Stortinget - Møte onsdag den 12. juni 2019

Dato: 12.06.2019
President: Nils T. Bjørke
Dokumenter: (Innst. 344 S (2018–2019), jf. Meld. St. 20 (2018–2019))

Søk

Innhold

Sak nr. 12 [14:23:30]

Innstilling fra finanskomiteen om Statens pensjonsfond 2018 (Innst. 344 S (2018–2019), jf. Meld. St. 20 (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Mudassar Kapur (H) []: (ordfører for sakene): Jeg vil starte med å takke komiteen for godt samarbeid i forbindelse med de sakene jeg nå skal redegjøre for.

Statens pensjonsfond utland og Statens pensjonsfond Norge bygger på bred politisk enighet om at formålet med pensjonsfondet er å støtte opp under langsiktige hensyn ved bruk av statens petroleumsinntekter og sparing for å finansiere pensjonsutgifter i folketrygden. Fondet skal ikke være et politisk virkemiddel. En langsiktig og god forvaltning legger til rette for at petroleumsformuen kan komme både dagens generasjon og framtidige generasjoner til gode. Markedsverdien av oljefondet ved utgangen av 2018 var på 8 251 mrd. kr.

Jeg vil trekke fram særlig to oppdrag Stortinget ga departementet i forbindelse med behandlingen av forrige fondsmelding:

  1. Man ba om et forslag til mandat for investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi under miljømandatet.

  2. Man ba om i et anmodningsvedtak å vurdere om dagens kriterier for utelukkelse av kullselskaper er tilstrekkelig, med tanke på å ekskludere selskaper med «betydelig kullrelatert virksomhet».

Dette er to punkter jeg trekker fram i forbindelse med min redegjørelse nå, og regjeringen har i årets fondsmelding adressert begge deler.

Når det gjelder det første punktet, viser komiteens flertall til at vi er enig i departementets vurdering om å øke intervallet for hva markedsverdien av miljømandatene normalt skal være, fra dagens 30–60 mrd. kr til 30–120 mrd. kr, og at det fastsettes en særskilt øvre ramme for unotert infrastruktur for fornybar energi på 2 pst. av fondet, for å ramme inn risikoen for slike investeringer. Dette gir rom for å starte opp med disse investeringene, samtidig som vi rammer inn risikoen i fondet.

Når det gjelder punkt 2, om kull, som jeg har nevnt: Departementet har innhentet vurderinger fra Norges Bank om arbeidet med kullkriteriet. Norges Bank vurderer at dersom kriteriets relative terskler på 30 pst. som andel av inntekter eller virksomhet senkes, vil utfordringene med informasjonsinnhenting og transaksjonskostnader øke fordi et større antall selskaper da vil kunne gå ut av eller inn i fondet. Dette ville derfor skapt utfordringer for Norges Bank når de skal operasjonalisere vedtakene. Rundt 75 pst. av samlet kullvirksomhet er i dag utelukket eller satt til observasjon. Hoveddelen av gjenværende kullvirksomhet er et fåtall selskaper som kan anses å ha omfattende kullrelatert virksomhet i absolutt forstand.

Kriteriets relative terskler endres ikke, men blir nå supplert med absolutte terskler for kullutvinning og kullkraftkapasitet. Komiteens flertall er enig i at tersklene settes til henholdsvis 20 mill. tonn og 10 000 MW.

Jeg viser til at regjeringen har satt ned et utvalg som skal gjennomgå de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond utland. Utvalget har bl.a. fått i mandat å vurdere innholdet i de eksisterende etiske kriteriene i retningslinjene og om disse bør endres, herunder om enkelte kriterier bør tas ut eller nye tas inn. Utvalget har videre fått i mandat å vurdere etiske hensyn knyttet til fondets investeringer i enkeltland med lovgivning og regelverk som bryter med anerkjente internasjonale konvensjoner og standarder, samt hvordan disse kan håndteres, herunder om dagens retningslinjer er egnet ved investeringer i slike land. Komiteen legger til grunn at utvalget i sine vurderinger vektlegger hensynet til at retningslinjene skal fange opp slike utfordringer, og at de kan praktiseres på en god måte.

Jeg vil også adressere kort den andre saken. I november 2017 mottok departementet et råd fra Norges Bank om at sårbarheten i statens formue for et varig fall i prisene på olje og gass vil kunne reduseres dersom sektoren tas ut av fondets referanseindeks for aksjer. Departementet satte så ned et ekspertutvalg, som kom med sin anbefaling. Deres råd var at sårbarheten knyttet til et eventuelt varig oljeprisfall bedre kunne reduseres gjennom andre tiltak.

Komiteens flertall er enig med departementet i at det å ta ut alle energiaksjene i SPU er lite treffsikkert. Selskaper som ikke har fornybar energi som sin hovedvirksomhet, ventes å stå for om lag 90 pst. av veksten i børsnotert infrastruktur for fornybar energi fram mot 2030. Flertallet i komiteen er derfor enig i departementets forslag om å ta oppstrømsselskaper, altså selskaper som kun driver med leting og produksjon av olje og gass, ut av SPUs investeringsunivers.

