Presidenten: Etter
innstilling fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå
at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten
foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning
til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den
fordelte taletid, også får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Sveinung Stensland (H) [09:34:12 ] (ordfører for saken): Her
gjør vi noen endringer i et par lover. Det viktigste vi gjør, er
å lovfeste et koordinerende pasientombud. Flertallet ønsker ikke
å ha et eget nasjonalt pasientombud, men at et av de eksisterende
pasientombudene skal ha en koordinerende rolle. Det mener vi er viktig
for å få bedre samordning og en mer ensartet virksomhet hos pasientombudene,
selv om de fortsatt skal få jobbe fritt i de forskjellige fylkene.
I tillegg utvider
vi pasientombudenes rolle til også å gjelde den fylkeskommunale
tannhelsen. Der er det en viss uenighet i komiteen. Et mindretall
ønsker at også den private delen av tannhelsetjenesten skal inkluderes, mens
flertallet mener at det er den fylkeskommunale delen som skal inn.
Det blir også
lovfestet en informasjonsplikt for fylkeskommunene, sånn at fylkeskommunen
har plikt til å opplyse sine pasienter og innbyggere om denne ordningen.
I tillegg har tidligere endringer i pasient- og brukerrettighetsloven
medført oppheving av andre, tidligere vedtatte endringer. Det må
vi kalle en inkurie, og det retter vi også opp, sånn at den opprinnelige
intensjonen i loven blir oppfylt.
Jeg vil takke
for et godt samarbeid i komiteen og ser frem til en stormende debatt
om denne lovendringen.
Tellef Inge Mørland (A) [09:35:46 ] : Pasient- og brukerombudene
spiller en veldig viktig rolle for dem som har hatt et møte med
helsevesenet som ikke gikk helt slik man hadde planlagt. Når vi
behandler en sak som denne, er det derfor viktig at intensjonen
er at vi skal styrke den rollen ytterligere, og ikke minst understreke den
uavhengigheten som pasient- og brukerombud skal ha.
Det er ikke de
største uenighetene i denne saken, men noen betraktninger vil jeg
likevel komme med. Den ene er at vi – litt i lys av regionreformen
– ser en tendens til at pasient- og brukerombudene kan være i ferd med
å sentraliseres. Derfor er Arbeiderpartiet bekymret for at vi kan
ende opp med en situasjon der man får ulik tilgang til tjenestene
pasient- og brukerombudene tilbyr, avhengig av hvor man bor. I min
landsdel, Agder, ser vi allerede en sentralisering som er i ferd
med å skje. Det må ikke bli slik at folk som får lang avstand til
pasient- og brukerombudene, også får lavere tilgang til dem og dermed
får svekket sine rettigheter når det gjelder uheldige opplevelser
de har hatt i møte med helsevesenet.
Jeg tror også
det er fornuftig med en koordinering mellom pasient- og brukerombudene.
Men vi ser at det kan ligge en viss utfordring i at rollene som
lokalt ombud og koordinerende ombud på vegne av alle ombudene skal
kombineres. Det kan bli preget av hvor man holder til, når man skal
balansere mellom to ulike roller. Derfor mener vi det på sikt kan
være fornuftig med en evaluering for å se hvordan dette har fungert.
Vi er veldig glad
for at regjeringspartiene nå endelig har forlatt tanken om å koordinere
pasient- og brukerombudet med eldreombudsrollen. Det fikk vi i forbindelse
med budsjettbehandlingen klar beskjed om at ikke var noen god idé,
og man var bekymret for at det kunne føre til at andre ville få
en høyere terskel for å ta kontakt med pasient- og brukerombudet.
Jeg er derfor glad for at det nå løses på et annet vis.
Til slutt vil
jeg også komme inn på tannhelsefeltet. Arbeiderpartiet er et av
partiene som tidligere har pekt på at også tannhelse burde vært
omfattet av pasient- og brukerombudenes rolle. Derfor er det bra
at det nå inkluderes. Men når det gjelder tannhelse, er det en utfordring
at veldig mye innenfor tannhelsefeltet i dag er løst privat.
