Presidenten: Etter
ynske frå utdannings- og forskingskomiteen vil presidenten føreslå
at taletida vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3
minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil presidenten
føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve
til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av
regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover
den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Kent Gudmundsen (H) [16:03:22 ] (ordfører for saken): Jeg
vil innledningsvis få takke komiteen for samarbeidet. Når vi behandler
saken i dag, kan vi slå fast at en samlet komité mener at en god
lærerutdanning er avgjørende for å skape en god og inkluderende
skole for alle elever. Vi står altså sammen om å peke på at gode og
kvalifiserte lærere er nøkkelen til å bidra til at flere elever
går ut av skolen med gode lese-, skrive- og regneferdigheter, og
at det er en styrke at utdanningen har blitt løftet til masternivå.
Jeg vil også
vise til statsrådens svarbrev til komiteen, der det gjøres oppmerksom
på at de forslagene som fremmes i representantforslaget, for en
stor del er iverksatt, er i gang eller er en del av en eksisterende
strategi, Lærerutdanning 2025.
Regjeringens
innføring av masterutdanning var ikke uten motstand. Strengere opptakskrav
og kompetansekrav ble også møtt med motstand fra enkelte hold, bl.a.
fra dem som står bak dagens representantforslag. Det ble advart
mot at disse grepene ville gjøre at skoleverket mistet mange potensielle
lærere.
Da er det verdt
å merke seg rekordsøkningen til lærerutdanningen for både 2018 og
inneværende år. Dette er en positiv trend, som kan ha sammenheng
med at det de siste fem årene er blitt tatt mange grep som har løftet
lærerutdanningen – grep som i sum både har gitt økt kvalitet, styrket
innholdet, løftet statusen og bedret karrieremuligheter, støtteordninger
og oppfølging for lærere og for dem som vil bli lærere. Når vi nå
ser at hver tiende søker er en som ønsker å bli lærer, samtidig
som opptakskravene og innholdet i studiet har blitt skjerpet, er
det mye som tyder på at studenter, som nå også har et bedre faglig
utgangspunkt, vil kunne gi økt gjennomføring og bedre studiekvalitet
og dermed også tilgang på flere lærere.
Gjennom innføringen
av masterutdanning for grunnskolelærere har regjeringen bidratt
til å løfte kvalitet, innhold og status i utdanningen. Blant annet
har de masterutdannede lærerne en langt høyere startlønn. Kravene
til fordypning samt satsingen på videreutdanning, der nå 34 000
lærere har fått tilbud om videreutdanning, bidrar også til å fremme
sterke profesjonsmiljøer ute på skolene.
Gjennom lærerutdanningsskoler
og -barnehager utveksles i tillegg løpende erfaringer med lærerutdanningene,
og dette bidrar videre til utvikling av praksis, relevans og faglig
oppdatering. Det legges også opp til flere karriereveier og fordypningsmuligheter
i bl.a. begynneropplæring og muligheter for å ta ph.d.-grader som
lærer. Vårens utlysning av 60 mill. kr til kommunene for bedre og
mer veiledning av nyutdannede lærere er et annet tiltak som bidrar
til et godt møte med yrket som lærer.
Det er liten
tvil om at de siste års satsinger på lærere og innhold i skolen
har løftet læreryrket, lærerutdanningen og rekrutteringen. Det håper
jeg vi alle kan glede oss over.
Nina Sandberg (A) [16:06:39 ] : Norsk skole går mot en alvorlig
lærermangel, og det haster med å ta virksomme grep. Det utdannes
for få grunnskolelærere, og det er store utfordringer med å rekruttere
og beholde nye lærere rundt om i landet.
Både søkingen
til og gjennomføringen av lærerutdanningen er for lav. Forslagene
Arbeiderpartiet fremmer her i dag, vil bedre på den situasjonen.
Vi vil forbedre lærerutdanningen ved å stille opp for og stille
krav til dem som skal bli lærere. Studieintensiteten økes ved å
ha større forventninger, bedre oppfølgingen av lærerstudentene og
gi dem mer og bedre praksis.
Høyreregjeringen
slår seg nå litt på brystet med at de har innført masterutdanning
og hevet opptakskravene, men har det gjort lærerutdanningen god
nok? Nei, Studiebarometeret viser at grunnskolelærerstudentene er
minst tilfreds. Pedagogstudentene forklarer hva som ligger bak den
statistikken. Lærerstudentene er misfornøyd med praksis, ønsker
bedre studieorganisering, bedre undervisning og flere digitale verktøy
i bruk.
Lærerstudentene
bruker i snitt fem timer mindre i uken på studiene enn gjennomsnittsstudenten.
Tid brukt på studier, altså studieintensiteten, sier noe om motivasjon
og om læringsutbytte. For å ruste studentene bedre for lærerrollen
er høyere undervisningskvalitet, mer pedagogikk og mer og bedre
praksis viktig. Samtidig bør studieintensiteten økes gjennom bedre
oppfølging, flere timer organisert læringsaktivitet og mer egentid
til studiene.
Arbeiderpartiet
har tidligere foreslått å følge opp Stortingets vedtak om en veiledningsordning
for alle nyutdannede lærere ved å tydeliggjøre kommunenes ansvar
gjennom forskrift. Det stemte regjeringspartiene ned. Vi mener også
det er viktig at lærerutdanningsinstitusjonene styrker den digitale
kompetansen hos studentene og i de profesjonelle fellesskapene i
skolen gjennom videreutdanningstilbud. Ikke minst har lærerutdannerne
og praksislærerne mye å si for kvaliteten i lærerutdanningen. Vi
vil ha nasjonale rammer for praksis.
Arbeiderpartiet
har foreslått tidenes studentbudsjett. Vi har foreslått en tillitsreform
for lærerne. Nå foreslår vi et krafttak for en bedre lærerutdanning,
for at flere lærerstudenter skal trives og mestre og bli godt rustet for
læreryrket.
Med dette tar
jeg opp forslagene Arbeiderpartiet står bak alene og sammen med
andre.
Presidenten: Representanten
Nina Sandberg har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Åshild Bruun-Gundersen (FrP) [16:09:31 ] : Det er liten tvil
om at gode lærere er en forutsetning for en god skole. Uten gode
lærere kan vi vinke farvel til all verdiskaping og velstandsvekst.
Læreren er også den faktoren som har mest å si for læring i klasserommet.
Lærerløftet er en tydelig og konkret satsing på økt kvalitet i skolen.
Den store etterutdanningsreformen og kompetanseløftet for lærere
fortsetter. Masterutdanning er innført, og det satses videre på
bl.a. lærerspesialister og hospitering i næringslivet for yrkesfaglærere.
Det er dessverre
slik at altfor mange norske elever går ut av skolen uten å kunne
lese, skrive og regne skikkelig. Gode, kvalifiserte lærere er nøkkelen
til å snu dette. Det er vesentlig at lærerstudenter skal oppleve
studiet som motiverende og krevende. Regjeringen har i år bedt universitetene
og de statlige høyskolene om å starte en mentorordning, noe som
lenge har vært etterspurt.
Fremskrittspartiet
vil videre framheve at det i «Lærerutdanning 2025, Nasjonal strategi
for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene» står klart og tydelig:
«Hospitering er også en ordning
som kan tas mer i bruk, både av lærerutdanningene og av skoler og
barnehager.»
Fremskrittspartiet
håper også at veiledning av nyutdannede, nytilsatte lærere og avtalen
om nasjonale rammer for veiledning følges godt opp, slik at ferske
lærere unngår et praksissjokk.
