men vi har også begynt å ta det igjen og redusere det. Da Senterpartiet satt i regjering, forsømte de både fylkesveiene og riksveiene.

Som sagt, fylkesveier er fylkets ansvar, men dagens regjering har fortsatt tatt ansvar for å hjelpe fylkene. Da Stoltenberg la fram sitt siste budsjett, for 2014, var det satt av 0,5 mrd. kr til fylkesveier. Nå bruker vi cirka 1,5 mrd. kr. I tillegg gjeninnførte vi rentekompensasjonsordningen, som var fjernet av Stoltenberg, og vi brukte 2–3 mrd. kr i noen år før vi også sluttet å bruke ordningen. Vi kommer til å fortsette å støtte fylkesveiene og jobbe for å bedre dem. Det kommer vi tilbake til ved rullering av NTP.

Ingalill Olsen (A) []: Dagens regjering smykker seg med at de bygger veier i Norge i rekordfart. Senest i går, da vi behandlet tre bompengeproposisjoner, hørte vi en selvtilfreds posisjon. Det er riktig, det bygges ut mange flotte riksveiprosjekt, og de store pengene går dit.

Det er dessverre et skår i gleden. Fylkesveiene får ikke delta i denne veifesten, og vedlikeholdsetterslepet er betydelig og vokser år for år. Bare fylkene Troms og Finnmark har et stipulert etterslep på ca. 9 mrd. kr.

Dårlige fylkesveier betyr forsinkelser og lengre transport for alle som er avhengig av disse veiene. Fiskeribedrifter og oppdrettsanlegg ligger nesten alltid langt unna en riksvei. Mange av virksomhetene er avhengig av eller ønsker å bruke modulvogntog, men veistandarden er ikke i en slik tilstand mange steder at dette er mulig. Resultatet er at kvalitetsprodukter humper på dårlige fylkesveier, med kvalitetsforringelse som mulig resultat, før vogntoget kommer inn på våre nye og gode riksveier.

Hvem har ansvaret for etterslepet på fylkesveiene? Svaret er enkelt, det er statens ansvar. Staten har overført disse veiene til fylkeskommunene, og det har ikke fulgt med tilstrekkelig med midler, verken da de ble overført eller nå. Derfor er det et felles ansvar for oss alle. Man kan ikke fraskrive seg ansvar, slik som representanten Johnsen gjør, ved å si at fylkeskommunen har ansvar for fylkeskommunale veier. Ja, men staten har noe som ikke fylkeskommunen har: tilgang til statskassen. Det er staten og regjeringen som fordeler midlene og bestemmer hvor mye penger som kommer til fylkeskommunen, og det er for lite. Jeg kan ikke tenke meg at noen av dere er stolt over hva dere har gjort når det gjelder fylkesveiene og etterslepet. Det er for dårlig. Vi vet det, det er for dårlig. Det er riksveiene som har hatt prioritet. Det er prestisjeprosjektene som har hatt prioritet. Men vi må gjøre noe med fylkesveiene også.

Når regionreformen inntrer, får fylkeskommunene i tillegg til ansvar for fylkesveiene også ansvar for bl.a. havner, flyruter, FOT-ruter og ikke-statlige flyplasser. Den store bekymringen i dette er at kommuneproposisjonen som nylig ble vedtatt, ikke følger opp med nok bevilgninger, slik at fylkeskommunene blir i stand til å ivareta sine oppgaver.

Det er behov for et løft for å vedlikeholde fylkesveiene.

Magne Rommetveit hadde her teke over presidentplassen.

Siv Mossleth (Sp) []: Regjeringspartiene synes antakelig at Senterpartiet fokuserer veldig mye på fylkesveiene. Grunnen til det er sjølsagt at vi vet at fylkesveinettet er over tre ganger så stort som riksveinettet, men dette blir ikke speilet i bevilgningene, sjøl om erfaringen er at fylkeskommunene er gode veieiere og bruker mer på de nye fylkesveiene enn staten gjorde.

