Presidenten: Etter
ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå
at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten
foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning
til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den
fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Mari Holm Lønseth (H) [15:06:14 ] (ordfører for saken): La
meg først få takke komiteen for et godt samarbeid.
Det er representanter
fra Senterpartiet som har fremmet et representantforslag om å øke
bruken av tre som byggemateriale. I innstillingen er det framsatt
en rekke forslag som bl.a. krever økonomiske incentiver for å bruke
tre eller andre lavutslipps byggematerialer. Jeg regner med at de
enkelte partiene og forslagsstillerne vil begrunne forslagene sine
på egen hånd.
Jeg vil ønske
Senterpartiet velkommen etter i sitt ønske om å bygge opp en sterk
treindustri i Norge. Så sent som i mars i år fremmet regjeringen
en egen strategi for å få økt forsknings-, utviklings- og innovasjonsaktiviteten
i skog- og trenæringen. De fremmet også en strategi som skulle stimulere
etterspørselen etter grønne og trebaserte produkter. Strategien
inneholder en rekke tiltak som skal bidra til å få bruken av tre
som byggemateriale opp, akkurat som representantene fra Senterpartiet
ber om, men vi har andre tiltak. Det handler bl.a. om standardisering,
industrialisering og kompetansedeling. Den strategien har ikke Senterpartiet
nevnt i representantforslaget sitt, selv om forslaget ble fremmet
bare et par måneder etter at strategien var presentert.
Jeg er glad for
at flere utbyggere de senere årene har sett at tre kan være et godt
byggemateriale også i store byggeprosjekter. Det gir flere store
bygninger i de store byene samt flere bruer som er bygd av tre.
Alt dette har kommet på plass uten at man har trengt statlige subsidier,
slik som Senterpartiet tar til orde for. En subsidieordning for
bruk av tre vil ikke bidra til å skape et konkurransedyktig næringsliv
i møte med den internasjonale konkurransen. Tvert imot vil det virke
mot sin hensikt. Hvis vi skal sørge for at tre blir lønnsomt i stor
skala, må vi heller ta i bruk andre virkemidler. Det vil også følges opp
av regjeringen i forbindelse med strategien.
Det er ingen tvil
om at bygge- og anleggsnæringen er nødt til å ta en stor del av
ansvaret for å få klimagassutslippene ned. Bruk av mer klimavennlige
materialer vil bidra til å få utslippene ned. Det gjelder tre, men
det gjelder også andre lavutslippsmaterialer. For Høyres del er det
ikke aktuelt å detaljstyre hvilke materialer som skal benyttes.
Vi må heller stimulere til at flere benytter seg av materialer med
lavt klimafotavtrykk, og jeg ser fram til at regjeringen kommer
tilbake til Stortinget med hvordan det kan følges opp.
Jeg er også glad
for at det offentlige går foran. I brevet fra statsråden til komiteen
ble det klart at Statsbygg har fått i oppgave å samarbeide med leverandørindustrien
for å ta i bruk flere lavutslippsmaterialer i statlige prosjekter.
Stein Erik Lauvås (A) [15:09:31 ] : Dette er et godt representantforslag,
som inneholder gode intensjoner, og som Arbeiderpartiet i utgangspunktet
støtter. Vi har jo også ved tidligere anledninger her i Stortinget
tatt opp økt bruk av tre som byggemateriale.
Bygg- og anleggssektoren
står for 40 pst. av materialforbruket i Norge, og det offentlige
står for mer enn 40 pst. av innkjøpene i et marked på over 1 000
mrd. kr, og det er også slik at Asplan Viak hevder at «trebyggeri kan
halvere klimagassutslippene fra materialbruk uten økte kostnader».
Så den norske
skogen er viktig, og den kan levere en betydelig del av bidraget
til å redusere klimagassutslipp. Jeg tror vi etter hvert er enige
om at den norske skogindustrien er en viktigere og viktigere del
av norsk næringsliv, og at den norske skogen har et stort utviklingspotensial
og kan bidra positivt på mange måter. Derfor bør vi øke bruken av
tre som byggemateriale.
