Stortinget - Møte torsdag den 13. juni 2019

Dato: 13.06.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 349 L (2018–2019), jf. Prop. 90 L (2018–2019))

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:01:48]

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i reindriftsloven (tilgjengeliggjøring av reintall og obligatorisk individmerking) (Innst. 349 L (2018–2019), jf. Prop. 90 L (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt

Steinar Reiten (KrF) [] (ordfører for saken): I arbeidet med både reindriftsmeldingen og Prop. 90 L for 2018–2019, som vi nå har til behandling, er det blitt gjennomført omfattende konsultasjoner med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund. Selv om det ikke er oppnådd enighet, har det kommet viktige innspill som departementet har tatt hensyn til i arbeidet med proposisjonen.

Etter en god dialog i den siste konsultasjonsrunden har Sametinget besluttet å oppnevne sine tre medlemmer til Reindriftsstyret. Departementet har da konkludert med at det ikke er nødvendig å fremme forslag om å endre § 71 i loven, slik en vurderte ved starten av arbeidet med proposisjonen.

Også når det gjelder lovens formålsparagraf, har regjeringen konkludert med at det ikke bør foretas endringer nå, men at endringer blir utsatt til spørsmålet vedrørende bærekraftsmålene i formålsparagrafen er vurdert ytterligere.

Det er lagt opp til en prosess der en arbeidsgruppe skal utarbeide kriterier for de tre bærekraftsmålene, og her er både Sametinget og NRL invitert til å oppnevne medlemmer i arbeidsgruppen og komme med innspill til mandat.

Regjeringen fremmet imidlertid forslag til endring av reindriftsloven § 18 om tilgjengeliggjøring av reintall. I proposisjonen understreker departementet viktigheten av faktisk kjennskap til hverandres reintall, det er nødvendig informasjon for å skape bedre tillit og samarbeid i reindriften. Likevel blir det presisert at tilgjengeliggjøring av reintall skal reguleres i forskrift, og at tilgjengeliggjøring kun skal gjelde for siidaandelen og ikke den enkelte reineier i siidaandelen.

I forbindelse med høringene som ble avholdt ved utarbeidelse og framleggelse av Prop. 90 L, har det kommet sterke innsigelser mot å innføre obligatorisk individmerking av rein i tillegg til den tradisjonelle merkingen med øresnitt. Regjeringspartiene understreker i sine merknader i komitéinnstillingen at de anerkjenner den kulturelle viktigheten av tradisjonelle øremerker med individuelt personlig mønster i reindriftsnæringen og vil legge til rette for at denne tradisjonen blir videreført også etter innføring av nytt system for obligatorisk individmerking av rein.

Flertallet i komiteen viser likevel til at forslaget om å innføre obligatorisk individmerking har til hensikt å bidra til mer presise og mindre ressurskrevende reintellinger, både for forvaltningen og for næringen selv. Individmerking vil også kunne muliggjøre et mer rettet avlsarbeid samt enklere rapportering og slakteoppgjør, i tillegg til god forvaltning av beiteressursene. Samtidig vil individmerking kunne bidra til betydelige forenklinger og økt sikkerhet i tilskuddsforvaltningen samt dokumentasjon av tap av rein til bl.a. rovvilt.

Flertallet viser også til at det skal utarbeides en forskrift som skal klargjøre type merke, utforming og hva slags informasjon merkene skal inneholde.

I arbeidet med forskriften vil det bli gjennomført nye konsultasjoner med Sametinget og NRL, og ulike sider ved individmerkingen vil bli nøye vurdert i tett dialog med reindriftsnæringen, slik at man kommer fram til gode og praktiske løsninger som er hensiktsmessige og dyrvelferdsmessig forsvarlige.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Reindriften er viktig for samisk kultur og viktig for Norge. Arbeiderpartiet har over lengre tid fremmet sitt synspunkt om at vi nå trenger en helhetlig revisjon av reindriftsloven. Vi mener det bare kommer stadig klarere fram at det er en god løsning, når vi får opp denne typen saker som vi i dag behandler, som individmerking av rein.

Gjennom høringen er det, som saksordføreren påpekte, kommet inn flere elementer som gjør at dette bør vurderes grundig, bl.a. opp mot det kulturelle aspektet av næringen. Derfor mener Arbeiderpartiet at det vil være klokt å se på dette i en helhetlig revisjon av reindriftsloven, sånn at vi slipper å ta saker stykkevis og delt, men kan se dette i en større sammenheng. Vi håper at vi kan få med oss Stortinget og samle oss om det standpunktet for en god videre behandling for en næring som er viktig for samisk kultur.

Jeg tar opp forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Presidenten: Representanten Nils Kristen Sandtrøen har tatt opp forslaget han refererte til.

Margunn Ebbesen (H) []: Når vi nå behandler denne saken, Prop. 90 L for 2018–2019, har den sitt utgangspunkt i Stortingets behandling av Meld. St. 32 for 2016–2017, Reindrift – Lang tradisjon – unike muligheter. Der ble grunnlaget lagt for at regjeringen kunne komme tilbake til Stortinget med lovendringer. Nå valgte ikke regjeringen å gjøre noe med formålsparagrafen om at økologisk bærekraft skal prioriteres, og heller ikke § 71, om oppnevning av reindriftsstyret.

Formålet med å innføre obligatorisk individmerking er å bidra til en mer presis og mindre ressurskrevende reintelling, både for forvaltningen og for næringen selv. Individmerking vil også kunne muliggjøre et mer rettet avlsarbeid samt enklere rapportering og slakteoppgjør i tillegg til god forvaltning av beiteressursene. Samtidig vil individmerking kunne bidra til betydelige forenklinger og økt sikkerhet i tilskuddsforvaltningen samt dokumentasjon av tap av rein til bl.a. rovvilt.

Det skjer hele tiden en utvikling med hensyn til hvordan slike chips kan utformes, og det er i vår behandling lagt opp til en senere iverksettelse av denne bestemmelsen, for å få forskriften på plass samtidig som det jobbes med utvikling av chips hvis dagens chips ikke er tilfredsstillende. Spesifisering om dette vil kunne fastsettes i arbeidet med forskriftene.