Svein Roald Hansen (A) []: Jeg vil takke saksordføreren for et godt og samlende arbeid. Som han redegjorde for, er det fortsatt bred enighet her i Stortinget om hovedlinjene for forvaltningen av våre pensjonsfond, både utland og innland. Det er en styrke.

Regjeringen har fulgt opp bestillingene fra fjorårets behandling på en samlende måte. Det åpnes for investeringer i unotert infrastruktur i fornybar energi, og rammene for de miljørelaterte mandatene utvides. Det er enighet om at det skal gås forsiktig fram, med partnere i utviklede markeder. Etter hvert som det vinnes erfaring, kan vi vurdere både rammer og markeder – og jeg vil tilføye: i lys av de økonomiske resultatene i disse investeringene.

Stortinget ba i fjor om en innstramming av kriteriene for utelukkelse av kullselskaper. Jeg synes regjeringens forslag om å supplere 30-prosentkriteriet med to konkrete volumgrenser for henholdsvis kullkraftproduksjon og kullutvinning er bra og enkelt å håndheve. Vi støtter dette. Da kan man senere vurdere en ytterligere innstramming i disse kriteriene.

En enstemmig komité ba i fjor regjeringen vurdere om det etiske regelverket er robust nok når fondet går inn i markeder hvor det er grunn til bekymring for menneskerettighetssituasjonen generelt, og hvor det er grunn til bekymring for om det er mulig å kontrollere at retningslinjer og standarder fondet krever av selskaper det skal investere i, blir fulgt. Dette er et krevende område, og jeg tror det er fornuftig, som regjeringen har gjort, å få et utvalg til å gjennomgå problemstillingene.

Mandatet synes godt tilpasset oppgaven, men for sikkerhets skyld forutsetter vi at mandatet er vidt nok til at utvalget også kan vurdere andre modeller enn observasjon og utelukkelse for å håndtere de etiske utfordringene. Det kan f.eks. være å foreta vurderinger av etisk risiko før investeringen foretas. De etiske utfordringene møter vi også rundt selskaper som opererer på okkuperte områder, som Vestbredden, og i andre konfliktområder.

I fjor ble det også bedt om en vurdering av utelukkelse av spillselskaper som er forbudt i Norge, slik et flertall i Stortinget tidligere har bedt om. Vi har fått en vurdering, og Arbeiderpartiet er uenig i regjeringens konklusjon. Derfor foreslår vi at det etableres et produktkriterium om observasjon og utelukkelse av spillselskaper som driver virksomhet som er ulovlig i Norge. Jeg tar opp dette forslaget og de andre forslagene Arbeiderpartiet er med på å fremme.

Arbeiderpartiet støtter regjeringens forslag om å trekke fondet ut av oppstrøms energiselskaper, et svar på henvendelsen fra Norges Bank om å redusere norsk økonomis eksponering mot svingninger i oljeprisen. Det er en begrenset forsikring mot disse svingningene, men vi er enig i at å skulle gå ut av også nedstrøms oljeselskaper har i seg flere ulemper.

Folketrygdfondets styreleder sa i høringene i komiteen at fondet nå er blitt så stort at det er i ferd med å vokse ut av det investeringsunivers det har fått, i Norge og Norden. Vi ber derfor i en merknad om at regjeringen i neste års melding vurderer dette og foreslår nødvendige endringer. Selv om regjeringspartiene av en eller annen grunn ikke er inne i denne anmodningen, går jeg ut fra at finansministeren etterkommer anmodningen, i tråd med konsensusholdningen vi alle er tjent med rundt forvaltningen av våre to pensjonsfond – og at et forslag om dette derfor ikke er nødvendig.

Presidenten: Da har representanten Svein Roald Hansen tatt opp de forslagene han refererte til.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det ligger noen grunnleggende prinsipper til grunn for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland. Det er prinsipper som har ligget der over tid, og som har tjent både forvaltning av fondet og ikke minst det norske samfunnet godt gjennom at man har hatt en god utvikling av fondet over tid, gjennom skiftende regjeringer. De prinsippene er det viktig at vi slår ring om, og at de blir videreført. Målsettingen er at man skal bidra til høyest mulig avkastning over tid innenfor en akseptabel risiko og bidra til å holde forvaltningskostnadene nede. Det har man styrt etter tidligere, og det er viktig at det fortsatt gjøres.

Derfor er det også viktig når man gjør justeringer underveis, at også de gjøres kunnskapsbasert. Da er det viktig nettopp å gjøre det gradvis og basert på innhenting av bred informasjon. Derfor er det klokt når man går inn i nye produkter, nye områder, at det er gjennomtenkt, og at man i utgangspunktet går inn på en forsiktig måte.