Vi vet også at mye av verdiskapingen skjer langs en fylkesvei, og vi vet at økt vedlikehold vil gi en samfunnsøkonomisk nettonytte på mellom 8,3 og 11,9 mrd. kr, ifølge Oslo Economics. Utsettingen av vedlikeholdsetterslepet med fem år vil redusere denne samfunnsnytten med 2,1 mrd. kr. Skal vi klare å opprettholde verdiskapingen i landet, må vi ha et helhetlig godt veinett. Senterpartiet har veldig stor støtte blant en rekke aktører for at det haster med å vedlikeholde fylkesveiene.

Dette forslaget vårt er ikke et spørsmål om statlig overstyring. Vi har hele tida vært tydelige på at det er fylkeskommunene som skal prioritere. En sånn belønningsordning som ble vedtatt sist dette var oppe, kan egentlig være en større grad av overstyring, for da er det jo staten som setter premissene for hva som skal til for å få ta del i en økonomisk handlingspakke.

Men det er ting som har endret seg. En av de tingene som har endret seg, er at f.eks. Nordland fylkeskommune, som har over 4 000 kilometer fylkesvei, fikk 284 mill. kr mindre å rutte med årlig etter at regjeringa endret fordelingsnøklene, som noe av det første de gjorde da de kom til makta. Nå er dette beløpet økt til et nedtrekk på 460 mill. kr årlig. Likevel prioriterer fylkeskommunen å ta tak i vedlikeholdsetterslepet og vil bruke 1 mrd. kr de neste fire årene på det. Men hvis vi får til en spleis mellom stat og fylke på dette, vil det være samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Kirsti Leirtrø (A) []: Fra representanten Johnsen ser det ikke ut som om frekkheten tar noen ende: Vi skylder på alle andre uten å lytte i det hele tatt til hva problemstillingen dreier seg om. Utviklingen av veistandarden på fylkesveiene er dramatisk endret de siste seks årene, og Fremskrittspartiet sitter med pengesekken og med samferdselsministeren og tar ikke ansvar i det hele tatt.

Det er fjernet 1,3 mrd. kr i regionale utviklingsmidler. Vedlikeholdet er ingen salderingspost på fylkeskommunenes budsjett. Fylkeskommunene har vært gode veieiere, de har prioritert de viktigste næringsveiene, og vi har fått mang en «bompengeproposisjon» fra fortvilte fylkeskommuner som ser at de for å få vedlikeholdt og utviklet veiene sine er nødt til å ty til bompenger – for en stor andel av bompengene er også på fylkesveiene.

Det som er gledelig, er at statsråden i sitt innlegg faktisk har forståelse for fylkeskommunenes problemstillinger, at han gjennom dialogen om NTP-arbeidet ser at en har fått større forståelse, og at vi nå kanskje i det arbeidet får løst de framtidige utfordringene med veiene våre.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Forslaget om et statlig vedlikeholdsprogram av fylkesveiene er en fallitterklæring for de partiene som står bak mindretallsforslaget. De samme partiene ønsker å opprettholde fylkeskommunen som forvaltningsnivå. De samme partiene satt i denne salen og vedtok å overføre flere veier til fylkeskommunen i 2010. De samme partiene sitter i posisjon i mange fylkeskommuner og har vært i posisjon i åtte–tolv år, som i Nordland.

Nordland fylke er et av de fylkene som har størst andel fylkesveier, og det fylket som har størst etterslep – ca. 9 mrd. kr. Det skyldes at det over flere tiår har vært nedprioritert av dem som har styrt fylkeskommunen. Det er ikke slik at dette har endret seg drastisk de siste seks årene. For åtte år siden var dette etterslepet i Nordland på ca. 7 mrd. kr. Det har ikke endret seg drastisk, men de sju milliardene kom ikke av seg selv. Da Nordland fikk de nye fylkesveiene i 2010, fikk de 250 mill. kr per år, og det skulle de få i fire år. Så kom den blå-blå regjeringen inn og strakk den linja et ekstra år, med ytterligere 250 mill. kr.