Men det er ikke
slik at man alltid kan sitte og se på markedet. Noen ganger må vi
gi markedet et lite puff i riktig retning. Derfor har vi et forslag
inne som utvider mulighetene noe, der vi ber regjeringen innen utgangen av
2019 komme tilbake til Stortinget med forslag til økonomiske incentiver
for bruk av klimavennlige materialer, som tre, i større byggeprosjekter.
Det gir en noe mer utvidet mulighet, for det foregår mye forskning
og utvikling på klimavennlige materialer, som ikke nødvendigvis
bare er tre alene. Derfor hadde jeg nesten håpet at regjeringspartiene
kunne gått med på det forslaget, som er forslag nr. 1 i innstillingen.
Og jeg er nok litt forundret over at regjeringspartiene på en måte
har vegret seg for å gå inn og diskutere og være med på det forslaget,
for det har altså en noe bredere front enn kun tre, og jeg tror det
ville være fornuftig å få til en utredning av det.
Jeg tar opp det
forslaget Arbeiderpartiet står bak sammen med SV.
Presidenten: Da
har representanten Stein Erik Lauvås tatt opp det forslaget Arbeiderpartiet
står bak sammen med SV.
Willfred Nordlund (Sp) [15:12:34 ] : Norge er i mange sammenhenger
på den grønne gren. Slik er det også i denne sammenheng, for vi
har mange positive erfaringer med å stimulere til endringer i klimavennlig
retning. Nå løftes det et representantforslag fra Senterpartiet
om bruk av trevirke i bygg. Det vil gagne klimaet og norsk verdiskaping,
og ikke minst vil det bidra til et skifte fra en fossildrevet industri
til en biodrevet industri. Det trenger Norge.
Bruk av tre i
bærende konstruksjoner vil kunne være et godt klimatiltak i alle
faser av en byggeprosess. Lavere energibruk i byggeperioden, renere
arbeidsmiljø, og ikke minst mindre støv, mindre avfall og raskere
oppføring av bygg er noen av fordelene ved å bygge i tre.
I arbeidet med
omstilling til et grønt, fornybart og bærekraftig samfunn vil skogen
i Norge spille en nøkkelrolle. Stortinget hadde jo en større debatt
om temaet i går og valgte – på tross av advarslene – å tilslutte
seg en avtale med EU. Senterpartiet stemte imot, nettopp fordi skogens
rolle var så uavklart. Likevel vet vi hvilken betydning det har.
Økt bruk og bedre utnyttelse av våre skogressurser vil være helt
avgjørende for norsk klimapolitikk. Skognæringen trenger derfor
gode rammevilkår.
Senterpartiet
vil fortsette med utbygging og forbedring av infrastruktur. Vi mener
at det bør omfatte samferdselsprosjekter på både vei og bane, og
for så vidt også til sjøs, og vi ønsker også å fortsette innsatsen
for å fjerne flaskehalser på transportnettet. Vi har foreslått å opprette
et statlig grønt investeringsselskap for å sikre investeringer i
selskaper som tar en ledende rolle i utvikling av ny teknologi og
ikke minst nye løsninger basert på grønt karbon.
Skogen må prioriteres
på flere måter. Staten og det offentlige må bruke tre i egne bygg
og konstruksjoner, f.eks. i store samferdselsprosjekter og offentlige
bygg. I tillegg bør man stimulere det private til i økt grad å ta
i bruk tre. Det finnes muligheter for å lage økonomiske incentiver
som også er et nullsumspill for staten, og som ikke leder til større
utgifter. Det er nettopp det vi ønsker at regjeringen skal komme
med en vurdering av.
Jeg vil for øvrig
vise til representantforslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet,
SV og Kristelig Folkeparti som vi behandlet i fjor, om at tre skal
være et viktig byggemateriale i det nye regjeringskvartalet, som
fikk enstemmig tilslutning i Stortinget.
Situasjonen i
dag er at løsninger basert på bruk av tre i større byggeprosjekter
er delvis lite kjent og innebærer en økt risiko for byggherre og
entreprenører sammenlignet med tradisjonelle byggemåter. Det er
derfor nødvendig å berømme mange av fylkeskommunene, som på tross
av den diskusjonen vi hadde tidligere i dag, har valgt å ta slike
risikoer og bygger flere bygg, f.eks. skolebygg, av massivt tre
eller andre trebaserte materialer. Det bør berømmes.