Det betyr at med
det forslaget som nå legges fram av regjeringen, vil alle som bruker
privat tannlege, ikke bli omfattet av ordningen. Sånn sett er det
et paradoks at voksne som betaler og går til fylkeskommunen, nå
vil kunne få denne hjelpen og støtten, mens de som er henvist til
et privat tilbud, ikke vil kunne få det. Vi har ikke noe eget forslag
om dette i salen i dag, men mener at det kan være fornuftig å følge
dette videre, og er åpne for å se på om man må behandle tannhelsefeltet
noe annerledes, all den tid det er en helsetjeneste som er organisert på
en annen måte.
Kjersti Toppe (Sp) [09:39:06 ] : Senterpartiet har i fleire
år vore opptatt av å styrkja pasient- og brukarombodsordninga. At
ordninga i dag vert føreslått utvida til òg å gjelda offentleg tannhelseteneste,
er ei oppfølging av eit forslag som Senterpartiet har arbeidd for
lenge. Men ei anna av endringane i ordninga i dag, å lovfesta ei
koordinerande rolle, er etter Senterpartiet sitt syn eit dårleg
forslag. I dag er omboda administrerte av staten, ved Helsedirektoratet,
som har det overordna ansvaret for både personal-, økonomi- og verksemdsstyring, men
omboda har eit eige budsjett og er sjølve organiserte innanfor dei
rammene som Helsedirektoratet har trekt opp. Ansvaret for å koordinera
den delen er lagt til ombodskollegiet, og dei har etablert eit arbeidsutval som
består av fire lokale ombod som vert valde for to år om gongen,
og det er dei sjølve som vel ein leiar. Dei utarbeider ein felles
strategi og eit strategidokument, og dei utformar òg ei felles årsmelding.
Tilsette frå heile landet deltar i faggrupper for kompetanse, forvaltning, statistikk
osv.
I Senterpartiet
er vi opptatt av ikkje å vedta ordningar som er byråkratiske, når
ein kan få ting til å fungera like godt – for ikkje å seia betre
– utan. Dette er ei slik sak. Når regjeringa føreslår å lovfesta
at eitt av dagens pasient- og brukarombod skal ha ei koordinerande
rolle for alle omboda, og at dette ombodet skal bistå dei andre omboda
i utviklinga av ein felles arbeidsmetodikk, kompetanseutvikling,
rettleiing osv., er det utan at dette er støtta av omboda sjølve.
Dei skriv i høyringsfråsegna:
«Fra vårt ståsted er det vanskelig
å se at den nasjonale ombudsfunksjonen kan kombineres med det å
være lokalt ombud. Oppgavene som lokalt ombud fyller en hel stilling,
og det er urealistisk å tro at de nasjonale oppgavene skal kunne
utøves på en faglig god måte og med ønsket effekt ved å legge oppgavene
til en allerede fullt belagt stilling. Arbeidet i den nasjonale
funksjonen vil måtte foregå på alle nivåer i organisasjonen og på
flere fagområder for å kunne oppfylle dette viktige oppdraget. (…)
I tillegg vil det bli vanskelig for virksomheter, medier og publikum
å forstå en slik rollefordeling.»
Også Legeforeningen
stiller spørsmål ved om dobbeltrolla som lokalt og koordinerande
ombod lar seg foreina, og Legeforeningen skriv i høyringsfråsegna
at dei meiner at «både premisser og organisatorisk modell er mangelfullt
utredet».
Vi synest det
er rart at stortingsfleirtalet meiner dei veit betre enn pasient-
og brukaromboda sjølve i denne saka, så ut ifrå det støttar vi ikkje
den delen av proposisjonen, men vi stemmer for den delen som omhandlar dei
fylkeskommunale tannhelsetenestene.
Statsråd Bent Høie [09:42:24 ] : Pasient- og brukerombudsordningen
er et viktig tilbud til pasienter og brukere. Alle pasienter og
brukere skal kunne få bistand fra pasient- og brukerombudet, uavhengig
av hvor de bor i landet.