Til det som går på investeringer i unotert infrastruktur: Senterpartiet er en del av et bredt flertall i komiteen som har åpnet for det. Men det er samtidig viktig også å huske på at det er et område som på langt nær er uproblematisk, også knyttet til de overordnede målsettinger som man har for styringen av Statens pensjonsfond. Det er ikke slik at det er et mål i seg selv at det skal bli mest investeringer i unotert infrastruktur. Når man ser oljefondets investeringer på andre områder, bl.a. i eiendom, ser man også at man gradvis vurderer å trekke seg ut av noen unoterte investeringer, ut fra de vurderingene som der ble gjort. En vurdering som også bør gjøres fra oljefondets side, fra statens side, er om man skal bidra til at investeringer som er unotert, blir notert. Noterte investeringer bidrar jo i utgangspunktet både til mer åpenhet og mer oversikt til å kunne redusere forvaltningskostnadene.

Når man skal gå inn på unotert infrastruktur, er det spesielt to ting vi fra Senterpartiets side mener ville være klokt å bidra til. Det ene er å sørge for en klar og tydelig eierandelsgrense for hvor stor eierandel man kan ha i enkeltprosjekter og i enkeltverdipapirer. Det at man ikke skal gjøre unntak fra en 10-prosentgrense mener vi er fornuftig. Og det oljefondet generelt sett gjør når man investerer i aksjer verden rundt, er nettopp å ha små eierandeler og spre risiko. Derfor bør man være særdeles tilbakeholden med i for stor grad å eksponere seg for risiko når man går inn på unotert infrastruktur.

Det andre vi også er opptatt av i forlengelsen av det samme, er at ved inngang i et nytt område som unotert infrastruktur bør man gå inn i ferdigstilte prosjekter først, fordi ferdigstilte prosjekter har en mindre risiko knyttet til seg enn eksisterende prosjekter. Da vil de som har gjennomført de investeringene, få frigjort kapital til å gjøre nye investeringer. Samtidig vil altså Statens pensjonsfond redusere sin risiko både økonomisk og omdømmemessig.

Avslutningsvis vil jeg si noe om det som går på administreringen av oljefondet. Senterpartiet støtter at en god del av virksomheten skal være i utlandet. Samtidig mener vi at man hele tiden må søke å sikre at en størst mulig del av virksomheten er i Norge, både for å ha nærhet til norsk kompetanse, norsk kultur og norsk beslutningssystem, og for å kunne bruke det til å skape positive ringvirkninger i norsk finansnæring og annet norsk næringsliv – og at man bidrar til det i hele Norge.

Jeg vil med det ta opp de forslagene som Senterpartiet er en del av.

Presidenten: Da har representanten Sigbjørn Gjelsvik tatt opp de forslagene han refererte til.

Solveig Skaugvoll Foss (SV) []: Vi er heldige og har masse penger i våre to pensjonsfond. Det klart største bruker vi til å investere i utlandet. Vi investerer for å få avkastning og for å få fondet til å vokse, slik at det kan gi oss enda mer velferd framover.

Men vi må også ta ansvar for hvordan denne massive kapitalen påvirker verden. Dette er bakgrunnen for at SV var pådrivere for de etiske retningslinjene, for dette er et moralsk ansvar. Men det handler også om at investeringene fondet gjør, ikke må undergrave sin egen avkastning på sikt. Investerer vi f.eks. i klima- og miljøødeleggelser, går dette selvsagt ut over avkastningen på sikt.

Stortinget vedtok i 2015 å trekke oljefondet ut av kull – et godt vedtak, som har medført at vi ikke lenger eier andeler i en del selskaper vi ikke burde støtte, fordi de har mye av sin virksomhet i kull. Men vi eier fortsatt andeler i noen selskaper som driver med kull i stor skala. Skrittene vi tar, er i riktig retning, men de er altfor små. Det er ikke nok at bare de aller verste kullselskapene forsvinner fra fondet vårt, og det er heller ikke nok at det er bare oppstrøms energiselskaper som ryker. Det ivaretar oljeprisrisikoen, men det ivaretar ikke klimarisikoen.

Helt siden de etiske retningslinjene ble innført, har de vært gjenstand for jevnlige forbedringer og endringer. Dette arbeidet må fortsette. NBIM har tatt en rekke grep for å være i forkant med ansvarlig forvaltning. De har utviklet en rekke forventningsdokumenter til selskapene de har investert i, innenfor områdene klimaendringer, vannforvaltning, menneskerettigheter, barns rettigheter, skatt og åpenhet og antikorrupsjonsarbeid. Dette er et viktig bidrag for at oljefondet skal være i front i arbeidet med ansvarlig forvaltning.

Men nå ser vi en utvikling internasjonalt der stadig flere pensjons- og investeringsfond går enda lenger enn SPU i å ta hensyn til hvordan dagens investeringer påvirker veksten på lang sikt. SV mener derfor det er nødvendig å sette i gang et arbeid for at etiske vurderinger kan tas i forkant av at investeringene skjer. SV foreslår derfor, sammen med Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, at det må utredes om såkalt forhåndsfiltrering av investeringer er hensiktsmessig.

I tillegg til dette er det nødvendig å gjøre et arbeid på om det er mulig å innføre etiske retningslinjer for oljefondets investeringer i statsobligasjoner, hvor kriterier om åpenhet og ansvarlighet i offentlige budsjettprosesser i utstederland skal ligge til grunn. En ting som særlig kan vurderes, er å se positiv filtrering gjennom eksisterende indekser, som fra IMF eller OECD.