På den bakgrunn
ønsker jeg å ta opp de forslagene som Senterpartiet er en del av.
Presidenten: Representanten
Willfred Nordlund har tatt opp de forslagene han refererte til.
Karin Andersen (SV) [15:15:41 ] (komiteens leder): Norge må
skape flere hundretusen arbeidsplasser til erstatning for dem som
i dag er i oljenæringen, hvis vi skal klare å kutte 60 pst. av klimagassutslippene
innen 2030. Disse nye arbeidsplassene skal være klimavennlige, de
skal gi arbeidsmuligheter for folk, og vi skal tjene penger på dem.
På mange av disse arbeidsplassene kan man basere seg på tre i mye
større grad enn vi gjør i dag.
Jeg har vært på
mange møter med næringslivet om dette, for Hedmark og Oppland er
jo de store fylkene på dette området. Der er det ikke slik at næringslivet
er spesielt fornøyd med den strategien som regjeringen har lagt
fram. Ja, det er mye fine ord der, men det mangler virkemidler.
De virkemidlene må på plass, for hvis vi fortsetter som nå, kommer
ikke disse arbeidsplassene hos oss, da kommer det trevirket vi kjører
ut av landet vårt, til å skape arbeidsplasser i utlandet. Da kommer verdiskapingen
der, og vi blir sittende igjen som en råvareleverandør – hvis vi
er heldige.
Nå har vi hatt
risikoavlastning i mange år for oljenæringen, som nå har skapt mye
verdier, men store klimaproblemer. Nå er vi nødt til å vri innsatsen
på de offentlige midlene, slik at skattesystemet vris fra å favorisere
eiendom, petroleum og finans til å favorisere ny grønn industri
basert på tre og bærekraftig skogbruk.
Det trengs en
grønn ny deal. Det er det som kan gi arbeidsplasser og noe vi kan
leve av i framtida. Derfor er det nødvendig med kraftigere virkemidler
enn det regjeringen har. Det kan brukes andre byggematerialer også –
selvfølgelig kan det det – og hvis vi presser godt på det, vil de
også etter hvert utvikle seg i klimavennlig retning. Derfor har
SV et forslag i denne innstillingen der vi sier at regjeringen må
sette krav om redusert klimabelastning fra byggematerialer i kommende
byggteknisk forskrift. For skal vi nå klimamålene, må vi ikke bare
ha målsettinger, vi må også ha virkemidler, positive virkemidler
som bedre tilskuddsordninger, risikoavlastning for industri, f.eks.,
men vi må også være klarere på forbud og påbud om hva vi kan tillate
av utslipp knyttet til materialer og til bl.a. byggeprosjekter.
Det har vist seg
at når man gjør dette, setter tidshorisonten på riktig vis, slik
at næringene har mulighet til å tilpasse seg, skjer disse endringene.
Men næringen ber altså nå om sterkere virkemidler for å få det til,
og det bør Stortinget og regjeringen svare ja til.
Da vil jeg ta
opp det forslaget som SV har i innstillingen.
Presidenten: Representanten
Karin Andersen har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Statsråd Monica Mæland [15:19:07 ] : Selv om de direkte klimagassutslippene
fra norske bygg er små, har byggsektoren gjennom innkjøp påvirkning
på utslipp i andre sektorer, som fra industri-, transport-, energi-
og avfallssektoren.
For å møte det
grønne skiftet må vi bruke mer miljø- og klimavennlige byggematerialer.
Tre er et slikt materiale. Norge har lang tradisjon for bruk av
tre når vi bygger. Det er et materiale med mange gode egenskaper,
og trevirke brukes på stadig nye måter og i større bygg og konstruksjoner.
Regjeringen varslet
i Granavolden-plattformen at vi vil stimulere til økt bruk av tre
som byggemateriale. Tidligere i år ga regjeringen ut en strategi
for økt forsknings-, utviklings- og innovasjonsaktivitet i skog-
og trenæringen. Strategien skal også stimulere til etterspørsel
etter trebaserte produkter.