Men vi ser også at fylkeskommunen ikke er i stand til å håndtere den situasjonen de selv har satt seg i. Derfor er det vår holdning at når man setter seg ned med NTP-en, skal man også se på næringseksportveier, som det er viktig å få satt i stand, slik at de bedriftene som ligger langsetter veien, som i Nord-Norge gjerne er fiskeribedrifter, skal ha mulighet til å få varene sine ut. Dette mener vi fordi vi ser at fylkeskommunen ikke klarer å komme i mål når det gjelder å ta dette etterslepet.

I Nordland, der jeg selv har vært fylkespolitiker i snart 16 år, har Fremskrittspartiet vært pådriveren for å bruke pengene annerledes. For seks år siden la vi fram et forslag om å kutte i administrasjonen fordi KOSTRA-tallene viste at Nordland brukte 200 mill. kr mer på å administrere fylkeskommunen enn sammenlignbare i samme gruppe. Da er det meget merkelig at vi ble nedstemt, for i høst, med den sist vedtatte budsjett- og økonomiplanen i Nordland, konkluderte fylkesrådet, som Senterpartiet også er en del av, og sa: «Dessverre, Fremskrittspartiet hadde rett.» Den milliarden som man nå skal bruke på fylkesveiene i Nordland, kommer i stor grad – ifølge det fylkesrådslederen i Nordland på fredag sa til meg – av de kuttene man gjør i administrasjonen, noe Fremskrittspartiet har snakket om i flere år.

Det går an å prioritere annerledes i fylkeskommunene, men da må vi sette dem i stand til det.

Arne Nævra (SV) []: SV støtter sjølsagt det forslaget som Senterpartiet har kommet opp med, og det har vært et tema som veldig mange i bransjen, de som jobber med transport, har diskutert i flere år. Det er godt at det ble tatt opp. Da får vi i hvert fall en samlet oversikt, det blir en debatt rundt prioriteringene, og det er åpenbart at fylkeskommunenes standpunkter vil komme fram på et tidlig tidspunkt. Veldig mye koker ned til hva Stortinget vedtar av budsjetter, ikke minst rammene for kommuner og fylker. Det er jo det vi snakker om. Det er det reelle.

Jeg er helt enig med alle dem som har vært her oppe – de aller fleste i hvert fall – i beskrivelsen av hvordan det er med etterslepet i fylkene. Den ene etter den andre kommer opp her og gir en slags elendighetsbeskrivelse av forholdene. Fylkesveiene er ille i mange distrikter, og fylkeskommunene har et stort ansvar for et enormt nett når det gjelder vedlikehold.

Jeg klarer ikke å se det annerledes enn at det er budsjettene som bestemmer hva vi får til i fylkene, det vil i stor grad si ramma til fylker og kommuner. Da er spørsmålet, hvis man skal gå inn i seg sjøl: Hva er det hver og en av oss representanter bevilger til ramma til kommuner og fylker? Det er i stor grad det det koker ned til. Vi har noen øremerkede muligheter, f.eks. innen transport, men stort sett er det kommuneramma.

Det er vel en kjent sak at SV er et av de partiene som bevilger mest til kommunene – kanskje det partiet som bevilger mest – jeg tror det er 4,6 mrd. kr for inneværende år. Mye av det går til velferd, selvfølgelig, for det er jo kommunene som står for mye av velferdstjenestene, men også til fylkesveiene. Vi har også andre muligheter, som sagt, med øremerking innen transport. Vi har poster på gang- og sykkelveier, vi har poster på rassikring, f.eks., og det er også inne i rentekompensasjonsordningen. Til sammen har vi satt inn omtrent 500 mill. kr der, altså en halv milliard. Det er da et stykke på veien, og vi kan stå litt rakrygget når vi viser til vårt alternative budsjett.