Regjeringen ønsker
å styrke ombudsordningen når det gjelder både innhold og omfang.
Vi foreslår å lovfeste at et av dagens pasient- og brukerombud skal
ha en koordinerende rolle for alle ombudene. I tillegg foreslår vi
at de fylkeskommunale tannhelsetjenestene blir en del av pasient-
og brukerombudsordningen. Det betyr at pasienter som har fått slike
tannhelsetjenester, også kan få hjelp av ombudet.
Et bredt flertall
støtter forslaget om en koordinerende rolle for et av ombudene.
Det er jeg glad for. Ordningen med lokale ombud videreføres, og
disse skal fortsatt opptre faglig selvstendig og uavhengig overfor
helse- og omsorgstjenesten. Ved å lovfeste den koordinerende rollen
bygger vi videre på det etablerte samarbeidet mellom ombudene for
å oppnå et enda bedre og likere tilbud til pasienter og brukere.
Regjeringen mener
at etablering av et koordinerende ombud vil legge til rette for
et mer forpliktende samarbeid mellom de lokale ombudene. Det koordinerende ombudet
skal bl.a. bistå de lokale ombudene med kompetanseutvikling, og
de skal bidra til felles løsning og forståelse av prinsipielle saker.
Regjeringen foreslår
også å utvide pasient- og brukerombudenes arbeidsområde. I dag arbeider
ombudene med saker fra den statlige spesialisthelsetjenesten og den
kommunale helse- og omsorgstjenesten. Regjeringen foreslår at ombudene
i tillegg skal kunne behandle saker fra den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Forslaget
er i tråd med tidligere anmodningsvedtak fra Stortinget.
Utvidelsen vil
særlig kunne styrke rettighetene til personer som ikke er i stand
til å fremme sine egne behov når det gjelder tannhelsehjelp. Det
kan f.eks. gjelde pasienter og brukere av kommunale helse- og omsorgstjenester
som mottar tjenester i eget hjem eller i sykehjem.
Jeg er glad for
at komiteens flertall støtter regjeringens forslag. Å lovfeste at
et av ombudene skal ha en koordinerende rolle og å utvide ordningen
til også å omfatte den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, er viktig
i regjeringens arbeid med å skape pasientens helse- og omsorgstjeneste.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Tellef Inge Mørland (A) [09:44:43 ] : Et av de områdene på
dette feltet som Arbeiderpartiet er opptatt av, er at alle skal
ha lik tilgang til helsetjenester, og at alle skal ha lik tilgang
til de tjenestene som pasient- og brukerombudet tilbyr.
Vi har nå en regionreform
på gang som ser ut til også å kunne medføre, i hvert fall indirekte,
at det blir en endring i organiseringen av pasient- og brukerombudene. Det
må ikke skje på en sånn måte at enkelte føler de får dårligere tilgang
til disse tjenestene. Mitt første spørsmål til statsråden er derfor:
Hvordan vil han sørge for at dette ikke kommer til å slå geografisk
skjevt ut?
Det andre spørsmålet
mitt i dette minuttet går på balansering av den koordinerende rollen
og lokale ombudsrollen. Ser statsråden at det kan være noen utfordringer
ved det, og at man i så fall må sikre nok ressurser til å følge
opp begge delene av jobben? Hvordan følger i så fall statsråden
med på dette?
Statsråd Bent Høie [09:45:44 ] : En gjør en konkret vurdering
av organiseringen av de lokale pasient- og brukerombudene i forbindelse
med regionreformen. Det er klart at regionreformen også på dette
området vil kunne bidra til en styrking av ordningen ved at en får
større og mer omfattende kompetanse- og fagmiljø i ordningen.
Så er det viktig
at de også organiserer seg på en sånn måte at de er tilgjengelig
for pasienter og brukere i hele den nye regionen. Det vil være fullt
mulig i dag med dagens muligheter for kommunikasjon og teknologi.