SV foreslår sammen med Miljøpartiet De Grønne og Rødt at kullkriteriet skal utvides slik at det omfatter selskaper som bygger eller planlegger å bygge ut nye kullkraftverk. Dette vil sende et kraftig signal til energiselskapene om at det er på høy tid i det minste å bevege seg bort fra de aller mest forurensende investeringene. Det er litt overraskende at vi ikke får med oss et flertall i Stortinget på dette forslaget.

Videre foreslår vi at det må settes i gang et arbeid med sikte på å fase ut alle kullinvesteringer fra fondet og sette en sluttdato for slike investeringer. Her også hadde vi nok forventet tilslutning fra flere partier.

Vårt felles fond investerer fortsatt betydelig i våpenprodusenter og produsenter av nøkkelkomponenter i våpen. Vi fremmer derfor forslag om en gjennomgang av dette i forbindelse med neste års melding.

Oljefondet har investert i selskaper med næringsvirksomhet på det okkuperte palestinske området. Dette inkluderer selskaper som andre pensjonsfond har utelukket, og selskaper som finansierer utvidelse av de folkerettsstridige bosettingene på Vestbredden. Selskaper og næringsliv må respektere menneskerettigheter i konfliktområdet, og oljefondet har et særlig ansvar under FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter for å utvise spesielt høy aktsomhet i konfliktområder.

Klimarisikoutvalget slo fast i sin utredning at for å nå Paris-målene kreves en fundamental omlegging av verdenssamfunnets bruk av energi, som vil ha konsekvenser også for norsk økonomi.

Oljefondet varer ikke evig når vi investerer i ting som ødelegger framtiden.

Jeg vil ta opp de forslagene som SV er en del av som ikke er tatt opp tidligere.

Presidenten: Da har representanten Solveig Skaugvoll Foss tatt opp de forslagene hun refererte til.

Tore Storehaug (KrF) []: Lat meg òg føye meg til dei som har takka både saksordføraren og resten av komiteen for ei brei og samlande innstilling. Det er viktig, når Statens pensjonsfond har blitt større enn eg trur nokon eigentleg kunne sjå for seg då dette starta tilbake på 1990-talet.

Med dette fondet har Noreg sett eit døme for resten av verda som viser korleis store naturressursar kan forvaltast på ein god måte, både for noverande og komande generasjonar. Beviset for det trur eg kanskje er at dei proposisjonane vi no har til behandling, har fått minst like stor åtgaum i verda omkring oss som dei har her heime i Noreg.

I denne handsaminga blir det svart ut ei rekkje oppmodingsvedtak, og både innstillinga og samfunnsdebatten viser at det er moment ved forvaltninga av Statens pensjonsfond utland som kjem til å krevje meir debatt i tida framover.

I motsetnad til i tidlegare debattar om fondsmeldingar har jo Kristeleg Folkeparti gått frå å vere eit opposisjonsparti til no å bli eit regjeringsparti, og der ein før kanskje fremja forslag som å greie ut grunnlaget for å trekkje Statens pensjonsfond utland ut av spel- og alkoholselskap, stemmer vi no for fleirtalet si innstilling i denne saka i dag.

Etter kvart som fondet har blitt større og større, er Noreg blitt ein betydeleg internasjonal investor, og med det kjem det eit stort ansvar. Derfor er eg glad for at regjeringa har sett ned eit utval som skal gå gjennom dei etiske retningslinjene for SPU. Det har vore merksemd kring oljefondet sine investeringar, bl.a. dei investeringane som det viste seg at oljefondet hadde i cannabis. Dette har jo vore ein framveksande industri både til medisinell og rekreasjonell bruk etter at enkelte land har liberalisert narkotikalovgjevinga si. Dette er jo ein type problemstilling som det er naturleg at utvalet kan sjå nærare på, ut frå at dei etiske retningslinjene vi har, må vere tilpassa måten fondet opererer på. Nye problemstillingar som dette vil òg kome, og det er vanskeleg å sjå for seg korleis investeringar i narkotika til rekreasjonell bruk er greitt, mens tobakk blir utestengd.

Sidan debattane om dette byrja, har det òg blitt kjent at NBIM har bestemt seg for å ikkje vere investert i selskap med direkte eksponering mot cannabis. Det er klokt. Det er òg bra at ein samla komité stiller seg bak det utvalet som no skal vurdere dette regelverket og etiske forhold i problemstillingane knytte til dette.

Det mest gledelege ved den fondsmeldinga som ligg til behandling no, er jo at oljefondet tar lange steg i retning av å minske klimarisikoen for pensjonspengane våre. Kristeleg Folkeparti har jobba i mange år for at oljefondet skal kunne investere i unotert infrastruktur. No skjer det. I 2015 stod Kristeleg Folkeparti aleine i lag med SV om å føreslå at oljefondet skulle ut av oljeselskap, og no blir oljefondet trekt ut av oppstraumsselskap. På toppen av dette er kolkriteriet forsterka. Dagens vedtak representerer ein stor siger for oss på alle dei tre sidene, og det er eit langt steg i jobben vår for å avgrense klimarisikoen for nasjonen og for å få til eit skifte frå fossilt til fornybart.