Når vi i dag vedtar obligatorisk individmerking, har vi forståelse for den kulturelle viktigheten av tradisjonelle øremerker med individuelt personlig mønster som er i reindriftsnæringen. Dette ble ettertrykkelig understreket i komiteens åpne høring og i egne møter jeg har hatt med næringen. Flertallet er derfor opptatt av at denne individmerkingen skal komme i tillegg til den tradisjonelle merkingen med øresnitt, og at dette ikke er et forbud mot den tradisjonelle merkingen.

Nå er det opp til departementet i nært samarbeid med næringen å finne gode løsninger for hvordan dette skal gjøres på en måte som i minst mulig grad skaper problemer for den tradisjonelle merkingen.

Jeg vil til slutt oppfordre alle som har innspill å komme med i utformingen av forskriftene og også i utviklingen av ny teknologi når det gjelder chipen, om å bidra konstruktivt inn i det arbeidet. Jeg vil veldig gjerne være med og bidra.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Reindrift er en av de viktigste samiske kulturbærerne og er viktig å ivareta, både med tanke på økologisk og – ikke minst – økonomisk bærekraft. Norsk reindrift drives på et tilnærmet konstant areal, der det er viktig at det totale antallet rein er tilpasset beitegrunnlaget. Det er en knapphet på beiteressurser, og det kreves god forvaltning for å opprettholde god vekt på dyrene og god dyrevelferd.

Det er slik at en næring må være økonomisk lønnsom for å overleve over tid. Derfor er det viktig at reindriftsnæringen fortsetter markedsorienteringen, tilpasset en moderne tid. Regjeringen arbeider for å legge til rette for en reindriftsnæring som er både bærekraftig og mer økonomisk lønnsom, samtidig som de kulturelle aspektene av reindriften ivaretas.

I innstillingen støtter vi at sidaandelens reintall skal offentliggjøres. Motargumentet om at det ikke er tradisjon for å opplyse om reintall, holder ikke, fordi det ikke er enkeltutøveres reintall som skal offentliggjøres, men antallet rein i sidaandelen. Antallet skal heller ikke offentliggjøres utenfor næringen. Dette mener jeg er et viktig tiltak for at reineierne kan planlegge driften bedre. Det vil også fremme tillit og samarbeid internt i næringen. Usikkerhet rundt dette kan eksempelvis føre til at en reineier holder flokkene større en nødvendig «for sikkerhets skyld».

Vi støtter også proposisjonens forslag om at det innføres en obligatorisk individmerking av rein. Dette betyr ikke at den tradisjonelle merkingen, øresnittet, skal forbys – tvert imot. For første gang blir krav om tradisjonell øremerking tatt inn i loven. Denne merkingen er av stor kulturell betydning i reindriften. Men det er viktig å dreie næringen til en drift tilpasset moderne krav. Individmerking vil gi mer presise og mindre ressurskrevende reintellinger, bedre avlsarbeidet, gi enklere rapportering og slakteoppgjør samt gi en bedre forvaltning av beiteressursene. Individmerking vil også føre til mer sikkerhet i tilskuddsforvaltningen og gi bedre dokumentasjon av tap av rein til bl.a. rovvilt.

Det er knyttet bekymring til type merke og kostnader tilknyttet denne merkingen. Derfor er det viktig at departementet går i dialog med næringen for å finne de beste løsningene når forskriften skal utarbeides. Jeg mener at en enkel chip under huden vil være hensiktsmessig; det vil ikke komme i konflikt med den tradisjonelle øremerkingen.

Mange påpeker at dette blir dyrt. En mulighet er at reineierne gjør dette selv, og at de vil kunne gjøre det samtidig med den tradisjonelle øremerkingen. Når reinen slaktes, skanner slakteriene reinen, bekrefter eierskap og returnerer chipene til eieren, som kan bruke disse på nytt. Det får ned kostnadene. En chip vil også fjerne problemet med rein på avveier på vei til slakteriet ved at reinen blir registrert på riktig eier.

Geir Pollestad (Sp) [] (leiar i komiteen): Senterpartiet meiner forslaget om obligatorisk individmerking ikkje er greidd ut tilstrekkeleg til å verta vedteke. Konsekvensane for dyrevelferd, meirarbeid og kostnader til utstyr, anlegg og infrastruktur er ikkje greidde ut. Det er heller ikkje gjort nokon faglege utgreiingar for konsekvensane for den reindriftssamiske kulturutøvinga.

Merkemetodane for samisk reindrift meiner Senterpartiet ligg innanfor den sjølvråderetten samane som urfolk har. Reindrift vert utøvd over store areal og under skiftande og ekstreme temperatur- og vêrforhold. System for varetaking av datasikkerheit for eit slikt digitalt system er ikkje på plass, og det finst i dag ikkje datanett og straumtilgang i felt der dette arbeidet vert utført. Reindrifta må sikrast ordningar som varetek levebrødet og eigedommen deira på ein sikker måte. Ei teknologisk løysing i forhold til dei evigvarande øyremerka av i dag vil gjera næringa sårbar for ytre påverknad. Av den grunn kan Senterpartiet ikkje støtta endringa i § 33, og me viser til at det tradisjonelle systemet er utforma gjennom generasjonar og er funksjonelt.

Med lovgjevinga av i dag og bruksreglane som no kjem på plass, vil behovet for reinteljingar verta mindre. Senterpartiet meiner systemet av i dag fungerer godt ut frå behovet, der øyremerkekyndige vert engasjerte for teljing. Ei forenkling av teljeoperasjonar som vert gjennomførte enkelte år, ser Senterpartiet ikkje som tilstrekkeleg grunn til dette inngrepet i noko av det mest sentrale i den reindriftssamiske kulturen. Forenklinga som vert omtalt, er også ein påstand som det ikkje er greidd ut for kva vil innebere i praksis.