Tre som byggemateriale
kan være klimavennlig, men det er også andre materialer som kan
ha gode klimaegenskaper. Regjeringen vil se på barrierer for økt bruk
av lavutslippsmaterialer og utrede tiltak som kan fremme bruken.
Der vil også tre bli omfattet, sammen med andre materialer.
Det er imidlertid
en rekke forhold, i tillegg til klimagassutslipp, som skal ivaretas
ved valg av byggematerialer. Andre miljøpåvirkninger, konstruksjons-
og brannsikkerhet, inneklima, bestandighet, kostnad m.m. må vurderes.
Jeg har gitt
Statsbygg i oppgave å samarbeide med leverandørindustrien om utvikling
av produkter og bruksområder for tre og andre lavutslippsmaterialer
i statlige byggeprosjekter.
Det er ikke ett
byggemateriale som er riktig i enhver sammenheng. Vi skal være forsiktige
med å innføre virkemidler som fremmer ett konkret materiale på bekostning
av andre, særlig hvis det kan gjøre at vi velger mindre miljøvennlige
løsninger.
Miljøanalyse,
livsløpsvurdering og klimagassberegninger for byggevarer omfatter
komplekse problemstillinger og mange variabler. Dette bør gjøres
for det enkelte byggeprosjekt og må vurderes på forutsetninger som ligger
til grunn for det konkrete prosjektet.
Vi skal altså
være forsiktige med å legge føringer for hvilke byggematerialer
som skal benyttes i det enkelte prosjekt, men heller legge til rette
for innovasjon og mer klimavennlige løsninger hvor tre, som alle
andre materialer, brukes der det gjør best nytte for seg.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Stein Erik Lauvås (A) [15:21:38 ] : Forslag nr. 1: «Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget innen utgangen av 2019
med forslag til økonomiske incentiver for bruk av klimavennlige
materialer som tre i større byggeprosjekter.»
Jeg registrerer
at statsråden selv på talerstolen sier at det finnes andre klimavennlige
materialer enn tre. Det er noe dette forslaget forsøker å ta opp
i seg, og da har jeg lyst til å spørre statsråden: Hva er statsrådens
tyngste argument for at man ikke kan gå inn og støtte et slikt forslag,
som ville gitt regjeringen og statsråden muligheten til å utrede
materialvalg?
Statsråd Monica Mæland [15:22:23 ] : Etter mange år som næringsminister
vet jeg at virkemidlene i dette landet er mange. Vi bruker milliarder
av kroner på å få fram gode og fornuftige løsninger i næringslivet,
gjennom forskning og innovasjon, gjennom Innovasjon Norge, Siva
og en rekke virkemidler. Jeg tror ikke det er nye økonomiske virkemidler
som kommer på statsbudsjettet, som løser dette. Jeg tror at dette
er en bygg- og anleggsbransje som tenker veldig innovativt, som kommer
til å være en viktig del av det grønne skiftet, og som ønsker å
være det. Jeg har noen ganger sammenlignet det å ta nye klimavennlige
løsninger med det å bekjempe barnearbeid og korrupsjon. Det er ikke
lenge siden det var litt tillatt. Nå er det fullstendig uakseptabelt,
og det er rett og slett en del av det å drive en fornuftig butikk.
Slik kommer det til å være med nye klimavennlige løsninger også.
Man kommer til å tenke at dette er fornuftig, fordi dette er god
butikk for oss. Så jeg tror at vi får fram gode løsninger ved å
samarbeide med næringslivet, og for min del har jeg ansvaret for Statsbygg,
og de er altså oppfordret til det.
Willfred Nordlund (Sp) [15:23:33 ] : Jeg skal berømme regjeringen
for i hvert fall å ha lansert en strategi, selv om mange av tiltakene
mangler. Det bærer for så vidt også statsrådens svarbrev til komiteen
preg av, når regjeringen velger å si at det er for tidlig å gå inn
på nærmere tiltak.