Tellef Inge Mørland (A) [09:46:26 ] : Jeg takker for svaret,
men jeg håper at statsråden er oppmerksom og følger opp denne problemstillingen.
Det gjelder folk som er i en situasjon der de trenger hjelp, og
da er det ikke alltid man klarer å mobilisere de største ressursene til
å ta kontakt med noen som eventuelt sitter på et kontor som er blitt
lenger borte.
Mitt oppfølgingsspørsmål
handler om tannhelsetjenesten. Jeg er veldig glad for at man nå
fra regjeringens side endelig inkluderer den fylkeskommunale tannhelsetjenesten.
En stor del av tannhelsetjenesten i Norge er privat, for den er
noe annerledes organisert enn resten av helsetjenestene. Derfor
har Arbeiderpartiet i denne saken, som er lagt fram fra helse- og
omsorgskomiteen, pekt på at man kanskje også på sikt bør se på hva
man gjør med dem som må velge en privat tannlege. Vil statsråden
følge med på og se på om dette gir seg utslag i at de som har vært
i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, får bedre muligheter for
en oppfølging etter feilbehandling enn resten av pasientene i tannhelsetjenesten?
Statsråd Bent Høie [09:47:29 ] : Ja, dette må vi selvfølgelig
følge med på. Jeg mener likevel at det vi gjør i dag, er veldig
viktig. Det er ofte de pasientene som har rettigheter nettopp i
den offentlige tannhelsetjenesten, som fylkeskommunen har ansvar
for, som i dag har utfordringer med å få sine rettigheter oppfylt.
Ikke minst gjelder det eldre pasienter på sykehjem og eldre pasienter
som bor hjemme og har hjemmesykepleie, der vi ser at veldig mange
har tydelige rettigheter til tannhelsetjenester fra det offentlige
som de ikke får oppfylt. Dette henger ofte sammen med andre helsetjenester
som er en del av pasient- og brukerombudsordningen. For at pasient-
og brukerombudet skal kunne jobbe med det samlede tilbudet og kunne
sikre at den enkelte får de rettighetene en har krav på, er det
viktig at dette blir en del av ordningen.
De som får behandling
hos private tannleger, har muligheten til å klage til de lokale
klagenemndene til Tannlegeforeningen. 95 pst. av tannlegene er medlem av
Tannlegeforeningen. Det er ofte mindre kompliserte saker.
Kjersti Toppe (Sp) [09:48:45 ] : Ifølgje pasient- og brukaromboda
sjølve er den ordninga som fleirtalet vedtar i dag, ei ordning som
dei sjølve ikkje ønskjer. Dei uttalar at det er urealistisk å tru
at dei nasjonale oppgåvene skal kunna utøvast på ein fagleg god
måte og med ønskt effekt ved å leggja oppgåvene til ei allereie
fullt dekt stilling, og dei er òg bekymra for at det vil verta vanskeleg
for publikum å forstå ei slik rolledeling.
No vert dette
vedtatt, men eg vil spørja helseministeren korleis han skal kunne
overtyda pasient- og brukaromboda sjølve om at dette skal verta
ei ordning som får til ein fagleg god måte å driva pasient- og brukarombod
på nasjonalt, og ikkje minst også på det lokale planet i den delte
funksjonen.
Statsråd Bent Høie [09:49:47 ] : Pasient- og brukerombudene
har selv organisert seg på en slik måte at de har en som har en
slags koordinerende rolle, men det er en frivillig ordning, og de
har ingen myndighet overfor hverandre.
Jeg mener det
er behov for å koordinere dette arbeidet bedre, rett og slett for
å sikre en likere praksis mellom de ulike lokale ombudene. Skal
vi få det til, må den rollen faktisk forankres i loven. At de som
jobber i ordningen i dag, ikke ønsker en sånn ordning, tar jeg til
etterretning, men jeg mener det er det som er riktig med utgangspunkt
i hva som er viktig for pasientene og brukerne i denne ordningen.
Presidenten: Replikkordskiftet
er da omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 3.