Avlsarbeid og berekraftig bruk av beiteressursane har reindrifta sjølv best kompetanse på gjennom den erfaringsbaserte kunnskapen deira, som er nedarva i generasjonar. Fagkompetansen i reindrifta skal verta anerkjent, og den sterke motstanden som kom fram under høyringa, viser at næringa ikkje ser på dette som føremålstenleg. Reindriftsnæringa og Sametinget ser derimot lovendringsforslaget som ein trussel mot intensjonen om å bevara det særeigne ved reindrifta.

Senterpartiet vil leggja vekt på den klare motstanden som kom fram under høyringa, ikkje berre frå næringa sjølv, men òg frå utøvande myndigheitsorgan som har uttalt seg. Dette meiner Senterpartiet viser at saka må greiast ut grundigare før ei lovendring eventuelt kan vurderast.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Forslaget om å påleggje individmerking er eit direkte resultat av det regjeringa og regjeringspartia varsla gjennom reindriftsmeldinga, så dette er noko vi visste ville kome.

Men det er noko rart med heile denne saka. Ein ønskjer å innføre og påleggje individmerking av to omsyn. Det eine er eit kontrollomsyn – betre kontroll – og det andre er eit slags næringsargument, at dette vil vere til det beste for næringa. Det kan samanliknast med at ein overfor oppdrettsnæringa går inn og pålegg eit bestemt matingssystem som heile næringa er mot, som alle aktørane er mot at ein skal påleggje, men at ein frå kontora langt borte meiner at dette må ein gjere, for det er bra for oppdrettsnæringa og havbruket.

Det er massiv motstand mot pålagd individmerking i reindriftsnæringa sjølv. Det er òg motstand frå Sametinget. Likevel vel ein å gjennomføre dette.

Dette er ei næring der ny teknologi blir innført kontinuerleg, ei næring der ein tar i bruk bl.a. dronar som teknologi for å overvake flokkane. Men ein er mot å påleggje dette i denne næringa. Stig Rune Smuk, som høyrer til Rákkonjárga reinbeitedistrikt, har på eiga hand sett i gong eit prøveprosjekt med eit chip-system i næringa. Erfaringa har vore blanda, men dei held på å utvikle system der ein kan kanalisere reinsdyra på ein slik måte at ein kan ta i bruk ein handskannar til å registrere reinen som løper gjennom. Ifølgje han gir teknologien potensielt reineigarar større kontroll over flokken, og dersom teknologien blir utvikla vidare, slik han held på å gjere, har den potensial til å skilje ut simlene som sjeldan har kalv, og dei simlene som har kalv kvart år. Det kan vere nyttig for reineigarar å skilje ut slakterein på ein slik måte. Men her er det da næringa sjølv som utviklar denne typen teknologi. Smuk er ueinig i at dette skal bli pålagt, for dette må kome frå næringa sjølv.

Når det gjeld kontrollsporet, er det inga utgreiing som er gjort på dette området, som tilseier at dette vil betre kontrollen over næringa. Det er berre ein idé om at det vil gjere det. Så det er ikkje til å kome bort frå at for samar som driv med reindrift, og for reindriftsnæringa sjølv, blir dette opplevd som eit overtramp som held fram med å gå. Så SV går sjølvsagt mot dette lovforslaget og vil tilrå alle andre å gjere det.

André N. Skjelstad (V) []: Samene er Norges urfolk, og vi har særlige forpliktelser til å ivareta og styrke samisk språk og kultur. Reindriften er en viktig samisk primærnæring som utnytter marginale naturressurser på fjell og vidde.

Venstre ser det slik at med dette sikres reindriftens arealer for framtiden, og det kulturelle aspektet ved driften opprettholdes. Reindriften er en grunnpilar i den samiske tradisjonen, og det er derfor viktig for næringen, for den favner mer enn bare mattradisjon. Det er også viktig ettersom det gir oss god, næringsrik mat.

Når det gjelder diskusjonen rundt innføring av obligatorisk individmerking og tilgjengeliggjøring av reintall internt i næringen, mener regjeringen at dette vil bli en forenkling og gi et raskere slakteoppgjør for reineierne, slik det er sagt tidligere. Det vil bidra til å forenkle og effektivisere reintellingen betydelig og sikre forbrukerne trygg mat med kjent opprinnelse. Vi har forståelse for at denne formen for individmerking er ny for næringen, og vi ønsker ikke at det skal ødelegge for den tradisjonelle merkingen med øresnitt. Det er viktig at de kulturbærende elementene ved den tradisjonelle merkingen består, og den tradisjonelle reinmerkingen med øresnitt er en grunnstein i den samiske reindriften. Det er det første ungene får av sine foreldre, og det knytter mennesket til reinen. Reinmerkingen er personlig, forteller om slekt og tilhørighet, og den er således en kulturbærer i seg selv.

Vi er derfor opptatt av at forskriften for individmerking utarbeides i samråd med næringen for å finne de beste løsningene, slik at den obligatoriske individmerkingen ikke blir til hinder for det kulturbærende aspektet ved det tradisjonelle reinmerket. Ettersom obligatorisk individmerking har en økonomisk kostnad, mener jeg det er naturlig å invitere næringen til dialog om en løsning for dette i forbindelse med de årlige forhandlingene om reindriftsavtalen.

I Granavolden-plattformen er det nedfelt at man med tanke på økologisk bærekraft skal prioritere målbestemmelsene i reindriftsloven. Vi har registrert at det har blitt oppfattet som om regjeringen vil svekke den kulturelle og økonomiske bærekraften. Det er definitivt ikke intensjonen.

Statsråd Olaug V. Bollestad []: Stortinget har i dag til behandling to endringsforslag i reindriftsloven. Det første gjelder tilgjengeliggjøring av reintall internt i næringen og det andre obligatorisk individmerking av rein. Forslagene har sin bakgrunn i Meld. St. 32 for 2016–2017. I meldingen var det også et forslag om endring av formålsparagrafen i reindriftsloven § 1, hvor økologisk bærekraft skulle prioriteres. I dette har det ikke ligget noen nedvurdering av de to andre bærekraftsmålene – økonomisk og kulturell bærekraft – men på bakgrunn av de konsultasjonene vi hadde med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund helt i sluttfasen av proposisjonsarbeidet, kom regjeringen til at et forslag om endring av formålsparagrafen likevel ikke skulle fremmes, men kunne vurderes senere når spørsmålet vedrørende bærekraftsmålene er vurdert ytterligere.

