Stortinget - Møte tirsdag den 18. juni 2019

Dato: 18.06.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 383 S (2018–2019), jf. Dokument 8:139 S (2018–2019))

Innhold

Sak nr. 9 [18:33:51]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Åslaug Sem-Jacobsen, Marit Knutsdatter Strand og Geir Inge Lien om tiltak for å styrke legevakttjenesten som akuttmedisinsk nødtjeneste og å innføre maksimal reisetid til legevakt (Innst. 383 S (2018–2019), jf. Dokument 8:139 S (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, også får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ingvild Kjerkol (A) [] (ordfører for saken): Komiteen har behandlet representantforslag om tiltak for å styrke legevakttjenesten. Av innstillingen kan vi se at forslaget avvises av flertallet, så jeg skal konsentrere meg om mindretallets forslag.

Legevakten har en viktig rolle for innbyggernes trygghet. Det skal være enkelt å kontakte legevakten når man er engstelig for egen og andres helse. Det er en bekymring for at legevakttjenesten i for stor grad har mistet sin opprinnelige funksjon som en akuttmedisinsk beredskapstjeneste. Bedre bemanning, gode prioriteringsverktøy, godt samarbeid med fastlegene og tilgang på utrykningskjøretøy er tiltak vi i Arbeiderpartiet mener vil styrke beredskapen og gi et bedre tilbud til de sykeste pasientene.

God tilgjengelighet hos fastlegen på dagtid er også et nødvendig grep for å løfte legevaktenes beredskap. Det er nødvendig med en plan for videreutvikling av fastlegetjenesten. Arbeiderpartiet mener at handlingsplanen for fastlegetjenesten som er varslet framlagt i 2020, også blir en handlingsplan for å styrke legevakttjenesten som akuttmedisinsk nødtjeneste.

Legevakt er allmennlegearbeid. Men med en presset fastlegeordning som til stadighet pålegges flere nye oppgaver, er det på tide å se på andre måter for å sikre god kompetanse i legevakt enn gjennom pålegg til fastlegene. God kompetanse sikres best gjennom god organisering som tilrettelegger for god fagutøvelse. Da vil legevaktene evne å trekke til seg flinke fagfolk.

Det gjøres mye godt legevaktarbeid rundt omkring i landet, men tilfeldighetene rår fortsatt i for stor grad. Som pasient eller pårørende skal du vite at du får nødvendig hjelp på legevakten. Mange kommuner er i dag nødt til å samarbeide for å kunne sikre befolkningen en legevakttjeneste av høy kvalitet, og samtidig medfører sentralisering av legevakttjenester at deler av befolkningen får lengre reisevei til nærmeste legevakt. Det er avgjørende at medisinsk-faglige premisser ligger til grunn for sammenslåinger, og konsekvenser av sentralisering må alltid vurderes nøye. Befolkningen gis en falsk trygghet dersom sentralisering skjer på feil premisser.

Til nå har den politiske viljen til å ivareta dette ikke vært stor nok. Arbeiderpartiet er bekymret for at legevakttjenestens funksjon som akuttmedisinsk beredskapstjeneste blir svekket om det ikke gjøres endringer for framtiden.

Med det vil jeg fremme det forslaget fra mindretallet som Arbeiderpartiet står inne i.

Presidenten: Representanten Ingvild Kjerkol har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [] (komiteens leder): Det er stor enighet om at legevakt skal være en del av den allmenne helseberedskapen i kommunene. Den ivaretar befolkningens behov for helsehjelp når fastlegekontorene er stengt, og en god legevakttjeneste er av stor betydning for den akuttmedisinske beredskapen når den henviser ca. 300 000 pasienter til sykehusinnleggelse som øyeblikkelig hjelp. Tall fra OECD viser at vi har god akuttmedisinsk beredskap i Norge.

Interkommunal legevakt er i dag den dominerende organisasjonsformen i legevakttjenesten. Interkommunale legevakter gir gode muligheter for større bemanning, bredere fagmiljøer og redusert vaktbelastning for legene.

