Stortinget - Møte fredag den 7. juni 2019

Dato: 07.06.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 293 S (2018–2019), jf. Prop. 93 S (2018–2019))

Søk

Innhold

Sak nr. 10 [11:24:50]

Innstilling fra næringskomiteen om Samtykke til ratifikasjon av frihandelsavtale mellom EFTA-statene og Ecuador av 25. juni 2018 (Innst. 293 S (2018–2019), jf. Prop. 93 S (2018–2019))

Talere

Margunn Ebbesen (H) [] (ordfører for sakene): Jeg skal ta sakene under ett, men redegjøre kort for alle sakene, så Stortinget kan ha litt oversikt over hva som faktisk skjer der ute.

Det er en samlet komité som støtter ratifisering av avtale mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om samarbeid i konkurransesaker, samt at det gjøres endringer i konkurranseloven som tilpasser loven til den nye avtalen.

De nordiske landene har hatt avtale siden 2001. Formålet med denne avtalen er å bidra til en mer effektiv håndheving av konkurransereglene, bl.a. ved å fjerne hindringer for samarbeid om håndheving mellom partenes konkurransemyndigheter.

Etter avtalen fra 2001 var det kun adgang til å utveksle informasjon, herunder taushetsbelagt informasjon, som konkurransemyndighetene allerede hadde tilgang til. Til forskjell fra avtalen av 2001 gir denne avtalen de nordiske konkurransemyndighetene også adgang til å innhente informasjon og å foreta bevissikring på vegne av andre.

Mellom de nordiske landene er det utstrakt handel, og markedene er ofte grenseoverskridende. Konkurransemyndighetene i de nordiske landene har gitt uttrykk for at det i flere saker har vært et problem at mulighetene for samarbeid etter avtalen av 2001 har vært utilstrekkelige. En ny avtale med større muligheter for å samarbeide på tvers av grensene og å bistå hverandre i oppklaring av saker der det er hensiktsmessig, vil derfor være en fordel for alle partene i avtalen, men kanskje særlig viktig for Norge, som står utenfor EU.

Så til frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Tyrkia. Som medlem av EØS/EFTA-delegasjonen var jeg til stede i Sauðárkrókur da frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Tyrkia ble undertegnet under EFTAs ministermøte i fjor. Det er viktig med gode forhandlinger som ender opp med viktige avtaler for å fremme framtidig handel og samkvem.

Vi har hatt en frihandelsavtale med Tyrkia, som er fra 1991, og det var behov for større revisjon av avtalen for å bringe avtalen på nivå med WTO og moderne frihandelsavtaler.

Hovedmålsettingen med den nye frihandelsavtalen er å stimulere til økt samhandel og økonomisk samarbeid mellom EFTA-statene og Tyrkia.

Den samlede varehandelen med Tyrkia var i 2017 i underkant av 14 mrd. kr, hvorav norsk eksport utgjorde nærmere 6 mrd. kr. De viktigste eksportproduktene var gass, sjømat, plastråstoff, maskiner og metaller. De viktigste importvarene fra Tyrkia er kjøretøy, maskiner, elektriske apparater, varer av metaller, samt frukt og nøtter.

Partene bekrefter i avtalen sine forpliktelser til prinsipper om demokrati, rettsstaten, menneskerettigheter og fundamentale friheter i samsvar med FN-pakten og FNs menneskerettighetserklæring.

Det er en samlet komité som gir sin tilslutning til frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Tyrkia, og vi mener at den vil bidra til økt handel og verdiskaping.

Den siste saken gjelder ratifisering av frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Equador, som også ble undertegnet i Sauðárkrókur. Handelen mellom Norge og Equador er beskjeden. I 2017 var importen på 223 mill. kr og eksporten på 73 mill. kr. Norges viktigste eksportvare til Equador er kunstgjødsel, mens frukt, nøtter og grønnsaker utgjør nesten 80 pst. av den norske importen fra Equador. Formålet med denne avtalen er å bidra til økt handel mellom Norge og Equador. Det vil gi samfunnsøkonomiske gevinster for begge land og gi økt verdiskaping.

Det er kanskje verdt å merke seg at avtalen innebærer like fordelaktige betingelser som EU har i sin frihandelsavtale med Equador. Dette har vært en viktig målsetting i forhandlingene, for å sikre at norske bedrifter ikke skal møte ulemper i det ecuadorianske markedet sammenlignet med konkurrenter fra EU-stater. Det framgår av proposisjonen at forhandlingsresultatet svarte i det vesentlige til de norske forventningene.

Når det gjelder jordbruksvarer, er Norges sensitive jordbruksinteresser ivaretatt, samtidig som Equador har fått forbedret og tollfri markedsadgang for de aller fleste jordbruksvarene som de eksporterer til Norge i dag.

Avslutningsvis vil jeg takke komiteen for samarbeidet i alle disse sakene.

Seher Aydar (R) []: I dag skal Stortinget bestemme om vi skal gå inn for å ratifisere frihandelsavtalen mellom Tyrkia og EFTA. Samtidig lider tusenvis av uskyldige mennesker i fengsler i Tyrkia. Deres forbrytelse er å kritisere regimet stadig mer. Deres forbrytelse er å kreve bedre rettigheter for landets kvinner, arbeidere og minoriteter. Forbrytelsen er å jobbe for fred eller simpelthen å tilhøre en av landets minoriteter. For det er ikke slik at landet som fengsler flest journalister i verden, er et regime vi ikke liker å sammenligne oss med – nei, landet som fengsler flest journalister i verden, er Tyrkia, medlem av det såkalte verdifellesskapet NATO og altså et land som alle partiene i Stortingets næringskomité, fra SV til Fremskrittspartiet, vil fornye frihandelsavtalen med EFTA med.