Når det gjelder tilgjengeliggjøringen av reintall internt i næringen, har dette møtt motstand i høringen, men jeg regner med at forslaget er godt begrunnet. I noen reindriftsdistrikter har utøverne oversikt over sidaandelenes reintall. Det er imidlertid ikke satt i system, og det er med andre ord tilfeldig i hvilken utstrekning utøverne har en slik kunnskap. Forslaget skal sikre at sidaandelen og sidaen – eller distriktet – kan få direkte tilgang til reintallet for den enkelte sidaandel. Dette vil gi forutsigbarhet og ikke minst trygge rammevilkår, og det vil sikre økologisk bærekraft.

Med hensyn til forslaget om obligatorisk individmerking av rein har også det møtt motstand, både under konsultasjoner og i høringen. Jeg er for min del overbevist om at individmerking er framtidsrettet. Den vil bidra til mer presise og mindre ressurskrevende reintellinger for både forvaltningen og næringen selv. Videre vil individmerkingen kunne muliggjøre et mer målrettet avlsarbeid samt enklere rapportering og slakteoppgjør. I tillegg vil individmerking kunne bidra til betydelige forenklinger og økt sikkerhet i tilskuddsforvaltning samt dokumentasjon av tap av rein til bl.a. rovvilt.

Det er viktig å opprettholde kulturen, det er viktig å opprettholde økologien, og det er viktig å opprettholde den økonomiske bærekraften. Da er det viktig at vi ivaretar kulturen med øresnittmerking, samtidig som vi klarer og evner å ta i bruk ny teknologi for nettopp å ivareta den gode reindriften vi er kjent for, spesielt i nord.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Nancy P. Anti (Sp) []: Senterpartiet har stilt skriftlig spørsmål til statsråden angående lovendringsforslaget om samenes rett til selvbestemmelse, og bakgrunnen er jo den massive motstanden mot forslaget fra både reindriftsnæringen og Sametinget.

Først må jeg bemerke at statsråden ikke har besvart spørsmålet som ble stilt, for det ble ikke spurt om konsultasjoner om gjennomføring eller når iverksettelse skal skje, og heller ikke om tvungen individmerking gjør inngripen i den tradisjonelle kulturen. I svaret konstaterer bare statsråden at dette ikke er en trussel mot vår kultur og våre tradisjoner. Da må neste spørsmål bli om statsråden virkelig mener at det ikke er opp til et urfolk selv å definere hva som er en inngripen i deres kultur. Kan departementet ensidig avgjøre hva som utgjør en trussel, selv om det måtte stå i motstrid til det folket selv og Sametinget sier?

Statsråd Olaug V. Bollestad []: I formålsparagrafen til denne loven er det tre bærende elementer: kultur, økologi og økonomi. Økologisk bærekraft blir også viktig. Skal vi ha økologisk bærekraft, er vi avhengige av å ha en drift som er økologisk bærekraftig. Da er vi også avhengige av å vite og å ha oversikt over mengden rein som skal beite på de til enhver tid gjeldende beiteområdene. Da mener jeg det går an både å ta hensyn til den kulturelle biten i formålsparagrafen, at urbefolkningens kultur blir ivaretatt, samtidig som vi sikrer en bærekraft for nåværende generasjon og framtidige generasjoner.

Nancy P. Anti (Sp) []: I henhold til FNs urfolkserklæring, som Norge både har stemt for og aktivt arbeidet fram, står den interne selvbestemmelsen sterkt, og samene innehar denne rettigheten både som folk og som urfolk. Så statsråden svarer fortsatt ikke på spørsmålet, men fremholder at tradisjonell merking også skal videreføres, uten at man vet hvordan. Dagens alternativer til individmerking er øreklips eller chip, og kostnadene ved microchipping gjør at dette fremstår som urealistisk.

Og til svaret som er kommet her tidligere: Kan statsråden da garantere for at lovendringen ikke fører til en tvungen individmerking med øreklips? Jeg spør om det fordi anatomi og reinørets faktiske størrelse gjør at det i praksis ikke vil være mulig å bruke begge merkealternativene samtidig, annet enn for noen få merker som har få merkesnitt.

Statsråd Olaug V. Bollestad []: Jeg er den første til å innrømme at jeg ikke kjenner anatomien på hvert enkelt øre godt. Det kjenner det samiske folket og kulturen og urfolk bedre enn oss. Det er jeg den første til å innrømme. Men samtidig har vi i høringen også fått innspill om at det finnes reineiere som har tatt i bruk chiper samtidig som de har klart å ivareta den tradisjonelle merkingen av sine rein, og de har sett det som en gevinst både økologisk, økonomisk og med hensyn til bærekraft. Derfor mener jeg at det er den muligheten vi skal gjøre bruk av, nettopp for å sikre bærekraften for reindrift framover.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Ein enkel RFID-chip som ein kan bruke ein hand-skannar til å registrere, kostar rundt 15 kroner pluss moms, og ein handavlesar som skannar reinsdyret, kostar rundt 5 000 kr pluss moms. Har regjeringa på noko som helst tidspunkt berekna kva dette vil koste reindriftsnæringa?

Statsråd Olaug V. Bollestad []: Ja, vi er gjort kjent med de prisene som representanten viser til her, at en håndregistrator koster ca. 5 000 og en chip 15 kr. Det har vi fått innspill om, og jeg tenker at det må vi ta med oss inn i forhandlingene om Reindriftsavtalen når den tid kommer. Nå skal vi først lage forskrifter, og vi skal ha et tett samarbeid med både Sametinget og organisasjoner som tilhører driften, når vi skal utarbeide retningslinjene for dette.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Grunnen til at eg spør, er at når det gjeld reindrifta, vedtar ein ei lov først, og så skal ein prøve å finne ut kva effekt dette vil ha. Ein aner ikkje om desse brikkene funkar i kulde, ein aner ikkje kva kostnadene eller fordelinga av kostnadene vil vere. Her dyttar ein store kostnader på reineigarane utan at det er gjort ei utgreiing. Da får ein sjølvsagt heile reindriftsnæringa imot seg med dette lovforslaget, og heile Sametinget også. Det er klart at dette er eit overformynderi. Det er jo definisjonen på overformynderi.