Une Bastholm (MDG) []: Den dagen da Rasmus Hansson som første representant for Miljøpartiet De Grønne gikk opp på denne talerstolen, nokså nervøs, i trontaledebatten i 2013, fremmet han to forslag. Det ene var å trekke oljefondet ut av kull og tjæresand, og det andre var å investere inntil 5 pst. av fondets markedsverdi i infrastruktur for fornybar energi. Begge forslagene ble nedstemt den dagen, noe vi har blitt vant til siden. Men i 2015 fikk vi et vedtak om at Statens pensjonsfond utland skulle ut av kullinvesteringer, og den seieren deler vi gjerne med flere. Og i fjor ble vi enige om å åpne for investeringer i unotert infrastruktur innenfor fondets miljømandat.

Vi ser på dette som store seire, ikke minst for dem som skal arve kloden etter oss. Men – utrolig nok – i dag, etter FNs 1,5-gradersrapport, etter rapporten fra FNs naturpanel og stadig flere klimaflyktninger i verden, står vi fremdeles her og må argumentere for at Norges felles formue i oljefondet skal trekkes ut av selskaper som bygger, eller planlegger å bygge, nye kullkraftverk. I en verden med klimakrise er det også ganske utrolig at vi fremdeles må bruke tid her i salen på å argumentere for å gi forvalterne av Statens pensjonsfond utland mandat og frihet til å kunne investere mest mulig i framtiden, nemlig i fornybar infrastruktur, der det anses av forvalterne å være lønnsomt og gode investeringer.

Derfor fremmer vi sammen med SV og Rødt i dag forslag om at Statens pensjonsfond utland skal trekkes ut av selskaper som bygger, eller planlegger å bygge, nye kullkraftverk, og at endelig utfasingsdato for kullinvesteringene faktisk settes. Vi fremmer også forslag om å øke rammen for miljømandatet, og at mandatet for investeringer i fornybar infrastruktur skal vurderes økt annethvert år.

Mens Fremskrittspartiet ønsker å bruke 100 mrd. kr av oljefondet for å fjerne bakrusen fra motorveifesten de selv har invitert til, og Rødt og Senterpartiet vil bruke oljefondet til å finansiere nasjonal industribygging, vil Miljøpartiet De Grønne forholde seg til mandatet om at Statens pensjonsfond utlands midler ikke skal investeres innenlands. Men vi mener det er både økonomisk risikabelt og egoistisk ikke å bidra mer til klimabistand enn det Norge gjør i dag, og vi mener det er klokt å bruke av fondet til dette.

For noen få dager siden diskuterte vi klimastreikernes krav i Stortinget, hvorav alle ble avvist i dette rommet. Et av kravene var at Norge skulle bidra med 65 mrd. kr i bistand hvert år til klimatiltak i fattige land. Miljøpartiet De Grønne støtter det. Vi har også tidligere foreslått en årlig klimaprosent, at det fastsettes tilsvarende 1 pst. av BNI hvert år som tas fra oljefondet og går inn i FNs grønne klimafond for å finansiere klimatiltak og klimatilpasning i fattige land. Det er flere grunner til det. 65 mrd. kr er mye penger, men hele årsaken til at vi har oljefondet i dag, er at vi over flere tiår har solgt og tjent penger på olje og gass, som har bidratt til klimakrisen i utgangspunktet. Derfor har vi et stort moralsk ansvar. Det er heller ikke urimelig å bruke mindre enn 1 pst. av sparepengene våre på å avhjelpe den krisen vi har vært med på å skape. Ikke minst er det sånn at ved å ta ansvaret for at også de fattige landene i verden kan kutte utslipp og omstille seg, hjelper vi også oss selv – vi får en bedre klode med mindre spenninger og færre mennesker på flukt.

Det ikke å investere i å løse klimakrisen innebærer en enorm finansiell risiko. Dette mener jeg kanskje er litt underkommunisert. Næringslivet har begynt å se klimarisikoen i hvitøyet. I Norge har vi sett det ved at fiskerne må flytte etter fisken, som drar nordover. Det er bare begynnelsen på endringene som også vil påvirke selskapene Statens pensjonsfond utland i dag investerer i. Ikke å investere i reduserte klimagassutslipp er å gamble med framtiden med sparepengene til det norske folk. Å selge seg ut av fossil energi og tillate flere investeringer i fornybar energi og miljø er smart, rettferdig og lønnsomt både for miljøet og for menneskene og til og med for pensjonsfondet selv og fondets formål om å øke verdien av sparepengene våre.

Statsråd Siv Jensen []: Statens pensjonsfond er våre felles sparemidler og en integrert del av den økonomiske politikken. Rammeverket som er etablert for fondet, legger til rette for at petroleumsinntektene kan finansiere velferd og politiske satsinger for både dagens og fremtidige generasjoner. En god og langsiktig forvaltning av Statens pensjonsfond forutsetter bred oppslutning om og tillit til måten fondet forvaltes på. De årlige meldingene til Stortinget er ment å bidra til åpenhet og bred debatt om forvaltningen av fondet.