De siste fem
årene er det tatt mange grep som har løftet lærerutdanningen, og
som i sum gir både bedre kvalitet, innhold, status, karrieremuligheter,
støtteordninger og oppfølging av lærere og dem som vil bli lærere. De
siste tallene for søkning til høyere utdanning viser svært solide
søkertall – hver tiende søker ønsker nå å bli lærer. Utviklingen
de siste årene har vært positiv, samtidig som opptakskravene og
innholdet i studiet har blitt skjerpet. Studentene har et bedre
faglig utgangspunkt og vil kunne gjennomføre med bedre studiekvalitet.
Vi i Fremskrittspartiet
er også overbevist om at kravene til fordypning i undervisningsfagene
norsk, matte og engelsk, samt den sterke satsingen på videreutdanning
– som nesten 34 000 lærere så langt har fått tilbud om – bidrar
til å fremme kvalitet både i lærerutdanningen og på skolen.
En viktig faktor
Fremskrittspartiet også vil trekke fram, er partnerskapssamarbeidet
om praksis av høy kvalitet, som ligger i strategien Lærerutdanning
2025, der det står at det skal utarbeides nasjonale rammer for partnerskap.
Jeg registrerer
at Arbeiderpartiet mener det må kommuniseres økte krav til studentenes
tidsbruk på studiet. For Fremskrittspartiet er det ikke noe selvstendig
mål å se hvor mye tid studentene bruker på å mestre studiet. Fremskrittspartiet
har bidratt til å løfte lærerstudiet til masternivå, og vi har skjerpet
opptakskravene. Det er nå mer praksis i studiene og krav om praksisnært masterarbeid.
Det er resultatet av utdanningen og utøvelsen av læreryrket som
her er vesentlig, ikke hvor mye tid hver enkelt student bruker.
Derfor støtter ikke Fremskrittspartiet forslaget fra Arbeiderpartiet
om å sette inn tiltak for at studentene skal tvinges til å bruke
mer tid på studiet.
De øvrige forslagene
mener jeg regjeringen langt på vei allerede har levert på eller
jobber med.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [16:12:34 ] : Lærerutdanning
er kanskje den aller, aller viktigste utdanningen, nettopp fordi
den sikrer utdanning av lærerne, som igjen skal utdanne alle framtidens
barn og unge, og selvsagt de kommende politikerne, politistyrkene,
forsvarsfolkene og legene. Lærerne er enormt viktige, og det er
ikke lenge siden vi endret lærerutdanningen til å bli femårig, som
en av de største endringene i nyere tid. Endringen ble gjort i 2014,
og oppstarten var i 2017. Det betyr at de lærerstudentene som begynte
på den nye utdanningen, ennå ikke har fullført, ennå ikke har gått igjennom
den store omveltningen som flertallet i Stortinget sørget for.
Senterpartiet
var kritisk, og vi mener at da man la om til fem år, frigjorde man
ikke tid til mye nytt og utvidet innhold, men ga pålegg om en masteroppgave
og alt det medfører. Politisk og faglig har vi også ønsket mer praksis
for lærerstudentene, fordi det kom tilbakemeldinger om at det var
tøft å starte opp i jobb som nyutdannet. Nå er tilbakemeldingene
mer rettet mot trengsel og fagtrengsel, utfordringer med at alle
vil ha mer inn i lærerutdanningen uten at noe skal gå ut.
Som vi pleide
å si mens jeg og flere gikk på lærerutdanningen: «Vi må vel ha det
trått og kjenne litt motgang, vi også, slik at vi vet hvordan elevene
kan oppleve skolen, og hvordan undervisningen vår kan være for noen.»
Problemet nå er bare at vi trenger – mer enn noen gang – at flere
fullfører lærerutdanningen. Lærerstudiet er samtidig blitt tøffere
både å komme inn på og å fullføre, i og med at det er fem år, samt
at omgjøringen av lån – konverteringsordningen – har gjort det tøffere.
Dette rammer lærerstudenter eller folk som kanskje ønsker å ta PPU
som en del av sin utdanning utover den femårige.
Regjeringens
lærernorm og avskilting, samt institusjonenes nedlegging av studieplasser
og studiesteder, forsterker også lærermangelen. At kommuner og fylker ikke
får økt økonomisk handlingsrom i tråd med økte krav, gjør dessverre
at mulighetene for bedre arbeidsvilkår for lærerne er liten. De
tøffe idealistene som gjør lærerjobben, som er ettertraktet og ofte
går til andre næringer, får ikke den honnøren de fortjener.
Ny forskning
peker på at medienes framstilling og vinkling av skolen har påvirket
politikkutformingen mye. Jeg ber mine stortingskollegaer stikke
fingeren i jorda framfor i lufta. Vi må følge folkene i førstelinjen, framfor
der det stormer på toppene.
Senterpartiet
går i dagens sak inn i forslag om pedagogikkens rolle i lærerutdanningen,
at vi ønsker nasjonale rammer for praksis, samt at når det gjelder
kategoriinnplasseringen av lærerutdanningen, må finansieringen opp
for en reell løfting av lærerutdanningen.
Jeg tar opp det
forslaget som ennå ikke er tatt opp som Senterpartiet er en del
av.
Presidenten: Representanten
Marit Knutsdatter Strand har teke opp det forslaget ho refererte
til.
Mona Fagerås (SV) [16:15:50 ] : Verdens beste yrke fortjener
verdens beste utdanning. Læreren er, som flere har vært inne på,
den viktigste enkeltfaktoren for å ivareta og utvikle en god skole.
SV er bekymret
for at antallet personer som jobber i undervisningsstillinger i
grunnskolen uten å være kvalifisert, har økt med 40 pst. under regjeringen
Solberg. Vi har fremmet en rekke forslag i Stortinget for å rekruttere og
beholde kvalifiserte lærere. Alle disse forslagene er blitt nedstemt.
I stedet velger regjeringen å tviholde på en symbolpolitikk som
nekter søkere med høye snittkarakterer å komme inn på lærerutdanningen
på grunn av det urettferdige firerkravet i matematikk. Disse søkerne kunne
ha blitt utmerkede lærere i andre fag som skolen trenger kompetanse
i.
Siden dette opptakskravet
ble innført, har norsk skole gått glipp av mange potensielle lærere.
Det gir ytterligere grunn til bekymring at søkertallene til lærerutdanningen
gikk ned til årets opptak. En god grunnutdanning er avgjørende for
at skolene skal ha tilgang på den kompetansen som trengs for å fylle
skolens brede samfunnsmandat og for å ha nok kvalifiserte lærere
som kan undervise i alle fagområdene. I stedet for stadig å heve
terskelen for å komme inn på lærerutdanningen må innsatsen først
og fremst rettes mot god studiekvalitet og høye krav til måloppnåelse,
og innholdet i utdanningen må være relevant for lærerprofesjonens
ansvar og arbeidsoppgaver.
Pedagogstudentene
har i sitt innspill pekt på viktigheten av god sammenheng mellom
det teoretiske og det som skjer i praksis, at utdanningen skal være
krevende, men også motiverende, at de som underviser, bør ha bakgrunn
fra læreryrket, og at praksislærere bør ha videreutdanning i veiledning.
Videre påpeker de at det ikke er samsvar mellom de forventningene
som stilles til lærerutdanningene som profesjonsutdanninger, og
de ressursene som blir tildelt lærerutdanningene, sammenlignet med
andre profesjonsutdanninger. Det er viktig å lytte til pedagogstudentene.
Det er bare et par år siden jeg var pedagogstudent selv. SV mener
at dette må følges opp raskt fra regjeringens og institusjonenes
side.