Akuttutvalgets rapport fra 2015 er klar på at legevakttjenesten bør dimensjoneres og bemannes bedre. Under høringen av denne NOU-en la høringsinstansene liten vekt på forslaget om å forskriftsfeste reisetid til legevakt. Siden Norge er et langstrakt land med store lokale og regionale forskjeller, mener jeg at helseforetakene og kommunene må finne løsningene sammen.

Det er allerede satt i gang en rekke tiltak som vil styrke akuttberedskapen i legevakttjenesten. Akuttmedisinforskriften fra 2015 førte til at det nå stilles kompetansekrav for kommunal legevakttjeneste, i motsetning til tidligere. Det skal også legges fram en handlingsplan for allmennlegetjenesten våren 2020. Helsedirektoratet sender ut på høring forslag til veileder for legevakttjenesten og forslag til kvalitetsindikatorer for tjenesten. Utarbeidelse av kvalitetsmål og nasjonale indikatorer for legevakttjenesten vil også være et viktig bidrag for å styrke sektoren.

Sunnfjord og Ytre Sogn legevaktdistrikt og Molde/Romsdalsregionen legevaktdistrikt vil prøve ut modeller for interkommunalt samarbeid, forpliktende samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjeneste samt bruk av moderne kommunikasjonsløsninger. Jeg tror disse pilotprosjektene vil gi oss nye innspill til hvordan vi kan organisere legevakttjenesten bedre.

Vi er alle opptatt av hva som kan gi de beste løsningene for innbyggerne. Jeg tror summen av tiltakene over vil lede til bedre løsninger framfor å forskriftsfeste absolutte krav til reisetid.

Kjersti Toppe (Sp) []: Legevakta skal vera ein del av den allmenne helseberedskapen i kommunane. Inntrykket til akuttutvalet, i NOU 215: 17, var at legevakta var i ferd med å verta ei svak teneste i den akuttmedisinske kjeda. Utvalet meinte at det var uheldig om utviklinga fekk fortsetja i same spor. Dei var opptatt av at legevakta måtte vera ei naudteneste i kommunen, og ikkje berre fungera som kveldsopne legekontor. Akuttutvalet meinte at ein måtte heva kvaliteten på legevaktene og redusera forskjellane i tilbodet. Det vart òg lagt vekt på tiltak som kunne bidra til rekruttering til legevaktsarbeid.

Fleire studiar har vist til at med lengre reiseavstand til legevakta går bruken av legevakta ned. Dette er kjernen i Senterpartiets forslag. Nedgangen gjeld òg bruken av legevakta for tidskritiske og mogleg livstruande tilstandar – raud respons – i nesten like stor grad som for mindre tidskritiske tilstandar. Ein studie frå 315 av kommunane i landet viste at ein auka reiseavstand på 50 km medførte om lag 50 pst. reduksjon i talet på konsultasjonar, telefonkonsultasjonar og legebesøk ved legevakta. Senterpartiet meiner at kunnskapen om redusert bruk av legevakta ved ein reiseavstand på over 50 km må ein ta omsyn til ved utforminga av tenesta.

Akuttutvalet viste òg til at legevakttenesta må dimensjonerast og verta bemanna betre. Dei føreslo å innføra eit nasjonalt krav i forskrift om at 90 pst. av befolkninga i kvart legevaktdistrikt skal ha maksimalt 40 minutt reisetid til nærmaste legevaktstasjon, og at 95 pst. av befolkninga skal ha ei maksimal reisetid på 60 minutt. Kravet kunne kallast eit dimensjonerande krav, fordi det skulle ha betyding for dimensjoneringa av legevakttenester, for både lokalisering, bemanning og organisering. Kravet ville medføra kortare reisetid for innbyggjarane i område der det i dag er stor avstand og lang reisetid til legevakta.