Da er spørsmålet mitt til statsråden om det finst ei skikkeleg utgreiing på dette området som viser at ein får betre kontroll og ei betre næring.

Statsråd Olaug V. Bollestad []: Det vi vet, er at det å ha et gitt antall rein i et økologisk bærekraftig område, er godt for å ha en bærekraftig natur, og en ser det igjen i kilo på de kalvene som er i bærekraftige områder. Skal vi ivareta hele lovens formål, som handler om bærekraft, og som handler om økologi, økonomi og kultur, må vi kunne ta i bruk nye metoder for nettopp å ivareta bærekraften. Jeg trodde representanten også var opptatt av bærekraft, at naturen skal bære det vi har, og da må vi ta i bruk nye metoder nettopp for å nå målet om at det skal være bærekraftig. Samtidig er det noen som har prøvd ut dette og funnet ut at det er mulig. De som har prøvd det ut, har til og med sett det som en gevinst.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det er heilt riktig at det er reineigarar som har prøvd dette ut, har forsøk med det. Og det er næringa sjølv som har utvikla teknologien dei tar i bruk.

Det blir skapt eit bilete av at dette er ei næring som er anti ny teknologi. Det er ikkje det. Dei tar i bruk ny teknologi, anten det er ATV-ar, scooterar eller dronar, som ein no ser i stadig større utstrekning. Men så seier dei at individmerking er dei imot av mange ulike grunnar, og da burde det gå ein alarm ein eller annan stad. I staden blir det framført som om dette er ei næring som er imot framsteg. Her skal staten liksom kome inn og bestemme retninga. Ut frå svaret frå statsråden kan vi slå fast at det finst inga utgreiing på dette området. Her ønskjer ein berre å gjennomføre det med grunngiving i at det er best for næringa.

Kan statsråden forklare korleis individmerkinga faktisk i praksis vil føre til betre økologisk forvaltning av reindriftsnæringa?

Statsråd Olaug V. Bollestad []: Først vil jeg si til representanten at jeg aldri har sagt at reindriftsnæringen ikke er innovativ. Jeg har aldri sagt at reindriftsnæringen ikke har tatt i bruk nye metoder. Det kommer fra representanten selv. Det jeg har sagt, er at jeg er opptatt av å gjennomføre det som står i formålsparagrafen til denne loven. Jeg er opptatt av alle de tre elementene. De som allerede har innført den nye teknologien, ser at de kan ta ut simler, de kan se kalver, de kan følge dyrene på en helt annen måte og ta ut dyr direkte. De har kontroll over sin flokk på en annen måte. Det mener jeg er en vinning i framtiden. Når en i tillegg kan bruke dette når det gjelder rovdyr, og når det gjelder slakt, mener jeg vi har en gevinst i dette som kommer næringen til gode.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: De fleste av oss vet altfor lite om reindrift. Denne saken kan virke liten, men når vi har sett engasjementet fra næringen selv og hvordan de møtte opp i høring i næringskomiteen, må vi forstå at dette gjelder noe mer enn bare plastmerker. Når en næring de fleste vet lite om forsøker å fortelle om sitt virke, må vi lytte. En samlet reindriftsnæring ga tydelig beskjed om at dette kan skape store problemer i praksis. Dette ble opplevd som et overgrep og en stor trussel mot deres kultur og næringsgrunnlaget. Senterpartiet lytter til næringen og det samiske folket.

Denne saken har flere viktige sider. For det første må vi anerkjenne den kompetansen reindriftsutøverne har. I mange hundre år har de med sin nomadiske livsstil flyttet rundt med reinen sin. De har skapt en stolt og viktig næring og produserer fantastiske produkter. Landbruksministeren argumenterer for at forslaget har rot i økologisk bærekraft, at det er behov for å satse mer på det, som om reindriftsnæringen ikke allerede fokuserer på økologisk bærekraft. Det er jo fundamentet for hele næringen i seg selv. Dyrene må ha beite for at det skal være noe grunnlag, de er en del av økologien, og det er en forutsetning for i det hele tatt å ha noen reindrift.

For det andre er vi forpliktet til å ivareta vårt urfolk. Reindriftens fortrinn og forse i konkurranse med annet kjøtt er nettopp at det er naturlig og autentisk. Folk vil ha en historie og en opplevelse med maten de spiser. Kunden vil vite at dette er noe spesielt og noe som ikke er kommersialisert tvers igjennom – en matproduksjon der tradisjonell kunnskap er bærende, og der man har ivaretatt sine forfedres arv gjennom generasjoner og opparbeidet seg en kompetanse for å produsere en unik vare.

I regjeringens forslag kan ikke Senterpartiet med sin beste vilje se at det ligger noe annet enn et utløp for regjeringens kontrollbehov og vilje til å byråkratisere, i dag også overfor reindriftsnæringen. I stedet for å være stolt over å framheve næringens særegenhet og den viljen det også er til endring i næringen selv, blir det fremmet stadig nye ordninger for å presse reindriften inn i etablerte modeller. Jeg vil bare minne regjeringspartiene om at det blir sagt at vettet stort sett er jevnt fordelt. Hvis dette forslaget hadde vært så fantastisk som det blir påstått, ville det vel ikke vært nødvendig å innføre det med tvang overfor næringen. Reindriften produserer fantastiske råvarer på karrige og værharde beiteområder med begrensede ressurser og viderefører på den måten en stolt og rik kulturarv. Den bør vi være stolte av, ikke detaljstyre.

Siv Mossleth (Sp) []: Jeg er bekymret for reindriften i Norge og spesielt bekymret for reindriften i Nordland og Troms. Nordland har 57 pst. tap av kalv, 96 pst. er tap til fredet rovvilt. Troms har 60 pst. tap av kalv, 93 pst. er tap til fredet rovvilt. I går snakket jeg med en av reineierne i Nordland. Han kunne fortelle at i fjor slaktet han én – og legg merke til én – kalv. I 1993, før rovviltet begynte å forsyne seg av flokkene, slaktet han 200 kalver. Andre har meldt at de har så lite rein å slakte at de ikke får lært ungene sine den kunsten. De har knapt råd til å spise reinkjøttet selv.