Den valgte investeringsstrategien bygger på et langsiktig arbeid, med jevnlige vurderinger av hvordan forvaltningen av fondet kan utvikles videre. Endringer i strategien skal bygge på grundige, faglige vurderinger. Viktige veivalg forankres i Stortinget.

De urolige finansmarkedene ga svake resultater i SPU, Statens pensjonsfond utland, og SPN, Statens pensjonsfond Norge, i 2018. Avkastningen av SPU var den nest svakeste i fondets historie. Fjoråret var likevel ikke et veldig spesielt år i finansmarkedene. Vi må være forberedt på at store bevegelser i markedene kan påvirke verdien av både SPU og SPN.

Komiteens innstilling viser bred støtte til strategien og rammeverket for fondet. Det er jeg glad for. Særlig viktig er den brede politiske enigheten om fondets formål, nemlig å oppnå høyest mulig avkastning til akseptabel risiko. Pålegges investeringene i fondet føringer for å nå andre mål, kan det lett oppstå målkonflikter og uklarhet. Det kan sette fondets finansielle målsetting på spill og svekke bidragene til fremtidig velferd.

I årets melding legger vi opp til å justere investeringsstrategien for SPU på enkelte områder. For å bidra til lavere transaksjonskostnader og økt investerbarhet legges det opp til enkelte justeringer i rammeverket og referanseindeksen for SPUs obligasjonsinvesteringer. I meldingen åpnes det også for at SPU skal kunne investeres i unotert infrastruktur for fornybar energi innenfor et egnet rammeverk. Det innebærer at vi ikke legger føringer om at fondet skal investeres i unotert infrastruktur for fornybar energi, men det gir Norges Bank mulighet til å investere i slike eiendeler dersom banken vurderer dette som lønnsomt. Jeg er tilfreds med at et bredt politisk flertall støtter opp om regjeringens vurderinger på disse områdene.

Innenfor den finansielle målsettingen skal Statens pensjonsfond forvaltes ansvarlig. Med det mener jeg at vi skal sørge for både god avkastning og at vi ivaretar grunnleggende etiske normer og de verdiene eierne av fondet, det norske folk, representerer. Med eierandeler i et stort antall selskaper i mange ulike markeder innebærer en god og ansvarlig forvaltning håndtering av kompliserte spørsmål. Vi ser at denne delen av arbeidet med forvaltningen av SPU får stor oppmerksomhet både på Stortinget og i befolkningen for øvrig.

I årets melding tar regjeringen grep for å stramme inn og klargjøre kriteriene i de etiske retningslinjene for forvaltningen av SPU. For å fange opp selskaper med betydelig kullrelatert virksomhet i absolutt forstand innfører vi absolutte terskler for kullkriteriet. Vi legger også frem avklaringer vedrørende klimakriteriet og har satt ned et utvalg som skal gjennomgå de etiske retningslinjene for fondet. Jeg er glad for at et flertall støtter opp om løsningene det legges opp til.

Det har vært bred debatt om energiaksjene i SPU. Regjeringen har lagt vekt på at det å ta selskaper som hovedsakelig bedriver leting etter og produksjon av olje og gass – såkalte oppstrømsselskaper – ut av SPU, vil kunne bidra til at den samlede risikoen knyttet til denne type virksomhet for norsk økonomi blir noe lavere.

Komiteens innstilling til meldingen om energiaksjene i SPU viser bred støtte til regjeringens vurderinger. Det er jeg glad for. Jeg understreker at dette ikke er et klimapolitisk tiltak. Vurderingen av oppstrømsselskapene i SPU gjenspeiler ikke et bestemt syn på oljepris, fremtidig lønnsomhet eller bærekraft i petroleumssektoren. Finansdepartementet vil i samråd med Norges Bank nå fastsette nærmere regler for utfasingen av SPUs investeringer i oppstrømsselskaper.

Til slutt: De årlige meldingene om Statens pensjonsfond drøfter grunnlaget for å forvalte en viktig del av vår felles formue. Flere regjeringer og storting har bidratt til å utforme strategien for fondet, og det skal vi bygge videre på. En bred forankring av forvaltningen av fondet er viktig for at vi evner å stå fast ved den langsiktige strategien.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Svein Roald Hansen (A) []: Med en aksjeandel på 70 pst. er risikoen i fondet blitt høyere og behovet for risikostyring sterkere. Det er viktig at styret har stor oppmerksomhet på dette. Ett virkemiddel for å oppnå det er at finansministeren i sin instruks til sentralbankens styre ber om en regelmessig informasjon til departementet om den samlede risiko i fondet ved unormalt store endringer i risikobildet i finansmarkedene og internasjonal økonomi. Vil finansministeren følge opp det?

Statsråd Siv Jensen []: Regjeringen, Finansdepartementet og jeg følger opp de etatene vi har ansvar for, gjennom eierstyring. Det betyr at vi får løpende rapporter om utviklingen. Dette er også informasjon som deles offentlig. Dette er jo et fond som praktiserer åpenhet, og som legger ut veldig mye av det arbeidet de driver med, til offentlig gjennomsyn, nettopp fordi det skal være mest mulig transparent.