Man sier det
bl.a. fordi man ikke har tilstrekkelig dokumentasjon av egenskaper
og miljøfortrinn, bl.a. ved trebaserte produkter. Hva er da i veien
for at man kunne velge å støtte nettopp et slikt forslag, som ville
gitt regjeringen muligheten til å sette i gang et større prosjekt
for faktisk å få dokumentert de tingene som må være på plass, for
bl.a. å ta ned risikoen for større utbyggingsprosjekter ved hjelp
av mer tre? Det hadde vært formålstjenlig om regjeringen valgte
å gå inn på det. Men jeg registrerer at statsråden ikke er interessert,
eller har jeg misforstått?
Statsråd Monica Mæland [15:24:24 ] : Det er faktisk ganske
mange år siden jeg var med på å legge fram en strategi for bioøkonomi,
hvor det nettopp lå økonomiske incentiver. Så det ligger rammebetingelser
på dette området.
Men jeg må bare
minne om at vi går inn i en tid med mye strammere handlingsrom.
Vi må prioritere tøffere. Da er ikke nye økonomiske støtteordninger
svaret. Da er samarbeid med næringslivet, innovasjon og forskning svaret,
og det er det vi har lagt fram en strategi for nå.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [15:25:00 ] : Det er fint og
flott med strategier, men vi trenger handlingsplaner, handling og
fjerning av hindringer, for det er en realitet at det er hindringer
i veien for at økt bruk av tre skal skje.
Regjeringen argumenterer
ofte med næringsnøytralitet, men dette står i fare for å kappe beina
under andre mål som nettopp regjeringsplattformen skisserer, som økt
bruk av tre. Det finnes også en rekke andre virkemidler enn økonomiske.
Hvordan ser statsråden for seg at næringsnøytralitet kan stå som
hinder for økt bruk av tre? Hvordan kan statsråden eventuelt være
med på å legge til rette for at vi også fjerner hindringer, som
gjør at vi kan ta i bruk dette gode klimaverktøyet?
Statsråd Monica Mæland [15:25:48 ] : Jeg tror jeg må tillate
meg å si at representanten tar grunnleggende feil. Regjeringen argumenterer
aldri med næringsnøytralitet – har aldri gjort det. Sist det begrepet
ble brukt, tror jeg var i 2001, og det var i et dokument som kom
fra en rød-grønn regjering ledet av Stoltenberg. Tvert imot har
jo denne regjeringen lagt fram mange strategier på ulike næringsområder
– på det maritime, på det trebaserte, på bioøkonomi, på hav og på
en rekke områder – med en industrimelding og en reiselivsmelding.
Man går inn og støtter næringer man tror har et vekstpotensial.
Det har regjeringen gjort. Dette er ikke mitt ansvarsområde lenger,
men derfor vet jeg også at ordet «næringsnøytralitet» aldri har
stått i veien for dette og aldri har vært brukt av denne regjeringen.
Men vi må jo
fremme løsninger vi tror vil gi resultater. Det er nok av dem som
ønsker å drive symbolpolitikk, som bare pøser ut penger for å gjøre
det, til nye støtteordninger og nye virkemidler, og som tror at
jo mer tematisk avgrenset et virkemiddel er, jo mer aktivt er det. Jeg
tror ikke det. Jeg tror vi har gode rammebetingelser, så det handler
om å få fram forskning og innovasjon sammen med næringen.
Karin Andersen (SV) [15:27:06 ] : Jeg synes det er vanskelig
å høre på statsrådens argumentasjon, der det høres ut som om det
å sikte seg inn på å utvikle det som er fornybart og klimavennlig,
er å kaste penger i hytt og vær og hit og dit. Det er uprioriterte
skatteletter som er det. Det vi ber om, er at vi skal få til den
satsingen som trenæringen sjøl ber om, for å kunne utvikle disse
arbeidsplassene i Norge, slik at vi kan tjene pengene her, og slik
at arbeidsplassene kan være her. Det er bærekraftig i framtida.
Men hvis regjeringen og statsråden sier at nå skal det bli strammere
og bli færre virkemidler, må regjeringen i hvert fall være interessert
i å bruke markedet og forbud og påbud. Derfor fremmer SV forslag
om at man må stille krav om redusert klimabelastning fra byggematerialer
i kommende byggteknisk forskrift. Hva er problemet med det?