Å påstå nå at å innføre obligatorisk individmerking med ytterligere utgifter og merarbeid skal være til det gode for reindriften, er ikke troverdig. Regjeringspartiene og ministeren hevder at individmerking vil føre til bedre erstatningsordninger ved rovvilttap. Men det har jo aldri vært identifiseringen av rein som er problemet. Utfordringen ligger i å finne kadaver og dokumentere skadevoldere.

Rovviltproblemene har blitt verre under denne regjeringa, og nå tviler jeg faktisk på at denne regjeringa har som formål å sikre reindriftens videre eksistens. Å argumentere med at å innføre obligatorisk individmerking av rein er viktig for avl, oppleves som et direkte hån i de områdene jeg kommer fra, for der går hele avkastningen som reineierne skulle ha avlet på, til rovvilt. Reindriften trenger ikke i lovs form å påtvinges tvangsklipsing. De trenger ikke større kostnader og mer arbeid, de trenger å kunne komme seg ovenpå og igjen se en framtid i denne bærekraftige og miljøvennlige næringen. Når regjeringspartiene bruker avl som et argument for tvangsklipsing, ser reineierne tydeligst hvor liten kunnskap forslagsstillerne har om reindrift i praksis. Reineierne vet at reins kondisjon påvirkes av mange faktorer, som plantevekst, snømengde, is, varme og insektsplager. I tillegg kommer menneskelig aktivitet og rovviltaktivitet. Slaktevekt alene kan ikke si noe om genene til reinen, det kommer an på beitetilgjengeligheten gjennom sesongen.

Jeg tror ikke reineierne trenger plastklips eller mikrochip for å vite eier, alder, kjønn og kondisjon på reinen sin. Det vet de gjennom erfaringsbasert kunnskap. Den største verdien i reindriften er det naturlige, det autentiske. Å prøve å tvangsdigitalisere denne næringen blir feil. La den samiske reindriften utvikle seg i eget tempo og med utgangspunkt i egne erfaringer.

Nancy P. Anti (Sp) []: Den samiske reindriften har et velutviklet og funksjonelt merkesystem med en kombinasjon av snitt i øret, som bare i Norge gir til sammen over 3 000 unike og individuelle reinmerker. Systemet er utformet for å ivareta en velordnet reindrift, og sånn at forveksling og misbruk ikke skal skje. Øremerkene gjør at man med et raskt overblikk, og på få minutter, kan lokalisere egne rein i en flokk blant tusenvis av dyr. Merkene kan man se med det blotte øyet, og man kan lese dem på ganske lang avstand med kikkert. Presise og lesbare merker i felt er en absolutt nødvendighet for å holde flokker adskilt og å ha kontroll på egen rein.

Regjeringen ber i dag Stortinget om å vedta obligatorisk individmerking. Man skal altså tvinge reindriftsnæringen til å klipse plastmerkene i begge ørene, noe som vil ødelegge for de tradisjonelle og funksjonelle øremerkene, enten ved at øret spjæres, at deler ramler av, eller at plastmerkene kommer i veien for merkesnittene.

Vil vet ikke hvilke konsekvenser dette vil få for dyrevelferden. Vi vet heller ikke hva det vil bety for den samiske kulturen. Vi vet ikke hva det vil koste, og vi vet heller ikke hvilke behov det vil utløse for ny infrastruktur, som anlegg, strøm og nettilgang på fjellet. Det vi vet med sikkerhet, er at reindriftsnæringen er imot forslaget. Vi vet at Sametinget er imot, og vi vet at Landbruksdirektoratet og berørte fylkesmenn er imot. Kort sagt: De som virkelig kan saken, og som jobber med reindrift hver dag, er imot. Beskjeden er helt klar: Nå er Stortinget i ferd med å vedta noe som vi vet altfor lite om. Senterpartiet lytter til dem som er berørt, og som ser hva vedtaket betyr i praksis, og derfor kan vi ikke støtte forslaget.

Vi er også i ferd med å vedta en lovendring som mest sannsynlig krenker folkerettens regler om intern selvbestemmelse, selv om statsråden ikke ville svare på det. Vi har en urfolksnæring som nyter et særlig vern gjennom internasjonale konvensjoner, og det kan ikke Norge ta lett på. Denne saken omtales av NIM, Norges institusjon for menneskerettigheter. Sånne anførsler må utredes grundig før vi vedtar en alvorlig inngripen i en kulturnæring.

Reindriften har sin særegenhet, og det er nettopp det som gjør den så verdifull. Reindriften er jo det rene, det naturlige og det litt fremmede. Det er den tradisjonsbæreren hvor hele familien deltar, og hvor kunnskap overføres fra generasjon til generasjon. Det er et unikt produkt som vi omsetter både som mat, opplevelser og kultur.

Det er ikke lenge siden Stortinget oppnevnte sannhetskommisjonen, for nettopp å granske den urett som myndighetene har gjort mot det samiske folket. Nå er Stortinget i ferd med å begå en ny urett ved å lukke øynene og ørene for den klare meldingen fra det samiske folket. Det kan ikke Senterpartiet gå med på.

Steinar Reiten (KrF) []: Som det framgår av komiteens tilråding, vil regjeringspartiene stemme for forslagene til lovendringer som blir fremmet i Prop. 90 L 2018–2019 om endringer i reindriftsloven.