I dag er det mange interkommunale legevakter. Vi meiner at desse må organiserast slik at legar kan rykkja ut ved alvorlege hendingar, og at dei vert organiserte slik at flest mogleg innbyggjarar får ei akseptabel reisetid til legevakta. Konsekvensane av forslaget vårt vil vera at nokre kommunar må gå saman om nye og mindre legevaktdistrikt, eller at eksisterande legevaktdistrikt etablerer ein satellittstasjon eller ei bakvakt ein annan stad i distriktet. Eit slikt mål om maksimal reisetid må skje samtidig med andre tiltak for å betra rekrutteringa, og slik at legevaktsarbeid kan planleggjast å inngå i regulert arbeidstid.

Presidenten: Vil representanten ta opp forslag?

Kjersti Toppe (Sp) []: Ja, viss forslaga ikkje er tatt opp, tar eg dei opp.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har da tatt opp de forslagene hun refererte til.

Statsråd Bent Høie []: Legevakttjenesten er et sentralt ledd i den akuttmedisinske tjenesten utenfor sykehus. Samtidig er det en integrert del av allmennlegetjenesten.

Som nevnt i mitt brev til Stortinget vil den planlagte handlingsplanen for allmennlegetjenesten også omfatte legevakttjenesten. Vi er nå i gang med å følge opp forslagene fra akuttutvalget, bl.a. forberedelsen av en legevaktpilot to steder i landet. Et sentralt element i pilotene er å opprette legevaktsatellitter i randsonen av de store legevaktdistriktene, med personell fra hjemmesykepleien eller ambulansetjenesten. Ved behov kan man benytte videokonsultasjon mellom satellitt og lege i legevaktsentralen. En slik modell vil øke tilgjengeligheten til legevakttjenester for pasienter med lengre reisevei til legevakt enn det de fleste andre innbyggerne har. Jeg forventer at erfaringene fra pilotene kan bidra til nytenkning om hvordan vi skal sikre en god legevakttjeneste i framtiden.

Akuttutvalget foreslo å innføre bestemte krav til reisetid til legevakt. En konsekvens av et slikt forslag – som også forslagsstillerne påpeker – vil være å opprette flere mindre, interkommunale legevaktdistrikter. Dette vil kreve flere leger i en fastlegeordning som allerede er under sterkt press, istedenfor å utnytte annet helsepersonell på en bedre måte og ta i bruk digitale løsninger, som blir prøvd ut i legevaktpiloten.

Å stille for strenge krav til kompetanse eller legeressurser i legevakttjenesten kan føre til ytterligere sentralisering av tjenestene, med nedleggelse av legevaktdistrikter for å kunne møte rekrutteringsutfordringene. Store deler av kommunesektoren og spesielt småkommuner og utkantkommuner sa tydelig fra om dette i høringen av akuttutvalgets forslag og i høringen av endringer i akuttmedisinforskriften i fjor vinter.

Vi gjennomgår nå akuttmedisinforskriften på nytt. I løpet av sommeren vil vi sende på høring et forslag om noen endringer, der vi bl.a. vil vurdere å endre bakvaktbestemmelsene. Vi vil samtidig foreslå å endre stønadsforskriften for leger, slik at leger i hovedlegevaktsentralen i legevaktpiloten kan utløse takst for videokonsultasjon.

Det er viktig med god beredskap for innbyggere med behov for akutt hjelp. I september 2015 ble nummeret 116117 innført som nasjonalt telefonnummer til legevaktsentralen. Akuttmedisinforskriften legger bl.a. til rette for nødvendig kommunikasjon mellom legevakt og AMK-sentralene.

Jeg vil fortsette arbeidet med å styrke legevakttjenesten, men jeg tror ikke strengere pålegg, som å redusere kommunenes handlingsrom, er den beste måten å gjøre dette på. Til det er norske kommuner for forskjellige. Mange forhold løses best lokalt og i samarbeid med det aktuelle helseforetaket.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ingvild Kjerkol (A) []: Vi går inn i en periode med ferieavvikling, og det man da vet, er at de kommunene som allerede sliter med fastlegedekningen, får behov for vikarer. Hvilken oversikt har statsråden over hvilke kommuner som har størst utfordringer med å ivareta sitt krav om å ha legevaktberedskap?