Svein Roald Hansen (A) []: Ved fjorårets melding, og det gjentas ved meldingen i år, er det i merknadene fra Arbeiderpartiet et ønske om at Stortinget også kunne få en analyse av hvordan resultatene i pensjonsfond utland utvikles, ikke bare i forhold til referanseindeksen, slik vi får, men også i forhold til andre store internasjonale fond. Er det noe finansministeren kunne tenke seg å etterkomme?

Statsråd Siv Jensen []: Jeg har sett at mindretallet i komiteen peker på at vi skal sammenligne fondet med andre fond. Jeg er ikke så sikker på om det egentlig gir bedre grunnlag for nye vurderinger, rett og slett fordi Statens pensjonsfond utland er så stort som det er. Man må også avveie at det er ulike kriterier som er trukket opp rundt de ulike fondene. Derfor er det ikke gitt at sammenligningsgrunnlagene blir særlig gode. Det viktige er at vi løpende gjør analyser og vurderinger av forvaltningen av fondet og deler det med Stortinget gjennom de årlige meldingene.

Svein Roald Hansen (A) []: Finansministeren og andre i denne debatten har lagt vekt på viktigheten av en bred forståelse, eller enighet, om fondet, både om formål og forvaltning. Da har jeg bare lyst til å forsikre meg om at vi har en felles forståelse også av handlingsregelen. Spørsmålet er: Ville det å bruke 100 mrd. kr fra SPU til å nedbetale bompengegjeld være innenfor handlingsregelen?

Statsråd Siv Jensen []: Handlingsregelen er ikke gjenstand for debatt i denne salen, men jeg kan forsikre om at handlingsregelen ligger til grunn for regjeringens økonomiske politikk.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Oljefondet er et stort fond som har aktivitet i svært mange ulike land og ulike marked. Det at en òg har mange ansatte og mange kontor i ulike land, er i mange sammenhenger fornuftig for oppfølging. Samtidig vil det å ha et bevisst forhold til at en større andel av virksomheten utføres i Norge, kunne bidra både til større nærhet til norske forhold, norsk kultur, norsk regelverk og norsk kompetanse og til å styrke både finansnæring og øvrig næringsliv i Norge.

Mener statsråden det er en politisk målsetting å styrke og øke oljefondets representasjon i Norge?

Statsråd Siv Jensen []: En betydelig del av SPU forvaltes fra Norge. Men så har vi over tid utviklet kontorer i andre deler av verden, rett og slett fordi det bidrar til å bedre forvaltningen, bedre resultatene og skaffe seg bedre tilgang til de markedene man skal inn og investere i. Det mener jeg er fornuftig. Men det er bred enighet, tror jeg, i denne sal om at hovedaktiviteten som SPU bedriver, skal forvaltes fra Norge.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er jo stadig diskusjon om hvor en skal være representert, òg ved nedlegging og flytting av kontor. La meg tydeliggjøre spørsmålet mitt: Er det en politisk ambisjon å sørge for at en størst mulig andel av forvaltningen av oljefondet skjer i Norge, for å styrke norsk finansnæring og norsk næringsliv og i størst mulig grad bidra til norsk kompetanse og norsk kultur i forvaltningen av oljefondet?

Statsråd Siv Jensen []: Det som er det overordnede målet med forvaltningen av Statens pensjonsfond utland, er å sikre høyest mulig avkastning til en akseptabel risiko. Så merker jeg meg at det fra tid til annen kommer opp veldig mange mindretallsforslag i denne sal som ikke har så veldig mye med det å gjøre, men som skal ivareta andre politiske hensyn.

Jeg tror det er viktig at vi holder fast ved det som har vært det overordnede rammeverket for denne forvaltningen, og ikke sporer av med mange andre oppdrag og oppgaver til fondet som det ikke er satt til å løse. Det er satt til å forvalte våre felles sparepenger på en god måte, som gir avkastning over tid, og som gjør at vi har finansielle muskler fremover.

Solveig Skaugvoll Foss (SV) []: Det er et alvorlig problem at det ikke finnes åpne og riktige svar på hvor mye av våre sparepenger som er investert i våpen, eller hvor mange våpenselskap norske penger er inne i. Tidligere i år tok Changemaker, Framtiden i våre hender, Redd Barna og Norsk Folkehjelp saken i egne hender, gjorde et gravearbeid og utarbeidet en rapport om dette. Jeg lurer på om statsråden har fått tid til å lese denne rapporten?

Statsråd Siv Jensen []: Jeg har ikke lest rapporten i detalj, men jeg har fått med meg at Changemaker har hatt synspunkter på dette, på samme måte som veldig mange frivillige organisasjoner har synspunkter på ulike deler av forvaltningen av fondet. Det ville være å svekke fondet å følge opp alle de spesielle anbefalingene som hver enkelt frivillig organisasjon har – vi må holde fast ved det som er det overordnede målet for forvaltningen av fondet.