Ved slutten av debatten vil saksordføreren likevel gjøre oppmerksom på en detalj i forbindelse med endring av § 33, om plikt til merking av rein, som later til å ha gått under radaren for de fleste i den følelsesladede debatten som har vært om individmerking av rein – med representanten Strifeldt som et hederlig unntak. I dagens lovtekst blir reineiere i § 33 pålagt å merke rein «med eierens registrerte merke». Etter lovendringen vil ordlyden bli endret til «eierens registrerte merke med øresnitt» og altså et nytt individmerke i tillegg. For første gang hjemles altså plikt til å bruke tradisjonelle øresnitt som merking eksplisitt i lovteksten. Det er ikke tilfeldig, men en anerkjennelse fra lovgivers side av dette viktige kulturbærende elementet i samisk reindrift, og en tydeliggjøring i loven av at denne tradisjonen skal videreføres.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Jeg skal kommentere litt av det som er kommet, og så må jeg si at mange reinbeitedistrikter fortsatt sliter med økonomisk bærekraft. Det finnes distrikter innenfor alle reinbeiteområder som har et godt økonomisk utbytte, men det er ikke alle. Skal man ha økologisk bærekraftig reindrift, må man også ha slaktevekt, dyrevelferd og dyrehold som er godt. Når man ser at det skiller fra 13 kilo til 26 kilo i slaktevekt på kalv, er det et potensial for å forbedre reindriften i mange områder.

Representanten Knag Fylkesnes var innom at det er to momenter i denne saken, et kontrollhensyn og et næringshensyn. Kontrollhensynet trenger jeg ikke utdype noe mer, men næringshensynet er også viktig med tanke på at man skal utvikle næringen, og man skal ha kontroll på utviklingen av helsen til reinflokkene.

Men så kom representanten Knag Fylkesnes inn på at hele reindriftsnæringen er mot. Det stemmer ikke. Reindriftsnæringen er delt. Jeg får mange tilbakemeldinger fra reindriftsutøvere og reindriftsaktører som imøteser dette. Jeg skal henvise til en mail fra en reindriftsutøver, som skriver: Men når man først har fått dette gjennomført, blir alt mye mer oversiktlig, og man kan sjekke på datoen om det er rein som er på avveier, og om det er mange simler med kalv som ikke har kommet i gjerdet. Da kan man spørre seg om det ikke er en flokk levende rein som ikke har vært i gjerdet og ta en runde til etter ca. en måned med telling, og da er reinene som var på avveier, i flokken. Men hvis man derimot forholder seg til når folk merker kalvene, har man mye bedre oversikt. Avslutningsvis: Jeg håper og tror dette gjennomføres, slik at man får oversikt over reintallene i framtiden, og at reinen som sendes til slakteriene, blir registrert på riktig eier.

Det er en bekymring fra Senterpartiet om reindriften i Norge og reindriftens videre eksistens. Jeg deler den bekymringen, jeg er bekymret for reindriftens videre eksistens. Det hevdes at reindriften må utvikle seg i sitt eget tempo. Det så vi resultatet av sist Senterpartiet hadde ministeren – det var helt ute av kontroll. Vi hadde et reintall som var helt hinsides, som vi faktisk sliter med ennå i dag. Vi er nødt til å få reindriften økologisk bærekraftig for å kunne fortsette den utviklingen og fortsatt ha den som en viktig kulturbærer for den samiske kulturen.

Nancy P. Anti (Sp) []: Alt det som representanten Strifeldt forteller om her, vitner om at man tror vi ikke har denne kontrollen i dag. Vi har all den kontrollen vi trenger å ha, både når det gjelder reintall og på individnivå. Fra taleren før der igjen framholdes det også at det ikke nødvendigvis dreier seg om øreklips eller chip eller hva det enn måtte være. Men problemet er nettopp at vi ikke vet hva det dreier seg om.

Jeg vil tilbake til en undersøkelse som er blitt gjort, som viser at 98 pst. av reineierne trives i jobben sin, men at under 3 pst. føler tillit til myndighetene. Denne tvangsklips-saken er et godt eksempel på hvorfor, for mens de årlige reindriftsforhandlingene ble avsluttet i vinter – der partene kom til enighet om at man ikke skulle gå videre med individmerking – fremmes lovendringsforslaget likevel, omtrent samtidig.

Det at Høyre og Fremskrittspartiet ikke verdsetter den kulturelle delen av reindrift, kom veldig tydelig fram i stortingsmeldingen i 2017. Men det at Venstre og Kristelig Folkeparti skulle følge etter, er enda mer beklagelig, også med tanke på de folkerettslige forpliktelsene. Det første reindriften opplevde med en landbruksminister fra Kristelig Folkeparti, var nettopp denne saken. Jeg vil sitere en kollega som også jobber i kirken, som sa at dette er et folkerettslig mageplask.

Selv om det skyldes neste sak, er det litt symbolikk i at det er full sal her i dag, for det betyr at hver enkelt representant faktisk aktivt må stemme over forslaget som nå alle vet oppleves av det samiske folket som et overtramp. Vedtaket fra 2019 kommer til å bli et nytt kapittel i den mørke delen av historien som sannhetskommisjonen nå har begynt å granske.

Avslutningsvis vil jeg bare sitere en dame som uttalte seg om akkurat denne saken. Hun sa det slik: De tok våre navn – fornavn og etternavn. De tok språket vårt, de tok historien vår, de tok kulturen, de tok lua, de tok klærne, og de tok fra oss det vi hadde. Det eneste de ikke klarte å ta den gang, var reinmerkene. Nå prøver de på det også.

Man kan påstå hardnakket at dette ikke er til hinder for reinmerker, fordi det vedtas i lovs form. Men når man ikke har et øre som er større enn som så, kan en ikke gjøre det. Jeg kan snakke helt personlig: Mitt reinmerke, mitt høyre øre, tåler ikke en klips – sånn er det bare, da ramler halve øret av. Så kan man velge å tro på næringen som sier det, eller man kan fortsette å insistere på at dette er rett. Det eneste riktige å gjøre her i dag er å sende saken tilbake til departementet og stille krav om at konsekvensene må utredes før en lovendring fremmes.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Når ein høyrer på diskusjonen her i dag og i mange andre saker som har vore behandla denne våren, er det overraskande kor travelt regjeringspartia har det. Det som her er forslaget frå mindretalet, er jo berre at ein skal vente med innføringa av obligatorisk ID-merking til ein får ein heilskapleg revisjon av reindriftslova, der ein kan verkeleg sjå på kva dette vil ha å bety for den tradisjonelle samiske reindrifta og kulturen. Det burde ikkje vera for mykje å forventa at med dei utfordringane som mange føler i denne næringa, og med den manglande tilliten mange frå samane og ikkje minst reindrifta si side har til myndigheitene, burde ein ta seg den tida.