I en tid da Norge
generelt, og min landsdel spesielt, desperat trenger flere lærere,
ønsker nå rektor ved Nord universitet å legge ned lærerutdanningen
på Nesna. Hvis forslaget til ny struktur ved Nord universitet skulle få
flertall, vil det være et skudd for baugen for distriktskommunenes
mulighet til å skaffe seg kvalifiserte lærere.
Grunde Almeland (V) [16:19:06 ] : Lærerne gjør en av samfunnets
aller viktigste jobber. De sørger for at barna våre kan gjøre drømmer
til virkelighet. De gir dem muligheter. Kunnskap og fullført utdanning
er nøkkelen til å fri seg fra bakgrunnen sin og til å skape seg
et bedre liv. Forskningen tilsier at en god lærer er den enkeltfaktoren
som har mest å si for om barna lærer og trives på skolen. For oss
i Venstre blir regnestykket enkelt. Hvis vi skal satse på barna
og sette barna først, må vi satse på skolen. Derfor satser vi på
lærerne.
De siste årene
har lærerutdanningen vært igjennom en reform. Venstres visjon om
en femårig lærerutdanning ble realisert i 2017. Målet er å løfte
lærernes kompetanse, men også deres status. Lærerne, som nå får
femårig utdanning, får høyere lønn. Det er viktig, for det gjør yrket
mer attraktivt.
Venstre har høye
ambisjoner for den norske skolen. Vi vil at de flinkeste folkene
skal ønske å jobbe som lærere. Derfor har vi også skjerpet karakterkravene
for dem som søker seg inn på lærerutdanningen. De må ha minst 4
i det enkleste matematikkfaget av alle de ulike matematikkfagene
man kan velge på videregående, fordi matematikk er en grunnleggende
ferdighet som alle elever skal lære seg å beherske i løpet av skolegangen.
Da bør også lærerne gjøre det.
Vi har tatt store
grep når det kommer til lærerutdanningen, men jeg er enig i en av
forslagsstillernes bekymringer: Det er ingen grunn til at lærerstudentene
skal være blant dem som bruker minst tid på studiet. Jeg tviler
på at disse studentene er latere enn andre. Her må utdanningsinstitusjonene
komme på banen. Venstre forventer at framtidens lærere møtes med
undervisningsopplegg som er krevende og av god kvalitet. Vi må ruste dem
så godt som mulig for karrieren som møter dem. Mange rapporterer
om et praksissjokk når de går ut i jobb. Samtidig er det ikke Stortingets
jobb å gå inn i den enkelte studieinstitusjons studieløp og innretningen
på dem, for jeg er sikker på at lærerutdanningen selv vet best hvordan
de kan øke studieintensiteten og læringsutbyttet for studentene
sine.
I dagens kunnskapssamfunn
kan man ikke regne med å være student bare én gang. Mange av oss
vil trenge påfyll en gang eller to i livet. Venstre prioriterte
lærerne da vi i budsjett etter budsjett forhandlet inn penger til
den gullkantede ordningen Kompetanse for kvalitet. Rekordmange lærere
har fått etter- og videreutdanning med oss som samarbeids- og regjeringsparti.
Det er viktig for elevene.
Oppsummert: Venstre
kommer ikke til å stemme for det som ligger her i dag, men jeg kan
love at i Venstre tar vi lærerutdanningene på alvor og vil sørge
for at vi også får de beste lærerne framover.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) [16:22:22 ] : Læreren er skolens
viktigste ressurs. Kristelig Folkeparti er derfor enig i intensjonen
bak forslagene vi behandler i dag om hvordan gjøre lærerutdanningen
best mulig for å ruste lærerne for den viktige jobben de skal inn
i.
Lærerrekruttering
handler ikke bare om en effektiv lærerutdanning, men også om å ha
nok kvalifiserte lærere. Kristelig Folkeparti er glade for at lærernormens
første fase er innført. Fase to, med 15 elever per lærer på 1.–4. trinn
og 20 elever per lærer på 5.–10. trinn, innføres på skolenivå fra
1. august 2019. Dette er en stor seier for alle norske grunnskoleelever.
Vi er glade for at tall fra Utdanningsdirektoratet for skoleåret
2018/2019 viser at det dette skoleåret er færre elever per lærer
enn på noe tidspunkt de siste ti årene: 1 045 flere lærerårsverk
fra skoleåret 2017/2018 til skoleåret 2018/2019, en nedgang i antall
elever per lærer fra 16,2 i skoleåret 2014/2015 til 14,8 i skoleåret
2018/2019. Men selv om dette er gode tall, trengs det flere kvalifiserte
lærere framover. Vi må sikre både en best mulig lærerutdanning og
en høy gjennomføringsgrad og at enda flere velger å bli lærer.
Det kan være
gode grunner til å undersøke og sette i verk tiltak som kan øke
studieintensiteten i lærerutdanningen, men jeg tror det er enda
viktigere å fokusere på god veiledning for og oppfølging av nyutdannede
lærere, som opplever det første året som lærer overveldende og krevende.
Derfor var det viktig for Kristelig Folkeparti å få gjennomslag
for nye, friske midler til veiledning av nye lærere i grunnskolen
i budsjettet for 2019. God faglig veiledning, helst gjennomført
av en lærer med veilederutdanning, skaper en faglig trygghet som
kan bidra til å beholde flere av de nyutdannede enn hva vi ser i
dag. Det kan være gode grunner til at man etter hvert som man får
erfaring med ulike modeller, bør forskriftsfeste en slik veilederordning,
men i den startfasen vi er i nå, bør man innhente erfaring gjennom
utprøving av ulike modeller før man tar neste skritt.
Hva skal da til
for å gjøre dagens lærerutdanning bedre? For lærerutdanningen som
for alle andre profesjonsutdanninger er sammenhengen mellom teori
og praksis viktig. Det handler om godt utdannede og motiverte praksislærere,
men også om forventninger til hva praksis skal inneholde, gjennom
et tydelig definert partnerskapsarbeid om praksis.
Det er ingen
tvil om at det er behov for bedre samsvar mellom teori og praksis.
Lærerutdanningen må fokusere på å være praksisrelatert, og det bør
også være et sentralt krav i masterutdanningen. Erfaring fra praksisfeltet
og mulighet til jevnlig å få oppdatert kunnskapen om praksisfeltet
bør også være et viktig krav til dem som skal undervise i lærerutdanningene.
Mangelen på tydelige sammenhenger mellom teori og praksis skaper
avstand, mens det motsatte bidrar til motivasjon og utløser engasjement.
Statsråd Iselin Nybø [16:25:34 ] : Det pågår et krafttak for
en enda bedre lærerutdanning. For to år siden innførte regjeringen
nye grunnskolelærerutdanninger, og målet er at vi skal få flere
og enda bedre lærere, som kan bruke forsknings- og erfaringsbasert
kunnskap i klasserommet. De første studentene fullfører nå andre studieår,
som det ble sagt, og det er for tidlig å si om masterutdanningen
har virket etter intensjonene.
Universiteter
og høyskoler trenger nå ro til å skape og implementere utdanningene.
Det å gjøre store endringer før vi har sett resultatene av innsatsen,
er ikke god ressursbruk.
Regjeringen jobber
intensivt for å hindre den varslede lærermangelen. Det er til sammen
gitt 29 mill. kr til rekrutterings- og kvalifiseringstiltak. I tillegg
foreslår vi 10 mill. kr til rekruttering i revidert nasjonalbudsjett
for 2019.
Universitetene
i Nord-Norge iverksetter nå en overgangsordning for at de som jobber
med undervisning uten fullført lærerutdanning, kan fullføre utdanningen sin
mens de er i jobb.