De siste årene har Erdogan og hans koalisjon av islamister og ultranasjonalister ødelagt demokratiske institusjoner som allerede var for svake. Det går først og fremst ut over kurdere og Folkenes demokratiske parti, der over 5 000 av dets medlemmer har vært fengslet. Folkevalgte ordførere ble avsatt og fengslet, parlamentarikere sitter i fengsel. Å fengsle folkevalgte er å fengsle folkeviljen. Men de er ikke alene om det: Akademikere som skriver under på fredsopprop, blir fengslet – journalister, forfattere og til og med leger som gir uttalelser mot krig, blir fengslet. Alle i Tyrkia som sier imot, kan bli utsatt. Frivillige organisasjoner og mediehus blir stengt. Dette er hva Reportere uten grenser sier om tilstanden for ytringsfrihet i Tyrkia. Å kritisere myndighetene og å være ansatt i et såkalt mistenkelig mediehus og kontakte sensitive kilder – eller til og med å bruke krypterte meldingstjenester – utgjør grunnlag for å fengsle journalister for terrorisme i Tyrkia. Advokatforeningen og Dommerforeningen her i Norge sier at Tyrkia ikke kan anses som rettsstat lenger.

I innstillingen fra næringskomiteen står det mye om markeder og økonomiske inntjeningsmuligheter – og så står det én setning om menneskerettighetssituasjonen i Tyrkia. Partiene i komiteen går enstemmig inn for å ratifisere frihandelsavtalen mellom Tyrkia og EFTA. Da er mitt spørsmål: Har man tenkt igjennom hva slags signaler man sender til regimet i Tyrkia? Har man tenkt igjennom hva slags signaler man sender til alle de journalistene som sitter fengslet i dag?

Rødt er tilhenger av dialog og fredelig konfliktløsning, også med makthavere vi ikke liker i det hele tatt, men i den grad den norske regjeringen virkelig har forsøkt å be NATO-landet Tyrkia om å respektere demokratiet, stanse undertrykkelsen av kurdere og andre opposisjonelle og trekke seg ut av Syria, så har ikke dette ført fram – tvert imot: Situasjonen har blitt verre. Ved forrige lokalvalg i Tyrkia vant opposisjonen viktige byer som Ankara og Istanbul. Regimet svarte med å forsøke å annullere resultatet – rett og slett annullere folkeviljen. Rødt er derfor ikke tilhenger av å belønne Tyrkias makthavere med en eneste ratifikasjon av frihandelsavtalen med EFTA akkurat nå.

Runden med ratifikasjon av frihandelsavtalen mellom Tyrkia og EFTA er en mulighet for Norge og Europa til å vise at menneskerettigheter ikke er noe vi bruker som et politisk instrument når det er beleilig. Vi har mulighet til å vise at vi faktisk bryr oss om menneskerettigheter og demokrati på en konsekvent måte, også når det er NATO-land som forgriper seg på disse verdiene.

I tråd med ønsket fra våre venner i den demokratiske opposisjonen i Tyrkia har Rødt tenkt å benytte denne muligheten. Vi stemmer derfor nei til ratifikasjon av frihandelsavtalen mellom EFTA og Tyrkia. I tillegg fremmer vi et forslag om at ratifikasjonen utsettes inntil regjeringen ser at menneskerettighetssituasjonen er betydelig bedret og kan komme tilbake til Stortinget med en rapport som dokumenterer denne forbedringen. Det er først da vi kan stemme for å ratifisere avtalen. Og vi er ikke alene om det – også i Sveits har det blitt fremmet et lignende forslag. Det vil sende et tydelig signal til Tyrkia: Vi er åpne for dialog, vi er åpne for å ratifisere avtalen på et senere tidspunkt, men vi vil ikke belønne en stadig verre undertrykkelse med en ny handelsavtale.

Jeg tar med dette opp Rødts forslag.

Presidenten: Representanten Seher Aydar har teke opp det forslaget ho refererte til.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Siden komiteen også har berørt menneskerettighetssituasjonen i Tyrkia, har jeg lyst til å si litt om det, selv om det selvfølgelig er en sak som ligger under en annens ansvarsområde: utenriksministerens.

Situasjonen for menneskerettigheter og rettsstatens stilling i Tyrkia er bekymringsfull. Regjeringen har gitt uttrykk for det gjentatte ganger. Vi har styrket støtten til det sivile samfunnet i Tyrkia i takt med den forverrede situasjonen, og i 2018 var det 11,5 millioner norske kroner som gikk til tyrkiske organisasjoner som arbeider med menneskerettigheter, og vi prioriterer tiltak for ytringsfrihet.

Det er også verdt å merke seg at den norske ambassaden prioriterer å være til stede ved rettssaker mot tyrkiske menneskerettighetsforkjempere, parlamentarikere og journalister. Samtidig har vi gjennom Europarådet bundet både Norge og Tyrkia til Den europeiske menneskerettskonvensjon og Den europeiske menneskerettsdomstol, så vi har et felles verdigrunnlag og sett av standarder som både Norge og Tyrkia har forpliktet seg til å følge, og som er utgangspunktet for den dialogen som Norge har med Tyrkia.

Dette var ment som en orientering om hva regjeringen gjør. Så er det selvfølgelig slik at jeg setter pris på og mener det er riktig at en enstemmig komité i dag anbefaler å vedta forslaget.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sakene nr. 7, 8, 9 og 10.