Me veit det er utfordringar når det gjeld ein god del av merkinga av dyr. Det veit ein òg frå andre produksjonar. Eg trur det er viktig å finna gode løysingar her, så ein får betre oversikt. Men ein burde kunna ta seg tid til å venta, slik at ein kan ta vare på og styrkja tilliten mellom myndigheitene og næringa og ikkje gjera det motsette.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg synest denne saka er veldig forstemmande, for det viser at det er veldig forskjell på folk og næringar. Stortinget ville aldri, viss ei heil næring var ueinig i innføringa av ein teknologi for produksjon, ha vedtatt det. Ein ville heller aldri ha vedtatt det utan at det hadde vore ei føregåande utgreiing. Men her går ein altså og vedtar ei lov utan utgreiing, utan støtte, overfor ei næring som er ei kulturberande næring for Noregs urfolk, som betyr, både ifølgje Grunnlova og dei internasjonale konvensjonane vi har skrive under på, at dei skal ha utstrekt sjølvbestemming.

Men så er altså denne næringa den som har minst sjølvbestemming når det kjem til stykket. Ein veit best, medan dei som faktisk jobbar med reinsdyra, dei som faktisk tar i bruk ny teknologi, dei som utviklar næringa kvar dag, dei som er der ute – alle dei er imot lovforslaget. Da er det ikkje til å kome bort frå at dette er overformynderi.

Eg har inga erfaring sjølv frå reindrifta, eg er ikkje same sjølv, men ein treng ikkje å forstå særleg mykje for å sjå eit overformynderi når det skjer, og dette er eit reint overformynderi overfor reindriftsnæringa og det samiske folket, stikk i strid med det vi har erklært at vi skal følgje sjølv. Da er det ikkje til å kome bort frå at ein trekk linjene tilbake i historia, til alle dei andre tilfella av overformynderi som har blitt gjort frå denne sal overfor det samiske folket. Dette er ei fortsetjing av det. Eg begrip det berre ikkje, for vi tenkjer annleis på alle andre næringar, men når det gjeld denne næringa, veit vi så ekstremt godt best korleis det skal gjerast.

Individmerking av reinsdyr er tilsynelatande ei lita sak, men eg synest ho rører ved eit svært mørkt område i vår historie, og eg synest det er forstemmande å sjå at eit fleirtal berre turar i veg, utan utgreiing. Eg kunne ha snakka mykje om brot på utgreiingsinstruksen, for vanlegvis skal det vere solide utgreiingar forut for lovprosessar. Det har ikkje blitt gjort her, ein berre køyrer på, fordi ein veit best herifrå. Det er provoserande.

Steinar Reiten (KrF) []: Bildet som representanten Knag Fylkesnes her tegnet av prosessen med å utarbeide proposisjonen, er sterkt fortegnet. Representanten Knag Fylkesnes vet veldig godt at da stortingsmeldingen om reindrift ble fremmet, ble det varslet hvilke endringer som skulle gjøres i loven. Etter at Kristelig Folkeparti overtok Landbruks- og matdepartementet, ble arbeidet med proposisjonen sluttført. Signal fra næringen er blitt lyttet til, og en har hatt en forsiktig tilnærming når denne proposisjonen skulle fremmes. En fremmer ikke nå endringer i formålsparagrafen, slik det var varslet, en fremmer ikke forslag om å endre § 71, fordi en kom fram til en god minnelig ordning med oppnevning av representanter til Reindriftsstyret. En fremmer en mer forsiktig variant av § 18 om tilgjengelighet til reintall.

Dette viser nettopp at en har evnet å ta signal fra næringen, og få en god tilnærming i arbeidet med proposisjonen, slik den foreligger i dag.

Presidenten: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg skal vere heilt ærleg og reieleg på det. Etter at Kristeleg Folkeparti tok over departementet, synest eg det er betring. Det ser vi bl.a. når vi skal ha oppgjeret med reindriftsnæringa no: mange positive ting. Prosessen rundt intensjonen i formålsparagrafen i loven etter at Olaug V. Bollestad overtok: veldig bra.

Men fortsatt står vi her i dag og skal vedta ei lovendring som pålegg individmerking. Vi har framleis ein lang veg å gå. Det er betring, men vi står framleis i dag og pålegg ei lovendring, utan utgreiing eller noko, som heile næringa er imot – ei kulturbærande næring som eigentleg skal ha utstrekt sjølvbestemming. Det er situasjonen i dag.

Presidenten: Representanten Bengt Rune Strifeldt har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Det har vært en omfattende prosess med tanke på dette lovforslaget, og ikke minst behandlingen i komiteen. Jeg har ikke drevet med rein, men jeg har god kontakt med reindriftsaktører og lytter til dem. Tilbakemeldingene fra næringen om individmerkingen er delt. De store ønsker den ikke, mens de små gjerne imøteser den. Det er litt spesielt at SV kjemper imot de små når man har sett andre saker som har vært debattert i sak. Dette forslaget om individmerking vil definitivt gagne de minste reineierne, og også eliminere mulighetene for helmerking, for å bruke et mildt utrykk.

Presidenten: Representanten Nancy P. Anti har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Nancy P. Anti (Sp) []: Representanten Strifeldt har flere ganger i dag tatt opp at reindriftsnæringen er delt, og at mange støtter forslaget. Da vil jeg benytte anledningen til å spørre hvor disse andre, som var enige i forslaget, var under høringen. Man fikk inn nesten 100 uttalelser i høringsrunden, og samtlige som kom fra reindriftshold, var sterkt imot forslaget. Det blir litt for enkelt bare å si at jeg kjenner én som kjenner én som kanskje mener det og det. Jeg mener man da må kunne vise til konkrete høringsuttalelser som bekrefter det som påstås her i dag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 2 og 3 behandles under ett. – Det anses vedtatt.

Forrige kapittel
Neste kapittel