Statsråd Monica Mæland [15:28:08 ] : Problemet er at representanten
åpenbart ikke kan ha fulgt med. Det har aldri vært flere virkemidler
enn under denne regjeringen. Det har aldri vært mer i bidrag til
nye, klimavennlige løsninger enn under denne regjeringen. Aldri! Vi
har også økt dem med milliarder av kroner. Det har vi gjort fordi
vi erkjenner behovet for det grønne skiftet, og fordi vi fikk et
oljeprisfall. Vi måtte møte det med å bidra til aktivitet, og det
har vi gjort. Vi har en miljøteknologiordning, vi har Enova, som
har en historisk mulighet til å bidra til grønne løsninger. Så dette
er vi for. Jeg har ikke sagt at det blir mindre av det, men jeg
har heller ikke sagt at det blir mer av det. Det er det dette spørsmålet
handler om.
Karin Andersen (SV) [15:28:47 ] : Regjeringen har rekord i
oljepengebruk, så det skulle jo bare mangle at ikke noen av de pengene
kom på et riktig sted. Men nå står vi overfor store klimautfordringer.
Vi må få utslippene ned, og vi har muligheten til å kombinere dette med
å få arbeidsplasser i Norge, knyttet til at vi får fram nye produkter
som kan løse klimaendringene. Det er den utfordringen vi står overfor.
Regjeringen fortsetter å si at vi skal gjøre alt akkurat som før.
Men da blir det ikke en løsning på klimaendringene, og næringslivet
i Hedmark og Oppland, som er de største treindustri-klyngene vi
har, sier at det ikke fungerer, det er ikke nok, for vi får ikke
den risikoavlastningen som må til, og som staten og regjeringen
har vært villig til å gi oljeindustrien gjennom mange år.
Hva er grunnen
til at regjeringen ikke ser at den må satse på både å skape arbeidsplasser,
få ned klimagassutslippene og tjene penger?
Statsråd Monica Mæland [15:29:51 ] : Denne debatten ligger
antageligvis veldig langt utenfor mitt konstitusjonelle ansvarsområde.
Men la meg nå være veldig tydelig: Vi gjør ingenting som før. Tvert
imot. Noe av det siste den rød-grønne regjeringen gjorde, var symbolsk
nok å sette av nye 500 mill. kr til skoginvesteringer i Investinor.
Det ble ikke investert én krone. Det vi har gjort, er å legge til
rette for en virkemiddelbruk – gjennom Forskningsrådet, gjennom
Investinor, med endret mandat, gjennom Innovasjon Norge, gjennom SIVA
– så vi har aldri satset mer på grønne og miljøvennlige løsninger
enn vi gjør i dag.
Så det er altså
ikke mangel på virkemidler. Det er rett og slett slik at vi har
et næringsliv som er i full omstilling. Og er det noen jeg er imponert
over, så er det nettopp et næringslivet, som i løpet av veldig kort
tid har vist hvordan de kan omstille seg fra en oljebasert virksomhet
til andre deler av næringslivet, og som skaper sysselsetting og
skaper verdier. Men da må vi legge til rette med gode rammebetingelser.
Det handler bl.a. om konkurransedyktige skattebetingelser.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [15:31:06 ] : Bruk av tre er
viktig for verdiskaping og klimaregnskapet. Ved å prioritere folk,
nytenkning, bærekraft og lønnsomhet kan tre vokse som byggemateriale.
I flere av FNs bærekraftsmål er tre en viktig ressurs.
Historisk har
Norge tatt lederskap i nyvinninger – med Lillehammer Olympiapark
og OL i 1994, med Gardermoen, som ble åpnet i 1998, med studentboliger
i tre på Ås, som ble åpnet i 2013, og med Campus Evenstad ved Høgskolen
i Innlandet, som åpnet sitt siste nybygg i 2017. I år åpnet Mjøstårnet.
Framtidige prosjekter kan være bruk av tre i Mjøsbru, Mjøssykehus
og ikke minst regjeringskvartal.
Det var først
i 1998 at bruk av tre ble tillatt i bygg med flere enn tre etasjer.