Statsråd Bent Høie []: Vi har ingen fullstendig oversikt over kommunene på dette området, som er et kommunalt ansvar, men som representanten er inne på, er det grunn til å tro at de kommunene som i utgangspunktet har utfordringer med rekruttering til fastlegestillinger, også vil ha utfordringer på dette området. Derfor er det så viktig, alt det arbeidet som vi nå gjør, sammen med Legeforeningen og KS, for å forbedre situasjonen på fastlegeområdet, samtidig som vi fanger opp bekymringer fra kommunene knyttet til sommeravviklingen med noen av kompetansekravene som er stilt. Det vil derfor, som varslet tidligere, bli rettet opp før sommeren, slik at kommunene kan forholde seg til det og planlegge riktig.

Kjersti Toppe (Sp) []: Vi har hatt mange diskusjonar her om fastlegeordninga og den krisa som er der . Men det er jo dei same legane som er fastlegar, som òg er legevaktlegar – i alle fall bør det vera det, slik at vi ikkje får så stor vikarbruk i legevaktordninga.

Da vi behandla eit representantforslag frå Senterpartiet i fjor, fekk vi fleirtal for eit forslag der vi bad regjeringa om å koma tilbake til Stortinget med ei eiga sak om tiltak for å styrkja legevaktordninga. Eg meiner det hadde vore eit særs nyttig forslag å få frå regjeringa, men dessverre ser vi ikkje at det vert følgt opp.

Eg vil spørja om årsaka til ein ikkje følgjer stortingsvedtaket i denne saka, og kva statsråden eigentleg ser for seg av tiltak for å styrkja legevakttenestene.

Statsråd Bent Høie []: Som representanten helt korrekt er inne på, er legevakten og fastlegeordningen veldig avhengige av hverandre, og vi har også vært veldig tydelige overfor Stortinget på at på bakgrunn av den prosessen som vi nå har i trepartssamarbeidet med KS og Legeforeningen, og den evalueringen som vi nå gjør av fastlegeordningen, vil det bli laget en handlingsplan for den ordningen. Som jeg også har sagt, vil legevakt – det å sikre legevakt – bli en del av den handlingsplanen, samtidig som vi, som jeg også har varslet Stortinget om, nå setter i gang flere piloter for å prøve ut andre modeller å organisere legevakt etter, for å bidra til bl.a. å ta i bruk ny teknologi for å sikre bedre dekning i de områdene som har utfordringer med avstander, og sette i gang piloter på det.

Kjersti Toppe (Sp) []: Statsråden bruker som eit argument mot forslaget vårt at ein i høyringa til saka ikkje var så opptatt av dette. Det er ein vikarierande argumentasjon, for da vi fremja forslag om responstider for ambulanse, brukte han som argument mot oss at dette føreslo ikkje utvalet. Høyringsinstansane var jo veldig opptatt av dette, så dette er vikarierande argumentasjon.

Meiner statsråden det er heilt i orden at folk i distrikta med over ein times reisetid til legevakt framleis skal ha det slik? Ser ikkje statsråden behov for at det i enkelte distrikt kunne kome ei bakvaktordning, i alle fall nattetid, eller at det kunne etablerast ein satellittstasjon viss det er veldig store legevaktdistrikt? Ser ikkje statsråden verdien av å sikra folk ein rimeleg avstand til legevakttilbodet, eller er han berre opptatt av ... (Presidenten avbryt.)

Statsråd Bent Høie []: Jo, det er også derfor vi setter i gang det konkrete arbeidet med piloter for å prøve ut modeller som nettopp ivaretar dette. Men utvalgets forslag for å ivareta dette var etter vår vurdering ikke et godt forslag, for det ville ensidig bare økt presset på en allerede presset fastlegeordning og innebar heller ikke å tenke nye modeller eller ta i bruk ny teknologi, som er det vi har valgt å sette i gang piloter med.

Så er det helt riktig at utvalget ikke foreslo å forskriftsfeste responstid på ambulansetjenesten, og det var også slik at det ikke var ensidig støtte fra høringsinstansene til det som er Senterpartiets syn på det området, tvert imot, så det er en litt fortegnet framstilling av situasjonen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Forrige kapittel
Neste kapittel