Og det er vel egentlig det vi skulle snakket litt om her – hva vi bidrar med, hvert av partiene – hvis vi skulle hatt ryggen rak. Vi kan godt beskrive elendigheten, vi kan godt si det i festtaler – det er ikke akkurat direkte festtaler, vi kan kalle det gravtaler – og beskrivelsen er korrekt, men virkemidlene vi gir fylkene, er små. Det er nemlig penger. Da må vi prioritere. Jeg sier det igjen: prioritere – det er det det står på.

Tor André Johnsen (FrP) []: Det er litt spesielt å høre Arbeiderpartiets representanter her påstå at vi fraskriver oss ansvaret. Nei, absolutt ikke, vi fraskriver oss ikke noe ansvar. Vi tar ansvar, og det blir litt for dumt å bli beskyldt for at vi ikke tar det.

Jeg kan godt gjenta det jeg sa i stad. Vi har tredoblet bevilgningene til fylkesveier siden vi kom i regjering, for å bidra til å rette opp igjen skjevheten som dessverre ble etter at Arbeiderpartiet og Senterpartiet ga fra seg dårlig vedlikeholdte veier. I tillegg gjeninnførte vi en rentekompensasjonsordning – 2 mrd. kr det første året, i 2014, og så ble det økt til 3 mrd. kr. Vi hadde den ordningen noen år før den ble tatt ut. Men uansett: Det var en ordning som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV i sitt budsjett hadde foreslått å ta ut. Så det er litt spesielt å få kritikk fra Arbeiderpartiet når vi faktisk tar ansvar og hjelper fylkene med å ta ansvar for de dårlige veiene som Arbeiderpartiet og Senterpartiet ga dem.

Vi skal fortsette å ta ansvar. Det har flere av våre kolleger på Stortinget og også ministeren sagt. Det kommer vi tilbake til i NTP-en. Det er spesielt eksportveiene vi er opptatt av. Det er mange viktige eksportveier rundt i landet som bidrar til å skape sysselsetting, vekst og verdiskaping, og da er det også forståelig at de trenger en bedre infrastruktur å frakte varene sine på.

Når det gjelder fylkene, synes jeg ikke synd på fylkene. Jeg synes absolutt ikke synd på fylkene. Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har f.eks. gitt fylkene en unik mulighet til store innsparinger, store effektiviseringspotensialer, som fylkene ikke ønsker å benytte seg av. I det rød-grønne innlandet, som jeg kjenner best, har de enorme muligheter til å få synergier, effektivisering og innsparinger, men det ønsker de ikke. Ingen skal miste jobben sin som følge av at to fylker slås sammen. Det er heller motsatt – de går motsatt vei – de ansatte får lønn for at de kan få litt lengre vei til jobben.

Det er ikke en eneste bedrift som jeg kjenner til, i hvert fall ikke av private bedrifter, som hadde hatt mulighet til å bevilge seg sånne goder til de ansatte og f.eks. betale dem for å kjøre til jobben, når man slår seg sammen for å få synergier, effektivisering og rasjonalisering. Det har ikke næringslivet råd til. Fylkene tar seg råd til det, men de tar seg tydeligvis ikke råd til å ta vare på sine egne fylkesveier.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Når regjeringen og flertallet, kanskje spesielt representanten Johnsen, snakker om «vi» og «dere» i forbindelse med stat, fylker og kommuner, blir jeg litt lei meg. Men jeg burde egentlig vært bekymret; det er kanskje også det jeg er. Når man soler seg i glansen av det man kan være med på å klippe snorer for selv, er det en farlig øvelse. Og skråsikker uvitenhet er en farlig egenskap.

Når representanten Gunnes sier at fylkene skal få penger dersom de gjør som vi sier – det var vel egentlig det han sa; jeg kan godt være med på å skjønne at det er noen felles målsettinger – tror jeg man bommer litt nok en gang. Hvis man reiser rundt i fylkene på norske fylkesveier, tror jeg ikke man trenger en hel haug med kreative tiltak for å forstå at det må gjøres noe. Jeg tror heller man må ha en felles forståelse av at dette er noe som må gjøres i samarbeid med både stat og fylke, og jeg tror også vi må ta med kommunene – for i disse dager er det også et oppgjør hvor man overfører fylkesveier til kommunene og vice versa – for at dette skal bli praktisk å håndtere i det daglige.