Mange trær har blitt hugd ned siden da. Snittalderen på trestokken
på 80 år som skal stå i et bygg eller i en bru i opptil 100 år,
er et godt klimaregnskap. Impregnert furu og andre materialer gir
en helt annen opplevelse av bygg – ved bedre lys, lyd og luft. Dessverre
er kompetansen for lav og risikoen for stor til at tre blir brukt
så mye som det kan og bør. Bruk av tre gir mer kortreiste ressurser
og lokal arbeidskraft. Ved å bygge med tre i regjeringskvartalet
bedrer vi teknologien, kompetansen og økonomien i næringen. Samtidig må
slike prosjekter være signaturprosjekter, som ikke kan sette standarden
for øvrige prosjekter. Vi må klare å tenke både spesialisering og
storskala utvikling for bygg.
Byggsektoren
er blant Norges største næringer. At byggematerialer kan komme fra
Norge, gir potensial. Råvare og industri må være påkoblet behov
i markedet og politiske føringer. Forskning og utdanning knyttet
til bruk av tre må bli prioritert. FoU-satsing i næringslivet må
speiles av Innovasjon Norge og andre næringsvirkemidler. Mastergrader,
bachelorgrader, fagskolegrader, fagbrev og mesterbrev – hele arbeidslinjen
må med.
Som advarsel
sliter andre land med at utenlandske bedrifter kommer inn, hugger
og selger skogen – uten å plante nytt. Vi må anerkjenne vår tradisjon
for eierskap og organisering, som bistår med planting og foredling overfor
den enkelte skogbruker og skogeier. Skogmiljøene våre er viktige.
Statsråden bør bruke tid opp mot markedet og norske bedrifter for
å ha dialog om krav, muligheter og gjennomføring for å møte behovet
for global og grønn konkurransekraft – ved bruk av tre.
Vi trenger bedre
dokumentasjon av og regulerte krav til egenskaper og miljøfortrinn
ved trebaserte produkter som er avgjørende for økonomien, for klimaavtrykket
og for livsløpet. Vi trenger økonomiske incentiver for å få dette
til. Hvordan utlysningene er, er avgjørende for hvem som kan tilby
hva. Vi må ikke tenke én eller to – vi må tenke tre.
Masud Gharahkhani (A) [15:34:22 ] : Mye er sagt, og mye godt
er sagt av mine rød-grønne kollegaer her i salen.
Jeg har lyst
til å berømme dem som har valgt å sette denne saken på dagsordenen.
Her trengs det ikke bare festtaler, det trengs politisk vilje, at
det offentlige går fram.
Jeg må nesten
ta ordet når jeg kommer fra skogfylket Buskerud, hvor mange av de
lokalsamfunnene vi har, enten det er Drammen, Ringerike eller Hallingdal, er
skapt rundt treindustrien og den historien vi har. Dette er bra
for klimaet og for at vi skal nå de forpliktelsene vi har. Det er
viktig for næringspolitikken å skape framtidens arbeidsplasser,
som også representanten Andersen var innom. Dette handler om å vise
politisk vilje til nettopp å få til det grønne skiftet og tenke
nytt og de mulighetene vi har.
Dette handler
også om distriktspolitikk. La meg bruke et godt eksempel fra det
fylket der alt skjer, og det er Buskerud, selvfølgelig. Moelven
Numedal er den største private arbeidsplassen i hele Numedal. De
omsetter for flere hundre millioner kroner – mange viktige arbeidsplasser.
Hos Trekling i Ringerike er en av de største biogassanleggene nå
under planlegging. Det som kanskje er meget relevant med hensyn
til den saken vi diskuterer, er massiv treproduksjon – i dag importerer
vi fra Østerrike istedenfor både å forvalte og skape de arbeidsplassene
her i landet. Så har vi noe som heter Splitkon i Modum, som har
bygget opp Skandinavias største CLT-produksjon, og ordrene er klare.
Her har Norge mulighet til å skape mange viktige arbeidsplasser,
men da må det offentlige vise vei, nettopp ved å tenke på klimaet, tenke
på distriktspolitikk og tenke på de fortrinnene Norge har.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 3