Vi stiller høye
krav til studentenes innsats. Regjeringen styrer gjennom rammeplaner
og tildelingsbrev, og vi vil ikke diktere hvordan undervisningen
skal organiseres. Universiteter og høyskoler må foreta faglige valg og
utvikle kvaliteten. Forventningene er tydelige, og det er gitt stimuleringsmidler,
men det tar tid å få de nye utdanningene på plass.
Lærerutdanningene
våre skal være praksisnære, og institusjonene må samarbeide med
arbeidslivet. I 2017 kom strategien Lærerutdanning 2025, med krav
om partnerskap for praksis av høy kvalitet. Vi gir 44 mill. kr til
dette årlig. Jeg har i år også satt i gang arbeidet med en stortingsmelding
om arbeidslivsrelevans i høyere utdanning.
Nyutdannede lærere
må få en god overgang fra utdanning til yrke, og sammen med partene
har vi utarbeidet prinsipper for god veiledning og rammer for videreutdanning
for veiledere. Skoleeiere kan få tilskudd til veiledning av nyutdannede
nytilsatte i grunnskolen.
Tiltakene fra
ordningen skal evalueres, og det vil ikke være rett å gå inn i diskusjoner
om forskriftsfesting nå.
Vi har satt i
gang gode prosesser. Vi lover å jobbe videre for at lærerutdanningene
skal bli de gode og effektive utdanningene som allerede ligger i
planene våre.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Nina Sandberg (A) [16:28:30 ] : Denne uka har Stortinget fattet
vedtak i i hvert fall to saker som det politisk egentlig ikke var
flertall for, men som mindre partier hadde fått gjennomslag for
mot å bli en del av høyreregjeringen.
Da Arbeiderpartiet
var i regjering, innførte vi bestemmelsen om 60 studiepoeng i pedagogikk-
og elevkunnskapsfaget på lærerutdanningen, men i 2014 fikk Kristelig
Folkeparti Høyres velsignelse til å erstatte 15 av disse studiepoengene
med KRLE-undervisning for alle lærerstudenter. Det var ikke fagmiljøene
som tok til orde for denne 15-poengssvekkelsen av pedagogikkfaget;
den kom fordi Kristelig Folkeparti ville ha mer kristendom inn i
lærerutdanningen. Som resultat er den relative andelen timer i pedagogikk
for lav. Hvorfor mener statsråden at det er viktigere å beholde
Kristelig Folkeparti i regjering enn å gi studentene nok pedagogikk
og elevkunnskap?
Statsråd Iselin Nybø [16:29:35 ] : La meg først si at jeg mener
at de studentene som nå tar lærerutdanningene GLU 1–7 og GLU 5–10
får en god utdanning, de får en utdanning som gjør dem i stand til
å utøve læreryrket på en god måte. De endringene som vi har gjort,
har styrket utdanningen og også styrket kvalifikasjonene til dem
som tar den utdanningen.
Det var store
diskusjoner som gikk da vi gjorde disse endringene, og det er selvfølgelig
naturlig, i og med at det er store endringer i lærerutdanningen,
og lærerutdanningen er, som flere har vært inne på, en av våre viktigste
utdanninger og viktigste yrker. Ulike partier hadde ulike meninger
om hva som skulle inngå. Den diskusjonen hadde vi ikke bare da;
den diskusjonen har vi nå også, og det er jo også det representanten
løfter opp her, for lærerutdanningen er en utdanning som hele veien
er relevant, og hele veien må diskuteres. Nå har vi en god lærerutdanning,
og nå må den få satt seg før vi får evaluert den og ser på eventuelle
endringer.
Nina Sandberg (A) [16:30:44 ] : Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg går ut fra at statsråden er enig i at nyutdannede lærere trenger
veiledning. Det tok nesten ti år å innføre de nasjonale rammene
for en veiledningsordning for nyutdannede lærere i barnehage, grunnskole og
videregående. Da denne ordningen omsider ble innført, påpekte departementet
selv at det var en svakhet ved de rammene at de kun var å forstå
som anbefalinger til hvordan de nyutdannede lærerne skulle veiledes. Så
var det en evaluering som viste store variasjoner. 40 pst. av de
nyutdannede lærerne får ikke veiledning i det hele tatt, og kvaliteten
på veiledningen svinger.
Når regjeringspartiene
i dag stemmer ned Arbeiderpartiets forslag om å forskriftsfeste
veiledningsplikten, skal disse forskjellene fortsette å utvikle
seg, eller har statsråden andre tiltak for å sikre at nyutdannede
lærere får god veiledning?
Statsråd Iselin Nybø [16:31:44 ] : Som jeg sa i mitt forrige
svar, mener jeg veldig bestemt at de som tar lærerutdanningen, får
en god utdanning, som setter dem i stand til å utøve det yrket de
er utdanner seg for, når de er ferdige.
Samtidig vet
vi at det å komme ut i læreryrket oppleves som ganske voldsomt for
mange, og at de har stor nytte av veiledningen. Det regjeringen
har gjort nå, er at vi har fått i gang en evaluering som skal se
på omfanget av og kvaliteten på veiledningen av nyutdannede. Vi
tildeler i 2019 ca. 60 mill. kr i tilskudd til veiledning av nyutdannede
nytilsatte lærere i grunnskolen. Og vi har gjennom dialog med partene
utarbeidet – til støtte for barnehager og skoleeiere – prinsipper
for god veiledning og rammer for videreutdanning for veiledere.
Det kommer, høsten 2020, en nettbasert veileder om kjennetegn på
en god skole, lokale veiledningsordninger, så her gjøres det mye.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [16:33:00 ] : Det går mange år
før vi ser utfallet av endret politikk for lærerutdanningen. Likevel
har politiske ambisjoner og ønske om endring langt høyere frekvens.
Nå kommer det store endringer for skolen. De to største rammegivende elementene
blir endret, med nye læreplaner og ny opplæringslov. Endringstakten
i samfunnet for øvrig går samtidig raskere og raskere, og leder
i UHR sa at endringstakten aldri vil gå så sakte noen gang igjen
som akkurat nå.
Når statsråden
sier at institusjonene trenger ro, lurer jeg på hvordan hun mener
de bør jobbe for å følge opp endringene i utdanningene overfor utdanningene og
overfor sine studenter.
Statsråd Iselin Nybø [16:33:51 ] : Det er en balanse, til dels
en ganske vanskelig balanse, når man har en utdanning som er så
viktig for samfunnet, og som så mange har kjennskap til og et forhold
til, noe som gjør at det hele veien er en politisk diskusjon knyttet
til den. Andre utdanninger som er viktige for samfunnet og regnes som
kompliserte og vanskelige, blander vi oss ikke så mye inn i, mens
lærerutdanningen er gjenstand for kontinuerlig gransking og innblanding,
også fra politisk side. Vi har satt noen rammer nå, og jeg mener
vi må ha tillit til at våre institusjoner klarer å lage denne gode lærerutdanningen.
Det er der fagfolkene er, det er de som har kjennskap til dette,
det er de som sitter tettest på, og det er de som samarbeider med
skoleeiere og med barnehageeiere rundt i det ganske land. Misforstå meg
ikke, det er bra at lærerutdanningen er på den politiske dagsordenen.
Men fagfolkene er de som kan det, og de må hele veien følge med,
og de må hele veien gi studentene sine det de trenger for å undervise
ute i skolen.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [16:34:57 ] : Det er ingen tvil
om at kravene til lærerne øker, derunder til lærerutdanningen, og
til syvende og sist til lærerstudenten. Jeg synes tillit er et nøkkelord
her. Et annet interessant perspektiv er vekting av fag. Det kan
være ulike interesser og ulike avveininger ved ulike institusjoner, knyttet
til ulike fagmiljøer. Mengden pedagogikk, som er tatt opp tidligere
i ordskiftet, er én diskusjon, og mengden mangfold, seksualitet,
diskriminering, digitalisering og andre tøffe debatter blir nå sett
på som viktig inn i lærerutdanningen. Utdannings- og forskningskomiteen
startet dagen i dag med barneombudet, som tar til orde for mer spesialpedagogikk
i lærerutdanningen.