Jeg er overbevist om at de som sitter der ute, selv vet hva som er best. Det er jeg helt overbevist om. Det dette dreier seg om, er jo å bli enige om ressursene. Dem har jeg full forståelse for at det kan være uenighet om, for det er det budsjettet dreier seg om, det er det også forhandlinger dreier seg om. Men å beskrive at de som styrer fylkene, ikke har vett og forstand og ikke forstår sitt eget beste, tror jeg ikke passer seg i en debatt når vi skal snakke om å prøve å oppgradere et fylkesveinett som jeg er overbevist om at spesielt de som er glad i å kjøre bil, har oppdaget – hvis ikke har de for bra bil – at det bør gjøres noe med.

Siv Mossleth (Sp) []: Jeg har bare lyst til å fokusere på begrepet «viktige næringsveier». Når dette begrepet brukes om fylkesveiene, tenker jeg at det er viktig at vi ikke snevrer dette særdeles mye inn. Grunnen til at jeg tar det opp, er at min erfaring sist Fremskrittspartiet var med på å sette opp kriterier for hvilke veier som skulle være kvalifisert til å bli finansiert av eller tatt tilbake til staten, brukte de kriterier som skulle måle hva som var viktige næringsveier, kriterier som skulle måle hvilke veier som var kvalifisert til å bli finansiert av staten. I Nordland var det bare en forholdsvis veldig liten veibit som ble kvalifisert til tilbaketakelse, og det var faktisk den aller nyeste og fineste fylkesveien i hele fylket, den som er i Toventunnelen og området rundt den.

Jeg ser at det er vilje til å få til ting for å bedre situasjonen på fylkesveiene. Vi må bare passe på at det er fylkeskommunene som har prioriteringsmyndighet i dette spleiselaget, som jeg tror vi skal klare å få til. Det er bare viktig å huske at jo lengre tid det tar før vi får på plass spleiselaget, jo mindre er samfunnsnytten, så det haster.

Jon Gunnes (V) []: Representanten Bengt Fasteraune sier at mitt innlegg gikk ut på at vi skulle bestemme hvilke prioriteringer man skulle ha. Nei, det var slett ikke det jeg prøvde å si i hvert fall – det var faktisk at vi skal bruke den samme ordningen som kollektivtrafikken har vært gjennom. Det har vært et vellykket prosjekt, men det var noen kriterier. Man måtte gi noe tilbake, og det var økt passasjerantall og mindre bilbruk og CO2-utslipp.

Når det gjelder fylkesveiene, er det helt klart at det er rimelig å snakke om framkommelighet og å få ned antall trafikkulykker. Det må man forvente som en primæroppgave for en veieier, at det er det som er prioriteringene. Så må man selvfølgelig prioritere de veiene der man føler at man kommer best ut av det sett i forhold til de forventningene man har for måloppnåelse.

Helge Orten (H) [] (komiteens leder): Bare en liten kommentar fra min side helt avslutningsvis i debatten: I utgangspunktet tror jeg alle sammen har en forståelse av at det er et betydelig vedlikeholdsetterslep på fylkesveinettet. Så er det en ansvarsfordeling når det gjelder forvaltningsnivå, mellom stat, fylke og kommune. Det betyr at det er fylkeskommunene som har ansvaret for å prioritere innenfor sine veier og innenfor sine rammer. Det er selvfølgelig ikke sånn at vi fraskriver oss finansieringsansvaret for dette. Nei, det er dette Stortinget som bevilger penger hvert år, et rammetilskudd til fylkeskommunene og andre direkte ordninger knyttet til fylkesveinettet.