Når det er sagt, har regjeringen tatt et initiativ og satt ned et utvalg som nå skal gå igjennom de etiske retningslinjene for forvaltningen. Det handler både om at det er lenge siden vi i utgangspunktet trakk opp de etiske retningslinjene, og at det er fornuftig å gå gjennom dem, og at det fra tid til annen kommer vanskelige problemstillinger knyttet til etiske avveininger på bordet som vi mener det er fornuftig å få en god gjennomgang av før vi rapporterer dette tilbake til Stortinget.

Solveig Skaugvoll Foss (SV) []: Jeg forstår at det ikke alltid er verken tid til eller hensiktsmessig å følge opp absolutt alle innspill som kommer. Når det gjelder denne rapporten, kan jeg informere om at den viser at vårt oljefond kan være investert i opp mot 600 selskaper som produserer krigsmateriell eller militær teknologi, og at våre penger er inne i nesten halvparten av verdens hundre største våpenselskaper. Mener statsråden at dette er etisk forsvarlig?

Statsråd Siv Jensen []: Det er i hvert fall sånn at fondet følger de etiske retningslinjene de er pålagt i dag – til punkt og prikke – og gjør det i tett og nært samarbeid med Etikkrådet, som har en oppgave i å gjøre vurderinger av dette. Som jeg sa i mitt forrige svar: Nå har vi satt ned et utvalg for å gjennomgå alle de etiske retningslinjene på nytt for å se om det er behov for å erstatte dem, supplere dem, utfylle dem, alt etter som samfunnsdebatten gir oss behov for å gjøre det.

Une Bastholm (MDG) []: Jeg har i grunnen forståelse for at finansministeren ønsker å skille mellom rent finansielle og økonomiske hensyn som fondet skal vektlegge, og alt mulig annet. Men en del av oss mener at dette henger sammen, og selv når det kommer til klima, vil vi nok i økende grad se at det som er klimapolitisk smart, også er økonomisk og rent finansielt veldig hensiktsmessig og vil redusere risikoen. Så det er en del av debatten.

For øvrig vil jeg takke finansministeren for at vi i dag har en debatt som handler om ambisjonsnivået og ikke om hvorvidt vi f.eks. skal kunne investere i fornybar infrastruktur. Det synes jeg er veldig bra.

Men et forslag som faller i dag, er å be regjeringen vurdere mandatet for investeringer i unotert infrastruktur annethvert år, med sikte på å utvide mandatet i størrelse. Spørsmålet er hvorvidt finansministeren vil følge med på utviklingen av investeringene til fondet på dette området, og også om nødvendig øke mandatet.

Statsråd Siv Jensen []: La meg først si at klimarisiko er en viktig del av den innrammingen som fondet forvalter midlene etter.

Så til spørsmålet om fornybar infrastruktur: Nå åpner vi altså opp for dette. Vi har gjort det veldig tydelig at vi åpner opp for dette nå. Banken må høste erfaringer, gå skrittvis frem, for å kartlegge hvilke muligheter som finnes i dette markedet, og hvilke begrensninger som er der. Jeg tror også representanten fra Miljøpartiet De Grønne bør smøre seg med en liten smule tålmodighet for å la banken få høste de erfaringene de nå trenger, fremfor allerede nå å slå fast at vi skal utvide rammene for den type investeringer.

Une Bastholm (MDG) []: Jeg kan forklare hvorfor jeg er utålmodig. Det er både fordi vi har en klimakrise, og fordi vi nå har lagt en politisk begrensning på hvor mye fondets forvaltere kan investere i klima. Hvis vi setter den til 5 pst., er sjansen for at man blir begrenset av en politisk begrensning, mindre enn når man setter den til 2 pst. Jeg mener at det er en direkte politisk styring av fondet å sette et så lavt tak at man kan risikere å investere mindre enn det fondets forvaltere faktisk vil synes kan være veldig økonomisk hensiktsmessig å gjøre.

Jeg har også lyst til å vise til at noe av utfordringen her f.eks. er at Etikkrådet siden 2015 har kommet med flere tilrådinger basert på klimakriterier, som Norges Bank så langt ikke har fulgt opp. Så selv om man har en intensjon og etiske retningslinjer som sier at klima skal vektlegges, er ikke det til fulle realiteten i dag. Da vil jeg gi statsråden anledning til å svare mer helhetlig på hvorvidt man vil sikre at dette blir fulgt opp.

Statsråd Siv Jensen []: Vi har jo, nettopp fordi det har vært uklarhet knyttet til klimakriterier, brukt tid forut for denne meldingen og presentert i denne meldingen hvordan vi skal følge opp dette fremover. Det mener jeg vi nå har tatt et godt skritt i riktig retning av å få på plass.

Så skjønner jeg at MDG mener at Statens pensjonsfond utland skal løse mange ulike klimaspørsmål. Det er jeg uenig i. Dette er et finansielt fond, og hele poenget med det er å sikre oss god avkastning til en akseptabel risiko. Det er altså ikke et fond som skal ta klimapolitiske hensyn, utenrikspolitiske hensyn eller alt det som av og til kommer på agendaen, særlig fra de frivillige organisasjonene. Det er målsettingen vi må holde fast ved.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 11 og 12.