Hva tenker statsråden
om at de ulike institusjonene har ulik innretning og faglig vekting
i lærerutdanningen, og hvordan kan dette igjen styrke lærerne i
deres daglige virke?
Statsråd Iselin Nybø [16:35:56 ] : I utgangspunktet må vi ha
noen forventninger til hva man har lært seg når man er ferdig utdannet.
Men jeg mener vi må ha litt rom for ulikt fokus og ulike innretninger
for lærerutdanningene der ute, og det gjør institusjonene i stor grad
i dag. For eksempel NTNU er veldig opptatt av at digitalisering
og teknologi skal være gjennomgående på alle deres utdanningsprogrammer.
Da er også tanken at det å ta medisin på NTNU er litt annerledes
enn å ta medisin ved UiO, nettopp fordi de har det fokuset. Det
er klart, noen ting må alle kunne når de går ut av lærerutdanningene,
og jeg har vært i dialog med flere aktører som blir veldig opptatt
av den ene tingen som de mener er viktig – og er viktig. Men vi
må også ha rom for at de velger å løse utfordringene på litt ulikt
vis. Vi skal ha gode lærere når de er ferdig utdannet etter de nye
grunnskoleutdanningene. Det må vi ha.
Mona Fagerås (SV) [16:37:10 ] : Dagens resultatbaserte finansieringssystem
hindrer universitetene og høyskolene i å legge langsiktige planer
for sin aktivitet, og en svak basisfinansiering bidrar til økt sentralisering og
svekker lærerutdanningene i distriktene. Mener ministeren i likhet
med pedagogstudentene at grunnbevilgningene må økes, og at finansieringssystemet
må endres slik at det tar høyde for de ulikhetene som finnes i de
institusjonelle forutsetningene, fagsammensetningene og oppgavene?
Statsråd Iselin Nybø [16:37:46 ] : Jeg er uenig når representanten
framstiller det som om universitetene og høyskolene i dag ikke har
en god finansiering. Våre universiteter har en god finansiering.
De har også en god basisfinansiering. Hvis vi setter den resultatbaserte
fordelingen opp mot basis, har de en veldig god basisfinansiering.
Men jeg skal
gi representanten rett i at finansieringen av de ulike universitetene
og høyskolene kan være litt ulik, og det skyldes prioriteringer
som ulike storting har hatt opp gjennom mange år. Til en viss grad
har vi prøvd å jevne det ut. Jeg var selv opptatt av det da jeg
var stortingsrepresentant, og bidro til at de tre da nye universitetene
fikk mange nye stipendiater, noe som er viktig for deres basisfinansiering.
Jeg mener vi
har universiteter og høyskoler som er økonomisk i stand til å levere
en god lærerutdanning. Det kan de gjøre, det skal de gjøre, og det
gjør de.
Mona Fagerås (SV) [16:38:44 ] : I en tid da Norge generelt,
og min landsdel spesielt, desperat trenger flere lærere, ønsker
rektoren ved Nord universitet å legge ned lærerutdanningen på Nesna.
Jeg tror ikke hun er enig med statsråden i at de er godt finansiert.
Hvis forslaget til ny struktur ved Nord universitet skulle få flertall,
vil det være et alvorlig skudd for baugen for distriktskommuners
mulighet til å skaffe kvalifiserte lærere.
Verdens beste
yrke hadde fortjent verdens beste utdanning, men den utdanningen
kan også foregå i distriktene. Er ministeren enig med meg i dette,
og er det ikke bekymringsfullt at en i en situasjon med et stort
antall ufaglærte lærere planlegger å legge ned en institusjon som
har fôret ikke bare Helgeland, men en hel landsdel, med kvalifiserte
lærere – en institusjon som til og med skårer svært høyt på Studiebarometeret?
Statsråd Iselin Nybø [16:39:47 ] : Som representanten selvfølgelig
kjenner veldig godt til, har rektor lagt fram en rapport og vil
en av de nærmeste dagene komme med en innstilling, som styret så
skal behandle den 26. juni.
Det representanten
tar opp, som handler om lærere i Nord-Norge, er noe som regjeringen
er opptatt av. Det er også bakgrunnen for at vi har gitt ekstra
incentiver til lærerstudentene som velger å bosette seg i Nord-Norge etter
endt utdanning – med tanke på nedskriving av studielånet. Vi må
jobbe for å få desentraliserte lærerutdanninger i hele landet, slik
at vi også har en måte for å få kvalifisert dem som er ute i skolen
i dag, til å bli lærere. Det er noe vi må jobbe videre med. Det
er mange som jobber som lærere som ikke har tatt utdanningen, og
det er et potensial for å la dem ta utdanningen og så fortsette
i skolen.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Dei talarane
som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Martin Henriksen (A) [16:41:03 ] : Jeg mener vi er vitne til
en utrolig passiv holdning fra regjeringspartienes side i dag til
det å få mer ut av lærerutdanningen. Det burde være en veldig tydelig
målsetting for alle som er opptatt av å heve kvaliteten for våre
elever, å få slutt på at framtidas lærere er blant dem som bruker
minst tid på studiene sine. Lærerstudentene bruker i gjennomsnitt
fem timer mindre på studiene i uka enn gjennomsnittsstudenten, og
de bruker 14 timer mindre enn f.eks. politi- eller legestudenter.
Disse tallene viser at potensialet for læring, for å forbedre resultatene
for lærerstudentene, er stort, og de tallene burde bekymre regjeringa
langt mer enn det ser ut til at de gjør. I dag har vi sågar hørt
fra et av regjeringspartiene at de avviser at det burde være et
mål å øke studieintensiteten på lærerutdanningene. I dag får vi
færre kvalifiserte lærere ut i skolen enn vi kunne hatt, som har
brukt mindre tid på studiene enn de burde ha gjort. Det må være
et mål å skape større læringstrykk, at vi har større forventninger til
bedring i den nye masterutdanningen.
Arbeiderpartiet
ønsker mer praktisk-pedagogisk klasseledelse inn i utdanningen,
kompetanse studentene trenger når de skal ut i klasserommet. Med
mer tid til studier kan man gi nyutdannede lærere en bedre start. Men
det skjer ikke av seg selv. Det hjelper ikke, som regjeringspartiene
gjør i dag, å vise til en lang rekke tiltak på en skryteliste som
ikke handler om den utfordringen saken tar opp. Det hjelper ikke
å vise til lærernorm, lærerspesialister, karriereveier eller rekrutteringsmidler,
som er positive tiltak isolert sett, når de er helt uten effekt
for innholdet i lærerutdanningen.
Det er heller
ikke slik at denne utfordringen løses automatisk av at vi får en
masterutdanning og øker lengden på studiet fra fire til fem år eller
har strengere opptakskrav. Arbeiderpartiet er også for lærerutdanning
på masternivå. Vi er for tydelige opptakskrav, om enn litt annerledes
enn regjeringa. Men de endringene øker jo ikke tidsbruken eller
utbyttet av lærerutdanningen i seg selv. Tvert imot – mange nyutdannede
beskriver praksissjokket når de kommer ut i skolen. Likevel går
andelen praksis i lærerutdanningen nå ned. Man øker lærerutdanningen
med ett år, men antall dager i praksis økes kun med ti. Pedagogikkandelen
er redusert sammenlignet med lærerutdanningen under rød-grønn regjering fordi
KRLE nå tar opp 15 studiepoeng av de 60 studiepoengene man har.