Det er derfor det etter vår oppfatning en bedre modell å etablere en belønningsordning for å begynne å ta igjen vedlikeholdsetterslepet, men da en belønningsordning som baserer seg på at fylkeskommunene selv setter seg ned og prioriterer hvilke veier som er viktigst å ta først – og sist. Vi har pekt på at det da må være smart i alle fall å se på de viktigste regionveiene og de viktigste næringsveiene i de forskjellige fylkene, for å stimulere til økt vekst og verdiskaping rundt omkring i det ganske land.

Men det Senterpartiet ber om, er at det er regjeringa som skal utarbeide et program for fylkeskommunene. Det er jo den rake motsetningen – eller for å si det på en annen måte: Det er jo det representanten Fasteraune egentlig kritiserer oss for, nemlig at vi overstyrer fylkeskommunene. Det er tvert imot det vi ikke gjør. Vi tar fylkeskommunene på alvor. Vi tar det lokale selvstyret på alvor og ber fylkeskommunene selv prioritere både innenfor sine rammer og innenfor en sånn belønningsordning, når den måtte komme, i forbindelse med Nasjonal transportplan. Det er jo Senterpartiets forslag som er en overstyring av fylkeskommunene i denne diskusjonen.

Egentlig er vi vel ikke så forferdelig uenige om dette, for hvis jeg husker riktig, stemte både Senterpartiet og Arbeiderpartiet subsidiært for det forslaget som vi la fram den gangen. Jeg håper og tror at vi i dag kan arbeide målrettet med det, inn mot Nasjonal transportplan.

Morten Stordalen (FrP) []: Jeg vil takke for debatten, men har bare noen små kommentarer.

Fra talerstolen blir det påpekt at denne regjeringen har brukt milliarder til store veiprosjekter. Det er helt korrekt, for det var mange alvorlige ulykker på de største veiene våre – i hvert fall på de største hovedfartsårene våre – og dette har fått ulykkestallet betraktelig ned, om ikke nok ned, selvfølgelig. Dette har vært viktig fordi det har vært statens veier.

Det er helt riktig, som det har blitt påpekt i debatten fra enkelte her, at de mest alvorlige ulykkene nå skjer på fylkesveinettet. Det er helt riktig, og derfor har man også økt bevilgningene til fylkeskommunene betydelig. Det er godt mulig at det ikke er nok – det tror jeg vi er enige om – men vi må passe på å lage en ordning som gjør at staten ikke bare bevilger penger og fylkeskommunene bruker pengene på andre ting. Som jeg sa i mitt forrige innlegg, er det stor variasjon i hvordan fylkeskommunene prioriterer de pengene de får.

Jeg tror at det er viktig at man i samråd med fylkeskommunene blir enige om hvilke veier som skal prioriteres, og hva som er viktig for dem. Det er faktisk ikke å overkjøre. Det er lokaldemokrati i praksis, som denne regjeringen tar på alvor, hvor man fra første stund inviterer fylkeskommunene med i NTP-arbeidet og når det gjelder hvilke veier som skal prioriteres, og hva slags kriterier det skal være – i stedet for at staten skal diktere etter at det er lagt fram.

Jeg vil takke for debatten. Jeg er helt sikker på at vi kommer tilbake til dette med fylkesveiene senere. Jeg tror nok også salen er enig om at det må gjøres noe med fylkesveinettet.

Presidenten: Representanten Bengt Fasteraune har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrense til 1 minutt.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Da er jo debatten på rett spor igjen. Jeg vil takke for de oppklaringene som kom fra representantene Gunnes, Orten og Stordalen. Det er en felles forståelse for at vi har en utfordring som vi må gjøre noe med. Når vi har foreslått et slikt statlig program, skal det selvfølgelig ikke gjennomføres i lukkede rom i regjeringskontorene. Det skal selvfølgelig skje i samarbeid med fylkeskommunene. Men når vi har brutt et prinsipp, som jeg nevnte i stad, er det fordi vi ønsker at det skal være et løft som kan kortes ned i tid og rom, slik at man kommer på plass og kommer inn i de vanlige rutinene etter hvert.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 9.

Forrige kapittel
Neste kapittel