Det man trenger,
er ikke flere festtaler eller gode målsettinger, men politisk vilje
til å gjøre noe med denne utfordringen for å få bedre forberedte
lærerstudenter, bedre nyutdannede lærere ut i klasserommene. Det er
derfor Arbeiderpartiet vil sende et tydelig og klart politisk signal
om å øke tidsbruken. Måten det skjer på, vil vi ikke detaljstyre,
men det er synd med den passive holdningen vi ser i dag, der regjeringspartiene
velger å stemme ned samtlige forslag i saken.
Nina Sandberg (A) [16:44:19 ] : Jeg tar opp tråden der representanten
Henriksen slapp, for når jeg hører regjeringspartiene i ordskiftet
her i dag, må jeg si at det er kanskje tilgivelig at regjeringspartiene
etter noen års slitasje føler behov for å rose seg selv, men det
hadde vært kledelig med litt mer beskjedenhet. Det er f.eks. i beste
fall en sannhet med modifikasjoner når regjeringsflertallet hevder
at flere enn noen gang søker seg til lærerutdanningen. Når man ser
alle under ett, ja – men hvilken informasjonsverdi har det i en
sak som hovedsakelig handler om problemene i grunnskolelærerutdanningen?
Realiteten er
at i 2019 gikk søkningen til grunnskolelærer trinn 1–7, grunnskolelærer
trinn 5–10 og lektorutdanning for trinn 8–13 tilbake. Den sammenlagte
økningen i søkningen til lærerutdanningen som regjeringen smykker
seg med her i dag, skyldes at flere søkte henholdsvis barnehagelærerutdanning
og faglærerutdanning. Det er i seg selv bra, men representantforslaget
de kommenterer, har utspring i et ønske om at nedgangen i grunnskolelærerutdanningen
ikke må feste seg og bli en negativ trend. Tvert imot ønsker vi
i Arbeiderpartiet som forslagsstillere å bidra til at hver eneste
type lærerutdanning får flere søkere i årene som kommer. Men da
må man som ansvarlig politiker være villig til å erkjenne at her
har man et problem, i stedet for å flagge med gjennomsnittstall
og late som om alt er helt i orden.
Det har festet
seg en praksis blant regjeringspartiene – og det har jeg lyst til
å si her i dag – der de til stadighet stemmer ned konstruktive forslag
fra opposisjonen med begrunnelsen: Dette er vi godt i gang med fra
før. I denne saken, som i veldig mange andre, har vi til gode å få
dokumentert at det faktisk er tilfellet. La meg ta to åpenbare eksempler
fra dagens debatt. For det første pedagogikkandelen, som høyreregjeringen
reduserte for rundt fem år siden og aldri har rettet opp igjen.
Et annet eksempel er tydeliggjøring av veiledningsplikten for nyutdannede
lærere – en forskriftsfesting som de ikke har gjort noen annet med
enn å stemme den ned. Så fasiten er: Nei, man er ikke i gang med
alt dette fra før.
Åshild Bruun-Gundersen (FrP) [16:46:54 ] : Regjeringen har
løftet lærerstudiet til et masternivå. Det er nå mer praksis i studiene
og et krav om praksisnært masterarbeid. Departementet har også gitt
midler til sektoren for å finne fram til arbeidsformer som kan fremme høyere
studieintensitet.
Jeg vil gjerne
ha svar fra Arbeiderpartiet på om de nå mener at myndighetene skal
gi studiestedene pålegg om antall undervisningstimer eller pensumsfag.
Hva konkret er det Arbeiderpartiet mener regjeringen skal gjøre for
å øke antall timer studentene bruker på lærerstudiet totalt sett,
utover det vi allerede har gjort? Og de må gjerne skylde på regjeringen
i denne saken, men jeg registrerer at Arbeiderpartiet står helt
alene om dette forslaget.
Grunde Almeland (V) [16:47:49 ] : Jeg velger å ta ordet én
gang til i denne saken, for som en representant på besøk fra en
annen komité i utdanningsdebatten, må jeg si at mye av den retorikken
som kommer fra Arbeiderpartiet, er velkjent også i min komité. For
det påstås gjentatte ganger at man mangler politisk vilje, at man
har en passiv holdning, og at det er ingenting som skjer. Samtidig
kritiseres det fra denne talerstolen at man påpeker en del av de
tingene som faktisk skjer i sektoren. For meg er det en litt rar
måte å argumentere på, for det er relevant å se på hva som faktisk
er gjort når det påstås at ingenting skjer, og det er relevant å peke
på at en av de største utfordringene vi har i skolen, faktisk er
å holde på lærerne når de først er utdannet og i jobb. Jeg er derfor
glad for at Venstre fikk gjennomslag for å lage nasjonale rammer
for en mentorordning for nyutdannede lærere i plattformen da vi
gikk i regjering i fjor. En slik veiledningsordning er på plass,
og jeg håper det vil bety at flere får en god overgang fra studier
til arbeidsliv, og at færre søker seg til andre yrker.
Disse grepene,
som dette er et eksempel på, henger sammen, og det i totalsum hever
tross alt kvaliteten i utdanningen. Så anerkjente jeg i mitt første
innlegg – og er enig med forslagsstillerne – at det ikke er noen
grunn til at lærerstudentene skal være dem som bruker minst tid på
studiet. Men her er det studieinstitusjonene selv som må ta grep.
Jeg hører også i innleggene fra Arbeiderpartiet at heller ikke de
ønsker å gå inn og detaljregulere studieløpene, og da synes jeg
igjen det er en litt merkelig argumentasjon å be regjeringspartiene
nettopp gjøre tilnærmet det.
Så vil jeg si
helt til slutt at det er gjort mange store grep i denne sektoren,
og jeg tror vi skal la lærerutdanningene få venne seg til de grepene
og reformene som allerede er gjort – og det ganske nylig. Noen ting
må utvilsomt justeres, og det skal gjerne også Venstre være med
på, men akkurat nå bør utdanningene få litt politisk pustepause
og tid til å jobbe seg inn i de nye ordningene, uten for mye overstyring.
Kent Gudmundsen (H) [16:50:38 ] : Det som fikk meg også til
å ta ordet, var at retorikken fra Arbeiderpartiet er noe hul i denne
saken. Jeg må få lov til å påpeke at jeg i mitt første innlegg trakk
fram veldig mange av satsingene og pekte på det svarbrevet som statsråden
har gitt til komiteen. Det er altså slik at en rekke tiltak er iverksatt,
utført eller i gang. Det er ingen tvil om at en del av disse grepene
må få tid til å virke hvis man skal se full effekt av dem.
Hvis man vil
se en antydning til retning, er det i all hovedsak positive retninger
vi ser, for både læreryrket, lærerutdanningen og med tanke på hvordan
institusjonene nå tar grep for å omstille til en ny masterutdanning.
I Tromsø, hvor man har hatt pilotering på dette siden 2008, var
det ikke noen dans på roser de første årene, da man skulle innføre
dette studiet. Det har vært slik med de aller fleste store satsinger
som denne regjeringen har gjort gjennom lærerløftet.
Derfor er det
litt merkelig å få kritikk fra Arbeiderpartiet, som står her og
egentlig ikke har kommet med noen konkrete forslag, dvs. i den grad
de er konkrete, viser de ikke vilje eller evne til å gjennomføre
politikken selv engang, f.eks. når man foreslår å heve finansieringskategorien.
Det er et forslag som koster 1 mrd. kr. Det har jeg ikke sett snurten
av i noen av de alternative statsbudsjettene fra Arbeiderpartiet.
Og når det kommer til det konkrete innholdet i studiet, sier man
at det vil man ikke gå inn og mene for mye om. Da blir det – med
respekt å melde – en veldig merkelig debatt å stå i, for det er
vel ingen her som er uenig i at man selvfølgelig skal ha økt intensitet
i studiene, at man skal ha en god praksis, og at det skal være en
god oppfølging av lærerstudentene. Det mener jeg at regjeringen
på forbilledlig vis har fulgt opp. Jeg er klar over at vi er nødt
til å tilpasse kursen underveis – det har vi også sagt og åpnet
for – men vi er nødt til å ta disse grepene skrittvis og på en ansvarlig
og god måte, slik at man ute i sektoren får tid til å løfte denne
masterutdanningen, slik at man får kvalitet i alle ledd. Jeg mener
at det nettverket som statsråden viste til i sitt svarbrev, og som
er med på å danne en god allianse mellom dem som driver med lærerutdanning, også
er med på å utveksle erfaringer mellom institusjonene, som gjør
at vi greier å få en faglig tilnærming – en institusjonstilnærming
– til hvordan man skal løfte denne utdanningen og få mest mulig
kvalitet og mest mulig studentintensitet.
Martin Henriksen (A) [16:53:22 ] : Først vil jeg anbefale representanten
Gudmundsen at dersom han skal kritisere Arbeiderpartiet for et forslag
som er fremmet i saken, bør han sjekke om Arbeiderpartiet faktisk
har vært med på å fremme det. Forslaget om kostnadskategorier var
fra Senterpartiet og SV, og ikke fra Arbeiderpartiet.
Så hører jeg
at regjeringspartiene ikke liker at vi bruker retorikken om at regjeringa
viser liten vilje. Men når vi bruker den retorikken, er det fordi
vi faktisk mener det. Det hjelper som sagt ikke å vise til tiltak
man har gjennomført som ikke har påvirkning på innholdet eller læringstrykket
i lærerutdanningene. Hvis målet er å få en best mulig skole og best
mulig kvalitet for elevene våre, må vi også gå kritisk til verks
på lærerutdanningene og på tidsbruken. Gjør man et grovt overslag,
er det slik at hvis en lærerstudent hadde brukt like mye tid på
studiene sine som en legestudent, ville det ha utgjort tilnærmet
et helt år med studier i løpet av en femårig mastergrad. Så hvis
man stiller spørsmålet om hvorvidt det er rom for forbedring, er
svaret åpenbart ja. Er det slik at man kan gjøre noe politisk? Svaret
er åpenbart ja.
Representanten
Bruun-Gundersen spør om hva Arbeiderpartiet ville ha gjort. En god
start ville være å lese forslaget som vi har lagt fram i saken,
og merknadene våre der vi utdyper det. Det gjelder både å ha forventninger
til økt tidsbruk på egenstudier, organiserte læringsaktiviteter,
oppfølging i studiet og en lang rekke andre tiltak. Dette skal vi
som sagt ikke detaljstyre, men det å bruke sterkere virkemidler
overfor lærerutdanningene, overfor institusjonene, er en åpenbar
mulighet som regjeringa nå unnlater å bruke.
Jeg forstår statsrådens
dilemma: Hvor langt skal man gå i å detaljstyre institusjoner? Arbeiderpartiets forslag
detaljstyrer ikke institusjonene, men bruker de virkemidlene vi
har til disposisjon for å gjøre noe med dette som vi mener er en
utfordring. Jeg skjønner at der skiller vi oss litt i virkelighetsforståelse
fra regjeringspartiene. Det synes jeg er synd.
Men når man ikke
er villig til å bruke de virkemidlene, står vi igjen med en regjering
som er altfor passiv i møte med denne utfordringen. Og selv om Høyre
har hatt kunnskapsministeren fra 2013 til 2019, og Venstre nå har
en minister for forskning og høyere utdanning, er det forstemmende
hvor mye som ikke er på plass. Det er f.eks. ikke på plass nasjonale
rammer for praksis i lærerutdanningene og samarbeid med praksisfeltet.
Det er ikke et nasjonalt system for deling av gode kvalitetsopplegg
som kunne ha hevet kvaliteten, tidsbruken og læringstrykket på lærerutdanningene.
Det er bare å
lese merknadene i denne saken, der jeg mener et godt uttrykk for
passiviteten er at når det vises til hospiteringsordninger, viser
man til strategien Lærerutdanning 2025, og så sier man at hospiteringsordninger
«kan» brukes. Ja, det er klart: Hospiteringsordninger kan brukes
rundt omkring på landets institusjoner og på skoler. Men hva gjør
man for å sikre at det faktisk skjer, slik Utdanningsforbundet og
lærerne har bedt om?
Konklusjonen
fra min side i denne saken er at vi har en utfordring som burde
løses, der vi burde bruke virkemidler, men der regjeringa velger
å være passiv.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [16:56:38 ] : Pedagogikk handler
om oppdragelse, læring og utvikling – å forstå mennesker. Noe av
det viktigste og mest interessante lærerne lærer, er nettopp det
å forstå elevene sine, forstå hvordan elevene har det, og hvordan
de lærer. Didaktikken tar for seg hvordan elevene lærer faget, og ulike
læringsmetoder for ulike fag. Når regjeringen peker på fagspesifikk
kompetanse, mener jeg de glemmer den lærerspesifikke kompetansen.
Religion, livssyn
og etikk er viktig. Etiske spørsmål rundt fag og fakta blir viktigere
og viktigere, men Senterpartiet mener dette ikke skal gå ut over
pedagogikk og elevkunnskapsfaget i grunnskolelærerutdanningen. Enormt
viktig er også pedagogikk og didaktikk i praksis. Jeg må virkelig
understreke hvor administrativt og ressursmessig krevende det er
for institusjonene og de fagansvarlige å gjennomføre praksis og
ha gode avtaler med skoler og lærere.
På den andre
siden er det like krevende for disse skolene og disse lærerne å
ta imot praksisstudenter. Kategoriheving av studiet kunne utløst
mer tid og kapasitet hos institusjonene til å følge opp dette arbeidet.
Det ville også gjort det bedre for de skolene og de lærerne som
tar imot disse studentene.
Kvalitetssikring
av praksis vil også nasjonale rammer gi. Fra Senterpartiets ståsted
handler ikke dette om å detaljstyre eller å ekskludere mangfold
– som f.eks. praksis utenlands eller praksis ved mindre, lokale
skoler – men studentene fortjener oppfølging og en god praksis i
den mest krevende delen av studiet. Aldri jobber studentene så mye
med lærerstudiet og bruker så mange timer av døgnet på lærerutdanningen
som når de er i praksis. Ansvaret det er å stå som helt fersk foran
elever og yte et godt læringsopplegg – og gjerne også forske på egen
praksis – er stort.
Her er det flere
forslag som Senterpartiet er med og fremmer, som for lærerne og
lærerstudentene hadde utgjort stor forskjell.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) [16:59:17 ] : Jeg merker meg engasjementet
fra opposisjonens side med hensyn til å få til en bedre lærerutdanning.
Det deler jeg fullt ut, en må alltid se på hvordan en kan gjøre
ting bedre.
Samtidig står
en i fare – når jeg hører bl.a. representanten Henriksen i dag uttrykke
den bekymringen som han gjør, er dette en dom ikke bare over lærerutdanningen,
men over dagens lærere. Tallene som viser at lærerstudenter bruker
mindre tid på studier enn legestudenter, er ikke nye tall. Sånn
har det vært over mange år. Da stiller jeg spørsmålet: Er det fordi
en ikke er tilfreds med den kvaliteten som utdannede lærere har
i dag, eller tror en at en gjennom detaljstyring kan vedta økt studieintensitet?
Jeg tror det viser en tro på en måte å styre på som verken tjener
lærerutdanningsinstitusjonene eller studentene.
Jeg er også enig
i at en må se på hvordan en kan forbedre rammene for praksis. Praksis
er en viktig del av profesjonsstudiet. Det å kunne lage nasjonale
rammer, det å kunne bidra til at de som driver med lærerutdanningen,
kan kjenne praksisfeltet på en enda bedre måte enn de gjør i dag,
og dermed forberede studentene på det, tror jeg er en god utvikling
som vi skal fokusere på.
Det har vært
nevnt av flere at PEL-faget skal styrkes. PEL-faget er viktig for
lærerutdanningen. I dag er det sånn at 15 studiepoeng brukes til
KRLE. Hvis PEL-faget fortsatt skal ha 60 studiepoeng, må dette,
altså KRLEs 15-studiepoengsemne, tas ut.
Da er mitt spørsmål:
Til hvilket fag skal den undervisningen legges? Eller skal dette
strykes? KRLE er også en viktig del av den utdanningen som lærere
skal ha for å forberede seg på å undervise i en skole som er mangfoldig
kulturelt sammensatt, og hvor KRLE også er et obligatorisk fag,
som lærere trenger innføring i i lærerutdanningen for å kunne gi
best mulig undervisning.
Eva Kristin Hansen hadde
her overtatt presidentplassen.
Mona Fagerås (SV) [17:01:48 ] : Etter denne debatten sitter
jeg igjen med ett stort spørsmål. Tidligere i dag hadde komiteen
et møte med barneombudet, Inga Bejer Engh. Som dere som nå sitter
i salen, vet, har Barneombudet gjennom rapporten Uten mål og mening? avdekket
store hull i tjenesten som skal utrede hva elevene har behov for,
og hva slags spesialundervisning de trenger. De etterlyser kompetanse
om spesialundervisning og en opprydding i lovverket som skal sørge
for at ungene får oppfylt sine rettigheter og en større opprustning
av PP-tjenesten. Barneombudet fant i rapporten også eksempler på
skoler som ikke følger opp anbefalinger fra spesialtjenesten, og
mye ufaglært spesialundervisning.
Rapporten bekymrer
ikke bare SV. Barneombudet hadde i dag et stort fokus på behovet
for mer pedagogikk inn i lærerutdanningen. Andelen pedagogikk i
utdanningen er redusert fordi regjeringen endret rammeplanen for
lærerutdanningen i 2016, bl.a. ved at 15 studiepoeng i RLE nå inngår
i beregningen av 60 studiepoeng i PEL-faget. Dette har flere vært
inne på.
Når flere og
flere etterlyser mer pedagogikk, hvordan kan posisjonen forklare
at lærerutdanningen har fått mindre pedagogikk? Har posisjonen gjort
seg noen tanker om hvordan vi kan løfte grunnpilaren i lærerutdanningen,
nemlig pedagogikken? Det er mitt store spørsmål etter dagens debatt.
Presidenten: Representanten
Martin Henriksen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Martin Henriksen (A) [17:03:45 ] : Jeg tar ordet bare fordi
det var en påstand fra Kristelig Folkeparti som jeg ikke ville la
stå ubesvart. Det er jo ikke sånn at når vi fremmer forslag om lærerutdanningen,
betyr det at vi ikke er tilfreds med dagens lærere. Dersom det var
sånn at ethvert forslag til endringer i lærerutdanningen betydde
at man var misfornøyd med dagens lærere, kunne man like gjerne lagt
ned utdanningskomiteen på Stortinget og sikkert flere avdelinger
i Kunnskapsdepartementet også.
Vi gjør det fordi
vi mener at det er behov for endringer. Man trenger ikke lytte til
Arbeiderpartiet – vi har bl.a. snakket med pedagogikkstudentene
selv, som sier at de gjerne ser at studentene får økte forventninger til
tidsbruk. De ønsker seg bl.a. mer tid sammen med foreleserne. Vi
må jo ta på alvor de tallene som kom fra Studiebarometeret, som
viser at grunnskolelærerstudenter alt i alt er minst tilfreds med
studiet – av alle studenter – og at man bl.a. ønsker seg mer tid
til oppfølging, praksis, bedre organisering av studiet. Så om man
ikke vil lytte til Arbeiderpartiet, kan man i hvert fall lytte til studentene
selv.
Kent Gudmundsen (H) [17:05:04 ] : Jeg tenkte jeg skulle ta
ordet til slutt og takke for en god debatt.
Jeg kan betrygge
opposisjonen med at vi kommer til å følge dette med lærerutdanningen
tett. Vi er med på å gjøre det vi kan for at den skal ha den kvaliteten,
at studentene skal få den oppfølgingen, og at det skal være den
intensiteten i studiene som jeg tror vi alle sammen har ambisjoner
om. Samtidig vil jeg ha forståelse for at de mange løftene som dagens
regjering har gjort de siste årene, også må få tid til å sette seg.
Jeg vil prøve
å trekke noen litt lengre linjer i så måte, jamfør den debatten
vi nå har om pedagogikk. PEL-faget ble innført i 2010, og da sa
man at faget skulle gi en bred kompetanse, bl.a. for å lede mangfoldige
og flerkulturelle klasser. Kunnskap om ulike trossamfunn, kulturer,
levesett, etikk og medborgerskap skulle være en del av faget. Sånn
har det egentlig alltid vært i PEL-faget. I 2017 ble det samlet
i én modul, og samtidig ble bacheloroppgaven på 15 studiepoeng tatt
ut, noe som ga rom for flere pedagogiske emner.
Så det handler
lite grann om måten man legger dette fram på fra talerstolen her,
som jeg mener egentlig er med på å gi et feilaktig bilde av det
som vi nå står overfor, og det som er en del av de grep som regjeringen
har tatt, og de satsingene vi har på lærerutdanningen.
Så skal jeg korrigere
meg selv. Jeg dro inn Arbeiderpartiet når det gjelder dette med
kategori. Jeg tok litt for enkelt på det; det var Senterpartiet
og SV. Men poenget mitt var uansett at på rød-grønn side er det
ingen tvil om at man ikke har vist i hvert fall konkret inndekning
på en del av de forslagene som man har fremmet i denne saken. I
så måte kan man stille spørsmål om i hvilken retning man på rød-grønn
side ønsker å ta lærerutdanningen. Det er i hvert fall litt vanskelig
å få øye på.
Men jeg kan love
at dagens regjering og dagens flertall skal styrke lærerutdanningen
og fortsette å følge den tett opp, for vi ønsker at den skal ha
høyest mulig kvalitet.
Presidenten: Representanten
Nina Sandberg har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Nina Sandberg (A) [17:07:32 ] : Jeg skal bidra til å veilede
representanten Gudmundsen litt fordi han er opptatt av framstilling
og har litt problemer med å skjønne hva det er Arbeiderpartiet ønsker.
Arbeiderpartiet
tar utgangspunkt i at lærerstudentene er blant de minst tilfredse
studentene. Forslagene til forbedring tar utgangspunkt i forbedringspunkter som
lærerstudentene selv peker på, og som det er forskningsmessig dokumentasjon
på at har effekt. Mer tid brukt på studier i en lærerutdanning der
studentene får mer og bedre praksis og mer pedagogikk, er ikke å
detaljstyre. Det er å ta fatt i et alvorlig problem i samfunnet og
gjøre noen nødvendige justeringer i dialog med sektoren.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.